Stadig flere arbeidsgivere ønsker søkere som er 25 år gamle med både mastergrad og 10 års relevant erfaring. Norske studenter har naturligvis som regel bare en grad, samt en deltidsjobb fra butikk eller lignende å vise til på den alderen. Relevante studentjobber og internships er rett og slett en mangelvare i Norge. Dette fører til mange søkere og høy konkurranse blant de få som finnes der ute.

(Skrevet av: Samlino.no)

Det er en ond sirkel; De uten relevant erfaring vil stille svakt i alle ansettelsesprosesser, samtidig som de ikke får muligheten til å tilegne seg denne erfaringen.

En god løsning er å tilby flere internships og trainee-stillinger til unge studenter og nyutdannede personer. Norske bedrifter må våge å satse på de unge. Din bedrift stiller seg kanskje skeptisk til å gjøre akkurat dette, så i denne artikkelen gir vi deg like godt 6 gode grunner til å utlyse internship-stillinger.

Billig arbeidskraft

Normen for internships i Norge er betalt lønn, men noe lavere enn i andre type stillinger. I utlandet er det mer vanlig med ulønnet internships, noe også noen norske arbeidsgivere velger å gjøre. Dette blir dog sett ned på av de fleste, da kompensasjon for arbeid utført verdsettes.

Dermed sparer bedrifter kostnader ved å la studenter utføre arbeidsoppgaver for en billigere penge enn hva en høyt utdannet person hadde gjort til den firdobbelte timelønnen. Med riktig opplæring kan kvaliteten på arbeidet være akkurat like god, så spørsmålet er; hvorfor ikke ta i bruk denne ordningen?

Kunnskap friskt i minnet

En intern, enten det er en nåværende student eller nyutdannet person, innehar mest sannsynlig mye god kunnskap som sitter friskt i minnet. Dette er verdifullt for din bedrift, da denne personen kan komme inn som et friskt pust. Han eller hun har muligens nye innfallsvinkler som de eksisterende arbeiderne kanskje ikke har tenkt over før.

Arbeidsom, lærevillig og motivert

For de fleste interns vil det være deres første studierelevante jobb, og de ønsker mest sannsynlig å vise hva de er gode for. Ved å ansette en intern vil du derfor få en høyt motivert person, som vil gjøre det lille ekstra for å både imponere og skille seg ut.

Et internship omtales ofte som et utvidet studie og stillingen har gjerne en høy læringskurve. Siden de fleste interns er nåværende studenter eller nyutdannede, er de fortsatt inne i fasen om å tilegne seg kunnskap. De er ekstremt lærevillige og lærer fort. Husk at en intern ønsker å få like mye ut av ansettelsesforholdet som dere gjør, da dette er starten på deres karriere. De vil derfor gjøre alt for å lære mest mulig om selve jobben, samt politikken og kulturen på arbeidsplassen.

Get em’ early

Ved å rekruttere unge talenter tidlig, vil du ha en unik mulighet til å indoktrinere dem i din bedrifts arbeidskultur. Start med blanke ark og lær dem opp fra “scratch”. Bedriften kan til en viss grad forme praktikantene slik de ønsker dem, og skape deres “drømmeansatte” ved å skolere dem i bedriftens regler og rutiner. Blir de grundig lært opp vil de ende opp som svært verdifulle for bedriften i fremtiden.

Pass på at de holdes motivert og fornøyde, slik at de ikke tar med all innsatsen du har lagt ned til en konkurrerende bedrift. I tillegg er det viktig å kontinuerlig ha samtaler om forfremmelser og jobbmuligheter internt.

Forefallende arbeid

Det perfekte med interns er at de vil få læringsutbytte av omtrent alt de gjør, da dette mest sannsynlig er deres første møte med arbeidslivet. De kan derfor utføre de arbeidsoppgavene som de andre ansatte ikke har mulighet eller lyst til å gjøre og fortsatt føle at de lærer noe.

