Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Ukens lederkommentar: – Mest om budsjettet og litt om høns og egg i verdens lykkeligste land

By
Truls Berg
-

Mens Oslo Børs er på all time high og en tidligere fredsprisvinner viser oss hvordan man slakter ned tusenvis av mennesker uten konsekvenser i Myanmar, går våre ungdommer hen og slår selveste Tyskland i fotball.  Ikke rart at NHO-leder Kristin Skogen Lund friskmelder den norske pasienten og ser optimistisk på utviklingen, utlandet er jo så langt unna.

Midt i denne evige kampen mellom optimisme og pessimisme akkompagnert av en rivende teknologisk utvikling der bransjevilkår endres og muligheter og trusler dukker opp med en fart som overstiger Petter Northugs langspurter, la regjeringen denne uken frem statsbudsjettet for 2018. Vi skal IKKE påstå at vi har fått med oss alle de innskutte bisetningene ennå, men basert på tilbakemeldingene har regjeringen klart kunststykket å erte på seg både gründere, Uber og Teslaeierne, – og mange andre. Når sant skal sies er budsjettet så lite blodfattig og tomt for godbiter at vi tror Erna og hennes kollegaer skal være glade for at valget ble unnagjort før dette budsjettet så dagens lys.

Les også: Statsbudsjettet 2018: Dette trenger du som gründer og bedriftseier å vite

Kommentarene fra de ulike interesseorganisasjonene som har ramlet inn til redaksjonen, vitner om at de fleste finner noe å glede seg over, samtidig som de er en smule misfornøyde. Vår gjennomgang tyder på at det er små innovative grep å spore. I verdens lykkeligste land er det kanskje et tegn på at budsjettet er noenlunde balansert?

Hva betyr budsjettet for DEG som leser?

Vel, regjeringen foreslår i statsbudsjettet 2018 nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 3 milliarder kroner, først og fremst fordi de reduserer skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 prosent til 23 prosent både for selskap og personer. De har også doblet verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler fra 10 til 20% og fjerner det ulogiske i at driftsmidlene skal inngå i eiendomskattegrunnlaget. Det siste er viktig for alle virksomheter med dyrt produksjonsutstyr, for eksempel datasentraler. Samtidig gjøres det et stort poeng av det faktum at opsjonsbeskatningen endres. Både Virke, NHO og Tekna trekker frem dette, men realiteten er at forslaget som egentlig kom i mai, virker særdeles lite gjennomtenkt og fortjener dårligere terningkast enn den ferske Snømannen filmen høster.

«Regjeringen gir skattelettelser som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser. Vi senker skattesatsene for personer og bedrifter og vil gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge», skryter finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding. Hun nevner ikke at opsjonsbeskatningen fremstår som en vits og at regjeringen nok en gang utsetter å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital, noe som åpenbart straffer norske eiere. Dette hindrer jobbskapning, tordner Vibeke Hammer Madsen i Virke. Kan det være at noen ved en feil fjernet siste del av setningen til Siv Jensen. Kanskje poenget var å gjøre det mer lønnsom å investere i Norge, – for utlendinger!

Hva består så opsjonsbeskatningsendringen i?

Opsjonsbeskatning har som kjent vært et hett tema for gründere, da dette er et viktig virkemiddel i prosessen med å rekruttere og beholde ansatte i tidlig fase. Dagens ordning behandler opsjoner som aksjekjøp, mens den nye opsjonsbeskatningen gjør det mulig å utsette beskatningen av opsjonene til tidspunktet opsjonene realiseres. So far, so good, men ordningen kommer med teite kriterier som gjør det hele til en flau vits.

Kan det være at regjeringen rett og slett tror gründere er stokk dumme?

For eksempel har vi tiltro til at våre lesere steiler over at ordningen foreslås begrenset til ansatte i aksjeselskap som er seks år eller yngre, som har ti ansatte eller færre (beregnet ut fra årsverk), og med driftsinntekter og balansesum på 16 mill. kroner eller mindre. Verre er det likevel at opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, maksimalt kan være 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet og sist, men ikke minst dumt er ordningen foreslått begrenset til personer som er ansatt 1. januar 2018 eller senere.

Les også: KAPITALFUNN på plass – gir ny skattelette for å hjelpe gründere

Vi våger påstanden; Dette vitner om manglende forståelse for poenget med å gi medarbeidere opsjoner i en oppstartsvirksomhet, og forslaget virker like intelligent som å være for høner, men mot egg. Denne regjerningen som selv kaller seg omstillings – og næringslivsvennlig setter et makstak på opsjonsgevinstene på 30.000, mens lottogevinstene og shippinginvesteringene fortsatt er skattefrie. Klarere kan man ikke peke nese til norske grundere og oppfordre dem til å hoppe i havet – vi i InnoMag vet ikke om vi skal le eller gråte. Vi håper Venstres Terje Breivik og de andre politikerne som har gründererfaring, innser at her må det forbedringer til!

Teslaeierne får også en smekk. Store EL-biler blir opp mot 70.000,- dyrere, – og med bompengepriser som gjør at Trygve Hegnars gamle bønn om å gjøre det så dyrt at bare han og andre mangemillionærer kan ta seg råd til å kjøre i rushtiden, er konklusjonen åpenbar. Dette er et budsjett der regjeringen viser liten evne til å forstå sammenhengen mellom egg og høns.

Er det ingen som tør fortelle våre politiske ledere at de i realiteten er keisere uten klær, når de stråler i blitzregnet på gründerbesøk og taler varmt om omstilling, mens de sender skattefordelene og insentivene ut av landet og fortsetter å belønne skipsredere og lottomillionærer – slik de har gjort de siste 20 årene.  Slikt kaller vi ikke omstilling, men konservering av status quo!

Ukas innovasjonsblomst sendes vårt U-21 landslag som gir oss alle håp om at dagens historisk elendige 86. plass på FIFA rankingen, snart er en saga blott.

Happy Friday!

Statsbudsjettet 2018: Dette trenger du som gründer og bedriftseier å vite

By
Julie Vissgren
-
Foto @ John Erling Blad

Nye skatte- og avgiftslettelser og mer penger til klynger og testsentre, er bare noen av endringene i det foreslåtte statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet 2018 nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 3 milliarder kroner,

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 24 prosent til 23 prosent både for selskap og personer. Videre foreslår regjeringen å redusere verdsettelsen av aksjer og driftsmidler i formuesskatten til 80 prosent.

– Det monner lite når vi vet at verdien av næringseiendom øker. Det betales reelt like mye i formuesskatt på bedriftenes verdier i 2017 som i 2013. Norske bedriftseiere og gründere må bruke mer av bedriftenes verdier til å skape jobber og mindre til å betale skatt. Denne utfordringen løses ikke uten at regjeringen fjerner all formuesskatt på arbeidende kapital, sier Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen i en pressemelding.

– Virke er fornøyd med at selskapsskatten reduseres til 23 prosent i statsbudsjettet for 2018. Likevel henger formuesskatten over norske eiere og gründere, og hindrer jobbskaping. Det er fortsatt slik at norske eiere må betale formuesskatt på verdiene i bedriftene, mens utenlandske eiere gjennomgående ikke betaler slik skatt, sier Madsen.

Les også: KAPITALFUNN på plass – gir ny skattelette for å hjelpe gründere

Opsjonsbeskatningen endres

Å få til en endring i opsjonsbeskatningen, har vært et het tema for gründere, da opsjoner er flittig brukt av oppstartsbedrifter i kampen om å rekruttere og beholde de beste hodene på arbeidsmarkedet. Med dagens ordning er det blitt utløst beskatning idet opsjonen innløses, mens den nye opsjonsbeskatningen gjør det mulig å utsette beskatningen av opsjonene til tidspunktet opsjonene realiseres.

Ordningen kommer derimot med en rekke kriterier for hvem som faktisk kan benytte seg av utsatt beskatning:

  • Aksjeselskapet må være seks år eller yngre
  • Selskapet kan ikke har mer enn 10 ansatte (beregnet ut fra årsverk)
  • Selskapet kan ikke ha driftsinntekter og balansesum på mer enn 16 mill. kroner
  • Opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, kan maksimalt være 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet.
  • Ordningen er begrenset til personer som er ansatt 1. januar 2018 eller senere.
  • Det foreslås videre en begrensning på offentlig eierskap i de omfattede selskapene på 24 pst., og en begrensning på den ansattes eierandel i selskapet på 5 pst.
  •  Den ansatte må sitte med opsjonen i minst tre år før innløsning
  • Opsjonen må videre innløses innen ti år fra tildelingstidspunktet.

Regjeringen foreslår at ordningen skal gjelde fra og med inntektsåret 2018. Ordningen vil imidlertid innebære statsstøtte og må derfor notifiseres til og godkjennes av ESA før den kan iverksettes.

Mer penger til klynger og testsentre

Ordningene for klynger og bedriftsnettverk øker med nye 27 millioner kroner. Regjeringen foreslår også å etablere et Landsdekkende såkornfond for IKT.

Videre ønsker regjeringen å øke bevilgningene til Norsk katapult fra 50 til 100 millioner. Formålet med Sivas katapultsentre er at de skal gjør det lettere for innovative bedrifter å teste løsningene sine, slik at nye ideer utvikles mer effektivt. Katapultsentrene tilbyr ekspertise, avansert utstyr og fasiliteter tilrettelagt for testing, simulering og visualisering.

– Katapultsentrene skal bidra til å omstille Norge. Vi må øke innovasjonsevnen og konkurransekraften internasjonalt. En suksessfaktor er at industrien selv tar eierskap til ordningen, og at næringslivet tar sentrene i bruk. At regjeringen foreslår å doble bevilgningene sender et viktig signal til næringslivet og vil føre til at flere lykkes sier Sivas Espen Susegg i en pressemelding.

Statsbudsjettet 2018: Satsingen på digitalisering er bekymringverdig, mener Abelia-sjefen

By
Julie Vissgren
-
Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia. Foto: Esben Johansen.

– Vi trenger et kraftig digitalt taktskifte. Digitalisering kan spare det offentlige for 65 milliarder kroner, men det er for mange unnasluntrere i regjeringen, mener administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Han frykter at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 vil bli mer av det samme vi har sett de siste årene – små skritt ut på perrongen hvor det digitale toget har gått for lenge siden.

