Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Ny, norsk taxiapp tar opp kampen mot Uber

By
Julie Vissgren
-
Foto @ commons/Vinguru

– I prinsippet fungerer Mivai  på samme måte som Uber. Forskjellen er at det er en taxi som kommer og ikke en privatperson i privatbil, uten løyve, sier daglig leder for Go Mobile AS, Erik Tandberg. 

Tidligere har det vært så og si umulig for kunden å “shoppe” taxi på pris. Dermed har ikke lave priser blitt belønnet med flere turer og bedre belegg for de med beste tilbud. Mange sjåførene ender derfor opp med å kjøre for sentralene som betaler best per tur, noe som er helt naturlig når turene blir færre og færre og dyrere og dyrere på grunn av økt konkurranse fra relativt nye aktører som Uber.

Med den nye appen Mivai skal taxikundene derimot kunne få full oversikt over prisene, sammenligne tilgjengelige taxiselskapers priser på valgte reise, se hvor nærmeste tilgjengelig taxi befinner seg på et kart i appen, og hele tiden ha full kontroll på antatt ventetid som må påregnes.

– Vårt mål er at kunden skal kunne navigere seg fram til den beste taxien ved hjelp av appen, uavhengig av om forbrukeren er i Paris eller Oslo, forklarer Erik Tandberg, som er daglig leder for Go Mobile AS.

Taxinæringen vs. Uber

Det er ikke til å legge skjul på at selskaper som Uber og Lyft har møtt sterk motstand fra den etablerte taxinæringen, ettersom selskapene har tatt over en større og større del av det globale markedet. Tandberg håper den nye markedsplassen, som er utviklet i samarbeid med den etablerte taxinæringen i Norge, vil gjøre næringen mer konkurransedyktig i møte med de nye aktører.

– I prinsippet fungerer Mivai akkurat som den tjenesten som Uber benytter. Den avgjørende forskjellen er at det med Mivai-appen er en taxi som kommer og ikke en privatperson i privatbil, uten løyve. Så lenge tilbud og tilgjengelighet er god nok, vil de fleste foretrekke å sette seg inn i en offisiell og godkjent taxi, tror han.

Les også: Uber-sjefen: – I Oslo ser vi resultatet av hva tregheten i det politiske systemet betyr for vanlige mennesker

Den nåværende løyveordningen kan derimot være i ferd på å endre seg. Tidligere i år slo nemlig EFTAs overvåkingsorgan, ESA fast at dagens  løyveordning begrenser etableringsfriheten i Norge og dermed bryter EØS-reglementet.

Hittil har alle som har søkt om lov (løyver) til å bedrive dør til dør-persontransport i Oslo, fått avslag. Markedet er forbeholdt et fast antallet med drosjeeiere, noe både Uber og andre persontransport-aktører har reagert på.

Myndighetene har nemlig ikke lov til å begrense etableringsfriheten i Norge med mindre det er av «tvingende allmenne hensyn», heter det i EØS-avtalen. Intensjonen er at ingen skal ha lov til å nekte “den lille mannen” å starte sitt eget selskap, på egen regning og risiko, uten at tungtveiende samfunnsmessige hensyn tilsier det.

I en kommentar til InnoMag sier Uber Norge-sjef Carl Edvard Endresen følgende:

– Vi ønsker innovasjon velkommen, og det er positivt at flere aktører utnytter teknologi for å bedre tilbudet til Norges befolkning. Den største utfordringen i det norske markedet er imidlertid at mangel på konkurranse har ført til høyere priser og lavere kvalitet på tjenestene, og løsningen på det er å endre løyveordningen slik delingsøkonomiutvalget og ESA har tatt til orde for og krever. Med over 280 000 brukere i Norge er det åpenbart at Uber er noe folket ønsker seg, og vi håper på en snarlig oppdatering av regelverket.

Mental Helse vil motvirke isolasjon av eldre med senior-allianse

By
INNOMAG Newsroom
-

Eldrebølgen er allerede over oss, og samfunnet er ikke godt nok rustet til å ta seg av den, mener Mental Helse. Nå samler de en rekke bedrifter og organisasjoner i Føniksalliansen, som skal lansere og gjennomføre innovative prosjekter som skal endre hvordan Norge inkluderer sine eldre.

Mental Helse har invitert inn flere titalls store aktører til en nasjonal dugnad for å endre seniorpolitikken. Alliansen er en bred sammenslutning av bedrifter, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner.

– Norge er i ferd med å gå i senior-fella. Den såkalte eldrebølgen vi har snakket om i årevis er over oss uten at politikerne har maktet å ta omfattende grep for å møte den. Det har vært mye prat, men liten grad av politisk dristighet og innovasjon, sier Anlov P. Mathiesen, informasjonsleder i Mental Helse, i en pressemelding.

– Sted for samfunnsendring

Deltagerne spenner fra bedrifter som Elkjøp, Telia og Selvaag Bolig til Fretex, Frivillighet Norge og Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

– Vi har hatt en klar strategi om hvem vi ønsket i alliansen, og har prioritert deltagere med et ekte engasjement og evne til nytenkning. Vi ønsket en allianse som tør å gjennomføre innovative og ambisiøse prosjekter. Føniksalliansen er ikke et sted du bare har navnet ditt fordi det ser fint ut, det er et sted for handling og samfunnsendring, understreker Mathiesen.

Vil endre gjennom eksempel

Målsetningen med alliansen er å skape endring gjennom å vise hva som er mulig å få til – på denne måten ønsker de å få med seg lokalsamfunnet og politikere.

– Vi ønsker ikke å drive politisk kritikk eller å fortelle politikerne hvor dårlige de er. Vår metode er omvendt, nemlig å vise frem gode eksempler. Noen av prosjektene skal vi gjennomføre sammen med det offentlige, mens andre skal bli foregangsmodeller som det offentlige kan nyte godt av eller bli en del av, sier Mathiesen.

Fokus på bosituasjon

De første prosjektene til alliansen presenteres under den pågående Arendalsuka. Deretter vil nye initiativer lanseres utover høsten og vinteren. Et av hovedfokusene vil være eldres bosituasjon, og å forsøke å motvirke den isolasjonen og ensomheten mange opplever.

– Graden av ensomhet og depresjon blant eldre er unødvendig høy og i stor grad en konsekvens av mange tiårs ukultur på området. Oppbevaring på sykehus eller i såkalt egen bolig skjer idag slik at den eldre kobles fra resten av samfunnet, forteller Mathiesen.

Derfor er Føniksalliansens første prosjekt en generasjonsbolig, et nytt boligkonsept som skal huse både barn, eldre og studenter.

– Denne modellen forteller mye om hva vi ønsker med Føniksalliansen, nemlig å skape et samfunn der generasjonene faktisk møtes, og der seniorer har en kortere vei til involvering og aktivitet enn i dag, avslutter han. 

Trigger og Mesh henter tech-skolen General Assembly til Norden

By
Julie Vissgren
-
Fra venstre: Svetlana Knyazeva (bedriftsdirektør i General Assembly), Dora Streiffert (leder av Trigger Stockholm) Anand Chopra-McGowan (europasjef i General Assembly) og Susanne Kaluza (spesialrådgiver i Trigger). Foto: Fredrik Myhre

Spotify, Adidas og New York Times er bare noen av selskapene som har brukt General Assembly til å heve de digitale ferdighetene til sine ansatte. Nå kommer den anerkjente skolen til Oslo og Stockholm.

– Målet er å hjelpe folk og selskaper å bygge konkrete, digitale ferdigheter, sier europasjef i General Assembly, Anand Chopra-McGowan i en pressemelding.

General Assembly er en internasjonalt anerkjent teknologiskole, som har spesialisert seg på korte, intensive kurs skreddersydd næringslivets behov. Skolen har siden oppstarten i 2011 jobbet med 20 % av Fortune 500-selskapene, og har kunder som IBM, Spotify, New York Times og Adidas.

– Vi skiller oss fra tradisjonelle akademiske institusjoner i det at vi endrer læreplanene våre i takt med det store selskaper har behov for fra sine ansatte. Vi ser på læreplanene våre som en software og oppdaterer dem nesten hver måned, sier Chopra-McGowan.

Kommer til Norden

General Assembly har studiesteder i 20 byer spredt over fire kontinenter, men har så langt bare hatt én lokasjon i Europa: London. Nå kommer General Assembly til Oslo og Stockholm, i partnerskap med Mesh og Trigger.

– Skal vi klare å utvikle virksomheter må vi starte med menneskene som jobber der. Vi vet at mangel på digital kompetanse er en av de største utfordringene norske og svenske bedrifter har for å møte morgendagens utfordringer. Til tross for det ser vi en mangel i kompetansehevingstilbudene som finnes i det norske og svenske markedet. Vi trenger tilbud som er kjappere, mer rettet mot det bedrifter etterspør og med oppdatert kompetanse. Derfor har vi nå inngått et partnerskap med en av de globale aktørene som har kommet lengst innen effektiv kompetanseutvikling, og vi er glade for at vi nå kan tilby et helt nytt konsept fra General Assembly i det nordiske markedet, sier Preben Carlsen til InnoMag.

Høsten 2017 kommer General Assembly sammen med Trigger derfor til å begynne å tilby intensive, ukelange bootcamps innen utvalgte nøkkelemner som digital markedsføring, produktledelse og innovasjon i Oslo og Stockholm. Kursene er spesialutviklet for det nordiske markedet, foregår på engelsk og ledes av General Assemblys internasjonale instruktører. I Oslo vil kursene foregå på gründerkollektivet Mesh.

– Mange bedrifter kontakter oss fordi de ønsker å digitalisere og leter etter gode og relevante kurs. Etterspørselen har tatt seg opp ekstremt det siste året, forteller grunnlegger av Mesh, Anders Mjåset.

Ifølge Manpower er etterspørselen etter kompetanse innenfor IT nå høyere nå enn den har vært på ti år. Kartleggingen «Status Norge», som ble gjort våren 2017 av Norstat på oppdrag fra Trigger, viste at mange norske toppledere opplever at de er dårlig forberedt på det teknologiske skiftet, men at de ønsker å ta grep for å rette på dette.

