Space X-gründeren røpte nylig at han har planer om å sende sin egen Tesla ut i verdensrommet.
Elon Musk, bedre kjent som mannen bak selskaper som Tesla og SpaceX , røpte nylig på sin Twitter-konto at han planlegger å sende sin egen Tesla ut i verdensrommet.
SpaceX skal over de neste månedene teste sin nye romrakett Falcon Heavy. Raketten har han planer om å fylle med sin kirsebærrøde Tesla Roadster som tilsynelatene skal spille David Bowies klassiker “Space Oddity” mens den svever rundt i rommet.
– Det kommer garantert til å bli spennende – på den ene eller andre måten, skriver han.
Falcon Heavy to launch next month from Apollo 11 pad at the Cape. Will have double thrust of next largest rocket. Guaranteed to be exciting, one way or another.
Payload will be my midnight cherry Tesla Roadster playing Space Oddity. Destination is Mars orbit. Will be in deep space for a billion years or so if it doesn’t blow up on ascent.
Utsagnet har skapt kontorvers om hvorvidt han faktisk mener alvor av det han skrev, men i følge Washington Post skal selskapet ha bekreftet at planene er reelle.
Avisen påpeker dog at skeptikerne sannsynligvis vil se planen som et PR-stunt for Tesla og SpaceX, og som et forsøk på å få fokuset vekk fra Teslas gjentatte problemer med sin produksjon og det faktum at testingen av Falcon Heavy har blitt utsatt en rekke ganger allerede – første flyvning var nemlig planlagt å ta sted allerede i 2013.
Dersom Musk skal kunne være i stand til å sende bilen sin i verdensrommet, må han først få tillatelse fra USAs Federal Aviation Aministration, som må forsikre seg om at bilen ikke kommer til å gå utover “folkehelse, sikkerhet eller internasjonale interesser eller forpliktelser”.
Sjansene for en vellykket utskytning er relativt liten, ifølge ekspertene, da Falcon Heavy er en eksepsjonell kompleks rakett med 27 motorer som alle må tennes samtidig. Hvis den allikevel klarer seg gjennom oppskytingen, er meningen at raketten skal sette kurs mot Mars og gå i bane rundt den.
Den pensjonerte geologen og lektoren Inge Bakke stiftet i november 2015 Waveco AS for å promotere sin patenterte bølgekraftidé. Gjennom lave produksjons- og vedlikeholdskostnader, samt en produksjonsenhet som senkes under overflatebølgene og dermed kan produsere energi under all slags værforhold, vil han skape den nye standarden for bølgekraftdesign.
– Det unike ved ideen er at produksjonsenheten, turbinen, befinner seg i dypet under den sonen som blir påvirket av overflatebølgene. Den blir derfor spart for påkjenningene der. Den kan bygges slank og lett og likevel tåle alle værforhold uten å ta skade. Nettopp fordi den opererer under bølgesonen har jeg kalt den Subwave, «under bølgene», forteller Bakke.
Han startet det Innobørs-registrerte selskapet i 2015, men ideen til turbinen kom allerede året før. For å finne ut om ideen faktisk var ny og unik søkte han om patent, og fikk slik bekreftet at så var tilfelle – norsk patent ble innvilget i 2016. Internasjonalt har han foreløpig avstått fra å søke – både på grunn av kostnadene dette vil medføre og av mangel på tillit til at dette vil gi en reell beskyttelse mot kopiering. Heller ikke navnet er beskyttet:
– Når det gjelder varemerkebeskyttelse, har det vist seg at Subwave-navnet ikke kan beskyttes fordi det faktisk betyr noe (under bølgene). Foreløpig blir navnet beholdt, forteller Bakke.
Ønsker tidligfaseinvestor
Nå er han på jakt etter en investor som kan være med og bidra til finansiering i tidligfasen av prosjektet. Dette ville kunne utløse offentlig støtte og bidra til raskere fremgang, tror han. Men å få med investorer på bølgekraftideer kan være vanskelig, i følge gründeren.
– I løpet av de to årene jeg har drevet med dette, har jeg funnet ut at bølgekraft generelt har et dårlig rykte blant investorer. I årenes løp har mange tapt mye på mislykkede bølgekraftideer. Ikke nødvendigvis fordi teknologien har sviktet, men fordi energien blir håpløst dyr. Typisk for bølgekraftprosjekter er store og tunge konstruksjoner, og store kostnader. Jeg må vise at Subwave skiller seg ut. Den skal være enkel og billig å produsere, enkel å sette ut og enkel å vedlikeholde. Og materialforbruket skal være lavt. Og ingen stoffer skal kunne skade naturen, forteller Bakke.
