Steinar Hoel Korsmo, president og CEO for det globale Seed Forum-nettverket, kom med en rekke spådommer om fjern og nær fremtid da han stod på talerstolen under Changemakers 2017.
– Silicon Valley kommer ikke til å være noenting om tretti år. Kanskje ikke om tjue heller – hvem vet hvordan det vil se ut om ti. I fremtiden vil det være helt nye steder – steder som du kanskje ikke en gang tenker på i dag – som er hovedområder for innovasjon og entrepenørskap. For eksempel Kina, Vietnam eller Afrika, sa Korsmo.
Investoren mener det er i ferd med å skje et paradigmeskifte i startupsammenheng, med fremveksten av nye markeder rundt omkring i verden.
– I forrige uke var jeg en del av den norske kongelige delegasjonen til Etiopia. For få år siden ville jeg ikke forestilt meg at det var mulig for meg å avholde pitch-trening i Etiopia, men det var akkurat det vi gjorde. Vi har tolv spennende unge gutter og jenter som deltar.
Bistandspenger til innovasjon vil bremse migrasjonen
En del av dette bildet er også en trend som Seed Forum selv aktivt går inn for og oppmuntre: At man i større og større grad går bort fra tradisjonell bistand, og heller bruker bistandspengene på å investere i å skape og bygge innovasjonssystemer i de nye markedene rundt omkring – også i flyktningeleire.
– Vi ser en global folkevandring av mennesker på jakt etter jobb. Folk trenger mat, men de trenger også jobb – det er grunnen til at de går hele veien fra Syria og hit. Vårt forslag for å begrense migrasjon er å bygge innovasjonssentre inne i flyktningeleire i Jordan og Libanon. Dette er et prosjekt vi jobber med i disse dager, sammen med Utenriksdepartementet. Det vil kanskje forbedre situasjonen å fylle dagene til flyktningene med noe bra mens de fortsatt er i Jordan, og slik bidra til at de ikke ønsker å reise videre.
Gründere vil kunne søke kapital over hele verden
En stadig tettere sammenknyttet verden – med stadig billigere flyreiser – vil bidra til et endret bilde for gründere på jakt etter investorer, mener Korsmo.
– Dette er bare starten på at verden blir mindre for gründere. Det er i ferd med å bli billigere å reise langt enn det noen gang har vært, og mange gründere har allerede muligheten til å tenke mer globalt.
En konsekvens av at store avstander blir mindre avskrekkende er muligheten til å være mer geografisk spesifikk når man leter etter investorer.
– Byer har spesielle fokusområder. Som gamer ville jeg ikke presentert for mye til investorer i Norge, jeg ville dratt til Helsinki – eller Seed Forum i Hamburg, Singapore eller New York. Som en følge av den globale sammensmeltingen, er det faktisk mulig for et stort antall startups å tenke slik allerede.
Romfart og det grønne skiftet vil vokse seg større
Av spesifikke sektorer som kommer til å se en oppblomstring i årene fremover, trekker han frem romfart og det grønne skiftet.
– Vi har allerede sett begynnelsen på en ny startup-industri når det kommer til verdensrommet. Vi ser at Elon Musk – en person som fungerer som en ledestjerne – nå leder mange, mange oppstartere i USA og andre land inn på romfeltet. Her er vi bare i startfasen.
– Vi ser også at vi kommer nærmere naturen – frem til for et år siden kunne jeg aldri forestilt meg at jeg ville ta tog inn fra Asker til Oslo, men nå gjør jeg det og kjører ikke bil lenger. Og dette er også relevant for startup-industrien. Vi elektrifiserer, satser på sol og fornybart og så videre. Dette er en global trend.
Nye industrier vil ta over
Men det aller mest lovende feltet er kanskje det vi enda ikke har forestilt oss, sier Korsmo.
– Jeg tror vi vil se flere og flere fullstendig nye industrier vi ikke en gang har tenkt på. Hva skjedde med fotobutikkene, videoutleierne, platebutikkene? Det foregår et paradigmeskifte også når det kommer til industrier, og det kommer bare til å fortsette. Vi vil se nye industrier vokse frem år etter år.
Avslutningsvis snakket han om hvilke strategier man kan ta i bruk for å møte visjonen om å være en gamechanger – både for Seed Forum spesielt og for Norge. Ett av de mer spøkefulle punktene var å flytte Seed Forums hovedkvarterer til Afrika.
– Vi kommer sannsynligvis ikke til å gjøre akkurat det, men det er en metafor for å være der de nye globale trendene, og startup-industrien, kommer til å være. For det kommer ikke til å bli her.
I Norge selges rundt syv millioner krydderurter i året, men svært mange opplever at disse visner og dør før tiden. Ukens gründercase ønsker å motvirke tidlig urtedød, og har derfor utviklet urtebevareren Brønn. Ved hjelp av selvvanning og vekstlys skal den sørge for å holde urtene friske i ukesvis – og slik være med på å forhindre kasting av mat og ødelagte middager.
– Brønn vil ta vare på urtene fra butikken i lang tid, slik at kundene til enhver tid har det de trenger til middagen tilgjengelig. Kjøper du en koriander eller basilikum i dag som du ikke bruker opp, skal du kunne bruke den om også tre-fire uker, forteller Jonas Lunde.
Han er gründeren bak Innobørs-registrerte RGB, selskapet som står bak Brønn. Da han ble nedbemannet for et par år siden bestemte han seg for å teste ut en idé om et produkt som bevarer urter i markedet. Med på oppstarten var også Alexandre de Oliveira e Sousa, som nå har gått videre til nye utfordringer.
Lytter til markedet
– Jeg har alltid vært interessert i planter, og siden en åpenbar mening med livet er å spise god mat har krydderurter vært noe jeg har brukt mye tid på. De er uunnværlige i matlaging og fine å ha rundt seg, men bare så lenge de er friske. Og det er dessverre ikke lenge, sier Lunde.
Han forteller at gründerne innledningsvis kanskje var litt for ambisiøse: De undersøkte muligheten for å inkludere superavanserte sensorer, bildegjenkjenning og apper i produktet. Etter å ha fått kontinuerlige tilbakemeldinger fra markedet – gjennom å jobbe såkalt Lean – bestemte de seg derimot for en enklere løsning, som rett og slett fikk jobben gjort.
– Den holder urtene i live – uten mer teknologi og funksjoner enn strengt tatt nødvendig. Det paradoksale i at valgmuligheter kan være begrensende viser seg virkelig i produktutvikling.
– Funksjonalitet ikke nok
– Å skape et fysisk produkt til forbrukermarkedet i Norge er noe få gründere gjør. Det går mest i apper og digitale tjenester. Mye av styrken vår ligger i hvordan vi kombinerer mange fagfelt i ett produkt. LED, biologi, design, produktutvikling, elektronikk, detaljhandel og markedsføring. Selv om det er mange som har større innsikt i hvert felt, er det få som har kombinasjonen, forteller Lunde.
Han legger til at for å få dette til å fungere er det også helt nødvendig å innse sine begrensninger, og koble inn ingeniører og produktdesignere der egen kompetanse kommer til kort.
Selv om produktet har endt opp som enklere enn først planlagt, er det ikke kun funksjonelt. Ett område som virkelig har blitt tatt på alvor er design.
– For at forbrukere i dag – særlig i Norden – skal ha ting fremme på kjøkkenet, holder det ikke at produktet er funksjonelt. Det må også være pent, og helst si noe om eieren. Design og designbeskyttelse er derfor spesielt viktig for å bygge og beskytte Brønns merkevare. Innovasjon Norges IPR-avdeling har kommet med gode innspill når det gjelder patenter, og disse har vi fulgt.
– Gir muligheter for helårs urtehage
Men ut over dette er de generelt lite hemmelighetsfulle. Prototype er vist frem både i intervjuer, spørreundersøkelser og forhåndssalgskampanjen på www.bronn.shop.
– Dette har vi ment er nødvendig for å få flest mulig tilbakemeldinger, og lage et produkt som markedet vil ha. Men noen fine overraskelser sparer vi til lansering.
Hva lover dere kundene deres?
– Siden Brønn kan seriekobles, gir den mulighet for en helårs urtehage på kjøkkenet. I praksis vil lengre levetid føre til at det brukes mer urter, lages flere gode middager og at mindre mat kastes. Kundenes respons er nesten alltid: “Den trenger jeg!” og “Når kan jeg få en?”. Produktene til forhåndssalg ble utsolgt ved hjelp av bare to Facebook-oppdateringer og ingen markedsføring. Det er veldig oppmuntrende! At kostnaden av Brønn er spart inn etter ett års normalt bruk er en hyggelig bonus. Vi lover også at produktet er miljø- og samfunnsvennlig i både produksjon og bruk.
Støttes av Innovasjon Norge
Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer, og hva lokker dere med for at de skal satse på dere?
– Vi har et produkt som vi kan dokumentere at mange vil betale for. Flere kunder enn vi kan levere til i første runde, har faktisk funnet fram kortet og betalt for Brønn. For investorer og partnere betyr dette at mye av risikoen allerede er tatt av oss i utviklings- og markedsavklaringsfasen. Nå dreier det seg i hovedsak om å produsere, distribuere og markedsføre Brønn på en god måte. Derfor er det lettere å selge inn dette enn det er å selge inn kun en god idé. Det vet jeg fordi jeg har forsøkt det også.
Lunde forteller at de ønsker et tett samarbeid med investorer. Penger er viktig, men kunnskap og nettverk kan være vel så verdifullt. Han forteller at prosjektet også mottar støtte fra Innovasjon Norge.
– At Innovasjon Norge støtter prosjektet og med det avlaster ytterligere risiko, er også et kvalitetsstempel overfor potensielle partnere og investorer.
Han er i ferd med å hente inn en ny styreleder til bedriften, som etter planen kommer på plass neste uke. I tillegg har de sikret seg en erfaren markedsdirektør fra Orkla-konsernet inn i styret.
– Disse utfyller meg på en god måte og legger til rette for god drift fremover. Jeg må nå stramme meg litt opp til styremøtene der jeg tidligere var helt suveren, men er sikker på at dette vil få Brønn mye lenger enn jeg hadde klart alene, avslutter han.
Streaming-giganten, som er estimert til å være verdt hele 16 milliarder dollar, utvider nå plattformen sin og muliggjør for at artister kan selge skjønnhetsprodukter på sin side.
Først ut er makeup-artist Pat McGrath som har inngått et samarbeid med artist Maggie Lindemann. Gjennom integrasjon med Merchbar, Spotifys varehandelpartner, skal McGrath selge sitt sminkemerke Pat McGrath Labs, på Lindemann sin artist-side på Spotify, slik at fansen kan shoppe “looken” hennes ved hjelp av få tastetrykk.
– Jeg er beæret over å være Pat McGrawths nyeste muse. Shop min McGrath-look på Spotify, skriver Lindemann på sin Instagram-konto.
https://www.instagram.com/p/BbcXwjUHnB_/?hl=nb
Tech-entustiast McGrath, som blir beskrevet av Vogue som en av verdens mest innflytelsesrike kvinner innen skjønnhetsindustrien, sier følgende om det nye samarbeidet:
– Skjønnhet, mote og musikk har vært linket til hverandre siden 1960-tallet. I den digitale epoken av sminke, hvor fans ønsker å bli øyeblikkelig tilfredstilt, har jeg alltid ønsket å nå dem der de er mest engasjert. Samarbeidet med Spotify betyr derfor mye, fordi det knytter skjønnhet og musikk sammen på en helt ny måte. Jeg er begeistret over å se at det endelig skjer”.
Begeistret er også Jordan Gremli, Head of Artist and Fan development i Spotify:
– Maggie Lindemann er en utrolig spennende ung artist med over syv millioner fans fra hele verden som lytter på musikken hennes hver måned på Spotify. I partnerskap med Pat McGrath skal de tilby skjønnhetsprodukter på en ny og innovativ måte ved å kommunisere med fansen på stedet der de allerede går for å høre musikken hennes.
