Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Jotun-sjefen: Slik sikrer du nyskaping i bedriften din

By
Julie Vissgren
-

 – Det er alltid en fare for å bli sittende fast i gamle tankemønstre. Vi tror det er en del vi kan gjøre for å unngå nettopp dette, sier Morten Fon i Jotun, selskapet som nettopp har blitt kåret til én av Norges 25 mest innovative bedrifter for andre året på rad. 

Navn og alder: Morten Fon (55 år)
Stilling: Konsernsjef i Jotun AS
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Sonos
Dine tre favorittapper: DN, Flashscore og KLM
Beskriv deg selv med tre ord: På, involvert og konsekvent
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg kan lage maling
Hvordan kobler du av om sommeren? Med seiling, golf og venner

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg tenker langsiktig og noen vil nok si at jeg er konservativ. Og så brenner jeg for kulturen vår her i Jotun, som vi kaller «The Penguin Spirit». Den er  bygget på verdiene lojalitet, respekt, omsorg og mot og er kanskje vårt aller sterkeste konkurransefortrinn. 

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Det å holde seg generelt oppdatert er viktigst, men vi bruker mange analysekilder som banker og internasjonale institusjoner.

Hvordan ser Jotun ut i 2025?

– Jotun i 2025 er vesentlig større enn i dag. Vi har betydelige markedsandeler i dekorative malinger, skipsmaling, rusthindrende malinger og pulverlakker globalt. Våre sterkeste geografiske områder er hele Asia og Midtøsten. Vi selger konseptuelle løsninger hvor maling er en del av løsningen.

Hvilke aktører/virksomheter ser du som deres største utfordrere?

– Det kan deles i tre; først har vi de store globale aktørene i malingsmarkedet som vi konkurrerer med i hele verden, dernest har vi de mindre lokale og regionale aktørene, og til sist vil vi i fremtiden i større grad bli utfordret av aktører som tenker helt nytt eller som baserer seg på helt annen teknologi.

Jotun ha for andre år på rad blitt kåret til en av Norges mest innovative bedrifter i årets papirutgave av InnoMag (Innovasjonsmagasinet). Kan du fortelle litt om hvordan dere jobber for å sikre nyskaping i bedriften? På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Jotun? 

– Innovasjon er meget godt forankret strategisk i Jotun, og jeg gir oss selv en score på 8,5. Innovasjon er drevet av segmentene som er best til å definere kundebehov, nå og i fremtiden, hvilket er en viktig basis for innovasjon. I Jotun håndteres alle innovasjonsprosjekter gjennom en strukturert innovasjonsprosess. Det er viktig at man både har kreative prosesser og god styring på prosjektene. Det har vist seg like viktig å stoppe de prosjektene som ikke har noen fremtid som å ha god idégenerering.

– For Jotun, som et globalt selskap, er det viktig å innovere, men det er også viktig å tilpasse produkter og løsninger til lokale markedsbehov. Derfor gjør vi om lag 75 % av vårt innovasjonsarbeid i Norge og de resterende 25 % blir brukt på å tilpasse konsepter og produkter til marked og kunder globalt.

– Vi har de senere år investert i nye laboratoriefasiliteter i Kina, Korea, og England. Vi planlegger nye fasiliteter i India, Dubai og Kuala Lumpur. I tillegg har vi startet byggingen av et av Norges største forsknings- og utviklingslaboratorier i Sandefjord.

For etablerte selskaper har risikoen for å bli erstattet av nye aktører aldri vært større. Hva mener du er de største feilene etablerte virksomheter gjør i dag når det kommer til innovasjonsarbeid? 

– Det er alltid en fare for å bli sittende fast i gamle tankemønstre. Vi tror det er en del vi kan gjøre for å unngå dette. Vi ansetter mange unge mennesker som er flinke til å utfordre det etablerte. Det er også viktig å bruke ressurser som skal fokusere på helt nye ting, og som kan jobbe litt «på utsiden» av det vi normalt gjør.

– Den største utfordringen er kanskje at vi blir utfordret av teknologier som gir helt andre løsninger som vi ikke har sett i dag. Denne typen disrupsjon kan være utfordrende, men har så langt i liten grad endret vår bransje.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Miljøaspektet er det aller viktigste. Vi må komme opp med nye råvarer og nye produkter, og vi jobber kontinuerlig med dette. Videre er det viktig at våre løsninger og våre produkter bidrar til et bedre miljø, samtidig som dette må ses balansert mot hvilke innsatsfaktorer vi bruker. Livsløpsanalyser blir et viktig verktøy for å evaluere hvilke råvarer og hvilke produkter vi skal selge i våre fremtidige løsninger.

– For det andre ser vi at teknologi vil endre industrien i fremtiden. Hastigheten på teknologiutviklingen øker og sluttbrukernes adferd og forventninger endres tilsvarende. Evnen til å innovere vil bli belønnet, og vi følger derfor tett utviklingen på teknologi som er relevant for vår industri.

– Det tredje utviklingstrekket jeg vil nevne, er dreiningen mot Asia og det skiftet vi ser i verdens økonomiske tyngdepunkt. Kina og India forventes å være de to største økonomiene i verden innen 30 år. Jotun har et solid fotfeste i Asia og er posisjonert for å møte denne utviklingen.

Innovasjon Norge-spesialrådgiver: – Norske bedrifters innovasjonskraft undervurderes

By
INNOMAG Newsroom
-

Høy BNP, en stor olje- og gassektor og en annen rutine for innhenting av data enn resten av Europa er grunner til at Norges innovasjonskraft blir undervurdert på målinger, mener Innovasjon Norges spesialrådgiver Per M. Koch.

I den ferske utgaven av European Innovation Scoreboard klatrer Norge fra en syttende til en tolvteplass, og rykker dermed opp i kategorien “sterke innovatører”. En endring i hvordan SSB henter inn data fra norske bedrifter er hovedårsaken til fremgangen, skriver Koch i et innlegg på Innovasjonsbloggen.

– Før sendte SSB ut ett samlet spørreskjema for forskning og innovasjon. Nå har de en separat innovasjonsundersøkelse, i tråd med det de fleste land i Europa gjør. Dette har ført til en betydelig økning i innrapportert innovasjonsaktivitet fra norske bedrifter, skriver han.

Kategoriene som baserer seg på tall fra denne innovasjonsundersøkelsen er ansvarlig for så godt som hele Norges fremgang. Indikatorer som ikke berøres av undersøkelsen har en gjennomsnittlig økning på bare 0.5% sammenlignet med fjoråret.

Mener Norge burde vært enda høyere

På tross av fremgangen mener Koch at Norge burde vært enda høyere oppe på listen. I en kommentar til InnoMag forteller han at sammensetningen av norsk næringsliv, med sin dominerende olje og gass-sektor, gir et feilaktig bilde av hvor mye innovasjon som faktisk foregår i norske bedrifter.

– I et land som Sverige, som alltid havner i toppen sammen med Sveits i innovasjonsundersøkelser, preges næringslivet av såkalte høyteknologiske bedrifter med stort forskningsbudsjett. For å regnes som høyteknologisk må en bedrift bruke fire prosent av omsetningen på forskning. Et selskap som Statoil, med de inntektene de har, har ingen mulighet til å oppfylle et sånt krav, og vurderes som lavteknologisk – selv om enkelte av prosjektene deres er svært teknologisk avanserte. Når innovasjonsundersøkelsene vektlegger forskningsbudsjetter så tungt som de gjør vil det nødvendigvis slå negativt ut for Norges del.

Høy BNP gir lavere rating

Innomag skrev tirsdag om årets utgave av The Global Innovation Index, der Norge ble rangert som det nittende mest innovative landet i verden.

Koch er enig med Patentstyrets seniorrådgiver Bjarne J. Kvam, som i en kommentar til Norges plassering trakk frem blant annet høyt BNP som en årsak til at Norge scorer dårligere enn sine nordiske naboer i slike undersøkelser.

– European Innovation Scoreboard har generelt vært dominert av forskningstunge indikatorer, herunder indikatorer som måler FoU som andel av BNP. […] At Norge har et så høyt BNP hjelper heller ikke på rangeringen, skriver Koch i blogginnlegget.

Lite forskning ingen svakhet

På spørsmål om det er en svakhet for Norge i et innovasjonsperspektiv at det investeres relativt sett lite i forskning, svarer han negativt.

– I enkelte næringer kanskje, men i råvarebaserte næringer, som vi har mye av i Norge, brukes det generelt mindre penger på forskning. Det betyr ikke at det ikke innoveres, sier han, og viser til CIS-undersøkelsen som er brukt som grunnlag for deler av European Innovation Scoreboard. Her har bedriftene selv rapportert inn innovasjonsaktiviteten sin.

