Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Ukens gründercase: Vil bli verdens største plattform for produksjon og salg av 3D-produkter

Oppstartbedriften Digible ønsker å være knutepunktet mellom designere, produsenter og butikker med interesse for 3D-printede produkter, og har som målsetning å bli verdens største plattform på området. Slik vil de legge til rette for enklere formidling av personlig tilpassede, 3D-printede varer.

– Vi befinner oss i et veldig spesielt krysspunkt mellom digital tjeneste og fysisk vareproduksjon. Vi sikter på å bli verdens største distribusjons- og produksjonsplattform for 3D-printede produkter, uten en eneste fabrikk eller transportverktøy. Vi vil bare knytte design og produksjonsutstyr sammen ved hjelp av koding og en god dose forståelse, forteller Aman Mender, gründeren bak Innobørs-registrerte Digible.

Fikk nei fra Innovasjon Norge

Han startet bedriften i 2016, med et ønske om å benytte 3D-printing som en måte å produsere varer for forbrukermarkedet. Før oppstarten drev han en 3D-printing- og modelleringstjeneste en stund, men etterhvert ble han mer interessert i å utvikle infrastrukturen rundt bruk av teknologien.

– 3D-printing har tradisjonelt vært forbeholdt prototyp-stadiet av produksjon, som en rask måte å teste ut ideer på. Jeg så på det som en mulighet til å selge mer personlig tilpassede løsninger, og senke terskelen for å lansere nye produkter, forteller han.

Etter å ha satt sammen et team og utviklet en prototyp i starten av 2016 søkte han støtte fra Innovasjon Norge. Der fikk han derimot nei – begrunnet i at tjenesten allerede eksisterte, og at nettbutikkmarkedet allerede fungerte optimalt. Mender var misfornøyd med innsatsen til utviklerne i teamet sitt, og bestemte seg etter avslaget for å være sin egen utvikler. Han fullførte en ferdig løsning i juli 2016.

– I den tidlige versjonen kunne man bare laste opp og dele 3D-modeller med andre interesserte. Etterhvert la jeg til prising av produkter, og klarte å selge noen personlig tilpassede løsninger – hovedsaklig mobilcovere, forteller han.

Selger smykker, interiør og gadgets

Da Digible begynte å se på muligheten til å utvide produksjonen ved å bruke underleverandører og finne bedre salgskanaler, møtte Mender Johannes Halvorsen på Bitraf. Han skulle bli en reddende engel for prosjektet.

– Han begynte å hjelpe til med å designe siden. Vi ble et godt team, ettersom Johannes er mer av en detaljorientert perfeksjonist, mens jeg er mer systemorientert og har en lean startup-mentalitet.

Siden de to slo seg sammen har startupen begynt å få med butikker på konseptet, og har klart å få til en del salg innenfor produktkategoriene de har valgt å fokusere på. Går du inn på Digibles hjemmesider finner du kategorier for smykker, interiør/dekor og gadgets.

Hva lover dere kundene?

– Vi lover kundene våre at vi hører på dem og jobber for å tilfredsstille deres behov i den grad det lar seg gjøre. Vi lover også å sørge for å alltid sikre kvaliteten på produktene våre, og på tjenesten i form av leveringstid.

Ønsker investering på to millioner

Digible har allerede sikret seg partnere innenfor bransjene de opererer i for øyeblikket – og får på den måten tilført kompetanse rundt hva de enkelte bransjene krever og forventer.

– Vi etablerer partnere ved å vise dem hva vår teknologi kan tilføre dem, og ved å tilby dem den delen av kompetansen vår som de selv ikke besitter. For gode rådgivere gir vi fra oss en andel, i bytte mot kunnskapen de tilfører bedriften.

Selskapet har behov for finansiering, og søker etter to millioner kroner gjennom Innobørs. Mender forteller at de ønsker seg investorer som deler gründernes visjon.

– Vi har hatt interesse fra noen, men vi ønsker oss noen som tenner på å implementere og utnytte denne teknologiske endringen like mye som oss, og som har kompetanse og koblinger som virkelig kan hjelpe til med å bringe oss videre.

Selskapet har i det siste begynt å lykkes med å øke salgsvolumet sitt, forteller en optimistisk Mender.

– Den seneste tiden har vi har virkelig klart å begynne å tiltrekke oss butikker og rekruttere salgskanaler som ønsker å bruke oss. Dermed har også endelig omsetning begynt å stige ordentlig, avslutter han.

Disse norske bedrifter tar opp kampen for miljøet

Foto @ rawpixel.com via Unsplash

 I denne artikkelen presenterer vi et utvalg av norske bedrifter som har tatt et steg videre fra kildesortering og virkelig tatt opp kampen for en mer bærekraftig verden.

(Skrevet av Samlino.no)

Miljøbevissthet er fremtiden – vi ser at flere og flere forbrukere går for det grønne alternativet fremfor det enkleste og billigste. Dette har gjort at bedrifter i stadig større grad har begynt å gjøre tiltak for å verne om kloden til en intrigert del av foretningsmodellen sin, da de ser at dette ikke bare gagner miljøet, men også bedriften i form av profitt og et positivt rykte.

Blant annet ser vi at flere av de nye gründerbedriftene som har vokst frem den siste tiden, har utviklet apper som skal bidra til å forhindre overforbruk og matsvinn. Ikke bare har dette blitt tatt godt imot, det har også startet trender som å sy om gamle klær, å “dumpster dive” etter kastet mat og at butikker selger utgåtte varer til en ekstrem lav pris.

En av disse appene er Tise, som lar brukerne selge sine klær second hand til andre brukere. Appen har opplevd stor suksess, mye på grunn av investor og kreativ direktør Jenny Skavlan sin markedsføring av både temaet gjenbruk og appen i sosiale medier.

En annen er appen Too Good To Go (TGTG), som fokuserer på å koble dagligvarebutikker og restauranter opp mot forbrukere som ønsker å betale en redusert pris for varer. Førstnevnte vil uansett kaste all maten som er til overs, så TGTG lar dem selge denne overflødige maten til en billigere penge.

Best før, men ikke dårlig etter!

De siste årene har nordmenn sett problemene med “best før” merkingen da dette fører til store mengder med matsvinn. I følge matvett.no, kaster 70% av forbrukerne i aldersgruppen 15-59 år rømme og yoghurt på grunn av at den har utgått på dato. “Best før” og “utgått på dato” betyr ikke nødvendigvis at maten er dårlig, men merkingen sikrer butikkene rettslig om noen reagerer på maten.

På bakgrunn av dette, lanserte Q-meieriene kampanjen “best før – men ikke dårlig etter” i april i år. Der har de endret datomerkingen fra “best før” til “best før, men ikke dårlig etter”. Med dette håper de på å redusere matsvinn fra nordmenn, da meieriprodukter er spesielt utsatt.

Reis grønt

Et tiltakt Visit Norge har gjort, er å sertifisere miljøbevisste reiselivsbedrifter og fremme de ved å sette en gresstust på listevisningene. Det er bevist at flere og flere kunder går for de som satser på miljøbevissthet når de skal velge hotell eller transport. Det lønner seg derfor å fokusere på det grønne. For å se hvordan din bedrift kan bli sertifisert, sjekk ut Innovasjon Norge sin artikkel her.

Små tiltak

Foodora, hjemmeleveringstjenesten for mat, har gjort en litt annen vri på nettopp det – leveringen hjem. Istedenfor å sende sine arbeidere ut i biler eller scootere, sykler Foodoras ansatte fra A til B. Dette er et effektivt miljøtiltak for å minske forurensning.

Flere butikker har også startet med å spørre om kunden ønsker pose og kvittering, slik at det ikke blir et overflødig forbruk av poser og at unødvendig kvitteringer blir skrevet ut.  Andre butikker har byttet ut plastposen med papirposer. Disse tiltakene er små, men effektive i kampen for miljøet.

Spillbasert læring skal få “drop-outs” til å fullføre videregående

– Ferdighetene man trenger for å lykkes i fremtiden er samarbeid, løsningsorientering og kreativitet. I de moderne spillene må man bruke alle disse ferdighetene for å vinne, sier Thomas Jesting, gründer av IKT Huset.

(Skrevet av Jenny Jacobsen på vegne av Senter for Sosialt Entreprenørskap)

Sosialt entreprenørskap finnes i mange forskjellige former, og det som behøves er ofte en god idé og en stor dose utholdenhet – særlig om ideen kan virke ukonvensjonell. IKT-huset har jobbet ut en slik idé og gjort den om til et samfunnsnyttig konsept.

GameIT, er laget for unge som av forskjellige årsaker ikke har fullført den videregående skolen. Her tar de i bruk kommersielle dataspill for å hjelpe deltagerne med å bestå tapte fag. Dette kalles spillbasert læring, og er annen måte å lære fag på. Metoden fungerer godt for de som allerede har falt ut av skolen. Spillene brukes til problemløsning, som er en viktig kvalitet i arbeidslivet.

Kursene er korte, og bidrar til å fullføre eksamener som privatist i engelsk, samfunnsfag, matematikk, norsk, og historie. Spillene som benyttes i undervisningen er «ordentlige», kommersielle gamingspill, ikke pedagogiske spill laget spesifikt for undervisningsbruk.

Gründer og daglig leder av IKT-huset, Thomas Jesting, er storfornøyd med resultatene av konseptet.

‒ Vi har holdt på med dette i tre år. Det startet med en ide og flere pilotprosjekter som vi finansierte selv. Vi brukte halvannet år på å utvikle GameIT og er de første i landet som leverer produktet. Det er kult og det funker! Det er økende interesse, stadig flere påmeldte og svært gode resultater å vise til. Dette er et kurs for alle som har lyst til å ta fag på en annen måte.

Vinn-vinn situasjon

Det er gjort mye forskning på temaet, og i 2013 konkluderte forskning i regi av EU med at spillbasert læring også har stort potensiale i forhold til sosial inkludering av dropout-ungdom. GameIT funger bra som læringsemetode på ungdom som allerede har falt ut av skolen, der hvor de tradisjonelle metodene som å lære gjennom å lese og lytte har vist seg å ikke fungere. Alternative undervisningsmetoder som GameIT tar tak i problemet på en helt ny måte, og gir ungdom det de trenger for å tilegne seg basiskompetanse. GameIT gir en praktisk tilnærming til fagene. Her handler det om å gjøre oppgaver for så å diskutere hvordan fagene kan brukes for å forklare det som nettopp er gjort.

‒ Spillene som brukes, er populære blant gamere. Det er actionspill, dokumentarspill og andre sjangere. Felles for kommersielle spill er at de fleste er laget på engelsk. Dermed passer de godt til engelskfaget. Så er det spill som This War of Mine, som er satt til krigen i Bosnia, og hvor man spiller en sivilist. Her lærer man om de mørke sidene ved krig. Metoder som GameIT er fremtidens læring. Spillene er utrolig fengende, samtidig har de mye fag og problemløsning i seg. Det er viktig for framtiden og skoledagen. Det er en vinn-vinn situasjon.

Konseptet har vært et benyttet av blant annet NAV Alna, hvor de jobber med å bygge basisferdigheter for de som har droppet ut av skolen og hjelpe de som mangler ett eller flere fag for å få vitnemål. Alle undervisningsoppleggene er koblet til læreplanen for videregående opplæring.

‒ Det har vist seg at de faglige ferdighetene til flere av kursdeltagerne har ligget på ungdomsskolenivå. Da er det ikke så rart at de ikke har klart å følge det ordinære skoleløpet, og at de trenger påfyll for å bestå. Flere av deltagerne har tidligere fått beskjeder om at de måtte slutte å spille på kveldene og stå opp tidligere om morgenen. Her så i stedet IKT-huset en mulighet til å bygge videre på det disse ungdommene allerede kunne, og la dem lære fag gjennom det. Det blir kombinert med lesesal- og en-til-en-undervisning. 

