I en tid der teknologi og bærekraft blir stadig viktigere, tok vi tak i Benja Stig Fagerland, Associate Professor og forfatter ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og grunnleggeren av SHEconomy®.

I intervjuet som følger snakket hun om høstens spennende studietur til San Francisco og i tillegg delte hun sine innsikter om den raskt økende betydningen av AI, og hvordan det henger sammen med økt digital forestillingsevne og sosial bærekraft.

SHEconomy® 360° AI Summit i Silicon Valley i september

Benja er engasjert når det gjelder høstens studietur til Silicon Valley og SHEconomy® 360° AI Summit konferansen som finner sted fra 25. til 27. september 2024. Du kan les mer om den her.

-Konferansen vil fysisk finne sted på vår partner Googles hovedkontor i Silicon Valley, og gir deltakerne en unik mulighet til å utforske AIs transformative innvirkning på forretnings- og samfunnsliv og jeg oppfordrer norske ledere til å benytte seg av denne muligheten, forklarer hun og fortsetter;

-Konferansen tilbyr en plattform for å knytte kontakter med globale ledere, eksperter, entreprenører og innovatører fra ulike sektorer. Deltakerne vil også bli invitert til en eksklusiv nettverksbegivenhet på den norske generalkonsulens residens i San Francisco, etter spesiell invitasjon fra den norske generalkonsulen.

SHEconomy® Summit skiller seg ut ved å kombinere fokus på teknologisk innovasjon og sosial bærekraft.

Benja fremhever samarbeidet med partnere som Atea, Google, Microsoft, Accenture, Forsvaret, Storebrand, Finansforbundet, GoForIT og Digital Norge for å etablere en forskningsbasert global standard for sosial bærekraft og Corporate Digital Responsibility (CDR). Dette samarbeidet mellom ledende aktører og forskningsmiljøer er avgjørende for å drive fremtidens bærekraftige utvikling.

SHEconomy® har nå også inngått en samarbeidsavtale med Open Innovation Lab of Norway, noe som ytterligere styrker deres felles mål om å fremme innovasjon og bærekraft i næringslivet.

Hvem er konferansen og studieturen i første rekke myntet på?

-Deltakerne på toppmøtet vil møte representanter fra verdens mest innovative selskaper, tilegne seg innsikt og verktøy fra ledende AI-eksperter, og delta i rundbordsdiskusjoner før og etter toppmøtet. Dette styrker deres kunnskap, nettverk og verdi, sier Benja og fortsetter;

-Tidligere deltakere har uttrykt stor tilfredshet med SHEconomy®. Både Mali Hole Skogen, Teknologi- og bærekraftdirektør i IKT Norge og Tove Selnes, Executive Vice President, People, i Storebrand har også fremhevet verdien av å lære av de beste på SHEconomy®-toppmøtet så her er det ingen grunn til å bli sittende igjen hjemme.

– Jeg minner om at den teknologiske revolusjonen krever mer enn avansert teknologi; den krever også en strategi der mangfold og bærekraft er essensielle kjerneelementer.

Benja understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming som sikrer at fremskritt er både innovative og inkluderende. På Stanford-SHEconomy® forskningsmøtet i september vil det derfor også fokuseres på arbeidet med SHEconomys forskningsbaserte globale standard for sosial bærekraft og Corporate Digital Responsibility (CDR).

-Ja, vi samler noen av de skarpeste hodene innen AI, innovasjon, teknologi og bærekraft for å jobbe frem første pilot for standarden og for å diskutere fremtidens løsninger og markere et skritt mot en mer mangfoldig og bærekraftig teknologisk fremtid.

Benja avslører også at hun nylig har vært åpningstaler for UN WOMEN i Seoul, Korea, og tidligere i år presenterte hun sin nyeste forskning på sosial bærekraft og AI for Nordisk Ministerråd samt de Nordiske Ambassadørene i Seoul, Korea samt for Google i Sveits.

På konferansen vil mye handle om AI – nøkkelen til fremtiden!

-AI spiller allerede en avgjørende rolle i dagens næringsliv. AI gir oss muligheten til å analysere store datamengder, automatisere prosesser og ta informerte beslutninger raskere enn noen gang før,” forklarer Benja oss engasjert.

-Dette betyr at toppledere som forstår og implementerer AI kan forbedre effektiviteten, redusere kostnader og åpne for nye innovasjonsmuligheter. AI påvirker nå alle bransjer og sektorer, fra helsevesen til finans og utdanning.

Å se mulighetene før de blir åpenbare

-Digital forestillingsevne handler om å se potensialet i digitale teknologier og hvordan de kan forvandle virksomheten. Benja forklarer videre at dette krever både kreativitet og strategisk tenkning.

-For toppledere betyr det å visualisere hvordan AI og andre digitale verktøy kan forbedre produkter, tjenester og interne prosesser. Å løfte den digitale forståelsen hos alle i organisasjonen blir derfor helt avgjørende fremover.

-Det blir essensielt å tilpasse seg nye teknologier som AI og justere organisasjonskulturen for å støtte kontinuerlig innovasjon. H

Som fag- og emneansvarlig for Strategisk Bærekraft og Bærekraftig ledelse ved USN, underviser Benja i disse temaene sammen med Digital Norge. De diskuterer ledelse i endring, et tema som også blir dekket i en kommende fagbok av Fagerland og Anita Fjuk fra Digital Norway.

Er DU interessert i å bli med til USA eller ønsker å høre mer om SHEconomy® 360° AI Summit så anbefaler vi at du sender en mail til contact@sheconomy.no eller svinger innom her.

-I høstens akseleratorprogram leter vi etter startups som ønsker å være en del av sirkuleringsbølgen, forklarer Fredrik Brodkorp som leder RE:Startup i Asker.

-Sirkulære forretningsmodeller bryter med den tradisjonelle lineære tilnærmingen ved å fokusere på å skape et kretsløp der materialer gjenbrukes, resirkuleres og forlenges i levetiden, forklarer Fredrik oss.

Med sentrale partnere som den globale Asker bedriften Tomra og innovasjonsnettverket Open Innovation Lab of Norway med på laget ønsker Asker miljøet som allerede har hjulpet over 30 innovative virksomheter å tiltrekke seg spennende sirkulære aktører fra hele landet.

-Økt grad av gjenbruk er avgjørende for å bevare ressurser, redusere avfall og minimere miljøpåvirkningen når man skal utvikle nye ideer og produkter. Ved å innføre slike modeller kan vi bygge en mer bærekraftig og ansvarlig fremtid for kommende generasjoner, fortsetter Fredrik engasjert.

-Dette er årsaken til at vi i RE:Asker nå søker sirkulære startups til RE:USE Akselerator programmet som starter til høsten.

Hvem er det dere i første rekke ønsker skal søke?

-Vi ser etter selskaper innenfor følgende fem hovedkategorier:

• Sirkulære forsyningskjeder: Fokus på produktdesign som legger til rette for gjenvinning og bruk av fornybare ressurser i produksjonen.
• Gjenvinning og resirkulering: Modeller som utnytter verdien av brukte materialer og avfall, bidrar til å redusere avfallsmengden og ressursforbruket.
• Delingsplattform: Disse modellene muliggjør deling av ressurser og øker utnyttelsen av eksisterende ressurser.
• Produktlivsforlengelse: Modeller som forlenger levetiden til produkter gjennom reparasjoner, oppgraderinger og bruktsalg, reduserer behovet for nyproduksjon.
• Produkt som tjeneste (PaaS): Modeller som fokuserer på å tilby tjenester eller resultater istedenfor selve produktet, fremmer effektiv ressursbruk og bidrar til å minimere avfall.