– Her scorer Norge faktisk litt bedre enn Sverige i alle innovasjonskategoriene – riktignok innenfor statistisk feilmargin. Alle de nordiske landene kommer ganske likt ut her.

Koch forteller at om oljealderen etter hvert viser seg å gå mot slutten, og råvareindustrien blir mindre dominerende, vil vi kunne se større satsning på forskningsfeltet også her i landet. Både i det offentlige og i næringslivet ser vi allerede økt investering i forskning, og han understreker at det finnes veldig mye kompetanse i norsk næringsliv.

– Jeg er optimistisk på vegne av norske bedrifter, avslutter han.

Norges mest innovative virksomhet røper hemmeligheten bak sin suksess

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Aker BioMarine

Nylig ble Aker BioMarine kåret til Norges mest innovative selskap i årets papirutgave av InnoMag. Vi har tatt en prat med dem for å finne ut hva de mener er oppskriften på å lykkes med innovasjon i dag.  

(Innovasjonsmagasinet får du kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker eller på nett HER) 

For tredje gang på rad har Innovasjonsmagasinet, InnoMags årlige papirutgave, kåret  Norges 25 mest innovative virksomheter. I år er det bioteknologiselskapet Aker BioMarine som troner øverst på listen, noe Kristine Hartmann, leder for strategiske endringsprogram og innovasjons- og markedssjef Trond Atle Smedsrud, er godt fornøyd med.

– Dette er vi utrolig stolte av. Vi ønsker å takke på vegne av hele teamet i Aker BioMarine, sier Hartmann.

Juryen begrunner plasseringen med følgende: “Aker BioMarine er et integrert bioteknologiselskap som nærmest ubemerket har inntatt en global markedslederrolle innen krillbaserte ingredienser. Med kontroll over sin egen verdikjede med et ungt og sultent team viser de en imponerende evne til å innovere på alle plan. De har nettopp passert den første milliarden i omsetning, og med Kjell Inger Røkke og Øivind Eriksen i styret er det heller ingenting å utsette på erfaringen.”

Hva vil du si er hemmeligheten bak innovasjonssuksessen?

– Hemmeligheten består av tre faktorer; tillit, mangfold og engasjement. Det er menneskene det handler om, det er ikke nødvendigvis produktene eller teknologien, sier Hartmann.

Se hele intervjuet i klippet øverst i saken.

Unni Olsbye vinner av UiOs innovasjonspris

By
INNOMAG Newsroom
-
Foto @ UIO

Universitetet i Oslo offentliggjorde i dag vinneren av Innovasjonsprisen for 2017. Prisen på 250 000 kroner går til professor Unni Olsbye ved kjemisk fakultet.

Olsbye representerer verdensledende forskning innen materialvitenskap. Hun kan vise til flere resultater med betydelige potensialer for verdiskaping i samfunn og næringsliv, og mulig utvikling av bærekraftig industriell aktivitet på et globalt nivå.

Hennes evne til å bygge et godt og kreativt arbeidsmiljø, fremme sine kolleger og utvikle yngre talenter blir fremhevet i begrunnelsen for tildelingen.

– Jeg visste ikke at jeg var nominert til prisen en gang, så dette var en hyggelig overraskelse, sier Olsbye i en kommentar til InnoMag.

Samarbeider med industrien

På spørsmål om hva hun tror er bakgrunnen for prisen trekker hun frem arbeidet med inGAP, et Senter for forskningsdrevet innovasjon, gjennom åtte år.

– Vi klarte, i tett samarbeid med industrien, å løfte det norske katalysemiljøet. Formålet med senteret var å ta for seg flaskehalser i industriens prosesser, og foreslå forbedringer av prosessene basert på studier av katalysatorer og reaksjoner på det atomære og molekylære planet. Industripartnerne ga tilbakemelding om at forståelsen som ble oppnådd, bidro til betydelige prosessforbedringer.

En annen ting hun tror kan ha bidratt til at hun fikk prisen er arbeidet med UiO-66, som hun er medoppfinner av.

– Materialet har stort potensiale innenfor mange områder, mener hun.

UiO-66 er et såkalt MOF-materiale – eller metall-organisk nettverksforbindelse, og av interesse blant annet når det kommer til lagring og rensing av gass, for adsorpsjonsvarmevekslere, og for avanserte, “skreddersydde” katalysatorer.

Stolt av tildelingen

Olsbye forteller at hun er stolt over at arbeidet hennes blir anerkjent gjennom prisen.

– Jeg er veldig glad og stolt over å jobbe på UiO, og det er svært hyggelig å bli anerkjent av kolleger, avslutter hun.

I tillegg til Innovasjonsprisen ble også vinnerne av Forskningsprisen, Læringsmiljøprisen og Formidlingsprisen offentliggjort.

Forskningsprisen går til Thomas Hylland Eriksen ved Sosialantropologisk institutt, Læringsmiljøprisen til MOOC-gruppa for «Introduction to Norwegian» ved prosjektleder Erik Juriks, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, og Formidlingsprisen går til Bernt Aardal ved Institutt for statsvitenskap.

– Prisvinnerne belønnes for særskilt innsats og er en inspirasjon for alle fagmiljøer ved Universitetet i Oslo, sier rektor Ole Petter Ottersen i en pressemelding.

Prisene blir delt ut på UiOs årsfest i universitetets aula i september.

Musikkprodusent Alan Walker hacket: Beskrives som en gavepakke

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Maximilian Wild

Den lovende musikkprodusenten Alan Walker ble nylig utsatt for et hacking-angrep. Hackeren var en seksten år gammel superfan.

Musikkbransjen er blant dem som har kjent hvordan teknologiutviklingen tvinger frem en rask endring i forretningsmodellen. Det har produksjonsselskapet MER, som blant annet har den norske superstjernen Alan Walker i stallen, fått erfare på nært hold.

– Jeg vil påstå at musikkbransjen i dag er en av verdens mest digitale bransjer. Men i arbeidsmetodikk, interaksjon i kommunikasjon og prosess, er vi en av de minst digitale, sier Gunnar Greve, tidligere Idol-dommer og nå manager og partner i produksjonsselskapet MER i en pressenmelding.

Walker ble nemlig nylig utsatt for et «friendly hacker»-angrep fra en av sine egne fans, eller «Walkers» som de også kaller seg. Formålet var derimot ikke å stjele hemmelig informasjon, men å gjøre MER oppmerksom på at sikkerheten deres ikke var god nok.

– Når vi ser tilbake på hacker-episoden kan vi kalle det en gavepakke. Hendelsen gjorde at vi innså et sterkt behov for å endre forretningsmodellen og digitalisere sjappa, forteller Greve.

Frydefull forandring

MER tok kontakt med Microsoft etter hackerangrepet. Utgangspunktet for dialogen var å øke sikkerheten. Det ble derimot raskt avdekket flere behov og løsninger:

– Det er klart at når en 16 år gammel hacker kan få tilgang på hemmelig informasjon, så må vi iverksette tiltak. En av utfordringene som dukker opp for oss når vi jobber med artister som Alan Walker er at vi må jobbe på tvers av landegrenser og tidssoner med mange involverte. En singel er som oftest innom minst to kontinenter hver dag. Dette arbeidet er ikke mulig å gjøre effektivt og sikkert uten gode digitale samhandlingsverktøy for å slippe den intense intern-mailingen, forteller Greve.

I følge Microsoft hadde MER behov for en klassisk digital transformasjon.

– Digital transformasjon handler ikke bare om teknologi, det er en forretningsstrategi som krever at du ser etter nye måter å forstå og benytte mennesker, data og prosesser for å skape verdi for kundene dine. Det MER opplevde er typisk for gründervirksomheter. Når de vokser begynner de å se på digitale arbeidsverktøy for å profesjonalisere bedriften. Med relativt enkle grep, som økt bevissthet rundt sikkerhet og smartere måter å jobbe på, kunne de relativt raskt komme opp på nivå med større konsern som har store IT-avdelingersier administrerende direktør i Microsoft Norge, Kimberly Lein-Mathisen.

– I min erfaring avler forandring frykt. Men hvis du først tør, evner, og ikke minst vil, så skjønner du at forandring er frydefullt, avslutter Greve.

Zalando: Slik skal de doble omsetningen innen 2020

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Zalando

Tyske Zalando omsatte for hele 3,6 milliarder euro i fjor. Nå avslører nettgiganten nye forretningsplaner som de mener vil doble omsetningen innen tre år.