Han legger til at en tidlig innsats selvsagt vil gi stor uttelling med hensyn til eierskap i firmaet for den eventuelle investoren.
Innovasjon Norge var tidlig ute med støtte til en teoretisk analyse, som har vært til stor nytte for prosjektet. Analysen – som ble utført av Karl Christian Strømsem, dr. ing. i hydrodynamikk – bekrefter at turbinen vil fungere, og gir anslag for energiproduksjon i forhold til ulike størrelser på turbinvinger og bøye. Disse anslagene viser at turbinen vil kunne produsere elektrisk energi på linje med andre bølgekraftteknologier. Subwaveteknologiens fortrinn må derfor være lave kostnader.
Søker midler til testing i tank
På Innobørs søker Waveco etter 250 000 kroner til Subwave-prosjektet. Disse midlene skal brukes til å teste ut teknologien i forskningstank.
– I samarbeid med to lokale bedrifter, Stadpipe AS og Måløy Smia AS, har jeg fått laget en mindre modell av turbinen. Diameteren er 1 meter og vekten 90 kg inklusiv ballast. Fullskala turbin vil ha en diameter på 16 meter og en vekt på 10 tonn. Modellen er utprøvd i sjø og fungerer som forventet. For å komme videre må det kjøres tanktest, datasimulering og på dette grunnlag bygges en større prototype med innebygde generatorer.
Waveco fikk også for kort tid siden et tilskudd fra Innovasjon Norge for å undersøke markedsmulighetene for et konkret produkt basert på turbinen. Dette produktet er ikke fornybar energi, men har med beskyttelse og observasjon av havet å gjøre. Arbeidet med dette foregår nå.
Tar ikke ut lønn
Som gründer er det ikke nødvendigvis noen ulempe å ha nådd pensjonsalderen, forteller den 74 år gamle Bakke. Tvert i mot kan det ha sine fordeler.
– Siden jeg er pensjonist blir ikke Waveco AS belastet med lønnsmidler. Alle tilskudd går til kjøp av tjenester. Selv om ‘ting tar tid’, så er det ikke ødeleggende for firmaet, slik det ville vært hvis gründeren måtte ta ut lønn for å leve. Fortsatt er det langt fram til Waveco kan begynne å tjene penger, avslutter han.
Mens julegatene skrus opp i påvente av adventstiden og rentene vaker rundt 1% fyker verdien av Bitcoins til værs. Denne uka passerte verdien 10 000 dollar, opp hele 45% på bare 14 dager.
Ikke rart investorer og lykkejegere flokker seg rundt Bitcoin-dansen, bare i løpet av tirsdagen fikk USA’s største kryptobørs mer enn 100 000 nye kunder. Samtidig sier den gamle Nobelprisvinneren i økonomi, Joseph Stiglitz til Bloomberg at bitcoin burde være forbudt. Noen som husker Dot.Com-boblen?
Ukas grundercase her på InnoMag er blant de som tror Bitcoin er alt annet enn en boble. Gjennom å ta i bruk en ny chip basert på egenutviklet teknologi vil startupen Cryptotech revolusjonere bitcoin mining. – Vi velger å legge datasenteret vårt i Norge på grunn av lave strømpriser og det faktum at man med vannkraft får svært miljøvennlig utvinning sammenlignet med andre steder i verden, forteller gründer Erik Solberg. Du kan lese mer her.
På Stortinget vedtok våre politikere denne uken enstemmig loven om «utprøving av selvkjørende biler», og viste med det at visst kan norske politikere være innovative. Informerte kilder hvisker oss i øret at forslaget er et resultat av en studietur til USA der ledende politikere og statsråden møtte flere bilvisjonærer, blant annet Stanford-professor Tony Seba og Tesla-gründer Elon Musk – og ble rådet til å tillate helt førerløse kjøretøy på norske veier. Eneste kriteriet er at søkeren må sannsynliggjøre overfor myndighetene at bilen er i stand til å kjøre seg selv. Du kan lese mer her. Vi applauderer!
