Norsk Romsenter-sjef støtter Space X-gründerens visjon – har ønsket seg enveisbillett til Mars i 12 år

-

9. juni 2017

Det er noen år siden Thomas Ledin sang «Sommeren er kort», men i en uke preget av regnvær, umusikalske stortingspolitikere og engelsk katastrofevalg er det likevel lov å spørre hvor sommeren tok veien.

Ukas største solglimt for oss var nok NM for studentbedrifter. Årets kanskje viktigste NM ble nemlig avholdt i Næringslivets hus på Majorstua, og de ferske norgesmestrene heter AgriMare Bio SB fra Ålesund. Prisen fikk de av vår tidligere verdensmester på ski, Grete Ingeborg Nykkelmo, fersk administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, som i år feirer 20-års jubileum.

AgriMare Bio SB vant med en løsning for storskala oppdrett av proteinrikbørstemark som skal meske seg på fiskeslam. Til tross for noe ensidig kosthold skal børstemarken utprege seg med høyt innhold av marint protein og viktige marine fettsyrer, og den kan etter sigende erstatte vegetabilske ingredienser i fór for oppdrettslaks. Vi i juryen, som blant annet bestod av undertegnede, sa i vår begrunnelse følgende; «Studentbedriften har ønsket å bidra til en bærekraftig fremtid, og har tatt utgangspunkt i en for Norge svært viktig næring. Med utgangspunkt i forskning har de arbeidet med et nyskapende konsept med høy innovasjonsgrad, og som er veldig relevant for dagens lokale og globale utfordringer. Dersom bedriften lykkes med sitt planlagte pilotprosjekt, har bedriften et stort vekstpotensial”. Nå starter studentene eget AS.

Takket være Ungt Entreprenørskap og NM-tittelen må det være lov å si at de har fått en pangstart. Som Norges beste Studentbedrift 2017 skal de unge gründerne representere Norge i EM i Helsinki i slutten av juni – vi ønsker de lykke til og håper Europa er klar for nye norske oppdrettseventyr.

NHOs dyktige adm. direktør Kristin Skogen Lund og Vismas Øystein Moan, var blant prisutdelerne og NHO-direktøren var tydelig på at norske utdanningsinstitusjoner har et ansvar for å gi studentene entreprenørskapskompetanse. ”Jeg vil gratulere alle vinnerne. Norge trenger innovative, modige studenter som dere. I årene som kommer vil vi trenge flere entreprenører, gründere og unge mennesker som ønsker å skape verdier og arbeidsplasser”, sa hun. BRA, Kristin!

I Kristiansand strålte også entusiasmens solstråler selv om regnet også der høljet ned. I Sørlandets hovedstad har ivrige ildsjeler på Universitet i Agder (UiA) denne uken arrangert World Learning Summit, og med deltagere fra 5 verdensdeler og en rekke flotte innledere og gode samtaler har man diskutert hvordan fremtidens utdanningssektor vil fortone seg, – innovativt og spennende, men dessverre uten verken utdanningsminister Torbjørn Rød Isaksen eller noen av hans medarbeidere til stede.

Langt mindre hyggelig fortoner Stortingets mildt sagt utrolige pengebruk på et garasjeanlegg som nå har passert 2 milliarder kroner seg, og for oss som daglig vasser rundt i sentrum, er spørsmålet åpenbart;

Har vi valgt 169 stortingsrepresentanter som ikke forstår seg på prosjektstyring og nøktern kostnadsbruk, eller har stormannsgalskapen tatt fullstendig overhånd?

For vel 12 millioner per stortingsrepresentant burde det være mulig å få ut mer samfunnsnyttige tjenester enn en skarve parkeringsplass. Det spesielle i denne byggeflausen er at det er Stortinget og Stortingets presidentskap som selv har opptrådt som byggherre, fullstendig håpløst mener vi.

Like lite hyggelig er vel resultatet av det engelske valget for Englands statsminister Terasa May, som i politisk medvind i vinter ønsket seg et nyvalg for å blåse Labour av banen, men i stedet ender opp med et gigantisk mageplask . En påminnelse for alle ledere som i dag seiler friskt i medvind – posisjoner, vindretning og værmeldinger endrer seg nemlig raskt i dagens samfunn. Det siste kan for øvrig også fungere som en nyttig påminnelse til alle de vel 5000 seilerne som i ettermiddag skal ut i Oslofjorden når den 70. utgaven av verdens største overnatts-regatta går av stabelen, – nemlig Færderseilasen.

Happy Sailing og Happy Friday – uansett værmelding!

Ukens gründercase: Vil være “the missing link” mellom vitenskap og profitt

By

-

8. juni 2017

Ivan Føre Svegaarden sluttet i jobben, solgte huset og flyttet fra Oslo til Lillehammer for å følge gründerdrømmen. Hans firma, TradeNRDpower AS, ønsker å være “the missing link” mellom naturvitenskap og finansiell kraftforvaltning.

Svegaarden studerte meteorologi og jobbet med vær-relaterte problemstillinger i flere år, før han ble ansatt som produksjonsplanlegger i selskapet E-Co Energi. Her jobbet han med spot-nominasjon, kort og langtidsplanlegging av vannkraft, nordisk kraftmarkedsanalyse og energimeteorologi. Etter tre år i denne jobben gikk han over til å jobbe med energimeteorologi på fulltid i samme selskap. Det var etter litt over ett år i denne stillingen at han bestemte seg for å virkeliggjøre gründerambisjonene.

– Jeg innså at hvis jeg skulle få beslutningsmakt til å gjøre innsikten rundt vær til økonomisk gevinst så måtte jeg ta saken i egne hender.

Han bestemte seg for å ta sjansen på å følge drømmen, sa opp jobben, og brukte erfaringene han hadde gjort seg gjennom fire år til å formulere en forretningsmodell.

– Etter å ha arbeidet med å forsøke å knytte værvarsler og teorier til forvaltning og tradingstrategier i E-CO, ved bruk av ledende analyse- og tradingverktøy, morgenmøter, utarbeiding av tradingstrategier, seminarer og tilleggstjenesten “fra vær til fortjeneste”, innså jeg at den beste løsningen var den nordiske værregimemodellen og kraftforvaltningsalgoritmene.

Dette betyr kort sagt en grundig tilnærming der aspekter ved været som ikke tas med i beregningen av de ledende markedsaktørene, inkluderes i forvaltningsprosessen. Målsetningen til Innobørs-registrerte TNRDP er å gjennom å benytte egen og andres ekspertise sørge for at usikkerheten og mulighetene som ligger i været blir brukt optimalt.

Å forstå og forutse konsekvensene av vær og klima bedre enn konkurrentene er grunnsteinen i TNRDPs forretningsstrategi.

Klimaendringer påvirker prisene

Fokuset på vær kommer ikke bare av Svegaardens bakgrunn som meteorolog.

– Klimaendringer og høy satsing på fornybar energi har ført til at værets rolle i fastsetting av kraftpriser er blitt dominerende, og markedets kontinuerlige jakt på mer data og kunnskap gir muligheter for profitt. Dette er bakgrunnen for TNRDP.

Han ser en mulighet til å redusere usikkerhet i finansmarkedet for private fondsinvestorer – med høy avkastning og lav risikostrategi, og med en etisk, grønn og bærekraftig profil.

– Strategien er grønne, bærekraftige aksjefond i en attraktiv fondsportefølje. Ved å gi privatmarkedet grønne, bærekraftige og etiske kraftfond og etter hvert aksjefond, vil selskapet knytte «klimaidentitet» mellom kunder/investorer og produktet man sparer i.

Svegaarden mener at TradeNRDpower har den beste håndteringen av usikkerheten i de variablene med høyest påvirkning på kraftprisene. Dette ønsker han også at skal komme tydelig frem i kommunikasjonen med kundene:

– Ekstremvær, klimaendringer, feltmålinger, grønn energi og grønn teknologi skal være i fokus i informasjonsflyten mellom selskapet og kundene. Slik ønsker vi å knytte kontakt mellom kunder og produkt.

Søker 30 millioner i ny kapital

Like etter å ha startet selskapet knyttet Svegaarden til seg to personer med erfaring innen forretningsutvikling, forvaltning og fokus på risikostyring. Disse er i dag hans medaksjonærer. Sammen søker de nå å innhente kapital som kan legge grunnlaget for etablering og markedsføring av fondet. Frem til denne er på plass mangler det ikke på offervilje hos teamet.

– Jeg som gründer jobber uten lønn fra tredje kvartal i 2016 og frem til vellykket finansiering er på plass. Selskapets team går ned i lønn for å være med på utviklingen av bedriften. Dette viser hvor stor tro vi har på prosjektet, og hvor motiverte vi er for å få det til å lykkes. Fortjenesten kan vi vente på til vi er i en solid vekstfase, forteller Svegaarden, og avslutter:

– 30 millioner kroner er mye penger, men ikke sammenlignet med potensialet i selskapet.

