Forsikringsbransjen melder om tyveri av 30 sykler daglig, og det er store mørketall. Gjenfinningsraten er nesten lik null. Dette kan heldigvis snart være historie, ved hjelp av et nytt sporingsverktøy.
August og september er månedene det stjeles flest sykler, viser tall fra forsikringsbransjen. Denne uken fortalte NRK om 69-åringen i Trondheim som gjentatte ganger har blitt frastjålet sykkelen. Siste gang under et kort besøk på Trondheim Torg. Det tok 15 minutter fra hun låste sykkelen til hun kom tilbake og så at sykkelen var borte.
– Jeg datt helt sammen og begynte å gråte. Jeg er avhengig av sykkelen, sa hun til NRK dagen etter tyveriet.
NAF har innhentet tall for Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Drammen og Troms. Her ble det meldt stjålet 8901 sykler i fjor. Forsikringsbransjen fikk melding om tyveri av 30 sykler hver dag, men trolig er det store mørketall. Gjenfinningsraten på stjålne sykler er i dag tilnærmet null. I fjor betalte forsikringsselskapene ut 125 millioner i erstatning for stjålne sykler.
Lett å montere, vanskelig å fjerne
En ny sporingsapp som er lett å montere på sykkelen kan bli det fremste våpenet i kampen mot tyvene, melder Telenor i en pressemelding.
Ole Martin Ølmheim er gründer av BikeFinder, som lager verdens første integrerte sporingsenhet til en hvilken som helst sykkel. Batteriet og elektronikken – basert på både GPS og GSM – ligger inne i styret, mens antennen er integrert i selve plastikken på enden. Enheten er ekstremt diskret, og nærmest umulig å fjerne uten spesialverktøy.
Samarbeidspartner Telenor står for support, veiledning og kompetanse på ny teknologi. BikeFinder bruker SIM-kort fra Telenor, som gir dekning både i og utenfor Norge. Det betyr at du til enhver tid kan følge med på sykkelens posisjon via en app, og få varsler når den rører seg. Enheten har også en kraftig sirene, som kan automatiseres eller aktiveres i appen.
Enheten er laget slik at den ekspanderer når den er satt inn i styret. Det betyr at den er tilnærmet umulig å få ut igjen uten et spesialverktøy. Den første prototypen satt i kranken, men den ble flyttet til styret – blant annet fordi det betyr at hvem som helst som kan skru litt sykkel, klarer å installere den selv.
Utfordringen med å ha den i styret, er altså at det ofte bare er 15,5 millimeter med plass der inne. Fordelen med at de måtte – og klarte – å lage den så liten, er at det åpner for en rekke bruksområder utover bare sykler.
– Vi har allerede fått forespørsler fra klesbransjen om tilpasse teknologien til for eksempel jakker. Og den kan brukes i smartteknologi i hus og industri, eller i elektriske biler. Jo mindre størrelse teknologien har, desto større er potensialet, så sykkel er bare begynnelsen, sier Ølmheim.
Han understreker imidlertid at de skal bli best på sykkel først. Samtidig vil utviklingen som skjer videre, også komme de første kjøperne til gode.
– Enheten som kommer i salg i november har støtte for mange spennende funksjoner. Det har vært viktig for oss å ha produkt som vi kan fortsette å utvikle og oppdatere etter at det er ute i markedet.
Den islandske netthandelaktøren AHA har inngått partnerskap med den israelske droneprodusenten Flytrex, og skal nå levere blant annet sushi, øl og hamburgere til sine kunder via luftbårne droner. Hvor lenge er det egentlig til vi kan forvente å få bestillingene våre rett på døra i en fei?
Leveringene til det islandske firmaet går ikke fra dør til dør, men er avhengig av at en person tar maten ut av dronen på landingsstedet og distribuerer den videre til mottakeren. Likevel – i forhold til en normal kjøretur på en snau halvtime er droneleveransen lynrask – hamburgeren eller sushitallerkenen klarer den samme strekningen på bare fire minutter, melder Mashable.
AHA er ikke det eneste netthandelfirmaet som ser potensialet i droneleveranser. Områdets ubestridte gigant, Amazon, har i flere år utforsket mulighetene for kommersiell utnyttelse av teknologien. I desember i fjor offentliggjorde selskapet en video av den første Amazon Prime Air-leveransen til en kunde, og ambisjonene for fortsettelsen er store. 7-Eleven har også eksperimentert med leveringer – i Reno, Nevada – og flere andre har utført testprosjekter i mindre skala. Den store utfordringen når det kommer til gjennomføringen av disse ideene er restriksjoner fra myndighetene når det kommer til droneferdsel.
Juridiske utfordringer
InnoMag skrev i juni om et forskningsteam ved Karolinska Institutt i Sverige som arbeidet med å gjøre en hjertestarterdrone klar for markedet. Også her står restriksjoner fra reguleringsmyndigheter i veien for utviklingen – svensk lov, og mange andre lands lov for den del, fastslår at man må kunne se dronen med det blotte øyet for å ha lov til å operere den. Dette er bare en av de juridiske utfordringene knyttet til leveransedroner.
De amerikanske reguleringsmyndighetene, FAA, har nettopp utformet nye reguleringer for dronetrafikk. Disse trådte i effekt den 29. august, og fastslår blant annet at:
Dronen må være i synslinjen til operatøren
En operatør som har mulighet til å styre dronen er påbudt. Helautomatiserte droner er foreløpig ikke tillatt.
Operatøren har – uten en spesiell tillatelse – kun lov til å ha kontroll over en drone på et hvilket som helst tidspunkt. Dette setter en stopper for “dronesvermer”, som man kunne se for seg som et effektivt leveransesystem.
Dronene kan ikke styres fra et kjøretøy i bevegelse.
Dronen har ikke lov til å fly over en utenforstående person eller et kjøretøy i bevegelse. I befolkningsrike områder vil dette utgjøre en stor utfordring for droneleveranser. Og om du vil kjøre dronen på natta for å omgå dette problemet trenger du igjen en spesiell tillatelse.
Ambisiøse planer
Eksisterende lovverk ser derimot ikke ut til å legge noen demper på Amazons entusiasme på området – det siste året har de søkt patent på flere ulike “dronehotell”-løsninger, blant annet et drone-lufskipskip/varehus og den futuristisk utseende, litt skremmende bikuben.
Selve leveringen av pakken vil muligens foregå via fallskjerm. En mer spennende løsning enn å kjøre siste del av distansen med en gammeldags, bemannet bil, men det knytter seg en del spørsmål til presisjon, og hvordan dette vil foregå i praksis.
Et stykke unna
Selv om det islandske AHA- og Flytrex-samarbeidet foreløpig ikke gjør leveranser direkte til kunden, håper de å på sikt utvide programmet og levere mat og varer direkte til deg – gjennom å senke dem ned med en wire. Island, med sine tynt befolkede områder, virker som en gunstig arena for å teste ut et slikt system.
Men for oss som bor i folkerike byer eller tettsteder er det sannsynlig at det tar en del tid før de involverte aktørene klarer å overvinne utfordringer og lovverk, og blir klare til å levere bestillingene våre direkte på døra via luftveien.
Det var umulig å ikke bli entusiastisk av stemningen da Young Sustainable Impact inviterte til pitchfremføring på fredag. Over 10 000 søkere til 2017-utgaven av innovasjonsprogrammet hadde blitt til tjuefem utvalgte finalister – og disse skulle nå selge inn ideene sine til en sal der det satt 50 investorer og representanter fra næringslivet.
YSI ble startet i etterkant av Pariskonferansen i 2015, der FN satte ned sine sytten bærekraftsmål – verdensomspennende utfordringer knyttet til bærekraft som alle nasjoner skulle gå sammen og løse. Med en visjon om at innovasjon og entrepenørskap vil kunne løse de problemene vi står overfor satte de i gang et innovasjonsprogram der de inviterte unge under 25 år til å være med på å jobbe for å nå bærekraftsmålene.
– YSI er grunnlagt på noen fundamentale ideer – at disse målene kan nås gjennom innovasjon og entrepenørskap, og at ungdom er best rustet for å finne fremtidens løsninger. Hvis vi klarer å kombinere ungdom og entrepenørskap med erfaringen og kunnskapen til tidligere generasjoner er det ingen utfordringer vi ikke kan løse, sa YSIs administrerende direktør Amund Grytting fra scenen – til jubel og applaus fra salen.
Teamarbeid over nett
De tjuefem finalistene var delt opp i fem team, som skulle presentere hver sin idé – tuftet på et av FNs sytten bærekraftsmål. Tilnærmingen til denne utfordringen var vidt forskjellig fra team til team, men felles hadde de en voldsom entusiasme og tro på egen evne til å være med og løse verdens store utfordringer.
Shreyas, en av deltakerne bak mindly – en app som søker å strømlinjeforme behandling og hjelperessurser for folk med mentale lidelser (og en nettbasert plattform for behandlere) – illustrerte optimismen i programmet på en god måte:
– Første gang jeg snakket med en av lagkameratene mine sa han til meg: “Jeg har lyst til å forandre verden – vil du hjelpe meg?” Det var første gang noen sa noe sånt til meg. Jeg svarte: “Hva enn vi ender opp med å gjøre så skal vi være lidenskapelige, og vi skal få det til å skje!”
På grunn av den store geografiske spredningen på deltakerne – som kom fra 22 ulike land – ble de kjent med hverandre og startet arbeidet sammen online. Bare avslutningsdelen av programmet ble gjennomført ansikt til ansikt.
Organiske vannfiltre
Den mest direkte tilnærmingen til utfordringen hadde kanskje teamet bak Zyla-vannfilteret – et filter laget av organisk materiale fra furu, med produksjonskostnader som gjør det billig nok til å kunne nå ut til de som trenger det mest.
– Når vi kom sammen og så nærmere på hva vi ville jobbe med fant vi ut at selv om alle målene var viktige føltes det mest hensiktsmessig å fokusere på det mest akutte. For at folk skal kunne nyte godt av for eksempel en utdanning så trenger de først å være i live – derfor valgte vi å fokusere på vann og sanitet, fortalte Ali Mannan Tirmizi – et av teammedlemmene – til InnoMags utsendte rett før pitchingen begynte.
Teamet bak vannfilteret Zyla. Foto av Vilde Bang Foss / Vilde Media
Dalia Alnajjar, en annen av lagkameratene på Zyla-teamet, utdyper fra scenen:
– I idefasen der vi skulle bestemme oss for hva vi ville jobbe med diskuterte vi flere muligheter. Gjennom researchen vår fant vi ut at flere dør av vannbårne sykdommer enn på grunn av vold og krig. Vi ble enige om at: “Dette er noe som faktisk lar seg forhindre – så la oss jobbe med det.”
Samarbeid med MIT
Filteret baserer seg på fire år med MIT-research, og teamet har faktisk et formelt samarbeid med universitetet.