Spotify vil dog i første omgang ikke tjene penger på salgene, men utvidelsen vil unektelig hjelpe streaming-giganten med å bygge et økosystem av brukere og markedsførere, som igjen vil kunne bringe dem ett skritt nærmere målet deres om å bli verdens tredje største markedsfører etter Google og Facebook.
Ut i det blå finner vi våre fremtidsnæringer. Mat, energi og mineraler. Havet har alltid vært Norges største inntektskilde, i form av olje og fisk. Det er godt grunnlag for å tro at dette også vil være tilfellet i fremtiden, men arbeidsinnholdet vil ikke nødvendigvis bli de samme. Noen jobber vil bli automatisert, mens nye behov springer frem. Næringslivet og industri må vise seg å gi attraktive arbeidsplasser i takt med teknologiutviklingen.
Havet dekker om lag 70% av jordas overflate, og står for enorme ressurser vi trenger for å overleve. Likevel vet vi mindre om havet i dag, enn vi vet om overflaten på Mars.
Norge har i alle tider hentet rikdom fra havet, men nå er horisonten en annen. Produksjon av tang og tare, oppdrettsanlegg langt til havs, autonome skip, undersjøiske olje- og gassanlegg, avansert undersøkelsesteknologi og gruvedrift på havbunnen. Det nye begrepet sier litt om forvandlingen: havrommet. Vi trenger et skarpere fokus på havets muligheter fremover, men skal vi lykkes trenger vi et tett samspill mellom myndigheter, forskere og aktørene i havnæringene.
Trondheim, med NTNU og SINTEF, har et særlig sterkt teknologimiljø innenfor havrommet. Hos NTNU utgjør NTNU Oceans et av fire tematiske satsingsområder understøttet av en rekke svært sterke enkeltdisipliner. I samarbeid med en rekke industriaktører, har det vokst frem flere nye, interessante bedrifter.
– NTNU Oceans er at av NTNUs fire strategiske områder. Vi leverer forskning og innovasjon innenfor store deler av havrommet. Blant annet innen biomarine ressurser, energi og mineraler, og romteknologi, sier professor i marin teknologi og leder for NTNU Oceans, Ingrid Schjølberg.
Er det for lite fokusering på havteknologi i skolen?
– Ja, fokusering på teknologi kan økes betydelig i skolene. Vi går inn i en stadig mer digital verden, som må knyttes til praktisk bruk (…) Havnæringene er viktig for Norge. Dette må formidles tidlig i skolene. For å øke interessen for marin teknologi har vi blant annet utviklet Ocean Space Race sammen med SINTEF. Her konkurrerer elever ved videregående skoler om utvikling av den beste båten. Med master i marin teknologi er man rustet til arbeid i alle typer havnæringer eller kanskje starte egen bedrift.
– De fleste fremtidsnæringer er knyttet til havet. Det gjelder mat, energi og etterhvert sikkert også mineraler. Vi er helt avhengige av et rent hav. Uten det kollapser kloden. Vi innen forskning ønsker oss enda større oppmerksomhet rettet mot havet i tida fremover; også i skolen, sier Schjølberg.
– Norge har et OK fokus på havnæringene våre, men bevisstheten rundt havnæringene er skremmende lav i Oslo og på Stortinget. Vi har alltid vært en maritim havnasjon og vil alltid være det. Det kan aldri bli for mye fokus på havet i Norge, sier CEO i BluEye, Erik Dyrkoren.
BluEye er utviklet i Norge med mål om å lage verdens beste undervannsdrone for utforskning av havet.
Så du ønsker mer kunnskap på havet hos politikerne?
– Absolutt!
Partileder Jonas Gahr Støre (AP) tilstede under Ocean Week
Trondheim i front
Under årets Ocean Week konferanse i Trondheim var det flere av foredragsholderne som sa seg enig: havet er nøkkelen til Norges framtid. Løsningen er mer innovasjon og tettere bånd mellom akademia og næringsliv.
Partileder Jonas Gahr Støre uttalte under konferansen at han ønsket en større satsning på den maritime næringen, og påpekte at Norge har seks ganger større havbunn enn landområder.
– Kan vi redde havet? Det kan bare være ett svar: Ja. For hvis ikke vi greier det er vi fortapt, uttalte Støre.
Lignende konferanser har vært holdt flere steder den siste tiden. I ulike tenketanker – ikke minst i havbaserte næringer – er mange opptatt av hvordan havrommet kan utnyttes. Forskerne er også opptatte av at kunnskapen de sitter på kan brukes til å utvikle ny, levedyktig teknologi.
– For oss er det konferansen som møtearena som er mest spennende. Vi mener at de mest innovative løsningene og de mest interessante perspektivene utvikles på tvers av generasjoner, fag eller organisatorisk tilknytning, sier prosjektleder, Kristoffer Vik-Langlie.
Hva er det som gjør Trondheim så spesielt?
– SINTEF har havromsteknologi som et sentralt område, både innen skipsfart, petroleumsvirksomhet, fiskeri og havbruk. Her har byen sterke tradisjoner. NTH som åpnet i 1910, var den første tekniske høyskolen i Norge og høyskolen bygde opp landets tidligste laboratorier for testing av skipsdesign og senere oljeplattformdesign. Det var Trondheim som gjennom hele 1900-tallet forsynte landet med ingeniører innen marin teknologi.
– Trøndelags rolle for havbruksnæringen er for øvrig også en relevant i denne sammenheng. Selv om flere andre norske byer sikkert gjør seg tanker om aktiviteter i havrommet, er det Trondheim som åpenbart har det beste utgangspunktet når det gjelder havromsteknologi, sier Vik-Langlie.
Flere studenter til maritimt næringsliv
– NTNU Ocean Club skal være en havromsarena for studenter. Vi har to målgrupper: de som allerede er interessert i havrommet og tilhørende næringer, og de som ser et potensial innenfor havrommet, men ennå ikke har oppdaget eller konkretisert det. Alle studenter kommer selvsagt ikke til å jobbe innenfor havrommet, men vi ser at det er plass til mange flere – og ikke minst innenfor et langt bredere spekter av kompetanse enn vi har sett til nå. Det er disse vi først og fremst ønsker å nå ut til, sier president i NTNU Ocean Club, Preben Matre.
NTNU Ocean Club jobber aktivt med å skape egne arenaer, som kan bistå inn mot eksiterende arenaer, eller være et bindeledd mellom disse arenaene og studentene.
– Vi tilbyr også rådgivning og nettverkskobling. Dette betyr at studenter med interesse av lære mer om havrommet, eller ønsker å skaffe seg havromsrelatert sommerjobb eller praksis, kan komme til oss. Vår overordnede «mission» er at ingen studenter i Norge, enten de er norske eller internasjonale, skal være ukjente med hvordan det er mulig å koble seg inn mot havromssektoren generelt eller forskningsbehovet som er knyttet til dette. I tillegg ønsker vi å bidra til et omfattende kompetanseløft hos studenter og befolkningen for øvrig. Plastforrurensing i havet, positive og negative aspekter ved olje- og gassutvinning, konsekvenser av automatisert skipsfart – vi ønsker å formidle slike tema på en nøktern og virkelighetsnær måte, sier Matre.
” Vi ønsker å bidra til et helhetlig kompetanseløft blant studenter, og befolkningen for øvrig, når det kommer til havromstematikker”
– NTNU Ocean Club ble lansert for omtrent ett år siden. Ideen kom etter at det var oppdaget et formidlingsvakuum mellom havromsrelaterte næringer og aktuelle studenter. Det var et behov for å få dannet én kanal for havromsformidling ut mot studentene. Det naturlige valget var å la et slikt prosjekt bli tatt hand om og videreutviklet av dem som kjente studentene best; studentene selv.
Næringslivet har behov for kompetanse
– Å tilby havromsrelaterte valgfag utenfor den mer yrkesrettede utdanningen kan være en interessant mulighet, men til syvende og sist så mener jeg at skolen sitt ansvar først og fremst blir å opplyse elevene om hvilke yrkesmuligheter som faktisk finnes innenfor havrommet. Da kan elevene ta en selvstendig beslutning om sin egen fremtid. Den naturlige måten å gjøre dette på mener jeg bør være som et samarbeid mellom universitetene og næringslivet, sier Matre.
– Det er næringslivet som har det største behovet for å få tilgang den kompetansen som elever ved videregående- og ungdomsskoler potensielt kan bringe med seg. Derfor må også dette næringslivet engasjere seg. Ta inn elevene på 1-2 ukers internship i sommerferien eller i forbindelse med arbeidsuke, inngå dialog med lokale skoler om ekskursjoner eller andre arenaer for samarbeid. Slike tiltak trenger ikke koste bedrifter noen store summer, det handler om å være kreativ, og å se lenger frem enn bare neste ansettelsesrunde.
Behøver vi å rekruttere flere til å studere marin teknologi og hva kan man forvente seg på et slikt studie?
– Et interessant fenomen man har sett her ved NTNU er at søkertallet til marin teknologi-studiet – og flere sivilingeniør studier forøvrig – svinger i takt med oljeprisen og medieomtale av oljenæringen i ukene før søknadsfristen til samordna opptak i april. Vi ser altså at elevene, basert på den informasjonen de har tilgang på, tilsynelatende er i stand til å gjøre rasjonelle studievalg. Problemet er at omtalene i mediene ofte kan blir overdrevne, eller i alle fall tolkes slik av elevene. Olje- og gassutvinning er bare én av mange bransjer man kan spesialisere seg inn mot i et marin teknologi-studium. Man har også fiskeri og havbruk, marin kybernetikk, undervannsteknologi, skipsdesign, og enda flere. Olje og gass er helt klart den største næringen innenfor havromssektoren, og i Norge forøvrig, men på langt nær den som vokser mest. Vi ønsker å oppfordre elever som skal søke utdanning til å forsøke å se 3-5 år frem i tid, snarere enn på hvordan situasjonen er i øyeblikket. Norsk havromsteknologi er i rask endring og utvikling. Nye problemer må stadig løses, sier Matre.
”Norsk havromsteknologi er i rask utvikling, og nye problemer må stadig løses”
– I tillegg til dette vil jeg presisere at marin teknikk på langt nær er den eneste utdanningen som er etterspurt i det havromsrelaterte næringsliv. Havbruk vil for eksempel vokse fenomenalt de neste årene, og det er på langt nær bare rent teknologiske problemer som skal løses. Biologi og andre naturvitenskapelige fag, IT og data, økonomi og ledelse, samfunnsfag, og forretningsutvikling vil også bli svært etterspurt kompetanse i årene fremover. Et problem er at utviklingen går så fort at mange bedrifter sliter med å kjenne sitt eget faktiske kompetansebehov. Havromsnæringene som helhet trenger flere medarbeidere og ikke minst bredere rekruttering fra flere fagområder, sier Matre.
Fungerer samarbeidet mellom marine bedrifter og studenter godt den dag idag?
– Vårt inntrykk er at bedrifter innenfor havromssektoren gjerne ønsker å samarbeide med studenter, men de er ikke alltid like flinke til å ta initiativ til slikt samarbeid. Jeg vil slå et slag for å involvere studentene mens de fortsatt er studenter, og ikke vente til de er ferdigutdannet. Det er under og før utdanningen at bedrifter har mulighet til å påvirke studenten til å spesialisere seg i retninger som etterspørres. Dagens studenter tilegner seg kunnskapen som skal drive teknologiutvikling og vekst i næringslivet år i årene fremover. Da er det viktig at bedriftene er sørger for at denne kompetansen blir forankret i virkelighetens faktiske behov. Åpne dørene inn til bedriften deres så ofte dere kan, delta på aktuelle arenaer sammen med studenter, og prøv gjerne å tenke mer kreativt enn bedriftspresentasjon.