Selve programmet går over 7 måneder og alle som er interessert kan lese mer om dette her.

Denne ukes oppsummering skrives på årets korteste natt, og attpåtil varter kloden opp med en fullmåne som er så full og nær oss at det visstnok vil gå 18 år til vi opplever noe lignende. Den triste realiteten er likevel at fra og med i dag og frem til vintersolverv den 21. desember blir våre dager nok en gang kortere, og for alle som ikke opplever at dagen strekker til kan jo slikt våre tøft å høre.

Som det stod på et skilt på vei opp til en av Jotunheimens mange fjelltopper;

Hvis du ikke griper dagen kan du jo likegodt ta kvelden!

Sjeldne himmelfenomen til tross, vår ukentlige oppsummering handler også denne gang mer om innovasjonskraft, kreativitet og endringsvilje.

Ukas høydepunkt for oss var uten tvil lanseringen av den nasjonale kreativitetsdugnaden som ble lansert under Open Innovation Lab of Norway‘s sommertreff på Epicenter. I samarbeid med Aukruststiftelsen som jobber for at barn skal lære å tenke nært og drømme stort, er målet å komme opp med konkrete initiativ for å fremme norsk kreativitet og skaperkraft. Sentralt står den kreative naturkraften Kjell Aukrust og hans folkekjære Flåklypaunivers med de velkjente figurene Reodor Felgen, Solan og Ludvig.

Dette handler ikke kun om barn, men alle de såkalt digitalt innfødte som er født og oppvokst med mobiltelefoner, i Pads og et internettrikt underholdningstilbud fra de slo øynene opp første gang på slutten av 1990-årene. Du kan lese mer om dette her. Vi håper på konkrete tiltak som sikrer at nye generasjoner nordmenn får utviklet sitt kreative potensiale og har basiskompetanse innen innovasjon.

Kreativitet kan nemlig stimuleres, – og innovasjon kan læres!

I Sverige kom næringsavisen Dagens Industri denne uken med en knusende analyse av norske skattepolitikk som vi anbefaler regjeringen å studere både raskt og nøye. Vi advarer dog om at nøye her ikke har samme betydning som det svenske nøje :-). Avisen mener nemlig at Norge sårt trenger politikere som ikke aktivt motarbeider næringsliv og gründerskap, og peker videre på at det blir mer og mer offentlig sektor og stadig færre produktive nordmenn som bor i landet. Du kan lese saken i Finansavisens gode artikkel her.

Sveriges ledende næringslivsavis avslutter med å sammenligne Norge med et bilkræsj i slow motion på dårlig vedlikeholdt norsk kjerrevei. Det er nesten så vi mistenker våre svenske pressekollegaer for å lese InnoMag…

I Danmark annonserte lekegiganten Lego denne uken kreativt nok at det kjente tungrockbandet Metallica, kommer til det digitale spillet Fortnite og i morgen, lørdag vil de avholde en digital konsert som bærer navnet “Fuel. Fire. Rage”. For norske fans er det nok mer spennende at gruppa stiller fysisk IRL på Ekebergsletta under Tons of Rock festivalen neste onsdag. For oss endringsagenter er likevel det viktigste her at det verdenskjente bandet tør å tråkke nye stier også merkevaremessig med nye samarbeidskonstellasjoner. Brandsamarbeidet mellom LEGO og Metallica er kult, og innebærer at bandmedlemmene nå også vil figurere som Legofigurer!

Vi minner om at Metallica også tidligere har vært innovative. De satte nemlig en kul Guinness verdensrekord i 2013 ved å bli det første bandet som har spilt på alle kontinenter. Bandet dro til Antarktis for å opptre på Carlini Basen, en argentinsk forskningstasjon med 60 “fastboende”, 16 000 pingviner og 650 sjøløver. Ikke vet vi hvem som likte Metallica’s sanger best, men innovative er bandet åpenbart, noe de selv påpeker i sin store hit “Nothing Else Matters”;

“Trust I seek and I find in you
Every day for us something new
Open mind for a different view
And nothing else matters…”

I USA har helsedirektør Murthy denne uken foreslått at sosiale medier skal utstyres med advarsler på samme måte som sigaretter. Forslaget kommer som en reaksjon på den siste meningsmålingen fra Gallup som fant at amerikanske tenåringer nå i gjennomsnitt bruker utrolige 5 timer om dagen på sosiale medier.

Kanskje hadde det vært en god ide å utvide den norske kreativitetsdugnaden til å gjelde USA?

La oss avslutte med Dustin Anderson som i USA er kjent som en TV stjerne på linje med Sinnasnekker Otto Robsahm. Nylig skrev han et brutalt ærlig oppsigelsesbrev til seg selv. Du kan lese hele oppsigelsesbrevet her, men følgende punkter gir deg en indikasjon på at vi nok har med en relativt selvkritisk snekker å gjøre;

Mangel på oppfølging, tap av finansiell kontroll, kulturellt kaos, unnlatelse av å utnytte nye muligheter og forsømmelse av egen mental helse…

og nei det er ikke den norske regjeringen han skriver om.

Ukas innovasjonblomst går til Aukruststiftelsen og Lars Aukrust som har stått i spissen for den nasjonale dugnaden som denne uken ble startet, – og så håper vi at våre lesere både engasjerer seg og bidrar med gode innspill. Vi er nemlig overbevist om at gode kreative ideer vil være nøkkelen både til å skape økt innovasjonskraft og en bedre morgendag for oss nordmenn.

Happy Friday, riktig god Sankt Hans-helg og husk å vink til månen i kveld!

Vi i InnoMag gratulerer Slotsvik med rollen og legger til at DOGA er en av medlemmene i InnoMag’s samarbeidspartner Open Innovation lab of Norway.

Joda, vi vet at Norges lag i friidretts EM har levert så det imponeres langt utenfor landets grenser og Elon Musk fikk tidenes lønnspakke og ja, vi vet at både Fotball EM og Færderseilasen starter i dag.

Likevel, ukas store nyhet for endringsagenter som oss er ukas utgivelse av Innovasjonsmagasinets 2024 utgave. Narvesen hyllene er fyllt opp og neida, vi er slett ikke objektive, men påstår likefullt at årets utgave inneholder mange gullkorn fra kjente og ukjente endringsagenter, – og befriende lite om Durek og Martha’s kommende bryllup!

En av de årlige høydepunktene er kåringen av Norges 25 mest innovative virksomheter. I år med et jubileum, det er nemlig 10. gang vi i samarbeid med Computerworld kårer landets beste innovatører. Den faglig svært kompetente juryen har tatt utgangspunkt i gode forslag fra InnoMag’s lesere og etter en grundig evaluering endt opp med årets oversikt, og endt opp med en liste som inneholder både gamle travere og nye norske vekstvirksomheter. Her finnes også viktige innovative offentlige aktører, og helt til topps klatret i år familiebedriften Lærdal Medical som i over 60 år har hjulpet verden med innovative løsninger innen gjenopplivning, både for lekfolk og profesjonelle førstehjelpere. Vinneren av prisen for sju år siden, Aker Biomarine ASA og som året etter ble kåret til Europas mest innovative virksomhet er i år som i fjor å finne på en knallsterk annenplass.