– Antallet ståkarakterer på eksamen har vært ekstremt høyt. Det viser at om vi gjør fagene litt mer interessant, er det faktisk mulig å lære på en annen måte. Målsettingen er ikke å lage en privat, videregående skole basert på dataspill. Målet er å få de unge til å bestå videregående ved å hjelpe dem med de fagene de allerede mangler eller gjenoppta avbrutt skolegang.

Det snakkes mye om 21st Century Skills, altså de ferdighetene man trenger å ha for å lykkes i fremtiden. Her kommer evnen til å samarbeide, være kreativ og løsningsorientert høyt opp på listen.

– Dagens tradisjonelle skole er bra, men trigger i mindre grad til utvikling av disse ferdighetene. Skolen må tørre å tenke utenfor boksen for å løse problemer. Å sitte på “gutterommet” og spille dataspill er ferdigheter man kan ta med seg videre.

Kapital-redaktøren: – Vi må slutte å snakke om glasstaket

VGHELG PORTRETT Kapital-redaktør Vibeke Holth (42). Foto: Annemor Larsen VG

Vibeke Holth, redaktør i businessbladet Kapital og hovedansvarlig for kåringen av Norges mektigste kvinner, mener det ikke finnes noe såkalt glasstak som hindrer kvinner i å klatre til topps på karrierestigen. – Å hevde noe annet er en svartmaling av situasjonen som ingen er tjent med, sier hun.

(InnoMag opplyser om at vi er mediepartner av FBI-konferansen. For program og påmelding klikk HER)

Vibeke Holth har jobbet i Kapital i 17 årene og vært redaktør i åtte av dem. Helst siden 2007 har bladet kåret Norges 100 mektigste kvinner. Det er Holdt som har hatt ansvar for kåringen, noe som har gitt henne god innsikt i hvem som har makten i landet og hvordan denne makten er fordelt.

Onsdag 1. November står hun på scenen under Female Business Innovation Conference, som går av stabelen på Samfunnssalen for fjerde år på rad. Målet med konferansen er å samle kvinnelige gründere og ledere for å dele, løfte og lære av hverandre.

Her skal Holth på talestolen for å snakke om kvinnelige toppledere.

At Norge, kanskje verdens mest likestilte land, fortsatt har mange flere mannlige toppledere enn kvinnelige, er ingen hemmelighet, spesielt når det kommer til privat sektor. Hvorfor det er slik, har lenge vært et het tema og mange trekker frem glasstaket, idéen om at det finnes usynlige barrierer som hindrer kvinner i å nå toppen av karrierestigen, som del av årsaken til problemet.

Holth er enig i at det finnes flere ulike barrierer som kan hindre noen kvinner i å nå til topps, men mener metaforen om et glasstak blir feil i dagens samfunn – fordi det faktisk er fullt mulig for kvinner å bli toppledere. Hun tror at tanken om et imaginært glasstak kan være med på å demotivere kvinner fra å gå etter nettopp toppjobbene.

– Som student på Handelshøyskolen, satt jeg på forelesning i faget organisasjon og ledelse og ble fortalt at det er et usynlig glasstak som hindrer kvinner i å nå til topps i samfunnet. I ettertid har jeg skjønt at en slik indoktrinering er uheldig fordi den skaper en illusjon om at kvinner ikke får topplederjobber, og derfor får unge kvinner heller ingen særlig motivasjon til å prøve en mer ambisiøs karrierevei. Dernest er det feil at vi har et glasstak. Kapitals kåring viser med all tydelighet at det er mulig for kvinner å nå til topps i absolutt alle stillinger i samfunnet – om man jobber hardt nok og vil nok.

Les også: Tidligere Innovasjon Norge-direktør: – Jeg har blitt utsatt for alle typer hersketeknikker

– I dag har vi kvinnelig statsminister, utenriksminister, finansminister, næringsminister m.m. Omtrent halve regjeringen består av kvinner, og kvinner besitter en rekke av landets viktigste lederfunksjoner. Når det er sagt, vil jeg være den første til å fremheve at mange kvinner møter endel tunge barrierer og utfordringer som kan gjøre det vanskeligere å nå toppen av karrierestigen. Gjennom arbeidet med kåringen i Kapital har vi blant annet identifisert noen områder hvor det fortsatt er få kvinner i ledende stillinger. Dette gjelder spesielt børsnoterte selskaper og de største mediehusene. Da er det viktig å se på årsakene til kjønnsubalansen på disse områdene og gjøre noe med dem fremfor å generalisere ved å si at kvinner ikke når til topps. Det er en svartmaling av situasjonen som ingen er tjent med, mener hun.

Mindre viktig for kvinner å lede 

Av mulige årsaker til hvorfor kvinner fortsatt er i mindretall når det kommer til lederstillinger, peker Holth blant annet på innprentede kjønnsmønstre og forventninger om at kvinner i større grad enn menn skal prioritere hjem og familie.

– Svangerskap og fordeling av foreldrepermisjon kan åpenbart også forklare mye. Det samme gjelder utdanningsvalg og mangel på nettverk. Det har heller ikke vært noen utbredt tradisjon for at norske kvinner kjøper seg hjelp i hjemmet, noe som kunne gjort det lettere å ta på seg ekstra ansvar på jobben. Dessuten tror jeg en del kvinner ikke ser på det som viktig å ha en lederstilling. Kanskje prioriterer også en del av oss fritid og helsebringende aktiviteter høyere enn jobb?

Så hva mener du må til for å få flere kvinner i lederstillinger?

– Jeg mener vi må slutte å snakke om glasstaket og i stedet vise frem alle de dyktige kvinnelige rollemodellene som finnes i norske lederstillinger. De fleste kvinner som prøver, greier å balansere familieliv med en aktiv lederkarriere. Det behøver ikke være enten eller. Samtidig må vi være åpne på at det å være leder krever mye arbeid og at man kan møte endel motstand. Da er det viktig at man har et godt nettverk rundt seg og er forberedt på å takle kritikk, for den kommer! Unge jenter må imidlertid forstå at det å være leder kan være givende på så mange plan. Selv om man gjerne jobber mye, kan man i stor grad bestemme over tiden sin selv. Man får mulighet til å gjøre en positiv forskjell for andre, og det er en stor gave i livet!

 

Vibeke Holth deler scenen med blant annet tidligere Innovasjon Norge-sjef Gunn Ovesen, Arne Krokan, professor ved NTNU og Katinka Greve Leiner, leder av Ferd Sosiale Entreprenører under årets FBI konferanse. Program og påmelding finner du HER)

Ukens lederkommentar: Litt om Halloween, hologram og gamle helter

Oktober går ubønnhørlig mot slutten, og det er klart for tre årlige festlige eventer. Vi tenker selvsagt på Halloween, døgnet som nesten er for godt til å være sant (en time ekstra), og at skattelistene legges ut. Det skal fråtses i smågodt på tilbud og informasjon om hvem som bidrar til fellesskapets beste, og det er ikke vanskelig å vite hva mediene vil fokusere på de neste dagene.

For vår egen del lover vi skatteliste-fri sone i InnoMag, og vi håper og tror at våre lesere synes det er mer spennende å heve blikket og se i retning Kina – der Xi Jinping viser at selv der er noen likere enn andre. Som leder har han nå kontroll over 1,2 milliarder, – nesten en fjerdedel av verdens befolkning. Ikke dårlig!

Denne fjerdedelen er også veldig glad i spillet Go, som best kan beskrives som et brettspill ikke helt ulikt Othello med flere kombinasjonsmuligheter enn sjakk. Denne uka er det derfor en STOR nyhet at man avslørte at AI løsningen Alpha Go på 40 dager kan gå fra å ikke kunne spillet til å bli verdensmester i Go—uten noen form for programmering fra mennesker. Sjelden har ordet gamechanger vært brukt mer riktig!

“The idea of Alpha Go is not to go out and defeat humans, but actually to discover what it means to do science–for a program to be able to learn from itself what knowledge is,” – så enkelt kan det konstateres at vi beveger oss inn i en tid der maskinene, i løpet av en måned, kan erstatte oss og gjøre jobben vår raskere og bedre enn oss.

Som erklærte fremtidsoptimister tror vi at teknologi vil kunne hjelpe oss med å skape en bedre verden fylt av inspirasjon, innovasjon og innsikt, hvor vi utnytter en større del av vårt potensial. Dette har ukas grundercase tatt til seg – du kan lese mer om de her.

Derfor var det også en opptur å overvære Amesto’s inspirasjonsdag for ledere, med tema «talent og teknologi». Arild Spandow og hans kollegaer hadde samlet flere utradisjonelle foredragsholdere som også pekte i retning fremtiden.

Samtidig kommer nyheten om at 70-tallets største eksportartikkel fra søta bror, popikonet ABBA, blir gjenforent og skal på turne via hologram. Som Benny Anderson sier det: «Kjekt å kunne stå på scenen og samtidig lufte hunden». Vi er ikke overrasket, det er allerede over 10 år siden magasinet FORTUNE’s gallamiddag i London – der sjefen i Time Warner holdt hovedtalen foran gjester fra de 500 største selskapene i verden. Først da han avsluttet med å forsvinne i et lysglimt innså tilhørerne den gang at de hadde vært vitne til en digital illusjon. Det hele var en effektiv demonstrasjon av hvor langt 3D-holografisk teknologi var kommet. I realiteten befant taleren seg i en annen verdensdel. Det har alltid vært menneskets drøm å reise i tid og rom. Nå kommer teknologien som virkeliggjør det!

Om 3 uker inviterer vi til CHANGEMAKERS-konferanse, og basert på endringstakten og alt det flotte som skjer, blir det fullt hus når IBMs tidligere forskingsdirektør Kris Singh, Seed Forum-sjef Steinar Korsmo, grunnlegger av Gründerklubben, Berg Moe og de andre går på scenen den 15. november.

Ukas innovajsonsblomst sendes til de fire svenskene som nok en gang tør å bruke teknologi på nye innovative måter!

Happy Friday, langdøgn og Halloween!

PwC-undersøkelse: Dette er verdens mest innovative selskap

Googles moderselskap Alphabet passerer Apple og er nå verdens mest innovative selskap, i følge en årlig spørreundersøkelse fra PwC. Undersøkelsen har blitt utført blant toppledere i selskapene som brukte mest penger på forskning og utvikling i fjor.

Alibaba kaprer også en topp ti-plassering på listen over de mest innovative, og er med det første kinesiske selskap på listen noensinne. Amazon er på sin side det selskapet i verden som bruker mest penger på forskning og utvikling, med investeringer på over seksten milliarder dollar i det foregående året.

I følge undersøkelsen passerte de tusen selskapene som brukte mest penger på forskning og utvikling en samlet bruk på over syv hundre milliarder dollar for første gang. Investeringene er med det høyere enn noen ganger før, opp tre prosent fra fjoråret. Fra 2015 til 2016 var økningen i bruk av forsknings- og utviklingsmidler på bare 0.04%, noe som illustrerer en markant økning i viljen til å bruke penger på innovasjon.

Politisk retorikk skaper usikkerhet

Samtidig uttrykker mange av lederne bekymring for den stadig mer opphetede retorikken rundt proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme flere steder i verden. Over halvparten av de spurte sier at en mer proteksjonistisk politikk vil ha en moderat eller betydelig innvirkning på forskningsinvesteringene til bedriften deres.

De store selskapene har drevet med forskning og utvikling utenfor hjemlandet i flere tiår – i 2015 utførte 94% av store selskaper slikt arbeid i flere ulike land. Men økt fokus på reguleringer og politikk for visumsøknader, flyt av arbeidskraft og reguleringer som styrer deling av kunnskap og teknologi får en del bedrifter til å stille spørsmål ved hvor bærekraftige slike integrerte globale innovasjonsnettverk er.

