Thor Jørgen Kristiansen fra Kommuneforlaget sammen med andre VR-aktører i den avsluttende paneldebatten.
Tidligere i år lanserte Kommuneforlaget, i samarbeid med innit og Making View, et prosjekt der de tar i bruk VR-teknologi for å lære norske skoleelever multiplikasjon. I går ble prosjektet presentert på scenen under Oslo Innovation Week.
(InnoMag opplyser om at Kommuneforlaget er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Virtuell og tilpasset virkelighet er mye omtalt om dagen, men hva slags bruksområder kan teknologien få i hverdagen vår? I forbindelse med Oslo Innovation Week arrangerte Arena Innlandet eventet Accelerating knowledge transfer using VR/AR technology. Her delte fem foredragsholdere sine tanker om hvordan teknologien kan benyttes til praktiske formål.
InnoMag følger med på utviklingen på VR-fronten, og skrev tidligere denne uka om Multiconsult og deres bruk av virtuell virkelighet ved byggeprosjekter. Her følger vi opp med nok et eksempel på hvordan VR går fra å være en kuriositet for spesielt interesserte, til å ha nytteverdi for samfunnet.
Lærer gangetabellen som kasseoperatører
En av aktørene på scenen var Kommuneforlaget, som presenterte pilotprosjektet VR Education. Her tar de i bruk virtuell virkelighet for å lære barneskoleelever matematikk.
Noe av motivasjonen bak engasjementet i VR-undervisning er tall som viser svake matematikkferdigheter hos mange norske elever:
– En del studenter oppnår så dårlige resultater i matematikk at det er til hinder når de skal søke seg inn på videre utdanning. Det er delvis dette som har motivert oss til å gå inn i dette prosjektet, sier Thor Jørgen Kristiansen, som er administrerende direktør i Kommuneforlaget.
Senere utdyper han på mail:
– Jeg refererte til et prosjekt i Hedmark: Kultur for læring. Prosjektet kom i gang fordi matematikkresultatene har vært dårlige over tid. Gutter er overrepresentert blant dem som gjør det dårlig, og det en antatt sammenheng mellom dårlige matematikkresultater og frafall i videregående opplæring
Piloten er et samarbeid med innit og Making View, og består av en virtuell opplevelse som skal hjelpe elevene med å lære multiplikasjon. Gjennom å ta på seg VR-briller og koble dem opp med tilhørende smarttelefoner havner de i en virtuell verden der de sitter i kassen i en butikk, og skal gange antall varer med prisen på den aktuelle varen for å finne korrekt sum.
– Det er populært å gjøre bare det, men i tillegg har vi lagt til et spillelement, forteller Kommuneforlagets Hanne Karlsen fra scenen.
– Så mens elevene løser matematikkproblemer samler de også diamanter, som på et senere tidspunkt kan veksles inn i drager. Og det er ordentlig populært.
Under et nyhetsinnslag på NRK i vår fortalte elever som var med på prosjektet at de ønsket å bruke litt mer tid på skolen. I følge Kristiansen tok barna spillet umiddelbart.
VR-utstyret elevene har brukt. Mobiltelefonen til høyre i bildet festes foran på brillene. Samsung er hardware-leverandør for prosjektet, og stilte med stand på Cutting Edge-festivalen under Oslo innovation Week.
Ønsket nytteverdi umiddelbart
Mens elevene løser oppgaver med utstyret på, kan læreren følge elevene i real time gjennom en egen plattform. Her har han oversikt over hvor mange oppgaver elevene har gjort på hvert nivå, og hvor mye tid de har brukt på oppgavene. Progresjonen – hvor mye tid en enkelt elev brukte i starten, og hvor mye tid han bruker nå – er også tilgjengelig. Læreren kan også justere vanskelighetsnivået på oppgavene til hver enkelt elev.
Selv om VR-teknologi er ny i undervisningssammenheng er ikke grafikken og selve spilløsningen spesielt avansert.
– Man har en visjon om hva virtuell virkelighet kan brukes til på områder som medisin – du kan se inn i organer, åpne en kroppsdel. Kanskje kan man være til stede under den franske revolusjonen, slike ting. Jeg synes det er veldig interessant å tenke på hvilken rekkevidde dette faktisk kan ha. Men til å begynne med trenger vi å bruke tid på å tenke over den riktige vinklingen, og lage noe som faktisk er nyttig i undervisningen per i dag. Så vi har tonet det ned litt, og valgt å gå for multiplikasjonstabellen. Det synes det har fungert ganske fint, forteller Kristiansen.
På en egen plattform kan læreren følge med på elevenes fremgang i realtime.
– Holder på elevenes oppmerksomhet
Selv om spillet ikke er så avansert er resultatene fra piloten lovende. I det tradisjonelle klasserommet med vanlig undervisning kan det være vanskelig å holde på elevenes oppmerksomhet, og Kristiansen siterte et anslag på at bare rundt tjuefem prosent av tiden faktisk blir brukt på skolearbeid. I den tiden elevene har utstyret på øker dette til nærmere hundre prosent.
– Det er ikke mulig å vende seg bort, og ingenting annet å se når man har på seg brillene. Hvis du ser til siden dukker det bare opp en ny oppgave. Og det er jo bra, på en måte, sa Kristiansen, til forsiktig latter fra salen.
Han understreket at elevene ikke kunne ha på utstyret i timevis, og at det er viktig med pauser.
Bedret generell matematikkforståelse
Et mer overraskende poeng ved resultatene var at mens elevene scoret jevnt over litt høyere i multiplikasjon ved endt prosjekt, så resultatene i matematikkfaget som helhet en mye større økning – testresultatene etter seks uker viste en betydelig fremgang for elevene.
– De gode resultatet i matematikkfaget som helhet var en overraskelse både for oss og for forskerne som gikk gjennom materialet, forteller Karlsen oss i pausen.
Nå ønsker Kommuneforlaget å ta prosjektet videre, og understøtte resultatene med et bredere vurderingsgrunnlag.
– Prosjektet går videre. Utstyret blir levert til en skole i Bærum fredag for videre utprøving. Vi har flere skoler og kommuner som gjerne vil prøve, og mens utstyret prøves, fortsetter vi å utvikle innhold. Vårt mål er å bidra til at elever utvikler grunnleggende regneferdigheter slik at flere elever kommer seg gjennom skolesystemet, forteller Kristiansen.
Stod for presentasjonen: Thor Jørgen Kristiansen og Hanne Karlsen fra Kommuneforlaget.
Statistikker peker alle i samme retning. Vi handler mer og mer på nett og mindre og mindre i fysiske butikker. Hvorfor velger da nettbutikker som Amazon, Finn og Komplett.no å etablere seg på bakken?
Varehandel. En av verdens viktigste næringer. I Norge var det omkring 370 000 mennesker som jobbet innenfor denne sektoren og den omsatte for hele 1528 milliarder kroner, viser tall fra 2015. I England er varehandelen den største arbeidsgiveren. Den er med andre ord en stor og viktig næring – ikke bare i Norge, men også i resten av verden.
Fremtidens handel var også tema da Virke inviterte til lansering av boken ” Nye forretningsmodeller i handel”. For selv om varehandel er en av de største næringen i Norge, blir det paradoksalt nok snakket lite om innovasjon i denne sektoren.
Som professor i tjenesteinnovasjon og medforfatter av boken Per Egil Pedersen påpekte under lanseringen, så har de fleste ofte en begrenset forståelse når det kommer til innovasjon og varehandel, da de tenker at varehandelen kun kan være innovativ dersom produsentene av varen er det. Men sånn er det heldigvis ikke lenger. Mye av innovasjonen som skjer innenfor varehandelen i dag, er nemlig forretningsmodell-innovasjon. Dette gjelder både hvem vi samarbeider med, hvilke nøkkelresursser vi har, hvilken relasjon vi har med kunden, hvilke verdiforslag vi gir til kunden og hvem kunden er.
Blant eksemplene som Pedersen kom med, var blant annet at det nå i stadig større grad vokser frem butikker som baserer seg på idéen om å leie istedenfor eie, og bedrifter som lar kundene kjøpe aksjer i butikker de selv støtter gjennom for eksempel Kickstarter. Partnerskap mellom partnere som tradisjonelt ikke har samarbeidet sammen før, har også begynt å spre seg.
Pedersen pekte også på innovasjoner i selve varehandelopplevelsen, altså måten du organiserer varene dine på og trakk blant annet opp en kolonial i Nederland som har organisert varehuset sitt som en kokebok, da varenes opplevelsesverdi blir annerledes når de kombineres på forskjellige måter. Forretningsmodellen som man trolig kommer til å se mest av fremover, er derimot innovasjon i selve kjernevirksomheten.
Fra verdifangst til verdiskapning
Forretningsmodeller handler så kjent om hvordan vi skaper, leverer og fanger verdi. Veldig mye av foretningsmodell-innovajonen i Norge har handlet om foretningsmodeller basert på verdifangst. Franchise er et eksempel på det. Fremover kommer derimot fokuset å ligge på verdiskapning, i følge ekspertene – og Norge må henge med!
Apple er et eksempel på et selskap som har begynt å skape opplevelser og verdier for kunden som ikke fantes før. Selskapets nye hovedkvarter Apple Park har åpnet et utstillingssenter for besøkende med kafé og butikk. Verdiskapningen skjer altså gjennom utstillingssenteret og verdifangsten gjennom varehandelen i kafé og butikk.
Zalando, Europas største nettbutikk, ser også ut til å ha knekt koden når det kommer til å skape nye verdier for kunden. Det kunne InnoMags bekrefte da undertegnede ble invitert på nettselskapets gigantiske mote-festival “Bread and Butter”, som ble arrangert for andre gang i Berlin i august. Her skapte de opplevelser til kundene i form av musikkopptrender, teknologiske oppfinnelser, mat og moteshows. Samtidig fanget de verdier, ved at de lot 20 av merkene de samarbeider med ha utstilling av sin siste kolleksjon på området, noe som gjorde at kundene også kunne handle og legge igjen penger under selve arrangementet.
– Mange drar ikke nødvendigvis til sentrum for å handle, men handel kan være en mekanisme for å fange verdi der folk er av andre anledninger, som feks på flyplassen. Vi må altså tenke verdiskapning først, derreter verdifangst. Klarer man å skape verdi for kunden, finner man alltids en måte å fange verdien på, forklarte Pedersen.
Tor W. Andreassen under lanseringen
Butikk-nettbutikk-butikk?
I følge en rapport utført av nettbetalingsselskapet DIBS, omsatte det norske e-handelmarkedet for 90 milliarder kroner i 2016, noe som tilsvarer en økning på 16 % fra året før. Omsetningen i norske butikker økte på den andre siden med 11 %. 90 % av all varehandel skjer dog fortsatt i butikken.
Under lanseringen fordelte tjenesteinnovasjonsekspert Tor W. Andreassen utviklingen i varehandelen i tre faser.
Konkurranse mellom butikker
Konkurranse mot rene nettbutikker
Konkurranse mot nettbutikkers butikker
– Fysiske butikker har alltid konkurrert mot hverandre. I andre fase, da nettbutikkene begynte å vokse frem, mistet de fysiske butikkene monopol som utsalgssted. Da begynte nemlig lokale butikker å konkurrere mot nasjonale og internasjonale nettselskaper. Idag ser vi derimot at flere og flere nettselskaper kommer ned på bakken.
Selskapet Amazon er et godt eksempel på en nettbutikk for bøker som åpnet en fysisk bokhandel for å lære mer om hvordan den “ordentlige” kundeopplevelsen foregikk.
– Du kan si at netthandelen er to-dimensjonal mens handel i fysiske butikker tilbyr en tre eller fire-dimensjonal opplevelse, noe algortimene ikke klarer å fange. 300-400 butikker i USA bruker i dag kunden som treningsgrunnlag for å bygge sin kompetanse på nett og på bakken. Det er noe som gjør at varehandelen i Norge burde begynne å skjelve litt, sier han.
Noen norske nettselskaper som derimot allerede har hengt seg på trenden og begynt å eksprimentere på bakken, er Finn.no og Komplett.no. Spørsmålene er når de andre nettselskaper vil følge etter. For skal vi tro ekspertene vil det være de aktørene som etablerer seg på nett og på bakken som vil ende opp med å bli de store vinnerne, både nasjonalt og internasjonalt.
Syv av ti virksomheter synes ikke det er enklere å drive i dag enn da Solberg-regjeringen startet forenklingsarbeidet i 2013. Verst er det for små bedrifter, viser en fersk undersøkelse fra Hovedorganisasjonen Virke.
–De fleste av våre medlemmer opplever ingen forbedring. Det er et paradoks, med tanke på at Solberg-regjeringen har vært veldig opptatt av å forenkle for næringslivet, sier Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke i en pressemelding.