Tekstilgiganten Varner investerer 150 millioner i startup-fond

By

-

8. juni 2017

Et av Norges største tekstilkonsern, Varner-gruppen, går gjennom en rettet emisjon inn med 150 millioner kroner i impact investment-aktøren EXP Group.

– Vi er imponert over det arbeidet EXP Group har gjort. Vi ønsker derfor nå å ta en aktiv rolle og bidra finansielt og strategisk i den videre utviklingen, sier Marius Varner, administrerende direktør i Varner-gruppen, i en pressemelding.

Han utdyper:

– Vi ser dette som en god investering. Tharald Nustad har bygget opp et system som har som målsetning å gjøre noe bra for samfunnet og miljøet, samtidig med å levere gode resultater. Det er ingen trade-off mellom finansiell avkastning og å skape gode løsninger for samfunn og miljø.

EXP Group har opprettet et investeringsfond på over en milliard kroner. De ønsker gjennom fondet å hjelpe frem innovative virksomheter som fokuserer på eksponentiell teknologi og organisering, og som i tillegg bidrar positivt til verden. De har som målsetning at fondet skal gi høy avkastning, parallelt med at bedriftene de investerer i er med på å løse samfunns- og miljømessige utfordringer. Slik håper de å innta en internasjonal lederrolle innenfor impact investment.

– Vi er veldig fornøyde med å få med en så solid aktør som Varner på laget. Vi har jobbet målrettet i flere år med å utvikle og investere i bedrifter med ledende teknologi, som gjør noe bra for verden, og som leverer gode resultater. Varner og EXP Group er enige om de forretningsmessige og verdimessige prinsippene, hvordan konsernet bør utvikles og den videre samarbeidsmodellen, sier Tharald Nustad, eier av EXP Group.

Investeringen betyr mer penger i potten for ambisiøse gründere som har fokus på samfunnsutfordringer, og dermed kan være kandidater for investeringer fra fondet.

Fra 5 til 150

Dette er ikke første gang Varner har gjort investeringer utenfor tekstil- og klesindustrien. I 2013 investerte Varner Kapital opp mot fem millioner i Venture Factory, som arbeider for å ta prosjekter fra idé- til oppstartfasen.

– Varner Kapital ser på investeringen i Venture Factory som en mulighet til å lære om og bidra til utviklingen innen den digitale verden og internettselskaper, sa investeringsdirektør Tove Raanes den gangen til Kampanje.

Med investeringen i EXP Group kan det virke som om Varner fortsatt er ute etter å utvikle seg på områder som ligger utenfor deres tradisjonelle fagfelt, og at deres interesse for startups vedvarer.

InnoMag har forsøkt å få ytterligere kommentarer fra Varner, men uten å lykkes.

Norges beste studenbedrift er kåret: satser på bærekraftig sjømat

By

-

7. juni 2017

AgriMare Bio SB fra Ålesund er Norges beste Studentbedrift 2017. Nå skal de unge gründerne representere Norge på EM i Helsinki.

– Utrolig moro! Jeg mener vi har fortjent det, men det føles allikevel helt uvirkelig, sier Lene Stenseth, daglig leder i AgriMare Bio SB i en pressemelding.

Nå skal forretningsplan og presentasjon oversettes til engelsk, for i slutten av juni skal bedriften presentere seg for et internasjonalt dommerpanel og publikum fra hele Europa.

AgriMare Bio SB har utviklet løsning for storskala oppdrett av børstemark med fiskeslam som eneste næringssubstrat. Børstemarken har høyt innhold av marint protein og viktige marine fettsyrer, og den skal erstatte vegetabilske ingredienser i fór for oppdrettslaks. Løsning deres har derfor trippel bunnlinje; miljøløsning, matproduksjon og bærekraft.

“Studentbedriften har ønsket å bidra til en bærekraftig fremtid, og har tatt utgangspunkt i en for Norge svært viktig næring. Med utgangspunkt i forskning har de arbeidet med et nyskapende konsept med høy innovasjonsgrad, og som er veldig relevant for dagens lokale og globale utfordringer. Dersom bedriften lykkes med sitt planlagte pilotprosjekt, har bedriften et stort vekstpotensial”, heter det blant annet i juryens begrunnelse.

Stort internasjonalt potensial

Også Easydesk SB fra Høgskolen i Sørøst-Norge skal konkurrere mot de beste studentbedriftene fra Europa. De vant Ferdprisen for størst internasjonalt potensial. Studentbedriften har utviklet Tixo, en ny digital plattform som samler informasjon fra mange ulike kilder. Løsningen kan sammenlignes med “skrivebordet” på datamaskinen, med snarveier til den informasjonen som den ansatte bruker mest.

“Lederteamet viser entusiasme og pågangsmot og vi har stor tro på at de kommer til å lykkes med å ta denne bedriften videre, både nasjonalt og internasjonalt, hjulpet av støtte fra Innovasjon Norge og nye investorer”, heter det i juryens begrunnelse.

Læring blir næring

Ungt Entreprenørskap har i år 20-års jubileum, og i 2016 var over 150 000 elever og studenter involvert i Ungt Entreprenørskaps aktiviteter i utdanningen sin.

– Studentbedrift er først og fremst en treningsarena og målet er læring. Vi synes allikvel det er gøy når studentene tar ideene sine videre og starter AS, noe som er tilfelle med mange av studentbedriftene som har blitt startet i år. Det sier litt om kvaliteten i entreprenørskapsarbeidet i den norske utdanningen, sier Grete Ingeborg Nykkelmo, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.

Både AgriMare Bio SB og Easydesk SB etableres som aksjeselskaper og skal utvikles videre.

NHO-sjefen ønsker flere studentbedrifter

NHO-direktør Kristin Skogen Lund var også til stedet. Hun mener utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å gi studentene entreprenørskapskompetanse under studiene.

– De som starter studentbedrift får verdifulle erfaringer og flere må få tilbud om dette som en del av studiene. Vi håper NM for studentbedrifter inspirerer enda flere utdanningsinstitusjoner til å legge til rette for dette.

Er det internasjonale løsepengeviruset WannaCry fremtidens nye form for angrep?

By

Eva Collado

-

7. juni 2017

Frykten spredde seg raskt da flere hundre tusen datamaskiner ble tatt som gissel av WannaCry. Et angrep uten sidestykke som gjør oss oppmerksom på sårbarhet av datasikkerhet og hvor utsatt vi er for digital krig.

Fredag 12. Mai slo det alarm: Over 200.000 datamaskiner i over 150 land ble infisert av et løsepengevirus kalt WannaCry. Windows-drevede pc-er fikk melding om at filene deres ble kryptert og krav om en pen sum for å få tilgang til datamaskinen igjen.

Den skremmende meldingen oppfordret til å betale løsepenger i den digitale valutaen Bitcoin, som mange tror er fremtidens betalingsmiddel. Bitcoin skal nemlig kunne gjøre det mulig å overføre penger anonymt til forbrytere på tvers av landegrenser.

Mens Microsoft, Kaspersky og andre datasikkerhetsselskaper jobbet døgn rundt med å finne en løsning, ble den funnet tilfeldigvis tre dager senere av en 22-årige britiske IT-eksperten Marcus Hutchis, kjent på nettet som ”Malware Tech”.

Det er ingen tvil om at WannaCrys voldsom angrep var verdensomfattende. De fleste som ble berørte var selskaper, deriblant offentlige virksomheter. Landet med flest angrep var Russland, hvor blant annet innenriksdepartement, jernbanelinjer, banker og telefonselskaper ble hacket.

I Europa var et av de mest alvorlige tilfellene angrepet på det britiske statlige helsevesenet, National Health System (NHS), hvorav flere sykehus ble berørt. I Tyskland fikk Deutsche Bahn, statens jernbaneselskap, problemer med jernbaneverket og i Spania kollapset flere av landets telekommunikasjons- og energiselskaper.

Norge slapp heller ikke unna, da flere norske selskaper ble rammet. Choice Hotels valgte å opplyse om angrepet, mens resten av de berørte fortsatt er ukjente.

Motivasjonen bak angrepet er tydelig: Den store økonomiske gevinsten fra løsepenger. Opprinnelsen av viruset er derimot mer kompleks. Microsoft anklager blant annet USAs National Security Agency (NSA) for å ha samlet opp ransomware som digitalt angrepsvåpen istedenfor å dele dem med teknologiske selskaper. Forbrytere bak WannaCry er fortsatt ukjent, men det har blitt avdekket at hackere knyttet til Nord-Korea kan være bak angrepet.

Konsekvensene: fra individ til samfunnet

Et type dataangrep som WannaCry, er en ny trussel som burde være en ”wake-up call” for både enkeltindividet og samfunnet. Stormen er over for denne gang, men koden til viruset kan endres til å skape et ny som vi ikke vil ha mulighet til å stanse.

Hvordan kan vi beskytte oss i fremtiden?

Brukere må for det første være bevisste på hvilke tiltak de selv kan gjøre for å unngå å bli hacket. En måned før angrepet oppfordret nemlig Microsoft kundene sine til å gjennomføre en sikkerhetsoppdatering mot akkurat denne type virus. Videre er det også verdt å merke seg at den første anbefaling fra IT-selskapet etter angrepet, var at alle brukerne måtte oppdatere maskinene sine så fort som mulig.