Nye sterke navn blant de ti fremste er Jets Vacuum fra Hareid utenfor Ålesund med sin innovative vakuumpumpe-teknologi, Batteriinnovatøren Pixii, PropTech aktøren Consigli med sin AI-løsning og 1X Technologies fra Moss som er i gang med å lage noen av verdens kuleste roboter. Juryen har hatt en vanskelig oppgave og oppfatter at det skjer mye flott innovasjon i de fleste bransjer og sektorer. Det har vært et mål å heie på ulike aktører som tør å utfordre status quo og det er ingen tvil om at norske toppledere har blitt langt flinkere på innovasjonsfronten de siste årene. Blant selskapene som juryen har latt seg imponere av, finner vi innovative aktører som Tibber, Torghatten, Gelato og Hyke som alle tør å gå nye veier på svært forskjellige områder. I tillegg er store solide norske selskaper som Posten Norge, Yara og Jotun fortsatt inne på listen.Verdt å merke seg er det også at gamle innovative fyrtårn som DNV og Telenor ikke lenger er å finne blant landets 25 mest innovative virksomheter. Du kan lese hele saken her.

I Tallinn, Estland har ISPIM (International Society for Innovation Professionals) denne uken arrangert sin årlige konferanse og InnoMag’s redaktør var invitert som taler, – og vi kan melde om at det var kort mellom professorenes innlegg og noe lengre mellom de store gullkornene, men det var mektig å høre 500 akademikere fra alle verdenshjørner stemme i med en humoristisk hymne til de som ikke ønsker å endre seg:

I’m proud to be a laggard.
Though folks might think its mighty strange.
In a world where there’s so much progress
I’m the one thing that aint gonna change!

I USA fikk Tesla-sjef Elon Musk sin etterlengtede og enorme kompensasjonsavtale fra 2018 – estimert til å være verdt utrolige 500 milliarder norske kroner. På oss virker det som norske journalister ikke har fått med seg at dette ikke er en ny avtale, men betalingen for de siste 6 års innsats og den utrolige verdiskapingsreisen Tesla‘s aksjonærer har nytt godt av. Visst er betalingen raus, men det var ikke mange som i 2018 trodde at det var mulig å løfte Tesla til de nivåene eksentriske, elleville Elon har fått til. Inngåtte avtale bør overholdes, det overrasker oss at Nicolai Tangen i Oljefondet ikke ser dette poenget.

For oss endringsagenter står Elon Musk som et ikon på linje med Steve Jobs når det gjelder å vise verden at ekte innovatører kan skape store verdier – og redde virksomhetene de jobber i. Felles for Tesla og Apple som i dag begge er på listen over klodens 10 mest verdifulle selskaper er nemlig erkjennelsen av at de i sin tid kun var dager unna konkurs.

Gode endringsagenter skaper verdier og redder selskaper, som Elon sier det;

“People should pursue what they’re passionate about. That will make them happier than pretty much anything else. Me, I’d rather be optimistic and wrong than pessimistic and right.”

Når det gjelder Apple som mange har oppfattet som litt av en raudilter på AI-fronten sammenlignet med konkurrentene bød uken på en gedigen opptur etter at de lanserte nye generative AI-funksjoner for iPhone brukerne, inkludert direkte integrering med OpenAI’s ChatGPT. Aksjekursen bykset oppover, selv om brukerne må vente til høsten for å få tilgang til nyhetene som ble lansert her.

Vi håper alle våre lesere er med oss når vi gir ukens innovasjonsblomst og våre varmeste gratulasjoner til Lærdal Medical teamet for årets imponerende 1. plass, og til de 24 øvrige virksomhetene som kan pynte seg med tittelen “en av Norges 25 mest innovative virksomheter”. Vi som leser dette vet at bak en slik utmerkelse ligger mye beinhard jobbing, selv om belønningen ikke alltid kan måles i Elon-milliarder.

Happy Friday, god helg – og riktig god Færderseilas til alle oss som skal ut fjorden idag!

Nylig ble vi invitert til en spennende samtale med Posten Bring sin mangeårige Konserndirektør Digital Teknologi og Sikkerhet Morten Stødle og CIO i Posten Bring Arne Erik Berntzen. De kunne fortelle at mens vi andre forberedte julehøytiden skrudde de likegodt av den gamle IBM stormaskinen som i 40 år har kjørt Postens kjernesystemer.

Selv om Posten er blant Norges eldste virksomheter har de i lang tid figurert som en av Norges mest innovative virksomheter, og så sent som i 2022 blir de sågar kåret til Norges mest innovative virksomhet av oss i InnoMag. Posten er også selskapet som har vunnet vår årlige kåring av Norges mest innovative virksomheter flest ganger, og denne uken kom de på en knallsterk 10. plass i den nyeste kåringen. En av årsakene til årets plassering er nettopp å finne i det omfattende innovasjonsprosjektet Parcel Hub.

På lik linje med de fleste av Norges største virksomheter har Posten i mange tiår benyttet seg av IBM stormaskiner til å drifte kjernesystemene. I en tid der teknologisk gjeld i form av lite fleksible og tungvinte systemer kan redusere innovasjonskraften er det få som vil hevde at teknologiutviklingen har blitt drevet fram på stormaskinsiden de siste årene. I tillegg har også mange av de med kompetanse på slike systemer pensjonert seg eller gått ut på dato.

I en verden preget av moderne skyløsninger og helt ny teknologi som er både billigere og langt mer egnet er det ikke så rart at Posten tilbake i 2020 initierte et prosjekt som tok sikte på å frikoble seg fra den gamle mastodontløsningen. For å få til dette måtte man få på plass et nytt logistikk- og kundeleveransesystem. Internt i Posten fikk prosjektet navnet Parcel Hub. Ingen liten utfordring for et konsern som har over 12500 medarbeidere og leverer over 100 millioner pakker i året.

Ikke bare har posten levert prosjektet på tid de har sågar levert under budsjett på 170 mnok, og vi nøler ikke med å peke på at dette er både et innovativt og digitalt kvantesprang som Posten her står bak. Som en konsekvens av prosjektet har Posten nå fått en moderne løsning som klarer volumøkningen i årene som kommer på en kosteffektiv måte..

De er så vidt vi vet den første store aktøren som har klart å fristille de gamle systemene på tid og innenfor budsjett. Vi skrev tidligere i vinter om NAV som nylig måtte innrømme at deres prosjekt er forsinket med minst 3 år og de fleste store har så langt ikke turt å gå løs på så store omfattende systemutskiftninger.

Etter 35 år innen norsk IT bransje må vi innrømme at vi var en smule imponert da vi fikk se nærmere på løsningen og Arne Erik Berntzen svarte villig vekk på våre nysgjerrige spørsmål;

Kan du si litt om løsningen slik at våre lesere forstår hvor sentralt dette er for dere i Posten Bring?

-Det er ingen liten løsning vi snakker om, den støtter 30 terminaler og hele 94 sorteringsmaskiner og dekker våre operasjoner både i Norge Sverige og Danmark. Løsningen inkluderer også over 12.000 PDA brukere, da tenker jeg på våre sjåfører og de som jobber på våre terminaler. I tillegg så benyttes løsningen av over 3000 iphone brukere, dette er postbudene som også benytter seg av denne.