Det er dog viktig å understreke viktigheten av å ikke utnytte en intern. De er der fordi de enten har studert eller studerer det bedriften driver med og bør brukes deretter. Å be dem hente kaffe til resten av teamet er dårlig utnyttelse av arbeidskraften.

Ingen forpliktelse

Det er viktig å understreke at et internship kun er midlertidig og derfor helt uforpliktende for bedriften. Om sjefen ikke er fornøyd med arbeidet praktikanten har gjort, trenger ikke han eller hun å fornye kontrakten. I tillegg skal ikke bedriften føle seg forpliktet til å støtte denne personen i en senere tid; En ansettelse nå betyr ikke nødvendigvis at denne personen skal få fortrinn ved senere ansettelser.

Er bedriften fornøyd med arbeidet praktikanten har gjort, derimot, kan dette være et avgjørende fortrinn både for praktikanten og bedriften ved senere anledninger.

Etter at datteren til Ada Sofie Austegard ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand, opprettet hun Stine Sofies Stiftelse som jobber for at barn skal kunne ha en barndom uten vold. Nå er hun kåret til Årets Ladejarl for sitt arbeid med å øke det politiske fokuset på vold og overgrep mot barn og sette rettighetene til både ofre, pårørende og etterlatte på dagsorden.

Hver uke kommer det voldsutsatte barn til Stine Sofie Senteret hvor de sammen med trygge voksne får lære, leke og mestre. Nå har grunnlegger Ada Sofie Austegard fått Reitangruppens årlige verdipris «Årets Ladejarl» og to millioner i pengepremie for 17 år i tjeneste. Hun følger med det i Right to Play-gründere og tidligere skøyteløper Johann Olav Koss sine fotspor, som vant prisen i fjor.

– Jeg blir oppriktig glad for å få bære tittelen Årets Ladejarl. Det betyr at folk ser hvor viktig arbeidet vårt er. Når en av syv barn utsettes for seksuelle overgrep, og to av ti barn utsettes for vold, er det et stort samfunnsproblem. Jeg tror både politikere, fagfolk og folk flest er blitt mer bevisst på det hvor grusomt det er, og hvordan vi alle har et ansvar for å forhindre at det skjer, sier Austegard i en pressemelding.

“Årets Ladejarl 2017 har reist land og strand rundt for å opplyse om et meget vanskelig, men ekstremt viktig tema – nemlig hvordan vi kan gi alle retten til en barndom uten vold. Takket være Ada Sofie Austegard kan voldsutsatte få ny kunnskap og hjelp til å mestre sine liv”, heter det i juryens begrunnelse.

– Ved å bruke sin røst og gjennomslagskraft påvirker Austegard myndighetene og styrker barns rettssikkerhet. Hun engasjerer seg politisk, juridisk og i samfunnsdebatten for å endre lover og praksis. Ada Sofie Austegard er et modig forbilde og en sterk verdibasert leder, sier Colonialmajor Odd Reitan, som også var en del av juryen sammen med Kristin Krohn Devold, Lars G. Norheim, Solfrid Flateby, Marvin Wiseth og Atle Vårvik.

En stor milepæl

Ada Sofie Austegard etablerte Stine Sofies Stiftelse i år 2000 etter at datteren ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. Hun etablerte Stine Sofies Stiftelse for å sette rettighetene til ofre, pårørende og etterlatte på dagsorden. Det har gjennom årene resultert i en rekke lovendringer.

I 2016 åpnet Stine Sofie Senteret, et mestrings- og læringssenter for å ivareta de voldsutsatte barna. De neste 10 årene settes ressurser inn på å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn.

– Alt vi gjør i Stine Sofies Stiftelse har som mål å bidra til en barndom uten vold og overgrep, og når vi i 2016 fikk på plass et tilbud for å ivareta de voldsutsatte barna, så var det en stor milepæl i mitt engasjement, sier Austegard.