I sin tur må myndighetene akseptere at dette ikke lenger er et problem som bare gjelder private aktører. For det første er ikke statlige datasystemer immune mot cyberangrep, og dersom myndighetene velger å produsere datavirus, må de være klar over at de kan stjeles og misbrukes av andre. Sikkerhetsbyråer må derfor være åpen og samarbeide med teknologiske selskaper.

For det andre, ettersom statlige digitale våpen kan bli stjålet fra staten av kriminelle organisasjoner og brukt mot enkle mennesker, må regjeringer tilrettelegge tiltak som gjør dem i stand til å beskytte folket mot elektroniske angrep, uansett opprinnelse.

Sofie Nystrøm, direktør for norske CCIS (Center for Cyber and Information Security) forteller i et intervju i Aftenposten om mulige tiltak som myndighetene kan iverksette for å unngå angrep: ” Man må styrke etterretningstjenesten, nasjonal sikkerhetsmyndighet og politiets sikkerhetstjeneste for å hindre spionasje fra fremmede makter”.

Videre burde det internasjonale samfunnet komme opp med konkrete retningslinjer for bruken av hacking som våpen i krig.

I den sammenheng snakket Brad Smith, Microsofts president, om behovet for å få på plass internasjonale avtaler om digital beskyttelse på årets RSA Konferanse i San Francisco tidligere i februar og uttalte at; ”tiden er inne for å opprette en ”Digital Geneva Convention” for å beskytte sivilbefolkning på internett.”

Takket være en klok 22-åring har WannaCry blitt stoppet for denne gangen, men felles aksjoner mellom teknologiske selskaper, regjeringer og brukere vil være nødvendig for å klare å bekjempe digitale forbrytelser og eventuelt krig i fremtiden.

Kina lanserer førerløs VR-buss som fremtidens kollektivtransport

By

-

6. juni 2017

Det kinesiske jernbaneselskapet CRRC har lansert en førerløs buss som nyeste tilskudd til den kinesiske kollektivtrafikken. Lave kostnader til infrastruktur gjør kjøretøyet til et billigere alternativ til trikk, tog og t-bane.

Bussen kan bli løsningen for mindre kinesiske byer som ikke har råd til kostnadene ved kollektive alternativer som baserer seg på skinnegang, i følge Mashable. Mens det koster opp til 102 millioner dollar å bygge en kilometer med undergrunnsbane, vil prisen for en standard ART-buss ligge på kun to millioner.

ART står for Autonomous Rail Rapid Transit, og utbyggingen av den første, 6,5 kilometer lange ruten skal påbegynnes i 2018 i den kinesiske byen Zhuzhou.

I utformingen har “smartbussen”, som CRRC kaller den, mye til felles med et tog – det er delt opp i moduler, og det kan kobles på flere vogner. Det som skiller den fra konvensjonelle tog er at den ikke er avhengig av kostbare skinneganger. Bussen er utstyrt med sensorer som gjør den i stand til å holde seg innenfor hvitmalte striper, og kan dermed kjøre på vanlige asfaltveier.

– Det er som å ha virtuelle skinner for bussen, sier Feng Jianghua, sjefsingeniør i selskapet.

Gjør “gull” av kumøkk – henter inn 35 millioner kroner

By

-

6. juni 2017

Fotokred-N2Applied.jpg;w;600;h;387 — Prototyp: Den første utgaven av N2 Applieds plasmareaktor. F.v. Ferdinand Stempfer (SBI GmbH), Grete Sønsteby (N2 Applied) og Rune Ingels (N2 Applied). Foto: N2 Applied.

Oppstartsselskapet N2 Applied har som mål at landbruket skal klare å kvitte seg med stempelet som klimaversting ved å gjøre «gull» av kumøkk.

Bedriften har gjort om en gård i Svene til et høyteknologisk laboratorium for å utvikle det som skal gi bønder større avlinger og lavere kostnad på gjødsel. For stor-samfunnet kan dette bety at landbruket blir kvitt stempelet som klimaversting. Nå har flere fått øynene opp for selskapet og er villige til å investere store summer i det.

N2 Applied har hittil fått inn hele 21 millioner kroner i privatkapital fra 29 forskjellige investorer. Dette utløser samtidig 8 millioner kroner fra Miljøteknologiordningen, 5 millioner kroner fra SkatteFUNN og 1 million i pre-såkorn fra Kongsberg Innovasjon. Selskapet har dermed hentet inn hele 35 millioner kroner.

– Det er krevende å få på plass kapital for industriteknologi-utvikling i dag. Dette skaper en helt ny hverdag for oss. Endelig, etter 7 år, har vi penger til å ansette flere og skyte fart på virksomheten vår. Dette er en helt fantastisk milepæl for oss, sier Grete Sønsteby, med-gründer og administrerende direktør i N2 Applied i en pressemelding.

I professor Birkelands ånd

Kort fortalt har N2 Applied benyttet seg av den kjente Birkeland-teknologien som ble utviklet da Hydro ble etablert i 1905. Teknologien kan bli benyttet til mye, men for N2 Applied implementeres den i en plasmareaktor som skal tilføre nitrogen i husdyrmøkk.

– Nitrogenet sørger for at bønder kan drifte bedre og billigere. Når nitrogenet blir tilsatt husdyrmøkka blir den mer næringsrik. Kvaliteten på gjødselen blir bedre og bonden kan oppnå større avlinger, forklarer Sønsteby.

– I og med at plasmareaktoren er på størrelse med et kjøleskap og at den skal plasseres ute på gårdene vil også bøndene få en lavere kostnad på gjødsel. På toppen av dette får du klimagevinsten, legger hun til.

Alt i alt vil teknologien fundamentalt kunne endre verdens matproduksjon ved at matproduksjon frikobles fra det fossile kretsløpet. Bønder vil dermed være i stand til å produsere egen miljøvennlig nitrogengjødsel på sin egen gård. Med kapitalinnhentingen som nå er på plass, jobber selskapet videre med målene for fremtiden.

– Vårt mål nå er å kommersialisere denne teknologien – først i de 28 EU-landene. Europa har et stort «møkkaproblem» og det industrielle jordbruket er nødvendig for at folk skal få mat, sier Sønsteby.

Strategiske fra dag én

Det var med-gründer Rune Ingels som oppdaget at Birkeland hadde vært misforstått i 100 år da han jobbet som forskningssjef i Yara. Sønsteby og Ingels møttes, og siden Sønsteby jobbet med å bygge nye selskaper fant de ut at de kunne bli et godt team.

– Det var en komplementaritet. Han kan kjemi- og jeg har entreprenørskaps ferdigheter, forteller Sønsteby, som tidligere ledet Scatec og har stiftet mange selskaper i sitt liv.

Hun forteller videre at hun selv og Ingels er bevisste med strategiske valg for å få på plass grunnmuren som på sikt vil styrke selskapet.

– Vi har for eksempel bestrebet oss på å være strategiske på investorsiden. Det har vært viktig for oss å få på plass en god kombinasjon av aksjonærer. Vi har ønsket oss – og fått – aksjonærer som vi kan trekke på kompetanse og kunnskap hos. Dette muliggjør arbeidsformer som tjener forretningsideen og selskapet veldig godt. Vi kjører for eksempel et digitaliseringsprosjekt med Kongsberg Innovasjon. Det å trekke på kompetanse fra Kongsbergmiljøet tror vi kan styrke vår vekst.

– Vi må knytte til oss mennesker som kan være med å løfte N2 Applied både nå og i fremtiden, avslutter Sønsteby, som gleder seg til veien videre.

Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad

By

-

2. juni 2017

Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad for 2019 av EU.

14 europeiske byer har konkurrert om å bli Europas miljøhovedstad i 2019. I kåringen har kandidatbyene blitt vurdert på klimapolitikk, luftkvalitet, grønn innovasjon, kollektivtransport, biologisk mangfold, vannkvalitet og friluftsliv. Oslo ble rangert høyest i 8 av 12 kategorier.

– Det er en fantastisk annerkjennelse for Oslo å bli kåret til Europas miljøhovedstad i 2019. Vi ligger i front på en rekke områder og passerte en milepel i fjor da flere valgte å reise kollektivt framfor å kjøre bil. Nå satser vi fullt på grønn innovasjon, grønne jobber og grønt byliv. Hele byen inviteres med. I 2019 skal vi vise framtidens miljøløsninger sammen med Europa, sier byrådsleder Raymond Johansen i en pressemelding.

– Aldri har byenes rolle vært viktigere. Mens Trump fornekter klimaendringene, ser vi nå at byer over hele verden går foran i klima- og miljøarbeidet. Samarbeid på tvers av Europa kan gi flere mot til å lede an i det grønne skiftet, sier Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel.

Under finalen i Essen, årets miljøhovedstad, var det byrådsleder Raymond Johansen og byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg som sammen med Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen og Reidun Bolsø fra DNT Oslo presenterte Oslos visjoner for 2019.