– Når det gjelder etterutdanning og digitalisering er det viktig å ikke bare tenke nasjonalt, men hente inn de råeste, internasjonale aktørene for et best mulig tilbud. – Derfor syns vi det er helt fantastisk at det ledende miljøet for digital kompetanse for første gang ønsker å komme til Norge, avslutter Mjåset.

Google vil gjøre smarttelefonen din til diagnostiseringsverktøy

By
INNOMAG Newsroom
-

Google tar grep for å gjøre seg gjeldende på den digitale helsearenaen gjennom kjøpet av startupen Senosis Health. Firmaet lager apper som tar i bruk teknologien i smarttelefoner til å overvåke hemoglobinnivå, lungefunksjon og andre helseparametre.

Mannen bak Senosis er Shwetak Patel, en dataingeniør med en rekke vellykkede startups bak seg. Nå har han solgt sitt nyeste foretak til Google, melder GeekWire.

– Sensorene som allerede er på smarttelefonen kan brukes på interessante nye måter, du kan faktisk bruke dem for å diagnostisere enkelte typer sykdommer, sa Patel i et intervju i februar.

Langvarig interesse

Google har lenge vist interesse for å utforske mulighetene innen digital helseteknologi. I 2015 dannet Alphabet – Googles moderselskap – datterselskapet Verily, som har som målsetning å bringe teknologi, datavitenskap og helsetjenester sammen for å finne måter å la mennesker “få gleden av lenger, sunnere liv”. Også Alphabets avdeling for kunstig intelligens, DeepMind, ønsker å etablere seg på dette området.

I lys av disse satsningene virker kjøpet av Senosis som et naturlig neste steg for søkemotorgiganten.

Patels tidligere innovasjoner inkluderer blant annet energimålere og sensorer som måler luftkvalitet. Som gjest på GeekWires health tech-podcast en tid tilbake snakket han om hvorfor han startet Senosis, og fortalte at han alltid har vært interessert i å finne løsninger på store utfordringer. Nå kommer altså evnene hans til problemløsning Google til gode.

Innovasjonstrend

Synosis og arbeidet deres føyer seg inn i en rekke av startups og etablerte firmaer som den siste tiden har ønsket å ta i bruk allerede eksisterende teknologi til helseformål.

En av aktørene er Googles rival Apple, som har store forventninger til sin blodsukkermåler. Et annet eksempel er svenske Natural Cycles, som med sin prevensjonsapp – som beregner fruktbarhet gjennom å måle kroppstemperatur – håper å overflødiggjøre p-piller.

Google blir dermed den nyeste aktøren i en innovasjonstrend der smart devices brukes som et verktøy for å bedre helsen vår.

 

 

 

 

Varemerkestrid om Trollpikken-navnet

By
INNOMAG Newsroom
-
Bilde: Ingve Aalbu/Dalane Tidende

Den mye omtalte turistattraksjonen Trollpikken i Egersund står nå i sentrum for en varemerkestrid. To lokale aktører har begge levert inn søknad til Patentstyret om å få registrert navnet som en varemerke.

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Kjetil Berntsen og Mette Jeanette Tønnesen er de to som har sendt inn merkevaresøknad. Begge kommer fra Egersund i Rogaland, og ønsker å bruke navnet i forbindelse med salg av ulike produkter.

– Jeg søkte rett og slett for å beholde merkevaren lokalt. Dette gjør jeg ikke for å tjene penger selv, men for at de som ønsker å tjene penger på attraksjonen i området kan gjøre det, sier Berntsen i en kommentar til VG.

Førstemannsprinsipp

InnoMag har snakket med Knut Andreas Bostad, som er seksjonssjef i Patentstyrets design- og merkevareavdeling. Han forteller at “førstemann til mølla” er det som veier tyngst i saker der flere har søkt om samme merkevarenavn.

– Det er det enkle hovedprinsippet, sier han.

I den aktuelle saken var Berntsen først ute med å kontakte Patentstyret. Hans søknad ble registrert den 21. juni, mens Tønnesens var inne den 30. juli. Dette kan bli avgjørende når det nå skal bestemmes hvem som stikker av med rettighetene.

Knut Andreas Bostad er sjef for Patentstyrets Design- og merkevareavdeling.

Flere faktorer

Det er imidlertid også andre faktorer som kan spille inn i saker som denne.

– Selv om noen andre var først ute kan det hende at du som søker har bedre rettigheter. Hvis du var først ute med å ta i bruk navnet, og det allerede forbindes med ditt produkt, kan det være med på å styrke saken din. Dette kalles innarbeidelse, forteller Bostad.

I striden om Trollpikken-navnet må det før merkenavnet kan tildeles noen av partene fastslås at Trollpikken er et særpreget varemerke – at det er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres.

– Hvis dette hinderet overvinnes er det heller ikke utenkelig at partene kan samtykke til hverandre, sier Bostad.

Ulike klasser

Selv om noen andre har vært først ute med varemerkerettigheter for et navn betyr ikke det automatisk at du bør la være å søke.

– Patentstyret vurderer søknader om varemerkebeskyttelse i førtifem ulike klasser. Hvis du for eksempel søker på “Viking” vil du se at det er registrert som varemerke for en rekke ulike foretak. Så lenge disse opererer innenfor ulike bransjer er ikke registreringene til hinder for hverandre, forteller Bostad. Han presiserer at kjente merker har utvidet vern, slik at rammene for hva som er overlappende interesser utvides.

Når det gjelder Trollpikken kan det tenkes at enkelte produkter vil være i direkte konkurranse til hverandre, mens andre er svært ulike. I slike tilfeller kan den ene parten samtykke til at den andre bruker merkevarenavnet. Det er heller ikke uvanlig at bedrifter lisensierer ut navnerettigheter.

Åpner for samarbeid

I intervjuet med VG forteller Tønnesen at hun enda ikke er helt sikker på hva hun vil bruke rettighetene til hvis hun går seirende ut av striden. Hun åpner for samarbeid med resten av lokalbefolkningen.

– Jeg har bare lyst til å selge noen produkter, samtidig som vi vurderer å gjøre noe spesielt med dette her, sier hun, og fortsetter:

– Akkurat nå har folk i området en masse ideer, så vi får se hva vi kan finne på, men det blir spennende å se resultatet.

 

Hva kjennetegner et varemerke?

Et varemerke er et særpreget kjennetegn for varer og tjenester. Kan blant annet bestå av navn, ord, logo og figur. Man kan beskytte et varemerke mot etterligninger gjennom å søke om varemerkeregistrering hos Patentstyret. Et varemerke kan registreres bare dersom det er egnet til å skille egne varer og/eller tjenester fra andres.

 

 

 

IT i Praksis 2017 – Norges digitale status

By
Julie Vissgren
-

Den digitale utviklingen i Norge går fremover – men ikke raskt nok. Det viser rapporten IT i Praksis 2017, som lanseres i dag.

IT i Praksis tar for seg Norges digitale status, og ser på digitale erfaringer, utfordringer og planer i 500 offentlige og private virksomheter. Rapporten utgis for tiende gang, og er laget av Rambøll i samarbeid med IKT Norge, Visma og Den Norske Dataforening.

– Den digitale utviklingen går fremover, men det går det fortsatt for sakte. Brukerne er mindre fornøyde med den digitale kommunikasjonen med det offentlige enn i fjor, forteller Morten Skodbo, direktør i Rambøll Management Consulting i en pressemelding.

– Dette kan skyldes at utviklingen av teknologien og mulighetene som følger med går svært raskt. Gapet mellom hva som er teknologisk mulig og hva vi faktisk oppnår i offentlig sektor blir dermed stadig større. Jo bedre tjenester du får privat, jo mer forventer du når du skal snakke med det offentlige.

Mye å hente på brukerinvolvering

IT i Praksis viser at de private virksomhetene fortsatt ligger et hestehode foran de offentlige. Offentlige virksomheter har dessuten mye å hente på bedre kartlegging av brukernes behov og erfaringer.

– Mange offentlige virksomheter mener de involverer innbyggere og brukere i utviklingen av nye digitale tjenester, men i praksis viser det seg at de involveres i mindre grad enn ønsket, forteller Skodbo.

En positiv utvikling fra tidligere år er at det nå er over 50 prosent av offentlige virksomheter som i all hovedsak tilbyr digitale tjenester.

– Dette er en milepæl i utviklingen, selv om vi fortsatt har mye å gå på, sier Skodbo.

Om Arendalsuka, IT i Praksis og tre politiske grep

By
Truls Berg
-

Sommeren 2017 går mot slutten, og her hjemme nærmer det seg stortingsvalg. Mens nordmenn flest har feriert, har verden rukket å feire 10 år med iPhone (hvordan klarte vi oss uten?). Samtidig har Bill Gates mistet tittelen verdens rikeste mann til Amazon gründer Jeff Bezos,  og mens vi i Norge feirer VM-seier på 400 meter hekk, sliter man i Sverige med en IT-skandale av dimensjoner.

Der i gården har de delt sine militære hemmeligheter med IBM som ikke så behovet for å sikkerhetsklarere sine østeuropeiske konsulenter. Det er mange som forsøker å løpe fra ansvaret, og få som tenker på at mesteparten av Norges internett-trafikk avlyttes av nettopp svenskene. Vi tror ikke svenskene er alene om å ha sikkerhetssvin på skogen, tror du?

Neste uke braker Arendalsuka løs, konseptet er importert fra Sverige (Almedalsuka i Visby på Gotland) og vokser i størrelse for hvert år, og i år er det jo valg. Vi blir sannsynligvis nok en gang vitne til et kakefoni av påstander når hundrevis av lobbyister møter politikere på stemmejakt.  Spørsmålet er om våre politikere er villig til å ta inn over seg nye sannheter eller om de kun repeterer gamle standpunkt. Både Abelia, Virke og Den Norske Dataforening inviterer til debatter om partienes satsing på teknologi og digitalisering, og vi er spent på om politikerne innser potensialet og om de er tøffe nok til å utnytte digitaliseringens muligheter for å øke produktiviteten i offentlig og privat sektor?  Utviklingen vil som vi i InnoMag har vært inne på siden vi startet for snart 5 år siden, innebære krevende moralske og politiske dilemmaer, og valget står mellom digital gevinstrealisering eller politisk feighet. En ting er sikkert, dagens regjering har IKKE hentet ut potensialet.