Hva vil være de største “game-changere” i havteknologi i årene framover?
– Game changere vil være standardisering som gjør teknologi billigere og mer tilgjengelig for flere. Trådløs undervannskommunikasjon er svært begrenset i dag, den som fikser det har gjort noe stort, sier Erik Dyrkoren i BluEye.
Ingrid Schjølberg, professor ved NTNU.
– Den største game changer vil være billigere, mindre og smartere sensorer. I tillegg til big data metodikk, som vil gjøre at vi kan håndtere og analysere store datamengder mere effektivt, sier NTNU professor Ingrid Schjølberg.
– Mange spår at økt automatisering og digitalisering blir en game-changer, og spørsmålet er vel heller hvor store konsekvensene blir – og hvilken form de vil ta – snarere enn hvorvidt det vil bli noen konsekvenser. Teknologiutviklingen er godt på vei – det er mange ekstremt sterke institusjoner i Norge som driver frem ny domenekunnskap og teknologi innenfor havrommet, sier Matre.
– Problemet tror jeg vil bli integrasjonen av denne teknologien. De som utvikler teknologien har ofte ikke god nok innsikt i konteksten teknologien kan brukes i, og bedriftene som potensielt ønsker å ta i bruk teknologi har ofte ikke tilstrekkelig teknisk innsikt. Hvis en bedrift ikke benytter seg av en gitt teknologi, så har den sannsynligvis ingen ansatte med sterke kunnskaper om teknologien. Da er det vanskelig å forstå hvordan den nye teknologien kan komme bedriften til gode. Det er derfor studier som industriell økonomi og teknologiledelse er så populære blant næringslivet – og behovet for tverrfaglig kompetanse innenfor teknologi og applikasjon tror jeg bare kommer til å øke fremover.
I tøff konkurranse med fire andre kandidater var det tilslutt Motitech AS som ble kåret til Årets Sosiale Entreprenør 2017 og dermed stakk av med pengepremien på én halv million kroner.
– Det er en stor ære og anerkjennelse, sier daglig leder Jon Ingar Kjenes i en pressemelding.
Prisutdelingen fant sted på Sentralen i Oslo under årskonferansen til European Venture Philanthropy Association (EVPA), med Ferd Sosiale Entreprenører som vertskap. Blant 500 fremmøtte ble Motitech hyllet for deres evne til å kombinere innovasjon, dobbel bunnlinje og internasjonalt vekstpotensial.
Motitechs løsning Motiview lar brukerne dra på sykkeltur gjennom kjente omgivelser, ved hjelp av video, musikk og lyder. Løsningen består av en skjerm med motivasjonsfilmer, som kombineres med en brukertilpasset ergometersykkel. Hver måned sykler Motitechs brukere over 6.000 km og filmbiblioteket er under stadig utvikling.
– Her snakker vi digitalisering i praksis! Det er mye snakk om fintech, men medtech er minst like viktig. Motitech kombinerer innovative digitale løsninger med trening for å øke livskvaliteten blant eldre og personer med demens. Dette er en vinn-vinn situasjon for alle involverte, sier juryleder Johan H. Andresen.
Fra kommunalt prosjekt til internasjonalt selskap
Motitech springer ut fra et prosjekt i regi av Bergen kommune. Formålet med prosjektet var å motivere eldre og demente til økt fysisk aktivitet. Resultatene fra prosjektet var så gode at Motitech AS ble etablert som et eget selskap i 2013.
– Det er en stor ære for oss alle i Motitech å vinne prisen Årets Sosiale Entreprenør 2017! Det er en stor anerkjennelse og inspirasjon i vårt arbeid for å bidra til bedre helse blant eldre og demente, både her i Norge og internasjonalt, sier daglig leder Jon Ingar Kjenes.
Årets konkurranse har et internasjonalt fokus, og skalering og vekst i nye markeder er et viktig kriterium. Motitechs teknologi er i bruk i 40 kommunale institusjoner i Bergen og rundt 140 institusjoner i Norden. Når står andre deler av verden for tur.
– Vi opplever stor etterspørsel og er på utkikk etter økonomiske og strategiske partnere for å skalere virksomheten. Vi gikk inn i det nordiske markedet i 2016, og har siden realisert prosjekter i Canada og England, sier daglig leder Jon Ingar Kjenes.
Klar sosial profil med muligheter for vekst
Juryen trekker frem at Motitech har en klar sosial misjon, og bidrar både til helsebringende og sosiale løsninger.
– Motitech er en verdig vinner på mange måter. Med en aldrende befolkning og press på ressursene i velferdssamfunnet, må vi ta i bruk nye og innovative løsninger for å møte våre behov. Motitech kan allerede i dag vise til resultater, samtidig som de har et betydelig skalerings- og vekstpotensiale med det samme grunnkonseptet, sier Andresen.
Blant de andre finalistene var Braive, Chooose, Dråpen i havet og Nyby AS.
For en uke det har vært! Konfliktnivået i SSB stiger raskere enn oljeprisen og mens DN -sjefen denne uken har fossrodd helt inn på Annette Olsens teppe, har de kvinnelige sjefene i SSB og IKT Norge yppet til krangel – og fått det. For oss som står på utsiden virker det som om mye av bråket handler om kamp mot å gjøre reelle endringer og klønete gjennomføringer av omorganiseringsprosesser, – og med mye følelser blir de hele en studie i dårlig ledelse.
Følelser i sving er det som kjent også i Catalonia, og denne uken har flere hundre av Norges beste IT-hoder vært samlet i Barcelona. Ikke for å demonstrere, men for å få fremtiden demonstrert og tydeliggjort av analytikerne i Gartner Group. Gartners årlige konferanse i Catalonias hovedstad samler IT-ledere, analytikere og leverandører fra hele Europa, og arrangementet har for noen en nesten religiøst teknovisjonær status hvor den sanne lære kan oppsummeres i at den industrielle tidsalder er død, og nå erstattet av innovasjonsalderen.
For oss som ikke var blant de 6000 lederne i Barcelona, kan yppersteprestenes melding til de rett-troende oppsummeres i en overordnet tro på at fremtiden er digital og at innsikt og innovasjonskraft er avgjørende for suksess i fremtiden. IT-ledere må ta hensyn til de ti viktigste teknologitrendene hvis de ikke vil tape terreng til de som innoverer raskere og bedre. De tre første trendene handler om AI og maskinbasert læring, de neste fire trendene handler om hvordan teknologi visker ut skillet mellom våre fysiske og virtuelle verdener (Les om Abba og Kommuneforlaget i forrige ukes leder) og skaper nye muligheter. De siste tre trendene peker på nye forretningsmodeller muliggjort av teknologi og helt nye måter å jobbe på. Oppsummert i en setning; de neste 5 årene blir spennende og ikke alle virksomheter som er her i dag vil være der i 2023.
Samtidig «feirer» verden at det er ett år siden Trump vant valget. Hans «approval rate» synker nå raskere enn Snømannens besøkstall. Symptomatisk feiret mannen med hentesveisen dagen med å besøke Kina. Hvor mye han har å feire synes uklart, da han foreløpig ikke har lykkes med noe som helst annet enn å stemme ut en rekke av sine nærmeste rådgivere. Omtrent samtidig med at Trump landet i Beijing ble det annonsert at kinesiske Tencent kjøper ti prosent av amerikanske Snap, eier av den populære Snapchat-appen. Tydeligere er det ikke mulig å illustrere at Asia er i ferd med å overta – det er en ny tid og nye ledere som gjelder nå.
Ukas opptur står blant annet Ferd Sosiale Entreprenører for, de har de siste dagene vært vertskap for EVPAs årlige konferanse om venture philanthropy. På torsdagens konferanse gikk Motitech AS til topps som årets sosiale entreprenør for deres evne til å kombinere innovasjon, dobbel bunnlinje og internasjonalt vekstpotensial.
Vi gratulerer også Dataforeningen som denne uken utnevnte ny generalsekretær. Jobben gikk til Christian Torp – og det er en dyktig strateg og fargeklatt med sine meningers mot og god kjennskap til foreningen og dens mer enn 7500 medlemmer. Torp har jobbet som operasjonelt ansvarlig i DND i 4 år og kjenner nok derfor foreningen og alle dens ildsjeler godt. Ingen ulempe når man skal gjøre Norges største IT-faglige forening mer synlig i den digitale utviklingen i Norge. Ukens innovasjonsblomst er herved avsendt til Christian Torp og Ferd Sosiale Entreprenører for deres arbeid med å sette sosialt entreprenørskap på agendaen.
Livet byr som kjent på både opp- og nedturer, og det gir dårlig odds å gjette på at IKT Norge-sjefens frontalangrep, opplevdes som et realt ballespark og ukas nedtur – du kan lese vårt svar og hennes innlegg her, håpet er at vi fremover kan konsentrere oss om de reelle utfordringene vi endringsagenter står overfor, i stedet for å skape innbilte konflikter.
Nå skal det bli enklere for deg som ønsker å investere i norske oppstartselskaper. InnoMag prelanserer nemlig i samarbeid med NorBAN en uavhengig Investorguide tilpasset tidligfaseinvestorer.
Tanken er at Investorguide skal være en ressurs for de som ønsker å være en god hjelper for landets mange flotte entreprenører og samtidig tjene penger – i et marked der renten såvidt er over 0%, og incentivordningene begynner å gjøre det mer interessant å investere i tidligfaseselskaper. Vi vil i tiden fremover sette fokus på den viktige rollen investorene spiller i økosystemet rundt den norske oppstartscenen.
– Det er på høy tid at det kommer et nettsted som veileder de mer enn hundre tusen nordmennene som har flere millioner tilgjengelig til å investere i spennende oppstartselskaper. Vi vet at interessen for denne typen investeringer er økende, og tror at timingen er riktig for et slikt initiativ, sier Truls Berg, styreleder i NorBAN og sjefsredaktør i InnoMag.
Den offisielle lanseringen er lagt til femte desember, når InnoMag feirer sitt femårsjubileum. Her vil blant annet Venstres Terje Breivik være til stede.
– Jeg vil gratulere og gi honnør til InnoMag og NorBAN med nok et viktig initiativ for å gjøre hverdagen for både potensielle investorer og gründere enklere. Vi vet at tilgangen på risikokapital og forretningsmessig kompetanse er flaskehalser for mange nystartede bedrifter. Å få et verktøy som gjør det enklere for tidligfaseinvestorer å finne spennende gründerprosjekt, er et svært godt svar i så måte, sier Breivik i en kommentar.
– Ikke bare rene pengeplasseringer
Investeringer i tidligfasen kan være helt avgjørende for gründere, samtidig som de gir investorer mulighet til å være med på oppsiden. Norge som kunnskapsnasjon er i høy grad avhengig av innovasjonsevne og entreprenører som lykkes, men mangler forståelse, kjennskap og kunnskap om betydningen av de verdier som skapes når dyktige Business Angels entrer banen.
– Som ganske fersk “angel investor” er det viktig å lære fra og dele med andre, både for å redusere risiko og for å forstå hvordan man best kan bidra til suksess. Tidlig fase investeringer er ikke rene pengeplasseringer, men starten på en langsiktig relasjon der man som “engel” er minst like mye mentor som investor. Jeg ser for meg Investorguide som et felles bibliotek av beste praksis, og ser frem til å kunne bidra med egne erfaringer og sjekklister til oppbyggingen av dette biblioteket, sier Christian Wig, som selv er Business Angel.
Investorguide er et samarbeid mellom InnoMag, NorBAN, Open Innovation Lab, Seed Forum, Venturelab og Investorforum.
Hvert år kartlegger Universum over 10 000 yrkesaktive om deres karrieremål- og preferanser og hvilken arbeidsgivere de drømmer seg til. De fleste virksomhetene som topper listen i år, er norske.
Blant økonomene er det Innovasjon Norge som er favoritten, opp fra en sterk andreplass i fjor, fremgår det i en pressemelding.