Hva kan arbeidsliv og utdanning lære av musikkbransjen?

By

-

2. juni 2017

Kristiansand, Sørlandets blide hovedstad, byr på mer enn vakker skjærgård og Norges beste dyrepark. I tillegg til Kaptein Sabeltann er byen i neste uke vertskap for en rekke av verdens ledende pedagoger.

I spissen for det hele finner vi professor ved Universitetet i Agder, Oddgeir Tveiten, ildsjel og initiativtaker til konferansen World Learning Summit som samler deltakere fra over 20 land og har like mange presentasjoner på podiet.

Vi tok oss en prat med den driftige professoren som står bak konferansen som i perioden 6. juni – 8. juni arrangeres for syvende gang, og møtte en engasjert professor med klare tanker om hvor vi er på vei;

– Arbeidslivets framtid er digital, global og online. Det kan vi like gjerne innstille oss på. Men jeg tror vi som samfunn er veldig tidlig i vår forståelse av hvordan digitale medier og delingsøkonomi kommer til å virke inn. For noen år siden da jeg kom hjem fra et forskningsopphold i Silicon Valley, snakket de fleste i den norske mediebransjen om at alt var annerledes i Norge, og at man derfor ikke ville møte de samme utfordringene som traff musikkbransjen. Nå har vi fasiten, men det er jo et paradoks at endringene som har truffet mediabransjen har vært forskningstema i 20-30 år. Da jeg var ung forsker på Blindern på 1990-tallet, var jo dette allerede i gang. En kan spørre seg om forskningens relevans, men for å være ærlig tror jeg egentlig at selv vi som holdt på med dette den gang, ikke var i nærheten av å forstå hvilke krefter som er i sving.

Bakgrunnen for konferansen er at Tveiten har utviklet gode relasjoner til universiteter som Stanford University i Silicon Valley og University of Texas, i Austin. Dette er to verdensledende knutepunkt for digital innovasjon, og Tveiten er tydelig på at det er bedre å få kompetansen til Kristiansand og Norge enn å sende alle som trenger det på studietur til Silicon Valley og Texas.

– Jeg tenker at det er viktig å holde fast i den lokale virkeligheten, og at dette for mange virksomheter er mer enn nok. Arbeidsdagen er lokal. Den er hjemme. Og den handler om mennesker. Skal norske virksomheter møte utviklingen tror jeg vi trenger bedre forståelse av hva den digitale medierevolusjonen innebærer i et mer framtidsrettet perspektiv. Derfor har vi alltid med oss foredragsholdere som ser framover og tenker i trender, sier Tveiten.

– Foredragsholdere herfra kommer igjen hvert år. Det blir dermed anledning til å treffe dem og bli kjent med dem. Vi holder en uformell og åpen dialog under våre konferanser. Vi holder konferansen liten, kanskje fordi temaene er så store. De som kommer, er forskere og entreprenører som arbeider helt i fronten av den digitale delingsøkonomien.

– Det snakkes mye om kunstig intelligens og om robotisering av arbeidslivet, med underliggende bekymring for arbeidsplasser som forsvinner. Vi ser jo at arbeidsdagen er travel for de fleste som vi gjerne ville hatt med oss fra norsk utdanning og næringsliv. I fjor hadde vi forskningssjefen i Google hos oss i fem dager. Han er en av de mest sentrale i Googles arbeid med kunstig intelligens og han betalte sin egen billett for å komme hit. Han spurte ikke etter honorar heller. Men det var like fullt en utfordring å folk ut av sjefsstolen i noen timer for å høre hva han hadde å si. Men vi klarte det til slutt.

I år er det Cathy Casserly som er hovedattraksjonen sammen med den sveitsiske entreprenøren Joseph Press, forteller han.

– Cathy og jeg stod bak 205-konferansen, som samlet 200 entreprenører og forskere på Stanford. Hun er tidligere visepresident for EdCast, et MOOC-selskap i California som vi samarbeider en del med. Og hun er tidligere leder for Creative Commons, en viktig rettighetsorganisasjon, Andre foredragsholdere har en sentral bakgrunn fra UNESCO, for dette er jo også sentrale utviklingsspørsmål.

– Ettersom vi mener at både arbeidsliv og utdanning har noe å lære av musikkindustriens digitale fadeser og dyrebare erfaringer, tror vi det er av interesse å invitere slike som Peter Jenner. Han er tidligere manager for Pink Floyd, Billy Bragg og Iggy Pop. Han har vært en pådriver i den internasjonale musikkbransjens arbeid med artistrettigheter og bekjempelse av piratkopiering. I tillegg er jo Peter en hyggelig fyr, avslutter den driftige professoren som legger til at det fortsatt er mulig å melde seg på konferansen.

Ukens lederkommentar – Om falske sannheter, selsomme definisjoner og klar tale

By

-

2. juni 2017

Så var sommeren 2017 i gang og mens begrepene DIGITALISERING, TRANSFORMASJON og INNOVASJON sprer seg fra talerstol til talerstol, nesten som løvetann i sommerenga, blir det stadig mer åpenbart for oss som har jobbet med dette en del år, at mange rett og slett ikke har peiling på hva de mener med begrepene.

I en uke der Donald nok en gang stjeler de store overskriftene med sine mer eller mindre gjennomtenkte sprell som beviser at den tidligere reality -TV stjernen totalt mangler virkelighetsforståelse og kompenserer med å bøtte på med falske sannheter i et tempo som overgår Jan Thomas sin bruk av brunkrem, har mye her hjemme på berget dreid seg om shipping, innovasjonstaler og drømmeløft.

NorShipping har visstnok samlet over 35 000 deltagere denne uka, og ryktene forteller at både Lillestrøm og Oslos barer er tomme for edle drikker. Vi synes det er flott at shippingfolket feirer seg selv og med 0,5 % skatt beviser de for en hel verden at insentiver fungerer. Vi håper norske politikere får med seg poenget!

På Innovasjon Norges Innovasjonstale-arrangement på Sentralen i Oslo denne uken var det nok kun 1% av tallet som Norshipping kunne skilte med som fikk med seg at administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth overrakte den nye Drømmeløftrapporten til næringsminister Monica Mæland. Da hadde hun foran næringsministeren og full sal pekt på tre former for innovasjon; Stegvis eller inkrementell innovasjon, radikal eller banebrytende innovasjon og imitasjon eller kopiering. Vi heier ofte på det endringsagenten Anita Krohn Traaseth forsøker å få til, men seansen ble en selsom opplevelse i vranglære og feil fokus, hvor lyspunktet var en frisk Ansgar Gabrielsen som med en tusjpenn tegnet opp en rekke siloer og raskt konkluderte med at måten offentlig sektor organiserer seg på ikke er egnet for å skape innovasjon – KLAR TALE fra Innovasjon Norges far.

Les også: Innovasjonstalen 2017: Dagens velferdsmodell er avhengig av bedre samspill mellom offentlig-privat sektor

Det som ikke var så bra, var at Innovasjon Norge sjefen går seg vill i definisjonen av innovasjon, – kopiering er IKKE en form for innovasjon, det blir som å definere flaks som en del av en markedsstrategi. Som redaktør for landets ledende innovasjonsmagasin og tidligere gründer av 11 selskaper, er jeg sikkert ikke objektiv nok, men det må være lov å forvente at landets viktigste virkemiddel for nyskapning klarer å definere hva de mener med innovasjon, og det KAN ikke være for mye forlangt at de henter inn minst en gründer og investor på scenen. DET VAR INGEN!

Det var til tider vanskelig å forstå om Anita Krohn Traaseth ledet Innovasjon Norge eller DIFI, – selv om NHO hadde hjulpet til med å peke på at investeringsnivået i private bedrifter ikke har vært lavere siden tidlig på 90-tallet og selveste Bjørn Dæhlie la beslag på forsiden i DN med et oppslag om at både han og norske investorer styrer unna oppstartsvirksomheter og i stedet setter pengene i eiendom. Man kunne jo bli unnskyldt for å tro at dette var en lissepasning til Innovasjon Norge dagen før innovasjonstalen, men neida – dette var ikke engang nevnt og en rask gjennomlesing av rapporten Monica Mæland fikk overlevert bekrefter dessverre dette.

Er det bare vi i InnoMag som opplever dette som surrealistisk?

La oss avslutte uka med å heie på alle de flotte norske gründerne som ikke gir opp, men som bygger verdier og skaper morgendagens Norge – ukas gründer, Bjørn Horten fra Fredrikstad, denne uka valgt som Norges mest attraktive by, viser oss alle at mange av de beste gründerene er folk som har passert de første 40 og har rik erfaring å by på – les mer HER.

Ukas innovasjonsblomst går til Ansgar Gabrielsen, klar tale fra drevne politikere er dessverre sjelden kost, men desto mer velkomment når noen tør å si fra!

Happy Friday!