På Virkes konjunkturseminar la hovedorganisasjonen frem en fersk undersøkelse som viser at 68 prosent av Virkes medlemmer mener det er like mye regler og rapporteringskrav i dag som for fire år siden, mens 28 prosent mener det er enda mer. 52 prosent mener NAV er skjema-versting.
Kun 20 prosent av de spurte mener at det har blitt færre reguleringer og rapporteringskrav. Dette er likevel en forbedring fra 2016, da bare 10 prosent svarte at byrden er blitt lettere.
Solberg-regjeringen har siden 2013 gjennomført forenklinger som gir næringslivet 15 milliarder kroner i besparelser.
–Gevinsten spises opp av nye regler og rapporteringskrav. Spesielt for alle småbedriftene, som utgjør 95 prosent av norske bedrifter, er byråkratiet en barriere mot lønnsomhet og konkurranseevne. For eksempel er arbeidsmiljøloven altfor kronglete og bør forenkles, sier Madsen.
Virke-sjefen mener regjeringen må sikre forenklinger for ytterligere 15 milliarder i neste periode. Hun peker på flere konkrete tiltak for å få dette til.
– Nytten ved en ny regel må være høyere enn kostnaden den medfører for næringslivet. Hvis én regel introduseres, bør to avskaffes. Mye bra er på trappene gjennom videre digitalisering og effektivisering i offentlig etater, men det er fortsatt ikke godt nok. Det må være en tydelig politisk prioritet i neste regjeringsperiode, understreker Madsen.
Undersøkelsen ble utført blant Virkes medlemmer i september 2017. Datagrunnlag er 1085 respondenter.
FAKTRY ønsker å utvikle og teste ut alt i fra mikroelektronikk til store mekaniske løsninger. Foto: Telenor
Inspirert av New Lab i New York åpner nå en helt annen type fabrikk i Trondheim, FAKTRY. Målet er å skape et nytt fellesskap for gründere som utvikler fysiske produkter.
Bak satsingen står R. Kjeldsberg, NTNU Accel og Wireless Trondheim.
Dere er inspirert av New Lab i New York, har dere vært tilstede der, og vil det bli et samarbeid?
– Det har vi! I forbindelse med en studietur for gründerteam ved NTNU hvor vi var med som sponsor besøkte vi NewLab. Dette var i januar i år. Det kan godt hende at det blir et formalisert samarbeid med NewLab etter hvert, sier leder for teknologi og innovasjon i R. Kjeldsberg, Kristine Fredriksen.
Et voksende gründermiljø i Trondheims nye bydel
– Ideen er basert på en behovskartlegging Trådløse Trondheim og R. Kjeldsberg gjorde i vinter med støtte fra Innovasjon Norge. Det er svært mange gode gründere som utvikler fysiske produkt i Trondheim, uten at det har eksistert noe skreddersydd tilbud til disse før nå. Vi har ikke åpnet FAKTRY ennå, men likevel er det allerede sju team som sitter her på FAKTRY versjon 0.2, sier Fredriksen. Kjeldsberg har store ambisjoner for Sluppen i Trondheim, hva vi kan se fram til?
– Kjeldsberg ønsker å bidra til god byutvikling på Sluppen med langsiktig horisont, sier Fredriksen.
Forslaget “Sløyfen & ringen” viser nytt knutepunkt og parkdrag på Sluppen. Kilde: Rambøll AS, SAAHA AS og Agraff arkitektur
– Kjeldsberg skal bygge en by på Sluppen. En by består av et mangfold av mennesker, bedrifter, miljøer og arkitektur. For å få et mangfold av mennesker og miljøer, må vi legge til rette for det. Det er ingenting som kommer av seg selv, sier administrerende direktør i R. Kjeldsberg Ole Petter Bjørseth.
Syv selskaper allerede på plass
Målet for FAKTRY er å skape en smeltedigel for moderne selskaper. Her skal innovative selskaper kunne utvikle og teste ut alt i fra mikroelektronikk til store mekaniske løsninger i nye fasiliteter.
– Dette blir en Hardware Inkubator hvor startup bedrifter skal trives og utvikle seg, og hvor de kan møte store selskaper som har hele verden som marked, sier Bjørseth.
Flere selskaper er allerede på plass i FAKTRY, som åpnes offisielt i november.
– Dette er helt konge. Her har får vi god plass og får muligheten til å være med å utvikle et nytt felleskap, sier Pål B. Jørgensen i Dropracks, som utvikler en ny type takstativ. Gründerbedriften flyttet inn i FAKTRY i forrige uke.
Fra studenter til næringsliv
Daglig leder i NTNU Accel Haakon Skar mener at felles verksteder og møteplasser kan utløse nye måter å samarbeide på.
– Med FAKTRY får vi en mye tettere kobling mellom NTNU, studentprosjekter, næringslivet og startupene. Dette kan skape nye bedrifter, arbeidsplasser og verdiskaping for eksisterende virksomheter, sier Skar i en pressemelding.
FAKTRY samarbeider med Telenor og Trådløse Trondheim. Sammen vil Telenor etablere IoT ProtoLab, som skal bli et nytt kraftsenter for Tingenes Internett.
– Fremtiden tilhører dem som kan foredle og anvende data på nye måter. Data er vår tids kontinentalsokkel og vi i Telenor vil bidra til å bygge en sterk norsk digital industri. Dette er grunnen til at vi har etablert Telenor-NTNU AI-Lab, og IoT ProtoLab er et nytt steg i denne brede satsingen, sier Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor i en kommentar.
Leder for teknologi og innovasjon i R. Kjeldsberg, Kristine B. Fredriksen og daglig leder i NTNU Accel Haakon Skar samarbeider om å bygge en felles møteplass.
Neste generasjons IoT-teknologier
IoT ProtoLab vil også ha muligheter for å utveksle data, dele erfaringer og samarbeide om eksisterende prosjekter med Telenor-NTNU AI-Lab. Målet er å gjøre det mulig for studenter, gründere og oppstartbedrifter å eksperimentere og teste løsninger ved hjelp av neste generasjons IoT-teknologier.
– Med vår dybdekunnskap innen sikkerhet, ultra laveffekt SoCs (system på integrerte kretser), IoT nettverk, og webteknologi kan vi gjennom å samarbeide med selskaper som Telenor gjøre reelle teknologiske gjennombrudd og bidra til å lage nye, smarte produkter og tjenester for fremtiden, sier Thomas Ulleberg, daglig leder for Wireless Trondheim.
I tillegg til Start IoT initiativet skal Telenor støtte med mentorer og praktikantplasser i laben, og samarbeide med partnere for studentprosjekter, samlinger og hackathoner.
Blockchain-teknologien forbindes i dag i stor grad med kryptovalutaer og lysskye virksomheter, men blockchain-ekspert Jaime Elisabeth Smith, tror derimot at verktøyet har potensialet til å løse noen av verdens største utfordringer.
I følge Eldermans tillitsbarometer, er tilliten til myndigheter, insitusjoner og media på sitt laveste noen sinne. Over halvparten av deltagerne mener det overordnende systemet i landet har sviktet dem.
Så hvilke verktøy kan tas i bruk for å løse noen av de største samfunnsproblemene vi har i verden i dag?
Et av verktøyene er blockchain, mener kommunikasjonsdirektør Jaime Elisabeth Smith i blockchain-selskapet Bitfury, som snakket om mulighetene teknologien åpner opp for da hun talte under åpningen av Oslo Innovation Week.
Smith begynte i oppstartselskapet Bitfury etter å ha jobbet med kommunikasjon i Obama administrasjonen i fem og et halvt år.
– Etter at jeg forlot administrasjonen begynte jeg å undersøke hvilke essensielle verktøy vi trenger for å kunne fikse noen av de største problemene vi har i samfunnet. Verktøyet jeg fant var blockchain.
Så hva er egentlig blockchain? Teknologien kan ses på som en distribuert database der alle nodene i nettverket til enhver tid sitter på den samme informasjonen. Det at den er distribuert betyr at det ikke er noen sentral enhet som kontrollerer systemet. Det går heller ikke an å endre informasjonen uten at flertallet av deltakerne i nettverket er enige om at en endring er i tråd med de pre-definerte reglene som gjelder for en transaksjon.
– Si for eksempel at man ønsker å bryte seg inn i et hus. Normalt sett trenger du bare å bryte opp låsen for å komme inn. Tenk deg at du må bryte deg inn i alle husene i hele byen på samme tid med samme nøkkel, samtidig som det hvert tiende minutt blir bygget et nytt hus. Jeg skal ikke sitte å si at det ikke er mulig å endre informasjon i en blockchain, men så langt har det vært umulig. Og hackere har prøvd – tro meg.
– Med andre ord, dersom noen prøver å endre data, vil man få beskjed om at noe ikke er helt på stell. Tenk hvilke innvirkning dette kan ha på for eksempel korrupsjon og nettsikkerhet?, spurte hun.
Jaime Elizabeth Smith under åpningen av OIW.
Mange bruksområder
I dag bruker 99 % av forbrukerne teknologien til å sende digitale valuta, som for eksempel Bitcoin. Fordelene med Bitcoin er blant annet at transaksjonene skjer langt raskere enn med vanlig bankoverføring, og det er få eller ingen kostnader knyttet til bruken. Kryptovaluta brukes også mye på ”det mørke nettet”, nettsider som kun er tilgjengelige gjennom nettlesere som gjør brukeren anonym, til å for eksempel kjøp og salg av narkotika våpen og mennesker, noe som gjør at folk ofte har forbundet teknologien med lysskye virksomheter.
Men Smith tror blockchain kan være et verktøy som i fremtiden kan være med å bekjempe kriminalitet, nærmere bestemt menneskehandel.
– To milliarder mennesker har i dag ingen data som beviser at de eksisterer, og hvis de har det så er det jo bare et stykke papir. Tenk på hvilken rolle blockchain kan spille for å bekjempe menneskehandel-industrien. Det som ofte skjer med folk som blir utsatt for menneskehandel, er at de tar fra dem identitetsbeviset sitt. Men hva om du plutselig hadde hatt et absolutt bevis på at du eksisterer og at dette faktisk er deg?
Andre sektorer som kan ha stor nytte av teknologien, er i følge Smith forskynings- og logistikkbransjen.
– Tenk på de som driver med vaksine-transportering for eksempel. Hvert år er det mange vaksiner som blir borte på veien. Hva om du kunne spore nøyaktig hvor du mistet vaksinene.
Ettersom blockchain-teknologi er designet for å administrere digitale eiendeler er det, ikke overraskende, mange som også sikter på media- og underholdningsbransjen. Startupen Ujo Music ønsker for eksempel å bruke blockchain-teknologi til å gjøre musikkbransjen mer transparent og gi artistene større kontroll over sine åndsverk. De vil blant annet gjøre det administrasjonsløst å være deleier i enkeltsanger. Hvis for eksempel artist A ønsker å lage en remix av sangen til artist B, kan artist B få en prosentandel av inntektene den nye sangen genererer.
– Jeg tror allikevel de første til å adoptere denne teknologien er bankene. Jeg tror de vet at de må gjøre en del endringer dersom de skal forbli relevante.
– Med andre ord er mulighetene mange. Bare tenk på alt vi potensielt kan gjøre både sikrere, mer effektivt og mer transparent?
En versjon av kompressoren under testing ved NMBU i Ås.
Ukens gründer har utviklet en teknisk løsning for komprimering av biogass. Den mobile kompressoren kan drives av for eksempel en traktor, og fraktes rundt med en tilhenger. Slik kan både gassprodusent og eier av den mobile enheten skaffe seg en inntekt ved å videreforedle en fornybar energibærer.
Tanken er at lokale aktører skal kunne komprimere gass på stedet der det befinner seg biomasse som egner seg for biogassproduksjon. Biogass produseres ved nedbryting av organisk materiale som for eksempel gjødselhauger, og teknologien er derfor spesielt relevant i landbruket – der slikt materiale finnes i store mengder. Men i utgangspunktet var kompressoren tenkt for et helt annet formål.
Bølger ble biogass
– Idèen oppsto egentlig med tanke på utnyttelse av havbølger, med et enormt energipotensial. Hvordan høste denne på en alternativ måte? Må energibæreren være elektrisitet, som er dyrt og omstendelig å levere til landnettet – eller å lagre?, spør John Brungot, som er gründer og eneeier av Innobørs-registrerte WaveGas AS.
Å bruke bølgeenergi til å drive et maskineri – for eksempel en kompressor – var svaret hans på denne problemstillingen. Senere ble det klart at kompressoren de utviklet til dette formålet også hadde andre potensielle bruksområder.
En fullskala pilot til havs ville kostet mellom femti og hundre millioner, og Brungot og Jenssen ble tidlig i prosessen klar over at det ville bli for krevende å finansiere noe slikt. Derfor vendte de oppmerksomheten sin mot et alternativ som ville være langt billigere å realisere – nemlig biogass. Kompressoren kan nemlig anvendes på alle typer gass.