(InnoMag opplyser om at presseturen var sponset)

Ifølge ferske tall fra SSB handler nordmenn på nett som aldri før. Bare de to første månedene i år solgte netthandelbutikkene i Norge for nesten 3 milliarder kroner, noe som tilsvarer en vekst på 9,9 prosent fra samme periode i 2016.

Netthandelen i resten av Europa fortsetter også å vokse kan den årlige rapporten E-commerce in Europe bekrefte. Studien som har tatt for seg tolv europeiske land, viser at hele 253 millioner konsumenter i disse landene handler på nett, og at deres online kjøp det siste året utgjorde en verdi på 189 milliarder Euro. Dette er en økning på 9 milliarder fra året før.

Noen som har nytt godt av europeernes netthandelkjøp, er den tyske klesgiganten Zalando. Netthandelplattformen som ble grunnlagt i 2008, opererer i hele 15 land og med over 200 000 produkter fra over 1500 forskjellige merker, er de en av Europas største netthandelaktører. Bare i fjor omsatte de for 3,6 milliarder Euro, men planene er å doble omsetningen innen 2020, kunne medgründer Ruben Ritter røpe under Zalandos pressedag i Berlin.

– Men for å klare det må vi utvide businessmodellen vår, påpekte han.

Til nå har Zalandos businessmodell belaget seg på “wholesale-modellen”. Det vil si at Zalando kjøper inn store kvantum fra forskjellige nettbutikker og selger det videre til kunder fra egne varelagre.

Nå som de har teknologien, logistikken og en lojal kundebase på plass, er idéen derimot å tilby tjenester til samarbeidspartnerne sine – noe som de tror vil kunne bli en mer profitabelt businessmodell. Det betyr at Zalando blant annet kommer til å selge produkter for partnerne sine på plattformen mot en provisjon, istedenfor å kjøpe opp kvantum av varer som de har gjort til nå. 

Nytt samarbeid med nettrivalen

Zalando har også etablert samarbeid med nye aktører som del av sin nye business-strategi. Blant merkene som har inngått nytt partnersamarbeid med Zalando, er Nike og den svenske klesgiganten Hennes & Mauritz. Det betyr at kundene fremover vil kunne velge mellom et større sortiment av Nike-varer og de vil også kunne få kjøpt produkter fra Weekday, som er en av H&M tre underkjeder.

Videre har den tyske nettplattformen  inngått et samarbeid med danske Bestseller, som blant annet eier merkene som Jack & Jones og Vero Moda. Det danske selskapet blir deres første store kunde av logistikktjenester. Den nye avtalen innebærer at Zalando kommer  til å overta oppgaven med å lagre varene til Bestseller og sende ut ordrene til kundene for dem.

Partner opp med ”uber for pakker” 

Noe av netthandelleverandørers største utfordring er utsendelser og returneringer av pakker. Bare Zalando sender ut over 70 millioner pakker i året og har i tillegg en returprosent på hele 50 %. For å gjøre levering og retur av pakker så lettvint for kunden som mulig, har det tyske selskapet derfor gått sammen med det belgiske oppstartsselskapet Parcify, som profilerer seg selv som pakkeleverandørens svar på Uber. Gjennom et pilotprosjekt kan belgiske kunder i utvalgte byer nå få pakken sin levert hvor de vil og når de vil gjennom å bestille levering gjennom en app. Her kan også følge pakken sin på samme måte som man kan følge med på hvor Uberen man har bestilt befinner seg til enhver tid.

Zalando kunne også fortelle at de eksprimenterer med returløsninger der man nå i enkelte byer kan bestille returhenting av pakker på døren slik at kundene skal kunne slippe å måtte gå til postkontoret eller butikken for å returnere en pakke.

– Ved å samarbeide med lokale partnere, kan vi i dag tilby samme-dag-levering i utvalgte byer, og også tilby våre kunder muligheten til å få pakken de vil returnere plukket opp av våre samarbeidspartnere hjemme hos seg selv. Målet er at kunden skal være like fornøyd fra de bestiller pakken til de har mottatt og eventuelt levert den tilbake, fortalte logistikksjef David Schroeder.

Logistikksjef David Schroeder (t.h) sammen med gründeren av Parcify

På spørsmål fra InnoMag om hva de tenker om dronelevering, som blant annet en av deres største konkurrenter Amazon holder på å teste ut, svarte Schroeder følgende:

– Så lenge kundene har en god opplevelse, så bryr vi oss ikke om på hvilken måte det gjøres på. Finner vi ut at droner er den meste måten å levere og returnere pakker på, så er det det vi kommer til å gjøre i fremtiden.

Nordensjef i Zalando, Kenneth Melchior tror uansett at det vil ta en god stund før de eventuelt kommer til å benytte seg av droner.

–Det er mye som må være på plass før drone-leveringer eventuelt blir en realitet. Selv om teknologien blir så vellykket at vi ønsker å bruke den, har vi jo fortsatt mange lover og reguleringer vi må forholde oss til, sa han i en samtale med InnoMag.

3D-modelering og kunstig intelligens

Selv om gode logistikkløsninger gjør returneringsprossessen for kundene lettere, legger ikke Zalando skjul på at det ultimate målet er å minske returprosenten sin ved at kundene faktisk er fornøyde med det de har bestilt. I en samtale med prosjekteringssjef Stacia Carr, forteller hun at de nå jobber hardt med å utvikle teknologiløsninger som skal gjøre det lettere for kunden å finne ut om produktet de ønsker og kjøpe passer i både størrelse og form.

– 3D-modellering, algoritmer og big data, er noe vi eksprimenterer med, men vi er fortsatt i tidlig fase. Det er en utfordring når vi har over 200 000 produkter i sortimentet vårt, men jeg tror vi har kommet veldig langt i prosessen med å finne ut hva som passer hver enkelt kunde innen 2-4 år. Å skape den meste kjøpeopplevelsen for kundene våre er jo selve nøkkelen til hvordan vi skal klare å fortsette å vokse i fremtiden, avslutter hun.

Open innovation-grunnlegger bekreftet til Innovasjonsdagen

By
INNOMAG Newsroom
-

Den sjette september går Innovasjonsdagen av stabelen i konserthuset i Oslo. På talerstolen står blant andre Henry Chesbrough – mannen bak Open innovation.

Open innovation handler om å fremme innovasjon gjennom å legge til rette for kunnskapsflyt på tvers av organisasjonsgrenser – en tankegang som har blitt løftet frem av foredragsholdere og bedriftsledere på en rekke konferanser den siste tiden.

Å nyttiggjøre seg av kunnskapen som ligger utenfor egen organisasjon er helt avgjørende for bedrifter som ønsker å lykkes i fremtiden – dette budskapet ble understreket av både John Hagel og andre under Future Insight-konferansen i mai, og er helt i tråd med Chesbroughs filosofi. Hagel støttet seg på et Bill Joy-sitat: “There are always more smart people outside your company than within.”

I tillegg til å være en internasjonal autoritet når det kommer til innovasjon er Chesbrough professor ved University of California, Berkeley, og direktør for Center for Open Innovation ved samme universitet.

Fokus på Norges fremtid

Innovasjonsdagen samler ledere, politikere og fagfolk fra en rekke innovative virksomheter i inn- og utland, og vil ha fokus på hvordan Norge kan bli enda bedre på innovasjon i fremtiden. Påmelding finner du her.

I tillegg til Chesbrough vil blant annet Leif Edvinsson fra Universitetet i Lund og Paul Iske fra University of Maastricht være å finne på talerstolen.

Arrangører for eventet er Inspirator, i samarbeid med Affecto.

 

 

Norge klatrer tre plasser på global innovasjonsindeks

By
INNOMAG Newsroom
-

Norge er rangert som nummer 19 i 2017-utgaven av The Global Innovation Index. Det er tre plasser opp fra fjorårets plassering.

Indeksen, som er et samarbeid mellom Cornell University, INSEAD og World Intellectual Property Organisation (WIPO), har blitt publisert årlig siden 2008. Norges plassering er et steg opp fra fjoråret, men et stykke unna den foreløpig beste plasseringen – en tiendeplass i 2010.

I følge indeksen henger Norge etter sine nordiske naboer når det kommer til innovasjon. Sverige kan skilte med plasseringer helt i toppen siden 2008, og ligger på andre plass i årets utgave. Danmark og Finland gjør det også skarpt, med en sjette- og niendeplass, mens Island er rangert som det trettende mest innovative landet i verden. Helt på topp troner Sveits, som dermed kaprer førsteplassen for syvende gang på rad.

Høyt BNP påvirker resultatene

Det finnes imidlertid grunner til å ikke ta Norges plassering alt for tungt, i følge seniorrådgiver i Patentstyret, Bjarne J. Kvam.