Omstillingsbarometer varsler mange oppoverbakker for Norge

By

-

1. juni 2017

Svak offentlig digitalisering, for få med spisskompetanse og lav motivasjon til å starte egen bedrift, er noe av funnene.

– Det mest bekymringsfulle med årets barometer er at vi ikke ser fremgang på viktige områder for omstilling, men også at vi går noe tilbake på flere av dem. Det gjøres mye bra i Norge, men andre land gjør mye mer, sier administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli i en pressemelding.

Abelias Omstillingsbarometer, som er utarbeidet av NyAnalyse, ble første gang gitt ut i 2016, og er en årlig rapport som sammenligner Norge med andre land. Barometeret har som formål å vise hvor forberedt Norge er på en fremtid uten én dominerende råvaresektor.

Rapporten følger rundt 100 sentrale indikatorer som er avgjørende for omstilling og innovasjon, og som gir et mer helhetlig bilde av tilstanden enn enkeltstående internasjonale rangeringer. Resultatene oppsummeres i fire hoveddimensjoner: Humankapital, Entreprenørskap, Innovasjon og FoU, og Teknologi og digitalisering.

– Vi har bredde i utdanningen, men lite spisskompetanse. Vi er godt skolert, men mangler eksperter, spesielt innen teknologi. Vi har også noe svakere tilgang på internasjonal kompetanse.

– Når det kommer til entreprenørskap, har Norge gode oppstartsmuligheter, men scorer svakt på tilgang på kapital og motivasjon for gründerskap.

På motivasjon får Norge en score på 17 av 100, mens for eksempel USA ligger på over 80, viser undersøkelsen.

Scorer svakt på offentlig digitalisering

Ifølge barometeret øker FoU-investeringer i næringslivet. Innsatsen er derimot på gjennomsnittet.

– Samarbeid mellom næringsliv og akademia har blitt svakere. Vi må opprettholde offentlige FoU-investeringer som stimulerer forskning i næringslivet, som igjen gir omstilling.

Når det gjelder digitalisering er norske forbrukere i den digitale verdenstoppen, og næringslivet følger godt med, viser barometeret.

– Vi scorer imidlertid overraskende svakt på offentlig digitalisering, et område der Norge lenge var ledende. Rapporten er kalddusj for alle som er opptatt av digitalisering i offentlig sektor.

Til tross for resultatene mener Haugli likevel at det ikke er behov for svartmaling.

– Norge er gode på makroøkonomisk stabilitet, har en digitalt kyndig befolkning og tillit mellom ansatte og ledelsen. Det gir et godt grunnlag for innovasjon og satsing, men vi må legge mer til rette for at både privat og offentlig sektor kan bli bedre, avslutter han.

Innovasjonstalen 2017: Dagens velferdsmodell er avhengig av bedre samspill mellom offentlig-privat sektor

By

-

1. juni 2017

2e9db44e-dda5-424d-b5e9-e6cf288c620e — Foto @ Tom Hansen

Dersom det norske velferdsnivået skal opprettholdes i fremtiden må offentlig sektor og privat næringsliv samarbeide i mye større grad enn i dag, var meldingen under årets tale.

Det er ingen hemmelighet at Norge må gjennom en kraftig omstilling dersom vi skal klare å opprettholde dagens velferdsmodell. Perspektivmeldingen viser at statsbudsjettet vårt vil være i balanse frem til år 2030. Etter 2030 vil vi få et gap mellom inntekter og utgifter som øker med fem milliarder kroner per år, noen som tilsvarer 150 milliarder i 2060.

For å minske gapet er det flere tiltak som kan gjøres – noen mer attraktive enn andre. Vi kan øke skatteandelene, øke sysselsettingen, kutte i velferdstilbudene, spise av oljefondet eller redusere utgiftene og øke produktiviteten i offentlig sektor.

For Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth rår det lite tvil om hva hun mener er den foretrukne løsningen.

– Teoretisk er det flere løsninger, men det som virkelig monner er å redusere utgiftene og øke produktiviteten i offentlig sektor, sier hun i en pressemelding.

Onsdag holdt hun for tredje gang Innovasjon Norges årlige Innovasjonstale for en fullsatt sal på Sentralen i Oslo. Blant tilhørerne og deltagerne var næringsminister Monica Mæland, stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik, økonomiprofessor Einar Lie, politiske kommentatorer og en rekke ungdomspolitikere.

– Det er kort tid til 2030. Vi må allerede nå få frem nye helt nye arbeidsmåter og teknologiske løsninger dersom vi skal opprettholde dagens velferdsmodell. Offentlig og privat sektor er avhengige av hverandre. Det er et samspill vi må videreutvikle, sier Krohn Traaseth.

Må bli et foregangsland

Gjennom Drømmeløftprosessen har Innovasjon Norge sammen næringslivet samlet innspill til hvordan offentlig-privat innovasjon kan bli bedre. I Innovasjonstalen presenterte Innovasjon Norge-direktøren tre anbefalinger for å skape mer radikal offentlig-privat innovasjon:

Norge må bli et foregangsland for offentlig-privat innovasjon. Det betyr å samle flere mindre budsjettposter og heller prioritere nasjonale løft, slik land som USA, Storbritannia og Nederland har gjort.
Trepartssamarbeidet, dialogen mellom arbeidsgivere, fagforeninger og myndigheter, må sette behovet for radikal omstilling i offentlig sektor høyt på agendaen.
Få frem flere offentlige ledere som driver frem radikal innovasjon.

– Det offentlige trenger å styrke sin innovasjonskompetanse. Innovasjonsildsjelene gir ofte opp fordi de mangler støtte fra arbeidsmiljøet rundt seg. Dette må ledelsen ta tak i. De har én oppgave og det er å finne nye måter å løse arbeidsoppgavene på. For å klare det, må de inkludere de ansatte i utviklingsarbeidet. Da må det etableres rammeverk som gjør det mulig, sier hun.

Viktigheten av samarbeid

Hvert år kjøper det offentlige produkter og tjenester for rundt regnet 500 milliarder kroner. Offentlig sektor er dermed en svært viktig kunde og premissgiver for vekst og eksport av løsninger fra norsk næringsliv. Men samtidig som det offentlige har behov for å styrke sin innovasjonskompetanse, må også næringslivet lære seg hvordan det offentlige markedet fungerer.

– Norsk offentlig sektor kan bli et viktig testmarked for mange områder, blant annet velferdsteknologi og bærekraftig avfallshåndtering. Men på samme måte som underleverandører til oljeindustrien har måttet lære å kjenne sektoren og selskapene i den, må også mindre selskaper gjøre det samme når det gjelder offentlig sektor. Med en solid offentlig kunde i ryggen er det også lettere å erobre internasjonale markeder med verdensledende produkter og tjenester, sier Traaseth.

Gjennom talen ble det vist til flere gode eksempler på innovasjon innen det offentlige, særlig innenfor helse- og velferdsområdet, som utgjør den største statelige utgiftsposten. Blant annet har Oslo Universitetssykehus gått sammen med det norske selskapet Intspo som har utviklet en intelligent sporingsbrikke for å forhindre at sykehusutstyr blir borte. Bare ved å legge sporingsbrikker i sykehustraller kan hvert sykehus spare om lag 5 millioner kroner.

Ett annet eksempel er NoDig, et selskap som bruker erfaring og teknologi fra olje og gass, og som borer horisontalt og skifter ut vann og avløpsrør uten graving, kaos og støy. Det kan spare norske kommuner for 50 milliarder kroner. I tillegg åpner det seg et marked i byer over hele verden, og mulighetene for eksportinntekter er store.

– Lykkes vi med dette skaper vi også et mer mangfoldig arbeidsliv, øker eksportinntektene og sikrer norsk velstand – også i 2030 og videre, sier Krohn Traaseth

Følger opp med nye tiltak

Som en direkte oppfølging lanserer nå næringsminister Monica Mæland tre nye utlysninger som skal bidra til å utløse mer offentlig-privat innovasjon.

Den ene utlysningen gjelder Innovasjonspartnerskap, som er en ordning som skal gjøre det enklere for offentlige og private virksomheter å gå sammen om å utvikle nye løsninger på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer. Bak ordningen står Innovasjon Norge, Difi og Leverandørutviklingsprogrammet.

De to andre utlysingene er knyttet til Pilot-E, som er en forenklet søke- og finansieringsordning i regi av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Den ene Pilot-E utlysningen gjelder innovative løsninger for utslippsfri godstransport og varedistribusjon, kollektivtransport og bygg- og anleggsdrift. Den andre utlysningen går til prosjekter som kan bidra til utviklingen av fremtidens digitale energisystem. Forskningsrådet og Innovasjon Norge har satt av til sammen 100 millioner kroner til de to utlysningene. I tillegg stiller Enova med en fleksibel ramme.

Fersk gründerspire? Her er 4 utfordringene du må overkomme på veien mot suksess

By

-

30. mai 2017

Det er en dårlig skjult hemmelighet at gründerskap fører med seg flere utfordringer. Disse må løses raskt i etableringsfasen for at selskapet skal kunne ha en bærekraftig fremtid.