– Et år med opp- og nedturer

– Det har vært et år med opp- og nedturer for forskning og utvikling. På den ene siden har vi rekordinvesteringer, på den andre har vi en nedgang i samkjøringen av innovasjon og forretningsstrategier som vi knapt har sett før. Det er ingen tvil om at uvissheten skaper bekymringer for medium- og langtidsplaner, uavhengig av om de politiske realitetene faktisk følger den politiske retorikken, kommenterer PwCs Barry Jaruzelski i en pressemelding.

Nesten 33% av de spurte topplederne sier at de allerede har merket effekten av økonomisk nasjonalisme, gjennom at visum- og arbeidsrestriksjoner gjør å tiltrekke seg de riktige arbeidstakerne – eller å beholde dem man har – mer utfordrende. Nesten halvparten av bedriftene som har hovedkvarter i Nord-Amerika planlegger å gjøre endringer i forsknings- og utviklingsprogrammene sine i løpet av de neste to årene, som en følge av politiske endringer.

  • I 2016 økte forsknings- og utviklingsinvesteringene blant de tusen selskapene som brukte mest i verden med 0.04%, opp til 680 milliarder dollar.
  • Bruken av midler til forskning og utvikling relativt til salg økte i år til 4,5% – det høyeste tallet noensinne.
  • Usikkerhet rundt den økonomiske politikken kan være bidragsytende til at samhandlingen mellom innovasjons- og forretningsstrategier sank med 19% – noe som gjør bedrifter forsiktige når det kommer til å planlegging av innovasjonsstrategi.
  • I følge studien utkonkurrerer selskapene som er på topp ti-listen over de mest innovative selskapene på topp ti-listen over høyest forsknings- og utviklingsforbruk, både når det kommer til vekst, inntjening og markedsverdi.
  • Etter sterk vekst i mange år gikk kinesiske selskapers forsknings- og utviklingsinvesteringer ned med 3,3%. 80% av landets investeringer på området ble i 2015 utført av selskaper med hovedkvarter i andre land, noe som kan gjøre landet sårbart i dagens politiske klima.

 

Wired-redaktøren: Slik forblir selskapet ditt relevant i fremtiden

Hva skal til for å lykkes med omstilling? Redaktør David Rowan i tech-magasinet Wired, har flydd 120 dager det siste året for å finne svaret på nettopp dette. Her hans fem tips til bedrifter som sliter med å holde seg relevant i en verden i endring.

Tech-magasinet Wired ble grunnlagt for åtte år siden. Som InnoMag, ønsker magasinet å gjøre leserne litt klokere på de teknologiske oppfinnelsene og endringene som er med på å forme morgendagen.

For det er ingen hemmelighet at vi lever i en eksponentiell verden der endringer skjer så raskt at det er vanskelig å henge med. Spesielt for etablerte selskaper. Eksempelvis eksisterer bare 71 selskaper fra Fortune 500s liste fra 1955 i dag.

Videre blir det bare i USA startet ca. 400 000 nye bedrifter hvert år. Dette høres både vel og bra ut hadde det ikke vært for at så mange som 470 000 bedrifter ender med å måtte legges ned samme år, viser tall fra Gallup.

Så hva kjennetegner de bedriftene som faktisk klarer å omstille seg?

Det har redaktør David Rowan forsøkt å finne svar på. Det siste året har han derfor besøk flere hundre bedrifter i omstilling for å undersøke hva de som lykkes har til felles, fortalte han under Aftenpostens teknologikonferanse.

– Selskaper som prøver å omstille seg, lager ofte en inkubator eller å utnevnte noen til innovasjonssjef, men det funker sjelden slik man hadde håpet.

Ifølge Rowan, finnes det nemlig bedre måter å omstille seg på. Her er hans fem beste tips til selskaper som ønsker å forbli relevante i fremtiden:

  1. Omdefiner verdien som ligger i selskapet ditt: Ta et steg tilbake fra hva du tror selskapet ditt handler om. Prøv så å omdefinere verdien som ligger i selskapet, ettersom det er store sjanser for at det er nettopp der det nye store markedet for bedriften ditt ligger. Ta for eksempel Qantas, Australias største flyselskap. At det er tøft å være flyselskap i dag er ingen hemmelighet. Qantas fant ut at den virkelige verdien av selskapet slettes ikke lå i flyselskapet, men i deres lojalitetsprogram. Med over halvparten av den australske befolkningen som medlem i programmet, begynte selskapet å tilby kundene sine helseforsikringer og livsforsikringer. Ettersom de allerede hadde kundemassen, slapp de å bruke store summer på markedsføring og kunne på denne måten skape nye verdier for bedriften på en relativt enkel og billig måte. Dette har gjort at de i dag tjener mye mer per kunde enn det de gjorde før.
  2. Åpne opp plattformen din for andre aktører: Har selskapet ditt en plattform, kan og bør man se på muligheten for å åpne plattformen opp for eksterne aktører. Her er Amazon et glimrende eksempel. Amazon tilbyr i dag eksterne aktører tilgang til kundebasen deres og leverandørtjenester mot en del av kjøpesummen. Til gjengjeld slipper Amazon å dele kostnadene og risken med å produsere produktene selv.
  3. Endre måten selskapet ditt jobber på: Lykkes du ikke med å endre bedriftskulturen på egenhånd, kan det hende det hjelper å bringe inn eksterne personer med en annen kultur. Idéen om co-working er kanskje ikke så ny lenger, men det finnes fortsatt mange selskaper som jobber i lukkede arbeidsmiljøer. Formålet med co-working er å koble mennesker med forskjellig bakgrunner som kan dele erfaring og kunnskap med hverandre. Dette skaper et arbeidsmiljø med god grobunn for nye ideer.
  4. Invester i andre selskaper: Hvis andre selskaper innoverer bedre enn ditt eget selskap, så invester. Det var nettopp det Match Group, som blant annet eier dating-siden Match.com, gjorde da de investerte i en startup som utviklet og testet forskjellige typer apper. Resultatet ble blant annet dating-appen Tinder som i dag er mye større enn Match.com noen gang har vært.
  5. Bruk data på ny måte: Husk, det ligger verdi i data. Selskapet ditt kan derfor tjene mye på å bruke data den allerede har på nye måter.

Ukens gründercase: Vil gi utviklingsland et alternativ til tradisjonelle energiløsninger

Salg av solcellelamper utenfor Nidecos butikk i Liberia.

– Nideco ble etablert for å bidra til å erstatte tradisjonelle energiløsninger i utviklingsland med bærekraftige løsninger som finnes i vår del av verden, forteller firmaets daglige leder, Hans-Martin Førsund. 

Førsund fikk ideen til selskapet under en tur til Liberia i 2012, der han var representant for NREEG, en gruppe som omfattet sytten selskaper. Gruppa hadde som mål å bidra til at norske selskaper med relevant teknologi og kompetanse kunne komme inn på markeder i utviklingsland, og tok sikte på Øst-Afrika. Turen fikk Førsund til å innse at det var muligheter også i Liberia, og at han ønsket å bidra mer direkte enn som konsulent for andre.

– Nideco ble i første omgang stiftet for å kunne gjennomføre et konsept om landsbyelektrifisering for myndighetene i utviklingsland, et konsept som i bunn og grunn var en oppskrift på hvordan skape bærekraftige samfunn med bruk av samfunnets egne ressurser på en litt annen måte enn idag. Vi var seks aksjonærer som var overbevist om at dette var noe som myndighetene i fattige land ville ha, og at blant annet norske myndigheter ville finansiere, forteller han.

Motivert av internasjonal bærekrafttrend

Gründerne hadde gjennom sitt eget feltarbeid observert at mange utviklingsland har gjort mye for å legge til rette for alternative energiløsninger. Samtidig kom det signaler om en betydelig internasjonal satsning på bærekraftig energi. Dette, sammen med en sterk tro på gründerteamets egen kompetanse og erfaring, var blant grunnene til oppstarten av den Innobørs-registrerte startupen. Selskapet ble etablert i 2014, og har siden den gang drevet gründertrening, forretningsutvikling og salg av solenergiprodukter i flere afrikanske land.

– Vår kjernekompetanse er bærekraftig energi, entreprenørskap, konsulentvirksomhet og mange års erfaring fra utvikingsland, forteller Førsund. 

I tillegg til daglig leder Førsund består Nideco-teamet av Are Larsen Otterdal, Edwina Taylor Flathen, Karl Skaar, Helen Amy Clear og Jan Andreas Edstrøm.

Hans-Martin Førsund og det lokale teamet i Liberia.

Måtte ta “ebola-pause”

Etter å ha fått det tøft innledningsvis måtte Nideco justere forretningsmodellen sin til å også omfatte det private markedet.

– Etter å ha forsøkt i lengre tid i Liberia uten å lykkes, innså vi at vi måtte bygge opp en representasjon i landet, samt også satse på det private markedet med bl.a. salg av solcellelamper og andre produkter og løsninger innen fornybar energi. Etter å ha kommet godt i gang i Liberia, så vi at samme forretningskonsept kunne benyttes i andre land. Dermed kom tanken om en franchisemodell, forteller Førsund.

Selskapet måtte dessuten ta ett års pause da det brøt ut en ebola-epidemi i Liberia i 2014, og all forretningsdrift måtte legges på is.

– I den perioden jobbet vi med å bygge opp representasjon i andre afrikanske land, samtidig som noen av oss drev humanitær bistand i Liberia, blant annet med distribusjon av ti tusen solcellelamper.

– Å bygge tillit er en av de største utfordringene

En av erfaringene gründerne tok med seg inn i bedriften var hvor viktig og utfordrende det kan være å opprette den nødvendige tilliten.

– Vi vil at kundene skal kunne stole på oss og våre representanter når det gjelder produkter, løsninger og service, og vi jobber konstant med å bygge tillit. Dette er imidlertid en av de største utfordringene med forretningsutvikling i utviklingsland.

Gründerne har erfart at selv når produktene som tilbys er lønnsomme for kunden over tid – som for eksempel ved en solcellelampe til mennesker uten innlagt strøm eller et anlegg for kraftforsyning til et hotell eller en matprodusent – bidrar de økonomiske forholdene i utviklingsland til å gjøre investeringsterskelen så høy at salg kan bli utfordrende. Derfor har en av de viktigste oppgavene deres vært å senke denne, gjennom å ta i bruk innovative modeller som gjør det lettere for kunden å gjøre de nødvendige investeringene.

– En av disse måtene er pay-as-you-go-løsninger, hvor investeringene fordeles over bruken. Vi har foreløpig to konsepter som bygger på dette prinsippet: Ett hvor vi tenker å leie ut solcellesystemer for lading av mobiltelefoner – “A dollar a day keeps the phones Okay“. I det andre – “Clean cookstoves and bio/plastic pellets production” – vil vi selge kokeovner uten røyk i kombinasjon med pellets, på tilsvarende måte som man selger printere og blekk. Det vil si at kostnaden i stor grad legges på forbruket, i stedet for på printer/ovn.

Det sistnevnte konseptet innebærer også en ekstra miljøfordel. Nideco vil benytte en kombinasjon av bio- og plastavfall i produksjonen av pellets, og slik ytterligere heve selskapets bærekraftsbidrag.

Åpne for likesinnede partnere

Nidecos målsetning er å bidra til bærekraftig utvikling via fornybar energi, og de er åpne for å jobbe med partnere som har tilsvarende mål.

– Samspillet med partnere bygger på tillit, og at vi i samarbeid kan finne frem til gode løsninger, sier Førsund.

Hva er unikt for dere?

– Vi har konsepter og løsninger hvor vi benytter ulike teknologier – spesielt innen sol og bio – i kombinasjon med konsulenttjenester og opplæring, og en franchisemodell som enkelt lar seg implementere i forhold til representanter fra andre land, forteller Førsund, og fortsetter:

– Vår fremste styrke er at vi kan tilby å kunne gjøre en forskjell i forhold til bærekraftig utvikling i utviklingsland, samtidig som vi kan tjene penger.