– I Global Innovation Index uttrykkes mange parametere per BNP. Dette bidrar til at Norges skår i denne analysen blir forholdsvis lav på en del dimensjoner, fordi vårt BNP er så høyt, forklarer Kvam, og fortsetter:

– Om vi ser på indikatorer med immaterielle rettigheter i en eller annen form, ser vi at de fleste uttrykkes per BNP. Norges skår vil derfor ventelig bli svakere enn om den hadde vært uttrykt per innbygger.

At en stor andel av BNP kommer fra olje- og gassindustrien er en annen ting som bidrar til at indeksen kan gi et litt skjevt bilde av Norges innovasjonskraft, mener han.

– Sammensetningen av norsk næringsliv er forskjellig fra andre land i Europa, og den store andelen av BNP som skyldes olje- og gassutvinning kan derfor slå ut på indeksen på ulike måter. Det finnes derfor grunner til ikke å la seg skremme av GII-plasseringen for Norges del.

Best på infrastruktur

Landene som er inkludert i indeksen vurderes ut fra en rekke ulike kriterier. Norge er rangert som nummer en når det kommer til infrastruktur, og som nummer fem på institusjoner, men ligger ellers stort sett på 20-tallet i de andre kategoriene.

De ti mest innovative landene i verden i følge indeksen er:

  1. Sveits
  2. Sverige
  3. Nederland
  4. USA
  5. Storbritannia
  6. Danmark
  7. Singapore
  8. Finland
  9. Tyskland
  10. Irland

Miles-sjefen om innovasjon i etablerte bedrifter: – Dette er den største feilen de gjør

By
Julie Vissgren
-

For etablerte selskaper har risikoen for å bli erstattet av nye aktører og behovet for kontinuerlig innovasjon aldri vært større. Konsulentselskapet Miles ser ut til å ha knekt koden og har for andre året på rad blitt kåret til én av de 25 mest innovative virksomhetene i Norge. Vi har tatt en prat med sjefen selv, Tom Georg Olsen om hva han mener er den største feilen etablerte bedrifter gjør i dag når det kommer til innovasjonsarbeid.

Navn og alder: Tom Georg Olsen (55 år)
Stilling: Konserntjener og styreleder i Miles AS
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Ingen
Dine tre favorittapper: Infogym, Quizkampen, TV2
Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, rastløs, omgjengelig
Nevn én «funfact” få vet om deg: Har ikke badet i sjøen på mange år, selv i Spania hvor vi er hver sommer. 

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg er opptatt av og nysgjerrig på ledelse som fag. Jeg liker å utforske hvordan tillitsbasert ledelse kan utløse større motivasjon og engasjement hos medarbeidere.

– Jeg er også en motstander av byråkrati i bedrifter, noe som har en tendens til å vokse på seg når bedriften ekspanderer. Jeg jobber derfor for å systematisk redusere bedriftens BMI (Bureaucracy Mass Index) i form av færre regler og rutiner. Det er bedre å fange opp de få som ikke takler frihet og tillit, enn å legge restriksjoner og bånd på samtlige medarbeidere.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg leser minst tre aviser daglig i tillegg til en rekke artikler. Jeg synes også en del amerikanske og engelske nettsteder og magasiner gir nyttig innsikt på makronivå. Har også alltid 3-4 fagbøker om ledelse som jeg leser i, selv om jeg sjelden leser en fagbok fra begynnelse til slutt. Ellers er jeg så heldig å jobbe med teknologer som raust deler innsikt og informasjon daglig.

Hvordan ser Miles ut i 2025?

– Det har jeg egentlig ingen anelse om. Det virker stadig mindre hensiktsmessig å legge langtidsplaner og strategier. Mer enn noen gang handler det om å agere raskt på forretningsmuligheter som oppstår i det daglige. Jeg håper likevel at vi i 2025 fremdeles er attraktiv for våre kunder og medarbeidere, og at vi har fått fotfeste innenfor nye internasjonale markeder. Fra å være utelukkende et konsulentselskap, har vi også etablert virksomheter innenfor software-as-a-service (i første omgang mot kraftbransjen) samt team-as-a-service fra vårt utviklings- og testmiljø i Mumbai, India. Jeg håper vi i årene fremover vil fortsette å utvikle nye forretningsmodeller og satsningsområder. Vår overordnede ambisjon er å bygge en sterk markedsposisjon innenfor digitalisering og digital forretningsutvikling.

Hvilke aktører/virksomheter ser du på som deres største utfordrere?

– Ingen spesielle. Det er all grunn til å tro at teknologikompetanse fremdeles vil være en mangelvare i årene fremover.

Miles har jo nettopp blitt kåret til én av Norges mest innovative bedrifter i årets utgave Innovasjonsmagasinet for andre år på rad. Kan du fortelle litt om hvordan selskapet jobber for å sikre nyskaping i bedriften? På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Miles? 

– Vi har nylig gjennomført en større fagsamling med alle medarbeiderne. Der hadde vi gjennom ulike sesjoner fokus på innovasjon. Både ledelse og styre er engasjert i dette, men som i de fleste bedrifter, er vi ikke alltid like sikker på hvor fremtiden tar oss. Vi forsøker å identifisere hvilke kompetanseområder innenfor den såkalte 4. industrielle revolusjon som vil være de viktigste fremover for oss og våre kunder. Forankringen internt er på høyeste nivå, så det må bli 10 på skalaen, men det betyr likevel ikke at vi er skråsikre på veien videre.

For etablerte selskaper har risikoen for å bli erstattet av nye aktører aldri vært større. Hva mener du er de største feilene etablerte virksomheter gjør i dag når det kommer til innovasjonsarbeid?

– Jeg synes mange bedrifter er i ferd med å ta utfordringene på alvor. Den vanligste feilen er likevel at fokuset på innovasjon er størst på et for lavt nivå i bedriftene. For øyeblikket er mye av innovasjonen knyttet til de mulighetene som ny teknologi gir. Tidligere var det tilstrekkelig å følge med på hva dine velkjente konkurrenter i bransjen foretok seg. Nå er det ikke uvanlig at både nye og etablerte aktører fra helt andre bransjer, er de som innoverer din egen bransje. Dette gjør at ledelsen og styret i bedriftene må orientere seg mye bredere enn før for å tilpasse seg fremtiden. Faren man løper ved ikke å gjøre det, er man kommer altfor sent i gang med de endringsprosessene som innovasjon ofte fremtvinger og som tar tid siden det er mennesker involvert.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Dersom man ser innovasjon på makronivå, er det noe interessant som skjer med tanke på globalisering. Globaliseringen skjøt fart gjennom innovasjon innenfor noen bestemte områder. Oppfinnelsen av jetmotoren gjorde det mulig for oss å bevege oss raskt på tvers av kontinenter, ikke bare for ferieformål, men også i forretningssammenheng. Utviklingen av skipscontainere og containerskip gjorde det mulig å flytte store mengder produkter og råvarer (f.eks. olje/gass) over store avstander. Satellitter gjorde utbredelsen av informasjon også raskere og bedre. Dersom man ser hva som skjer innen teknologiutvikling i dag, kan det være en indikasjon på at globaliseringen kan komme til å reversert på noen områder. Lokal energiproduksjon i form av f.eks. solenergi vil kunne redusere behovet for å flytte olje/gass over større avstander. Dette vil sikkert ta et par tiår, men vi kommer nok der etter hvert. 3D-printing er et annet område, der lokal on-demand produksjon vil kunne redusere behovet for en del transkontinental varetransport.

– Mye av globaliseringen har vært basert på at lønnskostnadene har vært vesentlig lavere i f.eks. Afrika og spesielt i Asia. Med digitalisering og automatisering/robotisering vil teknologi kunne erstatte manuell arbeidskraft i stor grad og dermed skape grunnlag for mer lokal produksjon. Videreutvikling av AI vil også kunne få store implikasjoner for deler av næringslivet. Mine tre forslag til game-changere, vil da være solenergi, 3D-printing og AI. Samtidig er det mange andre faktorer som vil kunne endre hele bransjer og næringskjeder. Der er ikke uten grunn av man snakker om «12 Gutenberg moments».

Ukens lederkommentar: – Om krill, ekstreminnovasjon og årets viktigste magasin

By
Truls Berg
-

Denne uka har vært hektisk, – det virker som om alle og enhver har et genuint ønske om å gjøre sitt før sola starter reisen sørover igjen, og det er trist nok kun 150 timer unna.