Denne uka kom også den 10. utgaven av IT i Praksis som viser med all mulig tydelighet at den digitale utviklingen i Norge går i riktig retning, men altfor tregt. Rapporten er laget av Rambøll Management Consulting i samarbeid med IKT Norge, Visma og Den Norske Dataforening. Gapet mellom hva som er teknologisk mulig og hva vi faktisk oppnår i offentlig sektor, blir dermed stadig større. Jo bedre tjenester du får privat, jo mer forventer du når du skal snakke med det offentlige.

Samtidig er det hyggelig å kunne hilse Digital Norway velkommen ut av startblokken, et drøyt år etter at man lanserte seg selv nettopp i Arendal. Med Adresseavisas tidligere redaktør i lederrollen, Abelias dyktige lobbyist Håkon Haugli i fremskutt heialederposisjon og 15 av Norges største selskaper med som eiere, er det all grunn til å forvente at de vil bli en synlig aktør i arbeidet med å vekke forståelse for behovet for at fremtiden er digital. Så kan man jo stille seg selv spørsmålet om ikke aktører som Dataforeningen, IKT Norge, Norstella, Virke og nettopp Abelia allerede arbeider med de samme problemstillingene, men her virker det som om eierne mener at sangkoret kunne trenge en høy mørk stemme til…

Uansett deltagere i koret så håper vi at sangen som synges fokuserer på følgende tre grep;

  1. Uansett hvem som vinner valget, trenger vi en regjering som har en klar visjon og langsiktig strategi for hva slags Norge vi ønsker oss frem mot 2030, – vi kan umulig være de eneste som ser behovet for en mer holistisk debatt om det samfunnet våre barn skal overta. Dagens spissfindige skyggeboksing rundt småbeløp og mikroskopiske grep minner om politiske pliktløp og kjeder oss. La oss i stedet få tøffere politikere som tør å definere seg som endringsagenter – og som heier på andre endringsagenter i stedet for å sloss for det bestående. Dagens uvilje mot raskere fornyelse som kjennetegner en del politikere, innebærer i realiteten en aksept av nasjonal forvitring som neste generasjon nordmenn vil måtte slite med. Det bekymrer oss at flere av de dyktige Stortingspolitikerne som har stått på barrikadene og kjempet for gründeres og innovatørenes rettigheter, IKKE har nådd opp i nominasjonskampene. Det er trist og merkelig, all den tid de fleste bedyrer at de satser på gründere og innovasjon. Både Jørund Rytman i FrP,  Gunvor Eldegaard i AP,  samt Gunnar Gundersen og Svein Flåtten i Høyre fortjener applaus for at de har stått på for norske entreprenører. I tillegg sloss Venstres Terje Breivik sammen med resten av Norges eldste parti for både sjel og politisk liv, – og hvis dagens regjering skal få 4 nye år må Venstre over sperregrensen. Vi understreker at InnoMag er upolitiske, men la det ikke være noen tvil om at vi er overbevist om at Norge som nasjon trenger politikere som skaper gode rammebetingelser for det nyfødte næringsliv. Og noen må gå foran, Venstres Terje Breivik fortjener 4 nye år!
  2. La oss slutte å subsidiere bransjer og aktører som enten har skaffet seg særfordeler eller ikke lenger har livets rett, og i stedet hjelpe endringsagenter i gang. Vi tror det krever en minister som fokuserer på det vi skal leve av i fremtiden. En som støtter opp om de som tør å gå utenfor opptråkkede løyper – rett og slett en innovasjons- og gründerminister. Vi tror klare incentiver for det vi ønsker oss mer av, og økt skatt på det vi ønsker oss mindre av, er veien å gå. Helt uavhengig av om du eier en Tesla eller ei har elbil-grepene vist oss verdien av å insentivere konkrete handlinger vi ønsker oss.  Derfor tror vi også at våre politikere bør oppfordre alle til å dele ut færre sluttpakker og i stedet gi flere startpakker. Vi trenger også flere eldreprenører og færre byråkrater.
  1. La oss sammen gjøre Norge mer attraktivt for internasjonale investorer, Norge sitter på verdens største investeringsfond, og bør bygge både kompetanse og flere arbeidsplasser her hjemme. I tillegg bør vi sørge for at våre mange flotte studenter, forskere og gode hjelpere gis anledning til å hospitere gratis i 8 uker i næringslivet. Ikke bare vil dette gis oss bedre studenter, forskere og nye medarbeidere, det vil også gjøre Norge langt mer innovativt.

Vi gleder oss til valgkampen og tror ovennevnte 3 grep bør på agendaen, uansett hvilke politiske partier som kan heve armene i været den 12. september. Vi tror også Arendalssamtalene ville tjent på å fokusere på disse spørsmålene.

Ukas innovasjonsblomst går til de 5 ovennevnte politikerne  – takk for at dere står på for de som skaper morgendagen!

Happy Friday!

Spilte seg til seier i årets Emax

By
Julie Vissgren
-
Vinnerlaget fra årets Emax f.v.: Henrik Rønningen, Karianne Hartviksen og Martin Egeli. Lagmedlem Jon Bjåen Sørensen var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Kicki Nilsson/Innovasjon Norge
Vinnerlaget fortsetter gründerreisen når de setter kurs for oppstartbyen Toronto i Canada.

 

– Jeg har lyst til å starte en bedrift som kan løse et konkret samfunnsproblem på en bærekraftig måte. De siste dagene har jeg fått konkrete verktøy, inspirasjon og innsikt i alt fra teamarbeid til metodikk, og ikke minst troen på at jeg kan få det til, sier Karianne Hartviksen, som skal begynne på Entreprenørskolen på NTNU til høsten i en pressemelding.

Sammen med Jon Bjåen Sørensen fra Asker, Martin Egeli fra Oslo og Henrik Rønningen fra Mjøndalen, vant hun årets EMAX konkurranse og tur til oppstartsbyen Toronto i Canada senere i høst.

For 6. gang på rad

Emax er et årlig tilbud for unge mellom 18 og 25 år som brenner for entreprenørskap og ledelse. En stor del av samlingen dreier seg om å selv få teste sine egenskaper som leder gjennom ulike oppgaver og bedriftssimulering.

Tre av dagene spiller nemlig deltagene bedriftsimulator der vinneren er det laget som sitter igjen med høyest aksjekurs. Lagene, med fire deltagere på hvert lag, blir så slått sammen med et annet lag der oppgaven er å utvikle en forretningsidé basert på de seks satsningsområdene som Innovasjon Norge har definert i “Drømmeløftet”. Siste dagen skal lagene pitche idéen sin foran en jury, der vinneren av Emax er det laget som sammenlagt har fått flest poeng.

Dette er 6. året at gründersamlingen arrangeres på Lillehammer.

-De siste dagene har vært morsomme, krevende og utfordrende. Jeg har blitt motivert til å fortsette å jobbe mot de store drømmene, og møtt mennesker som kan bli en del av den reisen, sier Egeli, som skal studere industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU til høsten.

Innovasjon – en del av hverdagen

Alle idéene som ble presentert var bærekraftige, som også var temaet for årets samling.

-Vi ser en utvikling i det norske gründermiljøet og blant de yngre kundene våre. Flere av de unge har større ambisjoner, de tenker globalt, og de de ønsker å løse konkrete samfunnsproblemer på en bærekraftig måte, forklarer Næss.

Mange har lyst til å bli gründere i Norge. Drøyt 60.000 selskap og enkeltpersonforetak ble startet i fjor, men de færreste klarer seg.

-Ikke alle som deltar på Emax kommer til å starte eget selskap, men uansett hvilken bransje man går inn i, alene eller som del av en eksisterende bedrift, vil innovasjon være en del av hverdagen. Disse dagene forbereder ungdommene på utfordringene som kommer, og gir dem et mer bevisst forhold til entreprenørskap, sier Næss.

Norske “Airthings” har tjent millioner på å beskytte deg mot luften du puster inn

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Airthings

Bare i USA dør 21,000 mennesker av lungekreft som følge av den usynlige og luktfrie radioaktive gassen Radon. Det norske techselskapet Airthings har derfor utviklet  Airthings Wave som gjør det mulig å monitorere nivået av gassen 24/7. Bare i år har de omsatt for over 30 millioner kroner. 

Airthings (tidligere Corentium) ble grunnlagt i 2008 av norske forskere og fysikere som var lei av å forske og ville utvikle noe man hadde bruk for i fremtiden.

– Måling av radon har vært, og er til dels enda en gammeldags prosess, hvor man legger små sporfilmer rundt i huset i to måneder og deretter sender disse til et laboratorie for testing. Det vi har gjort er rett og slett å digitalisere radonmåling for folk flest, igjennom utvikling av prisgunstige digitale målere, forklarer administrerende direktør i selskapet, Øyvind Birkenes

Nå har selskapet også lansert Airthings Wave, som er en smart radonmåler som kommuniserer med din mobiltelefon, samt måler temperatur og luftkvalitet.

– At man nå har mulighet til å monitorere gassen 24/7 er viktig, fordi nivået av radon kan variere fra dag til dag og time til time. Ved å måle det digitalt kan du enkelt justere tilstrømmingen av frisk luft for å drive radongassen ut, forteller han.

Radon er en usynlig og helt naturlig radioaktiv gass som dannes i jordskorpen og som kan sive inn i boligen via sprekker og åpninger mot grunnen. I for store mengder og over tid, er gassen  helseskadelig.

– Radon er den største grunnen til lungekreft, bortsett fra røyking og statistisk sett så dør det flere av radonstråling enn både trafikk og brann ila et år. Ofte er bedre tetting av sprekker mot grunnen, bedre lufteluker, og justering av ventilasjonstrykket nok, sier Birkenes.

Omsatt for 30 millioner i år

Selskapet har så langt hatt en voldsom vekst, og har i dag 25 ansatte.

– I 2015 omsatte vi for 16 MNOK, i 2016 30 MNOK, og halvveis i 2017 har vi omsatt for 30 MNOK.

Slekskapet selger i dag i over 50 forskjellige land. Størst er de i Nord-Amerika, hvor det er lovpålagt måling av radon i henhold til boligoverdragelse.

– Europa vokser også raskt, hvor det nå i 2017 kommer ny lovgivning rundt måling av radon offentlig og privat, samt at det generelle fokuset på luftkvalitet øker.