Det virker nesten surrealistisk at samme Storting i samme uke blir bedt av NHO å legge hindringer i veien for frisørkjeden Cutters, som på innovativt vis halverer prisen på hårklipp for oss med enkle behov og dårlig tid. NHOs forslag er å påby vask selv om kundene ikke ønsker det. Vi vet ikke om vi skal le eller gråte! Hva blir det neste, å kreve at MacDonald kan tilby overnatting?
På Dagens Næringslivs landsomfattende Gasellekonferanse onsdag var det tid for nasjonal finale. Vi som var til stede fikk gleden av å oppleve en førsteklasses Petter «Houdini» Stordalen-oppvisning i kunsten å begeistre, før verdige vinnere i form av Seaview fra Nordland kunne motta prisen som landets fremste vekstvinner av selveste kronprinsen. Før så skjedde hadde smykke- og moteaktøren Tom Wood AS blitt kåret som Oslovinner. DN’s sjefsredaktør var i storslag, inspirert av landets mange flotte gründere. Da tålte vi en noe tafatt paneldebatt før dyktige Silvija Ceres tok forsamlingen med på en reise i muligheter og prioriteringer, hvor hun også pirket borti nordmenns holdninger og hevdet at hele Gasellekåringen burde vært gjenskapt som den mer helnorske Reinsdyr-konferansen. Hun har jo et poeng, det kryr jo ikke akkurat av gaseller i norsk fauna, men så er jo også Gasellekonseptet importert med hud og hår fra Danmark.
Kvelden før inviterte Meltwaters grunnlegger og administrerende direktør Jørn Lyseggen til boklansering. Den jordnære Trysilgutten som har gjort suksess i San Francisco og skapt en verdensledende aktør innen medieovervåkning har nå gitt ut sin første bok: “Outside Insight – Navigating a World Drowning in Data”. Jørns poeng er at mange fokuserer for mye på interne data og for lite på eksterne data, og at AI nå endrer det meste. Det er stor mengde eksterne data, som for eksempel sosiale medier, patentdatabaser, rekrutteringstall og annen online informasjon der ute som foreløpig ikke brukes godt nok. En bok verdt å legge under juletreet?
Ukas nedtur står Sykkel-VM gjengen for. Etter en heidundrende sportslig suksessfest og tidenes Bike-party i Bergen har de denne uken våknet til et økonomisk mareritt, regninger for over 75 millioner kroner gjenstår å betale. Noen som lurer på hvorfor ikke Handelshøyskolen i Bergen stilte opp som sponsor?
Party er det også i Helsinki der over 20.000 mennesker er samlet til Nordens største teknologikonferanse SLUSH, som i sin egen markedsføring betegner seg som noe mellom Burning Man festivalen og TED. Her bys det på mer enn 2,600 startups, 1,500 venturekapitalister og en heidundrende fest i Finlands hovedstad.
Ukas innovasjonsblomst går til DN, og vår status quo kaktus sendes til NHO som forsøker å legge hindringer i veien for at vi skal kunne klippe håret hos Cutters – skal vi heie på endringsagenter kan vi ikke samtidig sloss for å bygge barrikader mot dem!
– Du vil ikke tro hvor mange ledere som ikke helt forstår hva merkeverdi er og hva det betyr å forvalte den, sier merkevare-ekspert Robert D.B. Leinders-Krog. Her er hans fem råd til norske ledere.
Nederlandske Robert D.B. Leinders-Krog snakker fire språk flytende, og med en belgisk/fransk pilotpappa bodde han mer på fly enn hjemme de første 10-15 årene av sitt liv. Senere har han jobbet og studert i flere forskjellige land, deriblant Belgia, Sveits, Sverige, England og USA.
–For 14 år siden jeg kom til Norge. Her skulle jeg egentlig være i ett eller to år, men som livet går, så er jo dette to barn, kone, et hus og en stasjonsvogn siden. Hele livet mitt har handlet om internasjonale impulser, kulturer og mennesker, og en oppvekst med kontrasten mellom det italienske og det tyske / nederlandske har formet meg til å bli en person som både er veldig impulsiv og kreativ, men som også er glad i prosess og nådeløs fremdrift.
For ett år siden grunnla han selskapet thebrandproject, og som navnet tilsier hjelper de bedrifter med branding og markedsføring i over 30 ulike land.
–I thebrandproject jobber vi med alt fra store børsnoterte selskaper til mindre startups. Det som får alt til å henge sammen for meg, er at jeg nærmest religiøst tror på at merkevaren eller identiteten avgjør potensiale på en idé, et produkt eller en organisasjon. Og merkevarer skapes, elskes, hates, defineres, forvaltes og ledes av mennesker – ingenting annet.