Selskapet søker i første omgang kapital til å gjennomføre prosjektet med utleie av solcelleanlegg, og er her ute etter fire hundre tusen kroner.

– Vi har imidlertid også behov for investorer både til prosjektet med bio/plast-pellets, samt til selskapet, og ser for oss en påfølgende aksjeutvidelse. Da snakker vi om en fem til ti millioner, avslutter Førsund.

Italia tar i bruk skolesystemet for å bekjempe falske nyheter

Mens resten av verden tar i bruk digitale virkemidler for å løse tradisjonelle problemer, benytter Italia eksisterende strukturer for å løse et digitalt problem når de nå inkluderer avsløring av falske nyheter som eget fag i skolen. 

Facebook og Google er med på laget når åtte tusen italienske skoler fra 31. oktober skal begynne å lære elevene sine hvordan de skal avsløre falske nyheter, melder The New York Times.

Prosjektet er en del av et eksperiment fra de italienske myndighetene, som i samarbeid med ledende digitale selskaper skal trene opp en generasjon studenter som lever store deler av livene sine på nett til å gjenkjenne falske nyheter og konspirasjonsteorier.

– Falske nyheter drypper dråper av gift ned i vår daglige internettdiett, og vi ender opp med å bli infisert uten å en gang være klar over det, sier Laura Boldrini, president for underhuset i det italienske Parlamentet. Hun har ledet prosjektet sammen med det italienske utdanningsdepartementet.

– Det er bare rett og rimelig å gi disse barna muligheten til å forsvare seg mot løgner, fortsetter hun.

– Del av den italienske kulturarven

Utfordringen er mer aktuell enn noen gang – og med historiene om russiske forsøk på å påvirke det amerikanske valget gjennom sosiale medier i bakhodet, er det kanskje ikke så unaturlig at Italia ønsker å iverksette mottiltak foran valget til neste år. I tillegg til en trøblete økonomi har landet store utfordringer knyttet til migrantstrømmen til Europa – som belaster Italia mer enn de fleste andre land. Kombinert med en kulturell hang til å tenke at det alltid finnes noe skjult under overflaten gjør dette italienerne spesielt sårbare for fake news-trenden, mener Alessandro Campi, som er professor i statsvitenskap ved universitetet i Perugia.

– Den italienske lidenskapen for å se intrige – om den eksisterer eller ikke – rundt ethvert hjørne, går dypt. Alt dette er en del av den italienske kulturarven, sa han til han New York Times.

Facebook i hardt vær

Boldrini fortalte at hun hadde inkludert Google og Facebook i prosjektet som en anerkjennelse av at det virtuelle rommet er der mange unge italienere lever livene sine.

Hun uttrykte derimot skepsis når det gjaldt Facebooks engasjement for å løse problemet med falske nyheter, og anerkjente muligheten for at skoleprosjektet ble brukt for å sørge for hardt tiltrengt positiv omtale for teknologigiganten.

Facebook har vært gjenstand for en rekke negative presseoppslag den siste tiden, i kjølvannet av at russiske aktører brukte plattformen for å forsøke å påvirke det amerikanske valget. Representanter fra Facebook, Twitter og Google har blitt kalt inn foran Senatets etteretningskomité, der man skal forsøke å fastslå i hvor stor grad selskapene ble brukt for å påvirke presidentvalget.

– Utdanning og medie-leseferdigheter er en avgjørende del av innsatsen vår for å motvirke spredningen av falske nyheter, sa Facebooks PR-sjef for Italia, Hellas og Malta, Laura Bononcini.

Tony Robbins: – Entreprenørskap er ikke for alle

Foto: Julie Malvik

Allerede i en alder av 24 år tjente amerikanske Tony Robbins sin første million. Nå reiser han verden rundt for å motivere og lede gründere til veien mot suksess. InnoMag møtte han under CNBCs teknologikonferanse i Los Angeles.

– Det krever mot, sier Robbins på spørsmålet om hvordan man skal lykkes som entreprenør i dagens samfunn. – Mot betyr ikke at du ikke er redd. Det betyr at du er redd, men du gjør det uansett. Hvis du skal lykkes på høyeste nivå, må du overvinne egen frykt, forklarer han.

Anthony (Tony) Robbins er en spesiell karakter. Han har selvtillit, en god dose positiv energi og en utstråling som det nesten er umulig å ikke bli påvirket av. Det er sjeldent han klarer å sitte stille, spesielt når han snakker om temaer som virkelig engasjerer han.

Nylig utga han boken ”Unshakable”, den føyer seg inn i rekken blant bestselgere som ”Awaken the giant within” og ”Unlimited power”, som har gjort han til kanskje verdens mest kjente coach og inspirator.

Robbins ønsker å inspirere folk til å ta kontroll og utvikle seg både personlig og profesjonelt slik at vi oppnår den livskvaliteten vi selv ønsker.

– En entreprenør må ha en visjon større enn seg selv, og vise et tydelig engasjement for prosjektet, også når han møter motgang, sier Robbins.

Han forklarer at i begynnelsen er det mange timer med ekstremt hard jobbing, uten å tjene penger, derfor er det mange som gir opp for tidlig. – Det er det viktig at du viser en glede og visjon for produktet ditt. Hvis du ikke finner noe du bryr deg om mer enn deg selv, vil du aldri bli fornøyd, sier Robbins.

Rett strategi kan spare deg verdifull tid

– Jeg bryr meg ikke om hvor positiv du er, hvor hardt du jobber eller hvor mye tid du legger i produktet ditt, så lenge du har valgt feil strategi.

Hvis du finner den riktige strategien i næringslivet og i livet ditt generelt kan det spare deg tid, forteller Robbins. – De fleste overestimerer hva de skal gjøre om et år og undervurderer hva de skal gjøre i løpet av et tiår.

Som gründer kan det være en utfordring å balansere jobb og utgifter ved siden av å starte egen bedrift, hva tenker du om det?

– Når gründere spør meg om dette sier jeg at det viktigste er å kunne betale regningene og ta vare på barna sine. Det vil alltid komme først.

De viktigste timene for en gründer kommer etter en normal arbeidsdag.

– Hvor mange timer jobber du? 9 – 17? spør Robbins, og klapper hendene sammen i det han entusiastisk følger opp med: – Hvordan bruker du de resterende timene da?

“Du kan ikke lede på et sted med konstant usikkerhet”

De fleste mislykkes

– Fra klokken 19.00 på kvelden til 02.00 om morgenen, var de timene i løpet av dagen hvor jeg utviklet meg mest, forbedret ferdighetene mine og startet min egen bedrift, forklarer han.

Ifølge Robbins er ikke entreprenørskap for alle.

– Du må innse at det kan føles ut som en litt ubehagelig prosess i starten, og at entreprenørskap kanskje ikke passer for akkurat deg. De fleste mislykkes, sier han.

– Jeg tror det er viktig å spørre seg selv om din personlighet virkelig passer til dette.

Hvordan holder du energien oppe når du møter motstand?

– Hvis du tillater indre konflikter og frykt til å styre energien din vil det være vanskelig å oppnå det du trenger som skal ta deg til neste nivå av virksomheten din. Det krever disiplin, sier Robbins.

– Du kan ikke lede hvis du lever i frykt. Du kan ikke lede på et sted med konstant usikkerhet. Vær snill mot deg selv, jeg vet det høres ut som en klisje, men det er viktig at du heller bruker energien på å løse problemene som bygger virksomheten.

NAV-leder: – Dette er det største potensialet for innovasjon i offentlig sektor

Offentlig sektor er kanskje ikke kjent for å være den mest innovative, men Nav-leder i Oppegård Tone Skjelbostad, mener det finnes ett grep som kan gjøre det mulig å omgjøre sektoren til en innovasjonsmaskin.

(Skrevet av Senter for Sosialt Entreprenørskap i samarbeid med KREM Norge)

Vi er avhengig av arbeidsgivere for å løse samfunnsoppdraget vårt. Det er derfor viktig at vi lytter til deres behov og er tilgjengelig og tilstede – også når det er vanskeligheter, forteller Tone Skjelbostad, NAV-leder i Oppegård.

Oppegård og Ski kommune skal 1. januar 2020 slås sammen og Skjelbostad ser på kommunesammenslåingen som en anledning til både å utvikle et mangfoldig arbeidsliv og gode offentlige tjenester.

– Vi er heldig som skal bli en ny kommune. Det er en unik mulighet til å skape de gode tjenestene i Nordre Follo sammen med politikere, innbyggere og ansatte. Vi kan nå få med flere gode krefter, samarbeide mer og samtidig avklare hva det offentlige skal gjøre og hva andre kan gjøre vel så godt. I dette ligger det også en mulighet til også å samhandle bedre med sosiale entreprenører og frivillig- og privat sektor, sier Skjelbostad.

Skjelbostad er utdannet sosionom og har lang erfaring fra arbeid i sosialtjenesten og i sosial -og barneverntjenesten. Hun har vært sosial – og barnevernsjef, leder av stiftelsen Oslo Krisesenter og seniorrådgiver/teamleder RVT Øst, Regionalt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. I dag er Skjelbostad NAV-leder i Oppegård. NAV Oppegård inkluderer de statlige arbeids- og velferdstjenestene, de sosiale tjenestene og helse- og omsorgstjenester for brukere med rusutfordringer og ulike tjenester for flyktningene som bosettes i kommunen.

Hvor er det største potensialet for innovasjon i offentlig sektor?

– Potensialet ligger i å bli bedre på å samarbeide. Vi får stadig flere arbeidsverktøy som gir oss større rom for å være ute i kontakt med arbeidsgivere og brukere. Vi er avhengig av arbeidsgivere for å løse vårt samfunnsoppdrag og det er viktig at vi lytter til deres behov. Det er også viktig at NAV er tilgjengelige og tilstede når det er vanskeligheter. Samt at vi er lydhøre for hva arbeidsgiver trenger av kompetanse, og hvilke egenskaper de ser etter når de skal ansette.

– Det ligger også et stort potensial i å samarbeide mer og bedre på tvers av virksomhetene i kommunen. Vi bør snakke sammen og dra veksel på hverandres kompetanse, og tenke ut de kloke grepene på tvers av, og sammen med, virksomheter. Det kan bidra til nye ideer, mer kjennskap og forståelse for hverandre og smidigere måter å jobbe sammen på. Jeg tror det er mulig å levere bedre tjenester til samme eller lavere pris og at nøkkelen ligger i å bli enda bedre på å samarbeide.

Hvilke grep gjøres i Oppegård?

– Med bakgrunn i disse utforingene har vi i Oppegård kommune siden 2015 hatt et særlig fokus på løsninger, gjennom et overordnet utviklingsprosjekt kalt Kultur for endring. I utfordringene ligger også et potensial for effektivisering, og i å øke utviklings- og omstillingstakten. Flere brukere mottar tjenester fra ulike deler av kommunen. Det fordrer at vi har gode samhandlingsrutiner, at vi kan jobbe på tvers av virksomhetene og sammen med brukeren.

– I tillegg har vi nå en ekstra innsats rettet mot store barnefamilier. Et av mine virkelige hjerteprosjekter er satsningen, kalt Sammen for morgendagens arbeidsliv. En satsning på tvers av Ski og Oppegård kommune. Vi har både unge og voksne stønadsmottakere som er avhengig av lønnet arbeid for å bli uavhengig av NAV. For å få til dette trenger vi alle de flotte arbeidsgiverne i det private som allerede tar samfunnsansvar gjennom å tilby arbeidstrening og overganger til ordinære jobber. Men også at andre deler av kommunen lar seg inspirere av virksomheter som renhold, pleie og helse som allerede har utviklet høy inkluderingskompetanse og er gode til å benytte de ubrukte ressursene lokalt.

I NAV Oppegård har vi forsterket fag – og tjenesteutviklingen med utgangspunkt i de ansattes kompetanse, ideer og kjennskap til målgruppene våre.

Hva er nødvendige betingelser for fagutvikling og tjenesteinnovasjon?