Beregninger fra Accenture og World Economic Forum viser at økt digitaliseringstakt i offentlig sektor fram mot 2025 kan bidra til å redde tusenvis av liv, redusere antall sykehusdøgn med flere hundre tusen og bidra til innsparinger på 65 milliarder kroner på tvers av offentlig sektor i Norge.

– Offentlig sektor utgjør mer enn halvparten av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP), og det er ikke bærekraftig. Regjeringen har fått mange rapporter som forteller hvor den digitale innsatsen kan settes inn, og noen har de til og med bestilt selv. Da må vi kunne forvente langt mer av en regjering som har sagt at alt som kan digitaliseres skal digitaliseres, sier han i en pressemelding.

Må skape mer enn vi bruker

Ifølge Abelias omstillingsbarometer, som InnoMag har skrevet om tidligere, er hemskoen i den norske digitale omstillingen offentlig sektor.

– Regjeringen bør ha som ambisjon at offentlig sektor ikke skal utgjøre mer enn 40 prosent av BNP på lengre sikt. Vi må skape mer enn vi bruker. Det vil kreve tiltak både på inntekts- og utgiftssiden i statsbudsjettet. Bedre tilrettelegging for nytt eksportrettet næringsliv kan bidra med inntekter, mens en kraftig opptrapping av digitalisering vil redusere kostnadene. Vi trenger også en gjennomgang av hvilke oppgaver staten påtar seg i konkurranse med private markeder. Mange slike oppgaver bidrar til unødvendig vekst i offentlig sektor og slår beina under nytt næringsliv i Norge.

– Det er for mange av departementene som er digitale unnasluntrere. Spesielt innen helse er det et enormt potensial, men utrullingen av velferdsteknologi er fortsatt svært beskjeden. Koding og tidlig teknologiforståelse bør inn allerede fra skolestart, men i dag starter man ikke før i åttende klasse. I tillegg er det bekymringsverdig at en stor del av den digitale debatten i offentlig sektor handler om hvilke funksjoner som skal ligge i digitale postkasser, mens digitalisering egentlig gjør dem overflødige, sier Haugli.

Savner tydligere krav til gevinstrealisering

Direktør for Virke kunnskap og teknologi Alisdair Munro reagerer også på det foreslåtte statsbudsjettet i forlengelse av den offentlige satsingen på digitalisering, melder NTB.

– Gjennom flere år har regjeringen vist sterk vilje til å modernisere og digitalisere offentlig sektor. Vi er tilfreds med regjeringens innsats på dette området, men skuffet over at man ikke stiller tydeligere krav til gevinstrealisering i forlengelsen av at nye ikt-løsninger innfases i stat og kommunesektoren, sier Munro.

– Manglende gevinstuttak i form av reduserte overføringer til etatene som moderniserer seg medfører i verste fall at produktiviteten synker ytterligere i forlengelsen av at nye verktøy stilles til rådighet. Målet med moderniseringsarbeidet er det motsatte, og her har regjeringen fortsatt til gode å synliggjøre konkrete resultater.

Irland: SMB-ene kaprer halvparten av offentlige penger til leverandører

By
INNOMAG Newsroom
-

Hele 94% av hva det offentlige i Irland betaler sine leverandører av varer og tjenester, går til bedrifter med adresse innenfor landets grenser. Små og mellomstore bedrifter drar av gårde med godt over 50% av disse pengene.

(Artikkelen ble først publisert på anbud365.no og er en del av et publiseringssamarbeid med InnoMag)

Dette fremgår av en spendanalyse som det statlige kontoret for offentlige anskaffelser i Irland nå har lagt frem. Folketallet i Irland er om lag det samme som i Norge.

Det er den tredje årlige spendanalysen fra irske Office of Government Procurement Public Procurement. Analysen tar for seg kostnader og kunngjøringsaktiviteter som gjelder varer og tjenester og omfatter et 80-talls offentlige virksomheter i sektorene helse, utdanning og forsvar i tillegg til lokale myndigheter. Store kapitalkrevende prosjekter er ikke med. Samlet er kostnadene anslått til nærmere 65 milliarder kroner, hvorav om lag tre firedeler er omfattet av spendanalysen.

Analysen viser at 94% av kostnadene som det offentlige påtok seg gjennom konkurranseutsetting, forble innenfor Irlands grenser. Det er en smule nedgang – 1% – fra tilsvarende analyse året før. Hele 15% av hva det offentlige brukte på kjøp i 2015 gikk til leveranser innenfor medisinsk/teknisk utstyr og farmasiprodukter. Disse kategoriene holder seg dermed på topp som de største kostnadspostene.

Når det gjelder de små og mellomstore (SMB), synker andelen fra drøyt 55% i 2014 til vel 52% i 2015. En av forklaringene bak finnes i hva analysen omfattet. En stor del av de store leverandørene var ikke innbefattet i 2014-utgaven, fremgår det av analyserapporten.

I 11 av de 16 kategoriene forblir de små og mellomstore leverandørene på topp, i og med at deres andel av de totale kostnadene er lik eller større en den samlede andelen som faller på SMB-ene.

3800 kunngjøringer

Omfanget av kunngjøringer som er analysert var drøyt 3800 i 2015, en nedgang på 7% fra året før. Den anslåtte kontraktsverdien har derimot steget med hele 33%, for det meste på grunn av at forsyningssektorene har hatt ute kunngjøringer med til dels høy verdi.

Samlet kontraktsverdi i 2015 er beregnet til nær 50 mrd., gjennomsnittlig verdi er 13 mill – mot 9 mill året før. Medianverdien er om lag den samme, heter det i analyserapporten, om lag 10 mill.

 

Størst blant kategoriene målt i kontraktsverdi er forsyningssektorene med 750 mill., minst er veterinærområdet med nær 1,5 mill.

Trigger starter nytt søsterselskap: Lanserer partnerskapsselskapet Trigger X

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Trigger

– Forretningsmodellen vår åpner for at virksomhetene vi jobber med kan redusere sin investeringsrisiko, mot at vi får en del av eierskapet i løsningene vi utvikler – enten vi snakker om rettigheter til ny teknologi eller deleierskap i nye selskaper, sier Preben Carlsen, daglig leder i Trigger X. 

Trigger X skal samarbeide med andre virksomheter for å utvikle nye verktøy, produkter, forretningsmodeller og selskaper som fungerer i en digital konkurransesituasjon.

– Vi heter Trigger X fordi vi kun er en del av ligningen. Den blir først komplett når vi kombinerer vår egen kompetanse med den som finnes hos andre. Derfor har vi laget et partnerskapsselskap som ikke måler suksess i form av kortsiktig utbytte, men investerer i konsepter som gir fremtidig gevinst fordi vi bygger opp skalerbare løsninger sammen med andre. På veien deler vi både risiko og oppside med de vi jobber med – uavhengig av om de er private selskaper, offentlige virksomheter, organisasjoner eller oppstarter, sier Preben Carlsen i en pressemelding.

Partnerskap reduserer investeringsrisikoen

Idéen om å starte et partnerskapsselskap har utviklet seg over flere år med tett samarbeid med andre virksomheter, og en økende erkjennelse av at partnerskap er den mest effektive måten å drive innovasjon på i en tid hvor behovet for spisskompetanse på flere områder bare vil fortsette å øke.

– Behovet for nye løsninger har aldri vært større. Store deler av norsk næringsliv, organisasjonsliv og offentlig sektor befinner seg nå i en fase hvor de vurderer hvilke grep de skal ta for å møte det teknologiske skiftet. Vår ambisjon er å jobbe sammen med disse virksomhetene for å utvikle de beste svarene. Forretningsmodellen vår åpner for at virksomhetene vi jobber med kan redusere sin investeringsrisiko, mot at vi får en del av eierskapet i løsningene vi utvikler – enten vi snakker om rettigheter til ny teknologi eller deleierskap i nye selskaper, sier Carlsen.

Carlsen fortsetter som eier og styreleder i Triggers konsulentvirksomhet, men vil nå bruke tiden sin på å bygge opp det nye selskapet, hvor han får selskap av seks nye partnere; Nicolay Nickelsen, Hallgeir Knutsen, Nassir Achour, Aleksander Johansen, Malin Husefest og Christopher Henriksen, som samlet sett har lang erfaring med forretningsutvikling, teknologi- og innovasjonsprosjekter, endringsledelse og globale partnerskap. I tillegg til de nye partnerne, er alle dagens eksisterende eiere i Trigger med som partnere i det nye selskapet.

 

Skal bruke AI for å løse mysteriet om hvem som anga Anne Frank-familien

By
Julie Vissgren
-

AI kan trolig komme til å klare å løse en av verdens største mysterium. Nemlig hvem som anga Anne Frank og hennes familie under andre verdenskrigen.

Det rapporterer Washington Post

Det har gått nesten 75 år siden Anne Frank-familien og en annen jødisk familie gikk i skjul i en loftsleilighet i Prinsengracht 283 i Amsterdam. Dette skjedde etter at familien hadde fått innkalling for å bli sendt til arbeidstjeneste i Øst-Europa, som i virkeligheten var transport rett til konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen. De gikk i dekning i 1940. 4. august 1944 ble de oppdaget og sendt til konsentrasjonsleire. Anne Frank havnet i den tyske leieren Bergen Belsen og døde av Tyfus bare noen uker før leiren ble befridd av britiske soldater i april 1945. Kun faren Otto overlevde krigen.

Etter krigen ble Anne Frank sin dagbok funnet. Hun hadde fått dagboken på sin 13 års dag og brukte boken flittig til å dokumentere om livet i det skjulte. I dag regnes boken som en av de sterkeste vitnesbyrdene om terroren og forfølgelsen jødene ble utsatt for under andre verdenskrig.

Noen av verdens ledende etterforskere har lenge prøvd å løse mysteriet om hvem som egentlig anga Anne Frank og hennes familie, uten hell. Så langt har nærmere 30 personer blitt mistenkt for angiveriet, fra hushjelpen til naboer, venner og bekjente av familien.