– Jeg vet hva dere tenker. Det er allerede en rekke vannfiltre der ute. Det løser problemet, gjør det ikke, spurte Iqra Nadeem – som pitchet ideen for laget – retorisk fra scenen.
– Nei, for i følge research så er pris en stor, stor faktor når det kommer til tilgang til rent drikkevann. Og vi, gjennom å ta hånd om prisutfordringen, løser faktisk problemet.
Teamet tror filteret, som kan filtrere bort 99.9% av alle bakterier, kan bli tilgjengelig for så lite som under ti dollar i året for en familie på seks – noe som eventuelt gjør produktet svært konkurransedyktig når det kommer til pris. Målsetningen er å nå ut til husholdninger og fattige familier i India, Bangladesh og Pakistan.
Investorsamtaler
De fem teamene mottar nå henvendelser fra interesserte og investorer, og samtaler skal tas over de neste dagene og ukene for å forsøke å sikre støtte til prosjektene.
– Det er en pågående prosess, sier Didrik Strøhm, som er innovasjonsdirektør i YSI.
De tre andre ideene som ble pitchet, i tillegg til Zyla-filteret og mindly-appen, var:
Et system for overvåkning av varmetap i bygninger
En smart søppelbøtte – tenkt som et utdanningsverktøy for barn – som gir informasjon om økologisk fotavtrykk når du kaster matrester
en algoritme som kartlegger og forutser sykdomsspredning – og hjelper bedrifter og andre å ta nødvendige forhåndsregler for å unngå smittespredning og holde mennesker friske og sunne
Paul Louis Iske (56) er en av verdens fremste innovasjonsforskere, og den 6. september kommer han til Norge for å tale under INNOVASJONSDAGEN 2017. I følge Iske er Norge veldig interessant sett fra et innovasjonsperspektiv. – En av Norges største styrker er at det er et stort og et lite land på samme tid, mener han.
(Meld deg på Innovasjonsdagen HER. Bruk InnoMag-koden “INNOMAG2017” for 50 % rabatt)
Paul Louise Iske er professor ved School of Business and Economics ved Maastricht-universitetet i Nederland, der han har fokus på Open Innovation and Business Venturing. I tillegg er han CFO, Chief Failure Officer, og grunnlegger av Institute of Brilliant Failures, der han prøver å belyse viktigheten av å eksperimentere for å oppnå paradigmeskifter og banebrytende innovasjon.
– Et annet initiativ er International Institute of Serious Optimism, som jeg har utviklet sammen med norske kolleger. Her fokuserer vi på “O-soner”, hvor folk deltar for å gi og motta positiv energi.
– Jeg er i tillegg foredragsholder, forfatter og konsulent med fokus på innovasjon, kreativitet og entreprenørskap. Jeg startet karrieren min med en doktorgrad i teoretisk fysikk, jobbet for Shell, og har vært leder for innovasjonsavdelingen ved ABN AMRO Bank i Nederland. Men mest av alt er jeg en virkelig fan av Norge! Jeg har vært i det vakre landet deres mange ganger, og var nylig en tur på Svalbard, forteller han.
Du har nettopp vunnet en pris i Holland for din nye bok, hva handler den om?
– Vel, den handler jo om innovasjon, selve prosessen med å omgjøre ideer til ny verdiskaping. Boken peker på viktigheten av å tenke innovasjon i et økosystem. Hvordan kan nye kombinasjoner føre til nye muligheter? Hvordan skaper vi det riktige miljøet for samarbeid og innovasjon?
-Poenget er at problemer, muligheter og løsninger i større grad enn noen gang befinner seg i det kollektive kognitive rommet mellom mennesker og organisasjoner. Selve innovasjonsprosessen som vi i boka betegner som Kombinatorisk innovasjon fører til nye løsninger for delt verdiskapning. I boken studerer vi miljøer som henter ut gevinster gjennom å benytte kombinatorisk innovasjon.
–I boken ser vi på designprinsipper som hjelper oss med å utvikle de riktige ideene. Noen av dem vil fungere, mens andre vil mislykkes. Vi diskuterer Brilliant Failures for å understreke viktigheten av (felles) eksperimenter, og at vi er nødt til å akseptere risiko og lære gjennom erfaringene med prosjekter som ikke fikk de resultatene folk siktet mot.
Hvorfor er dette relevant for Norge?
– Innovasjon er viktig for alle land. Verden gjennomgår for øyeblikket den “perfekte storm”, hvor mange ting forandrer seg samtidig, og i voldsom hastighet. Tenk på alt som skjer innen teknologien, økonomien og samfunnet ellers. Norge er intet unntak her. I tidligere tiår har Norge hatt fordelen av velstand bygget på oljeindustrien. Men denne æraen nærmer seg slutten, og Norge må svare på spørsmålet: “Er det liv etter oljen?» Dette krever en ordentlig transformasjon av den norske økonomien og samfunnet forøvrig. Verden vil bli langt mer digital, og bærekraft vil være en stor pådriver for nye forretningsmodeller. Og som nevnt tidligere kan vi nå inn til denne verdien gjennom samarbeid. Dette er også filosofien bak Open Innovation Lab of Norway der 30 norske innovative virksomheter jevnlig møtes for å gjøre seg selv og hverandre bedre. Dette samarbeidende innovasjonsøkosystemet ble grunnlagt av min medforfatter og ansvarlig redaktør for InnoMag, Truls Berg. , som bringer sammen organisasjoner fra ulike sektorer for å oppdage nye kombinasjoner som kan lede til verdifull innovasjon.
– Jeg synes Norge er et veldig interessant land sett fra et innovasjonsperspektiv: Det er et velstående land som har råd til å ta sjanser, og gjennom å gjøre det kan dere oppdage nye muligheter for innovasjon. I tillegg er det et inkluderende samfunn, med en reell forståelse av verdien av en bærekraftig fremtid. Norge er et stort og lite land på samme tid: det er lite nok til å teste ut nye konsepter, men stort nok til å få et realistisk og representativt bilde, slik at de kan vurdere potensialet i innovasjoner på en større, kanskje global, skala. Norge er et høyt utdannet land med en glimrende digital infrastruktur, som understøtter utviklingen av mange nye sosiale og teknologiske innovasjoner, inkludert nye forretningsmodeller.
-Det er svært viktig å bruke nok tid og innsats på sosial innovasjon i forhold til teknologisk innovasjon for å unngå å falle i grøfta: NT+OS=EOS, eller: Ny teknologi i et gammelt samfunn resulterer i et dyrt, gammelt samfunn.
Hvem burde lese boken?
– Vi tror at bokens budskap er relevant for mange, og vi håper å inspirere alle som er interessert i å finne nye måter å bygge fremtidens samfunn og neste generasjons organisasjoner på. Vi snakker spesielt til ledere som har mulighet til å påvirke miljøene jeg har beskrevet ovenfor. Kombinatorisk innovasjon krever et nytt lederskap som fokuserer mer på åpen og bærekraftig verdiskapning. Det trengs forandring og entreprenørskap. Mer enn noe burde folk gå inn i en dialog rundt utfordringene og mulighetene Norge og deres egne organisasjoner står foran. Men dialog er ikke nok – handling er nødvendig! I boken kan man finne eksempler på Kombinatorisk Innovasjon som forhåpentligvis vil inspirere gjennom sin praktiske tilnærming og de håndgripelige verdiene som er skapt. Jeg er også sterk tilhenger av å benytte ideen om brilliante feilsteg som en del av å skape et trygt sted der man kan lære gjennom å gjøre, og gjøre gjennom å lære!
Hva er planene dine mens du er i Norge?
– Først og fremst ser jeg frem til publiseringen av den norske utgaven av boken. Boken, som opprinnelig ble utgitt på nederlandsk, finnes også på engelsk og til og med koreansk. Men Norge er noe spesielt for meg, så jeg håper på å se at noen av ideene blir satt ut i live her. Der det er mulig og blir satt pris på ville det være en glede for meg å være involvert i utviklingen av miljøet for Kombinatorisk Innovasjon i den norske konteksten. Jeg elsker å dele kunnskapene mine, og å jobbe sammen med mennesker som, slik jeg gjør, ønsker å bidra til at organisasjoner og samfunnet gjøres klare for fremtiden, uansett hva den måtte bringe. Norge er et land å være stolt av, og jeg håper at jeg gjennom å dele mine ideer og min kjærlighet kan gi et lite bidrag til en lykkelig fremtid!
Mer fra Paul Louise Iske og andre eksperter får du høre under årets utgave av Innovasjonsdagen. Meld deg på HER!
– Vi jobber i et stort og komplekst system hvor enkeltpersoner kan utgjøre en forskjell. Men det er gjennom team- og samarbeid på tvers av avdelinger og sektorer vi virkelig kan skape effekter, sier NAV-leder i Ski, Einar Lødemehl.
Han er en av de ansvarlige for arbeidet med å utvikle NAV-tjenestene i det som fra første januar 2020 blir Nordre Follo Kommune.
Ski og Oppegård skal bygge den nye kommunen sammen, og en ny kommuneplan skal stake ut kommunens kurs som samfunns-og tjenesteutvikler. Ledelsen er forberedt på større oppgaver i forbindelse med sammenslåingen, og har som et ledd i arbeidet med å skape den nye kommunens tjenester inngått partnerskap med samfunnsinnovatøren KREM.
Samfunnsnyttig innovasjonsøkologi
Målet er å skape sammenhengende og helhetlige tjenester gjennom samarbeid på tvers av de tradisjonelle inndelingenemellom privat, offentlig og frivillig sektor. NAV og kommunen følger dermed opp utfordringen fra talerstolen under Innovasjonstalen 2017.
– Offentlig og privat sektor er avhengige av hverandre. Det er et samspill vi må videreutvikle, sa Innovasjon Norge-leder Anita Krohn Traaseth den gangen, og understreket at det var avgjørende å lykkes med dette for at dagens velferdsmodell skal kunne videreføres.
Integrering og inkludering, mobilisering, økt deltakelse i arbeid, nye arbeidsplasser og samfunnsansvarlig næringsutvikling i regionen er sentrale områder i satsningen. Arbeidet med å optimalisere, re-designe og samutvikle er allerede i gang – her samhandler intraprenører, sosiale entreprenører, målgruppene og samarbeidspartnere for å nå målene.
Vi har snakket med Lødemehl for å få hans perspektiv på ledelse, innovasjonsarbeid og veien videre.
Einar Lødemehl er leder for NAV i Ski, og en av de ansvarlige for prosessen med å utvikle de nye tjenestene
Hva gjorde deg oppmerksom på sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap?
– Det har vært en prosess hvor jeg med utgangspunkt i utfordringer vi har i NAV Ski, har besøkt andre NAV-kontor for å se hvordan de jobber med liknende utfordringer. På denne måten har jeg blitt introdusert for nye løsninger og nye former for samarbeid.