I sommer har hun gått 640 km for en barndom uten vold – fra Trondheim til Oslo. Turen var stiftelsens innspill i valgkampen, og endte med en storstilt markering utenfor Stortinget, med statsråder og andre politikere til stede. Langs hele den politiske skalaen ble det lovet fokus på vold og overgrep mot barn de neste fire årene.

Det er nå 15 år siden begrepet åpen innovasjon ble tatt i bruk for aller første gang, men hva betyr det egentlig? Det fikk vi svar på da vi møtte selveste opphavsmannen Henry Chesbrough på scenen under årets utgave av Innovasjonsdagen. 

Da Henry Chesbrough skrev boken “Open Innovation: The New Imperative for Creating And Profiting from Technology” i 2003, fikk han kun 200 treff på Google når han søkte på ordene “open innovation”. Søker du derimot i dag får du hele 23 200 000 treff. Det er ingen overdrivelse å si at begrepet har fått en betydelig plass i vokabularet til alle som er opptatt av innovasjon og nyskapning. Men vet du egentlig hva det betyr?

Definisjonene er nemlig mange, og uttrykket har ofte blitt mistolket eller for snevert tolket, skal vi tro mannen bak begrepet.

– Akkurat som Eskimoene har mange forskjellige navn på snø, blir “åpen innovasjon” ofte brukt i mange forskjellige sammenhenger, forklarte Chesbrough da han dukket virtuelt opp på skjermen under Innovasjonsdagen 2017, innovatørenes årskonferanse som ble arrangert av Inspirator, moderselskapet til InnoMag, for syvende gang dette året.

I følge han betyr åpen innovasjon følgende:

“Open innovation is a distributed innovation process based on purposively manage knowledge flows across organizational boundaries, using pecuniary and non-pecuniary mechanisms in line with the organization´s business modell”.

– En måte å forstå hva åpen innovasjon handler om, er å se på businessprosessen i et selskap og se hvordan åpen innovasjon forandrer denne prosessen, sier professoren.

I følge ham består nemlig åpen innovasjon av både en ekstern  og en intern tilnærming.

– Den eksterne tilnærmingen går ut på å styrke selskapet og selskapets businessmodell. Dette kan gjøres på mange måter ved bruk av åpen innovasjon.

Dette er en metode som blir mer og mer vanlig i dag, og som kort fortalt handler om å ta i bruk ekstern kunnskap via for eksempel eksterne forskningsprosjekter, IP-lisensiering og oppkjøp.

Den interne tilnærmingen til åpen innovasjon er derimot ikke like mye praktisert. Her gjelder det nemlig å finne de elementene i selskapet ditt og i din nåværende businessmodell som man tror andre kan ta i bruk og dra nytte av.

Les også: Nå åpner Norges første Open Innovation Lab

Den eksterne tilnærmingen handler med andre ord om å bli kvitt den tradisjonelle tankegangen om at alt må finnes opp innenfor selskapets fire vegger, mens den interne tilnærmingen handler om å bli kvitt den tradisjonelle tankegangen om at alt skal forbli innenfor selskapets fire vegger. Får et selskap til begge deler, danner det grunnlaget for et svært velfungerende innovasjons-økosystem.

Amazon vs Walmart

Amazon, verdens kanskje mest innovative selskap – hvis grunnlegger nå er en av verdens rikeste menn – er et godt eksempel på vellykket åpen innovasjon. Her har du et selskap som startet med å selge bøker, men som i dag tilbyr kundene sine en stor variasjon av forskjellige produkter og tjenester. Elementet av åpen innovasjon ser du ved at mye av det som blir solgt, ikke er noe som Amazon selv eier eller lagrer på sine lagre. Et stort andel av varene, er eid og lagret på varehus av samarbeidspartnere.

– Amazon illustrerer den interne tilnærmingen til åpen innovasjon på en god måte ved at de deler sine egne web-tjenestene med andre selskaper.