(Skrevet av: Samlino.no)

Elon Musk har tidligere uttalt at det “å drive et selskap er som å tygge glass mens man ser mot avgrunnen” – og for de fleste grundere kan enkelte dager føles slik. Man må hele tiden løse problemer som oppstår, og være forberedt på at uforutsette oppgaver vil kreve din oppmerksomhet. Likevel er det flere utfordringer man kan forutse, og forberede seg på å løse.

Her er fire av dem:

Utvikle et produkt som kundene er lojale til

Når man har startet en bedrift, må man fra et tidlig stadium finne ut av hvordan man kan lage et produkt som kundene ikke ønsker å bytte ut. Den kjente investoren Paul Graham har tidligere uttalt at det alltid er bedre å skape et produkt som 100 personer elsker, enn et produkt som 10.000 personer er likegyldige til. Grunnen til dette er enkel. Hvis kundene dine ikke har et spesielt forhold til produktet ditt, vil de raskt kunne bytte deg ut med andre konkurrenter. Til sammenligning vil lojale og entusiastiske kunder sjeldent erstatte deg, samtidig som de vil markedsføre deg ut mot sine venner og nettverk. En slik gratis markedsføring vil du aldri klare å skape uten at produktet ditt virkelige treffer målgruppen din.

Skape kundevekst

Når du har klart å skape et produkt som kundene dine virkelig liker, må du begynne å tenke på hvordan du skal nå ut til flere potensielle brukere. Bedrifter er nemlig avhengig av å skape vekst for å sikre fremtidig inntjening til selskapet. I denne perioden må du derfor finne ut av hvilke metoder som kan akselerere kundeveksten din.

Dette tankesettet blir i dag kalt Growth Hacking, og går ut på å kaste de tradisjonelle markedsføringsprinsippene ut av vinduet. Istedenfor å fokusere på tradisjonelle kanaler som TV og radio, ønsker growth hackere å finne de relevante kundene sine raskest og billigst mulig. Eksempelvis kan man delta på relevante konferanser, samarbeide med bloggere, eller legge ressurser i sosiale medier og nyhetsbrev. Felles for alle disse kanalene er at man enkelt kan nå sitt publikum, og at kostnadsnivået er lavere enn ved tradisjonelle markedsføringskanaler.

Finne kompetente medarbeidere

Ansettelser er alltid en nøkkelaktivitet i et selskap. Det er de ansatte som skal drive selskapet fremover, og uten dyktige medarbeidere vil bedriften aldri klare å utvikle seg. Ofte kan det være enklere for en oppstartsbedrift å ansette sine første medarbeidere, siden man kan tilby de aksjer, og sjansen til å være med fra starten av. Riktignok er også de første ansettelsene de mest utfordrende, siden de er så kritiske for bedriftens sjanser for å lykkes.

Får man inn feil kompetanse fra start av, kan det være vanskelig for bedriften å endre kurs da man ofte har lite ressurser og kapital tilgjengelig. Ansettelser er også utfordrende siden de flinkeste i bransjen vanligvis har flere valgmuligheter i karrieren sin. Derfor må man som gründer utvikle evnen til å overbevise de flinkeste menneskene til å jobbe for akkurat sin bedrift. Dette leder oss naturlig tilbake til punkt 1. Dersom man i begynnelsesfasen har utviklet et produkt som raskt tiltrekker seg lojale kunder, er sjansene også store for at man vil tiltrekke seg ansatte som ønsker å jobbe for en.

Skaffe nok kapital til en trygg selskapsdrift

En siste faktor som kan stoppe et selskap fra å overleve, er mangelen på kapital. I etableringsfasen er det som regel lite penger som kommer inn, og mye penger som går ut. Kapital er nødvendig for å sikre bedriften en trygg økonomisk plattform. Dersom selskapet har en skjør finansiering, kan uforutsette kostnader være med på å sette selskapet i spill.

Uforutsette kostnader kan komme gjennom nedskrivninger, tap av anbud og sesongvariasjoner. Felles for disse kostnadene er at de kommer brått på, og gjør et betydelig utslag i regnskapet. Derfor bør man som gründer alltid prøve å etablere en bufferkonto som kan benyttes når selskapet har behov for likviditet.

Ukens gründercase: Vil nå seniorborgere med fokus på kvalitet

By

-

29. mai 2017

– Det finnes blader for bil, båt hytte, tur, trening og annet. Det som derimot ikke finnes er et kultur- og livsstilsmagasin bestående av gode redaksjonelle artikler for allment kunnskapssøkende mennesker i voksen alder, sier Bjørn Horten.

Sitatet oppsummerer ideen bak magasinet 55pluss. Horten, som er gründeren bak foretaket og daglig leder, var med på å utvikle Seniorportalene – en informasjonsportal på nett som siktet seg inn på det samme alderssegmentet.

– Seniorportalen har størst målgruppe fra pensjonsalderen og oppover. Gjennom 55pluss ønsket jeg å nå denne store og kjøpesterke aldersgruppen med et nytt og spennende konsept. Områdene med mest trafikk fra Seniorportalen er nå tatt inn i 55pluss.no, forteller han.

I tillegg til å være den mest velstående og kjøpesterke aldersgruppen, er andelen mennesker over 55 år i Norge raskt økende. I løpet av de neste 25 årene er det ventet at antallet nordmenn som er 55 eller eldre stiger til godt over to millioner, fra dagens 1,2.

– Med en gjennomsnittlig bruttoformue på over fire millioner, og et gjennomsnittlig bankinnskudd på over 700 000 kroner, er disse menneskene en svært interessant gruppe for annonsører, mener Horten.

Han understreker dessuten at det er snakk om mennesker som er opptatt av kvalitet, og som har tid og anledning til å gjennomføre ting de har lyst til å gjøre.

Lokker med fordelsprogram

Innobørs-registrerte 55pluss har derfor som målsetning å levere et produkt med fokus på kvalitet, både i innhold, design og materiale, forteller gründeren.

– Vi har knyttet til oss en engasjert, energisk og dyktig stab i utforming og produksjon av magasinet. Leserne møter engasjerte og sprudlende tekster skrevet av noen av landets beste skribenter.

I tillegg til papirmagasinet, som kommer ut seks ganger årlig, og nettportal, er det også lansert et fordelskort som gir rabatt ved en rekke ulike butikker, restauranter, aktiviteter og kulturtilbud rundt om i landet. Det gir også gunstige avtaler på ting som strøm, bredbånd og forsikring.

Søker ny kapital

Horten eier i dag hele selskapet, men er på utkikk etter strategiske partnere med kunnskap og erfarig fra media og fordelsprogrammer. Han forteller dessuten at han er ute etter å hente inn kapital for å øke markedsføringen.

– For å nå målsettingen på inntektssiden må vi øke markedsføringen betydelig. Vi trenger kapital til å engasjere markedsressurser, og til å øke aktiviteten mot annonsører og samarbeidspartnere for hele konseptet. Vi søker etter en million kroner i ny kapital til selskapet, utdyper han.

55pluss har som målsetning å bli et essensielt produkt for målgruppen, og er per i dag eneste tilbyder i Norge som retter seg mot alderssegmentet 55+ på denne måten.

– Medlemskapet hos oss er kun tilgjengelig etter at man har fylt 55, og vi lover kundene Norges beste medlemsklubb for aktive og kvalitetsbevisste personer i denne aldersgruppen. Vi ønsker at våre lesere både skal nikke gjenkjennende, bli inspirert, få nye ideer og kjenne at tekstene angår dem, avslutter Horten.

Nordmenn danket ut 3000 studenter: Tok verdensrekord med ultraenergigjerrig konseptbil

By

-

29. mai 2017

f619c0ce-f6f2-4d4a-9170-ec092f690936 — Gullgutter imponerte med verdensrekord: Simen S. Hansen fra Bergen (til venstre) og Torkel A. Genet fra Sandnes.

Nordmennene Simen S. Hansen fra Bergen og Torkel A. Genet fra Sandnes stakk ikke bare av med den gjeve gullpokalen, men tok også verdensrekord i Shell Eco-marathon, verdens største konkurranse i energieffektiv motorsport.

Omkring tre tusen studenter deltok i årets europeiske utgave av konkurransen Shell Eco-marathon, som utfordrer studenter til å sprenge grenser for energieffektivitet med egenutviklede kjøretøy. Vinnerne er lagene som kan kjøre lengst med minst mulig energiforbruk.

De to norske guttene og lagkameratene fra det franske universitetet INSA Toulouse oppnådde hele 685 kilometer på én liter drivstoff, noe som var nok til å knuse verdensrekorden fra 2015 med 20 km/l, i klassen for konseptbiler med forbrenningsmotor. «Team Toulouse Ingénierie Multidisciplinaire» går dermed videre til den europeiske kvalifikasjonsrunden for «Drivers’ World Championship» – hvor de beste europeiske lagene møter de beste lagene fra Amerika og Asia.

