Med nye eiere på plass, satser Opera Software enda sterkere på det asiatiske og afrikanske markedet. I ukens sommerintervju røper Opera-sjef Lars Boilesen planene som han tror vil gjør selskapet til svaret på Amazon i Afrika innen 2025. 

Navn og alder: Lars Boilesen (50 år)
Stilling: Administrerende Direktør i Opera Software ASA Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Wifi-opplegg på hytta  Dine tre favorittapper: Wechat, Opera Mini, GMAIL
Beskriv deg selv med tre ord: Humør, gjennomføringsevne og “stayer”
Nevn én «funfact” få vet om deg: Noen vil nok si at jeg har en veldig grei kone. Men hvis du trenger en funfact til, så kan jeg innrømme at jeg har danset Bollywood i India og at det hele ble dekket landsdekkende indisk media.

Hvordan kobler du av om sommeren?

– Jeg liker å slappe av med familie og venner. Jeg liker også å holde meg oppdatert på jobb eller blir ferien bare stress. Noen av mine ansatte vil nok kanskje påstå at jeg faktisk ikke kobler av nok om sommeren , men sånn skal det jo også være.   

Hvordan endte du opp som toppsjef i Opera?

– Opera hadde problemer i slutten av 2009. Ledelsen og aksjonærene var ikke enige om veien videre, men de virket enige om at jeg skulle ta over, så jeg hadde ikke så mye valg. Det var en tøff jobb og snu en supertanker som gikk på sjøen uten et bestemt mål, men det klarte vi på rekordtid.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg er opptatt av at vi oppnår resultater og at vi lykkes som team. I Opera opererer vi i et meget konkurransepreget global marked med noen av verdens største selskaper som direkte konkurrenter, samtidig som de er våre viktigste partnere.  Vi må derfor være veldig fokusert i innovasjons- og markedstilnærmingen vår for å være relevante i morgen og i årene fremover.  

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

­– Det er et nettverk av noen kollegaer i Opera, samt et nettverk av gründere og ledere i internasjonale software selskaper som jeg har kjent i mange år.

Hvordan ser Opera ut i 2025?

– I 2009 stod vi i Opera med ingen fallende inntekter og teknologi som var irrelevant. Vi besluttet å satse all utvikling og ressurser på framvoksende markeder og ble med årene en veldig stor og viktig aktør og merke i Asia/Afrika. Nå har de nye kinesiske eierne tatt denne satsning til et helt nytt nivå, og derfor har jeg tro på at Opera kommer til å være svaret på Amazon i for eksempel Afrika innen 2025.

Hvilke aktører/virksomheter ser du på som deres største utfordrere?

­– Operas største utfordrer er selskaper som Google, Facebook og AliBaba. Så lenge vi utvikler og lanserer unike produkter og features, vil brukerne være lojale. Det interessante nå er at vi via de nye eiere i tillegg har fått økonomiske muskler som vi blant annet bruker på markedsføring. Eksemplevis kjører vi for øyeblikket TV-kampanjer i Afrika.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover? 

– AI og VR/AR.  Størstedelen av våre investeringer i Opera er nå rettet mot data science/AI både innenfor browser-utvikling og innenfor vår mobil-reklameplattform.

Oddsene er gode for at du aldri hadde hørt om augmented reality – utvidet virkelighet på norsk – før lanseringen av Pokémon Go i fjor sommer. En ny video demonstrerer at teknologien kan ha nytteverdi også utenfor spillsektoren.

Augmented reality eller AR gikk fra å være ukjent for de aller fleste til å bli et velkjent begrep da populære Pokémon Go ble lansert i juli i fjor. Mobilspillet lot en kombinere virkelighet med digitale elementer, og ble en stor suksess – i løpet av de 33 første dagene etter lanseringen ble spillet lastet ned mer enn hundre millioner ganger bare gjennom Google Play.