– Norge er også et viktig marked for oss, og her er det allerede lovpålagt måling av radon i alle utleieboliger, samt barnehager og skoler –  men det er fortsatt veldig mange som ikke vet hvor enkelt det faktisk kan måles og kontrolleres.

Hva er planene fremover?

– I vesten har vi gått fra å være jordbrukere og jobbe utendørs til å sitte inne, enten foran TV’en hjemme eller inne på kontoret, på rekordtid. Det betyr at den lufta vi drar inn i lungene våre blir stadig viktigere. Målet er å fortsette å levere smarte løsninger som forbedrer hverdagen for folk flest – både sluttbrukere og profesjonelle, avslutter han.

Star Wars-teknologien som ble virkelighet

By
INNOMAG Newsroom
-
Bilde: Star Wars: Return of the Jedi

En etter en erobres de ikoniske Star Wars-eksemplene på fremtidsteknologi. Når seriøse aktører som Airbus nå driver testing av sine små flyvende, førerløse farkoster, og det amerikanske forsvaret monterer laservåpen på helikoptrene sine, er det kanskje rimelig å spørre om vi endelig har havnet i fremtiden?

I juni i år gjennomførte det amerikanske forsvaret og våpenprodusenten Raytheon de første vellykkende testene av et laservåpen montert på Apache-helikoptre. Den nåværende versjonen av våpenet er ikke klar for bruk i kamp enda, men bildene gir umiddelbart assosiasjoner til laserne vi kjenner fra Star Wars og andre science fiction-filmer.

Den amerikanske marinen har også tatt i bruk laserteknologien, og monterte og testet en laserkanon på USS Ponce i 2014. Denne kanonen er en lavenergi-laser, som har blitt testet for nedskyting av droner. Flyvåpenet er også oppmerksomme på utviklingen, og planlegger å utstyre AC-130 nærstøtteflyene sine med lasere.

Selv om de ikke er like dødelig funksjonelle som Dødsstjernens superlaser enda, vil laservåpen definitivt ha en rolle side om side med konvensjonelle våpen fremover.

Det amerikanske forsvaret tester ut laservåpen med helikoptre. Bilde: Raytheon

Hologrammer på vei til smarttelefon

Hologrammer er et annet eksempel på lenge etterlengtet teknologi –  nå nærmere en plass i dagliglivet vårt enn noensinne. Etter at forskere har slitt med å gjøre teknologien liten nok til å være kompatibel med personlige enheter i årevis, klarte et team fra RMIT i Australia i mai å lage hologramteknologi ved hjelp av et nytt materiale som er tynt nok til at det kan pakkes inn i smarttelefonene våre.

RED, et selskap som lager profesjonelle digitale kameraer for filmmakere i Hollywood, lanserer nå sin egen holografiske telefon – i følge dem selv “verdens første holografiske mediemaskin”.

Det gjenstår å se hvordan smarttelefoner med hologramteknologi vil fungere og hva slags bruksområder den kommer til å få, men alt burde ligge til rette for at den tas godt i mot av et publikum som har ventet i spenning på noe lignende siden den første Star Wars-filmen kom på kino i 1977.

Hologram fra den første Star Wars-filmen

Flyvende biler

InnoMag har hatt flere saker den siste tiden om selskaper som planlegger nettverk av flyvende taxitjenester. Først ute var Uber, mens det i det siste er Airbus som har virket å være lengst fremme i kappløpet om å bli den første i luftdrosjebransjen.

Ønsket om å ta av fra veien og sikte mot skyene er eldre enn bilen selv, illustrert blant annet av disse forsøkene på å realisere drømmen – det eldste helt tilbake i 1841. Populærkulturen er full av fremtidsvisjoner med byer fylt av svevende biler – blant annet i Star Wars: Attack of the Clones fra 2002.

Ewan McGregor og Hayden Christensen er ute og kjører i Star Wars: Attack of the Clones

Selskaper som Terrafugia, og nevnte Airbus med sitt Vahana, er i dag i gang med testflyvning av sine “biler”. En utfordring før luften kan fylles med trafikk er diverse reguleringsmyndigheter, hvis lovverk foreløpig hindrer utstrakt kommersiell lufttrafikk med fartøyene – men når disse hindringene overvinnes vil vi være ett steg nærmere den mest klassiske fremtidsindikatoren av dem alle.

Så med alt dette på plass – flyvebiler, laservåpen og hologrammer som vi kjenner dem fra lerretet – er dette fremtiden? Svaret er selvsagt nei. Dagens teknologi tillater nå virkeliggjøringen av gamle forestillinger og ideer – noe som er fantastisk nok, men ingenting mot realiseringen av ideer og tanker som kommer, men som ingen enda har hatt.

Det er i disse fremtiden ligger.

 

4 grunner til at startups mislykkes

By
INNOMAG Newsroom
-

I løpet av de siste årene har Norge vokst seg frem til å bli en nasjon av innovasjoner, og flere tør nå å prøve seg som gründere. Men ifølge en undersøkelse gjort av konsulentselskapet Menon Business Economics, oppnår bare én av ti startups suksess ved at selskapet lever godt og fortsatt vokser ni år etter oppstart.

(Skrevet av Samlino.no)

Selv om det finnes mange ulike grunner til at startups mislykkes, er det allikevel noen som gjentar seg mer enn andre.

Her presenterer vi fire av dem:

  1. Problemer med markedet

Den vanligste årsaken til at bedrifter mislykkes er at det ikke finnes et behov i markedet. Er behovet allerede dekket, vil sjansen være stor for at det kan gå dårlig med din bedrift. Spesielt hvis det ikke finnes noe bemerkelsesverdig eller annerledes med det du selger. I tillegg er det uheldig hvis ditt produkt eller din tjeneste er noe det “kunne vært fint å ha”, men ikke noe en nødvendigvis MÅ ha.

Mangelen på potensielle kunder kan forklares ved at det er for få som både har behov for produktet og penger til å kjøpe det. Har markedet du utfordrer i tillegg tøff konkurranse, vil det være mange aktører som kjemper om oppmerksomhet fra disse kundene.

I visse tilfeller kan det hende at du er foran markedet og at ingen er klar for din idé enda. Markedstimingen kan rett og slett være helt feil.

Før produktet eller tjenesten lanseres må det derfor bli gjort en grundig research på det markedet du skal inn i. En forretningsplan må være godt utarbeidet, der du blant annet vurderer muligheter og problemer med markedet, samt hvilke styrker og svakheter ditt produkt har i det nevnte markedet.

  1. Urealistiske mål og dårlig forretningsplan

Alle startups har et samlet mål; å bli suksessfull. Men hvordan blir man det? Det mange startups gjør feil, er å ignorere viktigheten av en detaljert forretningsplan og spesifikke delmål. Suksessen kommer ikke over natten, og det vil ta tid før risikoen du som gründer tar minker.

En forretningsplan gir et mest mulig realistisk bilde av virksomheten, idéen og fremtidsmulighetene. Den inkluderer en oversikt over konkurrentene og markedet, beskrivelse av produktet eller tjenesten og en gjennomføringsplan. I tillegg inneholder planen en oversikt over økonomien og budsjettet, samt kapitalbehov og hvordan det skal bli finansiert. Til slutt er det en utarbeidelse av de viktigste risikofaktorene.

En startup bør sette klare mål for bedriften; Mål for fremtiden bør settes, som hvordan bedriften skal ligge an etter 2, 5 og 10 år. I tillegg trenger bedriften realistiske delmål for motivasjon og for å måle fremgang.

  1. Mangel på kapital

I Norge er vi heldige med at det finnes mange forskjellige støtteordninger for startups. Her er noen av dem;

Innovasjon Norge – tilbyr fire typer finansiering; lån, stipend, tilskudd og garantier.

Skattefunn – er en skattefradragsordning for skattepliktige foretak i Norge.

Forny-programmet – tilbyr stipender for idèer med stort forretningsmessig potensial

Forskningsrådet – prosjektetableringsstøtte til FoU-programmer

Ifølge Innovasjon Norge etableres det rundt 60.000 nye foretak i Norge hvert år. Kun knappe to prosent av disse får tilskudd fra Innovasjon Norge, noe som betyr at flesteparten av startups ikke får finansiering.

Mens investorer og konvensjonelle banklån er blant de utallige finansieringskildene som er tilgjengelig for startups, har ikke alle selskaper en inntektsstrøm eller potensiell vekst slik at de sikrer seg stor finansiering fra disse kildene. Dette ender med at flere startups mislykkes i en tidlig fase av etableringen.

Flere startups overser kostnadene ved å drive et selskap, i tillegg til at de setter prisene på produktet eller tjenesten for lavt. Startups mislykkes derfor etter en periode med lave inntekter og høye kostnader. Dette er et godt eksempel på hvor essensiell en godt utarbeidet forretningsplan er, hvor en blant annet undersøker hvilket prisnivå konkurrentene setter for egne produkter. På denne måten er du sikker på at du ikke taper penger på dette punktet. Utover dette er det også viktig å budsjettere for å få en realistisk oversikt og kontroll over inntekter og utgifter i den ustabile startup-fasen.

  1. Dårlig ledelse og interne krangler

En annen grunn til at startups mislykkes er mangel på forretningsforståelse i ledelsen. En eier kan ha ferdigheter som er nødvendige for å skape og selge et levedyktig produkt, men kan mangle egenskapene til en sterk leder.

Å være i en startup-fase, som gjerne er de to første årene, kan være stressende for alle involverte parter. Det er derfor viktig å ha en ledelse som klarer å motivere og lede teamet mot gode resultater. I tillegg må de ansette et mangfoldig team med ulike ferdighetssett, da dette er kritisk for suksessen til en startup.

Har du det som skal til for å lykkes?

Bli med på Innovasjonsdagen 2017 i Oslo Konserthus

By
INNOMAG Newsroom
-

Den sjette september går Innovasjonsdagen 2017 av stabelen i Oslo Konserthus, med Norges fremtid innenfor et innovasjonsperspektiv som fokus. Nå kan du sikre deg billetter til eventet her.