Hvem som anga familiene, burde i realiteten ikke vært noe stor sak å finne ut av, da nazistene var flinke til å skrive dokumenter om alt som skjedde. Bombingen av Amsterdam ødela derimot trolig detaljene rundt arrestasjonen, noe som har gjort en lett identifikasjon nærmest umulig.

Kan kunstig intelligens knekke koden?

En tidligere FBI-agent, Vince Pankoke, har nå samlet 20 forskere, historikere og data analyster i håp om å løse det han kaller “en av 1900-tallets største cold caser”. Den mest ukonvensjonelle medlemmet av teamet er en robot, bygget på kunstig intelligens, som kan kryss-referere millioner av dokumenter, som politirapporter og lister over tyske spioner, for å prøve å løse gåten. Det er to data analyster fra big data selskapet Xomnia som har fått ansvaret for å utvikle maskinen som de håper vil avsløre nye trender, mønstre og assosiasjoner blant mengden av data den blir matet med.

– Dette har allerede resultert i flere nye funn. I fremtiden håper vi å kunne utvikle systemet til å bli ennå mer intelligent i den forstand at den er i stand til å automatisk koble sammen både personer, hendelser og steder. På den måten håper vi at vi klarer å oppdage nye ledertråder som gjør at vi får et klart bilde av hva som skjedde med Anne Frank-familien i ukene før arrestasjonen og hvem som faktisk anga dem, skriver Xomnia på sin hjemmeside.

Funnene skal etter planen bli presentert fjerde august 2019, nøyaktig 75 år etter at arrestasjonen fantes sted.

Ukens gründercase: Vil åpne treningssentre tilpasset funksjonshemmede

By
INNOMAG Newsroom
-

Gründerne bak Vi Trening mener at selv om treningstilbudet i dag er bredere enn noen sinne, er det fortsatt mange som faller utenfor. Derfor ønsker de å lage sentre som er spesielt tilpasset folk med funksjonshemninger og livsstilssykdommer – slik at disse får mulighet til å trene selvstendig på lik linje med andre.

– Funksjonshemmede og folk med livsstilssykdommer kan i dag enten trene på lavterskelnivå sammen med likestilte, eller på toppnivå. Det finnes ikke et tilpasset treningssenter der de kan trene individuelt, på egne premisser og med egen progresjon, forteller Pia Kahrs – en av de to gründerne bak  det Innobørs-registrerte selskapet.

Hun er utdannet sykepleier og kostholdsveileder, i tillegg til personlig trener og treningsinstruktør. Sammen med medgründer Roy Brovold ønsker hun å gjøre trening tilgjengelig for alle. Brovold ble selv blind i voksen alder, og har opplevd hvordan han har kunnet ta tilbake kontrollen over eget liv gjennom systematisk styrketrening. Han har en drøm om å kunne trene uavhengig av assistent.

– Skal være universelt utformet

– Det unike med Vi Trening er at treningssenteret skal være universelt utformet. Det betyr i praksis at alle som har lyst skal kunne trene der. Dessuten er det slik at universell utforming ikke behøver å være dyrt eller kjedelig. Vi Trening skal ha kul design og innovative løsninger, forteller Kahrs.

At sentrene vil være universelt utformet innebærer at de vil ha utstyr som gjør dem lettere tilgjengelig for folk med funksjonshemninger og livsstilssykdommer.

– Mer konkret handler det om ledelister, lydslynger, taktile apparater og ikke minst mennesker. Roy er godt trent, men avhengig av assistent for å unngå farlige situasjoner som å krasje med folk under øvelse, og å slippe å klå på folk, som han sier. Om senteret hadde vært universelt utformet, hadde han trengt tre-fire omvisninger før han hadde klart seg selv, sier hun.

Medgründer Roy Brovold ble blind i voksen alder, men har tatt tilbake kontrollen over eget liv gjennom styrketrening.

Vil utdanne funksjonshemmede til PTer

Til å begynne med har de planer om ett senter i Oslo, men etterhvert er målsetningen å også etablere seg i resten av landet – og deretter Skandinavia.

– Vi kommer fra Oslo og ser for oss det første senteret her. Målet er minst ett senter i hvert fylke, deretter retter vi blikket mot resten av Skandinavia. Det er stor mangel på kunnskap på dette feltet hos de fleste som driver innen trening, sier hun, og legger til:

– Hvorfor ikke rett og slett utdanne folk med funksjonsnedsettelser til PTer? Tankegangen er så fremmed her til lands at ingen en gang har tenkt på det!

Gründerne ønsker dessuten å ta det visuelle aspektet på alvor. Behovet for behagelige omgivelser gjelder alle uavhengig av funksjonsnedsettelser, understreker Kahrs.

– Når du ser på offentlige universelt utformede bygg i Norge ser de ut som anstalter. Vi kommer til å legge stor vekt på design og godt bruk av lys. Estetikk er viktig for alle, og vi har en plan for bruk av farger. Vi har også planer om å utvikle egne treningsapparater.

Ønsker investor med hjerte for å hjelpe andre

Vi Trening ønsker seg en engleinvestor som – akkurat som gründerne – har hjerte for mennesker og et ønske om å hjelpe andre. De kan også tenke seg å se på muligheten for en investor med aksjemajoritet – med gründerne i styret.

– Man tenker ofte at det som er samfunnsnyttig bare er en stor utgiftspost, men vi vil gjerne vise at det også kan lønne seg. Det er en litt unorsk tanke at gode gjerninger kan være lønnsomme.

Hun forteller at de har møtt folk som mener at treningsbransjen allerede er mettet, men tror det finnes et betydelig marked utenfor de som i dag har lyst og mulighet til å bruke de ordinære sentrene.

– Vi har vært i kontakt med Ability 360 Sports i Arizona i USA, og der har man et glimrende eksempel på hvordan dette kan gjøres. Og ja – de har god inntjening etter fem år. Nettopp fordi de har fanget opp mange av dem som ikke føler seg vel på ordinære sentre. Bare sjekk din egen omgangskrets – jeg gjetter på at det er en og annen der som synes at terskelen blir for høy.

Planlegger å gå mot nedbemanningsstrømmen

Mens trenden hos de fleste kjeder og sentre er nedbemanning og mindre tilgjengelig personale, ønsker Vi Trening å være helbemannet. Dette vil de få til gjennom å få folk med funksjonsnedsettelser i arbeid – noe kommunene har en egen trainee-ordning for.

– Vi lover kundene våre et tilgjengelig senter med personlig service og høy kompetanse. Tilbakemeldingene fra våre markedsundersøkelser og fagmiljøene er udelt positive. Behovet for et senter som Vi Trening er stort. Det er svært mange mennesker som hverken kan eller vil bruke dagens sentere, avslutter Kahrs.

Regjeringen med egen internasjonal cyberstrategi

By
INNOMAG Newsroom
-

Regjeringen la nylig frem sin internasjonale cyberstrategi. Strategien ble presentert i forbindelse med et årlig dialogmøte om cyberspørsmål i Oslo. Møtet omfattet USA og de nordisk-baltiske landene.

(Artikkelen ble først publisert på Computerworld.no og er en del av et samarbeid med InnoMag. Den er skrevet av journalist Gisle Orlund). 

– Et bærekraftig globalt internett er avhengig av den riktige balansen mellom åpenhet, sikkerhet, robusthet og frihet. Det er derfor viktig at det skapes gode rammevilkår for fremtidig utvikling og bruk av det digitale rom, sa utenriksminister Børge Brende.

I strategien legges Norges strategiske prioriteringer og cyberpolitikk på områdene sikkerhet, økonomi, innovasjon, internasjonalt samarbeid mot kriminalitet i det digitale rom for å nevne noe.

Bedre koordinering

Strategien skal være et første skritt for å bedre koordineringen mellom stater og selskaper på områder knyttet opp mot internett. Ifølge regjeringen skal denne politikken bidra til å fremme norske interesser og lage forutsigbare rammevilkår, i tillegg til å forebygge og beskytte mot de utfordringer og trusler som finnes i det digitale rom.

Strategien skal også involvere andre og den skal bidra til et bedre samarbeid med andre stater, internasjonale organisasjoner i tillegg til forskningsmiljøer og næringsliv. Som et ledd i denne strategien har regjeringen også søkt medlemskap i Nato Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence (CCD COE) som holder til i Tallin i Estland.

– Norge blir del av et internasjonalt samarbeid mellom allierte og nære partnere som fremmer forskning og utvikling rundt digitale muligheter og utfordringer, herunder forståelse av hvordan folkeretten kommer til anvendelse i det digitale rom. Ambisjonen er at Norge er representert ved senteret i Tallinn innen utgangen av 2018, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Selvkjørende busser snart en realitet i flere norske byer

By
INNOMAG Newsroom
-

Selvkjørende busser kan bli å finne på norske veier allerede til neste år. Aktører i flere byer har konkrete planer, og venter bare på klarsignal fra norske myndigheter før de setter i gang pilotprosjekter.

Bussene har allerede blitt testet på lukkede områder, og flere aktører står nå klare til å bringe teknologien til norske vinterveier, melder E24.

Foreløpig forhindrer norske lover kjøring med førerløse farkoster i trafikken, men en løsning på dette kan være nært forestående. En lovendring ligger inne til behandling hos transportkomiteen på Stortinget, og Vegdirektoratet er i ferd med å utarbeide en forskrift. Et nytt lovverk kan være på plass allerede ved årsskiftet.

– Jeg synes dette er dødsspennende, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til E24.

– Teknologien gir oss et enormt potensial i individualiserte kollektivløsninger. Det vil nok ikke erstatte tung kollektivtransport, men heller støtte opp om de store kollektivknutepunktene, slik at man kommer seg til og fra dem.

Les også: Google-spinoff Waymo planlegger å lansere førerløse taxier denne høsten

Vil teste i trafikk når lovendringen kommer

En av aktørene som står klare til å prøve ut førerløse busser på offentlige veier er kollektivselskapet Kolumbus, som holder til i Stavanger-regionen. De har testet ut en førerløs buss på lukket område siden i fjor høst, og testbussen har klart 250 timers kjøring uten menneskelig inngripen.

– Neste fase er å få den ut i trafikken, sier administrerende direktør Odd H. Aksland i Kolumbus til E24.