– Det er sjelden vi finner arbeidsgivere med såpass få ansatte troner øverst, det er virkelig en fjær i hatten for Innovasjon Norge, sier daglig leder Carlo Duraturo i Universum Norge.
– Vi i Innovasjon Norge er veldig fornøyde med å toppe en slik kåring. For å være relevante i fremtiden er det avgjørende at de beste har lyst til å jobbe med og hos oss. Vi tror de yrkesaktive som har svart ser den viktige rollen Innovasjon Norge spiller i utviklingen av framtidens næringsliv. I praksis betyr det muligheten til å jobbe med spennende selskaper fra ulike industrier, fra de er i startgropen til de er klare for å innta internasjonale markeder, sier HR direktør Yvonne Fosser.
På de to neste plassene finner vi Google og DNB. Sistnevnte hadde fjorårets førsteplass, og nær sagt samtlige banker faller på årets undersøkelse.
Ingeniører foretrekker norske virksomheter
Norske ingeniører vil aller helst jobbe for Statoil, som har tronet øverst på listen til Universum helt siden 2003.
– Ikke bare troner Statoil fremdeles på topp, de får en større andel av stemmene i år enn i fjor, forteller Duraturo.
På de neste plassene finner vi de rådgivende ingeniørene Norconsult og Multiconsult, og blant topp fem er det utelukkende norske virksomheter. Første utenlandske virksomhet er danske Rambøll på en sjetteplass, også det en rådgivende ingeniør.
Stabilt innen IT
I år som i fjor, er det Google, Microsoft og FINN som inntar pallen blant yrkesaktive innen IT-sektoren.
– Google styrker sin posisjon fra i fjor, de får altså en større andel av stemmene, sier Duraturo. Det er jo litt paradoksalt at Google gjør det såpass sterkt, i og med at det er svært få nordmenn som jobber i selskapet.
Et mønster på årets liste er at mange rene IT-virksomheter tar tilbake terrenget de tapte til utfordrere utenfor den klassiske IT-bransjen. Blant de som klatrer i toppen finner vi EVRY, Bouvet, Funcom, Sopra Steria og ATEA.
– Vi har sett de siste årene at bedrifter fra andre bransjer enn de typiske IT husene har gjort det svært bra på rangeringslisten blant tidligere IT studenter. I år er det tydelig at IT-selskapene har våknet og tatt opp hansken, avslutter Duraturo.
Den nye personvernforordningen, også kalt GDPR, er noe de fleste virksomheter må forholde seg til. Mange er fortsatt usikre på hvordan de skal gripe det an, og tiden for å implementere den nye forordningen er knapp. Kommuneforlaget har derfor utviklet en ny løsning som skal gjøre det lett å sjekke om virksomheten din handler i tråd med GDPR.
(InnoMag opplyser om at kommuneforlaget er en del av content-marketing programmet vårt INSPIRE).
Det er ingen tvil om at ny, intelligent teknologi kan gjøre tjenestene bedre og hverdagen enklere for folk flest. Men intelligente systemer er avhengig av store mengder data for å gi effektive og tilpassede tjenester, noe som utfordrer personvernet i langt større skala enn tidligere.
I møte med den stadig mer digitaliserte verdenen, blir derfor lover og regler om personvern noe så og si alle sektorer og bransjer må kunne forholde seg til i større eller mindre grad. 25. mai 2018 inntrer den nye Personvernforordningen inn (Forordning 2016/679), en forordning som er ment å styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i Den europeiske union (EU).
Selv om tiden for å implementere den nye forordningen er knapp, er det mange virksomheter som fortsatt er usikre på hvordan de skal håndtere de nye endringene.
Visste du for eksempel at;
GDPR inneholder nye krav til databehandleravtale, og at dine avtaler sannsynligvis må revideres?
Det må dokumenteres at samtykke er innhentet når det benyttes som grunnlag for behandling av personopplysninger?
Personopplysninger ikke kan overføres til (de fleste) land utenfor EU/EØS uten at det foreligger et lovlig grunnlag?
Kommuner og større bedrifter må ha et personvernombud?
Kommuneforlaget har i samarbeid med Jan Sandtrø, advokat og partner i advokatselskapet DLA Piper, nå utviklet en unik løsning for selvsjekk – KF Sjekklister. Med denne sjekklisten kan ledelsen gjennom å svare på enkle ja- eller nei spørsmål kartlegge om virksomheten handler i tråd med GDPR.
– Løsningen vil kunne gi store effektivitets- og kostnadsbesparelser for bedriftene. Ved å benytte KF Sjekklister avdekker virksomheten hvor den har brudd på lovgivningen og den nye forordningen – uten bruk av kostbare konsulenter eller advokater, sier Glenn Ove Pedersen, Salgs og markedsansvarlig i Kommuneforlaget.
Sikrer riktig og oppdatert kompetanse
Blant de vanligste problemene knyttet til de nye personvernforordningene, er i følge Sandtrø det at mange selskaper ikke har ikke har god nok kontroll på og oversikt over alle personopplysninger de behandler. Kommuneforlaget AS lanserer derfor nå også løsningen Kompetansesikring som skal ivareta virksomhetens kunnskapsbehov knyttet til GDPR.
Kompetansesikring er en digital portal for informasjonsformidling, opplæring og forvaltning av de ansattes kompetanse. Ansatte kan logge seg inn for å fullføre kurs og tester. Lederne kan logge seg inn for å få tilgang til samme modul samt en modul som gir oversikt over hvilke kurs de ansatte har gjennomgått og bestått. Løsningen inneholder også testbatterier som gir mulighet til å enkelt undersøke de ansattes kompetanse.
Glenn Ove Pedersen, Salgs og markedsansvarlig i Kommuneforlaget.
– Kommuneforlagets omfattende kompetanse innen det kommunale lov- og avtaleverket sammen med allerede etablerte digitaliseringsløsninger, gjør at denne løsningen bidrar til at man sikrer organisasjonen riktig og oppdatert kompetanse. Vi ser jo at mange sliter med å komme i gang og at behovet for mer informasjon er stort, forteller Pedersen.
Kommuneforlaget inviterer derfor til et webinar den 4. desember fra kl. 9:00 til 9.15.
– Dette vil være en god anledning for de som er interessert i å bli litt bedre kjent med GDPR og kompetanseløsningen vi tilbyr, sier han.
Kunsten å koke suppe på en spiker – og ende opp med et kjønnssegregert festmåltid.
(Motsvar til IKT-sjef Heidi Austlids kronikk i Computerworld/Dagbladet)
En av de som ofte gleder med en god penn, er lederen av IT-selskapenes egen interesseorganisasjon, Heidi Austlid i IKT Norge. Med over 300 medlemmer mangler hun ikke kampsaker.
Hun kunne feks, slik vi på InnoMag har gjort, nevnt at selv om 33% av gründerbedrifter i Norge blir startet av kvinner, er kun 0.99 % av teknologigründerne kvinner. Alternativt kunne hun jo fokusert på hva IKT Norge vil gjøre med et statsbudsjett omtrent kjemisk renset for godbiter for næringen.
Stor var derfor overraskelsen da jeg i helgen kunne lese at min siste kronikk hadde gjort meg til hovedtema og fokus for hennes vrede. Ja, hun hadde til og med satt kaffen i halsen, og det gjaldt visstnok de fleste i IKT-bransjen. Hva skyldes så kaffesølet?
Utgangspunktet var at den amerikanske leverandøren IPSOFT hadde invitert et femtitalls sentrale aktører til å høre hvordan deres virtuelle robot som lyder navnet Amalia, hjelper blant annet Klarna med å behandle kundehenvendelser langt smartere og bedre enn tidligere. I min kronikk trakk jeg parallellen mellom det IPSOFT leverer og det Kommuneforlaget, Amazon og Apple utvikler, – og siden alle de tre amerikanske IT-gigantene har valgt ulike kvinnenavn til sine AI initiativ (Amelia, Alexa og Siri), var jeg tabloid nok til å titulere kronikken « AI, AI – for noen damer».
Med tanke på at Computerworlds lesere stort sett jobber med IT antok jeg at de fleste innså at AI står for Artificial Intelligence, og at det var snakk om virtuelle damer bestående av smarte kodelinjer. Mitt innlegg handlet således ikke om kvinner i det hele tatt, poenget var å hjelpe leserne til å innse at tiden er inne til å gjøre seg kjent med AI-teknologien. Også Heidi Austlid i IKT Norge innså nok det, hun nevner i hvert fall at jeg muligens prøvde å få fram et viktig poeng om kunstig intelligens, roboter og digitalisering i næringsliv og offentlig sektor.
Likevel finner hun det opportunt å henge meg ut som en som «objektiviserer kvinnerollen» og tolker innlegget som at jeg ikke er opptatt av å skape kjønnsbalanse og mangfold. Dette er å gå langt over streken og slett ikke er en generalsekretær i IKT Norge verdig.
Hadde Austlid tatt seg tid til å forstå kronikken ville hun innsett at jeg beskriver fakta, og hun må gjerne kritisere de amerikanske IT-gigantene fordi de velger å pakke sin teknologi inn i kvinnenavn, og benytter kvinnelige modeller til å menneskeliggjøre teknologien. Det gjør hun imidlertid ikke. I stedet er hennes respons med kaffen i halsen å løpe til tastaturet og rable ned noen sinte ord om hvor fordummende mitt innlegg var. Vel, basert på hennes svar kan det jo virke som hun hadde rett.
Ikke bare er det drøyt å gjøre meg til talsmann for kjønnssegregering, manglende kjønnsbalanse og mangfold, – det oppleves direkte tarvelig når hun i tillegg hevder å ha flesteparten i bransjen bak seg i sitt syn. Har jeg vært objektet for en egen spørreundersøkelse i uken som gikk eller er det kun et billig retorisk grep uten sannhetsgehalt IKT-bransjens fremste talskvinne her benytter seg av?
Det er ærlig sak å innrømme at man ikke forstår eller liker kronikken jeg skrev, men det er ikke OK å så til de grader la ballen ligge for i stedet å gjøre det hele til et personlig angrep.
Jeg har i mine 30 år i norsk IKT-bransje, som leder av 11 ulike IT-virksomheter med til sammen flere tusen medarbeidere, ikke opplevd maken til suppekoking på en virtuell spiker.
Det styggeste grepet er likevel at Austlid også velger å publisere personangrepet i Dagbladet, på den måten introduseres jeg for lesere som ikke har hatt anledning til å lese kronikken i Computerworld, og henges ut som talsmann for både kjønnssegregering og det som verre er. Ikke greit!
Som Computerworlds lesere vet støtter jeg arbeidet med å få flere kvinner til bransjen, og det er mulig at ordet date med hell kunne ha vært strøket. La meg derfor avslutte med å minne om at vi i bransjen slett ikke mangler viktige saker å sloss for. Nettopp derfor er det så trist at Austlid i kronikken bidrar til det motsatte av å holde fokus på hvordan teknologi kan bidra positivt til samfunnsutviklingen fremover når hun velger å gå til personangrep og ty til påstander tatt ut av løse luften!
Det er sjelden jeg siterer Ari Behn, men dette var trist som faen!
Seminar Forum AS bygger relasjoner mellom bedrifter som har nytte av å bli kjent med hverandre og potensial for å realisere synergi. Gjennom å utnytte teknologiske nyvinninger og være innovative på organisering ønsker de å bli best på informasjon og kommunikasjon.
– Vår idé er å bringe sammen bedrifter. I et utvidet kompetansefellesskap finner de raskere omsetningsvekst og forbedringsmuligheter enn hvis de opererer hver for seg, forteller gründer Ola Holen. Han driver det Innobørs-registrerte selskapet sammen med kona, Øyvor Thorstad Holen. Med på laget som rådgiver har de sivilingeniør Frode Floen.