Rimeligere løsning
– Potensialet er meget stort også for denne anvendelsen. Dessuten vil en pilot koste bare en liten brøkdel, anslagsvis bare en til to prosent av en havbølgepilot. Risikoen er også langt lavere enn for havbølger hva angår mulige havarier og kostnadene ved disse.
Brungot har ikke gitt opp satsingen på havbølger enda, men vil se an en pågående pilot som benytter seg av lignende teknologi før han eventuelt foretar seg noe mer på området.
Kompressoren ble utviklet sammen med Ronny Jenssen, men sistnevnte har siden blitt kjøpt ut av selskapet etter at flytting gjorde et videre samarbeid utfordrende. Brungot er dermed i dag alene om å drifte selskapet. Han er utdannet sivilingeniør i teknisk fysikk fra NTH (nå NMBU), med tilleggsutdannelse i økonomi. Han har lang erfaring fra lederstillinger i næringslivet, med FoU som en gjennomgående rød tråd.
Trenger investeringer for å realisere pilot
Med flere patenter og innovasjoner bak seg fra tidligere er Brungot bevisst på viktigheten av å beskytte produktet sitt – men økonomien setter visse grenser.
– Selskapet har foreløpig på egenhånd søkt og blitt innvilget ett patent på selve kompressoren. Vi har foretatt patentsøk som viser mulighet for flere patenter, men økonomien har ikke tillatt flere søknader hittil. Foruten de to gründerne er også ingeniør Tom Ringstad ved NMBU oppført som oppfinner pga hans tekniske bidrag under laboratorietesten.
WaveGAS ønsker å komme i gang med et pilotprosjekt, men også her er økonomien en utfordring. Bedriften er avhengig av investeringer for å komme videre med planene.
– Selskapet er avhengig av å få tilført cirka en million for å kunne realisere en pilot. Vi er forespeilet rundt førtifem prosent støtte fra Innovasjon Norge, men det kreves at vi først kan vise til en akseptabel finansiering av de resterende midlene. Selskapet er ikke i stand til å egenfinansiere betaling for FoU og verkstedarbeider ved NMBU på Ås på annen måte.
Ønsker samarbeidspartnere
Hvis finansieringen kommer på plass og pilotprosjektet realisert så har bedriften allerede avtale med to kunder på Østlandet. Begge driver med biogassproduksjon med utgangspunkt i gårdsdrift.
– De vil bidra med råd og vink, samt utprøving. Om utprøvingen viser seg vellykket er de forespeilet en gunstig kjøpsavtale mot at de vil kunne stille som referansekunder.
Selskapet er også opptatt av å etablere allianser med industripartnere som kan bidra med kompetanse og erfaring innen utvalgte bransjer, for eksempel innen biogass-sektoren.
– Vi ønsker at alle som medvirker til å realisere en industrialisering av konseptet skal få godtgjort en rimelig andel av resultatene. Dette kan skje via styret, som foreløpig består av to personer, eventuelt via delaktighet i ledelse og drift, avslutter Brungot.
Hvordan skal en formidler av ingeniørkraft skape verdiene sine i en fremtid der datamaskiner kan spytte ut tyve utkast til en bro på en halvtime? IT-direktør Baste Amble i Multiconsult delte tankene sine om hvordan firmaet kan finne sin rolle i en tid med eksponentiell utvikling da InnoMags utsendte fikk en omvisning i bedriftens VR-rom.
Visualisering, ved bruk av virtuell og tilpasset virkelighet, er et av flere satsningsområder for Multiconsult i det de prøver å tilpasse seg en tidsalder der endringer i teknologi og arbeidsmetoder kommer stadig raskere. I fjor høst lanserte de sin 3-2-1 GO-strategi, som staker ut firmaet kurs frem mot 2020.
– I forbindelse med dette kjørte vi en analyse av bygg- og anleggsbransjen – og vår rolle – med tanke på digitalisering. Det fremkom ganske tydelig av funn og rapporter – både i Norge og internasjonalt – at bygg og anlegg scorer lavt på dette området sammenlignet med andre bransjer, forteller Amble.
Satsningen på VR er en av flere bedriften har initiert for å tilpasse seg den digitale virkeligheten og ta i bruk de mulighetene teknologien kan gi. I tilfellet VR har den allerede blitt tatt i bruk ved flere prosjekter, blant annet ved byggingen av det nye sykehuset i Tønsberg. I disse dager benyttes virtuell virkelighet i arbeidet med Campus Ås – som etter planen skal ferdigstilles i 2019.
– Noe av det vi ofte får høre er at vi ingeniører som prosjekterer ikke aner hva som foregår ute på en byggeplass. Jeg ser for meg at man på sikt kan ha e-læringsprogrammer hvor man kan kjøre en totimers på hvordan det er å være snekker på en byggeplass og bygge det man prosjekterer. I forhold til logistikk, fremkommelighet, hvordan vi viser de løsningene som blir bygd. Slik får vi satt oss i deres sko på en helt annen måte enn vi klarer nå, forteller Tania Wåge Leporowski, som er leder for kompetansenettverk, FoU og innovasjon i Multiconsult.
Målsetningen er at teknologien skal forenkle koordineringen av et byggeprosjekt, og gjøre kommunikasjonen mellom prosjektleverandør, entrepenør, byggherre og brukere av sluttproduktet mer sømløs. Gjennom å gå inn i virtuelle modeller av et prosjekt før og under selve byggingen får man lettere øye på potensielle problemer og utfordringer – og får dermed muligheten til å løse disse før ressurser blir kastet bort på en løsning som ikke fungerer. Hele den planlagte byggeprosessen fra dag til dag kan legges inn i modellen, og man kan spole frem og tilbake i tid for å forsikre seg om at alle partenes behov blir ivaretatt under byggingen.
Multiconsults VR-ekspert Ignacy Lozinski viser frem bedriftens VR-rom. Her med Hololens-briller.
– Vi må teste ut, prøve og feile
Amble forteller at bedriften befinner seg i en utredningsfase der de prøver å finne ut hvilke områder Multiconsult har forutsetninger for å gjøre seg gjeldende innenfor fremover. Virtuell virkelighet er bare en av syv ulike caser de har gående for øyeblikket – solenergi, gaming, smarte bygg og maskinlæring er andre områder de undersøker mulighetene for å integrere i produktet sitt.
Denne måten å jobbe på – der alt skjer i større tempo og man må ta store avgjørelser uten å være hundre prosent sikker på hvordan ting vil utvikle seg, mener han er en nødvendig del av fremtiden.
– Vi må teste ut, prøve og feile. Og så, når vi ser at ting fungerer, må vi få det raskt ut til de som trenger det. Utredningsfasen kommer til å bli en mye større del av virksomheten enn den tradisjonelt har vært, sier han.
– Samarbeid viktig for innovasjon
En annen ting som legges stor vekt på er samarbeid med andre aktører, innenfor og utenfor egen bransje. Bedriften har blant annet et samarbeid med eSmart fra Halden, som driver med maskinlæring og kunstig intelligens. De har også hatt møter med Telenor om mulighetene for å digitalisere bygg.
– Veldig mange som har jobbet i en annen type bransje er nå i ferd med å utvikle ting som kan være nyttig for oss, forteller Amble, og fortsetter:
– Vi ser at det er veldig nyttig å delta på Open Innovation Lab og møte folk som forteller hva de driver med i helt andre bransjer og firmaer. Hva er det de tenker og utvikler? Er det noe som funker på en måte hos dem som vi kan skru sammen på en annen måte hos Multiconsult, som kan gi oss innovasjon og utvikling? Vi vil ikke klare denne overgangen selv, vi må ha samarbeidspartnere, et økosystem.
– Jeg tenker at Multiconsults forte er at vi har øynene åpne i forhold til utviklingen, og ikke sover i timen. Vi er ute og besøker folk vi ikke har besøkt før, snakker med folk i bransjer vi ikke har snakket med før, skyter Wåge Leporowski inn.
– Bransjen må løfte i flokk
De to trekker også frem viktigheten av samarbeid innad i bransjen.
Det er fint med fyrtårn og spydspisser, men hvis byggebransjen skal være konkurransedyktig i en fremtid med eksponentiell utvikling må det løftes i flokk, mener Amble. Multiconsult må hele tiden forholde seg til entrepenører, byggherrer og kunder, og hvis innovasjonstenkningen stopper opp ved ytterveggene til firmaets lokaler blir digitaliseringsjobben en utfordrende øvelse.
– Vi orienterer oss mot kunder og entrepenører som vil være med på å løfte hele bransjen. Ingen i bygg og anlegg er tjent med at det er en og annen spydspiss med masse middelmådige aktører i mellom. Hvis bransjen skal være konkurransedyktig ovenfor softwareprodusenter og andre som kommer inn og tar over deler av virksomheten må du løfte grunnfjellet, sier Wåge Leporowski, og fortsetter:
– Jeg tenker – når kommer Google Engineering? Det er jo bare et spørsmål om tid. Derfor ønsker Multiconsult å løfte i flokk. Hvis 80% av bransjen ikke leverer varene så holder det ikke. Hvis du derimot løfter grunnfjellet med to etasjer så tar du det steget, og har hele gjengen med deg. Dette er noe vi prøver å få til, blant annet gjennom ulike initiativer og inkubatorvirksomhet. Dette er så viktig at vi ønsker å bidra til at det får næring.
Selskapet bak appen Be My Eyes, som bruker kamerateknologien på smarttelefoner for å koble synshemmede og blinde med frivillige hjelpere, ble utropt til vinnere av Oslo Innovation Award 2017 under den offisielle åpningen av Oslo Innovation Week i dag.
Grunnleggeren av Business for Peace Foundation, Per Saxegaard, delte ut prisen sammen med fjorårets vinner Johan Brand.
– Ved å utvikle denne inkluderende appen har firmaet brakt hundretusenvis av frivillige inn på plattformen sin – som deltar ved å låne bort øynene sine for å hjelpe blinde og synshemmede med sine hverdagsproblemer, sa Brand om vinneren.
– Hovedingrediensen er tillit
– Det er ikke så åpenbart at en femtitre år gammel nesten blind fyr fra Danmark skal motta denne prisen, men jeg håper at mitt eksempel kan være en inspirasjon for yngre og mer teknologivante nordmenn, så dere kan vinne. Det er en glede å være her oppe, så gå for det!, sa app-oppfinner Hans Jørgen Wiberg da han mottok prisen.
– Jeg tror at hovedingrediensen i Be My Eyes rett og slett er tillit. Tillit mellom de to menneskene som får og gir hjelp. Jeg tror at vi i Skandinavia har en veldig høy grad av tillit til hverandre, og at tillit er en bra ting å eksportere – noe som det er bruk for rundt i verden. Så jeg håper at Be My Eyes på en måte vil være i stand til å eksportere tenkingen bak denne tilliten, fortsatte han.
En halv million frivillige
Tidligere har Oslo Innovation Award blitt delt ut til norske bedrifter, men fra og med i år har man utvidet fokuset og også nominert fra de andre nordiske landene. Hovedkriteriet for å bli vurdert for prisen er at forretningsmodellen må ha et aktivt fokus på FNs bærekraftsmål.
– Å løse viktige sosiale problemer, mens man samtidig engasjerer oss til å være mer menneskelige, er et kraftfullt signal. Flere bedrifter burde følge etter, sa Saxegaard fra scenen.
iInnomag har tidligere skrevet om Be My Eyes i denne saken om nyvinninger innen helsesektoren. Appen har i dag over trettifem tusen blinde og synshemmede brukere på verdensbasis, og over en halv million frivillige tilbyr sine tjenester gratis på firmaets plattform.
Studentlaget WARR Hyperloop fra TU München har for andre gang blitt kåret til vinnere av Elon Musks konkurranse, som går ut på å utvikle fremtidens transportsystem. Nå kommer de til Norge for å dele sine erfaringer.
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE. Gå ikke glipp av gratis-arrangementet ”Technology Game Changer” ved å sikre din billett HER)
– Jeg elsket ideen om å jobbe med noe som fortsatt er helt nytt og som kan komme til å ha stor nytteverdi for en hel verden om bare noen få år, sier teknisk sjef på studentlaget WARR Hyperloop, Anna Branz.
Konseptet Hyperloop ble opprinnelig foreslått av Tesla- og SpaceX-gründer Elon Musk i 2013. Han la det frem som et «åpen kildekode»-prosjekt, hvor idéen var å bygge en bane mellom San Francisco og Los Angeles i California. Målet hans var at andre skulle bli inspirert og hjelpe til med å sette idéen ut i livet.
I 2015 utlyste han derfor en studentkonkurranse, der han utfordret studenter til å være med å utvikle det han mener kan være svaret på fremtidens transportsystem. I januar og august i år ble første og andre konkurranse holdt, og det var tilslutt studentene fra det tekniske universitetet i Münchens som stakk av med begge førsteplassene.
– Jeg synes det er flott at det arrangeres en global konkurranse for å utvikle en ny type transportsystem. Idéen om at vi trenger noe annet enn biler, er virkelig i ferd med å spre seg, sier Branz, som til daglig studerer til å bli mekanisk ingeniør.