Hva slags forforståelse bringer du med deg inn i utviklings- og innovasjonsarbeidet?
– Jeg er utdannet sosialantropolog og er opptatt av å se folk, være til stede sammen med folk og å forstå hvordan ting henger sammen. Det handler om å ikke være redd for nye ting, og om å starte nedenfra og bygge oppover. «1+1=3» er slagordet for utvikling av tjenester i den nye kommunen, og jeg opplever at det i det ligger både en bestilling og en mulighet. Det finnes mye kompetanse både blant de ansatte og hos brukerne, og denne kompetansen trenger vi i utviklingen av mer målrettede tjenester.
Hvor opplever du at det utbrukte potensialet for innovasjon i NAV ligger?
– Jeg opplever at vi forventer at digitalisering skal være løsningen på veldig mange av de utfordringene vi står overfor. Digitalisering vil kunne gi mer brukernære tjenester, men digitalisering løser ikke alt. Vår jobb er å bistå mennesker med å skape endringer i eget liv, og for å få til dette på en god måte, må det også skje noe med samarbeidsformen vår overfor både brukere og samarbeidspartnere, tilnærmingen vår til brukere og innholdet i brukermøtene våre.
Hva er nødvendige betingelser for å få til forbedring, forenkling, fagutvikling og tjenesteinnovasjon i NAV?
– Jeg kom til Ski fra Oslo, hvor jeg var en statlig ansatt NAV-leder. Så langt er opplevelsen at stat-kommune skillet er langt mindre til stede her. Det betyr noe, for vi skal utvikle NAV-kontoret uten fortegn stat/kommune. Det betyr noe også hvor godt ledernivået over meg kjenner til helheten i NAV-kontoret. Det handler om forventninger til meg som NAV-leder, og hvilket handlingsrom jeg og ledergruppa mi får anledning til å ta. Det handler ikke minst om hvilket handlingsrom vi som ledere våger å gi til veilederne. Det har vært en lang reise fra etableringen av NAV, men mange ting har falt på plass. NAV skal nå i større grad utvikles lokalt, der vi er. Det er en spennende endring og det er mye som tilsier at det er nå vi skal handle. Vi trenger å snakke mer om ledelse, og å være et system hvor vi oppfordrer til brukerdialog og til det å tenke selv.
Hva slags rolle har ledelsen i et slikt utviklingsarbeid?
– Jeg begynner i større og større grad å se på meg selv som en tilrettelegger og en som sørger for at handlingsrommet for fagutøvelse er på plass. Det handler om å være villig til å jobbe med meg selv, ledere og ansatte. Benytte handlingsrommet. For å få til dette må det erfares og øves. Når det vi gjør virker, reduseres kostnader og kapasitet frigjøres til å jobbe på andre områder. Det handler mye om de som jobber hos meg; at de trives og opplever å få brukt seg selv og kompetansen sin, og at de tar ansvar og tørr å ta støyten. Vi må løse utfordringene i felt. Det betyr at jeg som leder gjennom handling må vise tillit til at de ansatte vet best og at de bruker kompetansen sin innenfor handlingsrommet.
Hva er visjonen din og de tre viktigst verdiene i hverdagen?
– Visjonen min er gode velferdstjenester nå og i fremtiden. For å få til det i fremtidens Norge trenger vi at folk er i arbeid. Arbeid er en vesentlig del i alles liv, helse og trivsel. Jeg er en rastløs sjel og er på jakt etter å lære. Det leder meg til å være åpen og nysgjerrig på hvordan andre jobber, men også på samarbeid og samskaping. Jeg tror at det er i dialog med brukere vi lager de beste tjenestene. Jeg mener at vi i større grad må jobbe prosessorientert og involvere hverandre mer. Mye av arbeidet handler om å oversette fra planverk til praktisk arbeid. Nå gjør vi det vi tidligere beskrev vi skulle gjøre. Det viser meg at det også er bra for oss at noen fra utsiden også er involvert.
Nevn tre egenskaper ved deg selv som er særlig nyttig i utviklings– og innovasjonsarbeid.
– Jeg vet ikke best, jeg tar feil og jeg trenger også andre! Jeg er ikke redd for å innrømme at det finnes ting jeg ikke vet og at enkelte ting kan være vanskelig. Vi jobber i et stort og komplekst system hvor enkeltpersoner kan utgjøre en forskjell, men det er gjennom ansvar, team- og samarbeid på tvers av avdelinger vi virkelig kan skape effekter. Vi er gjensidig avhengige av hverandre og i en lærende organisasjon er suksessfaktoren nært knyttet til samarbeid – å spille på hverandres erfaringer og kompetanse.
Nevn et godt eksempel på innovasjon i offentlig sektor.
– Jeg er veldig imponert over det NAV Nordstrand og bydel Nordstrand nå utvikler og bygger, og det er en viktig inspirasjonskilde til utviklingsarbeidet vi har satt i gang hos oss. Jeg har også lært mye av NAV Lørenskog som har bygget seg et system basert på kunnskap og brukerreiser.
Hvor innovative er dere i NAV Ski?
– I teorien ligger vi i øvre delen av skalaen, jeg vil si en åtter opp mot ni. Vi er svært opptatt av det, etterspør det og snakker mye om det. Så gjenstår det og se hva vi faktisk får til i praksis.
Hvor er Nordre Follo om fem år?
– Om fem år har vi langt kortere og mer effektive brukerreiser fra du kommer inn døra til du er ute i jobb. Mye av oppfølgingen foregår utenfor NAV-kontoret. Vi involverer brukere på en naturlig måte i hele forløpet, og håndterer den gjensidige avhengigheten mellom kommunale virksomheter bedre. Vi jobber målrettet og systematisk med samarbeid på tvers av avdelinger og på tvers av de tradisjonelle skillene mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Det betyr at vi spiller på mangfoldet som finnes i Nordre Follo kommune og oppleves som en troverdig samarbeidspartner i vår region.
De tre gründerne bak MiniMeis – alle fedre – syntes at hele babyindustrien var veldig lagt opp etter mammas ønsker og preferanser. Med sine egne erfaringer i bunn lanserte de derfor MiniMeis – en bæreanretning for barn som er laget av fedre, for fedre.
– MiniMeis gjør hverdagen lettere og morsommere for småbarnsforeldre. Vi tester selv produktet med våre egne barn flere timer hver dag – og er således alltid på jobb for enda bedre løsninger, forteller Tarjei Espolin Johnson.
Han har tolv års erfaring fra salg- og markedsarbeid, og utgjør en tredjedel av et gründerteam med komplementære egenskaper. Julius Andreas Winger er oppfinneren av produktet – i tillegg til håndtverker og innovatør. Marcus Martinuzzi – tredjemann i teamet – er industridesigner.
– Med høy kompetanse innen tekstildesign, produktutvikling og salg har vi det som trengs for å lage den ultimate bæreløsning og nå ut med den, sier Johnsen, og legger til:
– Det aller viktigste er imidlertid at vi, som pappaer, er lidenskapelig opptatt av at barna skal ha en best mulig oppvekst. Gjennom MiniMeis legger vi til rette for enda mer kvalitetstid sammen med barna.
Egen erfaring ble ny løsning
Ideen bak MiniMeis dukket opp da gründerne og vennene deres forstod at å bære barna på skuldrene ble foretrukket både av barna selv og av dem som foreldre. Etter å ha gjort research kom de frem til at det ikke enda fantes noen sånn løsning. Dette ble starten på en fem år lang periode med patentering, testing og produktutvikling. I dag har MiniMeis fått godkjent patentsøknad både i EU og i USA, og de venter på å få godkjent søknaden i Kina.
Hva lover dere kundene deres?
– Vi lover kundene glade og fornøyde barn – det er grunnlaget for alt vi gjør. Kundene gir oss fantastisk gode tilbakemeldinger på ratinger og ved å ta en titt på #minimeis på Instagram kan man se mange av de fantastiske eventyrene MiniMeis er med på.
Søker kapital
InnoBørs-registrerte MiniMeis eies i dag fullt og helt av gründerne. De har gjennom 2015 og 2016 vært tilbakeholdne med salg og produksjon, og heller fokusert på å videreutvikle produktet til det de ønsket at det skulle bli.
– Vi er først nå kommet til et punkt hvor basic-produktet er så godt at vi er veldig stolt av det, samtidig som vi ser at stor internasjonal etterspørsel og videreutvikling av nye produkter vil kreve tilførsel av kapital.
Etter at G3-versjonen av meisen ble klar i mai 2016 doblet salget i nettbutikken seg umiddelbart, og det er plassert store ordrer på over tusen meiser både fra Tyskland og Nederland.
– Både vi og kundene er veldig fornøyd med denne versjonen, forteller Johnson.
Vil firedoble salget neste år
Fra femtende mail til femtende august i år har MiniMeis solgt i 3500 eksemplarer – like mye som i de to foregående årene til sammen. Nå skal de for første gang gå i gang med systematisk salg:
– Målsetningen for neste år er å selge 15 000 eksemplarer. I tillegg er vi på vei til å utvikle mange nye produkter som vil gjøre hverdagen som pappa enda mer gøy.
Selv om teamet mener at babyindustrien er gammeldags med tanke på den moderne pappa – og har utviklet meisen nettopp for ham – understreker de at det slett ikke er noe i veien for at også mødre tar produktet i bruk:
– Vi er selvfølgelig akkurat like glade for alle mammaer som ønsker å bruke den, avslutter Johnsen.
Elon Musk har postet det første offisielle bildet av SpaceX egen romdrakt på Instagram, og avslører at det vil komme flere detaljer om noen dager.
– Det er verdt å legge merke til at denne faktisk fungerer. Den har allerede blitt testet i dobbelt vakuumtrykk, skriver Musk på Instagram.
Selve drakten er hvit og romslig. – Det var vanskelig å balansere estetikk og funksjon, skriver Elon Musk under bildet.
SpaceX-draktene vil bli brukt av NASAs astronauter når de begynner å bruke Dragon Capsule til og fra Den internasjonale romstasjonen ISS. Drakten er ikke ment for bruk utenfor romskipet, men brukes av astronauter som sikkerhetsdrakt under transport i tilfelle romskipet mister trykk på ferden til ISS.
Foto: SpaceX egen romdrakt, @ElonMusk instagram.
Elon Musk stiftet romselskapet SpaceX, et amerikansk romtransportselskap, i 2002 med målsetting om å gjøre romfart billigere og tryggere. SpaceX fokuserer på utvikling og bygging av forholdsvis enkle og rimelige bæreraketter som Falcon 1 og 1e, Falcon 9, og romfartøyer som Dragon. Kombinasjonen Falcon 9 og Dragon er tenkt brukt i kommersiell transport av forsyninger, senere også mannskaper, til Den internasjonale romstasjon. Hovedkontoret ligger i Hawthorne, California.