Opererer i B2B-markedet
De kaller det de driver med for behovsrådgivning. Men å forklare akkurat hva som er det unike med det de gjør kan være en utfordring, forteller Holen.
– Mange har spurt og vi viser på flere forskjellige måter det unike ved vårt konsept – blant annet ved hjelp av film. Vi har hele tiden hatt klart for oss hva som er ambisjonen og visjonen. Å forklare hva det handler om krever innsikt i mange fagområder og bred erfaring fra ulike områder.
Ved å bygge en kommunikasjonsportal vil de legge forholdene til rette for at bedrifter som har konkrete – eller også diffuse – planer for anskaffelser som er viktige for bedriftens videreutvikling eller drift, kan signalisere dette. Slik vil de sørge for at bedriftene får relevante tilbakemeldinger på muligheter. Dette prosjektet har de også fått godkjent av Norges forskningsråd som SkatteFUNN-prosjekt.
– Vi vil i denne delen av satsningen vår også utarbeide strategier for å bruke affiliate-metodikk, forteller Holen.
– Som behovsrådgiver i Seminar Forum tilegner vi oss kunnskap og informasjon om bedrifters behov, og hvilke kriterier som er bestemmende for dette. Det hele startet for femten år siden da vi gjennomførte en åpen spørreundersøkelse basert på QuestBack. Et lite mekanisk verksted i Nittedal spurte om vi kunne hjelpe dem å finne bedrifter med behov for vedlikehold av rullende materiell.
– Har vært i en kontinuerlig læreprosess
Hva lover dere kundene, og hva sier kundene til dere?
– Vi lover ikke noe til kundene. Vi gir dem resultater. Av og til er de begeistret, men på det jevne er de litt tause. Det tar vi som et godt tegn. De vil helst ikke at vi skal øke prisene, spøker han.
Han understreker at selskapet har sterke relasjoner og en god kommunikasjon med kundene sine.
– Vi har i mange år hatt et veldig godt samspill med kunder. Vi har testet mange ulike konsepter og fremgangsmåter og fått tilbakemeldinger fra begge sider av salgs- og kjøpsprosessen. Vi har vært i en kontinuerlig læreprosess.
– Langt fremme på ny teknologi
Holen vektlegger viktigheten av å følge med i utviklingen og være langt fremme med å ta i bruk nyvinninger på teknologifronten. Kunstig intelligens og maskinlæring er blant teknologiene selskapet vil ta i bruk i sitt arbeid. Seminar Forum søker en investering på tre millioner kroner på Innobørs, og Holen fremhever ovenfor investorer at de er svært godt rustet på denne fronten – så vel som overfor kundene.
– Seminar Forum er helt avhengig av å bruke og utnytte teknologi. Dette har vi også hatt omfattende prosesser på å evaluere underveis. Totalt sett er disse to elementene kjernen i de mulighetene vi tilbyr investorer. Investorer vil vite at på dette området har vi en unik erfaring og kompetansekraft, avslutter han.
Trond Atle Smedsrud, EVP for innovasjon og markedsføring i Aker Biomarine, gikk av med seieren i kategorien “Årets markedsfører” under E24-kåringen Ledertalentene 2017.
I det det telles ned til kåringen av Årets Ledertalent – som avsløres under et arrangement på BI den tiende november – offentliggjøres vinnerne av ulike underkategorier. I tillegg til “Årets markedsfører” skal også “Årets innovatør”, “Årets fremtidstenker”, “Årets rådgiver”, “Årets salgsleder”, “Årets drivkraft”, “Årets samfunnsbygger” og “Årets økonomihode” utnevnes.
– Alle kåringer har et element av at man er “på rett plass, til rett tid”, også denne. I tillegg har jeg vært utrolig heldig med tanke på at jeg har vært omgitt av mennesker som er utrolig dyktige, og som ønsker at andre skal lykkes. Dette gjelder både overordnede, medarbeidere og andre kolleger. Dette gir en trygghet for å vokse og utvikle seg, samtidig som du kan stole hundre på medarbeiderne rundt deg, sier Trond Atle Smedsrud i en kommentar til InnoMag.
– Ser ikke på det som en utmerkelse man får som enkeltperson
Aker Biomarine har allerede høstet lovord for sitt innovasjonsarbeid, og ble ved InnoMags kåring i sommer utnevnt som Norges aller mest innovative virksomhet. Nå følger altså Smedsrud etter med en individuell utmerkelse.
– Det som betyr mest er at de rundt deg anerkjenner den jobben du gjør, og føler at de er med på noe som er spennende og utfordrende. Jeg ser ikke på dette som en utmerkelse man får som enkeltperson, men som en anerkjennelse på at man jobber i miljøer som har levert på de målene som er blitt satt, forteller Smedsrud.
Han leder gjennom sin stilling i Aker Biomarine et av de største forskningsmiljøene innen marin bioteknologi i Norge, og har ansvar for store forskningssamarbeid med blant annet det amerikanske forsvaret. I tillegg har han ansvar for markedsføring av selskapet i Asia, Australia, USA og Europa.
– Har skapt vilje til risiko og aksept for å feile
– Aker BioMarine har en utrolig fremoverlent holdning når det gjelder å ønske å gjøre en forskjell. Det gjelder ikke bare ambisjonen om å “Improve Human and Planetary Health”, men også en ekstrem nysgjerrighet til å tenke annerledes. Vi ønsker å utfordre oss selv for å komme fremover. Det krever en vilje til å ta risiko, og en kultur for å akseptere å feile. Den kulturen tror jeg vi også har klart å skape i markeds- og kommunikasjonsarbeidet, svarer Smedsrud på spørsmål om hvorfor han tror nettopp han stakk av med prisen.
Under prisutdelingen den tiende november vil – i tillegg til vinneren – en liste over de hundre fremste ledertalentene i Norge offentliggjøres. Det er niende gang E24 utarbeider denne listen. For å bli nominert må kandidatene være trettifem år eller yngre, jobbe i næringslivet og ha resultat-, personal- eller beslutningsansvar. Kåringen foretas i samarbeid med rekrutteringsselskapet Boyden Executive Search.
Blant vinnerne i de andre kategoriene finner vi:
Årets innovatør – Sven Jørund Kolstø, daglig leder og gründer i Optoscale
Årets salgsleder – Fredrik Tønnesen, administrerende direktør i Elkjøp Norge og Lefdal Elektromarked
Årets drivkraft – Samya Halim, Vice President of Operations i Altus Intervention
Autonome nanodroner, hologramteknologi og slangerobotikk, var bare noen av idéene som kom igjennom nåløyet til DIP.
Gjennom Designdrevet innovasjonsprogram (DIP), som ledes av DOGA i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, kan virksomheter søke økonomisk støtte til å involvere designere i idéfasen av et innovasjonsprosjekt.
– Pengene skal brukes til å støtte den kritiske idéutviklingsfasen, et område som ellers ofte blir forsømt i nyskapingsprosjekter. Ved hjelp av innovasjonsverktøy som bygger på systematiske brukerstudier og designmetodikk er målet at flere prosjekter skal føre til reell verdiskaping både for mottaker og samfunn, sier Anne E. Bull, rådgiver ved Design og arkitektur Norge (DOGA) i en pressemelding.
I år gikk midlene på 7,5 millioner kroner til hele 15 forskjellige innovasjonsprosjekter. Bull er svært fornøyd med kvaliteten og bredden på prosjektene som får DIP-støtte i år.
– Prosjektene gjenspeiler mange viktige trender i næringslivet og samfunnet. Digitalisering, bioteknologi, transportutfordringer og bærekraft er blant temaene som går igjen. Det blir utrolig spennende å følge disse prosjektene videre, sier hun.
Her er listen over årets DIP-prosjekter:
Vil løse storbyens transportknute:Sterk befolkningsvekst både i Oslo og andre byer gjør det tvingende nødvendig å utvikle mer effektive og miljøvennlige løsninger for mobilitet. I fremtiden er det nødvendig at flere innbyggere velger bort privat bileierskap, og da må alternativet være tilstrekkelig attraktivt. Derfor går Hertz Bilpool, Oslo Bysykkel og Ruter nå sammen om et prosjekt som skal utforske mulighetene for sømløs interaksjon mellom ulike transportmidler. Til dette mottar Hertz-selskapet First Rent A Car Norway 620 000 i tilskudd gjennom Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP).
Plast har verdi: Vi bruker stadig mer plast, men fremdeles har vi en vei å gå når det gjelder gjenvinning og gjenbruk. Snøhetta mener det ligger en stor miljø- og samfunnsgevinst i å bruke mer gjenvunnet plast i arkitektur og design.
Nå får de 540 000 DIP-kroner for å samle tverrfaglig kompetanse om gjenvunnet plast, øke bevisstheten i bransjen og koble dette til reell produktutvikling. Arbeidet skal munne ut i en bokutgivelse samt en inspirasjonsutstilling i Oslo.
Skal skape bedre proteseløsninger: I dag er det rundt 8 millioner mennesker på verdensbasis som har en hånd- eller armprotese. Mange proteser bruker en gummihanske som imiterer en ekte hånd. Dessverre er disse dyre og upraktiske, og de slites fort ut.Derfor skal nå proteseutvikler Hy5 og K8 Industridesign i gang med et innovasjonsprosjekt for å utvikle et produkt som er rimeligere, enklere i bruk og som utfordrer etablerte sannheter om protesehansker. Prosjektet har fått tilslag fra DIP på 600 000 kroner i støtte.
Vil desentralisere helsetesting: Med en voksende befolkning i mange utviklingsland øker behovet for raskt og effektivt å kunne oppdage og behandle sykdommer. Skannex, et selskap som leverer avlesingsinstrumenter for diagnostisk testing, ser behovet for å flytte stadig mer av denne testingen ut av sentraliserte laboratorier og til der folk bor. Sammen med K8 Industridesign skal Skannex nå utforske muligheten for å utvikle en avleser som er robust og rimelig nok til å kunne brukes til desentralisert testing. Dette prosjektet mottar 600 000 kroner i støtte gjennom DIP.
Helhetlig sunnhet: Helse og sunnhet er noe veldig mange er opptatt av i dag. Samtidig har vi aldri vært mer usunne enn vi er i dag, ifølge Orkla Health. Dette er utgangspunktet for et innovasjonsprosjekt som flytter fokus fra piller og pulver til forbrukeropplevelser. Sammen med Designit skal Orkla Health utforske og kartlegge kundereisen med utgangspunkt i områdene vekt, sport og magehelse. Målet er å gjøre det enklere å leve et sunt liv. Prosjektet får en bevilgning på 600 000 kroner.
Nanodroner som redder liv: Flir UAS, med base i Hvalstad i Asker, utvikler verdens minste droner til det profesjonelle markedet. Kundene er primært militære, samtidig som høyteknologiske nanodroner også kan løse andre viktige oppgaver. Nå ønsker selskapet å utvikle en drone som kan brukes av politi, brannvesen og andre redningstjenester. For å lykkes har Flir innsett at de må se på brukerens behov i et nytt lys, og til dette mottar de nå 480 000 kroner gjennom Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP). Sammen med designbyrået Halogen skal de utvikle en løsning som til tross for sin kompleksitet skal være særdeles enkel å bruke i redningsoperasjoner.
Hologrammer i olja: Lysaker-baserte TechnipFMC er en internasjonalt ledende utvikler og installatør av utstyr til olje- og gassprosjekter på havdyp ned mot 3000 meter. Nedgangen i oljepriser gjør at bedriften trenger å øke effektiviteten og få ned kostnader knyttet til produksjon. Derfor skal selskapet nå sammen med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo gå inn i en brukersentrert designprosess for å integrere digitale verktøy som Microsoft HoloLens i sitt daglige virke. Prosjektet mottar 570 000 kroner i DIP-støtte.