Så hva er egentlig Hyperloop? Kort forklart består den av et rørsystem med lavt trykk (ca 100 Pa), hvor en passasjerkapsel drives fremover av lineære induksjonsmotorer og luftkompressorer. Systemet reduserer luftmotstand mot passasjerkapselen, og fjerner friksjon fra hjul, slik at den kan transporteres i høy hastighet med lavere energiforbruk enn tog.
Hastighetene kan i teorien komme opp i 1200 kilometer i timen og blir det nye transportsystem en realitet, vil det kunne gjøre hverdagen til pendlere og andre reisende betydelig mer effektiv. Med Hyperloop vil det for eksempel bare ta i underkant av en halvtime å reise de rundt 500 kilometerne fra Oslo til Trondheim.
I tillegg til å muliggjøre transport, skal en Hyperloop være selvforsynt med strøm ved hjelp av fornybar energi som for eksempel vind og sol, og kinetisk bremseenergi.
En realitet om 5-7 år?
Studentlagene ble under den første konkurranse utfordret til å lage den beste passagerkapselen, bedømt ut ifra design og hastighet, mens man under konkurranse nummer to ble bedømt utelukkende på hastighet. Under konkurranse nummer to kom det tyske teamet, bestående av 30 studenter fra 15 ulike nasjoner, til slutt opp i en hastighet på 324 km/h, noe som sikret dem førsteplassen for andre gang på rad.
Når tror du at Hyperloop vil kunne bli en realitet?
– Det er vanskelig å si, men den første banen kan muligens være en realitet allerede om fem-syv år, tipper Branz.
Musk kaster iallfall ikke bort tiden og har nå utlyst en tredje studentkonkurranse, der utfordringen igjen er å lage den raskeste passagerkapslen. WARR Hyperloop er allerede godt i gang med forberedelsene, kan Branz fortelle.
–Vi jobber nå med å bygge et nytt vinnerteam. Vi har ikke snakket så mye om det nye konseptet ennå, men jeg regner med at de kommende deltagerne allerede har noen gode idéer på hvordan vi kan vi kan stikke av med seieren neste år også.
Kommer til Norge
Under Oslo Innovation week, som tar sted neste uke, arrangerer Patentstyret i samarbeid med Forskningsdagene, gratis-seminaret ”Technology Game Changer”, for alle som er interessert i å vite mer om hvordan innovasjoner som Big Data, kunstig intelligens og miljøvennlige teknologioppfinnelser er med på å forme morgendagen.
På seminaret kommer også Branz og flere representanter fra WARR Hyperloop til å snakke mer om hvordan selve poden er designet, og hvordan de jobbet for å komme frem til vinner-konseptet.
– I tillegg kommer vi til å dele våre inntrykk og erfaringer fra konkurransen, og det blir også anledning for publikum til å stille spørsmål de brenner inne med, avslutter hun.
Lyst til å vite mer om de største teknologiinnovasjonene akkurat nå, kan du sikre deg din gratisbillett til ”Technology Game Changer” HER.
En kjent norsk milliardær utbrøt for noen år siden «Sorry, jeg er like opptatt av fotball som Elton John er av damer» og punkterte med det journalistens forsøk på å skape nok noen spaltemetre. «Jordbærselgerens» avvæpnende kommentar rinner oss i hu i en uke der vi umulig kan være de eneste som gripes av undring over hvor mye digital trykksverte som ofres på enkelte saker, og hvor lite som blir andre til del.
Uka begynte med opplesning av en 105 sider lang dom der den nå pensjonerte politimannen Eirik Jensen nok opplevde tidenes blåmandag. Han levnes liten ære, og for oss som ikke kjenner saken i detalj, virker antallet tvetydige SMS-meldinger lite tillitsvekkende, men det gjør også politiets manglende respons og fraværende ledelse over tid. Mediedekningen var enorm, og dekket alle kanaler som nyfalt snø i desember.
Det faktum at vårt nasjonale oljefond denne uken passerte 1000 milliarder blanke norske kroner ble mer eller mindre forbigått i stillhet, President «Demolition man» Trumps kommentar om å blåse både Nord Korea og Rocket Man Kim Jung-Un til himmels, ble knapt viet en kommentar og det samme var tilfelle da NRK denne uka slukket sine FM-sendere på Østlandet, i et grep som fratok hver tredje nordmann statskanalene via den tradisjonelle FM radioen. Det blir interessant å se om lytterne går over til DAB+ eller tyr til lokalradiostasjonene som fortsetter å sende som aldri før. Norge er foreløpig det eneste landet i verden som har vedtatt å stenge FM-nettet, og det må være lov å spørre om hvorfor man så aggressivt kjører frem en sak som tre fjerdedeler av publikum ikke ønsker seg. Uansett resultat fremstår DAB-prosessen som et eksempel på en prosess der noen få store aktører har presset på og lobbet frem en løsning som brukerne er lite tjent med, – kanskje velger de å forbigå NRK i stillhet. Det ville ikke være første gang noen presset frem en reform som ser vakker ut på papiret, men som i realiteten bidrar til å ødelegge møysommelig opparbeidet kundetillit.
Vi skal ikke uttale oss altfor friskt om tillitsnivået blant kundene når det gjelder ToysR’Us, Reno Norden, Norske Skog, Oceansaver og Moods of Norway, men nøye oss med å konstatere at alle disse selskapene i realiteten gikk konkurs i uken som gikk. Trist som faen!
Mens det norske renovasjonsmarkedet slikker sine sår og over 130 kommuner innser at det av og til kan være dyrt å kjøpe en tjeneste for billig, er andre ute og mener konkursen beviser at private aktører bør holde seg unna kommunale tjenester. DET kaller vi overtolking.
Ikke bare trist, men også litt pinlig må det være for Moods of Norway som for 4 år siden ble kåret til årets vekstvinner, og som på en konferanse i regi av DNB tipset gründere om behovet for god økonomisk kontroll.
Med over 120 millioner i gjeld virker det som om de glade traktorkameratene fra Stryn burde lese sine egne gode råd til gründere levert da festen fortsatt pågikk;
Ryddighet i økonomi, logistikk, produksjon og drift. Trekk på andres erfaringer.
Hold det du lover – jobb for å innfri når ting ikke går helt som planlagt.
Skap en inkluderende organisasjon som tør å tenke annerledes og lytt til din egen intuisjon, venner, mødre og bestemødre, mer enn på markedsanalytikere og andre som vet alt om hva som kan gå galt.
Innovasjon Norge er blant selskapene som har heiet frem både Oceansaver og Mooods of Norway, og vi håper disse konkursene ikke medfører bråk om offentlige tildelinger til gründere som tør å utfordre status quo. Realiteten er at det er svært vanskelig å plukke vinnere, – men i og med at både Moods of Norway og Oceansaver har fått store beløp fra Innovasjon Norge er det betimelig å stille spørsmålet om det EGENTLIG er det statlige virkemiddelapparatets oppgave å plukke vinnere. Man kan kjøpe mange dresser for alle de millionene Innovasjon Norge har strødd utover de glade gründerne med den kule nachspiel ideen om å gi verden gladere farger på jakkene.
Vi er på vei inn i en ny tid og det går mot høst. Det er ikke bare grundere som går tomme for penger som står foran tøffe valg. Men når vi sprenger grenser og åpner for helt nye muligheter, kan vi også skape nye resultater – kanskje mer enn vi noen gang trodde var mulig.
Det handler om å ta ansvar, det handler også om aksept og ikke minst om villighet til å se på tillit som en verdi det er vel verdt å kjempe for.
Det er årsaken til at vi denne uka sender avgårde innovasjonsblomsten til gründerne i de fem selskapene som denne uka måtte henge kroken på døra, og vi avslutter med å sitere Tomra-gründeren Petter Plankes bevingede ord om at det er slett ikke alltid man blir rik av å starte selskaper, men det er alltid berikende!
En ny studie av Sannes og Andersen (BI) viser at norske ledere bruker langt mindre tid på å diskutere teknologi enn både amerikanske og asiatiske kollegaer. Vi bruker også i mye større grad IT-budsjettene på å holde liv i gamle og utdaterte systemer, fremfor det vi burde gjøre: utvikle nye produkter og forretningsmodeller.
Ofte handler det ikke om vilje, men kultur. Det viser en fersk rapport fra Microsoft og Qvartz. Store norske virksomheter har typisk liten toleranse for at initiativ kan feile, og dette fører til at tiden fra idé til virkelighet blir for lang. De digitale talentene som kunne fått til endring, foretrekker ofte å jobbe for nye og små virksomheter, der man har en mer leken tilnærming til problemløsning.
Like fullt anser majoriteten av norske bedrifter seg som langt fremme på digitalisering. Denne sviktende virkelighetsoppfatningen er kanskje det farligste av alt. For vær ikke i tvil; Norge står overfor en storm. Den har allerede snudd alt fra underholdnings- og mediabransjen, til transport og overnatting på hodet, og langt flere bransjer står for tur.
Noen kutter gjerne litt i kostnadene og håper at det hele går over
I møte med så komplekse og uoverskuelige endringer, er det fort gjort som leder å bli oppgitt, eller tenke at «dette gjelder ikke meg». Noen kutter gjerne litt i kostnadene og håper at det hele går over. Eller de gjør overfladiske grep for å vise at digitalisering er på agendaen.
Men når verden endrer seg i rasende fart, er det ikke nok å lansere en ny app, eller å opprette en innovasjonsgruppe. Du må la digitaliseringen gå løs på kjernen av det du gjør; selve forretningsmodellen.
Vi ønsker ikke her å svartmale, men heller å motivere til å gripe de enorme mulighetene som ligger i teknologiskiftet. De virksomhetene som tar grep nå, kan ha en svært lys fremtid i møte. Med våre flate organisasjoner, høye utdannelsesnivå og tradisjon for automatisering, er Skandinavia usedvanlig bra rigget for å ta den digitale ledertrøyen.
Så kjære leder og styremedlem. Gå foran speilet, og rop til deg selv:
Jeg skal digitalisere, jeg skal ikke dø!
Her er ti konkrete grep du kan gjøre allerede nå
Erkjenn at du må endre deg: Digitalisering handler først og fremst om endring, mens teknologien bare er en driver. Derfor kan det ikke overlates til IT-sjefen alene. Erkjenn at digitalisering er noe organisasjonen din må jobbe aktivt med, og forankre det hele veien til toppen.
Omstill ledelsen: Fyll toppen med kompetanse og drivkraft på omstilling og digitalisering. Styret må få digitalisering på dagsorden ved å stille de riktige spørsmålene. Ledelsen kan ikke kun måles på resultater, men også på om forretningsmodellen vil evne å overleve i fremtiden.
Gå foran speilet, og rop til deg selv: Jeg skal digitalisere, jeg skal ikke dø
Forstå hva du tilbyr: Kunden vil ikke kjøpe en 5 millimeter drill, de vil ha et 5 millimeter hull i veggen. Forstå hvilke behov du egentlig dekker for kunden, og let etter ny teknologi som gjør det mulig å løse behovet på en smartere måte. Se gjerne til utlandet for å fange opp endringer tidlig.
Tenk utenfor egen bransje: Den tradisjonelle inndelingen av bransjer blir stadig mindre relevant, ettersom ny teknologi fjerner inngangsbarrierer. Spør deg heller i hvilket marked nettopp din organisasjon kan gjøre en virkelig forskjell.
Skill på små og store avgjørelser: Det er veldig få avgjørelser som ikke kan reverseres om det viser seg at du tok feil. Likevel har vi en tendens til å bruke like mye tid og ressurser på alle avgjørelser vi tar. Tar du hurtige avgjørelser på det som er reverserbart, vil du også innovere raskere – og folk vil ha det morsommere på jobb.
Sats på talentene: Det er ikke topplederne, men små team med talentfulle mennesker som kommer til å bygge fremtiden. Bygg et miljø som tiltrekker den beste kompetansen, og gi dem frihet til å skape.
Prøv alle idéene: Ingen vet på forhånd på hva som vil lykkes. Fjern heller hindringene i organisasjonen, så det er lett for ansatte å teste og forkaste idéer i en tidlig fase.
Ikke gjør alt selv: Du trenger ikke alltid løse alle oppgavene i egen virksomhet, bruk heller nettverket rundt deg. Det er alltid noen der ute som kan få jobben gjort, og ofte mer effektivt.
Øk frekvensen på IT-leveransene: Ikke bare se på evnen til å redusere kostnader på IT, men også i hvor stor grad dere evner å bruke ny teknologi til å forbedre kjernevirksomheten, og hvor raskt dere klarer å bygge og lansere ny funksjonalitet.
Bygg rett kultur: Den største bremsen for gode idéer er kulturen din, og den kan ikke all verdens konsulenter og rapporter endre. Ha fokus på verdier og «passion», vis veien med konkrete eksempler, og få stilnet kreftene som kjemper for at ting forblir som de alltid har vært.