Programmet er klart, og toppnavnene står i kø også i år. Vi har invitert:

  •  Professor Leif Edvinsson fra Lund, svensken bak begrepene Intellektuell kapital og Future Centre.
  •  Professor og forfatter Paul Iske, som har skrevet Nederlands mest populære bok om nye former for innovasjon.
  •  Henry Chesbrough fra Berkeley, anerkjent global autoritet og mannen bak begrepet Open Innovation.

Disse tre fronter en agenda med noen av Norges beste talere – blant annet Jørn Lyseggen fra Meltwater, Øyvind Fylling-Jensen fra Nofima, Tone Ringstad fra CCL, Lars Henrik Krogh fra NOFAS, Monna Nordhagen fra Scandinavian Design Group og Frank Kjærvoll og Kjetil Kalager fra Affecto. Vi har også invitert statsminister Erna Solberg, og gleder oss stort til denne festdagen.

Vi ønsker å belønne deg som leser av INNOMAG, og legger derfor ut et begrenset antall billetter med 50% rabatt. Tilbudet gjelder kun frem til 15. august, og innebærer en reduksjon i prisen på hele 1.500,-!

Vi håper du ikke venter for lenge med å bestille plass til deg selv og dine kolleger. Forrige konferanse var fulltegnet flere uker i forveien.

NB! Husk å benytt koden «INNOMAG2017» når du melder deg på.

Dette er kandidatene til Årets Ladejarl 2017

By
INNOMAG Newsroom
-

Hvert år siden 2012 har Reitangruppen delt ut prisen Årets Ladejarl til et enkeltmenneske som har lagt ned en spesiell innsats for samfunnet. Her er årets kandidater.

I fjor gikk prisen til Johann Olav Koss for hans beundringsverdige innsats med å glede millioner av barn gjennom fysisk aktivitet, lek og idrett. Året før fikk drømmerektoren Per Solli prisen for sitt sterke verdibaserte lederskap.

– Vi ønsker å løfte frem mennesker som skaper verdifulle resultater mange har nytte av. Antall nominerte viser at det er mange sterke ildsjeler i landet vårt. Vi unner og beundrer de som inspirerer til personlig engasjement og skaper varmere samfunn, sier Odd Reitan i en pressemelding.

Belønner de som gjør mer enn de må

Reitangruppen har en visjon om å bli kjent som det mest verdidrevne selskapet, og deres virksomhet i syv land støtter og samarbeider med om lag hundre store og små organisasjoner og tiltak, heter det i den samme pressemeldingen. Årets Ladejarl-prisen skiller seg ut ved at den gis til et enkeltmenneske, ikke til en organisasjon eller et prosjekt.  Noen enkeltmennesker motvirker likegyldighet og tar i et ekstra tak i lokalsamfunnet, i næringslivet, i organisasjoner eller på andre måter, og det er disse man ønsker å hedre.

Her er årets topp ti-kandidater:

Ada Sofie Austegard

Ada er grunnlegger og generalsekretær for Stine Sofies Stiftelse som jobber for en barndom uten vold og overgrep. I mai 2016 åpnet Stine Sofie Senteret – et nasjonalt senter for mestring og livsglede for voldsutsatte barn. Stiftelsen er i dag en viktig bidragsyter for å styrke barn og pårørendes rettssikkerhet og driver blant annet utstrakt foredragsvirksomhet for å belyse det samfunnsproblemet vold mot barn er. Har fått Kongens fortjenestemedalje i gull, gitt ut bok og fått en rekke priser for sine verdibaserte resultater.

Einar Ask

Einar Ask har hele sitt liv engasjert seg for mennesker i utenforskap, og har et spesielt hjerte for at ungdom i sin mest sårbare tid i livet blir sett, hørt og tatt på alvor. Han er til daglig miljøarbeider i Skien kommune, men bruker all sin fritid på å arrangere turer, dataparty, klubbkvelder og mekkekvelder for ungdommer i Siljan, der han bor. Han er, på frivillig basis, leder for to av bygdas mest populære ungdomsaktiviteter: UKIS  (Ungdomsklubben i Siljan) og Mekkis (mekke- og motorklubb).

Ingeborg Senneset

Som sykepleierstudent ble Ingeborg Senneset innlagt på sykehus med anoreksi. Hun var på institusjon i til sammen tre år, og blogget aktivt om sykdommen i samme periode. Ingeborg ble, gjennom aviskronikker og sosiale medier, raskt etablert som samfunnsdebattant, og i mai 2013 flyttet hun fra Trondheim til Oslo for å satse på journalistikk. I september samme år ble hun ansatt i Aftenposten, hvor hun siden 2016 har hatt fast stilling. Hun er også styremedlem i Norsk PEN, samt meddommer i Oslo Tingrett. I 2017 debuterte Ingeborg som sakprosaforfatter, med boken «Anorektisk» (Cappelen Damm).

Helle Aanesen

Helle tok initiativ til, og etablerte, Aktiv mot Kreft sammen med Grete Waitz i 2007. Hun er i dag daglig leder for stiftelsen, som jobber for å etablere treningsrom, eller Pusterom, på kreftsykehus i Norge. Stiftelsen bruker fysisk aktivitet som verktøy til å forebygge kreft og har delt ut mer enn 100 millioner kroner til formålene sine. Helles engasjement har til nå resultert i 15 Pusterom på kreftsykehus i Norge, omfattende forskning på fysisk aktivitet og kreft, opprettelsen av AKTIV instruktørstudiet på NIH, samt støtte til utdanningsprogrammer for kreftleger i Etiopia – landet med 3 kreftleger og 90 millioner innbyggere.

Cathrine Moksness

Cathrine etablerte Gatejuristen i 2004, basert på en idé som ble unnfanget mens hun som jusstudent jobbet på Sprøytebussen i Oslo. Sprøytebussen var et kommunalt, oppsøkende helse- og sosialfaglig tilbud, som kjørte rundt i Oslo sentrum på kveldstid og delte ut smittevernsutstyr og hadde samtaler med brukerne. I arbeidet på Sprøytebussen så den unge juristen raskt at mange av brukernes problemer kunne løses med juss som verktøy. Gatejuristen er en sosial entreprenør som organiserer om lag 150 advokater, jurister og jusstudenter som igjen tilbyr gratis rettshjelp til rusavhengige, og nå også til barn og unge.

Marit Lien

Marit har gjort det som ingen trodde var mulig. Hun har radikalt endret, justert og fornyet Peer Gynt-spelet, som siden 1928 har blitt spilt ved Gålåvatnet i Gudbrandsdalen. Spelet er i dag en suksess. Marit har stått med rak rygg i et bygdesamfunn der endringer på Peer Gynt ble sett på med stor skepsis. Marit har fått med seg lokalbefolkningen, kjente skuespillere, og de aller beste på regi, musikk og oppsett. Hvert år engasjerer hun mange frivillige som kommer igjen år etter år. I dag er Peer Gynt-spelet en historie som blir sett av over 10 000 publikummere hvert år.

Trude Jacobsen

Trude er grunnlegger av og generalsekretær for Dråpen i Havet, som er en fleksibel hjelpeorganisasjon med fokus på å dekke ulike grunnleggende behov for beboerne i flyktningleirer i Hellas. Oppgavene er varierte, og inkluderer distribusjon av mat, klær og utstyr, oppbygging av senter for mødre med nyfødte, senter for kvinner og tenåringer, samfunnshus med bibliotek, møterom, tea-lounge, internett-cafe og lignende for sosialisering og nettverksbygging. De grunnleggende verdiene er likeverd og solidaritet. Et viktig mål for organisasjonen er å forebygge passivitet blant flyktningene, som ofte ikke kjenner tidshorisonten for sine opphold i Hellas.

Richard Kiwanuka

Som leder av Way Forward bruker Richard idrett og musikk som verktøy i forebyggende arbeid og integrering av minoritetsungdom. Organisasjonen arbeider oppsøkende, og samarbeider med forskjellige idrettslag og -klubber. De arrangerer blant annet dansegrupper, turgrupper, fitnessboksing og svømmekurs. Gjennom stiftelsen Bring Children from Streets har Richard også i mange år sendt penger hjem til Uganda, hvor både bokseklubb, barnehage, barneskole, barnehjem, ungdomsskole for tusen barn har kommet på plass. Richard kom selv som flykning til Norge i 1996 og måtte begynne på nytt uten familie og nettverk.

Deeyah Khan

Deeyah er dokumentarfilmskaper og grunnlegger av Fuuse, en medieorganisasjon som utforsker mangfold og menneskerettighetsproblemer. Hun startet i 2007 det digitale magasinet Sister-Hood, som fremmer muslimske kvinners kamp for like rettigheter. Her deler skribenter fra 37 forskjellige land sine historier og felles visjon om en mer fredelig, rettferdig og inkluderende verden. Magasinet er et meget viktig talerør for muslimske kvinner i dag. I 2013 vant Deeyah Emmy- og Peabody-pris for film dokumentaren «Banaz A love story». Filmen gjør et dykk i historien bak et såkalt æresdrap som fant sted i London i 2006. Filmen belyser et meget viktig tema, som er aktuelt også i dagens samfunn. Deeyah er UNESCO goodwill ambassadør for kunstnerisk frihet og kreativitet.

Knut Ove Børseth

Knut Ove er grunnlegger av og lagkaptein i Kjør for livet, et tilpasset fritidstilbud for barn og unge i utenforskap, hvor motor og motorsport brukes som utgangspunkt for å positive opplevelser, mestring og økt sosial kompetanse. Med 17 klubber over hele landet, tilfører Kjør for livets programmer stor samfunnsøkonomisk verdi, og gjennom solid dokumentasjon og rapportering beviser de for stadig flere kommuner og fylkeskommuner at å investere i barn og unge sparer dem for store fremtidige kostnader. I dag tilfører KFL samfunnsnytte på rundt 310 millioner kroner. Målet er 1 milliard før 2019. Økonomisk nettogevinst er i snitt fra 1,1 til 2,5 millioner kroner per deltaker, og 87 prosent av deltakerne går minst ett år lengre på skolen.

Rollemodell

I tildelingskriteriene for prisen står det:

Prisen gis til en enkeltperson som gjennom sitt virke i særlig grad har; utmerket seg og bidratt til samfunnsbygging gjennom verdibasert arbeid, som alternativ til regelstyring motvirket likegyldighet og utvist mot, samt vist evne til å unne og beundre andre mennesker blitt en rollemodell og en inspirasjon til engasjement og personlig ansvar.