Datafangst i landbruket: Automatiseringen av landbruket betyr mer effektiv gårdsdrift og frigir tid som bonden kan bruke på dyrene sine. Datafangst vil kunne danne grunnlag for proaktive tjenester og økt kunnskap om driften. Derfor skal den Bryne-baserte bedriften, som blant annet produserer rundballekuttere, bruke designkompetanse fra EGGS Design for å utvikle en løsning for automatisk fangst av data som ligger i maskinene. Prosjektet mottar nå 510 000 DIP-kroner.
Avfall må ta mindre plass: I dag er Tomra Systems i Asker en verdensledende leverandører av systemer for returemballasje. Nå ønsker de å ta eierskap til fremtidens returhåndtering, der en hovedutfordring er plass. Dagens returhåndtering vil rett og slett ikke være arealeffektiv nok for fremtidens metropoler. Sammen med Minoko Design mottar Tomra nå 300 000 kroner for å utforske hvordan neste generasjons innsamlingssystemer for returemballasje kan bli seende ut. Prosjektet skal ta for seg alt fra teknologi og infrastruktur, til transport, logistikk og ikke minst brukeratferd.
Robotslanger inn i havbruket: Autonome slangeroboter som inspiserer og vedlikeholder undervannsinstallasjoner er ikke lenger science fiction. Eelume, et spin-off-selskap fra NTNU, har allerede signert tunge avtaler med Kongsberg Gruppen og Statoil om å utvikle robotslanger til bruk i offshoreoperasjoner. Imidlertid mener Eelume at teknologien også kan brukes i andre sektorer. Derfor skal selskapet benytte designkompetansen til EGGS Design for å utforske hvilke muligheter som ligger i å bruke autonome undervannsfarkoster til inspeksjoner, vedlikehold og reparasjoner i havbruket. Prosjektet har nå mottatt 410 000 kroner via DIP.
Skal lære oss å spise makrell: Den fete makrellen er en av de sunneste fiskene vi kan få i oss. Likevel spiser nordmenn bare om lag 10 000 tonn av de totalt 350 000 tonnene med makrell som vi fanger årlig. Det ønsker Pelagia, en markedsledende produsent av sild og makrell, å forandre på. Derfor skal selskapet nå bruke designkompetansen til Knowit Experience Bergen for å utvikle konkrete idéer til hvordan makrellen kan foredles og bearbeides i Norge, for å bli mer attraktiv i det norske markedet. Nå mottar prosjektet «Makrell på menyen» 400 000 kroner i støtte gjennom DIP.
Dårlig stemning i gamle brakker: Mange bygg- og anleggsarbeidere er misfornøyde med forholdene de må bo under i dagens brakkerigger. Øksnes Entreprenør merker at dette kan føre til et dårligere arbeidsmiljø. Derfor skal selskapet nå bruke design- og arkitektkompetansen til Snøhetta for å utvikle et helt nytt konsept for brakkerigger. Dette konseptet, som har fått navnet «ØE Resort», skal løse en rekke behov: Kvalitet og trivsel, mobilitet og vedlikehold samt miljø og pris. Nå mottar prosjektet 500 000 kroner i DIP-støtte.
Bedre rutiner gir færre operasjonsfeil: I jobben som assistentlege har Knut Håkon Borch erfart at sikkerhetskulturen i kirurgien kan bli bedre. Derfor etablerte han oppstartbedriften Alfred Surgery i 2016. Målet er å heve kompetansen og kvaliteten på operasjonsstuen uten at det går på bekostning av effektiviteten. Nå har Alfred Surgery mottatt 497 500 kroner i midler fra DIP. Sammen med EGGS Design skal selskapet nå bruke designmetodikk for å samle idéer og lage et helhetlig konsept knyttet til læring og risikominimering i kirurgien. Borch har fått med seg både Harstad Sykehus og Universitetet i Tromsø som samarbeidspartnere, og har også støtte fra Norsk Kirurgisk Forening. Tidligere i høst mottok prosjektet innovasjonstilskudd fra Helse Nord.
Vil sy sammen hjelpemidlene: Hepro ønsker på sin side å gå mot strømmen i en konservativ og lite nytenkende hjelpemiddelbransje. Nå får de 390 000 kroner i innovasjonstilskudd gjennom DIP. Målet til Rognan-bedriften er å gå vekk fra teknologifokuset og heller utforske hvordan en rekke frittstående hjelpemidler kan sys sammen til en helhetlig brukerreise. For å få dette til skal Hepro og en ekstern designpartner involvere både eldre og funksjonsnedsatte samt NAV og kommunesektor.
Mer næringsrettet forskning: Ifølge Møreforskning, med avdelinger i Molde, Ålesund og Volda, anvender bedriftene i regionen i altfor liten grad resultatene av institusjonens forskning. Strenge akademiske krav og en tidshorisont som kan strekke seg over flere år harmonerer ikke alltid med næringslivets behov for raske resultater. Nå skal Møreforskning bruke designkompetansen til Inventas for å utvikle en ny strategi for markedstilpassede forskningstjenester. Til dette mottar de 480 000 kroner gjennom DIP. Målet er at prosjektet skal munne ut i nye og mer effektive prosesser og metoder som forskerne i Møreforskning kan bruke i sin dialog med næringslivet. Resultater og erfaringer fra prosjektet skal deles med andre forskningsinstitusjoner.
– Å bygge opp et gjensidig berikende partnerskap er en utviklende reise, sier den danske Shared Value Innovation-eksperten Louise Kjær. Som rådgiver for både regjeringer og multinasjonale virksomheter er hun tett på prosessen med å opprette partnerskap på tvers av sektorer – en prosess hun mener er helt nødvendig for å løse samtidens utfordringer.
InnoMag har tatt en prat med Kjær, som i tillegg til å jobbe med strategisk partnerskapsrådgivning også er nyeste medlem i Open Innovation Labs Advisory Board. Når hun får spørsmål om hvorfor det plutselig har blitt så moderne å snakke om partnerskap, trekker hun frem det internasjonale fokuset på bærekraft som en viktig faktor.
– Mange av verdens multinasjonale selskaper har blitt inspirert av FNs bærekraftsmål, som blant annet setter fokus på behovet for samarbeid på tvers av sektorer. Men vi lever også i en tidsalder hvor det generelt har blitt tydeligere at sosiale, miljømessige og økonomiske mål er sammenfallende. Beslutningstakere fra både privat og offentlig sektor innser i dag at samfunnsmessige utfordringer ikke bare bør oppfattes som skremmende begrensninger for deres aktiviteter, men kan betraktes som nye muligheter til å skape bærekraftig vekst.
– Ulike sektorer blir nødt til å jobbe tettere
Kjær forteller at hypotesen som ligger til grunn for et nytt partnerskaps-paradigme er relativt enkel: Kun gjennom omfattende og utbredt samarbeid på tvers av tradisjonelle sektorer kan vi sikre at initiativer for å fremme bærekraftig utvikling er tilstrekkelig fantasifulle – og sammenhengende nok til å takle de mest uhåndterlige problemene som ligger foran oss.
– I vår globaliserte verden, og i morgendagens samfunn, vil representanter fra ulike sektorer bli nødt til å jobbe langt tettere sammen. Dette for å imøtegå trusler i forbindelse med ujevn fordeling av rikdom eller fallende vekst – for å unngå de negative sosiale virkninger som oppstår som en konsekvens av disse. Virksomheter må nødvendigvis fokusere sin langsiktige strategi på en todelt målsetning om å skape innovasjon for å imøtekomme samfunnets behov – samtidig som de holder fokus på å langtidssikre en lønnsom forretningsdrift.
– Det er min klare overbevisning at virksomheter, ved å inngå strategiske partnerskap, vil kunne styrke sin forretning.
Du jobber som strategisk partnerskapsrådgiver for både regjeringer, multinasjonale virksomheter og NGOer. Hvor skal man begynne hvis man gjerne vil komme i gang?
– Møt en ny partner som du ikke visste at du hadde bruk for! Alt for ofte tenker vi innovasjon innenfor våre vanlige sirkler eller vår vanlige operasjonsradius. Vi strekker oss ut til dem vi kjenner fra før av, eller vi henter inspirasjon fra våre vanlige kanaler. I mitt arbeid oppfordrer jeg mine klienter til å se langt inn i fremtiden, og forestille seg hvordan en etterspørselsstruktur vil se ut om tretti år. Det er ikke noe hokus-pokus å ta i bruk scenariotenkning. Hvert år vokser verdens befolkning med rundt 85 millioner innbyggere, noe som tilsvarer å føye et nytt Tyskland til verdenskartet. Dette innebærer blant annet et temmelig stort antall nye forbrukere av mat, dagligvarer, IT-løsninger, helseytelser, infrastruktur, energi og så videre.
Samarbeid i partnerskap med aktører du ikke vanligvis regner med i verdikjeden din, gir nye muligheter for å gjøre forretnings- og sosial utvikling bedre, forteller Kjær – ved å anerkjenne hver sektors kvaliteter og kompetense, og finne innovative måter å samtenke disse på.
– Det er et sterkt momentum i og etterspørsel etter «shared value» – eller på norsk: samskaping av verdi for både virksomhet og samfunn.
Hvorfor er det bare de store virksomhetene som for alvor har begynt med å inngå og implementere langsiktige partnerskapsavtaler? Er det vanskelig å arbeide i partnerskap?
– De fleste offentlige instanser har stadig mer begrenset erfaring med å designe policy-instrumenter, matche og gjennomføre partnerskap på tvers av sektorer. På samme måte forveksler virksomhetene ofte begrepet partnerskap med alminnelige bilaterale samarbeidsavtaler. De forstår ikke hvilken vekstdriver som ligger i å tilføre ny viten, innsikt, kreativitet og ressurser fra samskaping med helt nye aktører. En annen, nyere praksis, med å finne opp CSR-prosjekter som foregår parallelt med forretningsdriften, mener jeg også er uheldig.
Hun forteller at virksomheter bør ta utgangspunkt i i eksisterende kjerneforretning når ønsket er å skape innovasjon gjennom partnerskap.
– Det er av avgjørende betydning at ny, bærekraftig tenkning med en gang gir mening forretningsmessig, og kan forklares tydelig til både kunder, medarbeidere, styre og omverdenen forøvrig. Men å bygge et nytt partnerskap er ikke business as usual. Du må være villig til å sette av tid og ressurser til å tenke langsiktig.
Opplever du ofte at du må forklare virksomheter at partnerskapsmetoden ikke garanterer økonomisk gevinst på kort sikt? Er virksomheter generelt åpne for ideen?
– Jeg synes ikke jeg trenger å forklare så veldig mye. Det har blitt svært tydelig i denne verdenen at enhver virksomhet som ønsker å overleve på litt lenger sikt nødvendigvis må tilpasse sin forretningsstrategi og målsetning til noe som tjener samfunnet som helhet. På den annen side, hvis du lykkes med å være først med en ordentlig god idé for å bygge en bærekraftig fremtid, så kan du få front runner-status innenfor din sektor og bli en rollemodell. Du vinner markedsposisjon og blir den foretrukne merkevaren, også i forhold til å kunne tiltrekke og holde på de beste talentene på et konkurransepreget marked – hvor yngre generasjoner av medarbeidere vil shoppe etter karrierer hos de mest bærekraftige og etisk ansvarlige arbeidsplassene.
Har du noen konkrete tips eller råd å gi?
– Jeg kan avsløre at det finnes noen helt grunnleggende prinsipper for å komme godt i gang. Alle partnerskap bør innledes på grunnlag av ett overordnet mål, som er avtalt mellom partnerne. I tillegg kommer en rekke veiledende prinsipper for gjennomføring av avtalte felles aktiviteter, og metoder for å holde partnerne sammen. Disse prinsippene bør utarbeides som et ledd i en partnerskapsavtale, som vil utgjøre felles grunnlag og forutsetning for at alle oppnår det forventede resultat.