Nå tas teknologien i bruk på stadig nye områder. Denne saken fra Mashable omtaler hvordan apputvikleren Andrew Hart har brukt Apples ARKit sammen med CoreLocations til å skape en versjon av Maps som plasserer piler og veiangivelser over den virkelige verden – og den ser overraskende brukervennlig ut.

Prøves i nye settinger

ARKit ble lansert som en del av det nye mobiloperativsystemet iOS 11, og lar apputviklere designe sine egne AR-apper. Siden den første betaversjonen av systemet ble lansert den femte juni har det stadig dukket opp nye videoer der folk har benyttet teknologien i nye settinger. De fleste av disse har begrenset nytteverdi foreløpig, selv om det finnes unntak – appen Dance Reality, som gir danseleksjoner i AR, er et av de mer matnyttige eksemplene.

Videoen av Harts Maps-versjon skiller seg ut fordi den viser et potensielt bruksområde der AR kan ha betydning for folk flest. Den demonstrerer dermed at teknologien kan – og sannsynligvis vil – bli en del av mobilopplevelsen til flere enn bare spillentusiaster og spesielt interesserte.

Ble sluppet i juni

Betaen av iOS 11 og ARKit ble tilgjengelig for utviklere den femte juni i år, og en offentlig versjon av betaen ble lansert i slutten av måneden. Den er dermed fortsatt relativt ny. Den ferdige versjonen av operativsystemet skal slippes i tredje kvartal av 2017, og ARKit blir da tilgjengelig for langt flere. Det er naturlig å tenke at dette vil føre til at AR-teknologien testes ut i flere sammenhenger, og at den på et eller annet område vil bli relevant for de fleste av oss.

Uavhengig av videre utvikling har vi fått et eksempel på at utvidet virkelighet kan være nyttig for oss allerede nå, gjennom å gjøre Maps-opplevelsen mer brukervennlig.

Caltrans, transportdepartementet i California, er i ferd med å tilpasse veiene i staten for å legge til rette for inntoget av selvkjørende biler.

Selvkjørende biler bruker kameraer for å registrere veimarkeringer, og det er disse markeringene som nå endres for å gjøre dem lettere å fange opp.

– Alle veilinjene våre skal bli tykkere, forteller Caltrans-direktør Malcolm Dougherty til Southern California Public Radio.

– I dag er linjene bare fire tommer tykke. Nå skal alle linjer vi legger ned i fremtiden være seks tommer tykke. Vi har allerede begynt å se starten av denne overgangen.

Bort med Botts’ Dots

36 ulike selskaper er involvert i kappløpet om å lansere den første selvkjørende bilen, og testingen av teknologien foregår på californiske veier. Det er dermed naturlig at staten blir den første som tilpasser infrastrukturen sin til bilenes behov.

En annen ting som endres er de såkalte Botts’ Dots, forhøyede markeringer mellom veibanene som gjør at en bil som krysser disse humper eller rister lett. Denne typen markeringer har vært i bruk i California i mange tiår, og er nyttig for bilførere som kjører i mørket, i dårlig vær, eller som bare er i ferd med å sovne. Selvkjørende biler derimot, har liten nytte av denne ristingen.

– De selvkjørende bilene kan følge veilinjer. De kan ikke følge Botts’ Dots, så vi endrer faktisk merkingsstandardene og går bort fra disse, som vi har brukt i årtier.

Fire år unna

Selvkjørende biler er ikke så langt unna som mange kanskje tror – enkelte bilfabrikanter lover å ha sine første modeller klare for markedet i løpet av fire år. Tilpassingen av det californiske veinettet vil foregå ved utbyggingsprosjekter og normal gjenoppmerking av veiene, forteller Dougherty.

– Jeg vil si at vi i det minste vil prioritere interstate- og motorveiene, og at vi vil ha disse klare i løpet av de neste to til tre årene.

California vil dermed være godt forberedt når de første modellene ruller førerløst ut av fabrikkene og er klare for salg.