Kan du si litt om hvordan dere initierte Parcel Hub prosjektet?

-Ja, før vi valgte å gå for en moderne skyløsning testet vi en prototype på terminalen vår i Fredrikstad. Dette ble gjort i 2020, og vi valgte med vilje en stille søndag i april. Testen avslørte at over 99% av transaksjonene tok mindre tid enn det den eksisterende løsningen leverte. Væpnet med disse oppløftende resultatene innså vi at her kunne vi både sikre oss en langt mer moderne løsning som ville frigjøre betydelige eksisterende vedlikeholdskostnader og samtidig sørge for å gi Posten en mer fremtidsrettet og innovativ løsning. Forslaget ble presentert for styret og godkjent høsten 2020, forklarer Morten oss. Det var han som Konsernssjef Tone Wille utpekte som prosjekteier.

-Prosjektet ble derfor formelt startet opp 1. januar 2021 om vi valgte en smidig løsning med inkrementelle leveranser , totalt var 150 personer fra Posten og TCS (Tata Consulting Services) involvert i prosjektet.

Posten Bring sin erfarne CIO Arne Erik Berntsen fikk rollen som styringsgruppens leder og forsetter ivrig;

-den inkrementelle leveranse metodikken med gradvise omlegginger vi valgte medførte både redusert risiko og gjorde det enklere å få godkjent de enkelte omleggingene underveis. Det sier seg selv at når man går på et prosjekt som har hele 250 grensesnitt implementeringer med over 50 ulike systemer så var dette en viktig suksessfaktor.

Kan dere si litt om effektene så langt?

-Ja, som vi nevnte innledningsvis er gamle stormaskiner dyre i drift og nettopp derfor var det hyggelig for prosjektet å kunne se at driftskostnadene for Parcel Hub prosjektet ble redusert med hele 75% – Minst like viktig for oss er at kostnadsutviklingen med den nye løsningen fremstår tilnærmet upåvirket av volumøkningen og for en virksomhet som opplever så stor vekst i antallet pakkeleveranser er dette i seg selv en viktig konkurransefordel i tiden fremover. Den gamle løsningen innebar store ekstrakostnader for oss hver gang vi nærmet oss peak, forklarer de to oss.

-Det er heller ikke uvesentlig at det nye systemet er mer driftsstabilt og kan skilte med både større skalerbarhet og høyere tilgjengelighet enn de gamle systemene. La meg nevne at på cyber monday 2023 ble det gjennomført mer enn 26 millioner sporingsforespørsler. Posten kjennetegnes jo nettopp av slike peak perioder med høye volum og behov for stabile it systemer. Parcel Hub prosjektet har i sitt første driftsår bidratt til den beste gjennomføringen av peakperioder for oss i Posten Bring i moderne tid.

På vårt spørsmål om hva som har vært de viktigste suksessfaktorene peker de på 3 faktorer;

-Det har uten tvil vært viktig at vi hele tiden har nytt godt av høy grad av tillit og et godt samarbeid med ledelsen og organisasjonen for øvrig der prosjektet har hatt høy prioritet.

-I tillegg har våre samarbeidspartnere levert, og det har vært lite gjennomtrekk og god dialog hele veien. Konkret har vi hatt ukentlige oppfølginger med prosjekteier og både trekket med å ha en ekstern kvalitets sikrer og sørge for at også Microsoft har stilt opp med en teknisk representant gjennom hele løpet har nok vært klokt.

Kort oppsummert fremhever de både en smidig, positiv, tillitsbasert og humørfylt prosjektkultur der deltakerne ble godt kjent og trivdes med hverandre og hvor møtene var både korte, godt forberedte og ikke minst med tydelige resultater.

På vei ut fikk vi også anledning til å titte inn på den imponerende overvåkings løsningen som de har satt opp for å sikre stabil og effektiv drift av løsningen. Her kan Postens vakthavende i sanntid følge med på alle data som mottas og avgis fra de ulike systemene som overvåkes kontinuerlig. Planen er nå utvide løsningen i retning av et kontroll tårn for konsernets produksjon på tvers av både IT og fysisk produksjon.

Ingen tvil om at Posten Bring nok en gang har gått innovasjonsmessig i tet og sørget for å fjerne en betydelig teknologisk gjeld og i stedet endt opp med en arkitektur som gjør det både enklere, billigere og betydelig raskere å innovere på tjenestesiden i årene fremover. Et innovativt kvantesprang som vi mistenker at andre store norske aktører vil valfarte ned til posthuset for å høre mer om når de i tiden fremover må ta sine vurderinger av om de 40- 50 år gamle stormaskinmaskinene skal byttes ut eller om man skal fortsette å puste nytt liv inn i de eldgamle systemene.

Mortens Stødles avsluttende ord ringer fortsatt i ørene da jeg dagen etter mottar en pakke på døren;

MÅTEN DENNE LØSNINGEN ER IMPLEMENTERT PÅ HAR GITT OSS ET LØFT I KONSERNETS FREMTIDIGE INNOVASJONSEVNE GJENNOM Å MODERNISERE IT ARKITEKTUREN OG PÅ DEN MÅTEN MULIGGJØRE LANGT RASKERE ANVENDELSE AV NYE TEKNOLOGISKE LØSNINGER SOM FOR EKSEMPEL NYE AI KONSEPTER.

Og det er jo nettopp slik man skaper nye mulighetsrom!

Denne uken har både Sverige og Danmark feiret sine nasjonaldager, men en dyktig kvinne fra Finland på besøk i Norge stod nok likevel for ukas viktigste nyhet for oss endringsagenter. Et viktig krafttak om vi skal tro de involverte!

Vi sikter til torsdagens viktige signering i Innovasjon Norges lokaler som innebærer at  EIFs finske og dyktige sjef Marjut Falkstedt, sammen med Kjerstin Bråthen, DNB’s konsernsjef og Innovasjon Norge’s Håkon Haugli styrker finansieringen av små og mellomstore bedrifter i Norge. Samarbeidet gjør at Innovasjon Norge kan låne ut hele 6,4 milliarder kroner mer, til bedre vilkår til bedrifter som er engasjert i grønn omstilling, innovasjon og vekstprosjekter.

– Dagens lansering markerer et viktig skritt fremover i å støtte oppstarts- og vekstmiljøet i Norge, sa næringsminister Cecilie Myrseth da avtalen ble signert i Innovasjon Norges lokaler med InnoMag tilstede i lokalet. Du kan lese mer om dette her.

Siden vi er inne på bærekraft er det ingen mangel på innovative måter virksomheter benytter for å få medarbeiderne tilbake på kontoret og øke medarbeiderenes trivsel. Det siste nå er datingtjenester tilrettelagt for enslige medarbeidere på jakt etter drømmepartneren. Ideen kan virke radikal, men argumentasjonen går på at bedre integrering av privatliv og yrkesliv på en harmonisk og inkluderende måte øker både ansattes tilfredshet og engasjement, – og det var sikkert dette Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel fra Senterpartiet forsøkte på da han bokstavelig talt klinte til med sin egen ekspedisjonssjef på Dubliner nylig.

likevel, vi opplever dette som en Pinlig kopi av  tidligere statsråd Sigbjørn Gjelsvik’s klining for et knapt år siden. artig nok sa hoel da han ble utnevnt i februar at med han som minister ville det ikke komme noen plagiatsaker!