Nøkkelprinsipper som forekommer i de fleste partnerskap er blant annet likeverdighet, transparens og gjensidig gevinst. For å forebygge eventuelle misforståelser eller uoverensstemmelser – og for å sikre de mest varige resultatene fra alle samarbeidsinstanser – er det avgjørende å etablere en partnerskapsavtale.
– Partnerskap krever en stor innsats fra alle involverte – spesielt krever de en betydelig investering av tid, for å bygge opp de kvalitative relasjoner som er en forutsetning for et effektivt samarbeid. En detaljert partnerskapsavtale tjener derfor til å sikre at alle parter er enige om for eksempel innsats, roller og ansvar.
Hun understreker at de mest suksessfulle partnerskapene er de som er konkret oppgaveorienterte, hvor alle partnerne er aktivt engasjert i å levere håndgripelige resultater.
– Partnerskapssamarbeid krever tydelig ledelse, og skal styres godt. Uansett er det viktig å være realistisk rundt hva partnerskapet potensielt vil kunne skape av resultater, samt å være åpen også om potensiell risiko og potensielle utfordringer.
Louise Kjær er spesialist i ideation og partnerskapsdannelse. Det Københavnbaserte konsulentfirmaet KJAER ADVICE hjelper til med å idéutvikle muligheter for partnerskap mellom flere interessenter med potensiale for felles verdiskapning. Klienter inkluderer blant annet danske A.P.Møller Mærsk, sveitsiske dagligvareprodusenter, og ICT-utvikling i Afrika for World Economic Forum. Kjær er også Affiliate ved Michael Porter’s Harvard Business School-baserte Shared Value Initiative.
Det var til slutt gründeren bak Tone Lise Akademiet AS som imponerte juryen mest og dermed stakk av med årets Female Business Innovation Award.
(InnoMag opplyser om at vi er mediepartner av FBI-konferansen)
– Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle vinne denne prisen. Den henger høyt og det er veldig hyggelig å få en anerkjennelse for jobben jeg gjør, sa en tydelig rørt Tone Lise Forsbergskog til InnoMag under årets FBI-konferanse.
FBI Conference har som visjon å inspirere og støtte kvinner til å tenke mer entreprenør, vekst og lederskap. De viktigste kriteriene for å vinne årets pris var at vinneren var en kvinnelig entreprenør som har vist ekte engasjement og raushet.
– Ikke bare har Tone Lise Forbergskog bygget opp sin egen suksessfulle virksomhet, men hun har også tatt aktivt sosialt ansvar på et område få tør nærme seg. Vi er inspirert over det systematiske arbeidet Forbergskog har gjort for gi opplæring og verdighet til prostituerte, tatt tak i menneskehandel og brukt selskapet til å vise hva samfunnsansvar er i praksis, sa juryen bestående av blant annet tidligere Innovasjon Norge-sjef, Gunn Ovesen.
Hun danket dermed ut Ann-Kristin Johansen, gründeren bak appen Drops First Aid, Loveleen Rihel Brenna, samfunnsdebattant og daglig leder i Seema AS, kommunikasjonsekspert Beate Nossum og Astrid Skreåsen, gründer av ASAP Norway, som også var nominert til prisen.
Sov med neglsakene
Forbergskog begynte å file negler allerede i 10-årsalderen, men hadde aldri drømt om å bli negldesigner. Det var ikke før hun som 18-åring ble hun hodestups forelsket og bestemte seg for å følge etter drømmeprinsen til USA, at hun for alvor fikk øynene opp for bransjen.
– Da jeg begynte på negledesignskole i Los Angeles i 1987, sov jeg med neglesakene ved siden av meg fra første skoledag. Jeg fikk lidenskap for faget med en gang, noe jeg også har den dag i dag.
To år senere vendte hun nesen hjem og startet egen neglesalong i Oslo. Bare 24 år startet hun Tone Lise Akademiet, Norges eneste godkjente fagskole for negldesign og make-up.
Per i dag utdanner rundt 100 negledesignere i året, men gründeren har flere prosjekter på gang, kan hun fortelle.
– Vi utvider nå Tone Lise Akademiet AS og samler alle de tre akademiene vi har til ett akademi i et gigantisk lokale på Hasle Bagatelle.
Planen er å tilby kurs på alle plan innenfor bransjen inkludert frisør, fot negler, tatoveringer og skjønnhetsinjeksjoner. I tillegg planlegger årets vinner å koble næringslivet med bransjen gjennom et eget karrieresenter.
– Dette er nytenkning innefor vår bransje. Det er så mange av elevene våres som ikke tør eller vet hvordan de skal søke jobb etter endt studie. Samtidig finner bransjen det ofte utfordrende å finne talenter. Vi kommer derfor til å bygge opp en portal for å møte behovene på begge sider. Samtidig kommer vi til å kurse både de som får jobb og de som tar i mot elevene som har gått hos oss.
Hjulpet 150 kvinner i nød
Sammen med ROSA – Norges eneste bistands- og beskyttelsestilbudet for kvinner utsatt for menneskehandel, har Forbergskog hjulpet kvinner fra hele verden, blant annet gjennom utdanning og veldedighetsarbeid.
Mest kjent er kanskje salgskampanjen hun lanserte i 2005, der hun inviterte kjendiskvinnene Mia Hundvin, Elin Tvedt, Solveig Kloppen, popsangeren Annie, Kari Traa og Dorthe Skappel til å designe en negllakk hver i deres navn. PR-stuntet fikk enorm opperksomhet og alle inntektene minus produksjonskostnader gikk til ROSA.
Tilsammen har Tone Lise Akademiet hjulpet ca. 150 kvinner i nød siden de startet for 12 år siden, forteller hun.
– Det handler om å jobbe med noe som er større enn seg selv. Om gleden over å få til noe, og å gjøre noe godt for andre. Klarer du det, da har du lykkes!.
Australia må løse energiutfordringene sine ved å satse på fornybare kilder eller risikere å havne i “den mørke middelalderen”, i følge Tesla-gründer Elon Musk.
– Noe som ikke er fornybart vil per definisjon ta slutt på et eller annet tidspunkt. Og da vil man ha valget mellom å se sivilisasjonen kollapse eller finne fornybare kilder, sier Musk i et intervju med den australske utgaven av TV-programmet 60 minutes. Det var news.com som først skrev om Musks tv-opptreden.
En del australske husholdninger har den siste tiden valgt å forsake elektrisitet fullt og helt, som følge av en energikrise som har fått strømprisene til å gå i taket. Delstatene som har de høyeste prisene er for øyeblikket dyrest i verden – med over fire ganger dyrere strøm enn i Norge.
Føyer seg inn i rekken
Musk reagerte med sjokk da han ble informert om de høye prisene av programlederen.
– Wow, virkelig? Jeg ante ikke at det var så dyrt å gå den fossile ruten. Jeg mener, Australia har så mange naturlige ressurser, elektrisitet burde være billig her, sa han.
Dette er ikke første gangen Musk kommer med dommedagsprofetier og dystre spådommer – advarselen om at et Australia uten satsning på fornybar energi kan gå en post-apokalyptisk fremtid i møte føyer seg inn i en rekke kontroversielle uttalelser. Mest oppmerksomhet har han fått for sin påstand om at uregulert utvikling av kunstig intelligens er en trussel mot menneskeheten.
Politisk uenighet blant årsakene
Krisen kommer blant annet som en følge av manglende tilgang på rimelig gass, samtidig som Australia er i prosessen med å gå bort fra kullbasert energi. Situasjonen var en helt annen da kullkraftverket Hazelwood, i staten Victoria, varslet at de ville stenge dørene mot slutten av 2016.
– Kraftverket har operert i et vanskelig marked, med lavere elektrisitetspriser og med et overskudd av tilgang på elektrisitet i Victoria, sa ENGIE-direktør Isabelle Kocher den gang.
I dag er det nettopp Victoria som har de høyeste strømprisene i Australia. I følge news.com har en politisk konflikt, der de forskjellige statene i Australia og resten av Commonwealth krangler om hva som skal være landets fremtidige energikilder, ført til at prisene har kommet helt ut av kontroll.
Skal bygge verdens største batteri
Musk og Tesla er på sin side allerede inne for å forsøke å avhjelpe situasjonen. I kjølvannet av en twitter-samtale i mars inngikk han et veddemål om at Tesla skulle bygge ut et energisystem med en kapasitet på hundre megawatt for staten South Australia i løpet av hundre dager – eller betale regningen for systemet selv. I følge Tesla vil systemet – som blant annet vil bestå av verdens største lithium-ion-batteri – stabilisere statens strømnett og bidra med energitilførsel til over tretti tusen husholdninger.
– Folk i Australia burde være stolte av det faktum at landet vil ha verdens største batteri. Det er en inspirasjon, og vil bidra til å fortelle hele verden at dette er mulig, sa han til tv-programmet.
Selskapet fikk prisen av NTNU, Zero og NHO for sitt banebrytende og langsiktige arbeid med utviklingen av en ny produksjonsmetode for solcellesilisium.
«Metoden gir lavere klimagassutslipp, mindre energiforbruk og økt kostnadseffektivitet. Gjennom satsing på innovasjon, langsiktig eierskap og sterkt fokus på reduksjon i utslipp av klimagasser og energiforbruk er Elkem Solar en driver for det grønne skiftet. Høykvalitets silisium fra Elkem Solar er viktig for å gjøre solceller mer konkurransedyktige, og er et godt eksempel på at norsk prosessindustri kan være ledende i et internasjonalt marked», heter det i juryens begrunnelse for prisen, som ble utdelt på Zerokonferansen.
– Norsk prosessindustri har tatt mål av seg å øke verdiskapingen betydelig ved nye prosesser med stadig mindre klimaspor. Elkem Solar viser at prosessindustriens visjon om nullutslipp i 2050 ikke er utopisk, sier Kristin Skogen Lund, adm.dir i NHO, i en pressemelding.
– Et eksempel på internasjonalt bidrag
– Elkem Solar har i lang tid jobbet tett med universiteter og forskningsinstitutter i Norge – for eksempel i forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME) Solar United med IFE, NTNU, SINTEF, UiO samt en rekke industriaktører. Slike samarbeid er helt avgjørende for å lykkes internasjonalt, sier Olav Bolland, dekan ved fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.
Formålet med prisen er å sette søkelys på at det er næringslivet som er nøkkelen til det grønne skiftet, og til årets pris mottok juryen nominasjoner fra en rekke ulike bransjer.
– Elkem er et eksempel på at stadig flere norske bedrifter bidrar til viktige klimaløsninger internasjonalt. Fra ZEROs side handler koblingen mellom klimapolitikk og næringsliv om få frem klimaløsningene raskt nok, slik at vi kan hindre skadelig global oppvarming. Elkem bidrar til å gjøre solceller så billig og bra at fornybar energi kan vokse raskere, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.
– Jeg er glad for å motta prisen på vegne av alle som jobber i Elkem Solar og fabrikken på Fiskå. Siden vi startet opp har verdensmarkedet for solceller blitt 50 ganger større, og du får 10 ganger mer solstrøm for pengene. Gjennom høy utviklingstakt, kostnadsfokus og ikke minst unike ansatte, har vi overlevd i et tøft internasjonalt marked. Solceller er en av de løsningene som kan bety aller mest for å motvirke klimaendringene, og det har vi lyst til å være med å utvikle videre, sier Geir Ausland, verksdirektør i Elkem Solar.
Norske forskningsmiljøer har nå hentet ut rundt 4,6 milliarder kroner fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020.
Fra forrige opptelling og til nå gjør norske forskningsmiljøer det markant bedre i konkurransen om EU-forskningsmidler. Regjeringen har satt som mål at norske forskere skal hente ut to prosent av totalbudsjettet i EUs forskningsprogram Horisont 2020. Ved siste måling lå andelen på 1,91 prosent. I juni lå andelen norske forskere hentet hjem på 1,81 prosent.