Lykke til!
Ildsjelene for digitalisering: Øystein W. Høie, Teknisk Ukeblad Media – Øystein Vandvik, Miles – Jean-Luc Orgeret, Miles – Inger Lin Skjerve, Innovate – Christine Lundberg Larsen, Regnskap Norge.
Generalsekretær i Nordisk ministerråd Dagfinn Høybråten åpner Nordic Innovation House i New York. Til høyre Svein Berge
i Nordic Innovation. Foto: Innovasjon Norge
Innovasjon Norge åpner Nordic Innovation House i New York for å gi norske gründere bedre tilgang til nettverk og kompetanse i et av verdens største økosystem for oppstartbedrifter.
Utenriksminister Børge Brende, generalsekretær i Nordisk ministerråd Dagfinn Høybråten, og ministre fra Sverige, Danmark og Finland var tilstede da Nordic Innovation House ble åpnet på Manhattan i går. Det nye kontorfellesskapet er en videreføring av Nordic Innovation House i Silicon Valley, og skal bidra til å styrke miljøet for nordiske gründere i New York, skriver de i en pressemelding.
-New York er inngangsporten til et stort og krevende marked og blir stadig viktigere for gründere. Det er derfor svært gledelig at Norden nå etablerer et felles senter for innovasjon i New York. På Nordic Innovation House vil bedrifter som er i ferd med å etablere seg her ha tilgang til kompetanse og tjenester som er viktig for å lykkes i dette markedet, sier utenriksminister Børge Brende i pressemeldingen.
Samarbeider om å sette nordisk innovasjon på kartet
-Med bakgrunn i den gode erfaringen vi har fra Nordic Innovation House i Palo Alto er det en glede å lansere et tilsvarende program for gründere på østkysten. Nordic Innovation House skal gjøre være en møteplass som kan gjøre det enklere for ambisiøse norske bedrifter å teste sine produkter og løsninger i et nytt marked, sier Pål T. Næss, direktør for Gründere og oppstartbedrifter i Innovasjon Norge.
Det nye kontorfellesskapet driftes av WeWork, og norske gründere som flytter inn får dermed jobbe side om side med andre lokale og internasjonale gründere. Selskapene kan kjøpe seg en fast kontorplass, men de kan også jobbe fra andre WeWork-lokasjoner eller eget kontor, og allikevel knytte seg opp mot de mentortjenestene og aktivitetene som tilbys gjennom programmet.
No Isolation først ute
No Isolation, som blant annet kom med på listen over 50 av Norges mest innovative startups i fjor, er det første norske selskapet som blir medlem av Nordic Innovation House. De har utviklet en robot som lar langtidssyke barn få delta i skolehverdagen,og satser nå i USA.
-Vi har store forventninger til hva Nordic Innovation House kan hjelpe oss med. De er dyktige mennesker med et stort kontaktnettverk, og vi ser frem til at de kan hjelpe oss med å vokse i det amerikanske markedet. New York har østkystens største og raskest voksende gründermiljø, og har samtidig en sentral beliggenhet med tanke på sykehus, skoler og organisasjoner som vi skal samarbeide med fremover, sier Preben Kristiansen i No Isolation.
Om Nordic Innovation House
Nordic Innovation House New York er et samarbeid mellom Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge. Programmet er hovedsakelig finansiert av Nordic Innovation, som er en del av Nordisk ministerråd, og virkemiddelapparatet for næringsutvikling i de ulike nordiske landene.
Entrepreneurship is everywhere! Traditional business executives fearing disruption or even extinction, need to innovate, transform and become entrepreneurial.
Many attend seminars and courses to ‘learn innovation’, while others seek to hire graduates of ‘entrepreneurship programs’. While these approaches can provide new ideas, real entrepreneurism and innovation are not taught but are learned by practice. “Silicon Valley Style” entrepreneurs take risks, passionately solve real problems and gain experience by working in multiple companies. Through this, they learn ‘hands-on’ how to build and lead a team through agile development and customer adoption to profitable growth.
While young founders Marc Zuckerberg and Steve Jobs succeeded by learning from mentors and activity, most successful entrepreneurs are over age 40 and have experience in at least three companies before branching off on their own.
Established companies such as Google, Tesla, GE, Kongsberg Gruppen or Telenor can provide a great foundation for future entrepreneur while gaining fresh thinking and developing new solutions for the future.
Innovation and entrepreneurship cannot be ‘taught’ in a course but learned through practice including taking risks and using passion and creativity to succeed.
Avinor-topp Dag Falk-Petersen tror at det første elektriske passajerflyet vil være i luften innen 2025, og at CO2 utslippene fra luftfarten vil være redusert med 30-50 prosent innen 2030.
Det var da Norges Varemesse og fornybarnettverket OREEC på Kjeller inviterte til konferanse om Smart Mobility i Lillestrøm at Falk-Petersen delte sin visjon om fremtidens flytransport.
Transport som går på elektrisitet er i vinden som aldri før, men til nå har elektriske passasjerfly vært en relativt fjern drøm. Små el-fly har dog allerede lettet fra bakken, men tunge passasjerfly er en større utfordring, da batteriteknologien ennå ikke er godt nok utviklet. Men teknologien kan være på plass innen kort tid, skal vi tro Avinor-sjefen.
– Elektrifisering vil være det neste store i lufta. Vi opplever at både Airbus, Boeing og andre nå ser til Norge med sikte på å teste ut sine løsninger her, og vi vil gjerne være en katalysator for å få dette til. Teknologien finnes allerede, og det er på ingen måte utopisk at de første elektriske flyene kan være i lufta i 2025, sa Falk-Petersen til Romerikes Blad.
Mange fordeler
El-fly vil kunne ha flere fordeler. Ikke bare vil det redusere driftkostnadene til produsentene, noe som igjen vil føre til billigere flybilletter, menstøyen fra fly vil bli redusert betraktelig, og en rekke mindre flyplasser vil kunne klare seg med kortere rullebaner, tror han.
I tillegg vil CO2-utslippene minske betraktelig. Inntil videre er det derimot biodrivstoff som Avinor-sjefen ser på som det det viktigste utslippstiltaket for flysektoren på kort sikt.
– Vi var først i verden med å prøve ut det, og jobber nå intenst med flybransjen for å få til produksjon i Norge – gjerne fra norsk skog, sa han.
Ideen til UpFront Marketings forretningsmodell ble unnfanget i en heis. Nå ønsker de to gründerne bak selskapet å etablere seg i markedet for innendørs reklameplass – gjennom å ta i bruk uutnyttet plass i næringsbygg og boligblokker.
– En av våre største konkurransefordeler er at demografien til målgruppene vi når fra våre plasser er veldig godt kartlagt og dokumentert – dette skaper en høy verdi for våre kunder, siden de kan tilpasse markedsføringen ut fra dette, forteller Martin Flateby, som er en av de to gründerne som står bak bedriften.
Et av salgspunktene til startupen er mulighetene konseptet gir for spesifikt tilpasset reklame. Ved å sette opp digitale skjermer i heiser, oppganger og inngangspartier gir de sine kunder eksponering på en alternativ arena der det i større grad enn vanlig kan forutses hvem som kommer til å se reklamen.
Siden ingen i Norge har gjort innendørsarenaen til sin egen enda tror han potensialet her til lands er stort.
– I dag er det ingen aktører som er aktive innenfor denne nisjen av medieformidling, og vi skiller oss dermed ut i markedet, forteller Flateby.
Kjedelig heistur ble spire til forretningsmodell
Idéen kom da medgründer Even Ødegård stod i heisen på vei opp til noen bekjente. Heisturen var litt for langvarig for Evens smak, og det slo ham: “Hvorfor er det ingenting å se på mens jeg står her?” Han luftet en idé om reklame i heisen for Flateby, og ballen begynte å rulle. Ingen av dem var i tvil om at de ønsket å satse hundre prosent på prosjektet. Gründerdrømmen hadde vært med dem lenge, og de hadde begge vært med på mindre vellykkede prosjekter etter endte studier på BI.
– Vi har begge et brennende ønske om å skape noe eget og å være med på reisen det er å utvikle en idè til et velfungerende selskap, forteller Flateby.
– Fokus på relasjonene
Innobørs-registrerte UpFront Marketing benytter seg av teknologi og løsninger som allerede eksisterer i markedet, men tar dem i bruk på en arena der ingen er til stede i dag. Muligheten for at det kan dukke opp konkurrenter må dermed tas med i betraktningen.
– Vi har høyt fokus på tett oppfølging og gode relasjoner til både samarbeidspartnerne og kunder, slik at vi kan bli den beste i vår nisje og dermed ikke være så utsatt ved eventuelle nye aktørers inntog.
Hva lover dere kundene, og hva sier kundene til dere?
– Kundene våre blir lovet at annonsering via oss gir høy grad av oppmerksomhet, en presis indikasjon på hvilke kundegrupper de kan nå fra forskjellige plasser og muligheten til å tilpasse kampanjer lokalt.
Potensielle kunder gründerne har vært i kontakt med er nysgjerrige på hvilke muligheter denne typen markedsføring kan være med på å skape for dem. Samtidig ligger det en del skepsis der, som følge av at konseptet er nytt og de ikke har gjort seg noen egne erfaringer.
– Tilbakemeldingene har jevnt over vært gode, forteller Flateby.
Ønsker investeringer
For øyeblikket er det ingen investorer i selskapet, men dette er noe de nå vil søke aktivt etter.
– Både rene finansielle investorer og eventuelle personer som kan være mer aktive og komme med innspill og forslag til løsninger og forbedringer er interessant.
Flateby mener tidspunktet for oppstarten har vært gunstig. Det skjer mye på det teknologiske området når det gjelder skjermer og digitale skilt, og endringene kommer raskt.
– Prisen på skjermer faller, og teknologien vi er avhengig av er tilstede – for eksempel gjennom innebygd 4G på skjermene, som gjør at vi kan fjernstyre hva som vises. Det er flere utendørs markedsføringsflater enn noe gang i norske byer. Storbyene vil bare få flere ettersom bysykkel-avtalene vokser og reguleringene endres. Det vil bli tøffere konkurranse om kundene, men det er her vi kan utnytte muligheten til å få kunder inn i vår kanal, avslutter Flateby.
Høyt på listen over umulige oppgaver i kongeriket er jobben med å påvise hvem som blir framtidens vinnere blant nystartede teknologivirksomheter. Her gir vi deg en oversikt over utvalgte tech-startups som InnoMag synes er blant de mest spennende i Norge akkurat nå.
Bubbly er en interaktiv kiosk på handelsstedet som forener hi-tech og hi-touch for å skape en sterk og personlig forbindelse mellom merkevarer og deres kunder. Bubbly gir kunden en forførende opplevelse, og hver interaksjon bidrar til å samle sanntidsvirkende informasjon for merkevaren.
Dappd:
Målet er å skape en verdi og relevans i reklame som verden tidligere ikke har sett. Dappd utgjør et eget økosystem som spør, samler inn data og er åpen for tilbakemelding. Gjennom datafangst i alle tilgjengelige kanaler, lokaliseringsteknologi og en egenutviklet algoritme, satser Dappd på å høyne relevans og verdi for hver annonse. Dappd er en uavhengig adtech-startup.
Gratis-annonse.no:
Som navnet sier tilbys et gratis alternativ for kjøp og salg i Norge. Gjennom bruk av moderne og effektive webteknologier, som Node.js og Cloudfare, kan driftskostnadene holdes lave og dermed gjøre det mulig å tilby fortsatt gratis og enkel annonsering av alt mulig for alle.
Gratis-annonse.no tjener penger ved å tilby annonseplass til kommersielle aktører. I fremtiden kommer vi dessuten til å tilby ekstratjenester som for eksempel automatisering av funksjonen “Dytt opp”, mot betaling.
Propr.no
Nå kan du droppe megleren. Propr er en webbasert tjeneste som hjelper deg og tilrettelegger så du enkelt og uten unødig risiko kan selge bolig og hytte selv. Spart meglerhonorar kan utgjøre vesentlige beløp. Propr henter automatisk data som du trenger for å selge boligen. En spesialutviklet budløsning sørger for komplett budlogg og at man kan være sikker på at både selger og kjøper er den de utgir seg for å være.
Delingstjenester og skytjenester:
29 Minute Books:
Oppstartbedriften 29 Minute Books vil erobre markedet for korte lydbøker, og tar i bruk alternative markedsføringsstrategier for å nå målet. 29 Minute Books ble startet av Frank Homme og medgründer Kristian Jæger i 2014. Nå er virksomheten klar for internasjonal lansering, via media, Facebook, Twitter, Google, Apple App Store, Amazon Kindle, Apple iBook og utallige bok og promoteringssider.
Gründerne er fortsatt på utkikk etter strategiske partnere.