Walmart er på den andre siden et eksempel på et selskap som baserer seg på lukket innovasjon. Det finnes i dag ingen selskaper som benytter seg av Walmarts tjenester. Amazons tjenester blir derimot brukt av andre hele tiden, noe som betyr at de har mulighet til å samle inn mer data og flere brukere/kunder langt raskere enn Walmart klarer.

– I den digitale verden er den tradisjonelle tankegangen til Walmart en stor ulempe. Nå virker det derimot som om Walmart har fått øynene opp for åpen innovasjon ved at de nylig inngikk et samarbeid med Google for å få bedre kontroll på dataene sine, slik at de kan trene opp alogritmene til å gi dem så stor nytteverdi som mulig.

Åpen innovasjon i et tidsperspektiv

I følge Chesbrough har åpen innovasjon kommet en lang vei siden begrepet ble brukt for første gang i 2003.

– Hvis du ønsker å innovere i dag, må du gå et steg lenger enn “crowdsourcing”  og “open source software”. Åpen innovasjon er mer enn ny teknologi, det er et tankesett basert på å distribuere kunnskap rundt om i verden for så å dra nytte av denne kunnskapen til å skape nye innovative muligheter – enten i ditt eget selskap eller for andre selskaper og deres business modeller.

– Tidligere var åpen innovasjon bare å se i Californina. I dag er det et globalt konsept som foregår over hele verden, ikke bare blant selskaper, men også blant myndigheter, NGOer og nettverk. Med andre ord så er åpen innovasjon nyttig for langt flere mennesker i dag enn det har vært tidligere, avslutter han.

Bowman Heiden fra Universitetet i Gøteborg var bare en av flere som tok for seg åpenhetens rolle i et digitalisert kunnskapssamfunn under Innovasjonsdagen 2017. 

Overgangen fra at verdi ligger i fysiske produkter, til at den ligger i kontroll over teknologi og informasjon, kan være en utfordring fordi strukturene våre ikke er bygget for dette, fortalte Heiden fra talerstolen.

– Vi vet alle at kunnskap er den ultimate fornybare ressursen. Men det er ikke så enkelt å skape kontroll over den og benytte den på en god måte. Årsaken er at vi har vokst opp i en mer industrielt orientert tankegang – bygget for fysiske produkter. Nå som vi beveger oss mot digitalisering, eller selve kunnskapsoverføringen, mangler vi det institusjonelle rammeverket.

– Viktigere å definere enn å blokkere

Han sammenlignet situasjonen med utviklingsland som mangler strukturen for kapitalisme.

– Verdien av eiendom som ikke er lovlig eid i disse landene beløper seg til 9,3 trillioner dollar. Hvis vi hadde denne verdien i den utviklede verden ville vi fått åtti av den fra bankene, og investert disse i utdanning, helse og andre ting. Den peruanske økonomen Hernando de Soto kaller dette død kapital – selv om bygningene og tomtene finnes, kan den ikke institusjonelt gjøres om til eiendom og kapital.

Mens immaterielle rettigheter i et industrielt orientert samfunn i stor grad kan handle om å blokkere andre aktører for å skape markedsandeler for en selv, er kanskje det mest vesentlige i et kunnskapssamfunn å definere og kategorisere ting – slik at man kan overføre dem til andre, og de kan brukes som byggeklosser.

– Det avhenger av hvilken institusjonell struktur som er på plass, sa Heiden.

– Det handler om å være åpen

En annen av talerne under konferansen var den nederlandske professoren Paul Iske. Mens Heiden tok for seg mulighetene og utfordringene knyttet til teknologi og eierskap i et kunnskapssamfunn, snakket Iske om ideer på et mer generelt plan. Fokuset på potensialet som ligger i åpenhet var sterkt til stede hos begge.