– Det er viktig at lederne på de ulike nivåene ikke bare snakker men eier ønsket om å bygge en kultur for kontinuerlig endring. Vi som ledere må ha tillit til at de ansatte har ideer til løsninger og ta ansvaret for at ideene inkluderes i både fag- og tjenesteutviklingen. Jeg ser også at det er nødvendig at alle ønsker forbedring og at vi også er villig til å utvikle oss selv både faglig og personlig, uavhengig av hvor i organisasjonen vi er befinner oss.

Hva slags rolle har ledelsen i et slikt utviklingsarbeid?

– Vi må være villig til å utforske nye samarbeidsformer og arbeidsmetoder, og la oss inspirere av andre som har gjort noe lurt. Ledere må være nysgjerrig på både eget og andres ansvarsområde, snakke hverandre opp, og bidra til at ansatte får anledning til å dele kompetanse men også tilrettelegge for arenaer som gjør det mulig å skape de gode tjenestene sammen.

Hva er din visjon og de tre viktigst verdiene i ditt daglige virke?

– Samfunnsoppdraget er viktig for meg – flere i arbeid. Det er derfor jeg sitter her. Arbeid gir mening i hverdagen, bedre fysisk og psykisk helse, bidrar til nettverk og til økonomisk selvstendighet for mange brukere. For kommune og stat gir det også skatteinntekter. Når det kommer til verdier, er jeg glad i verdiene til NAV: tydelig, tilstede og løsningsdyktig.

Hva bringer du med deg inn i utviklings– og innovasjonsarbeid?

– Basen min er offentlig sektor der jeg møter mennesker med ulike utfordringer i livet. Dette har bidratt til at jeg har en sterk brukerorientering i tjenesteleveransen, som for meg betyr at vi skal yte service overfor samarbeidspartnere og brukerne gjennom å møte dem direkte og med respekt. Jeg er nysgjerrig og mer enn gjennomsnittlig opptatt av samfunnsoppdraget vårt. Jeg er svært opptatt av faglig utvikling som bidrar til bedre tjenester, liker ideer, og trives i rollen som sparringspartner. Jeg er dessuten tydelig på retningen og forsøker så godt jeg kan å etterleve verdiene til NAV i min jobb.

Kan du nevne ett godt eksempel på innovasjon i det offentlige?

 – Jeg synes rett og slett at det gjøres veldig mye bra arbeid. Jeg ser at stadig flere jobber for å gi bedre og mer effektive tjenester. De går inn i arbeidsprosesser og leter etter tidstyver, øker brukerfokus og benytter tjenestedesign for å finne smartere måter og løse oppgavene på.

Hva gjorde deg oppmerksom på sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon?

– Løsningsorientering og endring har vært der siden jeg startet å jobbe i det offentlige, og jeg har deltatt i utviklings- og innovasjonsarbeid i alle de jobbene jeg har hatt. Sosialt entreprenørselskap ble jeg derimot først kjent med da jeg kom tilbake til offentlig sektor, og NAV, i 2008. Jeg har et arbeidsgiversyn på de sosiale entreprenørene. De bidrar til samfunnsoppdraget i forhold til både arbeid og helse. Samtidig ser jeg at noen av dem også kan bidra med gode tjenester sammen med oss. Vi i det offentlige jobber stort sett fra 8 – 15.30, og vi trenger andre som jobber med inkludering og integrering utenfor åpningstidene.

Ukens lederkommentar: Om Rays spådommer, rabiate regissører og lite kreative rokader

Denne uken begynte med Aftenpostens Tech konferanse og slutter med regjeringen Solbergs rokade, – og mens børsene lukter på nye toppnoteringer, er det i dag 30 år siden børskrakket lærte oss alle at tyngdelover også gjelder for investorer og gründere. La oss likevel håpe at dette ikke hindrer noen i å legger en slant i bøssa under den årlige TV-aksjonen på søndag.

I USA har de denne uka opplevd en annen form for TV-aksjon, med Hollywood stjerner som har køet opp for å avsløre en regissør-gris og ukultur som mange mener er like gammel som filmbransjen. En ukultur alle visste om, men få snakket om før nå. Vi synes det er pussig at det tok 12 år fra Courtney Love på TV fortalte amerikanerne at ingen håpefull kvinnelig skuespillerinne burde bli med når Harvey Weinstein inviterte på hjemmebesøk før han nå «over natten» plutselig erklæres persona non grata på de røde løperne,  – og det i en verden der alle som holder foredrag påpeker hvor fort utviklingen går…  Av og til maler rettferdighetens kvern langsomt, men den maler og i kjølvannet av avsløringene tyr nå kvinner over hele verden til sosiale medier under vignetten #Metoo for å vise at utviklingen er i ferd med å reise fra klåfingrede menn som tror de kan ta for seg.

En av de som lever av å påpeke at utviklingen går fort og som har bedre forutsetninger enn de fleste for å kunne «se» inn i fremtiden, er verdens kanskje ledende fremtidsforsker Ray Kurzweil som denne uken gjestet Oslo. Her kan du lese hans 5 spådommer om hva vi kan forvente oss, gjør deg selv den tjenesten at du tenker over konsekvensene av hans prediksjoner. “Det er mye som er vanskelig å forutse, deriblant politikk, men det er én ting som er veldig lett å forutse, og det er at teknologi vokser eksponentielt”, sa han under Aftenpostens teknologikonferanse i Oslo mandag.

Mens verken de kvinnelige Hollywood stjernene eller amerikanske journalister ser på TV og dermed ikke fikk med seg advarslene om å takke nei til Weinsteins tvilsomme invitasjoner, er regjeringen Solberg åpenbart flinkere til å «hjelpe» norske journalister med å spå nyhetsoverskriftene. Denne ukas avsløring om at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) blir Norges første kvinnelige utenriksminister og at Frank Bakke-Jensen (H) overtar hennes rolle som forsvarsminister gir nok ingen SKUP pris, man skal rett og slett ha fulgt dårlig med i journalisttimen for ikke å ha fått med seg den lekkasjen. Vi gratulerer de begge to, men synes det er synd at Erna nøyer seg med en lite kreativ rokade, i stedet for å benytte anledningen til å gå gjennom departementsstrukturen og tenke mer innovativt, slik vi foreslo i forrige ukeskommentar.

Idémangfoldet blant norske gründere kom tydelig frem da startupene i Aleap denne uken tok til scenen for å presentere forretningsmodellene sine. Blant pitcherne under helseinkubatorens ettårsjubileum var Bjørn-Arild Woll, som gjennom sitt Safety 365 ønsker å nå hele Norge på under fem minutter med et nettverk av akutt-droner. Du kan lese mer her

Ingen uke uten en prisutdeling og denne uka gratulerer vi både flyselskapet Norwegian med tittelen som verdens mest innovative flyselskap og Gjensidige med IPSOS Omdømmepris for 2017. Som nordmenn flest vet, brenner begge for å skape positive kundeopplevelser. Gjensidiges dyktige konsernsjef Helge Båstad, sier i en kommentar “Et godt omdømme bygges sten for sten. Våre kunder skal sitte igjen med en god opplevelse etter et møte med oss”.

Kanskje en ide som Harvey Weinstein burde ha tatt litt mer til seg?

Ukas innovasjonsblomst sendes til to av Norges beste og mest innovative ledere, Bjørn Kjos og Helge Båstad – på hvert sitt vis viser de oss alle betydningen av å innovere for å møte fremtiden, – uten å glemme hvor man kommer fra.

To norske startups til topps i Nordic Startup Awards

Bilde @ Nordic Startup

De norske gründerbedriftene Huddlestock og Disruptive Technologies har all grunn til å feire etter at de stakk av med seier i Nordic Startup Awards. 

Huddlestock vant prisen for beste fintech-startup mens Disruptive Technologies stakk av med seieren innen kategorien beste IOT-startup, da Nordic Startup Awards gikk av stabelen i Stochholm i går.

CFO Jarle Kvamme i Disruptive Technologies, er godt fornøyd med prisen.

– Det er ingen tvil om at en slik pris en stor anerkjennelse for oss. Prisen er med på å  synligjøre selskapet vårt på en god måte, noe som er viktig når vi nå posisjonerer oss utover mot Europa, sier han til InnoMag.

Disruptive Technologies har vært en av de mest omtalte oppstartsbedriftene det siste året og allerede vunnet flere priser for sin løsning, deriblant prisen for beste teknologi-startup under Norwegian Tech Awards i fjor. Denne uken har dog vært ekstra spesiell med tanke på anerkjennelse, da selskapet også vant prisen for beste oppstartsbedrift under den tyske teknologi-prisutdelingen “Tüv Sud” tidligere denne uken.

Så var er det egentlig Disruptive Technologies utvikler?

Enkelt sagt produserer selskapet sensorer på størrelse med et frimerket. Sensoren har både innebygd prossesering og radiokommunikasjon. I tillegg skal batteriene kunne ha en levealder på opptil 15 år. Selskapets ambisjoner er å selge millioner av slike sensorer på det globale markedet til en adskillig billigere penge enn det som har vært mulig tidligere.

Foreløpig har gründerne sikret seg pilotavtaler med nærmere 70 internasjonale selskaper, forteller Kvamme.

– Vi har inngår pilotavtaler med utvalgte kunder som får testet teknologien og verifisert at den faktisk fungerer. Går alt etter planen, vil endelig produkt blir å se på markedet i løpet av 2018.

CFO Jarle Kvamme har all grunn til å smile denne uken.

Neste stopp Kina

Huddlestock, som ble kåret til beste fintech-startup, ønsker å gjøre det lettere for Ola Nordmann å gjøre gode aksjeinvesteringer ved å tilby investeringsråd som tidligere bare har vært tilgjengelig for porteføljeforvaltere gjennom dyre abonnomentordninger. I tillegg muliggjør de også for billigere kjøp av aksjer dersom flere av brukerne går sammen om å investere en større sum.

“Huddlestock er et kult selskap som er med på å demokratiserer dette ellers så tradisjonelle business området.”, skriver juryen i sin begrunnelse.

De norske bedriftene går nå videre til Global Startup Awards, hvor de vil konkurrere mot startups fra hele verden i Kina neste år.

Det var imidlertidig svenskene som stakk av med flest priser. Hele fem kategorier, tett fulgt av Danmark med fire.

Her er hele oversikten:

Startup of the YearMin Doktor (Sweden)

MinDoktor was founded 2013 in Malmö. Min Doktor is Sweden’s first and largest digital health care provider with the majority of the end consumer and health insurance market. Patients can interact 24/7 with a doctor/physician via their favorite device through an asynchronous chat service.

Investor of the Year – Hampus Jakobsson (Sweden)

Hampus is a Malmö-based entrepreneur and investor. He also a co-founder of the VC firm Nordic Makers. He has made over 65 investments. He likes deep tech built by agile minds. Originally computer science engineer who founded two startups.

Founder of the Year – Magnus Nyhlén (Sweden)
Magnus is an entrepreneur from Sweden. Magnus is a co-founder of Min Doktor. Min Doktor is a platform that allows you to consult a doctor online.

Best Startup Ecosystem InitiativeFrumbjörg (Iceland)

Frumbjörg opened 2016 in Reykjavik. – They are an innovation center supporting solutions for the disabled. They launched after a successful Karolina Fund campaign which raised €39,000.
Iceland

Best Social Impact StartupTRINE (Sweden)

Trine was founded 2015 in Gothenburg. They utilize crowdfunding campaigns to finance solar projects. They have invested over €1.9 million been invested in solar.

Best NewcomerKubo Robotics (Denmark)

KUBO Robotics was founded in 2015. Their educational robots are designed to teach children. Abstract concepts are broken down into puzzles. Kubo started as a research-based project at the University of Southern Denmark. The intention behind the project was to give children a basic understanding of coding before the learn to read and write, without the use of a tablet or computer.