En viktig konferanse denne uken var den 16. utgaven av Oslo Freedom Forum som samler en rekke av verdens ledende frihetsforkjempere. Endringsagenter som tør der andre tier. Kudos til arrangørene som står på og synliggjør det flotte arbeidet disse står for, du kan se selv her.

En annen viktig konferanse var Norway India Business Day i Oslo, hvor norske og indiske ledere møttes for å diskutere styrking av Norge-India-investeringer og næringssamarbeid. India er tross alt verdens mest folkerike land og verdens femte største økonomi.  Et land med betydelige muligheter for gode partnerskap og frihandelsavtalen som ble signert i mars måned innebærer at norske myndigheter stiller med 1 milliard kroner for å insentivere samarbeidet landene mellom. En av virksomhetene som har vært tidlig ute er Aker BioMarine ASA som etablerte et kontor i India helt tilbake i 2018.

I USA har engelske Octopus Energy skapt elektriske bølger fordi de i Texas har lansert sitt Zero Bills tilbud som i realiteten gjør at kundene i bytte for å kutte forbruket slipper å betale for strømmen de bruker. Octopus medgrunnlegger og administrerende direktør Greg Jackson kaller det insentivisert nudging. Tro det eller ei, det fungerer. I følge Jackson, betalte Octopus sine kunder i England 10 millioner dollar for å forhindre at det britiske nettet måtte brenne opp 200 millioner dollar med kull og diesel. Siden grunnleggelsen for åtte år siden har Octopus allerede fått 8 millioner kunder og de har blitt den største strømleverandøren i Storbritannia og nest største i Europa.

I praksis fungerer selskapet som et virtuelt kraftverk, der kundene har gitt selskapet muligheten til å fjernstyre blant annet hjemmetermostater og batteriladere for elektriske kjøretøy.

Ukens kuleste nyhet på teknologifronten er at forskere har funnet en metode lade din mobil på som sikrer superrask lading, – vi snakker om muligheten til å lade på under ett minutt. Ingen tvil om at utviklingen går raskt. Tror du oss ikke, sjekk her.

La oss avslutte ukas lille oppsummering med våre idrettshelter som jo er i vinden om dagen.  Denne helgen begynner Friidretts EM i Roma og vi forventer flere gull, i Paris heier vi på tennis-esset Casper Ruud som ligger an til å nå finalen, og i neste uke sparkes Fotball-EM i gang i Tyskland!

I vinden er også fotballstjernen Kylian Mbappé – verdens sjette best betalte idrettsutøver –som denne uken signerte en femårskontrakt med Real Madrid. Med en ukelønn på 3,4 millioner kroner etter skatt skulle man tro at han var fornøyd, men de spanske Mesterligavinnerne Real Madrid klasket til med en signeringsbonus på 1,7 milliarder kroner. Et krafttak som viser hvilke beløp som er i spill, – og vi kan avsløre at for en slik signon bonus hadde vi også gladelig løpt rundt på kule fotballbaner…

Ukens innovasjonsblomst går til Marjut Falkstedt, Håkon Haugli og Kjerstin Braathen  som denne uken virkelig har gjort grep som bør gjøre det enklere å lykkes for norske vekstselskaper. Vi håper de deler blomstene med vår ferske hyperaktive næringsminister Cecilie Myrseth som vi har møtt på tre arrangement denne uken. La oss håpe at innimellom slagene får hun løftet frem norsk innovasjonspolitikk. Vi tenger nemlig et krafttak nå!

Happy Friday og riktig god helg!

En kronikk av Sissel Naustdal er i dag leder av MadeToGrow, hvor de har utviklet unike verktøy for hvordan vi kan lære mer effektivt, styrke evner og robusthet,øke mestring og prestasjoner, og gjennom det, utvikle potensialet i oss selv og andre.

Modernisering, progresjon og teknologisk utvikling har tatt liv og samfunn til nye høyder. Vi har tilgang på materielle verdier og løsninger som gjør livene enklere og mer behagelig, og vi har muligheter for karriere og suksess som aldri før.

Samtidig har dette gjort noe med samfunnet og (arbeids)livet,som nå snart bare er for
«toppidrettsutøvere». Vi kan nemlig se noen alvorlige bivirkninger;

• 76% opplever at arbeidsrelatert stress har negativ effekt på deres personlige relasjoner
(The American Institute of Stress, USA).

• Bare 13% er engasjert i jobben sin, 15% er proaktivt uengasjert og 72% er likegyldige
(Gallup 2022, Europa).

• Norge brukte i 2023 320 mrd NOK på psykiske lidelser som depresjon, angst og ensomhet (Folkehelseinstituttet).

Ledere og arbeidsgivere opplever gjerne utfordringene gjennom at medarbeidere er mindre motiverte og lojale, høyere turnover(intensjon), mer sykefravær og større utfordringer med å rekruttere kompetente medarbeidere. I tillegg opplever mange at den store arbeidsbelastningen gjør at vi selv og andre er mer fokuserer på å slukke branner enn å investere i det som gir gode resultater på lang sikt, herunder vilje og kapasitet til forbedringer, endringer, kreativitet og innovasjon.

«Det er et enormt uforløst potensial i våre virksomheter og selv små investeringer vil gi betydningsfulle resultater.»

Hvorfor har det blitt sånn?

Har vårt prestasjonssamfunn med fokus på individuell suksess, materialisme og jakten på å være vellykket gått for langt?

Har denne utviklingen ført til et samfunn og arbeidsliv som delvis har de-humanisert oss?

At vi nå har så store utfordringer er tydelige tegn på at måten vi lever og jobber bidrar til store utfordringer, som vi ser øker hvert år. Vi vet det er et enormt uforløst potensial i de fleste av oss og at vi trenger å tenke annerledes om hvordan vi kan få ut mer av dette i oss selv og hverandre.

Nøkkelen ligger i selvbevisste ledere

Ledere som er selvbevisste forstår hvordan de virker på andre og hvordan de kan se etter og utvikle det beste i sine medarbeidere. Selvbevisste ledere forstår at mennesker ikke er roboter som kan pushes til å yte umenneskelig innsats over lang tid. Selvbevisste ledere forstår at de fundamentale behovene er viktig for å skape engasjement, motivasjon for læring, utvikling og endring, samt gode prestasjoner.

Forskning viser at team med selvbevisste ledere opplever arbeidet 56% mer meningsfylt,
har 23% reduksjon i intensjon om å forlate arbeidsplassen og 1,9x bedre økonomiske resultater (Voluntas).

Fundamentale behov er kilden

Uansett alder og arena i livet har vi mennesker noe til felles, som påvirker hvordan vi er og har det på jobb. Disse behovene handler om å føle oss verdifulle og gode nok, fysisk og psykisk trygghet, oppleve tilhørighet og gode relasjoner, læring og utvikling, god energi og helse, samt mening i hverdagen hvor vi får bidra til noe vi opplever er viktig.

Disse fundamentale behovene er kilden til all vår motivasjon og er nøkkelen til glede, engasjement og gode prestasjoner.Når disse behovene blir tilstrekkelig dekket, påvirker det oss ikke bare på jobb, men også familie og andre vi har rundt oss. Når vi opplever problemer, et det tegn på at en eller flere av disse behovene ikke blir tilstrekkelig dekket.
Når virksomheter opplever utfordringer med prestasjoner, turnover, sykefravær og lavt engasjement, er det disse fundamentale behovene som er en av de viktigste stedene
å rette fokus for å skape bedre resultater.