I en uke der man skulle tro at Norske Skogs kamp for å overleve, politikerenes valgkamp og neste generasjons første skoledager burde være i fokus, har norske media fokusert på Støres brygge, Madsens mystiske ubåt og Johaugs famøse leppekrem. La oss slå fast at norsk presse ikke har opplevd sin fineste stund denne uka…
Det er mulig Arbeiderpartiet ligger an til et elendig valg og kanskje til og med taper regjeringsmakta, men vi tror det er for tidlig å avskrive en så erfaren ringrev som Jonas. Bryggemaset han nå opplever virker uansett ufortjent, – det virker som om noen har snakket sammen og blitt enige om at han skal tas, som det heter i de kretser. Vi tror de bommer, nordmenn flest har fått med seg at vi har to dyktige statsministerkandidater som egentlig er enige om det meste.
Slik sett er vi langt heldigere enn for eksempel supermakten USA. Der i gården hadde de som kjent ikke akkurat toppet lagene, og fjorårets presidentvalg fortonet seg mest av alt som et dårlig realityshow – der stadig flere heller mot den oppfatning at vinneren fortsatt ikke har forstått hva han egentlig vant.
Av nyheter som ikke ble viet oppmerksomhet denne uka er det verdt å nevne at oljefondet nå har passert 1 trillion US dollar i verdi, og bare det siste kvartalet ble vi over 202 milliarder kroner rikere – slike nyheter viser jo hvor unik Norges posisjon er. Vi er i bunn og grunn alle millionærer! Vi tror det norske valget blir spennende helt frem til valglokalene stenger, og uansett hvem som vinner gjør jo trillionen utfordringen med å ta på seg statsminister-rollen litt hyggeligere!
Vi savner også mer oppmerksomhet rundt hva de ferske norske skoleelevene skal lære, i en tid der jobbene de etter hvert skal innta foreløpig ikke er funnet opp. Den diskusjonen ser vi frem til, og leserne av Innomag og INNOVASJONSMAGASINET er godt kjent med de 7 nye ferdighetene vi er overbevist om at norske skoleelever må tilegne seg.
I tillegg ble det denne uken kjent at den canadiske IT-mastodonten CGI kjøpte den nordiske Business Intelligence markedslederen Affecto – som undertegnede i tospann med Torstein Thorsen startet tilbake i 1997. Prisen, vel 940 millioner norske kroner, er nesten en enhjørning, selv om det i år er 20 år siden selskapet startet opp med 2 medarbeidere og noen vage tanker om at norske virksomheter ville etterspørre bedre analyser av de dataene de hadde samlet i diverse databaser. Vi ønsker Affectos medarbeidere lykke til videre. Du kan lese mer om oppkjøpet her, i nok en nyhet som Innomag var først ute med.
Vi håper dette kan tjene som en inspirasjon til ukas utvalgte gründercase – selv om det tar tid å bygge verdier er reisen spennende, og byr på både opp – og nedturer. Se bare på Norske Skog, som hangler videre med et 9 milliarders blylodd om beinet. I går ble det kjent at milliardæren Christen Sveaas gyver løs på jobben med å redde selskapet som mer enn noe annet viser oss hvor dyrt det er å velge feil strategi, og sloss mot trendene. Norske Skog-lederne så slett ikke hvor mye internett kom til å endre verdens behov for avispapir. For våre lesere er det naturlig å ønske ledere som tør å utfordre status quo lykke til, og kanskje byr Norske Skogs situasjon på en gylden anledning til å stille det viktige spørsmålet; Hvilke trender er det DU og dine kollegaer ikke innser konsekvensene av?
Ukas innovasjonsblomst går til Christen Sveas og Håvard Ellefsen og Frank Kjærvoll i Affecto – tøffe seige jævler som ikke gir seg i motvind, men lærer seg å seile er nettopp det både Norske Skog, næringslivet og Stortinget trenger mer av!
Utkontrakteringen i Helse Sør Øst (HSØ) er midlertidig satt på vent, etter at det ble avslørt at HSØ ikke har hatt tilstrekkelig kontroll på tilgangsstyringen. Dette fremstilles i pressen i stor grad som at utkontraktering til land utenfor Europa i seg selv utgjør en betydelig risiko, og at sensitive personopplysninger gjennom utkontraktering legges åpne for tilgang fra obskure personer i fjerne land.
(Av: Arve Føyen – Partner i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen, Leder IT-politisk råd i Den Norske Dataforening)
På Digi.no den 28.6. heter det bla.:
«Nå spøker det for sykehusenes milliardavtale med HPE – har registrert 150 pålogginger fra Malaysia. Pasientdata ikke godt nok sikret.
Rapporten viser at 36 personer har hatt utvidede tilganger, og at det ikke foreligger en fullgod risikovurdering av den eksisterende IKT-infrastrukturen.
Ifølge PwC burde og kunne skandalen vært unngått om kunnskap om eksisterende tilstand og risiko innen IKT-infrastrukturen hadde vært bedre belyst i prosessen.
– Dessverre får vi nå den endelige bekreftelsen på det NITO har påpekt i lang tid. Pasientdata har ikke vært godt nok sikret. Arrogansen fra topplederne i Helse Sør-Øst må ta slutt. Nå må det lyttes til IKT-fagkompetansen, sier president Trond Markussen i fagforeningen NITO.»
Det fremstår i denne og flere andre kommentarer til saken som om den tekniske IT-sikkerheten ved den valgte løsningen ikke er god nok. Manglende styring på tilgangskontroll vil være et minst like stort problem dersom infrastrukturen befinner seg i Norge, og er eid av norske helseforetak. Dette er først og fremst et administrativt spørsmål, og et spørsmål om å ha et fungerende internkontrollsystem i helseforetaket.
I PwC-rapporten fremgår at ingen av de funnene som er gjort er knyttet til hvilke land dataene befinner seg i, eller til hvorvidt det foreligger tilstrekkelige risikovurderinger og sikringstiltak knyttet til infrastrukturen:
Sykehuspartner HF har ikke tilstrekkelig kontroll på tilgang (tilgangsstyring)
Sykehuspartner HF har ikke tilstrekkelig sporbarhet på tilgang til helseopplysninger
36 personer tilknyttet avtalen har hatt utvidede administratorrettigheter som innebærer mulighet for tilgang til helseopplysninger.
HPE har (så langt) ikke kunnet dokumentere databehandleravtaler i hht avtalen med Sykehuspartner HF.
Systemet for gjennomføring av risikovurderinger har ikke fungert som en effektiv kontrollmekanisme.
Sentrale informasjonssikkerhets-risiki knyttet til outsourcing-kontrakten har ikke blitt tilstrekkelig vurdert.
For dårlig og upresis presentasjon til Styret om infrastrukturmoderniseringen.
Dette handler ikke om valg av tjenesteplattform; om det har skjedd en utkontraktering; i hvilket land dataene befinner seg; eller mangler ved teknisk sikring. Det skyldes alene svikt i administrative rutiner og kontraktsoppfølging.
Forskjellen dersom HSØ selv hadde driftet, ville vært at IT-ansatte (av en hvilken som helst nasjonalitet) i HSØ hadde hatt de aktuelle tilgangene, og derved hadde kunnet lese sensitive helseopplysninger om pasienter i sitt nærmiljø. Det er kanskje også slik at bulgarske IT-ansatte har mindre mulighet for å forstå den informasjonen som ligger i norske pasientopplysninger, enn hva tilsvarende norske IT-ansatte har?
Det er urovekkende at HSØ på ovenstående bakgrunn vurderer å stanse utkontrakteringen og heve de aktuelle inngåtte (og bindende) kontraktene. Dette kan neppe gjøres uten betydelige kostnader og rettsprosesser, og hele moderniseringsprosjektet settes i fare.
Denne kronikken stod også på trykk i Finansavisen torsdag i forrige uke.
Finn Haugan, konsernsjef i SpareBank 1 SMN, fikk æren av å åpne F3 sammen med kollega Knut EIlif Halgunset og Haakon Skar, daglig leder for NTNU Accel.
Den tradisjonelle bankvirksomheten utfordres av digitalisering. På Trondheims nyeste inkubator, F3 – Future of FinTech, er planen å skape fremtidens digitale bank.
F3, som utelukkende fokuserer på FinTech skal skape nye digitale løsninger for fremtidens bank og finansnæring. Tirsdag var den offisielle åpningen hos SpareBank 1 SMN, som en del av teknologi-festivalen Trondheim Playground.
– Når jeg begynte i bank på 70-tallet begynte ting å ta av, som informasjonsteknologi. Det var noen kloke mennesker den gangen som fant ut at finans har behov for IT, og at IT kommer til å bli en viktig del av finans, uttalte konsernsjef i SpareBank 1 SMN, Finn Haugan, under åpningen.
– Etterhvert definerte man finansnæringen med å være en kombinasjon mellom IT og mennesker. Det har ført finansnæringen frem til den situasjonen norsk finansnæring har i dag, hvor vi er helt i front i verden når det gjelder å anvende ny teknologi, sier Haugan.
“Det er en kombinasjon mellom IT og mennesker”
– Det finnes ikke et banksystem eller finansvesen noen plass, slettes ikke i USA, som er i nærheten av det norske finansvesenet når det gjelder digitalisering, og det synes jeg vi skal være stolte av.
Finn Haugan, konsernsjef i SpareBank 1 SMN, fikk æren av å åpne F3 sammen med kollega Knut Eilif Halgunset og Haakon Skar, daglig leder for NTNU Accel. En gammel telefonledning ble brukt som snor for anledningen, et tegn på teknologiske fremskritt.
– Norske banker har bestemt seg for å satse veldig mye på innovasjon og endring framover. Vi trenger ikke reise helt til Silicon Valley i USA, det finnes et stort utviklingspotensial i regionen. Teknologihovedstaden for Europa ligger her, og det er jo akkurat her vi driver virksomhet, sier Haugan.
– Vi tror sterkt på å starte den her smeltedigelen med gründere og studenter organisert gjennom NTNU Accel, banken med sin bankkompetanse, midler og ambisjoner, og Trondheim med det byen har å by på. Sammen er dette et genialt utgangspunkt for FinTech satsing.
Inkubatoren driftes av NTNU Accel med støtte fra Sparebank 1 SMN.
I helgen avholdt Charge Incubator, Norges første gründer-inkubator som retter seg spesifikt mot førstegenerasjons innvandrere, en bootcamp for ni selskaper. Til slutt ble tre vinnere ble kåret av en jury bestående av representanter for norsk næringsliv.
The Human Aspect, Jalla og Lokalii er de tre bedriftene som stod igjen som vinnere da bootcampen var overstått og juryen hadde sagt sitt. Nå er de klare for å lære av næringslivseliten.
– Nå får vi endelig muligheten til å videreutvikle oss og nå målene våre, sier Jimmy Ruben Westerheim og Isabel Farzaneh Davodi fra The Human Aspect i en pressemelding.