ConnectMyApps – din vei til sømløs forretningsdrift!:
Tenk deg e:n arbeidsdag, selv i en liten bedrift, der det holder å punche samme data bare én gang. ConnectMyApps vil gjøre data tilgjengelig fra en app til en annen. Og ikke bare det, men den vil sørge for å benytte data fra senest oppdaterte app. Synkronisering og kobling av apper skal gi bedre internkontroll og spare tid og penger, lover ConnectMyApps.
Eventum – finn det perfekte lokalet:
Å finne og reservere passende arrangementslokaler kan være utfordrende for noen og hver. Gründerne bak Innobørs-registrerte Eventum bestemte seg for å undersøke om dette behovet representerer et marked i Norge og internasjonalt. Nå har selskapet ambisjoner om å innta en dominerende rolle innenfor sin nisje i en voksende delingsøkonomi. De formidler per i dag forespørsler for over 25 millioner kroner i måneden.
Restdb.io
– skytjeneste for databaseApper og back-ends
– Vi lanserte i desember 2015 en innovativ skytjeneste for å gjøre det enkelt å lagre, fremhente og jobbe med digitalt innhold. Verktøyet skal gjøre utvikling av databaser alle bedrifter trenger, tilgjengelig for de fleste, uten at man trenger å hyre inn kompetanse, forteller Knut Martin Tornes, medgründer og CTO I selskapet.
– Målgruppen er digitalbyråer og utviklere, og vi jobber tett med kunder i mer enn 90 land for å skape et best mulig produkt. Siden lanseringen har vi fått hele 1400 brukere, og vi hentet også nylig inn 3,6 MNOK i pre-seed kapital.
Correlate:
Et enkelt og intuitivt verktøy som integrerer seg med populære programmer og nettjenester, for å øke produktiviteten. Correlate gjør det mulig for folk å kontrollere, organisere, visualisere og dele komplisert informasjon på tvers av alle dine skytjenester. Correlate har til hensikt å kurere digitalt kaos.
Hybelrating.no:
Hybelrating.no er en webtjeneste hvor du kan:
se hva tidligere leietakere av en hybel/leilighet syntes om leieforholdet ved å søke etter adresser
vurdere en hybel/leilighet som du tidligere har leid
Selve vurderingen innebærer en obligatorisk del, hvor du gir en total rating ved å velge 1-5 stjerner, og skriver inn en kommentar. Videre kan man komme med utfyllende informasjon som er frivillig. Det er informasjon om pris, tid og sted, leilighet, utleier og naboer.
Jyb.no – Jyb til jobb:
En app for bedrifter som rekrutterer og for jobbsøkere med misjon: «Å finne jobben på Jyb og bare sveip den til høyre», så er man i kontakt. Muliggjort gjennom et webbasert matchingsystem for registrerte bedrifts- og jobbsøkerprofiler.
Appen for å finne jobb og bygge nettverk er norsk utviklet.
Lotel Key Butler:
Løsningen skal gjøre eiendoms- / boligdeling stressfritt.
Denne sømløse vertskapstjenesten gjør delingsøkonomi innen overnatting problemfritt. Lotel kombinerer programvare og bemanning for å skape en fleksibel service for overnatting i private hjem og deres gjester.
Lotel er støttet av investorer som Petter Stordalen og Trond Riiber Knudsen.
Nabodyr.no:
Velg den “nabo” som passer deg best blant appens godkjente og send forespørsel. Når du har funnet en passende nabo sender du en forespørsel som naboen får 24 timer på seg til å bekrefte. Naboen blir varlset på SMS. Når naboen har bekreftet at de kan gjennomføre til ønsket tidspunkt får du beskjed pr. e-post. Da må du bekrefte leveringstidspunkt og gjennomføre betaling med bankkort. Pengene blir overført til naboen når ditt kjæledyr er bekreftet tilbakelevert i god behold.
Simp.no:
Wifi har et stort og ubenyttet potensial i de fleste bedrifter. Rutinerte seniorutviklere har bidratt til å bygge en robust, brukervennlig og effektiv tjeneste som gir bedrifter nasjonalt og internasjonalt en enklere og bedre løsning for gjestenett. Tjenesten har til hensikt at din bedrift skal få mer ut av hver markedskrone ved å kunne skape enda bedre oversikt over din målgruppe. Visjonen er å gjøre kommunikasjonen med kundene bedre og mer presis. Tjenesten leveres til alle bedrifter fra små kafeer til større bedrifter med avanserte systemer.
TiftiApp.com:
Tifti lar folk tjene penger på sine egne private arrangementer!
Selskapet er Oslo og Trondheim-basert med 10 ansatte som jobber hardt for å endre eventbransjen. Tifti er nettopp lansert på iOS og Android. Målet er å bli den ledende plattformen i dette nye markedet.
YeyNey:
Yeyney hjelper deg med å spare penger ved å redusere spontan shopping. Vennene dine får hjelpe deg med å spare penger ved å gi deg tommelen opp eller tommelen ned på kjøpene dine. Du kan bruke de lagrede pengene for å nå dine besparelsesmål raskere.
Zeipt.com:
Skybasert programvare med en kommunikasjonsplattform for digitale kvitteringer som forbinder kjøpmenn og deres kunder.
Denne skybaserte løsning for formidling av kvitteringer skal bidra til å øke effektiviteten og redusere kostnadene for forhandlere. Å gjøre kvitteringer mer tilgjengelige skal gi forbrukerne større fleksibilitet.
Ellipticlabs:
Elliptic Labs-produkter gjør at du på helt nye måter kan samhandle med enheter og applikasjoner, og lage dine egne bevegelser. Løsningen støtter en rekke ulike typer kontrollenheter.
Elliptic Labs-programvarepakken gir bevegelses- og nærhetsfunksjoner ved å bruke den eksisterende øreproppen og mikrofonen, som tidligere kun ble brukt til lyd. Ultralydsignaler sendt gjennom luften fra høyttalere integrert i smarttelefoner og tablet-PCer, treffer hånden / objektet / hodet og reflekteres til mikrofoner integrert i disse enhetene. På denne måten gjenkjenner Elliptic Labs’ teknologi håndanvisningene dine og bruker dem til å flytte objekter på en skjerm, på samme måte som flaggermusene bruker ekkolokering til å navigere. Det aktive samspillingsområdet er 180 grader rundt enheten, og opptil flere meter med presise avstandsmålinger muliggjort av ultralyd.
BylineMe:
På Byline Me-journalister kan fotografer og andre medieprodusenter selge innhold, søke om nye jobber, legge nye ideer og med mer.
Tilsvarende kan utgivere søke etter innhold i mange kategorier, legge opp jobber for bestemte oppgaver, finne nye frilansere for potensielt samarbeid og søke etter innledende reklamekampanjer.
BylineMe oversetter også artikler til passende språk, sikre betalinger og sikre opphavsrett!
BylineMe annonser fungerer for B2B og B2C i alle kategorier og underkategorier. Den gir en teknologi som gjør det mulig for annonsører å spore hvor mange lesere som har lest minst 60% av artikkelen (såkalte “påvist lesere”) og betaler for reklamekampanjer tilsvarende.
Vibbio:
VIBBIO Express er en videoløsning – hvor du tar opp og laster opp innholdet ditt, og Vibbio redigerer og legger til smarte elementer – og leverer en publiseringsklar video innen noen dager. Kunden kan velge mellom en enkel selvbetjeningsløsning eller fullserviceløsning.
Time to riot:
RIOT gjør kjøp og salg av kreative tjenester og kreative ressurser enklere.
Medlemmer får kostnadsfritt opprette en visuell profil, hvor de showcaser arbeidet sitt, samt filtrere hvilken type jobber og muligheter man er interessert i. Som medlem av RIOT er man enkelt oppdatert på aktuelle og relevante jobber i den kreative industrien, og søker direkte via sin profil, og viser arbeidet sitt til et nettverk av andre dyktige frilansere, kreative virksomheter og internasjonale organisasjoner og nettverk.
EdTech:
Skooler 365:
Dashboard ordner verktøyene og funksjonaliteten i Office 365 slik at det er enkelt og relevant for undervisningen. I tillegg får lærere og ledelsen et sted for digitalt samarbeid og skolens intranett.
Utdannet.no:
På Utdannet finner man en rekke nettkurs innenfor bruk av digitale programvarer, deriblant: Illustrator, InDesign, Photoshop, Google Analytics, Google AdWords, Mailchimp, WordPress, m.m. Tjenesten inneholder 4000 kursvideoer, tilsvarende 240 timer med nettbasert undervisning, og kursbiblioteket blir stadig større og bedre.
Poio:
Er en tjeneste for å lære å lese. Poio Read bygger på at å knekke lesekoden dreier seg om å trekke sammen bokstavlydene til ord. Repetisjon og mengdetrening er nøkkelen til å mestre. Appen gjør leseoppgaver til en utfordrende og motiverende lek. Som lærer eller forelder kan du ta ut rapporter som viser progresjonen i det enkelte barns læring.
Iris.AI:
Iris.AI er en kunstig intelligens som starter som en vitenskapsassistent; Hjelper deg med å finne den vitenskapen du trenger. Over tid vil du lære, sakte, men sikkert å bli en forsker selv. Utforsk vitenskapelige artikler og hvordan de kobles til andre artikler etter ditt eget valg.
FinTech / biz:
Huddlestock:
Huddlestock er en effektiv måte å gjøre pengene dine aktive i aksjemarkedet.
Finansfolk grovarbeider og sender deg investeringsforslag. Du trenger bare å avgjøre om du er enig og ønsker å investere i den foreslåtte ideen.
Spiff:
En app som gjør det sosialt, morsomt og enkelt å spare for alle, uansett hvilken inntekt du har. Spiff skal være lekende lett å forstå og ta i bruk, og gjøre deg til sjefen over din egen sparing; når du vil spare, til hva, hvor ofte og hvor mye. Sparingen styres fra ett sted. Du kan spare med venner, familie eller alene.
Payr:
Denne appen utgjør neste generasjons betalingsplattform, og gir forbrukerne mulighet til å betale fakturaer på fleksible og smarte måter. Kundene kan betale fakturaer ved hjelp av bankkonto, debetkort eller kredittkort eller digitale lommebøker, og sparer tid og penger. Bonuspoeng på kredittkortet kan man også oppnå, mens man betaler vanlige fakturaer.
Payr analyserer hva som betales, og gir forslag til billigere eller bedre leverandører av samme tjeneste eller produkt. Målet er uavhengig pris- og kvalitetssammenligning. Det skal være enkelt og raskt å bytte direkte i appen til leverandører som gir deg større verdi.
GreenTech:
EnergyNest:
Nyutviklet lagringsteknologi for energi som er fleksibel og kan anvendes på flere områder innen kraftkilde og -nettsystemer. Nye klima- og miljøvennlig energikilder og teknologi slippes lettere til i markedet ved at slik energifangst både kan lagres og kobles på kraftnettet.
Nordicfoodsupplements.no:
Nordic Food Supplement AS’ prosjekt stammer fra nysgjerrighet på fremtiden for næringsmiddelindustrien og de vanskeligheter vårt moderne samfunn møter i dag.
Ett års forskning har avklart at insektproduksjon kan dekke menneskehets behov for daglig «brød» i form av kosttilskudd og proteiner for mennesker og som dyrefôr.
Siden starten i 2016 er kontrakter i Norge og utlandet kjøpte for å dekke ulike segmenter i næringskjeden.
Produksjonen vil bli utvidet med tre produksjonssteder i Norge som forventes innen utgangen av 2017.
Provinci.no:
Stiftet februar 2015 med bakgrunn i et vanlig problem. Det gav utspring i én enkel idé for en bedre, enklere og grønnere malejobb. Mange muligheter for å gjøre malejobben enklere og edre for både profesjonelle og hobbymalere er identifisert. Nå er målet er å gjøre hverdagen mer effektiv, lønnsom og miljøbevisst for enhver proff og privat maler. Dette er bakgrunnen for mantraet: “Malejobben gjort enkel“.
Industri og offshore:
Vinterfjord AS:
To sivilingeniører med lang fartstid fra olje- og gassrelaterte teknologibedrifter har stiftet selskapet som utvikler løsninger for å forenkle og optimalisere vedlikehold og re-sertifisering av boreutstyr. Slik øker sikkerheten i boreoperasjoner, og riggeiere spares for store kostnader. Løsningen piloteres nå sammen med store aktører i bransjen. Selskapets eksterne investorer bidrar både med kompetanse, nettverk og ressurser.
- Tilbakemeldingene vi får fra riggeiere er utelukkende positive. Bransjen har hatt svært gode tider tidligere men er nå nødt til å operere på en mer effektiv måte. Sånn sett passer vår løsning perfekt inn ved å hjelpe riggeiere å unngå unødvendig vedlikehold på boreutstyr. At en riggeier i tillegg slipper å installere ny elektronikk på boredekk for å oppnå disse besparelsene er heller ingen ulempe, sier med-grunder Asle Olsen Gaasø.