Med ditt internasjonale perspektiv, hvor flinke synes du norske virksomheter er til å skape merkeverdi?
– For å svare på dette, bør man kanskje først se litt på hva merkeverdi egentlig er. Ser vi på våre samarbeidspartnere Brand Finance, vil de påstå at det er en kombinasjon av finansiell vekst, muligheter og kjennskap, mens andre kun snakker om preferanse som (eventuelt) fører til salg. Du vil ikke tro hvor mange ledere som ikke forstår hva merkeverdi egentlig er og hva det betyr å forvalte den. Jeg opplever nok at større norske virksomheter begynner å få et godt grep om helhetlig tenkning rundt identitet og utvikling, samtidig som de ofte mangler evnen og ressursene til å implementere noe helhetlig, stille krav på alle nivåer og forholde seg til føringene fra merkevarestrategien over tid.
–Det er kun de siste årene at jeg har sett at merkevare-ansvaret løftes opp til topplederen eller i det minste toppleder-gruppen, og ikke holdes i kommunikasjon-og markedsføringsavdelingen, som egentlig kun bør fungere som et verktøy for å formidle og bygge en merkevare. Dette skiftet har skjedd i andre land for ganske mange år siden. Vi ser også at SMB-markedet begynner å bruke midler på helhetlig utvikling av merkevaren og identiteten.
–Med både NHO og Innovasjon Norge som slår et slag for merkevaren, virker det som om det offentlige også har begynt å forstå noe av viktigheten av helhetlig merkevareledelse. Men det er ikke til å stikke under en stol at Norges kommersielle aktører – med noen unntak – ofte kjennetegnes av fokus på kortsiktighet, quick-wins og dårlig evne til å løfte merkevarer internasjonalt. Og til å sette Norge på kartet. Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at man ikke nødvendigvis er vant med å dele, samhandle og ha et åpent syn på utvikling, læring og verdiskaping.
–Merkevare som metode og strategisk verktøy, har altså fortsatt en vei å gå i forhold til å være godt nok forankret i leder- og styrerom i Norge. Det er ikke godt nok forstått at en gjennomtenkt merkevarestrategi eller identitet vil kunne revolusjonere en virksomhet og virkelig skape endring som virker. Man må gi folk noe de kan gå i krigen for. Det kan merkevaren gjøre for deg som leder.
Hva er årsaken til at du brenner så sterkt for branding og innovasjon?
– Jeg har alltid vært fascinert av hva merkevarer kan få til, og hvordan merkevarer egentlig er bygd opp basert på psykologien til mennesker. Det er mennesker i alle dimensjonene av merkevaren, så her handler det om å forstå hvordan mennesker tenker og oppfører seg, på alle nivåer. Jeg tror at vi som individer må forstå at transformasjon er noe vi ikke bare må forholde oss til, men faktisk proaktivt møte “head-on”. Hvis man ikke ønsker å lære eller er redd for endring, så sliter man i dag. Og man vil slite enda mer i morgen.
– Det som overrasker meg mest, er at det er mange ledere som ikke bruker nok tid på merkevarens kontaktpunkter og på de som møter kundene hver eneste dag. Den gamle visdomsordene at alt du har bygd opp over mange år kan ødelegges av en person som har en dårlig dag på jobben, gjelder jo i aller høyeste grad fortsatt. Forskjellen er at vi i dag sitter på enormt mye data, som vi bør lære oss å bruke bedre. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg eller mine venner har forlatt en merkevare på grunn av én dårlig opplevelse – noen ganger etter mange år med lojalitet og kjærlighet. I verden vi lever i, med så mange valg, så skal det ikke mye til dessverre.
Hvilke 5 konkrete råd vil du gi en nyansatt leder?
– Det kommer an på hvilken type leder man er, og hvilken virksomhet man er satt til å lede. Jeg tror at man først og fremst må finne menneskene som faktisk er ambassadørene for det fremtidige selskapet man ønsker å utvikle, for å så bygge det sammen med dem. Man må skape en arena for samhandling og kommunikasjon – det er der de fleste feiler totalt. Det er lettere å skape silo enn samhandling. Ledere må forstå sin rolle, og kommunisere sammen med de ansatte, ikke til dem. Så må man være åpen for at talent ikke er definert av erfaring eller alder – det finnes overalt. Finn de menneskene som er bedre på ting enn det man selv er, og ha selvtillit nok til å gi dem tillit og handlingsrom – da skaper man magi. Så er det viktig at man alltid er tørst på å tillære seg ny kunnskap, og at man passer på å inspirere og formidle det man har lært til de ansatte. Det verste som finnes er supersmarte ledere som ikke evner å inspirere – da skjer det heller ingenting. Sist men ikke minst så må man være villig til å endre seg, også når ting går bra, og ikke være redd for å feile. En leder som kan feile er en inspirator.