– Flere har lykkes med store søknader
– Målrettet jobbing over lang tid gir resultater. Regjeringens ambisjon er at vi skal nå en returandel på 2,0 prosent, og vi ligger tett opp til det målet. Spesielt gledelig er at det er flere aktører som har lykkes med store søknader. Det er bare å gratulere, sier kunnskapsminister Henrik Asheim i en pressemelding.
Norsk andel måles ut av andelen av de konkurranseutsatte søknadene som tilfaller norske aktører. Utgangspunktet for målingen er i søknader, ikke finansierte prosjekter. Dette gir de mest oppdaterte tallene, men også noen kjente, men små målefeil.
Nye målinger kommer tre ganger i året fra Europakommisjonens database over søknader til rammeprogrammet.
Løft til helseforskning
– Vi har intensivert arbeidet med å mobilisere forskningssøknader til EU ytterligere de siste årene, for å få mer igjen gjennom EU-forskningssamarbeidet. Forskningsrådet jobber sammen med institusjonene for å få fram sterke søknader. Vi ser særlig at vi det siste halvåret har fått til et løft innenfor EUs helseforskningssatsing. Det er vi veldig glade for, sier direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning inneholder en opptrappingsplan for stimuleringstiltak for norsk deltakelse i H2020, og regjeringen har lagt frem en egen strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Det er særlig et mål å øke Norges gjennomslag i det europeiske forskningsrådet, ERC.
– De nyeste målingene viser at vi er på riktig vei. Instituttsektoren er allerede konkurransedyktig i EU-systemet, men det er likevel potensial for å bli enda bedre. Da må vi sørge for at kvaliteten på innsendte søknader blir forbedret, antall søknader med norsk deltakelse går opp, og at nye søkere mobiliseres til å delta i EU-prosjekter, sier Asheim.
Svaret er ja, skal vi tro Birger Steen i Zunum Aero. Målet er å ha det første elektriske flyet i luften i løpet av 2022.
Transport som går på elektrisitet er i vinden som aldri før, men til nå har elektriske passasjerfly vært en relativt fjern drøm. Små el-fly har dog allerede lettet fra bakken, men tunge passasjerfly er en større utfordring, da batteriteknologien ennå ikke er godt nok utviklet. Men teknologien kan være på plass innen kort tid, ifølge Birger Steen som sitter i Zunum Aeros advisory board.
– Hvis alt går alt etter planen, vil vi kunne redusere all kommersiell flyutslipp i verden med 40 % i løpet av 2030-årene, sa han under årets Zero konferanse.
Vil demokratisere flyindustrien
Det har skjedd mye innen luftfart. Antall flyvninger har doblet seg hver femtende år de siste 70 årene, fra én trillion i 1980 til ca. 15 trillioner i 2030. Samtidig har prisen på flybilletter halvert de siste 30 årene. Mens et fly i gjennomsnitt tok 20 personer i 1980, frakter et fly i dag i gjennomsnitt rundt 80 personer per flyvning.
Større fly som kan fly lengre strekninger, har ført til færre flyplasser. Dette har blitt et stort problem for alle de som er nødt til å kjøre milevis til nærmeste flyplass.
Zanum Aero ønsker nå å reversere utviklingen. Planen er å ha 10 000 landingsteder over hele verden og frakte passasjerer i mindre fly. Reduksjoner i operasjonskostnader skal også kunne gi en prisreduksjon på billetter på 40-80 %, tror de.
– Vi ønsker at folk skal tenke på flyene våre mer som busser enn fly. Målet er å demokratisere flyindustrien slik at folk skal slippe lange reiser til nærmeste flyplassen for så å landet et sted som ikke engang er deres siste destinasjon. Vi ønsker også å redusere prisene og tiden man bruker på flyplassen. Tiden det vanligvis tar å gå igjennom sikkerhetskontrolle for eksempel, vil bli redusert da sikkerhetstiltakene er mindre for små fly, forklarte han.
Konkret lover de å kunne fly deg to til fire ganger raskere enn vanlig. Første fly vil bli å se i luften i 2022 og skal etter planene kunne frakte inntil 50 passasjerer på strekninger på inntil 1000 kilometer.
De som tar LinkedIn på alvor nå, kommer til å få svært mye igjen for det i de kommende årene, mener den selvlærte sosiale medier-eksperten Christoffer Bertilsson. Han sammenligner mulighetene som ligger i mediet med de man hadde om man var tidlig ute med Facebook-markedsføring, og tror LinkedIn kommer til å trekke til seg millenials-generasjonen.
– Du kan tenke deg hva Facebook var for tre-fire år siden, da likes var nesten gratis og du kunne utrette veldig mye. Det var mange som ikke utnyttet det – men de som tok for seg av mulighetene har en stor fordel akkurat nå, sier Bertilsson.
Han er 27 år gammel og kommer fra en liten by i Sverige som heter Falkøping. I dag hjelper han hundrevis av profesjonelle med å holde foredrag for enda flere – og har dermed tusenvis av mennesker som drar nytte av informasjonen han tilbyr. Han forteller at dette er takket være at han har lært seg å mestre både LinkedIn og digital markedsføring – og hvordan man kan bruke dette for å hjelpe andre.
Hva er din bakgrunn?
– Jeg er selvlært, og gründer to the bone – i hele mitt profesjonelle liv har jeg drevet som gründer. Så har jeg jobbet litt på siden i tillegg. Frem til nå har jeg startet opp tre bedrifter.
Men hva skjer egentlig med LinkedIn?
– Tingen med LinkedIn akkurat nå er at det er veldig mye som foregår. De er i en utviklingsprosess, og er dessuten i ferd med å øke i popularitet. LinkedIn har funnet seg selv litt – og muligheten for å bygge sin personlige merkevare og komme seg ut på sosiale medier er nå sterkt til stede her. De har en høy organisk rekkevidde og organisk spredning som er nesten helt gratis. De som utnytter dette nå og faktisk tar tak i mediet og gjør noe med det – de kommer til å få en stor fordel om et par år.
Så du kan si at LinkedIn tar staffetpinnen fra Facebook når det kommer til markedsføring?
– Det som er spesielt med LinkedIn er at det er et profesjonelt nettverk også. Det er profesjonelle personer som bruker det, og de har høy utdanning, høy inntekt. Gjennomsnittlig størrelse på nettverk på LinkedIn er faktisk på 400 personer, så det er folk med stort nettverk som bruker plattformen. Hvis man vil nå ledere og personer som er høyt oppe i næringskjeden, da er LinkedIn den rette plattformen å være på. For dette er veldig unikt, du har ikke en annen plattform på sosiale medier med tilsvarende egenskaper.
Hva med influencer marketing? Har du noen tanker rundt det?
– LinkedIn er i ferd med å bygge seg litt om, man satser mer på det sosiale. De går litt bort fra det noe kjedelige imaget de har hatt tidligere. Og takket være dette er LinkedIn akkurat nå gull for influencer marketing – for å bygge personlige merkevarer. Du får veldig mye rekkevidde som person på LinkedIn, og blir synlig på et profesjonelt sted. Dessuten har LinkedIn mest troverdighet og tillit av alle sosiale medier plattformer. På Facebook for eksempel har du masse markedsførere som har lagt ut reklame – også Instagram og Snapchat er i ferd med å bli litt ødelagt av dette – men det har ikke helt skjedd på LinkedIn enda. Og derfor er det en mulighet nå, i de neste tolv til tjuefire månedene, for å hoppe på denne bølgen av influencer marketing og markedsføring for å synes.
Vil du si at det er to ulike måter å markedsføre deg på? Én på LinkedIn og en på Facebook, hvor du treffer ulike typer mennesker?
– Du kan sammenkoble annonsering på Facebook og LinkedIn, men det er litt mer avanserte taktikker. Men du må kommunisere på en annen måte på LinkedIn for å få det beste resultatet – det må passe inn i en profesjonell sammenheng.
Det jeg samtidig ser er at mange yngre influencers – millennials, folk som er på min alder – begynner å gjøre business på en ny måte. Det er mer ærlighet og mer transparens – og man deler mer av sin personlighet. Og dette er noe som får veldig høyt engasjement. Det er også noe som må skjønnes litt – på LinkedIn spesielt – og det er det som begynner å våkne til liv nå. Det er en veldig interessant utvikling – og den går over alle sosiale medier akkurat nå – at folk vil bygge relasjoner til personer, ikke til bedrifter. Og de vil ha transparens, de vil se hvordan det går på en vanlig arbeidsdag, ikke hvordan du ser ut når du er oppsminket og fikset foran et kamera. LinkedIn er på vei i denne retningen, og det gir nye muligheter.
Kan man si at på Facebook selger du dine produkter og på LinkedIn selger du dine historier og dine verdier?
– Ja, LinkedIn er mer et verktøy for å engasjere og bygge relasjoner. Du driver ikke med direkte salg her. Om en klesbutikk skulle selge klær til bedrifter så må de bygge en relasjon til den personen som kjøper inn klær – og kanskje kan de selge tusenvis av plass til én person, til en langt høyere verdi per salg. Istedenfor å selge til enkeltpersoner på Facebook.
Du fortalte at du i utgangspunktet var litt skeptisk da Microsoft kjøpte LinkedIn i fjor, men at du har blitt mer positiv nå?
– Ja, i begynnelsen så var jeg negativ til Microsoft og LinkedIn, litt redd for at de skulle ta det i feil retning. Men det de har gjort er å endre design på LinkedIn, de har oppgradert alle algoritmer, og har begynt med mer automatisering – og grepene de har tatt har faktisk fungert. Folk begynner å bruke plattformen mer og mer – og blir mer og mer engasjerte – og mobilappen er enkel å bruke. Dessuten har de satset mer på det sosiale, transparente som passer bedre for millennials og yngre mennesker. Jeg mener det har vært en suksess.
Hva er dine ambisjoner fremover?
– Først og fremst er det å lære folk om LinkedIn. Jeg har allerede hjulpet tusentalls ved hjelp av digitale kanaler og digital markedsføring, så målsetningen blir å nå ut til enda flere. For jeg ser jo at mange trenger hjelp, og det er bare noen enkle knep man må ha på plass for å lykkes. Det er så mange som bare har en LinkedIn-profil, uten å foreta seg noe med den – og det finnes masse muligheter der. Jeg har sett så mange lykkes med det, og det er så enkle ting som må på plass.
Hva tror du kommer til å skje på LinkedIn i de neste tre til seks månedene?
– De kommer til å fortsette å satse på influencers og personlig merkevarebygging. Og de som kaster seg på denne trenden kommer til å få svært gode resultater. Dessuten tror – og håper – jeg at de kommer til å satse mer på video og live-video, som på Facebook. Det hadde vært gull. Microsoft virker å ha tatt et valg om å tilpasse LinkedIn til milennials, og for dem er det video og live-video som gjelder. Får de dette inn i plattformen kommer de til å lokke til seg mer folk. Men ellers er det at de fortsetter å gjøre det de gjør nå, at flere begynner å bruke det, og at det blir en større del av den profesjonelle hverdagen.
Kan du gi noen tips til gründere om hvordan de kan bruke LinkedIn for å bli større?
– Først og fremst at frontpersonene i bedriften, som skal drive med salg og markedsføring, bygger opp sine profiler og legger til folk i sitt nettverk – og til og med legger ut personlige oppdateringer. Det fungerer veldig bra, og man får veldig mye synlighet. Og så er det at man legger til de personene som faktisk hjelper en til å nå sine profesjonelle mål – og som gründer, om du vil selge noe, få investorer eller hva enn målet er – at du har målet i bakhodet når du bruker LinkedIn, og legger til nettverk basert på dette.
Og så at de tør å skille seg litt ut?
– Ja, de må tørre å stå ut med haken litt. Du kan få en del negativ feedback , men det er sånn det er da, i sosiale medier. Det er noe man får ta, sånn er det jo i livet generelt.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