Fra høsten av vil de tre selskapene få inkubatorhjelp fra noen av Norges ledende selskaper, blant annet Qvartz, KPMG, Trigger, Bekk Consulting, Designit og Blank.
– Vanskelig å få en fot innenfor
Aiman Shaqura, som er CEO i Charge, kom som flyktning til Norge i 1991, og har i dag omsatt for over 100 millioner kroner i sine ulike selskaper.
– Næringslivet er undervurdert som inkluderingsarena. Det kan være utrolig vanskelig å få en fot innenfor når man ikke er kjent med norsk selskapskultur eller har det nødvendige nettverket, sier han, og legger til:
– Nå er det på tide at norsk næringsliv våkner opp, og ser mangfold som et konkurransefortrinn i en global verden.
– Ekstra egenskaper
InnoMag skrev tidligere i år om NSFV og deres lansering av en nasjonal plattform for innvandrergründere. Zahra Moini, som er daglig leder i NSFV, mente den gang at en flerkulturell bakgrunn kunne være en styrke som gründer:
– Vår erfaring er at gründere med flerkulturell bakgrunn har en del ekstra egenskaper som hjelper dem på vei til etablering. Egne ambisjoner om å lykkes, å være familiens stolthet, er en sterk motivasjon. De er hardt arbeidende, har kulturelle tradisjoner for selvsysselsetting, risikovilje og evne til å se samfunnet i et nytt lys.
Tall fra SSB støtter opp under disse synspunktene. I 2012 ble hver femte nyetablerte bedrift i Norge startet av innvandrere eller deres barn – en sterk overrepresentasjon i forhold til hvor stor del av befolkningen de utgjør.
– Flere må ta ansvar
Nassir Achour, rådgiver for innovasjon og forretningsutvikling i Trigger Akselerator, mener bedrifter skapt av innvandrere har en konkurransekraft man i norsk sammenheng hittil har utnyttet for dårlig. Achour ser frem til å jobbe målrettet med de tre vinnerne i månedene som kommer. Samtidig ønsker han at flere aktører skal ta ansvar.
– Næringslivet har et samfunnsansvar. Inkludering og integrering i arbeidslivet bør være en motvekt til de ekstreme holdningene vi dessverre er vitne til stadig oftere. Se bare på aktører som Spotify og AirBnB, som den siste tiden har tatt et tydelig standpunkt i debatten om rasisme, sier Achour.
Han har vært en av drivkreftene bak inkubatoren, og er helt sikker på at programmet vil resultere i viktig bevisførsel i debatten om integrering av innvandrere i arbeidslivet.
Fra matsalg til opplevelsesformidling
Christine Hesla og Talaat Aboras står bak matvognen Jalla, en av helgens vinnere. De beskriver seg selv som «et nytt restaurantkonsept som tilbyr kvalitetsmat med sosial smak». Det er nemlig nyankomne syriske flyktninger, som Talaat selv, som lager maten. Formålet med foodtrucken er derfor todelt; fremme integrering av syriske flyktninger og samtidig hjelpe nordmenn i tidsklemma med smakfulle måltider.
– Dette er så viktig. Vi er stolte over å nå være en del av Charge Inkubator, og ser frem til noen spennende måneder fremover hvor vi får oppfølging fra noen av de klokeste hodene i bransjen, sier Hesla.
Den tredje vinneren, Lokaali, har tidligere blitt omtalt i InnoMag. Appen deres, som har over 12 000 brukere, kobler kjøpere og selgere av opplevelser i en plattformløsning som har fått mye oppmerksomhet.
– Charge vil gi oss muligheten til å jobbe med ledende selskaper slik at vi kan videreutvikle vår plattform og øke attraktiviteten vår hos potensielle investorer, sier Pouria Ruhi, en av gründerne bak selskapet.
Når Oslo Innovation Week går av stabelen fra 25. til 28. september er det med The Innovation Effect som deltaker for andre året på rad. Sammen med partnere og to student-team skal de ha fokus på bærekraftig energiproduksjon og detaljhandel.
– Gjennom å samarbeide med The Innovation Effect og studentteamet forsøker vi også å heve bevisstheten rundt rollen voksende teknologier spiller i energiindustrien, og den sentrale rollen bærekraft har i å forme hvordan Statoil vil skape verdier i fremtiden, sier Ragnhild Ulvik, som er sjef for innovasjon i Statoil, i en statement.
– Bærekraft avgjørende
Startupen, som kobler studenter og selskaper med innovative bedrifter med målsetning om å skape en innovasjonseffekt, har i år med seg Bergans og Statoil på laget under Oslo Innovation Week. To team med studenter vil få tildelt hver sin case, der hovedfokus ligger på miljøvennlige produkter og tjenester, åpenhet og transparens. Dette er viktige temaer for den norske oljegiganten
– Bærekraft er et avgjørende punkt for både Statoil og den norske olje- og gassinndustrien. Statoil tror at et lavt karbonfotavtrykk vil gjøre oss enda mer konkurransedyktige i fremtiden, og er fokusert på å utvikle businessporteføljen vår for å generere høye inntekter med et lavt karbonfotavtrykk.
Skal utrede blockchain-muligheter
Studentene som skal jobbe med Statoilcaset skal se nærmere på potensialet for blockchain-teknologi i energibransjen, og finne ut hvordan denne eventuelt kan integreres i verdikjeden til selskapet på en god måte. Tittelen på caset er «Shaping the future of energy», og studentenes utfordring blir å utrede mulighetene for å ta i bruk blockchain for å gjøre Statoil mer bærekraftige og transparente.
InnoMag har snakket med Annette Fosaas, som er daglig leder i The Innovation Effect.
– Statoil er en stor og spennende aktør, og hele oljebransjen gjennomgår store endringer for tiden. Med tematikken i Oslo Innovation Week i år var blockchain-teknologien et ideelt tema å ta tak i – det er interessant for både oss og studentene, og for publikum. Det er ikke bare Statoil som engasjerer seg i denne teknologien, det er også stor interesse utenfor landets grenser, svarer hun på spørsmål om hvorfor akkurat Statoil og blockchainteknologi ble ett av årets caser.
Håper på nye perspektiver
– Statoil forventer at det tverrfaglige studentteamet tar i bruk hele bredden av evner og erfaring for å utfordre synet vårt på innvirkningen voksende teknologier som blockchain kan ha i bransjen vår. Vi håper at dette kan bringe annen innsikt og andre perspektiver en det vi ville ha kommet frem til på egenhånd, forteller Ulvik i Statoils uttalelse.
Siden 2015 har The Innovation Effect tilbudt innovasjonsprogrammet Skills to grow. Fra oppstarten og frem til i dag har de jobbet med over seksti prosjekter, og samarbeidet med 40 selskaper og over 250 studenter.
– Vi kjører en fasedelt innprosess – først rekrutterer vi tverrfaglig, for å sette sammen et team som innehar den aktuelle kompetansen for å jobbe med et bestemt prosjekt. Så benytter vi Diversity Icebreaker – utviklet av Human Factors – som bidrar til å sjekke hvilke preferanser studentene har i et team, hvilke roller de er komfortable i og ønsker å innta. Dette gjør vi både for å sikre god leveranse til selskapene, og for å sørge for best mulig læring. I tillegg mentorerer vi studentene underveis, for å sikre kvalitet og gi gode øvelser.
Vil være brobygger
Fosaas forteller at The Innovation Effect ønsker å være en brobygger, og har funnet sin rolle i krysningen mellom studentenes kompetanse og bedriftene.
– Poenget med det hele er å få frem den nye generasjonens ferske perspektiver – og her synes vi det er veldig spennende å jobbe med et etablert selskap som Statoil. I fjor var Orkla en av samarbeidspartnerne, og studentene skulle undersøke hva slags forventninger til bærekraft som eksisterte hos kundegruppen under tretti år. Til slutt endte de opp med en innovativ, grønn langtidsstrategi – og bærekraftenheten i Orkla har siden brukt dette i kommunikasjonsstrategien sin. En av studentene som jobbet med prosjektet endte også opp med en traineestilling i selskapet.
I tillegg til å dra nytte av kompetansen i studentteamet er Statoil glad for å kunne være med å bidra til læring for studentene.
– Statoil ønsker både å bli utfordret av studentene og å stimulere læring og samskaping mellom unge, kreative hoder og Statoil-teamene som jobber med disse temaene.
Canadiske CGI, et av verdens største firmaer når det kommer til informasjonsteknologi, har lagt inn et kontantbud på aksjene i det nordiske konsulent-, dataanalyse- og business intelligence-firmaet Affecto. Styret i Affecto har anbefalt aksjonærene å takke ja til tilbudet.
Budet fra CGI er på 4.55 euro per aksje, noe som verdsetter alle firmaets aksjer til 98 millioner euro. Dette betyr at budet overstiger verdien aksjene hadde da Nasdaq Helsinki-børsen stengte i går med 29.3 prosent. Styret i Affecto har enstemmig gått inn for å anbefale aksjonærene å akseptere budet, melder CGI i en pressemelding.
InnoMag-redaktør Truls Berg var – sammen med Torstein Thorsen – med på å starte opp Affecto i 1997.
Hjelper kunder å bli datadrevne
Affecto er Norge og Nordens ledende leverandør innen business intelligence og information management, og tilbyr tjenester innenfor blant annet big data og kunstig intelligens. De har over 1100 ansatte spredd ut over atten kontorer i Norden, Baltikum og Polen. De skaper verdi for kundene sine blant annet gjennom å hjelpe dem med overgangen til å bli datadrevne, og har en rekke langvarige kundeforhold med betydningsfulle aktører i Nord-Europa.
– Vi ser frem til å ønske Affectos ansatte velkommen inn i CGI-familien som medlemseiere, og å dele og samarbeide som dyktige innovatører som er fokusert på å levere verdi til klientene, sier Heikki Nikku, leder for CGIs nordiske operasjoner, i pressemeldingen.
Vil styrke posisjonen i Norden
CGI søker med oppkjøpet å styrke posisjonen sin i Nord-Europa og Norden ytterligere. De har allerede et sterkt nærvær i det nordiske IT-servicemarkedet, med over 8000 ansatte spredd ut over femtifem kontorer.
– Tilbudet om å fusjonere med Affecto går hånd i hånd med CGIs plan om å doble selskapet gevinst i løpet av fem til syv år, gjennom en kombinasjon av tilegnelser og organisk vekst, sier George D. Schindler, som er administrerende direktør i firmaet.
Budet kommer med en rekke betingelser, blant annet at CGI klarer å få kontroll over 90% av Affectos aksjer, og at de får tillatelse av de relevante reguleringsmyndighetene.
Gründer Øyvind Hasund Dahl (24). Foto: Jan Oliver Coch.
Det nyetablerte gründerselskapet Uninite gjør suksess med bruk av sosiale medier som markedsføringskanal, men utfordrer Hybel.no som de mener har kopiert deres profil.