Selvbevisste ledere forstår og agerer på disse sammenhengene og er viktige for at vi skal skape  et mer humant arbeidsliv.

Re-humaniser arbeidsliv og samfunn

I en verden styrt av kapitalisme og krav om forbedring i produktivitet og lønnsomhet
som viktigste fokus, har vi endt i en situasjon der vi har beveget oss langt fra hva som er humant å forvente av mennesker. I hvert fall når det ikke legges bedre forutsetninger til grunn. Mennesker har et stort (og for det meste) uforløst potensial.

Nøkkelen til dette potensialet ligger ikke i en forventning om 50+ timers arbeidsuker, tilgjengelighet nærmest 24/7 og i tillegg middels til dårlig lederskap og arbeidsmiljø
preget av psykologisk utrygghet og usunt stress. Nøkkelen ligger i integrering av personlig utvikling som naturlig del av karriere og kompetanseheving, slik at flere ansatte og ledere blir både mer selvbevisste og blir i stand til å utøve «super-ledelse».

Super-ledelse

Super-ledelse er ledelse som inspirerer organisasjonens suksess ved å vise ansatte hvordan de skal lede seg selv. Det gjøres gjennom følgende prinsipper;
1) selvledelse,
2) myndiggjøring,
3) delt ledelse,
4) tillit & samarbeid og
5) kontinuerlig læring.

Den typiske CFO og CEO som pisker folk basert på kalde og ofte kortsiktige KPI’er, uten menneskelig innsikt og hensyn, er utdatert – selv om det er alt for mange slike der ute fortsatt. Jeg tror slike ledere er en av de største hindringer for å forløse et langt større potensial i både individer, team og organisasjoner som helhet.

Det viser også forskningen til Frederic Laloux, presentert i boken Reinventing Organizations. Jeg ønsker den nye og mer humane lederstilen velkommen!

Hvis du er en av dem som setter pris på å øke din evne til å bygge mer mental innovasjonskraft hos deg selv og andre, anbefaler vi dette kurset som gir deg, økt engasjement, mer produktivitet og bedre prestasjoner – klikk her!

EIF, DNB og Innovasjon Norge inngikk i går to viktige avtaler som skal styrke finansieringen av små og mellomstore bedrifter i Norge. Samarbeidet gjør at Innovasjon Norge kan låne ut hele 6,4 milliarder kroner mer, til bedre vilkår til bedrifter som er engasjert i grønn omstilling, innovasjon og vekstprosjekter.

– Dagens lansering markerer et viktig skritt fremover i å støtte oppstarts- og vekstmiljøet i Norge, sa næringsminister Cecilie Myrseth da avtalen ble signert i Innovasjon Norges lokaler med InnoMag tilstede i lokalet.

Konkret signerte Innovasjon Norge, DNB og Det europeiske investeringsfondet (EIF) to avtaler som gir mulighet for å støtte rundt 1600 små og mellomstore bedrifter. Garantier fra EIF, støttet av InvestEU-programmet, vil gjøre det mulig for Innovasjon Norge å låne ut mer enn 3,5 milliarder kroner til grønn omstilling, innovasjon og høy vekst. Ordningen er tilgjengelig umiddelbart.

Avtalene omfatter også en garantiordning for private banker som vil forbedre tilgangen til finansiering. Garantien fra EIF gjør det mulig for bankene å bidra med inntil 2,9 milliarder kroner i kreditter og lån med gunstige vilkår, blant annet lavere rente, gjennom vekstgarantiordningen. Dette initiativet retter seg mot de behovene innovative bedrifter i vekstfasen har, og sikrer at de økonomiske ressursene for å ekspandere og utvikle seg videre er tilgjengelige.

– Gjennom disse nye avtalene under InvestEU-programmet er vi stolte av å støtte Innovasjon Norge i å utvide sine utlånsmuligheter betydelig. Dette samarbeidet vil gi viktig finansiering til små og mellomstore bedrifter, fremme grønn omstilling, innovasjon og bærekraftig vekst i Norge, uttalte EIF’s finske sjef Marjut Falkstedt i en kommentar tydelig glad for å kunne bidra til forsterket innsats på dette området.

Betyr betydelig mer penger til norske virksomheter

EIF-garantien er en del av InvestEU-programmet, som har som mål å stimulere investeringer, innovasjon og jobbskaping i hele Europa, med sterk vekt på bærekraft og digitalisering.

– Partnerskapet med EIF under InvestEU-programmet er en milepæl. Med disse garantiene kan vi tilby enda gunstigere vilkår til bedriftene, slik at de kan gjennomføre sine ambisiøse prosjekter innen innovasjon og grønn omstilling, sa en tydelig stolt administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge da signeringen var unnagjort.

EIF-garantien vil mobilisere lån på opptil NOK 2,5 milliarder, slik at DNB kan gi kundene tilgang til finansiering med gunstige vilkår.

– Som den første norske banken i InvestEU-programmet får vi nå enda større muligheter til å støtte økt innovasjon og grønn omstilling hos norske bedrifter, og fremme vekst og utvikling på tvers av bransjer, sier Kjerstin Braathen, administrerende direktør i DNB i en kommentar.

– Dette viser den løfteevnen som ligger i å ha en stor norsk bank, og vi ser fram til å samarbeide med EIF under InvestEU-programmet. Dette partnerskapet markerer en tydelig milepæl i vår forpliktelse til å støtte Norges bærekraftige og digitale fremtid. Ved å fasilitere tilgangen til mer gunstig finansiering hjelper vi norske selskaper med å være mer innovative, vokse og bidra til en sterkere økonomi, sa hun videre.

I følge DNB’s Kjerstin Braathen gjør InvestEU-garantien det mulig for DNB å bidra med lån til opptil 250 bedrifter for å akselerere investeringer i grønne og digital transformasjon.

Både DNB’s konsernsjef Kjerstin Bråthen og EUs ambassadør til Norge, Nicolas de La Grandville var fysisk til stede ved undertegningen av avtalene, og sistnevnte var også glad for avtalen:

– InvestEU-programmet er et utmerket eksempel på EU-Norge-samarbeid, og hvordan vår felles innsats bidrar til grønne og digitale overganger gjennom å fremme vekst og innovasjon. Norges deltakelse i InvestEU-programmet er muliggjort gjennom EØS-avtalen, som fortsatt spiller en viktig rolle i å fremme økonomisk velstand. Vi står sammen om vårt felles mål om å oppnå en mer robust økonomi som fungerer for alle og en bærekraftig fremtid.

EIF utformer, fremmer og implementerer instrumenter for egenkapital og gjeldsfinansiering og bidrar til å nå EUs mål om å støtte entreprenørskap, vekst, innovasjon, forskning og utvikling, grønn og digital omstilling og sysselsetting. Programmet består av tre komponenter: InvestEU Fund, InvestEU Advisory Hub og InvestEU Portal.

Vi i Innomag gratulerer både Innovasjon Norge, DNB og innovative norske SMB virksomheter i vekstfasen med avtalen og lover å følge med fremover.

Stena Recycling AS kunngjør lanseringen av markedets første komplette, skalerbare og overveiende norske verdikjede for gjenbruk og gjenvinning av elbilbatterier. Denne innovative verdikjeden etableres ved Stenas nye batterihåndteringsfasilitet på Ausenfjellet, i samarbeid med teknologiselskapet EV HUB AS.