Han forteller også at selskapet er klare til å starte testingen allerede når lovendringen er på plass.

En annen aktør som satser på å være tidlig ute er Kongsberg kommune. Her planlegger de å teste teknologien på en to kilometer lang rute mellom Kongsberg Stasjon og Kongsberg teknologipark.

– Vi skal sette opp en strekning i åpne bygater med mange typer komplekse situasjoner, sier næringssjef i Kongsberg kommune, Ingar Vaskinn, til E24.

Kommunens planer – som kommer i sammenheng med et EU-prosjekt de deltar i, blir derimot ikke satt ut i live før neste sommer. Planen er å kjøre vintersesongen 2018/19, og målet på sikt er å bidra til å skape en helt ny næring i Norge: utvikling av teknologi til førerløse kjøretøy.

– Økende interesse for selvkjørende løsninger

Også i Oslo foreligger det planer. Kollektivselskapet ruter ønsker å sette i gang en pilot med selvkjørende kjøretøy i løpet av neste år.

– Vi ønsker å teste ut en mindre flåte som en del av et system og som går i blandet trafikk. Vi ønsker å teste dette ut sammen med kundene, sier Endre Angelvik, direktør for mobiltjenester i Ruter, til E24.

Solvik-Olsen forteller at han opplever interessen for autonome kjøretøy som økende, og trekker frem selskapet Acando – som har gjennomført femten demonstrasjonsprosjekter rundt i ulike norske byer. Han trekker frem Kongsberg, Stavanger og Oslo som byene som har kommet lengst i planleggingen, og legger til:

– Og så holder de på å flytte flyplassen i Bodø. Her snakker de om en helt ny by med autonome kollektivløsninger.

Ukens lederkommentar: – Om en vinter på vei, noen lange tanker og 9 konkrete råd

By
Truls Berg
-

I en uke preget av høstferie-ro, regnskyll av tropiske dimensjoner og de første tegn på en vinter som kan bli både tøff og lang, er det tid for å tenke noen tøffe og lange tanker. En nyttig øvelse, selv i en verden der antall e-poster og Facebook-oppdateringer sloss om vår oppmerksomhet på måter vi slett ikke er konstruert for å trives med.

I inngangen til en måned der vi snart skal oppleve en ny Solberg-regjering på vei ut på Slottsplassen, har vi i InnoMag funnet tiden inne til å gi ni klare råd til Erna og hennes team, til beste for kunnskaps- og innovasjonsnasjonen Norge.

Kjære Erna,

Sats på norsk verdiskapning, uansett bransje! Takket være vår oljerikdom, løse EU-kobling, høye utdanningsnivå kombinert med norske dugnadsånd og vilje til å prøve nye ting, har vi gode muligheter til å bli Europas innovasjons- og nyskapningssenter og en av verdens mest informasjonseffektive og kunnskapsutnyttende nasjoner. Selv om det skrives bøker og utgis tusenvis av artikler om hvordan man best lykkes, er realiteten enkel. Suksess handler om kompetanseoppbygging hos dyktige medarbeidere, intelligent informasjonsutnyttelse og kontinuerlig innovasjon, nå og i fremtiden.

På samme måte som seiling er et fysisk samspill mellom mannskap, fartøy, seil, vær og sjø, er moderne ledelse et intelligent samspill med medarbeidere, organisasjon, riktige verktøy, gode prosesser og markedet. Det er IKKE en statlig oppgave å plukke vinnere og beslutte hvem som skal få støtte og hvem som skal nektes hjelp. I stedet bør den nye regjeringen legge til rette for at alle som tør å satse på å bygge arbeidsplasser, får en god start. Det innebærer at ALLE nye virksomheter ønskes velkommen med tre års arbeidsgiveravgiftsfri, 200 000 i starthjelp og et mentorteam som kan veilede og bistå gründerene basert på erfaring, ikke slik dagens ordninger fungerer der våre grundere slås i hodet og motarbeides av byråkrater som selv aldri har skapt en arbeidsplass.

Sats på fremtiden, ikke fortiden! Du har nå en gylden anledning til å organisere regjeringsarbeidet på en måte som er fremtidsrettet, og det innebærer noen vesentlige endringer.

Her er tre konkrete forslag;

  • Reduser antall departementer for å øke gjennomføringsevnen. Vi trenger flere som slåss for det nye og færre som sloss for det bestående. Når næringsministeren bruker mesteparten av tiden på å mene noe om korrupsjonsproblemer i Telenor, Kongsberggruppen og Yara, er vi på ville veier. Gi oss i stedet en gründer- og innovasjonsminister som brenner for nyskapning og innovativ tenkning og som tør å ta grep.
  • Selg Argentum og Norges andel av flyselskapet SAS og bruk de pengene på å opprette et nasjonalt innovasjonsfond i samarbeid med Oljefondet, hvor man i samarbeid med fagmiljøene investerer langsiktig i flyvedyktige nye norske kunnskapsbaserte virksomheter.
  • Gjør Norge til en attraktiv økonomisk frisone hvor både norske og internasjonale selskaper med hovedkontor i Norge tilbys mulighetene til å drive under full skattefrihet under samme vilkår som skipsfartsnæringen gjør det.

Sats på holdningsarbeid, uansett alder! Vi skal leve lenge i dette landet og vi vet alle at holdningsskapende arbeid er essensielt for å skape både forståelse og rom for endring. La oss begynne tidlig med å utvikle egenskaper og ferdigheter som gjør oss til verdifulle ressurser og lykkelige mennesker som bidrar til å bygge landet.

Her er tre konkrete forslag;

  • Kjør 10 minutter etter nyhetene på TV hver lørdag for å informere om hva som gjøres av innovative flotte grep landet rundt og peke på noen av våre mange hverdagshelter.  Vi trenger alle positive rollemodeller, la oss prioritere dette i stedet for lottotrekninger og Paradise Hotell-kåringer som belønner narsissister og indoktrinerer nordmenn vranglæren om at det finnes snarveier til rikdom og berømmelse.
  • Få på plass en langt sterkere satsing på forskning og innovasjon i et bedre samspill med det private næringsliv og la våre forskere og gode hjelpere på offentlig lønn jobbe gratis i 3 måneder annethvert år for de som tør å satse, og slutt samtidig å sy puter under armene på de som ikke lykkes.  Det er noe fundamentalt galt med troen på at det er det offentliges ansvar å prioritere de som ikke gjør det så bra, år etter år. Moods of Norway fortjente støtte de første årene, ikke etter at eierne hentet ut 60 millioner i utbytte. Norsk Hydro må gjerne bygge ut sin fabrikk, men det er offentlig galskap å gi 1,6 milliarder av fellesskapets penger til et selskap som har vært børsnotert i over 100 år.
  • Få norsk tilgjengelig kapital på banen, og premier både privatpersoner, venture miljøer og statlige investorer når de bruker en del av sine opptjente midler på norske oppstartsideer – ikke som i dag hvor våre norske felles sparepenger i stedet går til å styrke internasjonale konkurrenter rutet gjennom ansiktsløse internasjonale forvaltere som tror Norge er hovedstaden i Danmark.

Vi er overbevist om at disse grepene vil støtte norske virksomheter som våger seg på eksportmarkedet, det er nemlig tøft der ute og hjelp trengs.  Slik skaper man i tillegg gode arbeidsplasser der folk bor. Det siste er jo til og med god Senterparti politikk 😊

På seilasen håper vi at du som oss finner inspirasjon i følgende dikt;

“If there was ever a time to dare, to make a difference, to embark on something worth doing, IT IS NOW.”

“Not for any grand cause, necessarily…but for something that tugs at your heart, something that’s your inspiration, something that’s your dream. You owe it to yourself to make your days here count. HAVE FUN. DIG DEEP. STRETCH. DREAM BIG.”

(Fra diktet anything is possible)

Happy Friday!

 

TOMRA-sjefen: – Har aldri sett så mange muligheter som vi gjør nå

By
Truls Berg
-

Fra å starte den grønne bølgen nesten egenhendig tilbake i 1972, har TOMRA i dag en verdensledende posisjon innen pantesystemer og gjenvinning. Vi har snakket med nordmannen som har ansvaret for de over 75000 panteautomatene TOMRA har plassert rundt i verden. 

Vi møtte en leder med klare tanker om hvor selskapet er på vei, og med over 13 års fartstid i TOMRA Collection Solutions bedriften er Harald Henriksen tydelig på selskapets langsiktige strategi og satsing på nye teknologier.

Pantegiganten – som ble startet av brødrene Planke – har i dag en markedsandel på over syttifem prosent på verdensbasis, og er med det den klart største aktøren. Med fremveksten av big data og digitalisering dukker det opp helt nye muligheter for å optimalisere bruken av pantemaskinen. Henriksen snakker med entusiasme om fremtiden:

– Vi har aldri sett så mange muligheter som vi gjør nå. Det vi gjør i dag vil være småtterier sammenlignet med det som kan skje på sikt, forteller han.

Vil bli mer forbrukerorientert

TOMRAs forretningsmodell hva pantesystemer angår har – selv om utviklingen på teknologifronten har vært enorm – i stor grad vært den samme siden oppstarten for 45 år siden. De selger en pantemaskin, og inngår en serviceavtale som betales uavhengig av både antall brukere og hvor mange flasker som pantes. Når de nå ønsker å rette seg mer mot forbrukeren representerer det et strategisk skifte for automatprodusenten.

– Vi ønsker å bruke muligheten som ligger i digitaliseringen til å skape mer relevante og personlige brukerreiser slik at det blir mer attraktivt å pante, og at vi dermed også kan øke innsamlingsgraden globalt. Vi mener det ligger store muligheter i de 2-3 milliarder forbrukersesjonene som skjer hvert år , sier Henriksen.

Selskapet ser store muligheter innenfor digitalisering og Big Data, og gjør for tiden betydelige investeringer på området. Ambisjonene er høye, målet er at over halvparten av TOMRAs syttifem tusen panteautomater skal være koblet opp, interaktive og klare til å levere nye digitale tjenester før nyttårsrakettene treffer bakken.