– Hvordan skaper vi de innovative omgivelsene vi ønsker oss? Det handler om å være åpen, sa Iske, som la vekt på viktigheten av å kombinere forskjellige menneskers inntrykk, ideer og tanker dersom man ønsker å utføre innovasjon.

Han sammenlignet strukturen oss mennesker i mellom med strukturen i hjernen:

– Det handler ikke så mye om hvor mange hjerneceller vi har som om hvor mange forbindelser vi har. Så det er hva vi burde gjøre. Skape forbindelser.

– Åpenhet krever kontroll

Heiden argumenterte for mer kollektivt orienterte løsninger, som for eksempel såkalte “patent pools” – der flere firmaer deler rettighetene til en bestemt teknologi – og påpekte at dagens system ble laget lenge før kunnskaps- og teknologiformidling i dagens tempo kunne forutses.

– Som Berkely-professor Robert Merges sa: “Når patentsystemet ble laget var teknologi noe som lagde lyd hvis du puttet det i en pose og ristet den.”

Selv om åpenhet og kontroll kan virke som motsetninger, er de i virkeligheten avhengige av hverandre, fortalte han, og høstet latter fra salen med et eksempel:

– Hvis du ikke tror meg, prøv å arrangere åpent hus i naboens hus. Det er en utfordrende øvelse. Selv om Android legges ut åpent av Google, tjener Microsoft to milliarder dollar i året fordi de har patenter som er forbundet med Android. Åpenhet krever kontroll, og dermed vil det ikke være fullstendig åpent, men åpent på bestemte betingelser. Dette er denne kontrollen som legger til rette for verdiskapning.

– Nye utfordringer for alle

Hvor denne verdien skal skapes, og hvor i verdikjeden man ønsker å posisjonere seg, er spørsmål alle vil måtte ta stilling til i fremtiden. Skal man ta seg av produksjonsdelen? Trenger man å eie teknologien? Er kanskje en plattformløsning fremtiden for min bedrift?

Heiden tok for seg flere eksempler på bedrifter og oppfinnelser med større eller mindre grad av åpenhet – og delte også åpenhet inn i to dimensjoner – distribusjon og utvikling. Der Apples iOS har en lukket distribusjonsmodell, men stor grad av åpenhet når det gjelder å videreutvikle med utgangspunkt i Apples teknologi – har Googles Android en åpen distribusjonsmodell, der verdiskapningen ligger i å generere trafikk, klikk og views.

Mye å forholde seg til? Kanskje kan det være en trøst at – som Heiden påpeker i sin avslutningsreplikk – det digitaliserte samfunnets krav og problemstillinger er relativt upløyd mark for alle.

– Når det kommer til kunnskapshåndtering er vi alle utviklingsland.

Interessen for Skattefunn øker markant på Vestlandet. Færre søker om skattelette til petroleum, olje og gass. En tredjedel av søkerne søker for første gang.

Aldri før har flere søkt om Skattefunn til garantifristen den 1. september. I år kom det inn totalt 3977 søknader til fristen. Det er en økning på 2,8 prosent fra året før.

Søknadstallet til Skattefunn er mer enn doblet siden 2013, og vokser fortsatt, viser statistikken.

Les også: Tett på Christian Hambro – Skattefunns far

− Skattefunn er viktig for utvikling og omstilling for bedrifter. Vi ser dette i den klare trenden med økning av bruken av skattefunn på Vestlandet, og en samtidig nedgang i petroleumsrelaterte søknader, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i en pressemelding.

SSB-tall viser at bedriftene som får pengestøtte skalerer opp virksomheten, får flere ansatte og økte salgsinntekter. Én million kroner i støtte fra Skattefunn øker verdiskapingen i en bedrift med 1,8 millioner kroner årlig. Alle bedrifter som søker Forskningsrådets Skattefunn-ordning innen 1. september er garantert å få behandlet søknaden sin samme år.

Hva er SkatteFUNN?