Årets Ladejarl ble delt ut første gang i 2012 – den gang var det Helga Arntzen, gründeren bak Hvite Busser, som ble hedret. Arntzen er blant annet kjent som leder av Aktive Fredsreiser og for å ha tatt med til sammen 150 000 ungdommer på reiser til Auschwitz.

I tillegg til Odd Reitan selv består juryen av blant annet kjente navn som Kristin Krohn Devold, Marvin Wiseth og Atle Vårvik. De vurderer nå årets topp ti og velger hvem som fortjener heder og ære samt to millioner kroner når prisutdelingen går av stabelen den ellevte september.

Forskere saktner aldring hos mus med stamcelletransplantasjon

By
INNOMAG Newsroom
-

Forskere har saktnet aldringen hos mus gjennom å transplantere stamceller fra unge dyr inn i middelaldrende eksemplarer. Mottakerne av stamcellene ble både smartere og sterkere – og fikk økt sin forventede levetid med opp til 15%.

Det er en liten gruppe stamceller fra hypothalamus som har blitt brukt i forsøkene, som ble utført av Dongsheng Cai og hans team ved Albert Einstein College of Medicine i New York. Forskningen peker på disse cellene som avgjørende for aldringsprosessen, melder The Guardian.

De aktuelle cellene slipper ut små fettbobler fylt med en blanding av små biologiske molekyler – mikro-RNA. Men etterhvert som dyr blir eldre dør disse cellene ut, og muskler, hud og hjernefunksjon begynner å forfalle.

Når forskerne transplanterte unge celler inn i aldrende mus oppdaget de at dyrene ble mer sosiale, hadde bedre muskel- og hjernefunksjon i flere måneder og levde lenger enn dyr som ikke hadde mottatt den samme behandlingen.

Uvanlig fokus

Akkurat hva som forårsaker aldring har vært uklart – det har blitt antatt at siden hvert organ har sine egne stamceller som bidrar til å erstatte aldrende vev så har kroppen flere ulike “aldringsklokker” som går samtidig, beskriver Singularity Hub. Hippocampus har, på grunn av rollen den har i å bevare hukommelsen etterhvert som vi blir eldre, vært det mest populære forskningsobjektet i hjernen når det kommer til aldring.

Doktor Cai og hans team bestemte seg likevel for å fokusere på hypothalamus, og Cai mener det var en logikk i denne beslutningen.

– Hypothalamus har en klassisk funksjon i å regulere hele kroppens fysiologi, så det var naturlig for oss å resonnere oss frem til at den kunne være involvert i aldring – noe som aldri hadde blitt studert før, sier han til Nature.

Underbygger fire år gamle funn

I en vitenskapelig artikkel i 2013 fastslo han sammenhengen mellom aldring i mus og tilstedeværelsen av molekylet NF-kappaB i hypothalamus. For Cai er resultatene fra dette siste forsøket med på å underbygge funnene fra fire år tilbake.

– Nå kan vi knyte sammen disse to trådene, og spørre om stamceller i hjernen på en eller annen måte regulerer aldring, sier han.

Etter å ha isolert stamcellene i hypothalamus som viktige for aldring kjørte teamet flere tester for å finne ut hva det var cellene faktisk gjorde.

– Mekanismen kommer delvis av at disse cellene sender ut bestemte mikro-RNA-molekyler som er med på å opprettholde ungdom, og tapet av disse fører til aldring, forteller Cai.

– Banebrytende arbeid

Aldringsekspert David Sinclair fra Harvard beskriver arbeidet som banebrytende.

– Hjernen kontrollerer hvor lenge vi lever. Jeg kan se for meg at vi en dag mottar stamcelletransplantasjoner eller -behandling som forbedrer helsen vår og forlenger livet, sier han.

Ukens gründercase: Vil gjøre kunderelasjonshåndtering enkelt igjen

By
INNOMAG Newsroom
-

Frode Heimen er utdannet webutvikler, men har primært jobbet med salg og support de siste femten årene. For ett år siden begynte han å utvikle en prototyp basert på sine erfaringer innen feltet – nå driver han CRM-tilbyderen Adventor AS.

Adventor er et nytt tilskudd i en skog av lignende bedrifter – de har fått gründerlån fra Innovasjon Norge og matchingkapital fra lokale investorer. Hva er det som gjør at noen ønsker å starte enda en IT-bedrift som lager det samme som store etablerte selskaper?

– Jeg har fulgt utviklingen i bransjen nøye, og ser at løsningene som en gang var gode har blitt svært komplekse. Less is more og keep it simple ser ut til å være glemte mantra, forteller Heimen.

Han viste frem løsningen han hadde utviklet til leder for kundeservice på sin daværende arbeidsplass, og fikk svært positiv tilbakemelding. Deretter oppsøkte han flere bedrifter for å pitche ideen. I tillegg til å få god respons, oppdaget han at de store aktørene hadde etterlatt et slep av misfornøyde kunder som ikke følte at de ble hørt.

– Jeg fant ut at det er både muligheter og rom for noen som tør å tenke litt annerledes. Det var først her jeg begynte å tenke at dette kunne være salgbart. Jeg kontaktet Innovasjon Norge for å teste ideen videre, og fikk tilsagn hos dem.

Dagens løsninger lite effektive

Det hele starter med å se på hva som kan forenkle jobben til kundebehandlere og selgere, mener Heimen.

– Lidenskap for god kundeservice er et fundament som står sterkt hos meg. Jeg er svært opptatt av forenkling og tidsbesparelser. Det er mye «vissvass» i mange av dagens løsninger som bare er et forstyrrende element.

Likevel er det ikke selve kundeservicedelen som er unik, forteller gründeren. Den er rimelig standard – bare forenklet og raskere.

– Det unike som vi treffer med er vår måte å tenke arbeidsflyt på. Dette er kortet som jeg holder tettest til brystet i dag, men det er her vi virkelig selger inn løsningen. «Det er akkurat dette vi trenger», har vært responsen fra våre testkunder.

Hva lover dere kundene deres?

– Det vi selger er spart tid, forenkling og automatisk dokumentasjon av hendelser. Interaksjon med kundenes kunder og leverandører på en måte som gjør at man får kontroll. Ikke minst vil våre kunder få fornøyde ansatte som enkelt får tilgang til den informasjonen de trenger.

AI vil forandre bransjen

Selv om kunstig intelligens er i ferd med å gjøre sitt inntog er ikke Heimen bekymret for forretningsmodellen. Self-service og automatisering av ordre og service er noe som gjør at bedrifter kan spare store summer – men når det gjelder service og kundelojalitet vil mennesker alltid ha et fortrinn, mener han.

– Den menneskelige faktoren er og blir viktig i lang tid fremover. En selger eller kundeservicemedarbeider vil få mye hjelp i AI, og til slutt vil de gå fra reaktive til proaktive arbeidere og sørge for human kundepleie.

En ting han tror vil forandre seg er forholdstallet mellom ansatte og kunder.

– Bransjen vil oppleve at dersom man har en ansatt per hundre kunder i dag, vil behovet være en ansatt per fem hundre om få år. Da er det viktig å lykkes med å snu tankemønsteret og gå ut til kundene i stedet for å vente på at de kontakter deg. For oss vil det de nærmeste årene være lurt å være liten robåt som kan endre kurs raskt.

Muligheter internasjonalt

Selskapet går målrettet etter små og mellomstore kunder som ikke er fornøyd med de store aktørene. Dette er en strategi som også kan fungere utenfor Norges grenser, mener Heimen.

– Vi har planer om å satse internasjonalt tidlig. Selv med liten markedsandel så er potensialet for å få til en god omsetning stort. I tillegg vil det i all overskuelig fremtid være vekstmuligheter – markedet er globalt og dermed så godt som ubegrenset, og i vekst.

Adventor er nå i gang med å ferdigstille første versjon av systemet – en svært grunnleggende men funksjonell supportløsning for loggføring av henvendelser, beskriver Heimen.

– Dette blir etter planen klart i løpet av de nærmeste fem-seks ukene. Så om det er noen som ønsker en enkel måte å loggføre henvendelser på, så er de perfekte førstegangskunder for oss – ferdig forhåndskvalifisert for god rabatt. Finansiering er på plass, og første november flytter vi inn hos Protomore – tidligere Molde kunnskapspark – og blir med i deres inkubatorprogram.

«Galskapens bransje»

Heimen beskriver kunderelasjonshåndtering som «galskapens bransje» – dominert av mastodonter med en omsetning på over hundre millioner kroner, og med en skog av mindre aktører som opererer lokalt og internasjonalt – mange av disse med lang fartstid og erfaring.

– Om man ser på det utenfra så er dette en bransje hvor det ikke er rom for flere – eller en bransje som ikke trenger flere aktører. Men vi traff en nerve med vår vinkling som igjen åpner dører. Uten positive tilbakemeldinger fra testkunder og bevis på at jeg kunne selge løsningen hadde denne ideen gått rett i skrivebordsskuffen.

Kronikk: Den emosjonelle revolusjonen

By
Julie Vissgren
-

Trygghet. Selvinnsikt. Evne til å lytte. Mot til å gå ut av flokken. Dette er superkrefter i tiden vi går inn i – takket være digitalisering og kunstig intelligens. Den fjerde industrielle revolusjon – bring it on!

(Av: Kathrine Aspaas. Denne artikkelen ble først publisert i årets papirutgave av InnoMag. Kjøp Innovasjonsmagasinet på Narvesen eller på vår webshop HER).

Når datamaskiner, roboter og kunstig intelligens avlaster oss mennesker i massiv skala, er det logisk å utvikle ferdigheter der vi har våre komparative fortrinn: Omsorgsevne, emosjonell mestring og kompleks systemdesign.
”Vi skulle kalt tilbake flere generasjoner av økonomer og installert ny software,” sier Arne Selvik, styreekspert og kommunikasjonsdirektør hos AFF ved Norges Handelshøyskole.