Har testet ny innovativ løsning i USA

I Michigan i USA kjører selskapet i disse dager et testprogram med interaktive panteautomater. Kunden identifiserer seg med en app før pantesesjonen og får bonuspoeng for panten. Poengene kan veksles inn i relevante rewards eller doneres til en god sak. Programmet – som de kaller “TOMRA Makes Change” – er utviklet for å gi kundene en engasjerende og inspirerende pateopplevelse og for å tilby en verdi utover pantebeløpet. Programmet når snart femti tusen brukere i USA, og medlemsmassen øker med rundt ti prosent månedlig.

– Det vi ønsker er å benytte gamification for å få inn så mange flasker som mulig. Vårt mål er å samle inn plast, aluminium og glass for å unngå at det havner ute i naturen, forteller Henriksen engasjert.

– Selv om vi har vært ekstremt opptatt av kvalitet og oppetid på pantesystemene vi leverer, så har vi målt resultatene våre i antall maskiner solgt. Nå dreier vi – blant annet basert på erfaringene fra USA – mot at vi må levere løsninger som er så attraktive at vi faktisk får folk til å bruke dem mer og mer. Potensialet er stort!

Mer enn panteautomater

Han beskriver en perfekt storm for gjenvinning om dagen, og viser med all mulig tydelighet at TOMRA-ledelsen har plassert seg selv strategisk i sentrum av flere viktige trender. Der TOMRA en gang var en tidlig aktør i det grønne skiftet, har de i dag store deler av verden med seg på laget. FNs bærekraftsmål mål sørger også for økt oppmerksomhet og økte krav om mer miljøvennlige løsninger. I tillegg til økte krav i stadig flere land, virker det som vi er som konsumenter også blir mer og mer opptatt av miljøet.

Pantesystemer er nemlig bare én del av TOMRA anno 2017. Selskapet tar også i bruk sin ekspertise innen sensorbasert teknologi på andre områder – som matsortering, gjenvinning og gruvedrift.

– Du visste kanskje ikke at vi også er størst i verden på sortering av blant annet poteter og kiwi, – og våre systemer hjelper gruveselskaper med å vinne ut gull og andre edle metaller, med redusert miljøbelastning. Vi i TOMRA tror fortsatt at det meste ligger foran oss og vi ser et økende marked for våre innovative løsninger over hele verden, avslutter Henriksen mens han kaster et blikk bort på tavla som viser at stadig flere brukere benytter seg av hans automater.

– TOMRA samler inn over 35 milliarder brukt emballasje årlig. Det høres kanskje ut som et enormt antall, men det er kun 2-3% av alle drikkevarene som selges hvert år. Tenk på hva vi kunne utrettet hvis vi hadde samlet inn bare 10 ganger så mye som vi gjør i dag – i stedet for at disse flaskene og boksene havner på avveie i naturen, havet og elvene våre. Reduksjonen av råvareforbruk til å produsere nye flasker ville også vært betraktelig. Dette viser hvor kritisk vårt arbeid er og hva TOMRA kan bidra med i fremtiden.

Google-spinoff Waymo planlegger å lansere førerløse taxier denne høsten

By
INNOMAG Newsroom
-
Bilde: Waymo/ArsTechnica

Google-spinoff Waymo kan gjøre alle antagelser til skamme og lansere et nettverk av førerløse taxier allerede denne høsten. Om de lykkes med planene blir nettverket det første av sitt slag i verden.

Waymo – som er moderselskapet Alphabets enhet for selvkjørende biler – er like ved å kunne realisere planene og utfordre aktører som Uber og Lyft i persontransportmarkedet, melder The Information. Det digitale magasinet baserer rapporten på samtaler med to personer som skal ha blitt briefet om planene.

Om lanseringen blir en realitet allerede i høst betyr det at selskapet ligger langt foran det man har antatt. De fleste rapporter om når man kan forvente hundre prosent autonome biler på amerikanske veier – annet enn til testformål – har operert med en tidsramme på flere år.

Vil fjerne menneskelig “sikkerhetsnett”

Uber opererer allerede med selvkjørende biler noen steder i USA, men da med en mennskelig sjåfør i førersetet som tar over ved behov. Waymo ønsker å fjerne denne sikkerheten og la bilene kjøre hundre prosent på egen hånd. Det planlagte nettverket forventes å være lokalisert i Chandler, en forstad til Phoenix – der Waymo i lang tid har testet de selvkjørende bilene sine på offentlige veier.

Valget av Chandler som første marked for selvkjørende taxier er ikke tilfeldig – Arizona, som Chandler ligger i, er blant statene med det gunstigste lovverket for selvkjørende biler. Nettopp lovverk og reguleringsmyndigheter kan bli Waymos største utfordring om de skal lykkes med en lansering i inneværende kalenderår, men The Informations rapport er uansett en sterk indikasjon på at selskapet mener teknologien er veldig nær å være klar for markedet.

Flere år foran konkurrentene

At nettopp Waymo er først ute med en slik lansering vil ikke være en like stor overraskelse. I vår kom rapportene om at selskapet lå flere år foran konkurrentene sine når det kommer til selvkjørende teknologi. I løpet av 2016 kjørte testbilene til Waymo over en million kilometer på amerikanske veier, og kunne i gjennomsnitt kjøre over åtte tusen kilometer for hver gang en levende sjåfør måtte gripe inn. Til sammenligning var General Motors den mest aktive av konkurrentene med femten tusen kilometer kjørt – og bare femtifire kilometer mellom hver menneskelige inngripen.

At selskapet ligger godt foran konkurrentene betyr derimot ikke at teknologien er problemfri. I løpet av de atten månedene bilene har blitt testet i Chandler og omkringliggende forsteder så har de til tider vært nødt til å stoppe for å svinge til venstre, fordi softwaren ikke har vært trygg nok, rapporterer The Information. Løsningene testes og forbedres stadig, som illustrert ved dette blogginnlegget publisert av Waymo selv i september.

Kan bli vellykket diversifisering

Google har jobbet med sitt selvkjørende bil-prosjekt siden 2009, og etablerte Waymo som et eget selskap i fjor. Initiativet kan vise seg å være en vellykket investering for Alphabeth, som de siste årene har lansert en rekke prosjekter innenfor ulike felter for å skape andre inntektskilder enn selskapets kjerneprodukt – søkemotorteknologien.

Frem til nå har de fleste av disse vært lite lønnsomme, men om Waymo blir den første til å kommersialisere autonome kjøresystemer kan det bli lukrativt – Morgan Stanley uttalte i mai at de trodde Waymo ville kunne ha en verdivurdering på sytti milliarder dollar innen 2030.

Gjesteinnlegg: Slik fungerer delingsøkonomien i Kina

By
Benedicte Brøgger
-

Folk i Kina er oppslukt av mobilene sine. På T-banen står de og taster, i butikken har de mobilen oppe, på kafeer og restauranter yrer det av telefoner. Hva gjør de? De henger med venner og kolleger, de spiller spill, gjør avtaler, betaler regninger, tar kurs, bestiller mat, sender ting. Nesten alt kan skaffes via mobil i Kina i dag. 

Det gjelder ikke bare de godt utviklede byområdene ved kysten. Mobilen kobler også folk i de isolerte, fattige jordbruksområdene i innlandet tettere på økonomien. Dette åpner for sosial innovasjon, for løsninger på store samfunnsutfordringer som utdanning og eldreomsorg.

Selve delingsteknologien er drevet frem av de tre gigantiske delingsteknologibedriftene, Tencent, Baidu og Alibaba, samt Huawei, en telekommunikasjonsbedrift som er med på å bestemme de internasjonale standardene. Disse bedriftene har gjort det samme som jernbanebaronene gjorde i USA på 1800-tallet – de som sørget for å få lagt jernbanespor tvers over det amerikanske kontinentet.

De kinesiske delingsteknologibedriftene har lagt digitale «jernbanespor» på kryss og tvers av Kina. Først ble de brukt av varehandelen og underholdningsindustrien til distribusjon av varer og tjenester. Kineserne lærte da at det var enkelt og trygt å bruke teknologien, varer kom hit og penger kom dit, uten at de trengte å bruke tid på å etablere personlige relasjoner. Så åpnet gigantene for at folk selv kunne handle eller bytte varer og tjenester på plattformene deres. I 2014-2015 tok den jevne kineser mobilen i bruk for å interagere på nettet. Aktiviteten på sporene eksploderte.

“Delingsøkonomien i Kina i dag handler mindre om teknologien enn om det som beveger seg på sporene” 

Svampeprosjektene

Delingsøkonomien gjør seg også gjeldende når det gjelder bredere samfunnsutvikling, men her går det saktere enn i den rene markedsdelen av økonomien. På miljøfeltet er et eksempel de såkalte «svampeprosjektene». Kina har både for mye og for lite vann. Det er for mye flomvann og for lite rent drikkevann. Flommer har alltid vært en utfordring, men industrialisering og utbyggingen langs elvene har forsterket problemene. Samtidig er det mangel på rent drikkevann. For noen år siden begynte et miljø av landskapsarkitekter å eksperimentere med måter å omskape elvebredder til «svamper», som suger og filtrerer overskuddsvann. Metoden viste seg å virke. I dag utlyses store «svampeentrepriser» på det internasjonale markedet.

Forsiktige delingsinitiativer på det sosiale feltet

På det sosiale feltet går Kina enda mer forsiktig frem, men også her finnes eksempler på delingsinitiativer. Ett er en konferanse for «sølvindustrien», de som tilbyr varer, tjenester, omsorg og pleie til seniorene. Her er kommunale myndigheter, eldregrupper, utbyggere, helseinstitusjoner og andre med, koblet sammen på ulike vis. Et annet eksempel er fra utdanningssektoren. Utdanning er en stor utfordring, spesielt i fattige, rurale områder. Adream er en frivillig organisasjon som bygger klasserom og frakter dem på trailere til skoler i provinsene. Klasserommene er utstyrt med det siste nye i læringsteknologi, en gjennomarbeidet pedagogisk plattform, lærerkrefter og mange tusen frivillige.