BluEye:
Neste generasjon undervannsdrone. Utviklet i Norge – kjent for å tåle røffe klima, rå natur og med verdensledende undervannsekspertise – Blueye har som mål å lage verdens beste undervannsdrone for utforskning av havet.
MedTech og helse:
Picterus:
Picterus er en app for smarttelefoner og kan muliggjøre å diagnostisere gulsott hos nyfødte. Tidlig hjemreise fra sykehus gjør at foreldre selv må overvåke gulsotten hos sine barn. Dette er en kilde til mye usikkerhet og hyppige reiser til og fra sykehusene.
I u-land er situasjonen verre. Der dør over 100.000 nyfødte hvert eneste år av gulsott, mye grunnet mangel på diagnostiseringsverktøy.
Picterus kan diagnostisere gulsott helt uavhengig av hudfarge grunnet patentsøkte algoritmer basert på forskning fra NTNU. Se for deg at et enkelt bilde kan gjøre helsearbeidere i u-land i stand til å redde liv, samtidig som det vil gjøre alle foreldre i stand til å trygt overvåke gulsotten hos sine barn.
Dignio:
Dignio leverer velferdsteknologiske løsninger som bedrer helse og øker livskvalitet. Med Dignios løsninger kan kommunen følge opp med færre hjemmebesøk og brukerne opplever mestring og trygghet. Et oppfølgingssenter leverer personlige helsetjenester ved hjelp av velferdsteknologi og direkte kontakt med pasienten. Ved oppfølgingssenteret arbeider et er erfarent helseteam med lege og sykepleiere. Psykolog, ernæringsfysiolog og treningsterapeuter er også tilknyttet senteret.
Diffia:
Diffia er et norsk digitalt helseteknologiselskap med en unik kombinasjon av kunnskap og forståelse innen helsetjenester, moderne teknologi og klinisk brukeropplevelsesdesign.
Diffias Nimble – en mobil klinisk løsning designet for sykehuslærere og sykepleiere. Nimble gir dem et verktøy som sparer tid og ressursbruk, slik at de kan fokusere på det som er veldig viktig – å behandle pasienter og redde liv. Laget for helsepersonell av helsepersonell.
Prediktor Medical:
Selskapet er en spin-off fra Norge / Fredrikstad-baserte Prediktor-gruppen som i mange år har utviklet avansert instrumentering for mat og næringsmiddelindustri.
I 2013 ble Prediktor Medical etablert for å miniatyrisere og overføre nøkkelbegreper i industriprogrammet til medisinsk utstyr.
Den første applikasjonen er en bærbar, ikke-invasiv, kontinuerlig glukoseovervåkingsanordning for diabetesmarkedet.
Retail:
Proxloop:
Detaljhandelen opplever utfordringer ved å holde liv i sine fysiske lokasjoner. De ansatte i butikken har ingen kunnskaper om kundenes preferanser eller tidligere kjøp, noe som gjør det vanskelig å skape personlige, relevante kundeopplevelser – noe stadig flere kunder krever av butikker.
Proxloop ønsker å gi de ansatte tilgang på kundedata før kundedialogen og salgsprosessen starter. Ved å se hvem som er i butikken og å vite deres preferanser kan de levere personlig kundeservice, øke salg i butikk og sette større fokus på kundelojalitet.
Ved hjelp av ny teknologi kan vi identifisere kunder når de kommer inn i butikken, gi ansatte tilgang til kundeprofiler, samt gi ledelsen innsikt om kundesegmenter i butikk og hvordan disse kan motta relevant informasjon.
Smartster – Det digitale galleri for tilbud:
Smartster hjelper både fysiske butikker og nettbutikker å presentere tilbud, rabatter, gode kjøp og andre særskilt rabatterte produkter. Informasjon som mottas fra butikkene publiseres på Smartster, slik at besøkende der kan handle på smartster-måten. Smartsters kunder kontakter dem for å aktivere sine produkter, hvilket kan gjøres manuelt eller gjennom automatiserte skript ved hjelp av XML-feeds og lignende verktøy.
Sosialt entreprenøskap:
Colors From the World:
Målet til oppstartsbedriften er å hjelpe underfinansierte skoler i hele verden, skaffe kritiske pedagogiske ressurser og infrastruktur slik at barn kan få utdanning med kvalitet. Med utspring i barns kunst ved partnerskoler, lages design som blir til veggkunst, collager og på varer offline / online til enkeltpersoner og organisasjoner. Colors From the World tar provisjon på hvert salg og tar ut kostnader og resten av pengene går til skolefond. På denne måten kan skolefondene fortsette å vokse og forbli økonomisk bærekraftig. De bruker disse midlene til å gi kritiske ressurser til skolene og også for stipend og se hvordan det oversettes til bedre utdanningsresultater.
Transport:
Vpark:
Appen Vpark føyer seg inn i den internasjonale delingsøkonomien. I Vpark kan du legge ut din private parkeringsplass (når du er på jobb, ferie osv.), eller du kan finne private parkeringsplasser å leie. Appen er koblet til Google Maps og gir veibeskrivelse til den bookede parkeringsplassen. Det finnes mellom 600 – og 700 brukere som vil leie plasser, men ivrigheten fra utleierne har ikke vært like stor.
Xeneta:
Hold oversikt over havfraktmarkedet og analyser spotmarkedspriser og langsiktige kontrakter for over 160K port-til-port kombinasjoner. Benchmark dine containerpriser enkelt og se dem i forhold til dagens markedsbevegelser. Xeneta Intelligence gir deg sanntids sammenlignbare dataanalyser. Du kan laste opp alle dine priser og sammenligne direkte fraktprisene dine til markedsprisene alle rett i Xeneta-plattformen.
Video, 3D og bilder:
ShareMy3D:
Eren ny tjeneste for å kunne se 3D fotos i en vanlig browser. Løsningen integrerer sømløst den raskeste 3D-viseren i kundens webside. I tillegg får kunden et komplett sett 3D-verktøy og et grensesnitt tilpasset egen arbeidsflyt. Dette gjør det mulig å illustrere og visualisere sitt budskap med bruk av bare få ord.
YOIMO:
Travel ungdom utvikler enkle, men banebrytende, digitale, ubemannede og intuitive «live video»-verktøy for trenere og deres lag. Med dette verktøyet kan sport streames og analyseres live. Lag og familier i alle idretter nasjonalt og internasjonalt kan utgjøre et blomstrende delings-samfunn.
FlowMotion:
Visjonen er å gjøre videografi profesjonelt og tilgjengelig for alle, hvor som helst. Når som helst.
Derfor er FlowMotion ™ ONE utviklet – etter egen vurdering verdens mest allsidige smarttelefonstabilisator.
FlowMotion ™ ONE lar deg fange øyeblikkene og lage stabile kvalitetsvideoer med smarttelefonen din. Nylig hentet FlowMotion 1,3 mill $ fra 5 508 backers i crowdfunding.
Fotobaren:
Fotobaren er Norges beste photobooth-løsning for alle typer arrangement. Vi gjør det enkelt og meget underholdende for deg og dine gjester å ta bilder i høy kvalitet av dere selv. Dere kan velge mellom våre morsomme effekter for å få dere en god latter og får se bildene umiddelbart. Fotobaren fungerer bra både før, midt i og etter festen, og ender som regel opp med å bli festens samlingspunkt. Den gir timevis med moro for alle og enhver! Vi i Fotobaren er stolte av å levere den morsomste photobooth-opplevelsen og de peneste bildene på det norske markedet.
Annet:
Glimty.com:
Trenger du gaveideer? Glimty sparer deg for tid og stress. Prat med en ekspert som hjelper deg å finne den perfekte gaven. Bare chat med oss på Facebook Messenger, enklere blir det ikke.
Rettijobb.no:
Målet er å gjøre personell- og jobbsøk så brukervennlig som mulig. Søker kan være usynlig for nåværende arbeidsgiver. Søknaden elimineres til fordel for spesifikke kandidatsøk.
TikkTalk:
Er en tolketjeneste som kan spare samfunnet for flere hundre millioner bare i Norge. TikkTalk er en landsdekkende markedsplass for tolketjenester. Markedsplassen er en åpen og digital plattform hvor tolker kan tilby sine tjeester til tolkebrukere, og tolkebrukere kan publisere oppdrag direkte.
Direkte kontakt mellom tolk og tolkebruker gir muligheten til å lage avtaler uten fordyrende mellomledd.
TikkTalk mener at åpenhet gir trygghet. Derfor gis tolkene en direkte kanal til markedet og jobber for å øke anerkjennelsen av tolking som en profesjon. Utviklerne tror at ny teknologi og digitalisering kan fornye måten tolkebransjen er organisert på.
Freska Norway AS:
Freska leverer rengjøring gjennom samarbeidspartnere, innen 24 timer. Rengjørere læres dem opp etter egne standarder. På den måten opererer alle rengjørere etter samme standard. Tilbakemeldinger og oppfølging sørger for kontinuerlig forbedring og opprettholdelse av kvalitet.
Gjennom Freska blir rengjøring mer tilgjengelig for kunden, og det blir enklere for rengjørere å fylle opp sin timeplan.
Ukas store happening var selvsagt valget og mens noen slikket sine sår og andre feiret, finner vi i InnoMag grunn til å feire det norske partimangfoldet. Det er noe av det samme mangfoldet vi finner igjen blant landets mange gründervirksomheter, og det tror vi er en nasjonal styrke verdt å feire.
Uka ble også Per Fugellis siste blant oss, men takket være godt regisserte og ektefølte innlegg på Facebook, vil hans digitale røst leve lenge. Ingen ropte så tydelig ut om våre norske verdier og betydningen av å tilhøre sin flokk, og det i en tid der mange er seg selv nok!
Vi skal være forsiktige med å slå i bordet med de dyptpløyende analysene så snart etter at valget ble gjennomført, men vi tror likevel at årets valg kan oppsummeres som en styrkeprøve mellom to syn på fremtiden. Litt over halvparten av oss valgte fremtidstro og kjente seg igjen i et bilde der lyse, optimistiske farger om hvor Norge er på vei vant frem, mens de som malte opp et nasjonalt skremmebilde der reformer og omstilling fremsto som selveste styggedommen, tapte. Vi så også antydninger til stygge triks og ufine metoder, men alt i alt var det en valgkamp der alle fikk mer enn nok taletid, men kanskje litt for lite lyttetid. Mye kom til å dreie seg om personene Erna og Jonas, og altfor lite om de store prosjektene de var villige til å sloss for. Det hersker liten tvil om at Jonas malte med mørkere malerskrin enn det Erna valgte, og til syvende og sist var det kanskje det som gjorde at Arbeiderpartiet tapte valget og nå må gå i seg selv.
Våre lesere kan lære mye av partienes evne til å ønske å lære av sine valg, og Arbeiderpartiet skal visstnok sende ut 55 000 emailer for å få tilbakemeldinger om hva som gikk galt. Litt ironisk for Jonas som har ivret for økt satsing på Norges blå verdier, er det ord som havari og grunnstøting som nå benyttes, – maritim terminologi er som moderne teknologi verken god eller ond, den kan brukes til alt fra å redde liv til å ødelegge politiske karrierer.
Prosessen er allerede i gang, og på samme vis som enhver virksomhet som ønsker å overleve må systematisere innovasjonsprosessen gjennom en målrettet, åpen og strukturert innsamling og utvikling av nye ideer, må også Arbeiderpartiet gå i seg selv. Alt annet er å spille russisk rulett med sin fremtid. Når det meste roer seg vil partiet konkludere med at en mangemillionær fra Holmenkollåsen ikke når frem bredt nok, selv om Jonas åpenbart er en svært solid og sympatisk partileder. Samtidig vil spørsmålet tvinge seg frem; Er det naturlig at Arbeiderpartiet fortsetter å være det største partiet i en verden der arbeiderne har bedre utdanning og kan mer enn sine ledere, og der de styrer roboter og smarte maskiner mens de samtidig videreutvikler sin doktorgrad i informatikk eller biokjemi? Kanskje vi nå er vitne til starten på et nytt politisk landskap der tradisjonelle skillelinjer og kampsaker erstattes av nye grenseoverskridende saker?
Et av temaene vi gjerne skulle sett mer fokus på var dette; Hva skal vi lære våre barn når jobbene de skal utdannes til ennå ikke eksisterer, teknologien de vil benytte fortsatt ikke er funnet opp, – for å løse problemer vi foreløpig ikke har forstått.
Det samme spørsmålet burde også stilles av våre helsepolitikere; Hvordan skaper vi en mest mulig innbyggervennlig helsesektor som tar utgangspunkt i pasientenes situasjon, i stedet for å tilrettelegge et system så komplekst, omstendelig og pasientfiendtlig at de som kan, reiser utenlands eller kjøper seg ut av problemet, – og det i verdens presumptivt beste land å bo i. Vi oppfordrer både våre politikere og deg som leser og lese artikkelen om hvordan AI- kunstig intelligens nå endrer det engelske helsevesen.