Den softwaren han snakker om er langt på vei mental og emosjonell, og ser omtrent slik ut:

* Trygghet

* Evne til å tåle motgang

* Evne til å lytte

* Selvinnsikt

* Utholdenhet

* Evne til å bygge tillit

* Evne til å romme ubehag

* Evne til ærlig og god feedback

* Mot til å feile, og tillate andre å feile

Med denne grunnmuren på plass, står vi mennesker godt rustet til å leve og navigere oss under krevende omstendigheter. Mer presist er det snakk om å trene opp emosjonell muskulatur, for disse ferdighetene kan dessverre ikke installeres én gang for alle. Det er snakk om langsiktig og daglig praksis.

EQ-bløffen?
Det er befriende å høre Arne Selvik snakke om ledelse og hjerneforskning. Befriende fordi skepsisen til fenomenet ”emosjonell intelligens” synes å være massiv. Debatten hos avisen Dagens Næringsliv i vinter bærer langt på vei preg av at EQ er en ”bløff” – og at empati og evne til innlevelse kan være farlig for toppledere.

DN skal ha takk for å ta debatten, for det pågår et stort skifte i arbeidsliv og næringsliv for tiden. Begreper som tillit og åpenhet er gjengangere på de fleste frokostseminarer og konferanser – også hos Dagens Næringsliv, og godt er det!

Problemet er at det er lett å snakke om tillit og åpenhet, mens praktisk utførelse krever innsikt og ferdigheter som de færreste av oss er topptrente på – ennå.

Hverdags-EQ

Jeg har lyst til å si litt om hva jeg mener med hverdags-EQ, og la meg si det med én gang: jeg er ikke spesielt emosjonelt intelligent. Jeg er topptrent i kritikk og trøstespising.

Når livet drar seg til, skylder jeg på andre og søker trygghet hos likesinnede – i ekkokamre. Jeg er ikke særlig glad i kritikk, og jeg bidrar til polarisering ved å snakke om ”de” som stemte på Donald Trump – og ”vi” som har de gode løsningene.

Men på gode dager – da klarer jeg å lytte.

Da makter jeg å stille spørsmål i stedet for å dømme.

Da ler jeg av mine egne fordommer og danser tango med ”Styggen på ryggen”.

Jeg makter å stå på det usikre stedet mellom kamp og flukt når hjernen kuppes av frykt, misunnelse eller irritasjon.
Dette er høy emosjonell intelligens for meg, og dessuten en god måte å leve på.

Vår tids veversker

Hvem av oss mister jobben først, spurte magasinet Economist i en omfattende artikkel om Den fjerde industrielle revolusjon i juni-utgaven 2016. Svaret deres er revisoren.

Det er logisk av to grunner; revisjon er i stor grad tallarbeid, og tall tar maskinene seg av. Den andre grunnen lodder dypere, for revisjon er i bunn og grunn et substitutt for tillit, og budsjetter kan fremstå som en økonomisk suttesmokk.

Malinggiganten Jotun i Sandefjord har drevet uten budsjetter i åtte år, og konsernsjef Morten Fon sier det slik: Han vil ikke bruke 21 årsverk på å lage et budsjett, eller en ”innbilt økonomisk krykke”, som han kaller det, og deretter 21 årsverk på å sjekke hvorfor budsjettet ikke stemmer. De 42 årsverkene vil han bruke til å gjøre produktene bedre og kundene mer fornøyd.

Jotun navigerer etter utvalgte nøkkeltall, rullerende på 12-måneders basis. Stadig flere bedrifter er interessert i å gjøre som Jotun – slippe budsjettene, drive etter prinsippene om Beyond Budgeting og jobbe langsiktig med tillit i organisasjonene. Men hvordan jobbe langsiktig med tillit? Da er vi tilbake til listen over fremtidens superkrefter.

Innovasjon og skam
Vi snakker naturlig nok mye om innovasjon for tiden. Det er øredøvende enighet om at innovasjon og nyskaping er av det gode, men hva slags følelser trigger forventning om endring og kreativitet i oss?

Professor og bestselgende forfatter Brené Brown er rådgiver for en rekke Fortune 500-selskaper, og kan avsløre at den enkeltfølelsen som i størst grad står i veien for innovasjon og endring i bedrifter, er skamfølelsen. Frykten for å ta feil – for å mislykkes – for å bli utestengt fra fellesskapet – for ikke å være god nok.

Det er slett ikke uvanlig at bedriftskulturer regelrett straffer nytenkning og innovasjon fordi den bryter med vedtatte, bekvemme sannheter. For å bygge kulturer basert på tillit må man også våge å erkjenne slike ubehagelige følelser. Det er sårbart, og det er uunngåelig.

”Sårbarhet er det motsatte av svakhet. Sårbarhet er vårt mest presise mål på mot. Sårbarhet er fødestedet for innovasjon, kreativitet og forandring,” sier Brené Brown i sin TED-talk Kraften av sårbarhet – en av de mest sette TED-talks gjennom tidene, med 30 millioner seere.

Emosjonell revolusjon
Vi er helt i starten av det Yale-Universitet kaller Den første emosjonelle revolusjon, og den støtter opp under Den fjerde industrielle revolusjon.

Dette forstår de ved Verdens Økonomiske Forum, som nylig plasserte emosjonell intelligens som en av de viktigste egenskapene for arbeidslivet fremover. De aner det også hos Harvard Business School, som vier stadig mer tid og oppmerksomhet til betydningen av relasjoner og atferdsøkonomi – for ikke å snakke om vår hjemlige Choice Lab i Bergen, med professor Alexander Cappelen i spissen.

Manage Your Emotional Culture, heter en artikkel hos Harvard Business Review. Forskerne har funnet at følelser influerer ansattes arbeidskvalitet, kreativitet og evne til å ta beslutninger. Effektene virker helt klart positivt på bedriftenes bunnlinje.

”Alt kan kopieres. Det eneste som er helt unikt, er relasjonene våre til andre mennesker”, skriver juristen, skribenten og gründeren Dov Seidman, og treffer den disruptive samtiden rett i mellomgulvet.

Takket være digitalisering, robotteknologi og AI, beveger vi oss gradvis fra revisjon til relasjon. Fra kontroll til tillit. Fra skam til sårbarhet. Det er så vi aner konturene av en global menneskelig oppvarming.

Bill Gates med ny investering i bærekraftig burger

By
INNOMAG Newsroom
-

California-baserte Impossible Foods har som målsetning å få folk til å velge plantebaserte alternativer til kjøtt, og selger hamburgere som freser på grillen og “blør” som vanlig kjøtt. Bill Gates er en av investorene som nå spytter frisk kapital inn i selskapet.

I går annonserte startupen at de har fått inn 75 millioner dollar i en ny finansieringsrunde, og målsetningen er sannsynligvis ekspansjon, i følge Business Insider.

I mai kom nemlig nyheten om at bedriften planla masseproduksjon, og lanseringen av nye produksjonslokaler med kapasitet til å lage fire millioner kjøttfrie burgere i året.

Gates er fra før av kjent for å være opptatt av spørsmål relatert til bærekraft og fremtiden. Hvis Impossible Foods virkelig klarer å overbevise folk om at kjøtt laget av planter er like bra som originalen, kan det være godt nytt for verdens samlede befolkning.

Ressurskrevende kjøttproduksjon

En av de store utfordringene når det kommer til bærekraft i årene som kommer er kostholdet vårt. Ettersom jordens befolkning vokser og vokser – og kan nå ni milliarder mennesker innen 2050 – blir det stadig vanskeligere å opprettholde en produksjon som klarer å stille apetitten vår for kjøtt og animalske produkter.

Allerede i dag brukes 30% av jordens overflate til å støtte opp under dyrehold. Dette er en langt mindre effektiv måte å produsere mat på enn andre former for landbruk – og med sultproblematikk allerede nå en del av hverdagen i enkelte deler av verden sier det seg selv at denne produksjonsmodellen byr på utfordringer etterhvert som befolkningstallet blir høyere.

Også miljøet påvirkes av kjøttproduksjon – en FN-rapport fra 2006 estimerte at rundt 18% av de menneskeskyldte drivhusgassutslippene stammet fra husdyrhold. Dette tallet har senere blitt kritisert av både kjøttindustrien som mener det er for høyt, og miljøforkjempere som mener det er et forsiktig anslag.

Vegetabilsk eller kunstig

Som en følge av de relativt sett store ressursene som kreves for å produsere kjøtt har det dukket opp en rekke startups som ønsker å kommersialisere vegetabilske alternativer til kjøtt. Impossible Foods er bare en av disse, men kan med sitt fokus på “realistisk” kjøtt kanskje bli en faktor når det gjelder å overbevise folk om at kopien holder samme kvalitet som det opprinnelige produktet. Blant restaurantene som tilbyr selskapets burgere finner vi flere Michelin-stjerner.

En alternativ løsning kan være å dyrke kjøttet i laboratorier. Silicon Valley-startupen Hampton Creek hevder å ha kommet lenger enn konkurrentene sine i denne prosessen, og har uttrykt en målsetning om å ha sitt laboratorieproduserte kjøtt ute i butikkene allerede i løpet av 2018.

 

 

 

I dag splittes Bitcoin og blir to ulike valutaer

By
INNOMAG Newsroom
-

Uenighet om hvordan man bør løse utfordringer med betalingsprosessen er bakgrunnen for lanseringen av Bitcoin Cash – en ny kryptovaluta med bakgrunn i opprinnelige Bitcoin.

– Alle nåværende Bitcoin-eiere vil automatisk eie Bitcoin Cash. Det eksisterende regnskapet ved tidspunktet for splitten vil bevares, og brukerne vil slik beholde balansen de hadde før den tok sted, står det på Bitcoin Cash sin hjemmeside.

Dersom du per nå eier en Bitcoin, vil du etter at splitten tar sted rundt ti på halv tre i dag fortsatt eie en Bitcoin – eller Bitcoin Core som den nå vil kalles – men du vil i tillegg eie en Bitcoin Cash. For øyeblikket går Bitcoin Cash Futures for 294 dollar – så hvis alt går bra og den opprinnelige Bitcoin-kursen holder seg stabil kan du faktisk tjene penger på hendelsen.

Her snakker man riktignok om et ganske stort hvis, i følge Mashable. Det er vanskelig å forutse hva som kommer til å skje – Bitcoin Core eller Bitcoin Cash-kursen kan komme til å rase som følge av panikk i markedet, skaperne av Bitcoin Cash kan bestemme seg for å avlyse planene i siste liten, eller alt kan gå smertefritt og etter planen.