SkatteFUNN-ordningen er en skattefradragsordning for næringslivets kostnader til forskning og utvikling. Gjennom SkatteFUNN kan små og mellomstore bedrifter få 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret. Store bedrifter kan få 18 prosent fradrag av prosjektkostnadene.

Etter å ha jobbet med produktene sine i over hundre timer kunne barna i Kidzdesignlab presentere produktene sine for presse, kunnskapsminister og et entusiastisk publikum under produktlinjens lanseringsfest i helgen.

– Kidzdesignlab handler om det å skape, det handler om kreativitet, å kunne se sine egne ideer bli til virkelighet, sa en av drivkreftene bak initiativet, Sverre Steensen, fra talerstolen.

Gjennom Kidzdesignlab har han har invitert barn til å delta i hele løpet fra idé, via design til produksjon, med et ønske om å hjelpe dem med å realisere sitt innovative potensiale. Lørdag kunne vi se de tolv unge designerne fortelle om hvert sitt ferdige produkt. På vei dit har de vært gjennom en grundig og langvarig prosess for å få et best mulig resultat.

– På Kidzdesignlab har vi gått gjennom prosessen med å komme opp med ideer, prototype, prototype igjen for å gjøre ideen bedre og forhandlinger med fabrikken, fortalte elleve år gamle June – designeren av den sammenleggbare krakken Step & Smile.

Hennes produkt var bare et av mange som imponerte med både reell nytteverdi og sjarm. En av målsetningene til Kidzdesignlab har vært å vise at barn – med sin fantasi og kreativitet – kan skape virkelige produkter som er bedre enn de som allerede eksisterer. Blant høydepunktene var den hundre prosent vanntette skolesekken Alldry, den multifunksjonelle blandebollen Smart Mix og grytevottene Safe Hands, de første grytevottene designet spesielt med tanke på barn.

Smarte grytevotter

Elleve år gamle Allegra er designeren som står bak Safe Hands. Hun forteller at grytevottene, i tillegg til å være utstyrt med et spesielt luftehullsystem for å beskytte mot varme, har en rekke andre tilpasninger for å gjøre dem mer rustet for oppgaven.

– Som du ser så er det en smiley her fremme der man skal gripe. Og så er det ekstra bra plastikk så varmen ikke går gjennom. Så er det magneter, så de sitter fast i det man skal ta ut av ovnen.

Hun forteller også litt om hvordan hun mottok designoppgaven.

– Først er det mange kandidater, og etter noen uker har de valgt ut seks forskjellige barn – da kommer de og banker på døren, og har med en stor boks med en Kidzdesignlab-lampe oppå – og inni boksen er det en lapp hvor det står hva man skal lage.

Tilgjengelig på Norli og Elkjøp

Kidzdesignlab har inngått partnerskap med både Elkjøp og Norli, og produktene blir å finne i begge butikkjedene utover høsten.

– Mye er ute i butikkene allerede. I løpet av neste uke og uka etter tipper jeg alt er ute i alle butikkene, forteller Caroline Heitmann, som er markedssjef i Norli og til stede på lanseringsfesten.

Hun er veldig spent på hvilken mottakelse produktene kommer til å få. På spørsmål om hva slags forventninger hun har til salget, svarer hun:

– Jeg tror det kan bli kjempestort. For eksempel til jul ønsker man jo gjerne noe som er litt ordentlig, litt morsomt og litt nytt. Og hvis du ser nærmere på produktene er det lett å se og kjenne at det er ordentlig kvalitet.

– Mer kreativitet i alle fag

Til stede var også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han var klar på at tenkningen bak dette prosjektet også må inn i skolen.

– En av tingene vi skal ha mer av i alle fag er kreativitet og kreativ tenkning – for i fremtidens arbeidsliv, som dere skal ut i om en del år, kommer vi til å trenge mer og mer av er mennesker som kan drive problemløsning – som kan ta det de kan og bruke det på nye, ukjente områder, sa han fra talerstolen.