Ukas største begivenhet, med fare for å virke en smule subjektiv, var nok at årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET endelig er i salg i Narvesen utsalg over det ganske land. Release-festen på Rockefeller denne uken kunne skilte med flotte innlegg fra både Blockchain eksperten Lasse Meholm i DNB, Tone Ringstad, Øystein Bredal-Thorsen fra GainGrowth og Ålesunds André Eidskrem. Sistnevnte viste sitt nye samhandlingsverktøy som gikk «Facebook at work» en høy gang, og som mangeårig leverandør til blant annet Cisco har Intrahouse-gründeren vist at han kan få det til igjen.

De 144 sidene i INNOVASJONSMAGASINET er fylt med stoff om norske endringsagenter, og vi har fått hjelp av noen av Norges beste penner. Du kan blant annet lese gode innspill fra Paal Leveraas, Helge Skrivervik og Arne Krokan, eller lese Tone Ringstads oppfordring til å drive kulturell hacking og Kathrine Aspaas sin glimrende kronikk om den emosjonelle revolusjon. I tillegg har vi nok en gang kåret Norges 25 mest innovative virksomheter. Blant årets mest innovative finner vi både Itera, Nortura, Norwegian og helt til topps fosser Aker Biomarine frem. Fjorårets vinner DNV GL, må i år nøye seg med den siste pallplasseringen.  Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative og ikke bare prater om innovasjon.  Jeg håper alle våre lesere er med på en varm gratulasjon til krillfiskerne i AKER BioMarine som denne uken feirer årets 1. plass, og de øvrige 24 med formidabel innsats. En av selskapene på årets liste er Miles – det norske konsulentselskapet som gjør det meste på utradisjonelt vis. Blant annet har de vinket farvel til budsjett og de har heller ingen daglig leder, kun en daglig tjener. Sjefstjeneren, gründerern selv er ukas lederintervjuobjekt og du kan lese mer om han HER.

I årets papirutgave har vi også tatt et dypdykk i startup-landskapet og presenterer 50 av Norges mest spennende oppstartsbedrifter. I et intervju med Skattefunns far Chrisitan Hambro, trekkes linjene frem til Kapitalfunn som nå blir gjennomført. Vi har også intervjuet mannen bak denne nye ordningen, Venstres Terje Breivik. I tillegg har vi møtt Jack Ma, Ali Babas fargerike gründer og sett nærmere på Elon Musk.

Av øvrige høydepunkt denne uken bør Start up Extreme nevnes. I Bergen og Voss har Innovasjon Norge slått på stortromma og samlet 98 gründere og 51 investorer til en av verdens mest ekstreme nettverkssamlinger for oppstartmiljøet. Ti av de mest ambisiøse selskapene ble utvalgt til å pitche på Innovasjon Norges Demo Day, for å vise seg frem for norske og utenlandske investorer på jakt etter sin neste investering. ”Vi trenger flere vågale gründere og investorer, og det er større sjanse for å finne dem her, hvor paragliding er programpunktet før pitching, enn i en konferansesal der alle går i dress”, sa erfarne Bjørn Christensen i Alliance Venture, og pekte på en av fordelene ved å møtes under ekstremsportveku på Voss.

Norske aktive eierfond investerte rekordhøye 12 milliarder kroner i 2016, men fortsatt er økningen av investeringer i tidligfase relativt beskjeden, ifølge Aktivitetsanalysen 2016 fra Norsk Venturekapitalforening. Disse tallene forventes å øke når regjeringens nye skatteincentiver for investeringer i tidligfase implementeres og flere såkornfond er operative. ”Vi forsøker å tilpasse virkemidlene våre slik at vi kan hjelpe de som har størst potensiale til å vinne frem i det globale markedet, samtidig som vi ivaretar oppdraget vårt om å øke sysselsettingen i distriktene. Våre utekontorer rundt omkring i verden kan bidra med kompetanseprogram, rådgivning og sterke nettverk, og står klar til å ta imot de som vil konkurrere internasjonalt”, sa Innovasjon Norges gründersjef, Pål Næss. I så fall bør han hilse gründeren fra Ålesund og denne ukas grundercase fra InnoBørs varmt velkomne.

Høyt adrenalinnivå er det kanskje også på Stortinget der man denne uka jobber overtid for å banke igjennom en rekke beslutninger før de tar sommerferie.  Vi håper likevel de har vett til å rope ut at det er umusikalsk galskap å bruke over 2 milliarder på et garasjeanlegg og er enige med SV og de andre partiene som ber  Stortingets president og direktør gå av.  Det skal bli spennende å se hva Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som avgir sin innstilling i saken i dag, kommer frem til…

Ukas innovasjonsblomst går til alle de ildsjelene som har vært med å gjøre årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET  til den beste ever.

Happy Friday!

Nordmenn mer opptatt av bærekraft enn resten av Norden

By
INNOMAG Newsroom
-

Nye tall fra Rambølls Green Market Study viser at nordmenn, i større grad enn sine nordiske naboer, bruker «bærekraft» for å forbedre eget omdømme og image.

Konsulentfirmaet offentliggjorde resultatene av sin “Green market study” i dag. I en pressemelding skriver de blant annet at 90 % av respondentene anser bærekraft å være grunnleggende for vellykket forretningsvirksomhet.

I følge EU-kommisjonen står bygninger for en tredjedel av de globale klimagassutslippene. Med dette som bakgrunn ble “Green Market Study” etablert av Rambøll i 2008, for å støtte innovasjon og innsikt i utvikling i byggesektoren. Resultatene av undersøkelsen, hvor nesten 400 representanter fra byggesektoren har deltatt, viser at bærekraftige bygg er mer lønnsomme enn sine tradisjonelle ekvivalenter.

– En av de mest slående resultatene fra Green Market Study er at tiltak for å bedre bærekraften i bygninger ikke bare gagner miljøet, men også bidrar til trivsel for brukerne. Dette øker igjen en bygnings kommersielle- og økonomiske verdi, sier Sunniva Baarnes, fungerende seksjonsleder for BREEAM og Bærekraftige Bygg.

Måler økologisk håndavtrykk

Et annet firma som har fokus på bærekraft er det finske venturekapital-firmaet Cleantech Invest. De nøyer seg ikke lenger med å vurdere startupene sine ut fra vekst og lønnsomhet. Nå har de også begynt å måle hva slags innvirkning selskapene har på klimaet – eller som de kaller det – deres økologiske håndavtrykk.

– Vi anser oss ikke for å være en suksess hvis vi ikke har en positiv innvirkning på miljøet, så det er viktig for oss å begynne å måle i hvilken grad vi oppnår dette. Vi har visst at selskapene våre har en stor potensiell positiv innflytelse på økosystemene våre, men effekten er faktisk større enn vi trodde gjennom 2016, sier Cleantech-CEO Alexander Lindgren til The Guardian.

Firmaet snur dermed opp ned på den tradisjonelle tankegangen rundt bedrifter og samfunnsansvar. Den vanlige måten å vurdere hva slags innvirkning en bedrift har på omgivelsene har vært å måle det økologiske fotavtrykket – hvor mye forurensning og hvor store utslipp de har. Håndavtrykket, derimot, måles gjennom hvor mye kundenes drivgassutslipp og vannforbruk reduseres gjennom bruk av selskapets produkter.

Foreløpig er det utslipp av karbon og forbruk av vann som har blitt analysert, men Cleantech Invest melder at selskapene deres vil bli målt på flere parametere i de kommende årene. Resultatene av analysen viser at karbonutslippet deres for 2016 var minus 158 000 tonn – det tilsvarer ett års utslipp av drivhusgasser for 106 866 finske biler.

Internasjonal trend

I mai møtte president Donald Trump kraftig motstand fra en rekke av USAs største selskaper da han meldte at USA ville trekke seg ut av Paris-avtalen. 25 selskaper undertegnet et åpent brev til presidenten, der de forsøkte å overbevise ham om at det ville være bedre for amerikansk økonomi om landet overholdt sine klimaforpliktelser.

– Gjennom å utvide markedene for innovative, rene teknologier, fører avtalen til flere jobber og økonomisk vekst, sto det i brevet, som var undertegnet av blant andre teknologigiganter som Apple, Facebook og Microsoft.

Anerkjennelsen av at satsing på bærekraft og miljøbevissthet er en lønnsom forretningsstrategi stemmer godt med tankegangen som blant annet ble belyst av DNVGLs Bjørnar K. Haugland under Future Insight 2030-konferansen tidligere i år.

– De som har produkter, tjenester og forretningsmodeller som bidrar til en løsning, vil ha bedre langsiktige prognoser enn de som ikke er med på å dra lasset, sa Haugland den gang.

Nyhetsbildet den siste tiden, både i Norge og resten av verden, tyder på at dette standpunktet har et visst fotfeste også internasjonalt. Kanskje er det grunnlag for å tro at satsing på bærekraftig forretningsdrift er i ferd med å innta en viktigere rolle enn den har hatt tidligere.

