I en tid hvor innovasjon og entreprenørskap betyr mer enn noensinne, både for enkeltvirksomheter, næringer og den samlede norske evnen til å konkurrere i et stadig mer konkurranseutsatt globalt klima, så trenger vi fortsatt å tilpasse skattesystemet, da det er skapt et skattesystem som i prinsippet nesten er gründerfientlig og som i liten grad oppfordrer til å satse, skriver Coxit PRs byråleder, Magnus Brøyn.
Skal norsk innovasjonspolitikk være konkurransedyktig i et nordisk, europeisk og internasjonalt perspektiv må formueskatten på arbeidende kapital – den kapitalen som er investert i norske bedrifter – videre ned. Norske gründere kan ikke leve med en særnorsk innovasjonsavgift, slik dette i prinsippet har vært i flere år. Det er ikke en debatt om formueskatten i seg selv, men et spørsmål om å skape en sunn grobunn for gründere og samtidig tilrettelegge for underliggende innovasjon, da man med dagens skattesystem i realiteten straffes for å satse på nytenkning og bygge opp nye virksomheter.
Politikken, systemet og tankegangen er tilpasset fortiden. I dag kreves det et langt mer ekspansivt tankesett på flere områder, deriblant også når det gjelder oppbygging av inscentiv- og støtteordninger, og selv om det har skjedd en del på dette området de siste par årene, er det fortsatt en lang vei å gå dersom Norge eksempelvis skal kunne nærme seg å ta opp konkurransen med broderfolket i øst. Stockholm og Sverige har i en årrekke ledet an innovasjonsracet innen IT og teknologi samt helse og medisin, bare for å nevne et par innovasjonstunge industrier med sterk internasjonal konkurranse. Det er på tide at vi gjør det samme.
LES: Norsk innovasjonspolitikk: terningkast 6?
Likevel er det mye som tyder på at anvendelsen av IT og teknologi i samfunnet er blitt bedre, noe World Economic Forum nylig kunne bekrefte ved å plassere Norge på fjerdeplass internasjonalt når det gjelder anvendelsen av informasjonsteknologi for å øke landets konkurransevne og bedre levestandarden. Men det betyr ikke nødvendigvis at det i praksis er tilrettelagt for innovasjon – verken nedenifra eller ovenifra – sett fra innsiden i det norske samfunns- og næringslivet, i hvert fall ikke på den måten det kunne ha vært gjort dersom partiene i større grad hadde klart å samarbeide om noen grunnleggende satsninger som ikke bare dreier seg om å la det regne noen hundretalls millioner kroner ekstra over Innovasjon Norge eller bidra i form av andre støtteordninger som egentlig ikke fullt ut er tilpasset morgensdagens krav til dynamikk dersom innovasjonsvinden virkelig skal få kommersielt fotfeste, slik at norske ideer skaper nye eksporteventyr på nye banehalvdeler utover olje og fisk.
LES: Profilintervju med Magnus Brøyn: – Vi beveger oss inn i en ny verden hvor spillereglene endres
Eksempelvis har offentlig sektor og norske politikere et ansvar for å skape vekstnæringer i Norge som både har potensiale og forutsetninger for å lykkes ute. IT og teknologi er et glimrende eksempel på dette. Skal norsk innovasjonskraft kunne resultere i verdiskapning og eksport – som virkelig kaster av seg kommersielt – så må også norske politikere ta innover seg at det offentlige har et særlig ansvar for å være med på å bygge de unike løsningene og de gode tjenestene – her til lands – som har slagkraft og potensial der ute. Nettopp derfor dreier virkningsfull innovasjonspolitikk seg om mer enn bedriftsbesøk her hjemme eller studieturer i utlandet, selv om flere gjerne må reise mer ut, spør du meg. Det dreier seg om å forstå viktigheten av å tilrettelegge for politiske virkemidler med inscentiver og skatt, men også bidra til å skape en kulturendring i det politiske landskapet, da det må skapes en grunnleggende innovasjonskultur som kommer ovenifra.
“Norske gründere kan ikke leve med en særnorsk innovasjonsavgift, slik dette i prinsippet har vært i flere år.”
Først når tankesettet og forståelsen er på plass kan Norge (kanskje) begynne og yppe til innovasjonskamp med svenskene. Og kommer vi dit, er vi faktisk et godt stykke på vei, ettersom de i flere tiår har ligger helt i verdenstoppen innenfor flere industrier, så kanskje neste studietur like gjerne skulle gå til Stockholm og deretter Helsinki?