– Vi er superfornøyde. Vi var trygge på at bilen skulle gjøre det bra, men dette overgikk alle forventninger. Likevel tenker vi allerede nå på hvordan vi kan forbedre bilen videre, blant annet ved å regenerere bremse-energi, fortalte Simen S. Hansen, som studerer for å bli mekanisk ingeniør i Toulouse i en pressemelding.

Kjørebanen designed spesielt for Shell Eco-marathon i London er 1,6 kilometer lang, med hellinger og svinger. Hvert løp består av 10 runder, og bilene må stoppe og starte hver gang de starter en ny runde. Det kan også til tider være mange biler på banen samtidig. Dette krever mye av bilene, men også god strategisk planlegging og kjøreteknikk. Alle lag får muligheten til å fullføre fire forsøk på banen, og det er det beste resultatet som blir gjeldene. Her er det ikke fart, men energieffektivitet som gjelder. Alle lag må kjøre den satte distansen innenfor en minimumstid, etter dette blir effektiviteten regnet om til antall kilometer per liter.

– Vi lærte mer og mer jo flere runder vi kjørte. Vi foretok en del mindre justeringer underveis, både på bil og kjøreteknikk, men takket være solid grunnarbeid hadde vi en god bil som ikke gav oss store overraskelser bortsett fra at den var enda bedre enn vi turte håpe på. Vi ser nå frem til i morgen, hvor vi får muligheten til å kvalifisere oss til Drivers’ World Championships, sa Torkel A. Genet, elektronikkingeniør-student ved universitetet INSA Toulouse.

Over 170 lag fra rundt 25 forskjellige Europeiske land tok turen til London for å teste bilene sine denne uka.

– Det er veldig god stemning mellom lagene, vi veksler skruer og deler erfaringer. Å være omringet blant så mange flinke folk og så mye banebrytende teknologi er veldig gøy og inspirerende, sa Simen fra Bergen.

NTNU-laget med sin egenlagde elbil – her før et siste forsøk på gatebanen i London.

Ingen helnorsk seier

NTNU, det eneste helnorske laget i konkurransen, reiste dessverre hjem uten et eneste godkjent forsøk på banen. Laget «DNV GL Fuel Fighter» har i år designet, utviklet og bygget en splitter ny aerodynamisk elbil av karbonfiber. Tilsynelatende lot bilen til å lide av barnesykdommer, og laget møtte en rekke forskjellige utfordringer underveis, inkludert problemer med motorkontroll. Trondheimslaget jobbet på spreng fra tidlig til seint – og løste den ene utfordringen etter den andre, men gikk til slutt tom for tid. Lagleder Bård Carlsen fra Bergen var forståelig skuffet.

– Vi tok et valg om å lage en helt ny bil fra bunnen av på bare åtte måneder, og vi tok en beslutning om å gå over fra hydrogen til elektrisk batteri. Dette visste vi var en stor utfordring, men jeg står ved valget – da det er denne teknologien vi har mest tro på. Men at vi ikke fikk demonstrert at hvor langt bilen vår kan kjøre er jo bittert, da vi hadde håp og tro på et godt resultat. Samtidig ser jeg stort potensiale for denne bilen, og har gjort mye læring som kan overføres til neste års prosjekt. Vi har også fått utrolig mange positive tilbakemeldinger på bilen, og dette er et godt plaster på såret, sa Bård Carlsen.

Om konkurransen
Shell Eco-marathon er en konkurranse i energi-effektivitet og har i over 30 år inspirert studenter verden over til å designe og bygge ultra-energieffektive kjøretøy. Shell Eco-marathon er delt inn i to hovedklasser; den første er «prototype» hvor det meste er tillatt og bilene kun designes for å være så energieffektiv som mulig. Den andre klassen er for «konseptbiler», som må være tilpasset normale veier. I tillegg er det flere underklasser i forhold til energitype; elektrisk batteri, forbrenningsmotor og hydrogen.

Shell Eco-marathon er en del av «Make the Future» – en festival som setter fokus på innovasjon, ideer, samarbeid og dialog omkring globale energiutfordringer. Her samles studenter, gründere og industrifolk for å vise frem hvordan reisen mot en lavutslippsfremtid kan se ut. Make the Future og Shell Eco-marathon tar plass fra 25. til 28. mai i Queen Elizabeth Olympic Park i London.

Ukens lederkommentar: – Om himmelfarere, innovasjon og Innovasjonsmagasinet

By

-

26. mai 2017

Noen uker går fortere enn andre, og takket være Ascencio Domini, eller som vi sier her på berget, Kristi Himmelfart, – som forøverig får det til å høres ut som om Guds sønn var den første astronauten – er denne uka blant årets korteste for de fleste av oss.

Vi i Innomag har brukt uka til å ferdigstille årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET, og vi kan love deg at du har mye å glede deg til når magasinet treffer Narvesen-hyllene om litt over en uke. Magasinet er for deg som er opptatt av hva morgendagen kan bringe, med alt hva det innebærer av muligheter og trusler for nasjonen Norge, næringslivet generelt, virksomheten du jobber i – og ikke minst deg personlig.

Blant høydepunktene finner du årets utgave av de 25 mest innovative virksomhetene, 50 av Norges beste startups og vi går både Elon Musk og Kinas store lille mann (han er bare 151 centimeter lav), Jack Ma i Ali Baba, tett på klingen. I tillegg har vi intervjuer med både SkatteFUNNs far, Christian Hambro og KapitalFUNNs nybakte pappa, nemlig Terje Breivik.

I denne anledning ønsker jeg å takke alle de flotte bidragsyterne som har bidratt til at årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET blir den beste – ever! Ukas Innovasjonsblomst er herved avsendt!

Vi vet også at for kongerikets mange gründere og endringsagenter spiller det liten rolle om uka er kort eller lang, de tenker innovasjon døgnet rundt. Blant disse finner du ukas gründercase BEET, som blant annet ønsker å levere byggeløsninger til (fremtidens) flytende byer.

Neste uke er det igjen duket for Krohntalen, der Innovasjon Norge og Monica Mæland kommer til å drøfte hva som er mulig å få til når offentlig og privat sektor samarbeider på helt nye måter, og hvordan det vil påvirke Statsbudsjettet 2030. InnoMag blir selvfølgelig å være til stedet og oppdatere deg på det som blir sagt og gjort på Sentralen onsdag.

Happy Friday!

NTNU Ocean Club: – En ny havromsarena for studenter

By

Julie Malvik

-

26. mai 2017

oil-rig-2191711_960_720 — Illustrasjonsbilde: Pixabay.

– Vårt inntrykk er at bedrifter innenfor havromssektor gjerne ønsker å samarbeide med studenter, men ikke alltid er like flinke til å ta initiativ til samarbeid, sier president i NTNU Ocean Club, Preben Matre. Han mener det er viktig å involvere studentene mens de fortsatt er studenter, og ikke vente til de er ferdigutdannet. – Det er under og før utdanningen at bedrifter har mulighet til å påvirke studenten til å spesialisere seg i en viss retning, sier han.

– NTNU Ocean Club skal være en havromsarena og plattform for studenter. Vi har to målgrupper: de som allerede er interessert i havrommet og tilhørende næringer, og de som har et potensial innenfor havrommet, men ikke har oppdaget det enda. Alle studenter skal selvsagt ikke jobbe innenfor havrommet, men vi ser at det er plass til langt flere – og ikke minst et langt bredere spekter av kompetanse enn tidligere. Det er disse vi ønsker å nå ut til.

– Vårt overordnede «mission» er at ingen studenter i Norge, enten de er norske eller internasjonale, skal være usikre eller ute av stand til å koble seg inn mot havromssektor eller forskning. I tillegg ønsker vi å bidra til et helhetlig kompetanseløft blant studenter når det kommer til havromstematikker. Plastforrurensing i havet, positive og negative aspekter ved olje- og gassutvinning, konsekvenser av automatisert shipping – vi ønsker å formidle slike tema på en nøktern og virkelighetsforankret måte.

“Norsk havromsteknologi er i rask utvikling, og nye problemer må stadig løses.”

NTNU Ocean Club lansertes for omtrent ett år siden. Da hadde organisasjonen vært under utvikling i omtrent ett halvt år.

– Idéen bak kom fra professor Ingrid Schjølberg i NTNU Oceans, som sammen med studentassistenter i NTNU Oceans, som så at det var et formidlingsvakuum mellom havromsrelatert næring og aktuelle studenter. Initiativ for å nå ut til disse studentene var disjunkte, og næringsspesifikke. Det var et behov for å få dannet én kanal for havromsformidling ut mot studentene. Det naturlige valget var å la et slikt prosjekt bli driftet og videreutviklet av de som kjente studentene best – nemlig studentene selv, sier Matre.

Er det for lite fokus på havteknologi i skolen?

– Spørsmålet her blir om vi synes det er skolen sitt ansvar å lære opp befolkningen om havrom og tilknyttet teknologi. Å tilby havromsrelaterte valgfag utenfor yrkesfaglig utdanning er en interessant mulighet, men til syvende å sist så mener jeg at skolen sitt ansvar først og fremst blir å opplyse elevene om hvilke yrkesmuligheter som faktisk finnes innenfor havrommet. Da kan elevene selv ta en klok beslutning for sin egen fremtid. Den naturlige måten å gjøre dette på mener jeg blir å samarbeide med universitetene og næringslivet.