Det er ingen tvil om at blockchain og kryptovalutaer får stadig større innpass, og mange har begynt å spekulerer i om denne utviklingen kan bety slutten for banksystemet slik vi kjenner det i dag. I denne ukens sommerintervju har vi derfor tatt en prat med DNBs konsernsjef Rune Bjerke om hvilken rolle han tror teknologien vil spille for storbanken fremover.

Navn og alder: Rune Bjerke (57 år)
Stilling: Konsernsjef, DNB
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Fitbit aktivitetsmåleren min
Dine tre favorittapper: Vipps, Instagram og Fitbit
Beskriv deg selv med tre ord: Nysgjerrig, offensiv, ærlig
Nevn én «funfact” få vet om deg: Tjente min første tusenlapp på kobber og tomflasker.
Hvordan kobler du av om sommeren? Sommerferie med familien på Nakholmen og i Palma. Samme opplegg hvert år. Gode bøker, god mat, god vin, gode samtaler. Fitbiten holder meg i aktivitet, skuldrene er lave og temperaturen er (forhåpentligvis) høy.

Hvordan endte du opp som konsernsjef i DNB?

– En del tilfeldigheter, noen gode valg, flere spontane avgjørelser og litt flaks! Jeg har bakgrunn som samfunnsøkonom fra Blindern, men valgte å starte karrieren min innenfor politikken. Deretter gikk veien videre til sementbransjen, før jeg endte opp som leder i Hafslund. Etter en tid der kjente jeg at jeg var klar for nye utfordringer, og etter møte med ansettelseskomiteen i DNB ble vi enige om at det var en god match. For min del har veien blitt til mens jeg har gått, det har handlet om å gripe muligheter og ta sjanser. For eksempel sa jeg opp jobben for å flytte til USA og studere i en alder av 36. Det har jeg aldri angret på.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Lidenskap og nysgjerrighet er nøkkelen til å lykkes i jobben. For meg har det alltid handlet om å elske det jeg gjør. I ungdomstiden var jeg trikkefører – jeg lærte meg alle trikkestoppene og gikk i uniform på skolen. Da jeg var i sementbransjen fikk jeg en forkjærlighet for flyplasser – Frankfurt var yndlingen: Alle rullebanene var i betong. I Hafslund lærte jeg meg å sette pris på all slags vær; en regnfull sommer fylte opp vannbassengene.

– I DNB handler lidenskap om folka jeg har rundt meg, resultatene vi skaper sammen og evnen vi har til å påvirke kundenes hverdag. Jeg blir varm om hjertet når jeg ser eierskapet de ansatte har til merkevaren vår, stoltheten de har over arbeidsplassen sin og viljen de viser til å legge ned hardt arbeid for at vi skal lykkes sammen. Det motiverer meg til å stå på, og holder min lidenskap vedlike. Jeg er godt inne i mitt 10 år som konsernsjef, og jeg gleder meg fortsatt til å gå på jobb hver dag!

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg mener alle ledere har et ansvar for å holde seg oppdatert på det som er nødvendige for å sikre god strategisk beslutningstaking. For min del er det regulering av finansbransjen, personvern og teknologi som står på agendaen. Jeg er heldig, fordi jeg har dyktige folk rundt meg med mye fagkunnskap. På vårt interne nett, Workplace, deles det mye relevant informasjon som alle i konsernet har tilgang til. Samtidig bruker jeg tid på å følge med utviklingen i andre bransjer, og se hvordan vi kan la oss inspirere til å bli en enda bedre bank.

Hvordan ser DNB ut i 2025? (Du har blant annet uttalt tidligere at du tror antall ansatte vil være halvert innen den tid) 

– Jeg har tidligere uttalt at jeg ikke vet hvordan DNB vil se ut om fem, ti eller femten år, men at det trolig vil være mange rutineoppgaver som automatiseres bort ved hjelp av roboter og AI. Vi har ikke noe mål om å redusere antall ansatte, men det vi gjør må være verdiskapende for kundene. Dette krever at vi etterstreber å skape nye forretningsmodeller.