Der besvarte han også spørsmålet om hva vi skal leve av her i landet etter oljen.

– Akkurat det dere har vært med på nå er det vi skal leve av i Norge etter oljen. Det dere har gjort er å ta ting som kan virke kjent – ting som vi kanskje tror vi har en god løsning på – og så har dere gjort det enda bedre gjennom å ta eksempler fra hverdagslivet, gjennom å være gründere, gjennom å være innovative.

I anledning at det i 2017 er 15 år siden Skattefunn ble innført, har vi satt oss ned med Christian Hambro. Han var i en lang periode Norges Forskningsråds leder, og er i realiteten ordningens far.

(Dette intervjuet ble først publisert i årets papirutgave av InnoMag. Kjøp Innovasjonsmagasinet på Narvesen eller på vår webshop HER).

Som de fleste av InnoMags lesere vet, er Skattefunn kanskje det viktigste virkemiddelet for små og mellomstore virksomheter som er involvert i forsknings- og utviklingsprosjekter. I 2016 var antallet norske vekstvirksomheter som fikk støtte via Skattefunn, over 3500 – en konkret håndsrekning som teller! Advokatnestoren tar oss gemyttelig imot på sitt kontor i Rådhusgaten, et kort steinkast fra Oslo Børs før vi fyrer løs på spørsmålene.

Hvordan så Skattefunn ut på tegnebrettet, og var dette noe det hersket tverrpolitisk enighet om?

– Nei, på ingen måte. Sannheten er at Skattefunn hadde en trang fødsel, de fleste høringsinstansene var negative eller lunkne til ordningen. Det var også innad i Forskningsrådet krefter som ikke likte ideen spesielt godt. Det opprinnelige forslaget fra Stoltenbergregjeringen, den såkalte FUNN-ordningen, innebar 200 MNOK i midler første halvår, men disse var øremerket FOU-prosjekter som skulle utføres for næringslivet av forskningsinstituttene. Det var drakamp om ordningen helt frem til den ble votert gjennom våren 2002, men da ble det gjennomslag for at ordningen skulle gi de som benyttet ordningen, frihet til å bestemme om de ville utføre prosjektene selv eller kjøpe inn FOU-tjenester. Bedriftene fikk rett til Skattefunn-støtte hvis prosjektene tilfredsstilte FOU-definisjonen for ordningen. Små og mellomstore bedrifter fikk rett til 20% fradag på skatten, og større bedrifter 18%. Ordningen har med små justeringer fungert uendret siden 2002. – Det sier for øvrig en del om forskningsrådets Skattefunn-avdeling at de over tid har maktet å behandle dobbelt så mange søknader som før, uten å ha flere ansatte, – jeg synes de fortjener en honnør og takk for den viktige rollen de utfører for å fremme norsk innovasjonskraft, sier han.

På vårt spørsmål om hvorvidt han er stolt over å være Skattefunns reelle far, smiler han og uttaler:

– Husk at enhver suksess har mange fedre, mens fiaskoene ofte forblir foreldreløse. Enhver far skal jo være litt kritisk til sine barn, men faktum er at da EU for en tid tilbake rangerte de ulike lands skatteincentiver for FOU, kom Norge på andreplass, bak Frankrike som har en mye romsligere ordning. Det skyldes at måten Skattefunn fungerer på og er administrert, blir vurdert høyt. Taket i ordningen var opprinnelig på fire millioner kroner, det vil si at FOU over det nivået ikke ga uttelling.

Nå er taket løftet til 25 millioner kroner, noe som gjør at ordningen er mye mer interessant enn før for litt større bedrifter. Ikke alle er klar over at Skattefunn gjelder per skatteyter, slik at i et konsern med flere datterselskaper har hvert selskap rett til å kreve Skattefunn-fradrag for sine FOU-kostnader. Mange glemmer også at man kan kjøpe FOU-hjelp fra godkjente forskningsinstitusjoner for like mye som man satser selv.