La oss gratulere Erna Solberg og hennes støttespillere i Venstre, FrP og KRF med fornyet tillit, og minne om at det fortsatt er mye ugjort.
Mesteparten av innovasjonsgevinstene er slik vi ser det fortsatt ikke hentet ut!
Vi håper også Erna nå benytter anledningen til å få flere endringsagenter inn i regjeringen og øke omstillingsfarten, ikke bremse den slik enkelte krefter ønsker. Selv om vi ikke har alle svarene, vet vi at norske endringsagenter vil være en del av løsningen, samtidig som de partiene som forsøker å stoppe utviklingen, er dømt til å tape kampen om fremtiden.
Det er menneskelig å frykte det ukjente, men særlig nyttig eller verdiskapende er det ei. Det har ukas grundercase innsett, han har nemlig i stedet stilt spørsmålet; Hva skjer hvis vi tenker helt nytt?
Etter femten år med høylytt undring over at de nordiske landene – som produserer både sprit og melk av høyeste kvalitet – ikke har fått frem en eneste aktør som utfordrer Baileys i kremlikørmarkedet, bestemte Øyvind Løkling seg for at nok fikk være nok. Hans begrunnelse er klassisk for oss endringsagenter.
Ukas innovasjonsblomst går til Per Fugelli, – post mortum!
Exero Technologies består av NTNU-studentene Nicoline Bergh, Bendik Fon, Mathias Berg, Andre Johnsen og Solveig Christensen
Personer med nedsatt funksjonsevne har begrensede muligheter for å holde seg i aktivitet. Det ønsket gründerne i Exero Technologies å gjøre noe med. Resultatet er The Spike, som gir mennesker med en funskjonsnedsetting helt nye muligheter for å trene.
– Ideen er basert på et problem som NTNU Senter for Idrettsanlegg og Teknologi (SIAT) kom til oss med. Problemet var manglende styringssystem og bremser for dagens kjelker. Basert på dette utviklet vi et nytt produkt med et styringssystem slik at funksjonsnedsatte kan trygt komme seg i aktivitet på sommerstid, med muligheten for også å holde seg i aktivitet i ulendt terreng, sier gründer og CFO i Exero Technologies AS, Solveig Christensen.
Produktet The Spike, er en kjelke på fire hjul som er utformet slik at den utfordrer kjernemuskulatur og muliggjør et aktivt og selvstendig liv.
– Utviklingen har vært basert på brukerorientert produktutvikling, hvor vi har testet prototypene våre med 60 ulike brukere. Disse har hatt ulike funksjonsnedsettelser som ryggmargsskade, cerebral parese, amputasjon, MS og polio, da vi ønsker å lage noe som kan passe for flere, sier Christensen.
– Generelt har funksjonsnedsatte lite utvalg når det kommer til aktivitetshjelpemidler. Vi ønsker å ha med sluttbruker i utviklingen, da det er de som skal bruke det og de som vet hva de vil ha.
Med en fremoverlent sittestilling utfordrer The Spike kjernemuskulaturen som er svært viktig for rullestolbrukere. Foto: Exero Technologies
Vinnere av Innovator 2017
Under Trondheims helt spesielle innovasjonsfest for gründere ble Exero Technologies kåret til årets Innovator 2017, og stakk av med en pengepremie på 250 000 kroner fra Sparebank 1 SMN Startstøtte.
– Som sparebank kan vi gi deler av overskuddet tilbake til samfunnet vi er en del av. Det har vi gjort i nesten 200 år og ikke minst de 10 siste årene har vi hatt mulighet til å støtte mange gode og viktige initiativ, uttalte Eli Arnstad i Sparebank 1 SMN og nevner eksempler som Technoport, Innovator og Ungt Entreprenørskap.
Stor glede da Exero gikk av med seieren som årets Innovator. Foto: Julie Malvik
– Veien videre er å ferdig utvikle produktet slik at det kan selges gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Dette skal gjøres i samarbeid med EGGS design for å utvikle noe som ser attraktivt ut, og ikke det typiske hjelpemiddelet, sier Christensen.
– Vi ønsker å lage noe som like gjerne kunne blitt brukt av noen som ikke er funksjonsnedsatt. Pengene vil gå til å få produktet ut på markedet, da vi ser en stor etterspørsel allerede etter produktet.
Exero er også nominert i entreprenørklassen i Venture Cup.
På tross av positive resultater fra tidlig forskning har prevensjonsappen Natural Cycles vært kontroversiell. Nå viser en studie av mer enn tjue tusen kvinner og to hundre tusen mentruasjonssykluser at den faktisk er mer sikker enn p-piller.
Studien – som er den største av sitt slag noensinne – er gode nyheter for appen, som er utviklet av den svenske kjernefysikeren Elina Berglund. Resultatene representerer et stort gjennombrudd, i følge Business Insider.
I følge Pearl-indeksen – som måler hvor mange kvinner av hundre som vil kunne oppleve uønsket graviditet innen et år ved bruk av metoden – er Natural Cycles nittitre prosent effektiv. Tradisjonelle p-piller ligger på nittien prosent på den samme indeksen.
Måler fruktbarhet via kroppstemperatur
Appen – som måler fruktbarhet ved å overvåke kroppstemperatur og mate den inn i en algoritme som viser hvor i syklusen sin man befinner seg – har vært tilgjengelig på markedet en stund nå. Ikke alle har omfavnet appen foreløpig – men med tilstrekkelig tillit fra publikum har den potensiale til å bli et eksempel på virkelig disruptiv innovasjon.
– Siden flere og flere kvinner velger naturlig prevensjon som et alternativ, er vi glade for at det finnes en sertifisert app som er understøttet av solide, kliniske beviser, sier professor Kristina Gemzell Danielsson ved Karolinska Universitetssykehus i en pressemelding.
– Appen fungerer
Studien har målt effektivitet både ved vanlig bruk – når produktet tas i bruk i det virkelige liv, av virkelige mennesker – og ved perfekt bruk. Ved perfekt bruk er Natural Cycles nittini prosent effektiv.
James Trussel, som er professor ved Princeton – og som har vært med på å skrive en artikkel om studien i Contraception Journal – er tydelig i en kommentar til Business Insider:
– Det er lov å gjøre feil, men alle feil skal være nye, mener Tore M. Andresen bydelsdirektør på Nordstrand.
Tore M. Andresen er utdannet siviløkonom og har gått på Nasjonal Innovasjonsskole for Kommunesektoren. Han har vært Rådmann i Lunner og har gjennom ulike roller drevet praktisk og systematisk utviklingsarbeid i kommuner. Dette er kanskje noe av grunnen til at han nok en gang går i front for å skape en kultur for endring. Nå som bydelsdirektør i Bydel Nordstrand – en bydel med 50.000 innbyggere og 1500 årsverk.
Medarbeidere er nøkkelen til suksess
Stadig flere virksomheter innser at det er menneskene i organisasjonen som utgjør forskjellen for virksomhetens suksess. Mye kan kopieres og automatiseres, men menneskers evne til, og ønske om, å gi av seg selv til fellesskapets beste er unikt. Menneskene utgjør selve strategien, og fremheves av flere som den viktigste faktoren for organisasjonens vekst og innovasjon. Medarbeidernes kunnskap, erfaring og engasjement, og måten dette blir brukt på, skaper konkurransefortrinn, vekst og produktivitet.
Byrådet i Oslo har besluttet at tillitsledelse skal innføres i alle bydeler. For mange er dette en vesentlig annerledes ledelsesform enn den mer New public management-formen for ledelse som tidligere har preget offentlig sektor. Virksomheter og organisasjoner som utøver tillitsledelse er opptatt av mer enn økonomiske indikatorer, og erkjenner at organisasjonens måloppnåelse, resultat og evne til innovasjon handler om å realisere menneskets potensiale, både som innbygger og som ansatt.
– Hver enkelt bydel må sette egne ord på hva det nye skal bety hos dem. Selve begrepsapparatet er litt vanskelig og det er derfor viktig å snakke om hva det er men også hva det ikke er. Tillitsledelse virker begge veier. For meg er det å våge å tro på hverandre, arbeide med færre forbehold, dele og heie, forvente og anerkjenne. Det er å gjensidig se til at hver enkelt ansatt forstår meningen med hva som skjer, settes i stand til å mestre det som forventes og er trygg nok til å vise mot i relasjoner, oppgaver og veivalg. Samtidig er det for eksempel ikke fravær av kontroll, men omforent forstått kontroll, kontroll som gir mening. I vår bydel har vi vært dyktige på ledelse etter bestiller – utfører modellen. For oss betyr overgangen et kulturskifte og nye ledelsesmodeller.
Hvor er det største potensialet for innovasjon i offentlig sektor?
– Det offentlige har mange kjernevirksomheter som driver fornyingsarbeid, og det skjer mye spennende i offentlig sektor. Vi strever litt med å være nysgjerrig nok, jakte på andres gode praksis, oversette den og gjøre den til vår. Jeg opplever samtidig at det i Oslo er stor vilje til å dele og et ønske om å systematisere for spredning.
– Oslo er «best» på alt innen kommunal drift med sine 50 000 årsverk. Utfordringen ligger i å finne fram til de som kan og vil bidra. Nå er bydelsdirektørene på jakt etter hverandres gode praksis, og vi inviteres i større grad til å bruke, lære og «stjele» av hverandre. De siste årene er det forventet at vi gjør det. Vi utfordres stadig til å involvere brukere av tjenestene i endringene, demokratisere vår faglighet og samskape våre tjenester med brukerne. I dette arbeidet trenger vi også bistand utenfra, fra tjenestedesignere og andre innovative krefter.
Hva er den største utfordringen i bydel Nordstrand?
– Å være radikale nok, se hva som er best for menneskene på Nordstrand og gjøre det som er nødvendig for å få det til. Involvere alle som blir berørt. Vi må søke læring og være undrende. Vi må skape en kultur for medskaping med medarbeidere, andre fagmiljøer og brukere. Vi må ikke bare gjøre det vi gjør best mulig, vi må også gjøre de riktige tingene. Og forstå at i morgen er de rette tingene noe annet enn i dag.
Hvilke grep gjøres?
– Vi har som ambisjon å både gjøre noe med vår vilje og vår evne, vår kultur og vår kompetanse og har derfor laget et lederopplæringsprogram over to år bygget på relasjonskompetanse og medarbeiderskap, etter ide fra KS og andre kommuner. Endringsagenter og Leanfacilitatorer er viktige team av medarbeidere for å sikre evnen og viljen til endring av praksis slik at det nå ut til menneskene som bor på Nordstrand.
– Vi sender folk til Innovasjonsskolen for å lære hvordan vi skal jobbe mer innovativt. I 2017 har vi et særlig fokus på å få på plass kompetanse og kultur blant ledere. Vi har også fokus på å lære underveis, utvikle piloter og tilrettelegge for prosessmestring. Den som prøver må få rom til å feile, men samtidig må alle feil være nye. Vi skal stå oppreist for feilene vi gjør og lære. Jeg har nå 16 Leanfacilitatorer; F16, som hjelper ledere i sitt kontinuerlig forbedringsarbeid. I tillegg har vi F7, de fantastiske 7, som inspirerer og leder ut i innovasjonsarbeidet på tvers av enheter og avdelinger. F7 ser muligheter og løsninger et sted og sprer dem så videre i organisasjonen.
Hvordan er tjenestilbudet organisert i bydelen?
– Jeg tror ikke det store svaret ligger i å organisere seg annerledes. Samtidig har vi vært gjennom en prosess sammen med ledere og tillitsvalgte for å organiserer oss på en måter som muliggjør det vi ønsker. Vi har fire hovedgrupper av brukere i tjenestene våre, og har nå optimalisert organiseringen rundt brukerreisene våre med de 4 avdelingene; Oppvekst, Mestring og Omsorg, Tilpassa Tjenester og Velferd.
Hva er nødvendige betingelser for å få til forbedring, forenkling, fagutvikling og tjenesteinnovasjon?
– Vilje og evne, kultur og kompetanse, nysgjerrighet og vågalhet.
Sist, men ikke minst, hva slags rolle har ledelsen i et slikt utviklingsarbeid?
– Ledere skal initiere endring og utvikling. De skal gå foran og lede vei. Det fordrer at ledere trives med endring, har relasjonskompetanse og et ønske om å lære. Samtidig må vi skape rom, muligheter til de som vil, heie på de og daglig ta de på fersken i å gjøre bra ting.
Nøkkelen til godt lederskap er tillit og tillit utvikles i relasjon med andre. Godt lederskap og medarbeiderskap må trenes på og utvikles over tid. Det er viktig å ha mot til å stole på at medarbeidere kan og vil gjøre sitt beste, og å legge til rette for at medarbeiderne både kan og vil bruke sin kompetanse, initiativ og kreativitet.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...