Svensk hjertestarterdrone kan redde flere menneskeliv

By
INNOMAG Newsroom
-

Droner utstyrt med hjertestartere, som når frem til ofre for hjertestans raskere enn vanlige utrykningsmidler og dermed drastisk øker sjansen for overlevelse, kan bli en realitet innen kort tid.

Et forskningsteam fra Senter for Gjenopplivingsvitenskap ved Karolinska Institutt har gjennomført en undersøkelse som viser at bruk av droner potensielt kan kutte drastisk ned på både responstid og tid før nødvendig hjertestartbehandling utføres, melder The Guardian.

– Hjertestans er en av de store dødsårsakene her i den vestlige verden. Hvert minutt er livsviktig; jeg vil faktisk si at hvert sekund er livsviktig, sier Jakob Hollenberg, direktør ved Senter for Gjenopplivingsvitenskap.

Kan senke responstiden med 16 minutter

Resultatene av undersøkelsen viste at dronen utstyrt med hjertestarter kom frem til ulykkesstedet 16 minutter raskere enn konvensjonelle utrykningsmidler. Tiden fra meldingen om hjertestans ble mottatt til utrykning var på tre minutter for andre former for nødutrykning, mot tre sekunder for dronen.

– For hvert minutt som går fra kollaps til hjertestarter tas i bruk, synker sjansen for å overleve med ti prosent. På grunn av dette er det så godt som ingen sjanse for å overleve etter at det har gått ti-tolv minutter, utdyper Holleberg, og fortsetter:

– Det har enorm betydning om man kan ta i bruk hjertestarter i løpet av de første få minuttene. Selv om man klarer å bedre timingen til ambulansene i denne typen situasjoner er det oftest for sent – bare ett av ti ofre overlever.

Håper å være i gang innen to år

Hollenberg håper at de hjertestanserfraktende dronene kan tas i bruk for reelle formål i løpet av ett til to år. Det gjenstår riktignok en del arbeid før dette kan bli en realitet – det skal gjennomføres et større testprosjekt med dronene, og man er nødt til å komme til enighet med svenske luftfartsmyndigheter. I utgangspunktet sier svensk lov at man er nødt til å kunne se dronen med det blotte øyet for å ha lov til å operere den.

Dronen har foreløpig bare blitt testet over relativt korte distanser, og i godt vær. Hvis videre testing og implementering blir vellykket kan oddsene for å overleve hjertestans i fremtiden forbedres kraftig.

Dette er Norges 25 mest innovative virksomheter

By
INNOMAG Newsroom
-

Innovasjonsmagasinet 2017 presenterer nok en gang listen over de norske virksomhetene som er flinkest i klassen på innovasjon.

Blant årets mest innovative finner vi både Itera, Nortura, Norwegian og helt til topps fosser Aker Biomarine frem. Fjorårets vinner DNV GL må i år nøye seg med den siste pallplasseringen.

Det er i år, som i fjor, InnoMags redaksjon som har foretatt utvelgelsen av kandidater. Alle våre lesere har gjennom vinteren blitt oppfordret til å nominere kandidater både innen kategorien Startups og i kategorien ledende norske innovasjonsfyrtårn. Vi har deretter spilt ball med flere uavhengige eksperter, både norske og internasjonale. Resultatet har blitt vedlagte liste over de mest innovative norske virksomhetene i 2017 som er å finne i årets papirutgave av Innovasjonsmagasinet.

– Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen kun omhandler norske virksomheter, men felles for de fleste av dem er at de har lykkes med å utvide sitt marked til å omfatte store deler av kloden, sier juryleder Truls Berg, InnoMags ansvarlige redaktør i en kommentar.

– La meg også benytte anledningen til å gratulere AKER Biomarine med årets 1. plass og de øvrige 24 med formidabel innsats.

I årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET har vi også tatt et dypdykk i startup-landskapet og presenterer 50 av Norges mest spennende oppstartsbedrifter. I et intervju med Skattefunns far Christian Hambro, trekkes linjene frem til Kapitalfunn som nå blir gjennomført og vi har også intervjuet mannen bak denne nye ordningen. I tillegg har vi møtt Jack Ma, Ali Babas fargerike gründer og vi byr også på noen av Norges beste penner.

INNOVASJONSMAGASINET og www.innomag.no utgis av Inspirator AS og med over 25 000 lesere er magasinet Norges ledende innovasjonsmagasin. INNOVASJONSMAGASINET 2017 vil være å finne i de fleste Narvesen utsalg fra og med i dag torsdag 15. juni.

Listen over de 25 mest innovative:

  1. Aker Biomarine
  2. Norwegian
  3. DNV GL
  4. Schibsted Media Group
  5. Itera ASA
  6. Kahoot!
  7. Jotun
  8. Telenor
  9. Nortura
  10. Strawberry
  11. Nofima
  12. Kolonial.no
  13. Nofas
  14. Trigger
  15. DNB
  16. Miles
  17. Kongsberg Gruppen
  18. Tomra
  19. Statens Innkrevningssentral (SI)
  20. Opera Software ASA
  21. Kommuneforlaget
  22. Agder Energi
  23. Statoil
  24. eSmart Systems
  25. Statens Lånekasse

Graphiq kåret til Norges beste kreative gründerbedrift

By
Julie Vissgren
-
Foto: Julie Ryland
Oppstartsselskapet Graphiq er vinneren av Creative Business Cup Norge, som kårer Norges beste bedrift innen kreativ næring.
Selskapet, som har utviklet et webbasert kollektiv med frilans-designere som lager nettsider, presentasjoner, logo, illustrasjoner og animasjoner, går dermed videre til den internasjonale finalen i København.

-Seieren er en flott anerkjennelse og gir oss en mulighet til å nå nye høyder internasjonalt, sier medgründer Jakob Palmers i Graphiq i en pressemelding.

Juryen, som besto av Margit Klingen Daams, ansvarlig for kreativ næring i Innovasjon Norge, Espen Gabrielsen, medgründer av TV2 Sumo og gründer-duoen Anniken Fjelberg og og Joachim fra det kreative co-working space 657 Oslo, begrunner utvelgelsen sin følgende:

“Vinneren er rigget for fremtiden, og har bevist sitt konsept på en veldig overbevisende måte. Graphiq er en sterk bedrift som kombinerer både høy kvalitetskontroll og digital automasjon, og forsterker friheten som ligger i delingsøkonomien ved å koble kreative talenter med bedrifter”.

– Jeg er svært imponert over vinneren Graphiq og de andre finalistene i årets konkurranse. Mye har skjedd innen kreativ næring i Norge de siste årene, og det reflekteres i høy kreativ standard, gode forretningsideer og spennende ny teknologi. Vi har tro på at Graphiq vil nå langt i den internasjonale konkurransen, sier Margit Klingen Daams.

Den norske finalen ble arrangert under Startup Extreme i Bergen der fem semifinalister kjempet om å gå videre til den internasjonale finalen som tar plass i november. Her konkurrerer Graphiq med 60 andre nasjoner. Førstepremien innebærer både økonomisk og forretningsmessig støtte.

Konkurransen ble første gang arrangert i Norge i 2015. I fjor vant Pinhole fra Tromsø for sin hjertemonitor for barn og nyfødte.

Finalistene i år 

  • Graphiq  – Oslo. Et webbasert kollektiv med frilans-designere som lager nettsider, presentasjoner, logo, illustrasjoner og animasjoner.
  • Qnippsit  – Oslo. Utvikler en app som gir deg mulighet til å tjene penger på din Instagram-profil.
  • Ope  – Stavanger. Et modulært møbelsystem som kan bygges om. Komponentene er laget for å vare, for å gjenbrukes og i siste runde resirkuleres.
  • Ctrl Events  – Bodø. En app som gir deg oversikt og kjøpsmuligheter til arrangementer, klubber og konserter på ditt hjemsted.
  • PineLeaf Studio  – Trondheim. Utvikler strategi-spillet Dwarfheim der fire spillere konkurrerer i nåtid.

Norsk bedrift?: Nå kan du søke støtte fra katapult-ordningen på 50 millioner

By
INNOMAG Newsroom
-

– Ordningen skal bidra til at ideer kan utvikles raskere, rimeligere og bedre, sier næringsminister Monica Mæland.

Bedrifter over hele landet oppfordres til å søke om støtte til sentre og laboratorier der de kan teste ut ny teknologi og nye løsninger, skriver Nærings- og fiskeridepartementet og Siva i en pressemelding i dag.