Matre sier det er næringslivet som har mest akutt behov for kompetansen som videregående- og ungdomsskoleelever potensielt kan oppnå; – Så jeg mener det blir naturlig at de er med å trekke det lasset, sier han.

– Ta inn elevene på 1-2 ukers internship i sommerferien eller i forbindelse med arbeidsuke, inngå dialog med lokale skoler om ekskursjoner eller andre arenaer for samarbeid. Slike tiltak trenger ikke koste bedrifter noen store summer, det handler om å være kreativ, og å se lenger frem enn bare neste ansettelsesrunde.

Preben Matre er president i Ocean Club og studerer siste semester på en bachelor i marin biologi og akvakultur.

Behøver vi å rekruttere flere til å studere marin teknologi og hva kan man forvente seg på et slikt studie?

– Et interessant fenomen man har sett her ved NTNU er at søkertallet til marin teknologi-studiet – og flere sivilingeniør studier forøvrig – svinger i takt med oljeprisen og medieomtale av oljenæringen i ukene før søknadsfristen til samordna opptak i april. Vi ser altså at elevene, basert på den informasjonen de har tilgang på, er i stand til å ta logisk-gode studievalg. Problemet er at omtalen i medie ofte kan blir overdreven, eller i alle fall tolkes slik av elevene. Olje- og gassutvinning er bare én av mange bransjer man kan spesialisere seg inn mot i et marin teknologi-studium. Man har også fiskeri og havbruk, marin kybernetikk, undervannsteknologi, skipsdesign, og enda flere. Olje og gass er helt klart den største næringen innenfor havromssektoren, men på langt nær den som vokser mest. Vi ønsker å oppfordre elever som skal søke utdanning til å forsøke å se 3-5 år frem i tid, snarere enn på status quo. Norsk havromsteknologi er i rask utvikling, og nye problemer må stadig løses.

– I tillegg til vil jeg presisere at marin teknikk på langt nær er den eneste utdanningen som er etterspurt i det havromsrelaterte næringsliv. Havbruk for eksempel vil vokse fenomenalt de neste årene, og det er på langt nær bare teknologiske problemer som skal løses. Biologi og naturvitenskapelige fag, IT og data, økonomi og ledelse, samfunnsfag, og forretningsutvikling vil også bli svært ettertraktet kompetanse i årene fremover. Et problem er at utviklingen går så fort at mange bedrifter sliter med å identifisere faktisk kompetansebehov. Havromsnæringene som helhet behøver økt rekruttering, og ikke minst bredere rekruttering fra flere fagområder.

“Havet har alltid vært Norges største inntektskilde”

Er samarbeidet mellom marine bedrifter og studenter godt den dag idag?

– Vårt inntrykk er at bedrifter innenfor havromssektor gjerne ønsker å samarbeide med studenter, men ikke alltid er like flinke til å ta initiativ til samarbeid. Det er ofte heller ikke så lett for dem – hvem skal de kontakte? Universitetet? Det er en jobb i seg selv å holde en oversikt over relevante kanaler å nå ut til studentene på, og vi håper å kunne hjelpe bedriftene med denne jobben. Vi stiller oss gjerne til disposisjon til å videreføre informasjon og koble studenter på vegne av havromsbedrifter – så lenge det kommer studentene til gode, sier Matre.

– Jeg vil slå et slag for å involvere studentene mens de fortsatt er studenter, og ikke vente til de er ferdigutdannet. Det er under og før utdanningen at bedrifter har mulighet til å påvirke studenten til å spesialisere seg i en viss retning. Hvis en student ved 1. eller 2. trinn får tilbudt relevant sommerjobb i en gitt bedrift, så er sjansen for at den studenten kunne tenke seg seg å jobbe i den bedriften etter endt utdanning eksponentielt høyere. Nevnte bedrift vil sannsynligvis også stå høyt på lista når tiden kommer for å skrive master- eller prosjektoppgave. Dagens studenter tilegner seg kompetansen som skal drive teknologiutvikling og vekst i næringslivet om fem år. Da er det viktig at bedriftene er sørger for at denne kompetansen blir forankret i virkeligheten, og i faktiske behov. Åpne dørene inn til bedriften deres så ofte dere kan, delta på aktuelle arenaer sammen med studenter, og prøv gjerne å tenke mer kreativt enn bedriftspresentasjon.

Trenger vi en større satsning på havet framover?

– Ja, og denne satsingen er godt på vei. At det skal tilrettelegges for vekst i blå sektor er noe våre to største politiske partier er helt enige om. En kjent rapport fra SINTEF spådde i 2012 at om 38 år – i 2050 – så kom norsk lakseoppdrett til å være fire ganger så stor, målt i volum. Om man skal nå det målet er det viktig å huske på at de fleste av arbeidstakerene i 2050 ikke er født enda, eller går fortsatt på barneskolen. Dette gjelder forøvrig for alle næringer – man må være med å skape en kultur som gjør det attraktivt for studenter og elever å jobbe i sin respektive bransje eller sektor.

– Havet har alltid vært Norges største inntektskilde, i form av olje og fisk. Det er godt grunnlag for å tro at dette også vil være tilfellet i fremtiden, men selve jobbene vil ikke nødvendigvis bli de samme. Noen jobber kommer til å bli automatisert, mens nye behov springer frem. Næringslivet og industri må jobbe for å drive rekruttering i samme tempo som teknologiutviklingen skaper nye potensielle arbeidsplasser.

Hva vil være de største “game-changere” i havteknologi i årene framover?

– Mange spår at økt automatisering og digitalisering blir en game-changer, og spørsmålet er vel heller hvor store konsekvensene blir, og hvilken form de vil ta, snarere enn hvorvidt det vil bli noen konsekvenser. Teknologiutviklingen er godt på vei, det er mange ekstremt sterke instutisjoner i Norge som driver frem ny domenekunnskap og teknologi innenfor havrommet, sier Matre

– Problemet tror jeg vil bli integrasjon av denne teknologien, fortsetter han. – De som utvikler teknologien har ofte ikke god nok innsikt i konteksten teknologien kan brukes i, og bedriftene som potensielt ønsker å ta i bruk teknologi har ofte ikke tilstrekkelig teknisk innsikt. Hvis en bedrift ikke benytter seg av en gitt teknologi så har de sannsynligvis ingen ansatte med sterke kunnskaper om teknologien, og da er det vanskelig å forstå hvordan teknologifisering kan komme bedriften til gode. Det er derfor studier som industriell økonomi og teknologiledelse er så populære blant næringslivet – og behovet for tverrfaglig kompetanse innenfor teknologi og applikasjon tror jeg bare kommer til å øke fremover.

Airbus utfordrer Uber med planer om flyvende taxinettverk

By

-

25. mai 2017

Flyprodusenten med base i Frankrike, har ingen planer om å la Uber ta over fremtidens luftbårne taxinæring uten konkurranse. Innen utgangen av 2017 planlegger de å være i gang med testflyving av sitt eget elektriske luftfartøy, Vahana.

Prisen for å reise med Airbus sin “flyvende bil” kommer til å ligge på nivå med å ta en taxi, melder Business Insider. Passasjerer vil måtte betale mellom to og en halv og fire dollar per kilometer, i følge prosjektleder Zach Lovering.

– Den klart viktigste faktoren for å drive ned kostnadene er det elektriske fremdriftssystemet, forteller han.

Airbus blir dermed en direkte konkurrent til Uber, som la frem sine planer om et nettverk av flyvende drosjer i slutten av april. Tyske e-Volo er en tredje aktør med lignende ambisjoner. Flyprodusenten er derimot den første til å gå ut med hva slags prisnivå de regner med å legge seg på.

Lave vedlikeholdskostnader på det elektriske systemet, som er langt billigere i drift enn tradisjonelle forbrenningsmotorer er med på å holde prisene konkurransedyktige. I tillegg vil Vahana være selvdrevet, slik at man slipper å lønne piloter.

Bestilling av turer vil foregå gjennom en mobilapp, og fartøyene vil deretter automatisk utføre testprosedyrer for å være klar til takeoff når passasjeren ankommer landingsstedet.

Jobber med å få endret lovgivningen

For å lykkes med prosjektet sitt er Airbus avhengig av at prosjektet godkjennes av den føderale luftfartsadministrasjonen (FAA). Det har allerede blitt gjort fremskritt på reguleringsfronten, og Lovering forteller at de har fått positive signaler fra myndighetene.

– FAA har sagt direkte til oss at de ikke lenger ønsker å stå i veien for utviklingen av denne typen fartøyer.

Det gjenstår å se om Airbus lykkes med å erobre den flyvende taxinæringen, men i følge Lovering akter de å bruke erfaringen sin innen flyproduksjon til å bli en viktig aktør i det nye markedet.

Dette ville unge Bill Gates ha studert i dag

By