Du er i gang med en bok om Skattefunn, blir det en kioskvelter med mange avsløringer eller en fagbok for de innvidde?

– Ja. I 2012 skrev jeg en bok om skatt og FOU som omhandlet mange problemstillinger knyttet til FOU. I august 2017 kommer en ny bok som bare tar for seg Skattefunn, på en langt grundigere måte enn i den forrige boken. For de fleste vil nok boken være et godt alternativ til innsovningspille, som man jo ikke legger under juletreet. Men for alle som steller med skatt og jakter på skattefunnmidler, tror jeg boken vil være til verdifull hjelp. Faren er selvsagt å gå ned i en intellektuell spagat, der boken ikke blir faglig nok for juristene, men likevel for tørr for næringslivet. Med hjelp fra Gyldendal og faglige eksperter håper jeg å komme i mål med et lesverdig resultat.

– Veiledningen som Forskningsrådet gir, og søknadskjemaet, er utmerket, og mange bedrifter velger å søke på egenhånd. Noen tror at det er kostnadsfritt å skrive en søknad selv, men slik er det ikke. Tiden som går med til å lage en søknad er ikke gratis, og kan gå på bekostning av selve FOU-aktiviteten. Heldigvis finnes det dyktige eksperter som kan bistå i prosessen, som for eksempel NOFAS. Jeg har tro på at næringslivet selv klarer å vurdere hva som er best, gjøre jobben selv eller søke bistand. Dette gjelder ikke bare for Skattefunn, men også på mange andre områder.

Hvis vi løfter blikket og ser fremover, hva er du mest stolt av med ordningen og hva synes du ved nærmere ettertanke mangler, spør vi?

– Noe vi skal være stolte av, er at godkjenningsordningen ikke har medført en eneste rettsak, noe som tyder på at den fungerer slik den skal og at hjelpen kommer frem til de som skal ha den. Det er sikkert også smart at ordningen er knyttet til selvangivelsen, det gjør jo at mange gründere får beløpet utbetalt oktober året etter.

– Det største minuset er at det er satt et kostnadstak på 600 kroner per time for egne ansattes innsats med prosjektet. Det ligger under den reelle kostnaden til høyt kvalifisert personale, og er, satt på spissen, en stimulans til å ikke ansette de med høyest forskningskompetanse, men i stedet kjøpe inn deres tjenester fordi det ikke er noe tak på timekostnadene ved innkjøpt FOU.. Denne begrensingen per time burde vært fjernet, i hvert fall for alle som ikke har større eierposter i virksomheten.

– Jeg synes også tiden er inne for å innføre en turboordning for oppstartsvirksomheter, som premierer de som bygger raskt. Dette har man allerede innført i Frankrike, Belgia og Nederland, som har spesielt gunstige ordninger for forskningsintensive unge bedrifter. Jeg håper Norge her kommer raskt etter.

Regjeringen ønsker et grønt skifte. Bør det ha betydning for utviklingen av Skattefunn?

– Jeg er teknologioptimist. Faktisk har vi i stor utstrekning den teknologien som trengs for å løse de fleste miljøutfordringene. Det som mangler er den politiske viljen til å ta de grepene som er nødvendige, både nasjonalt og internasjonalt. Forurensning er ressurser på avveie – det gjelder å lage institusjonelle ordninger, markeder, skatter og avgifter som sørger for at ressurser ikke blir problemer. Mindre justeringer i Skattefunn vil ikke bety mye i denne sammenhengen.

– I en verden der det ikke mangler på utfordringer og der regjeringen har ønsket et grønt skifte velkommen, er det viktig å huske på at forurensninger kun er ressurser på avveie. Det er mitt håp at Skattefunn også i fremtiden vil være en viktig driver for norsk innovasjonskraft.