Best IoT StartupDisruptive Technologies (Norway)

Disruptive Technologies was founded 2013 in Bergen. They produce sensors that can detect touch, proximity, and temperature. Their platform can easily integrate data into your application or IT systems.

Best Health/Lifestyle Tech StartupCELLINK (Sweden)

CELLINK was founded 2016 in Gothenburg. They produce a range of products in the field of 3D bioprinting. Their biolinks can be used for the printing of human organs and tissue.

Best Food Tech StartupToo Good To Go (Denmark)

Too Good to Go was founded 2015 in Copenhagen. Their platform lets users purchase surplus food from restaurants. Their fight against food waste has already expanded to Germany, the Netherlands, and the U.K.

Best Fintech StartupHuddlestock Capital (Norway)

Huddlestock was founded 2014 in Oslo.It is an investing platform where investors can put their money into ideas. When investors earn a profit, a percentage is paid to the idea’s owner.

Best Coworking SpaceFounders House (Denmark)

Founder House is located in Copenhagen’s “Startup Village.” They focus on helping scalable tech companies. Some of their alumni include BoligSurf, #CPHFTW, and AirBnB. Founders House is dedicated to providing the best space for talented die-hard tech entrepreneurs

Best BootstrappedVainu.io (Finland)

Vainu.io was founded 2013 in Helsinki. Vainu transforms disorganized data into insightful sales leads. Their platform lets you easily identify valuable prospects.

Best Accelerator ProgramAccelerace (Denmark)

Accelerace was founded 2008 in Copenhagen. Their industry-specific teams help startups identify scalable business models. They have helped over 250 startups raise more than $269 million in funding. Accelerace is one of the world’s top 10 seed accelerators.

Best Pan-Nordic Community Initiative The Nordic Web

The Nordic Web was founded 2014 in Copenhagen. Their site is an online resource for entrepreneurs and investors researching the Nordic startup ecosystem. They provide high quality data and analysis regarding businesses and investments, as well as bespoke reports.

People’s Choice MentorDanmark (Denmark)

MentorDanmark is an online tutoring service founded in Copenhagen. They have helped over 20,000 families within three years. They have offices in Copenhagen and Oslo.

Gründerboom i helse-Norge: Denne startupen vil revolusjonere akutthjelp med dronenettverk

Idémangfoldet blant norske helse-gründere kom tydelig frem da startupene i Aleap tok til scenen for å presentere forretningsmodellene sine. Blant pitcherne under helseinkubatorens ettårsjubileum var Bjørn-Arild Woll, som gjennom sitt Safety 365 ønsker å nå hele Norge på under fem minutter med et nettverk av akutt-droner.

Selskapet håper på å kunne øke overlevelsesraten ved hjertestans fra åtte til opp mot åtti prosent ved å ta i bruk sms-varsling og et nettverk av droner og akutthjelpere.

– Dagens løsninger tar for lang tid. Det tar i snitt rundt atten minutter å få frem en ambulanse i tettbebygd strøk i norge, og over en halvtime utenfor. Det har vi gjort noe med, ved å putte inn smarte enheter, sertifiserte akutthjelpere og droner. Fra 2019 har vi mulighet til å fly droner i hele Norge – da trenger vi tre og et halvt tusen droner for å dekke hele landet på under fem minutter, fortalte gründeren.

Les også: Svensk hjertestarterdrone kan redde flere menneskeliv

I tillegg til å øke overlevelsesraten drastisk håper selskapet også å kunne spare det norske samfunnet for flere milliarder kroner årlig. Woll kunne fortelle om etterspørsel fra over tyve land, og røpet at selskapet nettopp har tegnet en avtale som gir dem tilgang på både nødvendig personale og utstyr.

– Jeg kan fortelle nå at vi i morgen vil offentliggjøre at vi har tegnet en avtale hvor vi får inn tjuefire tusen akutthjelpere bare i Norge, og over tredve tusen hjertestartere inn i appen vår.

Bruker AI til å gjennomgå pasientjournaler

Blant selskapene med de mest ambisiøse visjonene var også Anzyz Technologies, som har utviklet en selvlærende språkalgoritme som kan lese og forstå et hvilket som helst språk eller dialekt. Selskapet havner dermed i konkurranse med aktører som IBM Watson og Microsoft.

– Som det ble sagt innledningsvis av Erling, så måtte firmaene som ville inn i Aleap ha minst en europeisk visjon. Det er veldig gøy for meg – som beskjeden sørlending – å kunne si at vi har en global visjon, fortalte Svein Olaf Olsen, som er daglig leder i Anzyz.

Startupen har i samarbeid med Sørlandet sykehus tatt i bruk algoritmen for å effektivt lese gjennom pasientjournaler, og slik avdekke allergier eller andre ting som koster leger både tid og energi å finne frem til.

– I snitt har en pasient på et sykehus 170 til 180 sider som sin pasientjournal. En lege som skal foreta en hurtigoperasjon har ikke sjans til å lese gjennom hele denne journalen og gjøre en vurdering som er så korrekt som hvis du bruker kunstig intelligens, utdypet Olsen.

Den kunstige intelligensen har lest gjennom over 1,2 millioner artikler og 900 000 pasientjournaler for å lære seg det medisinske språket, og teknologien er allerede tatt i bruk på alle akuttpasienter ved Sørlandet Sykehus Kristiansand.

Svein Olaf Olsen i Anzyz Medical forteller om selskapets algoritme.

– Vi ble nærmest nedrent av gründere

Kathrine Myhre, som er styreleder i Aleap, beskrev fra scenen et blomstrende oppstartmiljø innenfor helsesektoren.

– To år tilbake i tid ble vi nærmest nedrent av gründere og tidligfaseselskaper som hadde behov for hjelp, og vi kjente på at det begynte å boome rundt helse i Norge, beskrev Myhre situasjonen før Aleap åpnet dørene for startups for nøyaktig ett år siden.

Inkubatoren omfatter nå førti selskaper, og er med det helt full. I tillegg er de i samtaler med tjuefem andre som venter på å få komme inn døra. Til sammen har de snakket med over 180 norske gründere med en helserelatert forretningside.

– Vi trodde ikke vi skulle finne så mange med helse som marked. Det har vært utrolig gøy og lærerikt – jeg tror ikke det er så mange andre som har den oversikten over hva som finnes i helse-Norge som vi har fått på dette året, fortalte Erling Nordbø, managing partner i Aleap.

Andre høydepunkter under pitchingen var Prediktor Medical, som har utviklet en blodsukkermåler som ved hjelp av spektroskopi kan måle glukosenivåer uten at nålestikk er nødvendig – og Boneprox, som bruker røntgenbilder fra tannlegen til å vurdere om du er i risikosonen for å få osteoporose.

Disse to gründerbedriftene stakk av med Strawberry-millionene

Bilde @ Strawberry

Etter en intens heldagsfinale med pitching og utspørring, var det tilslutt Stavanger-bedriftene Blue Lice og Bikefinder som blåste Petter Stordalen av banen og stakk av med seieren i årets Strawberry-million konkurranse.

Det gikk hett for seg under finalen av Strawberry-millionen på hotellet HOBO i Stockholm den 18. oktober. Petter Stordalen hadde samlet en faglig bred jury og seks finalister som pitchet sin idé i ti minutter før juryen og publikum fikk gyve løs på finalistene med sine spørsmål. Da dagen var over ble det klart at Blue Lice og Bikefinder stakk av med hver sin investering på 2 millioner kroner og delt seier i Strawberry-millionen.

– Dette har vært fantastisk gøy. Alle finalistene burde anse seg selv som vinnere, men Blue Lice og Bikefinder var hakket vassere enn resten, spesielt i dag. Det er så utrolig kult når forventningene er høye fra før, men så kommer det unge, flinke folk på scenen og bare leverer og leverer. Blue Lice har potensielt et enormt nedslagsfelt, spesielt for norsk laksenæring, og Bikefinder kan selge sin sykkel-tracker til hele verden. Som om ikke det var nok, så har begge ideene fantastiske positive effekter i et bærekraftsperspektiv. Jeg er blåst av banen, sier Petter Stordalen, eier av Strawberry og initiativtaker til Strawberry-millionen i en pressemelding.

Blue Lice, som ble stiftet under X2 Labs akseleratorprogrammet «Morgendagens Havbruk» i mars i år, har utviklet et et preventivt og bærekraftig felle-system som tar lakselus på et tidlig stadium.

Administrerende direktør Karoline Olsen er storfornøyd med seieren.

– Dette har vært en vanvittig reise! At en investor som Petter Stordalen har trua på oss som team er veldig inspirerende. En slik investering vil gi oss et godt spillerom for optimalisering av vårt produkt, sier Olsen.

Bikefinder har utviklet en sporingsenhet for sykler. En blå GPS-pinne festes inne i styret på sykkelen, og senderen har en innebygd sirene som går av hvis sykkelen blir stjålet. Administrerende direktør Ole Martin Ølmheim ser frem til samarbeidet med Strawberry Capital.

– Bikefinder er veldig tilfreds med å få Petter og teamet med på laget. Strawberry tilfører mye mer enn bare penger. Vi gleder oss stort til å begynne samarbeidet, sier Ølmheim.

De andre bedriftene som kjempet om investor-pengene var Reused Remade, Flocazur, THRUSTME, Clean It. Tilsammen var det 2074 fra både Norge og Sverige som søkte om å bli med i årets Strawberry-million konkurranse.

Norsk solenergi-startup signerer milliardkontrakt i Iran

I går ettermiddag kom nyheten om at den norske startupen Saga Energy har signert en milliardkontrakt i Iran. Selskapet – som driver med solenergi – har inngått en avtale med den iranske ekvivalenten til Enova, og har forpliktet seg til å bygge ut to gigawatt installert kapasitet av solstrøm i landet.

For å oppnå dette skal startupen blant annet etablere en rekke solcelleparker rundt omkring i Iran, samt bygge en solcellepanelfabrikk, melder E24.

Investeringskostnadene for prosjektet er estimert til å ligge på rundt to og en halv milliarder euro – eller rundt tjuetre milliarder kroner. Det er ikke enda klart hvem som vil stå for disse investeringene, men styremedlem Rune Haaland i Saga Energy forteller til E24 at det ikke akkurat er mangel på interessenter.

– Hvem som til slutt kommer til å gå inn og finansiere utbyggingen har jeg ikke noe begrep om, men jeg tror ikke det blir så vanskelig på grunn av statsgarantien, sier han, og sikter til at den iranske staten har gitt en statsgaranti for kjøp av strøm. Prisene som er avtalt er «såpass gunstige at de ikke blir vanskelig å lokke investorene», forteller han. Slike garantier fra statshold har vært avgjørende for at en liten norsk startup har kunnet ta på seg et prosjekt av denne størrelsen.

Startet solbedrift da han mistet oljejobben

I tillegg til å få betalt for utføringen av byggeprosjektene vil Saga Energy også sitte igjen med eierposter i kraftverkene.

– De blir en del av en pengestrøm som er langt større enn to og en halv milliarder euro, sier Haaland.

Mannen bak Saga Energy er elektroingeniøren Jan Erik Vikeså, som startet selskapet i 2015 etter å ha mistet jobben i oljebransjen.

– Jan Erik er en person som fikk sparken i Aibel i forbindelse med at oljeprisen raste, og som finner ut at det er større potensial i solenergi enn i olje. Han rekrutterer da flere folk som har jobbet med elektro på sokkelen, og har som strategi å bygge et slags Aibel for solenergi – et ingeniørselskap som kan gjøre store og små jobber, sier Haaland.

– Vil øke andelen av fornybar energi

Haaland forteller at Iran – med sin beliggenhet og sine solressurser – er en ideell kandidat for et slikt prosjekt. Representanter fra landet har også uttalt at de ønsker å bygge ut satsningen sin på solkraft og fornybar energi.

– Solressursene i landet er formidabelt gode – landet ligger ved ekvator, har omtrent tre hundre soldager i året og fem kilowatt solenergi som treffer hver kvadratmeter av arealet. Så det er mye solkraft å hente.