Uninite matcher mennesker som ønsker å bo sammen basert på personlighet og interesser. Tjenesten kombinerer prinsipper fra AirBnB, Match.com og Facebook sammen med Artificial Intelligence. Tjenesten har en funksjon som matcher leietakere sammen, basert på personlighet og interesser.
– Å flytte kan være både tidkrevende og frustrerende, og en slitsom prosess påvirker både leietaker og utleier. Per i dag finnes det ingen enkel måte å koble leietakere sammen, og mange tyr til tungvinte prosesser for å finne de rette å bo med. På den andre siden finnes det ingen god måte for venner å gå sammen for å finne et sted å bo, sier gründer Øyvind Hasund Dahl.
– Brukerene har sagt seg lei av et gammeldags brukergrensesnitt som ser ut til å være fra 90-tallet og like vanskelig som da man brukte netscape i internettets barndom, mener Risul Islam, teknisk ansvarlig i Uninite.
Uenighet mellom boligtjenestene
Ifølge Dahl foregår det nå drama på utleiemarkedet i forhold til konkurransen.
– Det har gått så langt at hybel.no nærmest har kopiert Uninites fargeprofil og design for å holde konkurransen unna, men det er usikkert hvilken grad dette påvirker konkurransebildet, skriver Uninite i en pressemelding.
Hybel.no ble lansert i år 2000 og har hovedkontor i Oslo. Tjenesten ble stiftet av tre studenter som ønsket å gjøre det enklere for studenter å finne seg bolig.
– Vi ønsker konkurransen med Uninite velkommen, men jeg synes det er trist at de tyr til løgner og beskyldninger uten rot i virkeligheten for å skape blest rundt seg selv, sier Kjetil Sørbø i hybel.no.
– Vi startet en redesign prosess i slutten av 2016 og vurderte da flere alternativer. Et alternativ var å hyre inn designer, men det andre alternativet var å kjøpe en ferdig mal på siden themeforest, slik som vi har gjort ved tidligere anledninger. Innkjøpet ble gjort to måneder før Uninite lanserte i april, sier Sørbø.
– Hvis det er noen som har kopiert fra den andre parten, er det Uninite som har kopiert fra oss. Vi lanserte leietaker-profiler og mye annet av den funksjonaliteten Uninite tilbyr for over ett år siden, og har drevet en rubrikktjenesten med gratis annonsering siden år 2000.
Ifølge Dahl lanserte Uninite sitt design og fargeprofil på nett august 2016, og hadde dialog med hybel.no allerede før de lanserte leietakerprofiler i månedsskifte mai. – Her var vår idé at vi hadde leietaker-profiler og at våre brukere skulle finne bolig hos hybel.no etter at de hadde matchet, forteller Dahl.
– En av de største utfordringene for leietaker er at de må stille med 3 måneders depositum. Uninite har nå utviklet et konsept hvor leietaker slipper å betale et depositum og hvor utleier er forsikret. Det har vært stor interesse for dette og vi regner med at vi i løpet av et år har blitt en av Norges ledende aktører på dette markedet, sier Dahl.
På Facebook kunne man derimot denne måneden vinne 1 måneds gratis husleie ved å dele Uninites seneste reklamefilm, som har nådd ut til 444 245 mennesker.
– Ideen bak reklamefilmen til Uninite var å fokusere på det som differensierer oss fra andre tjenester, hvor spesielt matching og det å finne folkene som passer deg ble vektlagt. For å tiltrekke oss oppmerksomhet var vi nødt til å produsere materiale som skapte engasjement og ved at vi fikk med oss Alexander Stai, sønn av modellen Anette Stai, på PR-stuntet ble dette en stor suksess. Det skal også nevnes at vi hadde en konkurranse i filmen som skapte et incentiv blant målgruppen, sier Dahl.
– Målgruppen vi har rettet oss mot i sommer har primært vært i unge mennesker i alderen mellom 18 – 25 år som potensielt skal flytte (…) Sosiale medier er helt essensielt for et selskap som Uninite, hvor hovedmålgruppen er privat personer og da spesielt unge mennesker, sier Dahl.
Uninite har også Norges mest kjente blogger med på laget, Sophie Elise Isachsen, som nylig promoterte for tjenesten i et eget blogg-innlegg.
– Etter en lengre samtale og vurdering av bloggere sammen med, Lauga Oskarsdottir, Head of the Lab på StartupLab og tidligere gründer av United Influencers, fant vi ut at Sophie Elises følgere var midt i målgruppen. Dette fikk vi også bekreftet fra Sophie etter å ha mottatt analytiske data fra hennes profil. I tillegg var vi nok litt heldig med dato, da Sophie var mye i media når vi gjorde dette samarbeidet.
Facebook jobber med å få på plass teknologien som trengs for å lansere sine planlagte smartbriller. Torsdag i forrige uke publiserte medlemmer av research-avdelingen i datterselskapet Oculus bilder av en patentsøknad for et “bølgeleder-display med todimensjonal scanner”.
En bølgeleder er en fysisk struktur som leder bølger i en bestemt retning. Nå har altså Facebook søkt om patent på et display som benytter seg av denne teknologien, melder Business Insider.
I følge patentsøknaden er det snakk om et display som “kan utvide utsikten i den fysiske, virkelige verden med computergenererte elementer”, og som “kan inkluderes i en brille bestående av en ramme og et display som presenterer media for brukerens øyne”.
Tror skjermer blir overflødige
Facebook kjøpte Oculus for to milliarder dollar i 2014, og har åpenbart stor tro på teknologien. CEO Mark Zuckerberg har tidligere uttalt at utvidet og virtuell virkelighet vil ta over for smarttelefoner – og i det hele tatt gjøre skjermer overflødige, da informasjonen vil presenteres direkte inn i øynene våre, for eksempel gjennom et par briller.
Brillene vil benytte et bølgelederdisplay til å prosjektere lys inn i brukerens øyne, som alternativ til mer tradisjonelle display-løsninger. De vil være i stand til å vise både bilder og video, samt virke i samspill med høytalere eller øretelefoner.
Ikke rett rundt hjørnet
Selv om arbeidet med å få på plass den nødvendige teknologien er det lite sannsynlig at smartbriller som smarttelefonens erstatter er rett rundt hjørnet. Michael Abrash, sjefsforsker hos Oculus, sa nylig at AR-briller først ville begynne å erstatte smarttelefonen fra rundt 2022.
På Facebooks utviklerkonferanse tidligere i år kom han dessuten med følgende spådom:
– Om 20-30 år spår jeg at vi istedenfor å bære stilige smarttelefoner rundt overalt kommer vi til å gå med stilige briller. Disse brillene vil tilby VR, AR og alt mellom, og vi kommer til å bruke dem hele dagen.
For Facebooks del får vi håpe at lanseringen av brillene – hvis og når de kommer – går bedre enn når rivalen Google forsøkte seg med noe lignende med sine Google Glasses. De ble aldri noen suksess, og forsvant ut av produksjon tidlig i 2015. Googlebrillene var det første store AR-produktet som kom på markedet, men fikk aldri fotfeste hos publikum.
Kenny Stephen Adesoduns drømte om å bli profesjonell fotballspiller. Det ble med drømmen, men i dag tar han i bruk kunnskapen om sporten på nye, innovative måter.
Sammen med medgründer Victor Vasquez ønsker han gjennom Nepilim Capital Management å bruke sports trading-markedene til å gi investorer høyere avkastning. Opprinnelig var drømmen derimot å utøve idrett på en mer direkte måte.
– Min første erindring er av å spille fotball, og av å ønske at jeg en dag ville spille profesjonelt, forteller han til InnoMag.
Han flyttet fra hjemlandet Nigeria til Australia som tenåring, fortsatt med håpet om å bli fotballproff i Europa intakt. Men da han ble myndig begynte han også å spille fotball på en alternativ måte.
– Når jeg fylte atten var det første jeg gjorde å registrere en konto på bet365, forteller han. bet365 er en online bookmaker som tilbyr spill på blant annet fotball.
Etterhvert som han skjønte at drømmen om å bli profesjonell fotballspiller ikke kom til å gå i oppfyllelse, gikk han over til å fokusere på utdanningen sin. I 2012 begynte han å sette seg inn i finansmarkedenes verden, og fikk akkreditering som aksjemegler – det nye målet var å opprette sitt eget hedgefond. Etterhvert som han ble kjent med mekanismene i finansmarkedet oppdaget han tydelige paralleller mellom sin gamle hobby og nye yrkesretning.
– Jeg begynte å handle i opsjoner og differansekontrakter, og så raskt store likheter mellom sports trading-markedet og de tradisjonelle finansmarkedene.
Kenny Stephen Adesodun og Victor Vasquez.
Hypotesen om effisiente markeder
– Jeg har alltid ment at tradisjonelle kapitalmarkeder er svært kompetitive og nesten fullstendig effisiente. Dette gjør det veldig utfordrende å finne attraktive investeringsmuligheter og generere avkastning over gjennomsnittet, forteller gründeren.
Han refererer til hypotesen om effisiente markeder – en berømt hypotese som sier at det ikke er mulig å oppnå “suveren” avkastning over tid i tradisjonelle finansmarkeder, da all relevant informasjon blir tatt hensyn til og umiddelbart reflektert i de tilgjengelige prisene.
På grunn av at den tradisjonelle finansverdenen er så presis som den er har det oppstått et voksende marked for alternative investeringsmuligheter. Det er dette markedet Adesodun ønsker å gjøre seg gjeldende i.
– Jeg lanserte Nephilim Capital Management for å tilby en løsning til investorer som søker større avkastning gjennom alternative klasser; en innovativ løsning på et allerede eksisterende investorkrav, forteller han.
Ideen til Innobørs-registrerte Nephilim går ut på å utvikle og tilby alternative investeringsløsninger som kan hjelpe investorer å forbedre avkastningen sin, samtidig som de tilbyr tilstrekkelig diversifisering og ikke-korrelasjon til den generelle økonomien.
Følelser gir gunstige priser
Mens de tradisjonelle markedene i liten grad er utnyttbare er situasjonen dermed en helt annen i idrettsverdenen, mener han. Her flyter det over med ineffektive priser.
– Fordelen med idrettsmarkedene ligger i at de ikke er effisiente – som en følge av de atferds- og følelsesmessige predisposisjonene hos markedsdeltakerne. Dermed tilbyr de attraktive investeringsmuligheter i den alternative investeringsindustrien.
Sports trading har i dag utviklet seg til et finansmarked i sin egen rett. Det operer som en hvilken om helst annen regulert børs, og består av prissettere og priskjøpere.
– Bruk av avansert data- og statistisk analyse kan identifisere prisavvik i det svært ineffektive sports trading-markedet, forteller han, og fortsetter:
– Størstedelen av deltakerne i dette markedet er med for underholdningens skyld, uten å vurdere sannsynlighet og de statistiske implikasjonene ved prisene som er tilknyttet handlene de gjør.