Brysom blokkstørrelse

Uenigheten som har motivert teamet bak Bitcoin Cash til å lansere en ny kryptovaluta handler om størrelsen på blokkene som Bitcoin er bygget opp av. De nåværende blokkene har en grense på 1MB data per blokk, noe som utgjør et problem i det Bitcoin vokser og antallet transaksjoner som gjennomføres blir større og større.

En bitcointransaksjon lagres som data i blokkene, og når plassen på en blokk er oppbrukt må man vente på den neste. For øyeblikket er antallet transaksjoner begrenset til tre i sekundet – noe som er for lite med dagens tradingvolum, og vil bli alt for lite etterhvert som valutaen vokser. Allerede i dag kan transaksjoner – eller betalinger om du vil – bli utsatt over lengre tidsperioder.

Strid om transaksjoner

En gruppe utviklere, teamet bak Bitcoin Core, ønsker å løse dette gjennom en oppdatering de kaller SegWit2x. Denne oppdateringen vil frigjøre blokkplass ved å fjerne signaturdata fra Bitcointransaksjoner, og etterhvert øke blokkstørrelsen til 2MB. Men denne løsningen vil også i praksis flytte selve transaksjonen bort fra selve blokkjeden, og dette er tabu i store deler av kryptovalutamiljøet.

Det er for å unngå at transaksjonene overlates til såkalte second-layer solutions at Bitcoin Cash nå lanseres. Her løses problemet med transaksjonshastighet på en annen måte – nemlig gjennom å øke størrelsen på hver enkelt blokk til 8MB.

Fordi Bitcoin har en desentralisert maktstruktur er det nødvendig med konsensus i miljøet for å gjøre endringer i koden. Derfor får vi nå denne splitten – hvis konsekvenser foreløpig er ukjente.

Det er dermed en spesielt spennende dag for de som følger med på kryptovalutaer.

Foto: Imgur

Ukens gründercase: Selger forretningsideer i bokformat

By
INNOMAG Newsroom
-

Det finnes mange gründerkurs, både i regi av Innovasjon Norge, av NAV, kommunene og fra private kurstilbydere. Alle disse fokuserer hovedsakelig på den tekniske siden av en firmaoppstart.

– Alle forteller om hvordan man starter en bedrift, men ingen forteller med hva. Det er her GründerBibelen kommer inn i bildet, sier Peter Barbulla.

Han er mannen bak det InnoBørs-registrerte nisjeforlaget BarkleyBooks BarBulla, og forfatter av GründerBibelen – en samling på over 300 nye, ubrukte forretningsideer. Barbulla har vært et oppkomme av ideer så lenge han kan huske, og å se muligheter og lete etter nisjer har i følge ham selv vært en nærmest konstant aktivitet.

– I snitt pønsker jeg ut én ny forretningsidé hver eneste uke. Det blir ikke tid til å utprøve alle, men noen har jeg gått hele veien med, og oppnådd patenter. Andre har blitt til mine egne bedrifter. Flere har det blitt prototyp av, eller de ble til en forsøksmodell, men de fleste er bare beskrevet eller illustrert, forteller han.

Inspirert av statsministeren

For seks år siden fikk han inspirasjon til å begynne å skrive ned ideene i det de kom til ham. Den daværende statsministeren holdt en tale der han snakket om hva Norge skulle leve av etter oljen, og trakk frem gründere og entrepenørskap som det store satsingsområdet. Millioner skulle bevilges for å stimulere til gode ideer og til gjennomføringen av disse.

– Det var denne talen som fikk meg til å skrive opp alle ideene etter hvert som de dukket opp.

Barbulla forteller at den sparsommelige mengden litteratur som allerede finnes om forretningsideer i Norge består stort sett av beskrivelser av andres vellykkede og gjennomprøvde ideer – i tillegg til mer tradisjonell litteratur om hvordan starte en snekkerbedrift og lignende. Nyhetsverdien er dermed begrenset.

– Det som er unikt med GründerBibelen er akkurat det undertittelen hevder: Ideer som knapt noen har tenkt på. Bokens ideer har en reell nyhetsverdi, enten de er varianter av kjente produkter, uoppdagede nisjer, nye eller forbedrede fremgangsmåter eller prosesser – eller nye oppfinnelser, hvorav noen kunne ha den fornødne oppfinnerhøyden, for å søke patent.

Peter Barbulla møtte mandag Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre, og ga råd om hvordan han kan skaffe til veie alle de nye arbeidsplassene han har lovet i valgkampen.

Vil følge opp

GründerBibelen tilbyr ikke bare et bredt utvalg av ideer passende for ulike utdannings- og ambisjonsnivåer – samt inspirasjon til å utvikle sine egne ideer – de kan også regne med en viss oppfølging fra forfatteren. Selv om han villig deler ideene sine, ønsker han å følge med på hvordan de utvikler seg i andres hender.

– Kundene våre får ikke bare en eller flere nøkler til å starte sin egen eksistens, de får også en samtalepartner litt inn i prosessen. Jeg er nemlig alt for nysgjerrig til bare å slippe ideene fra meg, jeg vil gjerne følge med på hva nye gründere får ut av dem.

Ønsker samarbeidspartner

For øyeblikket driver Barbulla prosjektet helt på egenhånd, men han er på utkikk etter en samarbeidspartner.

– Det er ensomt å drive hele prosjektet alene, ønskemålet er en driftig partner med litt innsatskapital, med salgs- og helst også kursholdererfaring, alternativt et forlag som vil satse på prosjektet. På denne måten blir aktiviteten delt mellom en kreativ- og en markedsdel. En forretningsplan for markedssatsning ligger allerede klar for en eventuell partner.

Muligheter internasjonalt

Oversettelser til engelsk, tysk, spansk kan være et naturlig neste skritt, tenker han.

– Markedet for gründerideer og lektyre bør være bredt nok. Det er en sterk gründerånd over hele Europa, og den permanent høye arbeidsledigheten i enkelte land kan bidra til større interesse.

Også her i landet er potensialet stort, forteller Barbulla. Opp mot en halv million nordmenn er åpne for å starte opp på egen hånd.

– Mediene forteller om at det er mellom 250.000 til 500.000 personer bare i Norge, som går med gründertanker. Det kan formodes at ikke alle vet hva de skal starte med. Og selv de som vet, eller allerede har startet, kunne være en interessant kundegruppe.

Kina tar i bruk kunstig intelligens for å forutse kriminalitet

By
INNOMAG Newsroom
-

Det Guangzhou-baserte firmaet Cloud Walk kombinerer ansiktsgjenkjennelsesteknologi med kunstig intelligens for å forutse hvilke individer som har stor sannsynlighet for å begå en forbrytelse.

Programvaren som firmaet nå tester ut vurderer risikoen for kriminalitet ut fra bevegelses- og handlingsmønster, og gir hvert individ en rating. Når denne ratingen blir farlig høy, varsles politiet.

– Politiet bruker et big data-ratingsystem for å vurdere mistenkelige grupper mennesker ut fra hvor de går og hva de gjør, sier en representant for Cloud Walk til Financial Times.

Systemet registrerer ikke bare enkelthendelser, men er i stand til å vurdere en rekke av handlinger og trekke konklusjoner om et individs risiko for å begå kriminalitet ut fra disse. Ting som kan være med på å bidra til en høy rating er besøk til kniv- eller våpenbutikker, samt hyppige opphold ved store transportknutepunkt.

– For eksempel, en person som kjøper en kjøkkenkniv er ikke mistenkelig. Men hvis den samme personen deretter går og kjøper en hammer og en sekk, så går ratingen opp, forklarer talsmannen fra Cloud Walk.

Planlegger 600 millioner kameraer

En forutsetning for et slikt system er utstrakt kameraovervåkning. Kina har allerede 176 millioner overvåkningskameraer, og planlegger å installere 450 millioner til, slik at det totale antallet blir på over 600 millioner.

I 2015 uttrykte Det kinesiske ministeriet for offentlig sikkerhet – den nasjonale politistyrken – et ønske om et “alltid tilstedeværende, sammenbundet, alltid påskrudd og fullstendig kontrollerbart” nasjonalt videoovervåkningsnettverk. Dette ser nå ut til å være under utvikling.

Vil skape enorm AI-industri

For halvannen uke siden uttalte kinesiske myndigheter at de planlegger å bygge en 150 milliarder dollar-industri rundt kunstig intelligens innen 2030. I den sammenhengen uttrykte Kinas viseminister for vitenskap og teknologi – Li Meng – at å forutse kriminalitet vil bli en nøkkelfunksjon for AI hos myndighetene.

– Hvis vi bruker smart-systemene og smart-fasilitetene våre godt, kan vi vite i forkant hvem som er en potensiell terrorist, hvem som kanskje kommer til å gjøre noe ille, sa han.

Personvern en utfordring

Ansiktsgjenkjennelsesteknologien kommer ikke uten utfordringer. I byer i fire kinesiske provinser i det sørlige Kina har trafikkmyndighetene brukt skjermer ved siden av veien til å vise bilder av fotgjengere som krysser gaten på rødt lys – til skrekk og advarsel. Også personlig informasjon som navn og adresse har blitt offentliggjort, melder statsdrevne Xinhua News Agency.

Dette er ikke i strid med kinesisk lov, men har likevel ført til en del oppbrakte borgere, og er kanskje en forsmak på noen av de utfordringene utstrakt overvåkning kan føre med seg.

En annen utfordring er sikkerhet. Som i alle tilfeller der informasjon fra overvåkning er involvert kan de negative konsekvensene dersom informasjonen havner i gale hender være store. Kinesisk media har allerede omtalt flere tilfeller av hackere som har fått tilgang til private webkameraer, og eksperter på nettsikkerhet har uttalt at kameraer knyttet til overvåkning av det offentlige rom også kan være utsatt for lignende angrep.

Så mens noen kanskje får assosiasjoner til 1984 og overvåkningssamfunnet, og andre ser lyst på den forbedrede sikkerheten et slikt system vil gi, gjenstår det å se om Kina får valuta for investeringene og teknologien vil utgjøre en positiv forskjell når alle faktorer er regnet inn.

1...949596...184Page 95 of 184

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...