Da Norges ambassadør i Iran – Lars Nordrum – møtte president Hassan Rouhani på lørdag, uttrykte han at landet ønsker å styrke det økonomiske forholdet til Norge, og oppfordret til samarbeid mellom norske og iranske private aktører.

5 spådommer fra Googles fremtidsforsker Ray Kurzweil

Ingen vet sikkert hvordan fremtiden vil se ut, men noen har bedre forutsetninger for å kunne forutse den enn andre. Her er fremtidsforsker Ray Kurzweils 5 spådommer om hva vi kan forvente oss innen kort tid.

Ray Kurzweil, bedre kjent som Google tekniske direktør og fremtidsforsker, har lenge brukt sin kunnskap til å prøve å spå hvordan teknologi vil endre måten vi lever på, og det med skremmende nøyaktighet. Selv mener han at han har fått helt eller delvis rett i 86 % av de 147 prognosene han har kommet med siden 1990.

Den kanskje mest kjente spådommen, som senere også gikk i oppfyllelse, kom han med i sin første bok fra 1990, da han spådde den eksponensielle veksten av internett-brukere og mengden av informasjon som ville bli tilgjengelig for allmenheten. At utviklingen skulle bli slik derimot, var på ingen måte en selvfølge da det kun var 2,6 milloner internettbrukere året boken ble publisert.

– Det er mye som er vanskelig å forutse, deriblant politikk, men det er én ting som er veldig lett å forutse, og det er at teknologi vokser eksponentielt, sa han under Aftenpostens teknologikonferanse.

– Dette høres kanskje enkelt ut, men ettersom vi til nå har hatt en lineær forståelse av virkeligheten, er det utrolig vanskelig for mennesker å forstå, modellere og simulere fremtidens teknologiske verden som da er og forblir eksponentiell.

Så hvordan vil verden se ut i nær fremtid? Vel, ifølge Google direktøren, vil det skje radikale endringer i løpet av bare få år.

Her er fem områder han tror teknologien vil kunne ha størst påvirkning på menneskeheten:

Solenergi vil kunne dekke verdens energibehov: Solenergi vokser eksponentielt med stor hjelp av nyutviklet nanoteknologi som gjør det lettere å produsere og lagre energi. I dag dekker solenergi ca. to prosent av energibehovet vårt. Dette vil dobles ca. hvert annet år, ifølge Kurzweil:

– Dette gjør at vi innen 15 år vil vi være i stand til å møte verdens energibehov med kun sola som energikilde. Da har vi dog bare brukt 1/10 000 del av sollyset tilgjengelig.

3D-printing vil kunne produsere alle de fysiske tingene vi trenger: I løpet av det neste tiåret vil vi for alvor begynne å printe tingene vi trenger, og det til en svært billig penge. 3D-printing vil for eksempel transformere byggebransjen radikalt. Det vil med andre ord bli vanlig å printe store deler av huset for så å sette det sammen på samme måte som man bygger legoklosser i dag. Et tre etasjes hus vil kunne stå klar i løpet av tre dager, tror fremtidsforskeren.

– Vi har sett en transformasjon der fysiske produkter har blitt til digitale produkter. Dette gjelder for eksempel musikk, bøker og film. Fremover vil vi se digitale produkter bli til fysiske produkter ved hjelp av 3D-printing.

Mangel på mat vil ikke lenger være et problem: Vi vil produsere mat i vertikale bygninger kontrollert av kunstig intelligens. In vitro-kloning av muskelmasse for kjøtt vil også bli helt vanlig i løpet av de neste årene.

– Første hamburger laget ved hjelp av in vitro-kloing av muskelmasse for kjøtt har allerede blitt produsert. Jeg fikk selv smake på den. Den var dyr, da den foreløpig koster noen hundre tusen dollar, men den smakte veldig godt!

Vi kommer til å forflytte oss fra byene til distriktene:

– Vi kommer til å bo mer spredt i fremtiden. Vi har valgt å bo tett fordi det har vært en nødvendighet. I løpet av 2020-tallet vil vi ikke lenger ha behov for dette. Ikke minst vil man kunne komme seg fra A til Å mye fortere og mer effektivt etter hvert som transport-sektoren utvikler seg.

Roboter og mennesker vil smelte sammen innen 2029: I det kunstig intelligens overgår den menneskelige vil maskiner og mennesker smelte sammen, skriver amerikaneren i boken The Singularity is Near fra 2005. Dette vil skje i 2029, spår han. Da vil vi kunne koble hjernen vår til skyen og oppnå et nytt nivå av intelligens som tidligere ikke har vært mulig.

– Vi vil bli smartere og morsommere. Vi vil være i stand til å møte alle menneskers fysiske behov, og eksemplifisere alle tingene vi verdsetter i mennesker i mye større grad.

Så vil verden bli bedre, i følge fremtidsguroen?

– Ja, mange tror vi lever i en verden fullt av usikkerhet og negativ utvikling, mye på grunn av tilgang til informasjon som tidligere ikke var tilgjengelig. Sannheten er at vi lever i den beste tiden som har vært noen gang. Antall kriger, fattige og analfabete har falt drastisk og folks helse blir bedre for hver dag som går. Dette kommer i fremtiden til å fortsette å ha en positiv eksponentiell vekst.

Gjesteinnlegg: Høringsuttalelse fra IT-politisk råd om GDPR

Innledning og overordnede betraktninger

IT-politisk råd i den norske dataforening viser til høring av 6. juli 2017 fra Justis- og beredskapsdepartementet– med forslag til lovendringer som skal gjennomføre EUs personvernforordning (General Data Protection Regulation) i norsk rett.

IT-politisk råd er grunnleggende bekymret for om konsekvensene av personvernforordningen er erkjent av norske myndigheter. På tross av at de fleste prinsippene er kjent fra gjeldende lovverk, innebærer forordningen vesentlige endringer på flere områder. For alle norske offentlige og private virksomheter vil behovet for dokumenterte vurderinger øke markant, noe som vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Samtidig er en rekke av de grunnleggende bestemmelsene i forordningen uklare, med et tilhørende stort tolkningsrom. Eksisterende praksis forankret i personopplysningsloven og -forskriften vil ha begrenset vekt i fortolkningen av det som nå blir et tilnærmet fullharmonisert europeisk regelverk. De veiledninger som til nå er publisert fra datatilsynenes europeiske fellesorgan (artikkel 29-gruppen) gir i begrenset grad klargjøringer, og vekter tilsynelatende personverninteresser meget sterkt i avveiningen mot andre viktige samfunnsinteresser.

Modenhetsnivået hos norske offentlige og private virksomheter er også generelt sett lavt på dette området. Med unntak av enkelte av landets største virksomheter, vil virksomhetene ikke være i stand til å fullt ut tilpasse seg forordningens krav innen 25. mai 2018.

IT-politisk råd stiller på bakgrunn av dette spørsmål ved om Norge bør innføre personvernforordningen før vi er rettslig forpliktet til det etter EØS-avtalen. Departementet viser i høringsnotatet til at man tar sikte på innføring i EØS-avtalen i løpet av våren 2018, men dette er så vidt vi forstår bare et estimat.

Vi har vanskelig for å se hva man har å tjene på å foregripe innføring av forordningen i forhold til den ordinære prosessen for innføring av EU-lovgivning i norsk rett. Etter vårt syn bør man vurdere å avvente innføringen til man har fått noe mer erfaring fra europeisk nivå.

Endringer fra gjeldende rett

Slik IT-politisk råd ser det kan endringene personvernforordningen medfører kategoriseres som følger:

  • Rettskilde- og fortolkningsmessige endringer

Med dette menes at man går fra et relativt veletablert norsk regelverk, hvor EØS-retten er en fortolkningsfaktor, til et tilnærmet fullharmonisert EU-rettslig regime. Dette medfører at norske virksomheter i mye større grad selv vil måtte tolke og anvende prinsipper og uklare regler i forordningen. For eksempel vil svært mange behandlinger i privat sektor måtte ha behandlingsgrunnlag i forordningen artikkel 6 (1) f – hvor det skal foretas en interesseavveining mellom virksomhetens berettigede interesser og «den registrertes interesser eller grunnleggende rettigheter og friheter». Hvordan denne avveiningen skal foretas er p.t. svært uklart, og det vil ta lang tid før eventuelle klare «kjøreregler» har utkrystallisert seg tilstrekkelig til at det er mulig å gjøre denne vurderingen uten ekspertbistand.

På samme måte skal det foretas en vurdering av om formålene er «forenelige» før personopplysninger kan brukes til andre formål, jf. artikkel 6 (4). Utover noen helt overordnede momenter gis det få føringer for hvordan denne vurderingen skal foretas, og de ulike momentene vektes. Dersom dette gjøres feil vil det kunne argumenteres for at dette er et brudd på de grunnleggende personvernprinsippene i artikkel 5 (1), noe som utløser de strengeste sanksjonshjemlene.

  • Vurderings- og dokumentasjonskrav

Det er vår vurdering at alle norske virksomheter, uavhengig av størrelse og antall ansatte, vil måtte føre protokoll over behandling av personopplysninger. Dette er siden unntakene i artikkel 30, som er ment å gi små og mellomstore virksomheter en mindre administrativ belastning, i realiteten er ubrukelige.

Generelt sett vil alle virksomheter etter forordningen måtte vurdere og dokumentere behandlingen av personopplysninger i større grad enn etter gjeldende rett. I mange tilfeller vil dette være positivt, da slike vurderinger vil kunne forhindre uforholdsmessig behandling av personopplysninger. Samtidig er det per nå svært uklart når det for eksempel må foretas en dokumentert risikovurdering, og hvilket omfang den da skal ha. Kravet i artikkel 5 (2) om at den behandlingsansvarlige må «påvise» at personvernprinsippene overholdes i virksomheten er etter vårt syn meget uklart, og skaper i praksis stor forvirring hos de virksomheter som ønsker å etterfølge forordningen på en god måte.

  • Krav til personvernombud

IT-politisk råd er positiv til ordningen med lovfesting av personvernombud/personvernrådgiver, og anser at denne kan bidra til et bedre personvern. Samtidig er kriteriene for når et slik ombud skal oppnevnes uklare, og vi antar at mange vil trå feil her. Vi anbefaler at departementet tar initiativ til en klargjøring av dette før forordningen trer i kraft i Norge.

  • Forsterkede rettigheter til de registrerte

De registrertes rettigheter er relativt detaljregulert i forordningen. Selv om det nok kan oppleves som tyngende for de behandlingsansvarlige å oppfylle informasjons- og fristkravene her, ser vi det som overordnet positivt at det er klart regulert hva en behandlingsansvarlig faktisk skal foreta seg i disse tilfellene. Vi ser likevel behov for en unntakshjemmel i samme retning som dagens unntak for opplysninger som «utelukkende finnes i tekst som er utarbeidet for den interne saksforberedelse», jf. personopplysningsloven § 23 bokstav e.

  • Vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment)

IT-politisk råd er grunnleggende positive til forordningens plikt til å vurdere personvernkonsekvensene av behandlinger som kan ha høy risiko for de registrerte. Det er da helt avgjørende at de behandlingsansvarlige vet når en slik vurdering må foretas, og hvilke metodikk som kan benyttes. Vi noterer oss at det, på bakgrunn av artikkel 29-gruppens veiledning, begynner å bli tydeligere hva som ligger i forordningens svært overordnede kriterier for når en slik vurdering skal foretas. Imidlertid fremstår det fortsatt svært uklart hvilken metodikk som skal benyttes, og hvor grundig en slik vurdering skal være. Artikkel 29 gruppen har i sin veiledning vist til flere metodeverk, men disse må enten modifiseres betydelig eller er svært omfattende (ISO/IEC 29134:2017). Klar og tydelig veiledning fra myndighetene er slik vi ser det en forutsetning for at denne ordningen skal ha den tiltenkte effekt heller enn å bli en unødvendig tidstyv.