Youwei biblioteket

Det er ikke bare store organisasjoner som går sammen. Også enkeltpersoner tar initiativ, som Youwei biblioteket er et eksempel på (bildet). Det ble startet for 5 år siden av en ung idealist som hadde vært utenlands noen år. Da hun kom tilbake til hjembyen sin så hun at den var i ferd med å synke ned i apati og isolasjon. Den ligger ikke særlig sentralt til, det er ikke jobber, unge mennesker vil til byene og de som er igjen bruker tiden til å spille Mah Jong, et populært brettspill, heller enn å engasjere seg, fortalte hun. Derfor startet hun et bibliotek. Det startet i et gammelt fabrikklokale, men fikk siden en tomt av de lokale myndighetene. Aktivitetene har skapt et levende kulturmiljø i byen, med gjenåpning av kino, med utstillinger og konserter, og et stor sosialt nettverk av støttespillere.

Så neste gang du ser en kineser som står og taster på mobilen, vit at han eller hun er deltager i en yrende, levende digital, sosial økonomi.

Tech-selskapet Huddly om hvorfor de gikk fra ”Made in China” til ”Made in Norway”

By
Julie Vissgren
-

Gründerbedriften Huddly, som sammenlikner produktet sitt med kameraets svar på en Tesla og Iphone, røpte under Technology Game Changers grunnene til at de valgte å flytte produksjonen hjem til nord.

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Videoselskapet Huddlys gründerreise kan virkelig beskrives som et eventyr. Selskapet, som tidligere gikk under navnet Kubicam, ble startet av ingenørene Stein Ove Eriksen og Anders Eikenes i 2013. I dag har de over 50 ansatte med kontorer i både Oslo, Palo Alto og Bangalore og har hentet over 20 millioner dollar i investorkapital.

Under Oslo Innovation Week ble selskapet derfor invitert til å snakke under arrangementet “Technology Game Changers”, som ble arrangert av Patentstyret i samarbeidet med Forskningsdagene for å belyse noen av de mest revolusjonerende innovasjonene som tar sted akkurat nå.

Med sitt unike videokamera, ønsker de nemlig å revolusjonere måten man samarbeider på.

– Det som er spesielt med kameraet vårt, er definitivt softwaren vår. Du kan beskrive produktet vårt som kameraets svar på Tesla eller Iphone. Hver gang vi utvikler nye funksjonaliteter for Huddly, blir disse automatisk oppdatert på kameraet ditt, forklarte salgs- og markedsdirektør, Heidi Frost Eriksen.

Fra “Made in China” til “Made in Norway”

For ett år siden valgte selskapet å flytte produksjonen sin fra lavkostlandet Kina og hjem til høykostlandet Norge. Et modig valg vil nok mange hevde, da blant annet prisen på arbeidstimer i Norge ligger på et langt høyere nivå enn den gjør i Kina.

Nå er derimot realiteten den at de fleste av de manuelle oppgavene som må gjøres for å produsere kameraet, kan gjøres av roboter. Med andre ord blir produksjonskostandene omtrent den samme.

At Huddly nå har produksjonsbase i Norge, har ikke bare økt innovasjonsfarten i selskapet, men også gjort det lettere for selskapet å beskytte sine immaterielle rettigheter (IPR), røpte Eriksen.

– Å bli kopiert er desidert en av våre største frykter. Det er jo krise for et ungt tech-selskap for oss. En viktig grunn til at vi valgte å flytte produksjonen vår hjem, er altså at vi ønsket å beskytte IPR-en vår så godt det lar seg gjøre. Å produsere hjemme minsker blant annet risken for ”bakdørs-produksjon”, forklarte hun.

– Vi har fra dag én brukt mye penger på å beskytte teknologien og varemerket vårt. Ikke bare er dette ekstremt viktig for et selskap som oss, som foreløpig lever av venture kapital, men beskyttelsen har også vært viktig for å kunne bygge opp den strategiske verdien i selskapet vårt.

– Når det kommer til business-delen av IPR-strategien vår, har vi blant annet vært veldig forsiktige når det kommer til hva slags kontrakter vi har skrevet under på. Vi har også sikret oss gjennom konfedensialitetsavtaler og selvfølgelig gjennom å varemerke-registrere navnet vårt Huddly.

Men Huddly har også hatt en pragmatisk tilnærming til teknologien sin, påpekte Eriksen.

– Vi lisensierer blant annet teknologien vår fra tredjeparts-leverandører og støtter oppom idéen om åpen kildekode. Det er jo en del av styrken vår. Du må både gi og ta, men samtidig sørge for at du aldri ikke blir tvunget til å røpe kjerneteknologien din.

 

Hva er IPR?

Immaterielle rettigheter (IPR) er en samlebetegnelse for blant annet patenter, varemerker, design og åndsverk. Slike rettigheter kan være avgjørende for suksessen til virksomheten din, fordi de kan holde konkurrentene på avstand eller på annen måte gi viktige konkurransefortrinn. Har du spørsmål om patenter, varemerker, design eller åndsverk? Patentstyret har 80 ingeniører, 40 jurister og andre eksperter som gjerne hjelper deg!

Ukens gründercase: Vil redde lokalt forretningsliv med mobilapp

By
INNOMAG Newsroom
-

Ukens gründercase ønsker å løse problematikken med stadig flere nedlagte lokale forretninger og et tilhørende uttynnet butikkmangfold. Gjennom en app tilrettelagt for både forretningseiere og folk flest forsøker Stavanger-baserte Collect Up å gi hele lokalsamfunnet en online tilstedeværelse.

– Selv om det eksisterer en rekke apps for forretninger allerede, foretrekker lokale butikkeiere ofte å markedsføre seg i sosiale applikasjoner som Facebook og Instagram – nettopp på grunn av det sosiale aspektet. Men, disse applikasjonene er ikke ordentlig tilrettelagt for forretningseiere, sier Saeed Ebrahimi, som sammen med Shamsadin Shamsaee er gründeren bak Innobørs-registrerte Collect Up. Senere har temet blitt utvidet med et tredje medlem, Farzad Nadiri.

Ønsket om å hjelpe lokalbedrifter med å etablere seg på nett bunner i et ønske om å bevare lokalsamfunnet og fellesskapet slik vi kjenner det.

– Kan du forestille deg byen din uten noen butikker, utstillinger eller kjøpesentre? Hvis nedleggingstempoet fortsetter å øke som i dag kan det bli en realitet for våre barn. Den gode nyheten er at det fortsatt finnes over tre hundre millioner formelle lokale forretninger i verden. Vi burde beholde dem hvis vi vil at barna våre skal oppleve det samme levende lokalsamfunnet vi har nå, sier Ebrahimi.

– Lokale bedrifter utilgjengelige på nett

Hverdagen vår er travel, og vi har rett og slett ikke tid til å gå fra butikk til butikk for å finne tilbudene som passer behovene våre best, forteller han videre. Så i steden for å støtte opp om det lokale næringslivet handler vi mer og mer på nett.

– For å forstå hvorfor online-shopping er mer interessant for oss enn å handle hos lokale snakket vi med en lekke lokale næringsdrivende og studerte de eksisterende nettsidene og applikasjonene deres. Dataene vi fant peker på noen utfordringer, forteller han, og fortsetter:

– Det finnes ingen enkel måte å utforske tilbudet av varer og tjenester fra lokale forretninger på nett. Påliteligheten til den enkelte lokale bedrift i det virtuelle rommet er en bekymring. Produkttilgjengeligheten hos lokale er en problemstilling for folk som handler på nett. Og sist men ikke minst er det viktig for folk å dele sine personlige erfaringer med venner.

– Vil holde brukerne aktive

Collect Ups løsning er en lokasjonsbasert mobilapp og nettplattform som lar tradisjonelle varehandlere og forretninger skape seg et online utstillingsvindu. Potensielle kunder kan dermed enklere søke seg frem til produkter, forretninger og tilbud de har behov for. I tillegg fungerer appen som et sosialt nettverk med tidslinje, chatmuligheter og notifications, og tilbyr dermed muligheten til å dele erfaringer og opplevelser med andre.

– Appen er designet for både sosiale formål og forretningsformål, og vi ønsker å holde brukerne aktive også utenfor eventuell shoppingaktivitet, forteller Ebrahimi.

Produktet inneholder også en verifikasjonsprosess, slik at man kan være sikker på at forretninger eller butikker man handler fra er legitime næringsdrivende.

– Snakker gjerne med investorer

Den første revisjonen av Collect Up-appen ble lansert den første august, og bare en måned etter signerte de med sin første lokale samarbeidspartner. Tanken er at hver region eller hvert land vil ha sin egen samarbeidspartner som er ansvarlig for å justere appens funksjonalitet basert på lokale forhold. Collect Up vil dele inntektene fra hver region med den aktuelle samarbeidspartneren.

Verifisering av forretninger i appen startet den første september, og webplattformen er forventet ferdig i løpet av neste måned. En samling produkter og næringsaktører har allerede blitt lagt inn.

Så langt har 130 000 dollar gått inn i selskapet fra gründerne og deres nettverk. Målsetningen i henhold til forretningsplanen som er utviklet er å bli lønnsomme i løpet av neste år. De søker for øyeblikket flere investeringer, og snakker gjerne med potensielle partnere:

– Vi deler gjerne strategien vår med eventuelle engleinvestorer, avslutter han.

Slik skal Kommuneforlaget robotisere Kommune-Norge

By
Julie Vissgren
-

Kommuneforlaget har lansert en robot som digitaliserer og automatiserer kommunenes kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Dette er en helt ny og automatisert chatløsning som vil kunne gi store gevinster.

(InnoMag opplyser om at Kommuneforlaget er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Roboten har kunstig intelligens som utvikles gjennom bruk. Kommunene er selv med på å utvikle de mest stilte spørsmålene innenfor byggesak, skjenkebevillinger, barnehageplass, eldreomsorg eller andre type spørsmål. Dette vil kunne frigjøre de ansatte tid til å løse andre og mer krevende oppgaver.

– Vi har invitert alle kommunene til å være med å utvikle denne ‘Chatbot´ løsningen og hatt flere titalls presentasjoner av den i markedet med ensidig positive tilbakemeldinger. Vi utvikler dette produktet i samarbeid med kommunene, og vi er godt i gang med å imøtekomme kommunenes individuelle behov på dette området», sier, Utviklings- og leveransesjef /COO Per Olav Nyborg i en pressemelding.

Løsningen benyttes allerede av DNB og av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) med sine 67 000 studenter – og nå er det altså Kommune-Norges tur.