– Dette blir næringslivets sløydsaler. Sentrene vil gi bedriftene mulighet til å gjøre mer testing og utvikling i Norge. Vi tror også dette kan bidra til at flere utenlandske industribedrifter etablerer seg eller satser mer i Norge, sier Mæland.

Søknadsfristen er 30. august, og utvelgingsprosessen foregår deretter i to trinn. Søkerne må være spesialisert innen teknologier som er relevant for utvikling av ny industri og dokumentere samarbeid med forskningsmiljøer og næringsliv. Kandidater som fremstår som godt kvalifiserte ut fra disse kriteriene går deretter videre til trinn 2 – her legges det opp til dialog og forhandlinger med søkerne, før endelig utvelgelse og tildelinger skjer den 30. oktober.

Fokus på tilgjengelighet

Søkerne til Katapult må også tilby utstyr og fasiliteter til bedrifter over hele landet. Målsetningen er at sentrene skal bidra til raskere utvikling og gjøre norske bedrifter bedre rustet for konkurranse.

– Vi etablerer Norsk katapult for å gjøre norske bedrifter mer konkurransedyktige internasjonalt. Et viktig suksesskriterie for sentrene er at de blir tatt i bruk av små og mellomstore bedrifter, sier Kjerstin Spjøtvoll, innovasjonsdirektør i Siva.

Siva tilbyr finansiering av lokaler, utstyr og utvikling av kompetanse og tjenester for sentrene. Driften av sentrene skal finansieres gjennom brukeravgifter.

 

Ukens gründercase: Tar i bruk overtallig ingeniørkraft fra næringslivet i skoleundervisning

By
INNOMAG Newsroom
-
Foto: Budstikka

Gjennom å ta i bruk overtallige ingeniører som undervisningsressurser i norske klasserom, ønsker Anne Kathrine Linnebo å øke interessen for realfag og teknologi hos elevene.

(InnoMag opplyser om at Innobørs-ansvarlig Gudbrand Teigen er involvert i dette foretaket)

– Vi kommer inn i klasserommet med ressurser for å hjelpe lærerne og samarbeide med dem i en travel hverdag, sier Linnebo, som er gründer for Engineers in School. Hun er selv en av ingeniørene som ble overtallig etter oljeprisfall og påfølgende tøffe tider i oljebransjen.

Da hun ble overtallig etter flere år som ingeniør i Aker Solutions leide hun seg kontorplass ved bedriftsinkubatoren AskersHus næringshage. Her møtte hun medgründer Gudbrand Teigen, og sammen tok de initiativ til prosjektet.

– Engineers in School tilbyr skolen instruktører i form av ingeniører med fagkunnskap og arbeidserfaring fra «virkeligheten». Vi kommer med undervisningsopplegg som er i henhold til de gjeldende kompetansemål, og ønsker å gjøre gapet mellom skolen og arbeidslivet minst mulig, forteller Linnebo.

I tillegg til å være med på å øke interessen for realfag og teknologi og bidra til høy kvalitet på undervisningen, ønsker de gjennom opplegget å gi ingeniører en styrket posisjon i arbeidsmarkedet. En spørreundersøkelse i etterkant av pilotprosjektet viste at ingeniørene som deltok følte at de hadde fått et nytt perspektiv på arbeidsmarkedet. Det ble også sagt at aktiviteten var nyttig å ta med i CVen fordi den viste at man hadde vært aktiv mens man stod uten arbeid.

Anne Kathrine Linnebo og hennes prosjekt ønsker å bidra med realfagkompetanse i den norske skolen. Foto: Teknamagasinet

 

Samarbeider med Asker kommune

Prosjektet involverer flere ulike aktører, blant annet Tekna, NITO, Kodegenet og Lær Kidsa Koding. De jobber dessuten tett sammen med NAV og Asker kommune. Engineers in School er dermed et eksempel på innovativt samarbeid mellom privat og offentlig sektor – som etterlyst i Innovasjonstalen tidligere i år. De har allerede gjennomført sin første utprøving av konseptet:

– Denne våren har vi kjørt en pilot der vi underviste i programmering i seks uker i ni klasser på fem ulike ungdomsskoler i Asker. Her deltok vi i valgfagene Teknologi i praksis og Programmering.

Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer? Hva lokker dere med for at de skal satse på dere?

– Vi samarbeider tett med partnere i form av fysisk nærhet, jevnlige møter eller digital dialog. Vi er opptatt av å være tett på for å kunne justere underveis og ha felles mål/visjon for å fremme varig endring.

Vil bidra til kompetanseflyt på tvers av fagområder

Det Innobørs-registrerte selskapet har fortsatt litt igjen å få på plass når det gjelder det økonomiske. Linnebo ser at det kan være behov for ytterligere finansiering i tiden fremover:

– Vi har ikke kontaktet alle aktuelle investorer og sponsorer ennå. Vi ser at vi gjerne skulle hatt litt ekstra midler og eksperthjelp på områder vi ikke dekker selv, for raskt å kunne ta de riktige grepene for et robust og skalerbart konsept.

Startupen håper å kunne være en aktør i utvekslingen av kunnskap på tvers av sektorer, bedrifter og fagområder, og mener at utnytting av de ressursene som ligger utenfor ens egen organisasjon er en viktig og nødvendig del av fremtiden.

– Vi håper å få Asker kommune som betalende kunde i løpet av uken. Timingen er bra, og vi har gode nettverk. Alle er opptatt av omstilling, digitalisering og teknologi. Det er også vi. Vi agerer og er ute i skole og arbeidsliv, reelt og med digitalt innhold, avslutter Linnebo.

– Vi lever i et samtidstyranni

By
Julie Malvik
-
Riksarkivar Inga Bolstad, Riksarkviet og direktør Aslak Sira Myhre, Nasjonalbilioteket talte under Digitaliseringskonferansen 2017.

Når vi først snakker om digitalisering, så er det ingen tvil om at samtid har noe med digitalisering å gjøre. – Digitalisering er betydningen av at internett har gitt oss tilgang til hele verden akkurat nå, sier direktør ved Nasjonalbiblioktet, Aslak Sira Myhre.

– Vi følger med på hva som skjer hjemme, hva som skjer i Afrika, eller i Asia, men først og fremst; hva som skjer på Facebook. Vi vet til enhver tid hva som skjer på Facebook. Samtidstyranniet gjør at vi stort sett er mer opptatt av hva som skjer på Facebook, enn hva som skjedde i går, sier Myhre.

– Hvis du har totalt tilgang til samtida, og øyeblikket akkurat nå så er det ikke så mye tid til å forholde seg til fortiden. Vi lever i et paradoks, og det paradokset er slik; på den ene siden har vi aldri hatt tilgang til mer kunnskap enn det vi har nå, på den andre siden så har hukommelsen antagelig aldri vært kortere enn det den er akkurat nå.

“Samtidstyranniet gjør at vi stort sett er mer opptatt av hva som skjer på Facebook, enn hva som skjedde i går”

 

Nasjonalbiblioteket har som oppgave å ta vare på vår nasjonale hukommelse, forklarer Myhre.

– Vi tar vare på absolutt alt som publiseres fra norsk offentlighet, av alt som legges ut på internett akkurat nå, sier han.

– Alle bøker, musikk, filmer, lyd, alt som legges ut på blogger, alt som gis ut av reklame, alt dette tar vi vare på og gjør det tilgjengelig for folk, samtidig som vi skaper nasjonal infrastruktur for andre bibliotek. Digitalisering handler om hva vi bruker den til. Hva er det vi skal gjøre med det digitale? Vi skal ta vare på den nasjonale hukommelsen.

“Vi skal ta vare på vår nasjonale hukommelse”

 

Nasjonalbiblioteket kaller seg en digital institusjon.

– Vi er en institusjon som har jobbet digitalt i snart 15 år. I vår avdeling for digital vekstbygging er det 140 ansatte og vi er tilsammen 450. Vi har flere internasjonale samarbeidet med blant annet Harvard, Yale og Princeton, for å skape nye digitale plattformer for blant annet lagring og deling av bilder, og vi er fremst i verden på det vi jobber med.

Nasjonalbilioteket har idag digitalisert alle bøker som er gitt ut i Norge noensinne.

– Vår digitale strategi er veldig kort, og veldig enkel; Folk forventer å finne kunnskap på nett, og hvis vår kunnskapspost skal være relevant i framtiden så må den være på nett, og hvis den først skal komme på nett så må den digitaliseres, sier Myhre.

Lanserer nasjonal plattform for innvandrergründere

By
INNOMAG Newsroom
-

Plattformen skal gi bedre tilgjengeligheten på informasjon og opplæring for innvandrere som ønsker å starte egen bedrift.