Anlegget skal etter planen stå ferdig etter sommeren 2024 med en total kostnadsramme på 100 millioner kroner. Enova støtter prosjektet med 40 %, begrenset oppad til 21,8 millioner kroner.

Akselererende vekst øker etterspørsel etter litiumbatterier

Antallet elbiler øker raskt, og EU anslår minst 30 millioner elbiler på europeiske veier innen 2030. Dette øker etterspørselen etter litium-ion batterier, med 18 ganger mer litium og 5 ganger mer kobolt nødvendig innen 2030. Økt behov for effektive og miljøvennlige metoder for gjenbruk og resirkulering av elbilbatterier er derfor kritisk.

Sirkulær verdikjede for batterisektoren

– Dette prosjektet er unikt fordi det fokuserer på både gjenbruk og resirkulering av elbilbatterier. Med støtte fra Enova kan vi utvikle teknologi og etablere en verdikjede som reduserer karbonavtrykket og fremmer en sirkulær økonomi, sier Ragnhild Borchgrevink, administrerende direktør i Stena Recycling AS i en kommentar.

Prosjektet vil ha kapasitet til å behandle opptil 3 000 tonn høyenergibatterier per år, tilsvarende 6-8 000 batterier fra elbiler, og skape skalerbare løsninger for gjenbruk i 2nd life-applikasjoner.

Vi har store forventninger til anlegget, understreker Jon Emil Furuseth, Country Manager High Energy Batteries, som leder prosjektet. – Med støtte fra Enova og vårt samarbeid med EV-HUB, ser vi frem til å etablere en komplett verdikjede for gjenbruk og resirkulering av elbilbatterier. Når anlegget er i full aktivitet, vil vi kunne sortere opptil 3000 tonn høyenergi batterier per år, tilsvarende 6 – 8000 elbilbatterier. Det vil gi betydelige miljøgevinster, økt sysselsetting og økonomisk vekst innen den grønne energisektoren.

Enova understreker viktigheten av prosjektet

– Vi støtter prosjektet fordi det har stort potensial, også utenfor Norges grenser. Det skal verifisere at en sirkulær verdikjede for gjenbruk og resirkulering av elbilbatterier er mulig og markedsdyktig. Ambisjonen er å gjøre batterier for energilagring tilgjengelige til lavere pris, noe som vil lette overgangen til lavutslippssamfunnet, sier Astrid Lilliestråle, direktør for teknologi og markedsutvikling i Enova.

Nøkkelaspekter i prosjektet:

1. Infrastruktur og kunstig intelligens (KI): Utvikling av avansert infrastruktur for lading og utladning av batterier, kombinert med KI-algoritmer for nøyaktig å bestemme batteriets State of Health (SoH).
2. Demontering og Diagnostisering: Innovativ demontering og diagnostisering av batterier, muliggjør gjenbruk og reparasjon av batterikomponenter.
3. Modulær Batterilagringsbank: Demonstrasjon av en modulær batterilagringsbank med bruk av reelle 2nd life-batterier.
4. Automatisering og Batteripass: Automatisering av arbeidsflyten for effektiv gjenbruksprosess, samt innføring av et “batteripass”-system for sporing av 2nd life-batterier.

Unikt partnerskap for vedlikehold og reparasjon

EV HUB AS er et teknologiselskap med fokus på digitalisering av vedlikeholds-markedet for brukte hybrid- og el-biler, hvor innhenting av sanntidsdata og bruk av KI for optimal renovering av alle høyspennings-komponentene gir mulighet for effektiv resirkulering.

I dette prosjektet bidrar de både med vedlikehold og renovering av elbilbatterier og andre høyspenningskomponenter.

– Vi bruker detaljerte data for å diagnostisere feil og reparere elbilbatterier for gjenbruk i elbiler og 2nd life-applikasjoner, forklarer Nassir Farooq, CEO i EV HUB AS i en kommentar.

Miljøgevinster, viktig læring og økonomiske fordeler

Gjenbruk av elbilbatterier reduserer CO2-utslipp og ressurssløsing, og fremmer overgangen til et lavutslippssamfunn ved å forlenge levetiden til eksisterende batterier og redusere kostnadene ved bruk av litium-ion-batterier.

Prosjektet er et pilotprosjekt som skal gi ny kunnskap om integrering av gjenbrukte og nyproduserte batterier, samt validering av brukte batterier for gjenbruk i hybrid- og elbiler og energibanker.

Stena Recycling er et av Europas ledende gjenvinningsselskap som tilbyr omfattende løsninger innen gjenvinning og sirkulære tjenester. Hvert år resirkuleres rundt seks millioner tonn avfall og kasserte produkter fra mer enn 100 000 kunder fra en rekke ulike bransjer. Stena Recycling er en del av Stena Metall Group.

På full fart inn i sommermånedene byr vårens siste uke på rekordvarme 28,8 grader i Nordland og en smule påkrevd regnskyll her sørpå. En real skyllebøtte ble det også på Bane NOR som tukler så mye at togene kun unntaksvis er i rute, og i USA har tidligere president Donald Trump i natt blitt historisk.

Donald “Grab’em by the Pussy” Trump ble nemlig funnet skyldig på alle 34 tiltalepunktene av juryen og med det blir han historisk, men kanskje ikke slik han ønsket seg. Han blir nemlig den første presidenten som blir straffedømt.

Selv ikke Nixon klarte det!

La oss begynne her hjemme med torsdagens redegjørelse om togtrafikken fra riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som var tydelig på at utviklingen til tross for fagre løfter går feil vei. I fjor var norske tog forsinket med utrolige 37 000 timer og det er Bane NOR som har ansvaret for skinnegangen her til lands. Slike tall er jo til å grine av!

-Det tilsvarer over 4 år med forsinkelser. bane nor har likevel valgt å ha 9 milliarder på bok, i stedet for å bedre vedlikeholdet, sa riksrevisoren som mente det var kritikkverdig. Fra de kanter er slike ord rene piskeslag…

Aksjemarkedet her til lands går også så det griner! Oslo Børs er i såkalt all time High, og både norske og internasjonale investorer virker å ha trua på at AI-segmentet skal løfte alle skip. I så fall må gevinstene hentes ut! Nettavisen peker på at Telenor forlengst har innsett at AI chatboter kan erstatte mennesker, og de sparket nylig 35 medarbeidere. Du kan lese saken her. Vi skrev jo om Nvidia forrige uke, som nå ligger an til å passere Apple i verdi, og i Danmark har markedsverdien til den farmasøytiske giganten Novo Nordisk passert 5000 milliarder danske kroner. Det gjør at verdien av selskapet nå er større enn Danmarks bruttonasjonalprodukt!

Så er jo spørsmålet om dette er kjøpssignaler eller salgssignaler for en børs?

Ikke vet vi, men la oss slå fast at aksjemarkedet merkelig nok virker å fremstå mer attraktivt jo høyere prisen blir…

Ukens kanskje viktigste nyhet stod tidligere OpenAI-forskningssjef Jan Leike for da han denne uken annonserte at han går fra Open AI til konkurrenten Anthropic fordi Open AI ifølge ham favoriserer profitt fremfor langsiktig sikkerhet. Anthropic er på langt nær like kjent som OpenAI, men selskapet ble grunnlagt nettopp av tidligere OpenAI ansatte og i fjor annonserte Amazon og Google at de gikk inn som aksjonærer med investeringer på henholdsvis 4 og 2 milliarder dollar. Konkret handler dette om hvor raskt vi skal ta i bruk ny AI og superalignment, et forskningsområde som forsøker å sikre at nye versjoner av supersmarte AI algoritmer handler i tråd med menneskelige verdier og ikke ender opp med å skade oss mennesker.

