I ukens profilintervju deler lederen i Patentstyret, Per. A. Foss sine beste tips til gründere som ønsker å gjøre idéene sine om til verdier.
Navn: Per A. Foss
Stilling: Direktør i Patentstyret
Beskriv deg selv med tre ord: Løsningsorientert, passe utålmodig, naiv optimist
Favorittduppeditt (utenom mobilen): Min faste turkamerat SPOT ( nødpeilesender)
Dine tre favorittapper: Spotify, Dropbox og Cellartracker.com , som gir meg stålkontroll på vinkjelleren min.
Nevn én funfact få vet om deg: Jeg er en 2. tenor av Guds nåde i Sangselskabet Guldbergs Akademiske Kor
Hvordan kobler du av om vinteren: På skiturer til fjells, i bratt terreng
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Korsang: Jeg prøver å skape resultater ved å bruke de ulike talentene i rollene der de passer best. Da kan resultatet bli både vakkert og effektfullt.
– Toppturer : Jeg prøver å sette ambisiøse, men oppnåelige mål for Patentstyret. På vei mot toppen er det viktig å stoppe opp underveis og se ut; se at vi er kommet høyere enn sist, at utsynet er videre og målet nærmere.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Luck favours the prepared mind.. Det vi vet er at det blir endringer, men det er umulig å forberede seg på alt, så jeg prøver heller å bygge opp et godt beredskap. Jeg liker også å tenke på at endringer gir muligheter, som kommer både våre brukere og Patentstyret til gode. Tenk på hva ny teknologi gir av muligheter for å tilby nye enklere og bedre løsninger for alle som vil søke om patenter, varemerker eller designregistrering i fremtiden. Jeg tenker at Patentstyret ikke skal være sinker, men aller helst i forkant.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Som jeg sa så tror jeg ikke særlig på å forstå fremtiden, men heller å være godt rustet til å tåle både det ene og det andre. Det betyr ikke at jeg ikke tenker fremover, og vi i ledergruppen jobber blant annet med strategisk analyse for å se hvordan nye trender vil påvirke vårt område. Ellers får jeg stadig gode idéer og innsikt fra min kollega Jesper Kongstad, sjef for den danske Patent og Varemerkestyrelsen og formann i Forvaltningsrådet i den europeiske patentorganisasjonen EPO. Han er både dyktig, strategisk og pragmatisk. En god forståelse for hva våre eiere, Nærings- og Fiskeridepartementet ønsker seg fremover, er også viktig, så en tett og god dialog med dem er uvurderlig.
Hvordan ser Patentstyret ut i 2020? Og hva blir fokuset i året som kommer?
– Kunnskap, immaterielle verdier og intellektuell kapital, ofte omtalt som IP, utgjør en stadig større andel av verdien i næringslivet. Patentstyret behandler søknader og tildeler rettigheter til patenter, varemerker og design. Vi gjør i tillegg en viktig jobb med å spre kunnskap om bruk av disse rettighetene som vi kaller IPR, både hvordan rettigheter kan sikres og hvordan de kan skape verdi for bedriftene. Som offentlig virksomhet, ønsker vi å gi brukerne en best mulig tjeneste til en lavest mulig kostnad.
– Vi jobber derfor hele tiden med å bli mer kunderettet, blant annet ved å utvikle nye, it-baserte selvbetjeningsløsninger for kundene våre. Vi jobber også med å bli mer effektive, og i 2020 er søknadsbehandlingen vår mye mer automatisert enn den er i dag.
– Patentstyret bruker nemlig aller mest ressurser på å behandle de mer enn 20 000 søknadene vi får hvert år. I 2017 vil vi derfor se på prosessene for søknadsbehandling, for å gjøre dem enklere for søkerne og mer effektive for dem og for oss. Det er for eksempel ingen grunn til at det skal ta fire måneder å avgjøre en varemerkesøknad, når selve arbeidet kun tar noen dager – Da aner du potensialet for forenkling!
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
– Immaterialrettssystemet, som blant annet regulerer patenter, varemerker og design, er et internasjonalt system som er kommet for å bli. Det gir systemet tyngde og anvendbarhet verden over, i dag også i land som Kina og India. Norge er med i de fleste internasjonale immaterialrettsordningene. Norske søkere kan velge blant de ulike ordningene og for Patentstyrets er det viktig å være konkurransedyktig, blant annet vis a vis EPO, det europeiske patentverket.
– En annen utfordring er at immaterialrettsystemet, som et stort internasjonalt system, er vanskelig å endre. Samtidig skjer mye av dagens innovasjon svært raskt og tar nye former. Patentsystemet egner seg for eksempel ikke særlig til å beskytte apper og andre lignende it- baserte tjenester. I og med at så mange tjenester tilbys digitalt, er piratkopiering og rettighetshåndtering et stadig økende problem. Nettstedet velgekte.no er et initiativ for å bevisstgjøre forbrukere om hvordan de kan unngå å tråkke feil her.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Patentstyret?
– Selv Patentstyret, som arbeider med å håndtere andres innovasjoner, må være innovative. Men Patentstyret og de private patentfullmektigkontorene fremstår ikke som noen innovasjonsledere. Vi er nok preget av at søknadsbehandling utgjør hoveddelen av det vi gjør. Den er regulert ved lov og forskrifter, og der kan vi ikke være for innovative. Men både vi og resten av IPR-bransjen opplever nå økt konkurranse. Patentstyret har effektivitet og kundeorientering som to av våre tre strategiske prioriteringer, og vi prøver derfor å være innovative, blant annet med å utvikle nye, enklere kundeløsninger. Jeg gir oss selv en 6-er.
Hva er dine (tre) beste tips til gründere som ønsker å gjøre idéene sine om til verdier?
– Finn noen gode hjelpere, her er noen av dem:
- Ta en test på iprhjelp.no for å skjønne om du sitter med ideer, kompetanse eller annet som du bør vurdere å beskytte. Ta også gjerne en prat med kundesenteret her i Patentstyret.
- Finn ut så fort som mulig om det er et marked for tjenesten, teknologien eller produktet du ser for deg å utvikle. Her kan for eksempel Innovasjon Norge hjelpe deg.
- Vær fleksibel: Finn en erfaren sparringspartner som kan være med å utvikle ideen din. Det er svært trolig at det du ender opp med er forskjellig fra det du hadde i tankene da du startet.
I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
– Kunstig intelligens / AI : Vi ser det allerede og det vil påvirke oss alle, i jobben og i fritiden. Mange oppgaver blir automatisert, men nye muligheter vil oppstå, både tjenester og løsninger vi ikke tenkte oss var mulig ( her kommer optimisten i meg frem)
– Det grønne skiftet : Det kan komme til å endre hvordan vi organiserer hverdagen vår og vil i alle fall kreve nye løsninger og masse ny teknologi.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Som jeg skrev er jeg naiv optimist. Norge har talent, kompetanse og struktur. Utfordringen vår er som for alle suksesser, å forberede seg på dårlige tider i gode tider. Med en datter som jobber offshore håper jeg jo på stigende oljepris, men for Norge hadde det vært best om oljeprisen holdt seg på dagens nivå. Vi har allerede sett at vi evner omstilling når vi må. For å lykkes best mulig, må vi ikke falle for fristelsen å bruke penger for å oppfylle alle gode ønsker. Vi må sørge for å holde offentlige utgifter på et fornuftig nivå og bruke mest mulig av utgiftene til å investere i fremtiden, kvalitet i utdanning, god forskning (også grunnforskning), og god samfunnsinfrastruktur, som utbygging og vedlikehold av veier og jernbane.