Tall fra SSB i 2012 viser at hver femte nyetablerte bedrift i Norge er startet av innvandrere eller deres barn – en sterk overrepresentasjon i forhold til hvor stor del av befolkningen de utgjør. Nå håper NSFV å gjennom den nye plattformen å kunne øke prosentandelen innvandrerstyrte bedrifter ytterligere

– Målsetningen er å samle alt under en paraply, sier Zahra Moini, som er daglig leder i NSFV. Hun tror at å  samle alt på ett sted, og gjøre det tilgjengelig på nett, vil forenkle prosessen for innvandrere med interesse for entrepenørskap. Digitaliseringen vil dessuten bidra til å gjøre ressursene tilgjengelig uansett hvor man bor i landet.

Dagens tilbud når ikke alle

NSFV har hatt 1100 innvandrere fra 109 nasjoner som deltakere i sine etableringsprogrammer, og har vært med på å etablere 237 bedrifter. Gjennom dette arbeidet har de tilegnet seg førstehånds kjennskap til både tilbudene som finnes for å hjelpe gründere i gang, og utfordringene som dukker opp når disse skal tas i bruk.

– Det vi har sett, gjennom arbeidet med kursing og veiledning av innvandrere, er at selv om det finnes informasjon og veiledning fra før av, er ikke denne lett tilgjengelig for alle. Det språklige kan også være en utfordring når norskkunnskapene ikke strekker til. Når vi nå lanserer en digital plattform vil det bli mulig å følge kurs og opplæring, eller snakke med veiledere, over nett – uavhengig av om man bor i distriktene eller på steder der tilbudene er flere eller bedre utbygd.

Har mer entrepenørånd enn nordmenn

I følge Moini har innvandrere stort potensial for å bli gode bedriftsutviklere. Etablererkulturen er vesentlig sterkere i mange andre nasjoner enn i Norge, hevder hun.

– Vår erfaring er at gründere med flerkulturell bakgrunn har en del ekstra egenskaper som hjelper dem på vei til etablering, forteller Moini, og utdyper:

– Egne ambisjoner om å lykkes, å være familiens stolthet, er en sterk motivasjon. De er hardt arbeidende, har kulturelle tradisjoner for selvsysselsetting, risikovilje og evne til å se samfunnet i et nytt lys. Og ikke minst har de et ønske om medvirkning.

Lanseringen av den digitale plattformen markeres med en nasjonal åpningskonferanse på Felix konferansesenter i Oslo onsdag den 14. juni.

Trondheim markerer seg som grønn teknologihovedstad i Europa

By
Julie Vissgren
-

For første gang blir et stort europeisk prosjekt for forskningsinfrastruktur ledet fra et land utenfor EU. Trondheim blir nå EUs hovedstad for forskning på karbonhåndtering.

Fra juni 2017 kommer et 50-talls laboratorier i 5 europeiske land til å bli koordinert fra Trondheim, når NTNU og SINTEF nå får ledelse for det europeiske CCS-infrastrukturprosjektet, ECCSEL ERIC. Sentralt i dette står nye oppgraderte laboratorier på Gløshaugen, der investeringer for rundt en halv milliard kroner de siste 6-7 årene har blitt til infrastruktur som vil danne grunnmuren i teknologiutviklingen som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet. Dette er et spleiselag mellom Norge og EU.
– Trondheim markerer seg som grønn teknologihovedstad i Europa. Dette er en stor tillitserklæring og vi gleder oss til å ta fatt på oppdraget. Denne markeringen stadfester to viktige forhold. Internasjonalt samarbeid og satsing på forskning og innovasjon er oppskriften for å oppfylle Paris-avtalens mål og å gjennomføre det grønne skiftet, sier rektor Gunnar Bovim ved NTNU i en pressemelding.

Klimateknologi som skaper verdier og arbeidsplasser


– Klimateknologi rulles ut i hurtigere tempo enn noensinne. Teknologien kan skape arbeidsplasser, og er avgjørende for å nå klimamålene. CCS er en av de viktigste teknologiene Norge kan bidra med, og uten CCS vil vi ikke nå ambisjonene i Parisavtalen. Samtidig trenger vi forskning og innovasjon for å gjøre CCS billigere, smartere og mer robust, sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF.

Kjerneideen bak felles storskala laboratorieinfrastruktur som ECCSEL er at vi må jobbe på tvers av landegrenser for å lykkes, og alle land må bidra.

– Jeg synes det er en ære at NTNU og SINTEF skal lede dette arbeidet i Europa. ECCSEL er en manifestasjon av at den norske samarbeidsmodellen mellom akademia, forskningsinstitutter og myndigheter, gir positive effekter, sier Alexandra Bech Gjørv.

Indisk investor satser 200 millioner på norsk gründer

By
Julie Vissgren
-
Foto @ NTB

Hovedeieren av det indiske datasikkerhetsselskapet Cloud Forensics investerer 200 millioner i norske IRMI Group. Sammen skal de bekjempe svindel, korrupsjon og kriminalitet på nett.

Markedet for sikring mot nettkriminalitet og angrep i det digitale rom, er et av de mest hurtigvoksende i verden akkurat nå. Kampen mot terror betyr at både stat og selskaper kommer til å satse enorme summer, for å avdekke hvitvasking, samt trygge ansatte og befolkningen.Nå har det norske selskapet Irmi posisjonert seg for å ta en ledende internasjonal rolle.

Med på laget har de fått med seg Dr. Pandey, hovedeieren av indiske Cloud Forensics, fremgår det i en pressemelding. Han har gjennom 17 år bygget opp en av Indias ledende leverandører av datasikkerhetssystemer, rettet mot det militære og den nasjonale sikkerhetstjeneste.

– Cloud Forensics satser nå mot det internasjonale finansmarkedet, hvor det er et skrikende behov for slike tjenester. Vi kunne ikke funnet en bedre samarbeidspartner enn Irmi, sier Dr. Pandey, hovedeier og administrerende direktør i Cloud Forensics. 

Totalt satser han 25 millioner amerikanske dollar, tilsvarende mer enn 200 millioner kroner. Rundt 40 millioner kroner går inn i morselskapet til Irmi, hvor Pandey får en eierandel på syv prosent. De resterende rundt 160 millioner kronene, fordeles likt på Irmis to datterselskaper i løpet av de to neste årene.

– Potensialet innen markedet for bekjempelse av svindel, korrupsjon og nettkriminalitet, er større enn noen finansielle kalkulasjoner kan regne seg frem til. Verdens næringsliv har underinvestert i mange år i krigen mot nettkriminalitet og angrep i det digitale rom. De neste årene vil vi se en eksplosjon av investeringer innen dette markedet, spår han.

Norsk-indisk samarbeid av stor internasjonal betydning

For mindre enn 20 år siden kunne bedrifter i den vestlige verden bokføre utbetalte korrupsjonspenger i regnskapene. I dag er hverdagen en helt annen.

– I dag stiller lovverket, domstolene, media og opinionen, mye sterkere krav. Styret, investorer, daglige ledere, eiere personlig og virksomheten stilles alle til ansvar for ikke å ha gjort gode nok bakgrunnssjekker og systematiske risiko- og samsvarsvurderinger. Det er allerede mange eksempler på at manglende bakgrunnssjekker og risiko- eller samsvarsvurderinger, har utløst fengselsstraff for styre og ledelse, konkurser, utestengelse fra offentlige anbud og omdømmebrist, sier May Martinsen, administrerende direktør og hovedaksjonær i IRMI Group.

Investeringsavtalen ble signert i New Dehli for noen uker siden under en kontraktseremoni, i samarbeid med og arrangert av Innovasjon Norge India og den norske ambassaden. Både ambassadør Nils Ragnar Kamsvåg  og  direktør Helge Tryti i Innovasjon Norge i India, var til stede.

– Et av fokusområdene til Innovasjon Norge er gründere og oppstartsselskap. Det er derfor svært hyggelig å se at Irmi har fått en så solid indisk partner i Cloud Forensics og Dr. Pandey, og dergjennom sikret seg kompetanse og finansiering til internasjonal ekspansjon, i et market som anslås å få en betydelig vekst i årene som kommer, sier Helge Tryti.

Samarbeidet mellom Cloud Forensics og Irmi er et norsk-indisk samarbeid med stor internasjonal betydning, ifølge den norske ambassaden i India. 

– IRMIs og Cloud Forensics samarbeidsavtale åpner for et spennende norsk-indisk samarbeid på et område av stor internasjonal betydning. Ikke minst gjelder dette for selskap som ønsker å investere i utlandet, sier ambassadør Nils Ragnar Kamsvåg ved den norske Ambassaden i India.

 

1...979899...184Page 98 of 184

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...