Behovet for mer spesifikke lovhjemler for offentlige myndigheters behandling av personopplysninger

IT-politisk råd savner en mer koordinert tilnærming til behandlingshjemler for behandling av personopplysninger for offentlig myndighetsutøvelse. Personvernforordningen stiller innholds- og kvalitetskrav til slik lovgivning, og norske myndigheter må ta stilling til hva som er «godt nok» i så måte. Vi registrerer at det nå sendes en rekke lovforslag på høring med behandlingshjemler i ulike sektorer. Slik vi ser det vil det være en betydelig effektivitetsgevinst dersom for eksempel Justis- og beredskapsdepartementet utarbeider en «modellbestemmelse» for dette, som så andre departementer kan tilpasse til sine behov og formål.

Behov for veiledning

I lys av forordningens kompleksitet og overordnede karakter, vil det oppstå et enormt behov for veiledning og fortolkning. IT-politisk råd vil berømme Datatilsynets arbeid frem til nå med å utarbeide slik veiledning, selv om vi ikke alltid er enige i de konkrete råd og fortolkninger som gis i dette materialet. Forordningen griper imidlertid inn på så mange samfunns- og virksomhetsområder at behovet for veiledning vil være mye større enn hva Datatilsynet kan gi med dagens bemanning og ressurser.

Nasjonale regler om kameraovervåkning og innsyn i e-post mv.

Hva gjelder de foreslåtte reglene om kameraovervåkning slutter vi oss til de øvrige høringsinstanser som har vist til at virkeområdet «arbeidsplass» er utydelig. Eksempelvis vil Oslo Sentralbanestasjon være arbeidsplassen til et stort antall mennesker – samtidig som kameraovervåkningen nok er innrettet mer med henblikk på de reisende og andre besøkende. Det må gjøres klart om man da er innenfor særreglene om kameraovervåkning eller forordningens generelle regler. Vi anser det heller ikke akseptabelt at det overlates til «praksis» hvordan reglene om informasjon om kameraovervåkning skal forstås – dette er et helt sentralt spørsmål som må få sin avklaring før forordningen trer i kraft.

De foreslåtte reglene om innsyn i e-post er i stor grad en videreføring av eksisterende regler på området. Tiden har allerede løpt fra dette regelverket, som hverken er teknologinøytralt eller lett praktiserbart for de behandlingsansvarlige. E-post er i dag bare en av mange kommunikasjonskanaler som brukes av arbeidstakere, i mange virksomheter foregår kommunikasjonen hovedsakelig i andre kanaler. Det gir derfor betydelig tolkningstvil når regelverket om innsyn i e-post, som er tilpasset denne kommunikasjonsformen, skal anvendes på det som nå kun nevnes som «mv.»,

IT-politisk råd mener at det bør utformes nye regler om dette, som på en teknologinøytral måte avveier arbeidsgivers interesser i kontroll med arbeidstakers personvern.

Ukens gründercase: Tilbyr strømmetjeneste for utdanning til Netflix-generasjonen

I høst er det tretti år siden Morten Flate Paulsen utviklet og underviste Europas første nettkurs for fjernstudenter. I dag driver han NooA – en virtuell campus med flere ulike nettskoler og to og et halvt tusen brukere i førti land.

Paulsen har arbeidet med e-læring og utvikling av tjenester i flere tiår, og har lenge hatt en drøm om å grunnlegge en virtuell skole. Gjennom den teknologiske, pedagogiske og økonomiske utviklingen det siste tiåret ble det endelig mulig å realisere drømmen, og for fem år siden gründet han Nordic open online Academy.

– NooA er en virtuell utdanningsinstitusjon som lever nettkurs på tvers av landegrensene. Vi satser på stor fleksibilitet i et internasjonalt nettverk for læring, forteller han.

– En strømmetjeneste for utdanning

I tillegg til å være daglig leder i sin egen gründerbedrift er Paulsen også professor ved NTNU og styremedlem i Fleksibel utdanning Norge. Allerede i 1989 publiserte han sine erfaringer med e-læring i et amerikansk tidsskrift under tittelen In Search of a Virtual School. De siste årene har han brukt erfaringen sin rundt virtuell undervisning til å bygge opp sin egen virtuelle skole – med alle systemer i skyen.

– Tenk at NooA er strømmeskolen som er der når du trenger den. Skolens tjenester er tilgjengelige hvor som helst, når det passer deg å bruke dem. Du følger undervisningen i den rekkefølgen som passer deg. Det finnes ingen rigide semester eller timeplaner, hver enkelt kan velge sin egen studiestart og fremdriftsplan, forteller Paulsen.

Sammenligner lineær utdanning med lineær-TV

Han sammenligner det klassiske, lineære utdanningsløpet med lineær TV – og ser for seg at strømme-ungdommen vil ha både strømme-TV og strømme-skole. De lineære variantene er laget for tidligere generasjoner, mener han. Hos Innobørs-registrerte NooA kan man – gjennom virtuelle møteplasser – delta i et internasjonalt nettverk for læring.

– Du kan jobbe, tjene penger og få yrkeserfaring mens du studerer. Fraværsgrenser blir meningsløse og drop-out begrepet må redefineres. Forestill deg at undervisningen aktiveres når du starter å strømme den. Læremidlene er alltid tilgjengelig og du kan når som helst stille spørsmål til lærer og medstudenter, utdyper han.

Med en slik modell får deltakerne en helt annen kontroll over eget utdanningsløp enn ved tradisjonelle institusjoner. Ferieavvikling, innleveringsfrister og eksamensdatoer er fleksible og styres av studentene selv.

Hva lover dere kundene, og hva sier kundene til dere?

– NooA selger tjenestene kursdeltakere trenger for å lære når de vil, hvor de vil, i et sosialt miljø med dyktige lærere og personlig oppfølging. Vi har mange fornøyde kursdeltakere. Hele 85,3 % av de 232 siste kursvurderingene viser at studentene enten er svært fornøyde eller fornøyde med NooAs nettkurs.

Utvider kurstilbudet

Per dags dato kan man velge mellom over hundre nettkurs på norsk og engelsk ved NooAs læringsplattform. De tilknyttede kursutviklerne og lærerne bor spredt over mange ulike land, og kommuniserer og samarbeider online. I høst vil de utvide tilbudet sitt med franskkurs for engelskspråklige og et kurs om Bitcoin og kryptovalutaer.

Han forteller at lokale kursarrangører rundt om i verden opplever at det kan være tøft å rekruttere mange nok deltakere til sine kurs. Dermed går store ressurser til spille gjennom planlegging og markedsføring av kurs som må avlyses på grunn av for få påmeldte – noe som skaper frustrasjon hos både arrangører og deltakere. NooAs styrke ligger blant annet i fleksibiliteten et nettbasert tilbud gir.

– Vi har ingen problemer med avlysninger – både fordi vi rekrutterer deltakere fra et mye større geografisk område, og fordi vi har muligheten til å være svært fleksible på tid.

Søker nye partnere

Gjennom de fem årene de har vært i drift har NooA sakte men sikkert utviklet seg til å bli en betydelig møteplass for nettkursdeltakere og -leverandører. Etterhvert som de har knyttet til seg flere kursleverandører, har også interessen fra potensielle studenter økt – og i dag har de over to og et halvt tusen brukere. De deltar i flere internasjonale prosjekter, og ønsker å vokse videre utenfor Norge.

– Vi har bygget opp NooA med egne midler, uten eksterne investorer. Inntektene fra kurssalget øker jevnt og trutt, og nyutvikling finansieres primært av inntekter fra kurssalg og utviklingsmidler fra nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter.

Strømmeskolen har allerede et samarbeid gående med språkskoler i de tre baltiske landene, der formålet er å utveksle erfaringer rundt norskkurs på nett. I høst starter de også opp et prosjekt sammen med Folkeuniversitetet i Sverige og et nettgymnas i Latvia, for å utveksle erfaringer om nettbasert realfagsundervisning. Paulsen forteller at de stadig er på utkikk etter nye samarbeidspartnere.

– Vi er ikke på jakt etter investorer, men innser at vi vil kunne vokse raskere både i Norge og internasjonalt med de riktige partnerne, avslutter han.

Soldrevne heliumballonger som sender ut internettsignaler kan bli neste Google-spinoff

Project Loon, et Google-prosjekt som utvikler soldrevne heliumballonger som skal fungere som internettsendere, har blitt et eget selskap. Statusoppgraderingen tyder på at moderselskapet mener teknologien nærmer seg en kommersialisering – noe som kan bety enklere tilgang til internett for beboere i områder uten dekning.

Online-tilgang har blitt en selvfølgelig del av hverdagen vår, gjennom pc-er, smarttelefoner og et stadig voksende tingenes internett. Men for over halvparten av verdens befolkning er å koble seg opp til internett fortsatt en utopi. Mer enn fire milliarder mennesker er i dag uten dekning – men noen av verdens største selskaper står klare til å hjelpe dem på nett.

Innomag har tidligere skrevet om Facebook-dronen Aquila, som gjennomførte sin første vellykkede testflyvning i sommer.

– Når Aquila er klar, vil den være en flåte av fly som går på solenergi og som ved hjelp av stråler vil kunne gi internetttilkobling over hele verden, skrev Mark Zuckerberg på Facebook-profilen sin den gang.

Les også: Denne Facebook-dronen kan kunne gi hele verdens befolkning tilgang til internett

Gir nettdekning til katastrofeområder

Men Facebook er ikke alene om å ta utfordringen. Business Insider melder at Googles Project Loon – som utvikler solenergidrevne heliumballonger som stråler internettdekning ned på omgivelsene under dem – har blitt oppgradert fra et utprøvingsprosjekt til et offisielt selskap.

Project Loon kan dermed følge i fotsporene til Google-spinoff Waymo, som gikk gjennom en lignende etableringsprosess i fjor. Det har blitt rapportert at Waymo er så godt som klare til å lansere sine første produkter, og oppgraderingen av Loon fra prosjekt til offisielt selskap kan tyde på at moderselskapet Alphabet mener at også de er klare for kommersialisering.

Det nyetablerte selskapet var aktuelle senest i forrige uke, da de fikk tillatelse fra myndighetene til å operere ballongene sine over orkanherjede Puerto Rico. Gjennom å stråle signaler ned over øya ville de hjelpe ofrene etter orkanen Maria med å komme seg på nett – og slik forenkle kommunikasjonen med familie og kjære under vanskelige omstendigheter. Tidligere har ballongene også blitt brukt for å bistå flomofre i Peru med nettilgang.

Del av Alphabets “moonshot”-avdeling

At nettopp Google og Facebook er blant aktørene som investerer i å tilby internett-tilgang til verdens avsidesliggende områder er neppe tilfeldig – tilgang for flere er en åpenbar måte å utvide markedet sitt på for de to internettgigantene. Tall for det andre kvartalet av 2017 viser at Facebook har over to milliarder aktive brukere på verdensbasis – og den raskeste måten å øke dette antallet på kan godt være å tilby internettdekning til de som mangler det. Også for Google vil en økende masse av nettbrukere være lønnsomt – på toppen av de inntektene Project Loon måtte klare å generere på egen hånd.

Etableringen har skjedd i det stille, og en talsmann fra selskapet avslo å kommentere da Business Insider tok kontakt.

Tidligere ble Project Loon offisielt omtalt som et prosjekt under X, Alphabets avdeling for utvikling av såkalte moonshot-teknologier – ambisiøse prosjekter med lav umiddelbar lønnsomhet, men med stort potensiale dersom de skulle lykkes. Da søknaden om å få bruke ballongene sine over Puerto Rico ble sendt, var selskapet derimot registrert som Loon Inc. Før Waymo ble frittstående i 2016 var også de et prosjekt under X – men det gjenstår å se om etableringen av Loon Inc. representerer første steg mot full selvstendighet.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...