– Vi satser tungt på digital kompetanse og innovasjon. Nå tenker og jobber vi mer som et teknologiselskap, ikke bare en bank. Nesten halvparten av de nyansatte i DNB hittil i 2017 har IT-bakgrunn, og jeg er glad for at nyutdannede teknologer anser oss som en attraktiv arbeidsgiver. I tillegg tror jeg at vi frem mot 2025 vil oppleve at vi i større grad må gjøre oss fortjent til kunderelasjonen. Det krever en brukerorientert organisasjon med fokus på å skape gode kundeopplevelser. Forventningene om ansvarlig og bærekraftig drift vil også være med på å prege oss de neste ti årene, og vi gleder oss til å utvikle dette videre.

Hvilke aktører/virksomheter ser du på som deres største utfordrere?

– Utviklingen i teknologi og digitalisering gjør at bransjegrensene sklir ut. Dette skjer samtidig som flere aktører fra andre bransjer har oppdaget at det er mulig å tjene penger på personmarkedet i bankbransjen. Vi ser store aktører som Carrêfour og Ikea få seg banklisens, det samme gjelder Google og Facebook. Amazon ligger i forkant når det gjelder nye betalingstjenester, med både one-click-buy og Amazon GO. I tillegg har vi en mengde små aktører som kan ta viktige deler av vår verdikjede når PSD2 trer i kraft neste år.

– Samtidig er flere av disse konkurrentene potensielle samarbeidspartnere. Vi samlet 105 banker rundt Vipps for å sikre posisjonen innen betalingsformidling, mens vi fortsatt konkurrerer innenfor finansiering. Vi jobber tett med Facebook for å lære mer om hvordan vi kan bruke kundedata, samtidig som de utfordrer vår posisjon innenfor vennebetaling. Dette er noe jeg tror vi vil se mer av fremover. Vi jobber aktivt for å posisjonere oss som en attraktiv samarbeidspartner for fintech-selskaper og oppstartsbedrifter. Et godt eksempel på det er DNB NXT-konferansen, hvor vi fasiliterer møter mellom oppstartsbedrifter og investorer.

Skandiabanken har nylig rullet ut ny nettbankfunksjon for kryptovaluta-investorer. Har dere noen konkrete planer om en lignende løsning med Bitcoin eller Ethereum? Hvilken rolle tror du blockchainteknologi og såkalte smarte kontrakter vil spille for DNB i fremtiden? Hva vil denne typen teknologi komme til å si for deres nåværende forretningsmodell, tror du?

– Kryptovalutaer er foreløpig ganske nytt, og vi vil nok se til dels store svingninger fremover. Teknologien bak blockchain er veldig spennende og noe vi jobber med. I fjor ble vi med i R3, et samarbeid mellom mange internasjonale finansinstitusjoner for å se hvordan vi kan bruke denne teknologien til å lage nye, mer effektive løsninger for kundene. Dette vil potensielt påvirke deler av vår virksomhet, men når og hvordan er litt tidlig å spå.

Har du noen tips til hvilket område innenfor fintech norske gründere burde fokusere på fremover?

– Jeg opplever at fintech-selskapene er gode på å finne nisjer der de kan bidra til verdiskapning for kundene, og jeg tror det er der mulighetene ligger. For vår del må vi møte konkurransen fra fintechs ved å forbedre egne tjenester eller inngå partnerskap med selskapene som har funnet bedre løsninger enn det vi har.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– AI, IoT og datahåndtering. Disse tre henger tett sammen. Artificial Inteligence bidrar til å effektivisere arbeidsprosesser og gi mer sømløse kundeopplevelser. Kombinert med Internet of Things blir datagrunnlaget AI kan benytte seg av for å tilby skreddersydde løsninger, mangedoblet. Da kommersielle aktører sitter på store mengder kundedata vil håndteringen av denne dataen være utslagsgivende. Sikkerhet, analyse og deling er noen av utfordringene som må løses.

I vår eksponentielle tidsalder skjer det forandringer fra uke til uke innenfor mange ulike samfunnsområder, men det er få steder forandringene og nyvinningene har så potensielt stor innvirkning på livene våre som innenfor helsesektoren.