– Hellig gral for investorer
Adesodun er ikke alene om å se potensialet, og siterer flere eksperter som har tatt for seg mulighetene som ligger i sports trading. Nephilim Capital Management håper å være tidlig ute med å ta i bruk datadrevne avgjørelser i disse markedene.
– I det sports trading-markedet begynner å bli mer likt allerede anerkjente finansmarkeder antyder enkelte eksperter at sports trading kanskje kan tilby den “hellige gral”, så og si, innenfor investering: En ukorrelert, alternativ ressursklasse som tillater diversifisering og beskyttelse mot enhver sektor-spesifikk nedadgående trend i en godt balansert investeringsportefølje.
For øyeblikket kjører Nephilim et pilotfond der de benytter proprietære kvantitative strategier i det engelske Premier League-markedet. På litt lenger sikt ser de for seg flere ulike kommersielle bruksområder for løsningen.
– Vi har valgt en fleksibel, skalerbar forretningsmodell som gjør det mulig for oss å være innovative gjennom to ulike inntektsmodeller og -strategier: Struktureringen og lanseringen av en abonnementsbasert portefølje og risk management service, og utviklingen av abonnementsbaserte fintech-produkter.
Norsk-gambiske Jankeh Njie Jamanca er bare 23 år, men har med Jarga Designs allerede rukket å lage seg et navn innenfor motebransjen. Målet er å bygge en bro mellom Norge og Gambia og erobre verden med sitt varemerke. – Er det en ting jeg har lært av pappa, så er det at alt er mulig, sier hun.
Den 23-år gamle gründeren har i dag all grunn til å smile, men slik har det ikke alltid vært. Frem til videregående levde hun dog et trygt og godt liv med familien på Kolbotn i Oslo. Som kaptein på det lokale håndballlaget, var hun en glad og aktiv jente med mange venner. At hun hadde en annen opprinnelse enn de etnisk norske klassekameratene sine, var sjelden noe hun tenkte over. Dette endret seg derimot drastisk da hun begynte på videregående
– Videregående var forferdelig. Det var første gang jeg følte på det jeg selv opplevde som rasisme. Gjennom de tre årene var jeg så å si venneløs. Jeg var rett og slett usynlig for medelevene mine, forteller hun.
Men du gikk jo på skole med de samme vennene fra ungdomsskolen. Hva tror du endret seg?
– Jeg tror videregående er en tid som er tøff for alle, hvor du veldig rask skal stå på egne bein. Jeg var en person som tok mye plass og som sjeldent fulgte strømmen. Når en jentegjeng ønsker å imponere en annen jentegjeng, er det ikke så lett når du har en i gruppa som skiller seg ut.
Fra å være en sosial og utadvendt jente, trakk hun seg mer og mer tilbake. Hun sluttet på håndball, men det å ikke fullføre skolen, var heldigvis aldri et scenario.
Jamaca drømte lenge om å bli håndballproff Foto @ Henrik Aasbø
– Jeg trengte inspirasjon til å fullføre videregående. Den fant jeg heldigvis i foreldrene mine. Da pappa var seksten år, ble bestefaren min alvorlig syk, noe som gjorde at han måtte ta over ansvaret med å forsørge familien. Han gjennomgikk en tøff reise for å komme til Norge, og har ofret mye for at jeg og søsknene mine skulle få en bedre fremtid enn dem. Pappa er mitt største forbilde.
– Begge foreldrene mine har opp igjennom årene hatt flere anledninger til å ta valg som kunne ha gjort hverdagen vår bedre økonomisk, men som sannsynligvis ville fått alvorlige konsekvenser senere i livet. Dette har gjort at jeg og mine andre søsken har lært hva som lønner seg – nemlig at de enkleste utveiene ikke alltid er de beste.
Identitetskrisen
Jamanca fullføre videregående. Bare fire timer etter at hun hadde levert sin siste eksamen, satte hun seg på flyet til Gambia.
– Jeg befant meg i en identitetskrise og trenge å finne ut hvem jeg egentlig var. Lenge hadde jeg sett på identiteten min som en byrde. Var jeg norsk eller gambisk? I Norge var jeg jo hun fra Gambia, og for de i Gambia var jeg jo ”hun europeiske”. For meg hadde dette blitt et problem, og jeg hadde lenge hatt lyst til å kvitte meg med ett av stemplene. Men det er jo ikke sånn det funker. Til slutt klarte jeg å tenkte at jeg faktisk er både norsk og gambisk nok, og begynte å se på min flerkulturelle identitet som en styrke. Jeg begynte å blomstre, rett og slett.
Mote hadde alltid vært en lidenskap, og ettersom hun hadde lagt drømmen om å bli profesjonell håndballspiller bak seg, var valget enkelt. Hun ville lage sitt eget klesmerke. I 2015 søkte hun om å være med på Emax, et årlig tilbud arrangert av Innovasjon Norge for unge mellom 18 og 25 år som brenner for entreprenørskap og ledelse. En stor del av samlingen dreier seg om å selv få teste ut sine egenskaper som leder gjennom ulike oppgaver og bedriftssimulering, men bare noen måneder før hun skulle dra, brakk forloveden hennes nakken i en ulykke og ble sendt til Sunnaas sykehus for rehabilitering. Jamanca ville først ikke dra fra han, men ble overtalt av familien til å gjennomføre samlingen, noe hun ikke angrer på i dag.
– For første gang siden videregående tok jeg meg selv i å finne tilbake til den glade og utadvendte jenta jeg hadde vært før de vonde årene. Emax var et vennepunkt, jeg fikk tilbake troen på meg selv.
Resultatet ble klesmerket Jarga Designs som er inspirert av ideen om å bygge en bro mellom Norge og Gambia. Navnet tok hun etter etter en av forfedrene hennes som var en velkjent entreprenør og den første fra Njie familien til å være Konge i et rike som het Salom i Senegal.
– Det som gjorde Jarga til en velkjent entreprenør, var ikke bare penger, men verdiene han identifiserte med å være en entreprenør.
– Fremover kommer vi til å satse ennå mer på å kun lage klær av bærekraftig materiale gjennom egenproduserte tekstiler. Vi jobber også med å få til et samarbeid med en systasjon på Ås som kun ansetter flyktninger og asylsøkere. I fremtiden håper jeg at Jarga vil kunne bidra til å skape arbeidsplass for mange på tvers av kontinentene.
Foto @ Sim Bacolod
I dag selges klærne i Norge, Sverige og Danmark, men planen er å vokse enda større internasjonalt. Til nå har designeren kun designet klær til menn og kvinner, men snart blir det også mulig å kjøpe klær for barn, røper hun.
– Barnekolleksjonen kommer til å bli lansert under Oslo Runway senere i år. Det blir veldig spennende!
Håper å kunne inspirere andre
Til tross for årene på videregående og problemene hun hadde i forhold til sin egen identitet, føler Jamanca seg heldig. Hun hadde en familie som støttet henne i tykt og tynt og som inspirerte henne til å følge drømmen sin og ikke gi opp.
Jankeh på scenen under årets Emax. Foto @ Kicki Nilsson/Innovasjon Norge
– Men nå er det slettes ikke alle som kommer fra en ressurssterk familie. Jeg fant forbildene mine i hjemmet, men har man ikke det, så synes jeg skolen må ta ansvar. Jeg opplever unge i dag som sultne. Problemet oppstår når denne sulten blir foret med noe negativt. Derfor er jeg i dag mentor for en del unge i Groruddalen, og holder mye foredrag der jeg deler min historie i håp om å kunne inspirere andre.
Og under årets Emax, var det nettopp det hun gjorde. Mest berørt ble 24 år gamle Hero Ezat. Både hun og Jamaca hadde, ironisk nok, vært deltagere samtidig under samlingen for to år siden. Denne gangen møtte de hverandre igjen som taler og frivillig i salen.
– Foredraget til Jankeh traff meg på et veldig personlig plan. Jeg har alltid sett for meg å bli gründer, men jeg har tenkt at det jeg ønsker å gjøre er for utfordrende. Historien hennes fjernet alle tvil jeg hadde, forteller Ezat.
– Jeg bad om å få ordet da hun var ferdig med å snakke. Da jeg tok mikrofonen begynte jeg nesten å gråte. Jeg takket henne for foredraget og lovet hele salen, inkludert henne, at jeg skulle dra hjem og sette i gang. Det jeg brenner for er å gjøre kloden plastfri og skape gode alternativer til plast. Jeg vet det kommer til å bli en tøff vei å gå, men nå har jeg iallfall bestemt meg for å prøve. Mye takket være hennes inspirerende historie.
– Det er jo akkurat på grunn av personer som Hero at jeg holder foredrag. Jeg ønsker at publikum skal få troen på seg selv. Det overordnende målet mitt har alltid vært å inspirere mennesker til å tørre å gjøre sin egen greie, avslutter 23-åringen.
Denne uka har politikere, næringstopper og en horde lobbyister satt hverandre i stevne i sørlandsidyllen Arendal, og i følge én av dem har «ALLE» de viktige vært samlet rundt Pollen, det putter vi i kategorien selvhøytidig vissvass fra overbetalte viktigper’er.
Å bruke en uke i Arendal er også et valg, og vi har stor respekt for både de som valgte å samle seg rundt Pollen og de som valgte andre arenaer. Etter vår oppfatning var en av ukas høydepunkt Torger Reves påminnelse om forskningsprosjektet som viser at oppstartbedrifter står for mesteparten av de nye arbeidsplassene i privat sektor. Det, kjære lesere, er et ganske viktig funn. Vi er midt i en valgkamp med sterkt fokus på jobbskaping. Da bør dette bety noe for innovasjonspolitikken vår. I dag rettes mange tiltak mot eksisterende arbeidsliv, sier Torgeir Reve, men selv i en tøff valgkamp, er det ingen av våre politikere som stiller spørsmålstegn ved at regjeringen gir 1, 7 milliarder til Norsk Hydro for at de skal kunne bygge ut sin eksisterende fabrikk, og ingen politikere nevner det utrolige i at Stortinget snur deler av Oslo på hodet i 2 år, og bruker over 2 milliarder på å grave frem flere parkeringsplasser til seg selv.
Kan det være at mange av de som løp rundt i Arendal ikke hadde tid til annet enn å høre seg selv snakke?
Eller er problemet at innleide PR-eksperter og politiske rådgivere har skrevet pressemeldingene og pyntet ferdig powerpointene sine før de dro på ferie, og derfor kvier seg for å ta inn ny kunnskap?
Vi vet ikke svaret, men vi håper flere stiller seg spørsmålet om ikke altfor mange av lobbyistene og politikerne våre sloss for mye for det bestående, og bruker for lite energi på å berede grunnen for en ny tid.