Kommuneforlagets omfattende kompetanse innen det kommunale lov- og avtaleverket sammen med allerede etablerte digitaliseringsløsninger, bidrar dette til å gjøre dette til en unik løsning. Målet er at innbyggeren skal kunne føle seg godt og korrekt ivaretatt samt at det innebærer at kommunen i realiteten gir en 24 timers service til sine innbyggere på flere områder.  

Ny oppstartsbedrift skal gjøre det lettere for norske designere å slå igjennom

By
Julie Vissgren
-
Norwegian Styles er ønsker å løfte norsk design til et høyrere nivå. Med store etablerte merkevarer og nye mindre merkevarer i porteføljen, er det duket for gode synergieffekter og grobunn for å få norsk design opp og frem, tror gründerne.

 

– Å slå igjennom som klesdesigner i Norge er tøft. Hvem du kjenner og om man har tilgang til kapital, har stor betydning for hvorvidt du lykkes eller ikke. Det er også en stor fordel å oppholde seg nært Oslo, hvor det finnes flere muligheter i denne bransjen, sier co-founder Amalie Røyset Fjell i en pressemelding.

Hun står sammen med medgründer Guro Brynestad bak konseptet Norwegian Styles AS, en nøytral plattform for norske designere. Her samler de både store og mindre merkevarer i en og samme nettbutikk. Slik skal de synliggjøre norsk design, og sammen med merkevarene skal de løfte hverandre opp og frem.

Etter mange år i butikkbransjen og med en utdanning som motedesigner og modellør, har drømmen om å designe egne klær lenge stått sentralt hos Fjell. Allikevel har spørsmålet alltid vært, ”hvem skal selge produktene mine?”. Målet hennes med Norwegian Styles er å gjøre veien enklere for andre som har samme drøm som hun selv, og samtidig gi de store merkevarene ”et ekstra bein å stå på”.

Varehandelsrevolusjon

Vi står midt i en varehandelsrevolusjon. Små butikker forsvinner sakte men sikkert, og store kommersielle kjeder uten lokal tilhørighet tar over. Dette er en utvikling som skaper store utfordringer for nye aktører, i en ellers veldig konkurransepreget bransje. For forbrukeren vil dette resultere i at norsk mote blir vanskeligere å finne.

Gjennom en felles salgskanal, ønsker de derfor å tilby et variert utvalg av norsk design og forsøke å skape interesse og ikke minst nærhet mellom designer og sluttkunde. Via et tett samarbeid med designerne, er målet at norsk design skal kunne ta større markedsandeler både i innland og utland.

– Norske designere er sterkere sammen, og igjennom plattformen Norwegian Styles starter en god grunnmur for norske designeres framtid. Vi jobber ikke likt med hver enkelt aktør, men prøver å se behovene i bedriften. Vi ser etter flaskehalser som hindrer omsetningen i å være optimal, og løser det ved å tilby markedsføring, rimeligere regnskap og ikke minst vår felles salgskanal, forklarer Brynestad.

Når det kommer til merker de ønsker å samarbeide med, så retter de seg mot mote/trend og design, innen klær, sko, og tilbehør. 

– Størrelse på merkevaren, eller hvor godt det er etablert på markedet er ikke viktig. Vi er generelt veldig åpne for nye samarbeid, fordi vi ønsker å tilby et unikt og bredt sortiment, men det som er veldig viktig for oss er at det er seriøse aktører som kan levere kvalitetsprodukter til våre kunder, forteller Fjell.

Bydelsdirektør for St. Hanshaugen om helseinnovasjon: – En annen måte å tenke og jobbe på

By
INNOMAG Newsroom
-
Hilde Terese Hamre på scenen under Oslo Innovation Week.

Tjenesteinnovasjon og fremtidens helsevesen stod på agendaen da Deloitte inviterte til seminaret Innovative helseløsninger i den smarte byen under Oslo Innovation Week. Blant talerne var bydelsdirektør Hilde Terese Hamre fra bydel St. Hanshaugen, som fortalte om arbeidet for å gi brukerne i bydelen et digitalisert og fremtidsrettet tjenestetilbud.

Før Hamre kom på scenen hadde Jon Helge Andersen, som er leder av det nasjonale velferdsteknologiprogrammet i Norge, gjentatt en av utfordringene vi står ovenfor i årene fremover: Uten tjenesteinnovasjon og bedre bruk av ressursene vi har til rådighet vil den nåværende velferdsmodellen ikke være bærekraftig i en fremtid med reduserte inntekter for staten og flere hjelpetrengende enn noen gang.

Denne bærekraftsadvarselen har blitt repetert av flere ulike aktører det siste året, og var blant annet et av temaene som ble snakket mye om under Innovasjonstalen 2017 – både av regjerings- og opposisjonspolitikere og av Innovasjon Norge-leder Anita Krohn Traaseth.

– Veldig stolte av beboerne

Caset som fikk mest fokus under Hamres innlegg var Welhavens gate 5, der bydelen har laget en boløsning for personer med demens eller kognitiv svikt. Ved å ta i bruk ulike teknologiske nyvinninger kan mennesker som ellers ville hatt behov for mye assistanse i hverdagen her leve vanlige liv i egen leilighet.

– Vi er veldig stolte av Welhavens gate 5. Vi er stolte av de som bor der – de var tidligere noen av verstingene av demente, som rømte, forsvant og egentlig var gitt opp. En av dem satt tidligere bare hjemme i leiligheten sin, gikk aldri ut, røykte og drakk for mye – man røyker og drikker ikke i Welhavens gate – i dag sitter han på kjøkkenet og er sosial og har et helt annet liv. Politiet har ikke måttet lete etter noen av disse ti etter at de flyttet inn i Welhavens gate, fortalte hun.

Teknologi skaper trygghet

Bydelen har tatt i bruk en rekke ulike teknologier for å gjøre hverdagen til beboerne mer håndterlig. Her har du maskiner som porsjonerer ut medisiner til de riktige tidene og varsler den enkelte når det er tid for å ta dem – kameraer som registrerer hvis noen blir dårlige eller faller – alarmer som varsler hvis noen står opp på natta – og GPS-utstyr som hjelper dem med å ikke gå seg vill når de er utenfor bygården. For tiden tester de ut en telekommunikasjonsrobot med flere potensielle bruksområder. Roboten kan bevege seg rundt, og opprette kontakt med brukerne via en skjerm hvis det skulle være behov for det.

– Vi skal blant annet prøve den ut i forbindelse med sårstell – hvor fastlege eller lege kan fjerninstruere pleiehjelpere eller andre som er til stede. Hvis det er enklere operasjoner som skal utføres kan brukerne utføre dem selv.

– Paradigmeskifte i helsesektoren

Satsningen er en del av en ny tenkemåte som blir forsøkt innført i bydelen, som dreier seg rundt hverdagsrehabilitering.

– Det dreier seg om å gå fra det vi kan kalle en hjelpe- og omsorgsfelle, til å spørre: “Hva er viktig for deg? Hva ønsker du å mestre?”

Senere i innlegget utdyper hun videre:

– Det dreier seg om endring, en annen måte å tenke og jobbe på. Det er et paradigmeskifte for ansatte i hjemmetjeneste og helsesektor – og en like stor endringsreise for pårørende og brukeren selv. Vi er vant til at vi skal på sykehjem når vi blir noe over seksti – og blir du ordentlig syk og har vært på sykehus noen ganger så SKAL du ikke hjem. Det er for utrygt.

Hun understreker at hjelpemidlene som tas i bruk er individuelt tilpasset hver bruker, i samarbeid med brukeren selv og med pårørende. Teknologien skal være til hjelp når noe unormalt oppstår, ikke tvinge frem endrede rutiner eller stresse deg i en for deg normal situasjon.

– Det dreier seg om å være sjef i eget liv, enten du har kognitiv svikt eller andre utfordringer.

– Å dele og skape arenaer avgjørende

Bydel St. Hanshaugen har jobbet med å innføre hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som tenkemåte siden 2012, og er en av fire bydeler som har vært med i Velferdsteknologi i sentrum-prosjektet. Fra januar 2013 innførte de enkelte teknologiske løsninger, og i 2014 opprettet de en enhet for helseinnovasjon.

– Isteden for at alle i hjemmetjenesten skal begynne med en ny måte å tenke på så skapte vi denne enheten – som ble et slags laboratorium. I dag jobber vi med å spre tenkningen og løsningene ut mot vår egen bydel, og også med tre andre bydeler. Det har vært et samarbeid med helsedirektoratet og andre bydeler over flere år, så vi har ikke vært alene. Det har vært enormt interessant å både jobbe innover med brukerne, og med sitt eget system. Å dele og skape arenaer er avgjørende, fortalte hun mot slutten av foredraget.

 

Ukens lederkommentar: – Om tabber, tullebukker og for mye Møllers tran

By
Truls Berg
-

Oslo Innovation Week (OIW) har denne uken sørget for et vell av foredrag og engasjerte innlegg fra nær og fjern, – og det har ikke manglet på interessante programposter for hovedstadens endringsagenter.

Midt blant VR briller, vertikale hager, roboter og selvkjørende biler fant vi også is med baconsmak og andre kjøttvarianter, – samt roboten Pepper som påstod å kunne gjette alderen til de den pratet med. For oss menn blinker jo allerede varsellampene, her er teknologien på ville veier. Dette i utgangspunktet uskyldige spørsmålet inneholder dynamitt og faretruende mye nedside, –  det vet enhver mann som har tråkket i salen når det gjelder å predikere kvinnens alder. For oss var Kommuneforlagets pedagogiske VR-løsning for skolesektoren, som ble vist sammen med Samsung på den imponerende Cutting Edge konferansen, langt enklere å regne hjem.

Det nye innstedet, Vippa ytterst på Vippetangen, fungerte som ramme for åpningssesjonen for den 12. utgaven av OIW og salen fikk flotte innlegg fra blant annet Frode Eilertsen, som påpekte at det er en historisk mulighet vi opplever nå – og at ledere som tør å handle trengs som aldri før.