Nye løsninger, oppfinnelser og bruksområder for ny teknologi fører til at vi i fremtiden vil motta raskere, bedre og mer effektiv hjelp – både i nødsituasjoner og for eventuelle handikap eller helseutfordringer vi måtte ha.

Her er fem spennende eksempler på helseinnovasjoner som kan komme til å revolusjonere landskapet innenfor sine felt.

Prevensjonsapp erstatter p-piller

Den svenske kjernefysikeren Elina Berglund har allerede vært aktuell en stund med sin app Natural Cycles. Gjennom å måle kroppstemperaturen sin hver morgen og mate denne inn i appen kan denne gjennom en algoritme kalkulere hvorvidt man er fruktbar eller ikke den dagen. Tidlige forskningsundersøkelser har vist at appen er like sikker å bruke som konvensjonell prevensjon, og hvis reguleringsmyndigheter tillater det og tilliten hos publikum er stor nok kan den bli et eksempel på virkelig disruptiv innovasjon.

Måler blodsukker uten nålestikk

Apple jobber med å utvikle en ikke-invaderende blodsukkermåler, i følge CNBC. CEO Tim Cook har blitt observert gående rundt på Apples campus med en prototyp av apparatet, som i tillegg til å gjøre hverdagen enklere og fri for nålestikk for millioner av diabetikere også kan vise seg å revolusjonere hvordan vi spiser og drikker. For hvor fristende vil det være å drikke den sukkerholdige brusen når man kan observere i realtime hva slags konsekvenser den har for kropp og helse?

On demand-assistanse for synshemmede

Hvis du er blind eller synshemmet kan du allerede nå ta i bruk Be My Eyes, som kobler synshemmede som trenger hjelp med frivillige via videochat. Appen har per i dag 35 000 synshemmede brukere og over en halv million frivillige hjelpere over hele verden. Den synshemmede bruker kameraet på telefonen til å vise hjelperen det han trenger hjelp til å tyde eller lese, og får umiddelbar assistanse.

Startupen Aira tilbyr et lignende produkt, men har gått for mer ambisiøse teknologiske løsninger enn Be My Eyes. Gjennom å ta i bruk allerede eksisterende smartbriller som for eksempel Google glasses, ønsker de å koble den synshemmede med profesjonelle menneskelige aktører som kan assistere dem med de utfordringene de måtte ha. Det foreligger også planer om å utvikle assistanse basert på kunstig intelligens. Foreløpig er Aira kun tilgjengelig i USA.

Organprinting

3D-printet kroppsvev blir allerede brukt i legemiddeltesting, og selv om printing av biomateriale for det meste er på det eksperimentelle stadiet kan det være kortere vei til praktisk nytteverdi enn man forestiller seg. San Diego-firmaet Organovo har allerede lykkes med å integrere menneskelig levervev inn i mus, og håper å i løpet av de neste tre til fem årene kunne videreutvikle teknologien til en behandlingsform for kronisk leversvikt.

Livredderdroner

Droner har allerede en lang rekke bruksområder, men kan også komme til å spille en rolle i å redde menneskeliv, melder The Guardian. En undersøkelse ved Karolinska Institutt har vist at en drone utstyrt med hjertestarterutstyr, som ved ankomst kan tas i bruk av personer på stedet, når frem til ofre for hjertestans i gjennomsnitt 16 minutter raskere enn konvensjonelle utrykningsmidler.

Ved tilstander som hjertesvikt, der hvert minutt og sekund teller, kan en slik nedkorting i tiden før behandling mottas være med på å redde mange liv. Jakob Hollenberg, som er direktør for Senter for gjenopplivingsvitenskap på Karolinska Institutt, håper hjertestarterbærende droner kan tas i bruk i Sverige i løpet av ett til to år – og ønsker videre å undersøke muligheten for å ta teknologien i bruk ved andre medisinske nødsituasjoner, som ved trafikkulykker og allergiske reaksjoner.