Har du ennå ikke sett thrilleren Eagle Eye produsert av Steven Spielberg fra 2008 er det på høy tid denne sommeren! Her er en smakebit!

Siden vi er inne på OpenAI tar vi med nyheten om at selskapet denne uken valgte å fjerne chatbot-stemmen Sky etter at Hollywood skuespillerinnen Scarlett Johansson hevdet at selskapet hadde stjålet hennes stemme. For alle som har sett filmen HER er det lett å forstå at Sam Altman ønsket seg en sexy stemme som lignet nettopp på Scarletts... Resultatet er uansett at fokus settes på stemmer og stemmekloning.

Som mannen som mistet stemmen sa; jeg klarer ikke å forklare deg hvor irriterert jeg er! 🙂

I en verden der vi ikke lenger kan tro på verken stemmer, bilder og videoer valgte NRK denne uken å vise frem en deepfake versjon av Fredrik Solvang på det populære programmet Debatten. Samtidig kom en ny rapport finansiert av det norske IT selskapet Signicat som du kan lese her. Rapporten hevder at 1 av 3 svindelforsøk mot finansforetak allerede benytter KI-drevet identitetssvindel. I etterkant har Solvang teamet fått kritikk for å tukle med NRK’s troverdighet, og de ble lurt av Will Smith‘s spagettispising, som ikke var deepfake, men den hardtslående skuespilleren selv. Slike bommer må vi tåle for å få frem hvor raskt utviklingen går.  Selv bet vi mest merke til at digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Arbeiderpartiet) i programmet påpekte at politikerne skal ha kontroll.

– Når vi skal ta i bruk teknologien, må mennesket sitte i førersetet, sa hun i programmet, men har hun egentlig forstått hvor fort dette går?

I USA har Elon Musk annonsert at hans nye kunstig intelligens-oppstart xAI har hentet inn 6 milliarder dollar basert på en verdsettelse på spinnville 190 milliarder norske kroner og med det grepet var Elon Musk igjen verdens rikeste person. Så enkelt kan det gjøres når man har Elon’s ressurser, innovasjonsskraft og gjennomslagsevne!

Ukens innovasjonsblomst går til Signicat for en viktig rapport og Fredrik Solvang fordi han tør å bruke et av NRK‘s mest sette program til å synliggjøre for norske seere hvor raskt utviklingen går på AI fronten!

Happy Friday, riktig god helg og lag deg en flott start på sommeren!

Nå er anskaffelseskonkurransen som skal sikre Norges neste superdatamaskin avsluttet. Hewlett-Packard Norge AS (HPE) vant konkurransen og er følgelig valgt som leverandør av kontrakten som har en verdi på hele 225 millioner kroner. Dette blir Norges kraftigste superdatamaskin noensinne og vil gi et signifikant løft til nasjonal KI-forskning og innovasjon.

HPE skal levere en HPE Cray EX Supercomputer som er bestykket med 252 noder a to stykk AMD Epyc Turin CPUer. Hver av disse består av 128 kjerner. Totalt vil systemet bestå av 64.512 CPU-kjerner. I tillegg leveres 76 noder med GPUer, hver med fire stykk, totalt 304 NVIDIA GraceHopper Superchip (NVIDIA GH200 96 GB). Interconnect blir HPE sin egen Slingshot, og nær-lagringsløsningen er Cray ClusterStor E1000 med en kapasitet på 5.3 petabyte (PB).

Alle beregningsnodene plasseres inn i to stykk HPE Cray supercomputing EX4000-kabinetter som begge fylles helt opp og vil veie om lag fire tonn hver. Beregningsnodene er direkte væskekjølt for best mulig varmeoverføring. Dette gir også best mulig potensial for varmegjenvinning. I kontrakten ligger det også mulighet for ekspansjon av systemet i fremtiden, med 119 808 CPU-kjerner og/eller 224 GPUer.

Erstatter to superdatamaskiner og møter voksende etterspørsel etter KI-ressurser

Den nye HPE Cray EX Supercomputeren skal på sikt erstatte to av tre nasjonale superdatamaskiner som eies av Sigma2 AS. Samtidig skal den dekke økt vekst i etterspørsel etter beregningskraft for kunstig intelligens (KI) og maskinlæring (ML).

Med hele 304 NVIDIA GH200 GPUer får norsk forskning og innovasjon tilgang til en beregningskapasitet som er minst 17 ganger større enn det som er tilgjengelig på nasjonalt nivå i dag. Dette vil gi 10 Pflops FP64 ytelse, over 150 Pflops FP32 tensor core ytelse og mer enn 301 Pflops FP16 tensor core ytelse. De sistnevnte er spesielt viktige for i forbindelse med beregninger til KI. Til tross for at den nye superdatamaskinen vil være betydelig kraftigere enn Sigma2s forrige generasjons tungregneanlegg, vil strømforbruket reduseres med mer enn 30 prosent.

De nye GPUene er kompatible med et bredt spekter av programvare og programmeringsspråk som brukes av mange forskningsmiljøer. Og spesielt populær blant forskere som jobber innenfor KI og dyplæring.

—Vi er meget godt fornøyde med denne avtalen. Nå kan vi tilby norske forskere sårt tiltrengte NVIDIA GPUer og møte den første bølgen av økt etterspørsel etter KI-ressurser. Det nye systemet vil også være til glede for forskere innen tradisjonell tungregning, og det blir betydelig mer energieffektivt enn de eksisterende nasjonale superdatamaskinene, sier Gunnar Bøe, daglig leder i Sigma2 AS.

Installasjon i 2025

Installasjonen skjer i løpet av våren og sommeren 2025 og åpnes for norske forskere i løpet av høsten 2025. Dette blir Sigma2s første superdatamaskin som installeres i Lefdal Mine Datacenter. Fra før er NIRD, det nasjonale lagringssystemet for forskningsdata, i full drift der, og som den nye superdatamaskinen skal samhandle tett med.

—HPEs samarbeid med Sigma2 ved Lefdal Mine Datacenter reflekterer vårt ønske å fremme Europas vitenskapelige forskningskapasitet med toppmoderne superdatamaskiner. Vi er beæret over å ha blitt valgt til å bygge Sigma2s neste generasjons superdatamaskin med kraftige, ende-til-ende-evner som vil akselerere forskningsinnsatsen i Norge og løse globale utfordringer – alt støttet av HPE Services, sier Kristin Ottestad, Salgsdirektør, HPE Norge.

Anskaffelsesprosessen er gjennomført i tråd med regler for offentlig anskaffelse. Prosedyren er utført i to trinn, med en innledende kvalifiseringsfase, etterfulgt av en anbuds- og forhandlingsfase hvor kvalifiserte og utvalgte leverandører har fått mulighet til å levere sine tilbud.

HPE opplyser i sin pressemelding ydmykt nok at de selv syntes de leverte det klart beste tilbudet i henhold til tildelingskriteriene i konkurransen. Kontrakten signeres formelt i juni.