Salen fikk også høre Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo kommune og Anita Krohn Traaseth fra Innovasjon Norge småprate om ambisjoner og slikt. De ble også utfordret til å dele sine største tabber det siste året, og mens salen håpet på en saftig blemme eller to «avslørte» Innovasjon Norge sjefen at hennes største tabbe det siste året ikke var verken å erklære sverte kampanjekrig mot sine egne ansatte, ei heller situasjonen da hun proklamerte at Innovasjon Norges viktigste fokusområde i 2017 skulle være disruptiv innovasjon innen offentlig sektor. I stedet var tabben visstnok at hun tvilte på om målet om å kutte behandlingstiden ned til fire dager var oppnåelig. Skal slikt kalles en tabbe?

Vi var ikke de eneste i rommet som lurte på om det holder med Møllers tran nå.

NRK tok samme kveld debatten i Dagsnytt 18 om Innovasjon Norge har misforstått sin rolle i lys av tildelingen av til sammen 11 MNOK til Moods of Norway, og programleder Fredrik Solvang stilte gode spørsmål om hvor «innafor» det er å gi en 14 år gammel virksomhet der de fargerike eierne har hentet ut over 60 MNOK offentlige midler. Som en av debattdeltagerne var vi i InnoMag opptatt av å peke på at Innovasjon Norge bør innta rollen som politisk påvirker for å skape bedre rammevilkår, – men lite tyder at de tar den kampen. I stedet fortsetter de å tildele enkeltselskaper midler etter kriterier som de fleste av oss sliter med å forstå logikken i, mens mange flotte gründere dessverre får nei til både støtte og hjelp.

Er du i tvil?  På følgende oversikt kan du se at Innovasjon Norge har brukt over 250 millioner av våre skattepenger som egentlig skal satses på gründere til å bli medinvestorer i to fiskefartøy hjemmehørende i millionærbygda Austervoll, og minst like mye på å bistå skogaktører. Det blir fristende å gjenta spørsmålet om dagens tildelingsregime er hensiktsmessig, noe som også kom frem i kronikken som professor i entreprenørskap ved Handelhøgskulen, Nord Universitet i Bodø hadde i DN denne uken, der han sammenlignet Innovasjon Norges tildelingsmekanismer med det å spille Lotto.

Som vi sa på Dagsnytt 18, er det ikke uten konsekvenser å by Innovasjon Norge opp til debatt, i Akersgata er respekten for andre oppfatninger ikke nevneverdig stor og porten slett ikke verken vid eller høy. Vi lover imidlertid våre lesere å fortsatt følge med, både på alt det flotte som skjer i regi av Innovasjon Norge, og samtidig tørre å påpeke at mye fortsatt kan og bør bli bedre når man forvalter over 6 milliarder av våre skattepenger. Ta en titt på listen ovenfor over de tildelingene som er gjort så langt i år, – du skal være god for å oppdage nye potensielle enhjøringer blant primærnæringstildelingene i distriktet.

Noen som definitivt ikke har spilt Lotto, men i stedet svettet seg frem til suksess, er årets vinner av OIW 100 Pitches som ble avholdt på DNB NXT i DNBs flotte lokaler i Bjørvika torsdag. Med over 1000 deltagere har DNB NXT blitt en formidabel møteplass for både gründere og investorer, og 100 Pitches vinneren Chooose, som lar oss velge hvordan vi støtter arbeidet med å bli klimapositive på en brukervennlig og engasjerende måte, imponerte. Vi gratulerer og sender likegodt ukas blomsterbukett til både de slitne pitchvinnerne, DNB ved Rune Bjerke og Benedicte Schilbred Fasmer, samt Venturelab ved Thomas Due, som har all ære av en flott og påkostet konferanse.

Ukas største tabbe stod nok NTB for. I en uke der mange innlegg har nevnt behovet for å akseptere feil, bør vi alle sende en medfølende tanke til vedkommende i NTB som ved en feil sendte ut nekrologen til kongen. Forklaringen var enkel og ærlig, – noen hadde oppdatert nekrologen og kom i skade for å måke den rett ut i stedet for å legge den i et dertil egnet bibliotek. Mer skulle ikke til, en royal tabbe av dimensjoner var et faktum! Enda godt vår konge et utstyrt med en god porsjon humoristisk sans!

Våre tanker går tilbake i tid til den svenske dynamittgründeren Alfred Nobel, som opplevde det samme da han leste sin egen nekrolog i lokalavisen. Tabben skjedde fordi hans fetter med samme navn gikk bort. Nobel ble så sjokkert da han ble fremstilt som mannen som gjorde krig mer dødelig, at han sporenstreks opprettet Nobel prisene.

Hvem sier at det ikke kan komme gode resultater av store tabber?

En av de som faktisk døde denne uka var Hugh Hefner. I tillegg til å stå bak verdens kanskje mest kjente kanin, var Playboy gründeren vel kanskje mest kjent for å ta for seg av livets goder, men hans motto gjelder fremdeles  «Life’s too short to live someone’ elses dream!». Mannen som ble 91 år, uttalte i et intervju at han aldri hadde tenkt å bli voksen, kunsten er å forbli ung og endringsvillig. Han la også til at en daglig dose Viagra var en del av kostholdet – det er ikke alle som sverger til Møllers tran!

Happy Friday!

Slik vil fremtidens arbeidsplasser se ut

By
Julie Vissgren
-

Arbeidsplassene på 80-tallet var preget av datarevolusjonen, på 90-tallet av nye innovasjoner og teknologier og 2000-tallet av idéen om samarbeid og co-working. Så hvordan vil fremtidens arbeidsplasser se ut? 

Arbeidsplassene vil fortsatt være preget av nye innovasjoner og teknologier og samarbeid vil fortsatt være en viktig del av arbeidslandskapet. Men fremtidens arbeidsplass må i tillegg være skreddersydd og smartere enn noen gang, mener Marianne Sæter, seniorarkitekt i arkitekt- og interiørselskapet Snøhetta.

Med smart mener hun at bygningen må være robust og fleksibel, samtidig som den må ha en fin flyt mellom offentlige og private rom. 

– For at bygningen skal forbli relevant, er den nødt til å være tilpasningsdyktig så den kan tilpasse seg etter nye behov som vokser frem. Det er også viktig å utnytte så mye av arealet som overhode mulig. Sist, men ikke minst, må bygningen være miljøvennlig dersom den skal kunne regnes som smart, sa hun under Deloittes og Oslo Innovation Weeks seminar om smarte arbeidsplasser.

For da Snøhetta jobbet med interiøret på  Bisnodes nye kontorer ved Havnelageret, var det nettopp skreddersydde og smarte løsninger som gjaldt.

– Det viktigste å tenke på når man bygger fremtidens arbeidsplasser, er hvordan man jobber. Hvordan vi jobber blir påvirket av hvordan arbeidsplassen er bygget. Derfor er det essensielt at løsningene er skreddersydde for den ene bedriften. I en dialog med de ansatte i Bisnode, fant vi ut at store deler av arbeidsdagen gikk med til å snakke med kunder i telefonen. Ut ifra det, designet vi en løsning der de ansatte kunne gå en tur i skogen innendørs, samtidig som de jobbet. Vi lagde altså en passasje i bygningen som liknet på en skog. Da snakker vi virkelig om en skreddersydd løsning. For denne løsningen funket utmerket for Bisnode, men er kanskje ikke like ideell for din bedrift.

– Skal man bygge den perfekte arbeidsplassen, må man rett og slett tørre å bryte noen regler, teste ut nye løsninger og jobbe interdisiplinært. Jeg leste engang at det som pleide å være det man kalte innovativ galskap, er nå den naturlige måten å tenke på, sa hun.

Fra high tech til low tech

I fremtiden vil man også se mer av bygninger som baserer seg på ”low tech” eller ”smart tech” enn ”high tech”.

– Med det mener jeg at bygningen benytter seg mer av software enn hardware.

Et godt eksempel på dette, er bygningen 2226 i Lustenau Østerrike, designet og bygget av arkitektfrimaet Baumschlager Eberle. Bygningen har ingen varmeapparater, ventilasjonssystem eller aircondition, men klarer allikevel å holde en temperatur på mellom 22 og 26 grader året rundt ved hjelp av naturlige løsninger.

– Det er utrolig spennende å se at dette faktisk er mulig. Prosjektet har inspirer oss til å prøve å bygge noen av de samme løsningene når vi nå er i gang med å bygge Gullhaugtorg i Nydalen, fortalte hun.

f.v. Mette Lethin Axél, Marianne Sætre og Hanne Solem under paneldebatten.

Aktivitetsbaserte arbeidsplasser

En annen trend man kommer til å se mer og mer av i fremtiden, er aktivitetsbaserte arbeidsplasser, skal vi tro Hanne Solem i Deloitte.

– I hovedkvarteret til Deloitte, der jeg jobber, har vi mange forskjellige rom hvor vi kan jobbe, alt etter hva du trenger for å kunne fullføre jobben din på best mulig måte. Vi har valgt å dele dem inn i fire kategorier. En individuell stillesone for de som virkelig trenger å konsentrere seg, en individuell sone der man har lov til å snakke lavt med kollegaer, også har vi informelle og formelle samhandlingssoner for samarbeid. Vi har for eksempel flere store lounge områder, sofa-rom og produksjonsrom.

– Med andre ord kan du si at fremtidens arbeidsplass kommer til å handle mer om å sørge for å tilrettelegge for de ansattes individuelle preferanser enn hva de faktisk jobber med.

Sist, men ikke minst, må man ikke glemme at fremtidens arbeidsplass er virtuell.

Mette Lethin Akél, som jobber for Deloitte i Danmark., belyste faktumet at mange av våre fremtidige arbeidskollegaer kommer til å være roboter, om de allerede ikke er det.

– Det finnes mange fordeler med roboter. De kan jobbe raskere, billigere og mer nøyaktig enn hva et menneske kan på mange områder. Dette gjelder foreløpig mest automatiserte jobber, men robotene kommer også til å ta over mer kognitive arbeidsoppgaver etter hvert som man kommer lengere i utviklingen av kunstig intelligens.

– Vi må altså ikke glemme at jobbmiljøet kommer altså til å se veldig annerledes ut om få år, der roboter og mennesker jobber side om side, avsluttet hun.

1...909192...184Page 91 of 184

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...