Vi og våre mange lesere vet at innovasjon og digitalisering er krevende, ikke minst fordi det fordrer vilje til å investere mindre i status quo og mer i å skape morgendagen. Torger Reve får ukas innovasjonsblomst fordi han bringer inn det sentrale i valgkampen.
La oss minne om at Statistisk sentralbyrå mener at over 250 000 menn og kvinner i Norge i fjor var engasjert i «tidlig-fase entreprenøriell aktivitet». Bak dette tallet finnes entreprenører med både små og store ambisjoner. Noen bygger håndverksbedrifter, mens stadig flere bygger service, – og teknologibedrifter, og alle bygger de kunnskapsbedrifter som sloss på et stadig mer globalt marked. Til sammen sørger de for Norges innovasjonskraft og bidrar til særdeles viktig verdiskaping i samfunnet.
Visste du forresten at hver tiende nordmann går svanger med en ambisjon om å etablere egen bedrift i nær fremtid?
Denne entreprenørskapsånden representerer en større verdi enn all oljen i Nordsjøen, og er i sum svaret på hva vi skal leve av når oljen er borte. Vi håper derfor at de som var i Arendal, og alle oss andre, leser om nye innovasjoner som i realiteten river teppet bort rundt mange gamle tanker innen både helse, skole, media og de fleste øvrige sektorer. Vi anbefaler blant annet artikkelen om Google som nå satser på å gjøre smarttelefonen til et diagnostiseringsverktøy.
Det er nå tre uker igjen til Norge skal velge hvem som skal lede oss frem til 2022, og vi håper at de politikerne som tør å utfordre fortidens måte å tenke på vinner frem, tar vare på verdier og bygger videre på posisjonen som verdens beste land å bo i. Da trenger vi endringsagentene, entraprenørene og intraprenørene, – de som tør.
Det å skape noe nytt er å våge, risikere noe og tro på noe. Det handler om å sette seg ambisiøse mål, deretter bryte de ned i oppnåelige delmål og skride til verket med et pågangsmot som ikke lar seg kue av verken motvind eller motgang. Etter vår mening er det å starte egen virksomhet eller noe nytt i en eksisterende virksomhet den ultimate kreative personlige veksterfaring. En reise preget av både opp, – og nedturer. Oppturene er unektelig langt morsommere, nedturene er definitivt betydelig mer lærerike.
I Norge har vi helt siden vikingtiden fostret ledere med utferdstrang og anlegg for entreprenørskap. Dyktige entreprenører som Olav Thon, Lars Monrad Krohn, Rolf Skår, Petter Planke, Une Amundsen, Bjørn Kjos, Ståle Kyllingstad, Kjell Inge Røkke, Geir Førre, Arne Mjøs og Petter Stordalen har tråkket løype og vist at det å bygge verdier fra luftige ambisjoner er fullt mulig.
Skal Norge lykkes i årene fremover trenger vi uten tvil flere som skaper verdi, og vi trenger sårt de som tør å tenke globalt. Virksomheter som Aker Biomarine, Norwegian og DNV GL går foran som flotte eksempler, og viser oss alle hvorfor de er blant Norges mest innovative virksomheter, noe du kan lese mer om i årets utgave av innovasjonsmagasinet.
Det er på høy tid at dyktige norske entreprenører får litt hjelp. Dette er en av de mest lønnsomme investeringer et samfunn på vei mot innovasjonsalderen kan gjøre – 2020 kommer raskt, og det er ingen gitt å spå hvilket postnummer som fostrer den neste Google, Opera eller Apple. Når vittige sjeler påpeker at sannsynligheten for at et slikt selskap skal skapes i Norge er lavere enn å se Hareide veivende med en wiskeyflaske, er det muligens sant, men vi spanderer gjerne en drink på KRF-lederen hvis han og de andre politikerne nå gjør det lettere å skape reell innovasjon i Norge.
Til deg som allerede er i gang med nyskaping, enten som politiker, endringsagent eller som heiegjengleder, vil vi i InnoMag avslutte med et rungende LYKKE TIL, og minne om at energi simpelthen er definert som evnen til å gjøre arbeid, og nedstammer direkte fra det greske ordet Energeia som betyr aktivitet. Det hele koker altså ned til at energinivået sier noe om aktivitetsevnen vår, – jo mer aktivitet vi skaper, desto mer energi får vi!
Bedriften får prisen for å ha utviklet en helt ny variant av sitt produkt, som muliggjør rask og effektiv analyse av menneskelige gener og dermed bedre diagnostikk og behandling.
Dette har de gjort ved hjelp av solid forskning og kunnskap innen bioteknologi, nanoteknologi og IKT, heter det i en pressemelding.
– Thermo Fisher Scientific satser ambisiøst på forskning og utvikling, innenfor et veldig viktig område. Det gjør de med egne ressurser, sammen med krevende kunder og ved å bruke offentlige støtteordninger fra blant andre Forskningsrådet. Slik bidrar selskapet til å skape verdier og arbeidsplasser, sier næringsminister Monica Mæland, som delte ut innovasjonsprisen i Arendal i dag i pressemeldingen.
Brukes i kreftdiagnostikk
Produktene er basert på ørsmå kuler i helt lik størrelse, kalt Ugelstadkuler, og de produseres på Lillestrøm. Opprinnelig er disse plastkuler, mens de nye kulene er mindre, porøse og laget av hydrogel, lignende det materialet vi kjenner fra kontaktlinser. Dette gjør at DNA kan trenge inn i kulene, og slik er de blitt en viktig bestanddel i gensekvensering. Kundene er biotek-selskaper over hele verden, og kulene brukes blant annet innen diagnostikk og kreftbehandling. Kulene er oppkalt etter norske professor Ugelstad som på 70-tallet utviklet metoden som gjør det mulig å produsere små og helt like store kuler. Med den nye varianten av kulene har bedriften tatt en stor andel av det internasjonale markedet innen kreftdiagnostikk, og økt sin omsetning i Norge med over 40 prosent siste år, til 1,14 milliarder kroner.
– Vi er en kunnskapsbedrift med 180 ansatte, og vi har i over 30 år investert i forskning og utvikling. Vi har samarbeidet med både Rikshospitalet, Radiumhospitalet, SINTEF og NTNU. Nå høster vi fruktene, og håper vi kan inspirere både myndigheter og bransjen til å satse på bioteknologi i framtiden, sier administrerende direktør Ole Jesper Dahlberg.
Utvider forsknings- og produksjonskapasiteten i Norge
Forskningsrådets innovasjonspris er på 500 000 kroner, og gis årlig til en virksomhet som har utmerket seg med eksepsjonelt god utnyttelse av forskningsresultater og på den måten skapt forskningsbasert innovasjon.
– Thermo Fisher viser at godt samarbeid med kliniske miljøer og forskningsmiljøer, kombinert med egen satsing på forskning og innovasjon lønner seg. Selskapet har imponert med å videreutvikle og finne nye anvendelsesområder for solid basisteknologi og det er svært positivt at både forskning- og produksjonsaktivitet er lagt til Norge, sier jurymedlem og administrerende direktør i Forskningsrådet, John Arne Røttingen.
Thermo Fisher bruker rundt 60 millioner kroner i året på forskning og utvikling i Norge, og satsingen kommer til å fortsette. De vil også utvide produksjonen, og investerer nå i ny fabrikk på Lillestrøm.
NRK har fått nei på søknaden om å registrere “Jævla homo” som varemerke. Patentstyret begrunner avslaget med at uttrykket er et skjellsord som strider mot offentlig orden og moral.
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Varemerkesøknaden ble sendt inn i forbindelse med at kanalens nye dokumentarprosjekt med samme navn blir sendt for første gang i september. I serien skal Gisle Agledahl undersøke hvordan den norske hverdagen arter seg for homofile i 2017.
– Det er interessant om Patentstyret har avvist varemerkesøknaden fordi de mener merket strider mot offentlig orden eller moral, når «Jævla homo» nettopp ble valgt som tittelen for å ufarliggjøre uttrykket, og fjerne negative følelser knyttet til homo-ordet, sier NRK-advokat Kari Anne Lang-Ree til VG.
NRK velger ofte å varemerkebeskytte programtitlene sine for å unngå misbruk og sammenblanding, forteller hun.
– For oss handler det om å ta vare på NRKs integritet, troverdighet og uavhengighet. Derfor varemerke-registrerer vi mange programtitler.
Strider mot varemerkeloven
InnoMag har snakket med seniorrådgiver Kaja von Hedenberg fra Patentstyrets Design- og varemerkeavdeling for å finne ut mer om bakgrunnen for avslaget. Hun forteller at Patentstyret vurderer alle søknader etter reglene i varemerkeloven. Det er paragraf 15a i denne loven som benyttes i avslaget til NRK. von Hedenberg presiserer at hun uttaler seg generelt, og ikke i forbindelse med denne saken.
– Denne paragrafen sier at man ikke kan registrere varemerker som “strider mot offentlig orden og moral”, sier hun.
Tidligere het det i lovteksten at det var varemerker som “vekket forargelse” som ikke ble tillatt. Hva som vekker forargelse kan være geografisk betinget, og Patentstyret gjør sin vurdering ut fra norske forhold. Det er ikke noe krav om at utsagnet må være støtende for alle.
– Det holder at utsagnet oppleves støtende for en viss andel av befolkningen, forteller von Hedenberg.
Kaja von Hedenberg er seniorrådgiver i Design- og varemerkeavdelingen i Patentstyret.
Intensjonen uvesentlig
Avslag på varemerkesøknader med denne begrunnelsen skjer ikke så ofte, men i 2015 fikk den svenske ideelle organisasjonen Ung Cancer nei i en lignende sak. De ønsket å registrere “Fuck cancer”, men Patentstyret mente formuleringen ville kunne oppleves som støtende og satte ned foten.
Intensjonen for bruken av et bestemt utsagn er ikke avgjørende for Patentstyrets avgjørelser i følge von Hedenberg.
– At formålet er godt har ingenting å si i denne sammenhengen.
Kan fortsatt selge gensere
I den aktuelle striden har NRK også en ekstra motivasjon for å varemerkebeskytte navnet og logoen til dokumentarserien. De har opplevd stor pågang etter gensere med “Jævla homo”-logo etter at prosjektet ble lansert tidligere i år.
Loven hindrer enerett på bruk av krenkende utsagn, men står ikke i veien for selve bruken. NRK kan dermed fortsette å bruke uttrykket både som tittel på programmet og som trykk på gensere selv om de har fått nei av Patentstyret.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
Samarbeidspartner Telenor står for support, veiledning og kompetanse på ny teknologi. BikeFinder bruker SIM-kort fra Telenor, som gir dekning både i og utenfor Norge. Det betyr at du til enhver tid kan følge med på sykkelens posisjon via en app, og få varsler når den rører seg. Enheten har også en kraftig sirene, som kan automatiseres eller aktiveres i appen.