– Når det kommer til merkevaren, er man som øverste leder den viktigste forvalteren. Hvis ikke du forvalter den med omhu, vil ingen andre gjøre det heller. Beskytt den mot sabotører, markedet, konkurrenter og dine egne emosjonelt baserte vurderinger. Ha en tydelig, enkel strategi og vær villig til å endre på den.
Kort oppsummert:
Bygg selskapet basert på åpen samhandling, kommunikasjon og kompetanse – uansett forutsetninger
Gi tillit og handlingsrom til de ansatte – gi ansvar og vær transparent, still høye krav
Lær der du kan, av andre, med andre, del og inspirer
Vær åpen mot endring, og bli en endringsagent selv
Forvalt merkevaren i alle ledd, vær synlig, strategisk, og tydelig.
– I tillegg er det viktig å forenkle så mye du kan. Ha korte, tydelige budskap. Enklere prosesser er lik korte beslutningsveier. Dette er kanskje det vanskeligste å gjøre, siden vi mennesker hele tiden ønsker å legge til fordi vi er livredde for å utelate noe, avslutter han.
Samfunnet vi lever i og virksomhetene vi arbeider i endres raskere enn noen gang tidligere og spørsmålet tvinger seg frem; Hvordan sikrer vi Norges innovasjonsevne i en verden preget av økonomisk og politisk uro, store teknologiske skift og en klimakrise som ikke lenger kan neglisjeres?
Innovasjon handler om å bli bedre enn de beste, tørre å tråkke opp nye løyper og om å flytte grenser. Det handler også om å koble de beste hodene med nye tanker, og ikke minst handler det om å gjøre om nye tanker til konkrete produkter og tjenester. Nettopp her ligger årsaken til at forskning og innovasjon henger sammen som julegløgg og pepperkaker.
I Norge har vi tradisjonelt vært dyktige til å utnytte våre naturgitte ressurser som skog, fisk, mineraler og oljen. Som oftest har myndighetene lagt til rette med gode incentivordninger og gunstige fradragsordninger. Over tid har så privat kapital utviklet virksomhetene videre. Sammen har således offentlige incentiver og privat kapital bygget og utviklet landet.
Når det gjelder digitaliseringsbølgen, som noen later til å tro begynte nylig, er situasjonen dessverre en helt annen. Her har politikerne unnlatt å agere i år etter år, og den største unnlatelesesynden er at de over lengre tid, tilsynelatende bevisstløst har bygget videre på et sett av politiske rammebetingelser som motarbeider det de i realiteten ønsker.
Til tross for at det er en politisk prioritert oppgave å heie frem flere gründere og flere vekstskapere, legger IKKE dagens skattesystem til rette for omstilling og nyskapning.
Norske politikere har mislyktes med å sikre tilgang til risikovillig kapital for gründere med høye vekst- og innovasjonsambisjoner, og støtten til de som får slik støtte deles i altfor stor grad ut etter tombolametoden. Det virker å være de selektive støttetiltakene som dominerer, og politikere virker å være mer opptatt av neste ukes VG oppslag og kortvarige politiske kompromisser.
Min oppfordring er at regjeringen snarest mulig inviterer de som har skoene på til å gjøre dagens incentivordninger mer målrettet og bedre egnet til å skape nye vekstvinnere.
Få også på plass en langt sterkere satsing på forskning og innovasjon i et bedre samspill med det private næringsliv og la våre forskere og gode hjelpere på offentlig lønn jobbe gratis i 3 måneder annethvert år for de som tør å satse. Det må også være lov å be Innovasjon Norge om å benytte sine midler betydelig bedre enn i dag. Moods of Norway fortjente støtte de første årene, ikke etter at eierne hentet ut 60 millioner i utbytte. Norsk Hydro må gjerne bygge ut sin fabrikk, men det er offentlig galskap å gi 1,6 milliarder av fellesskapets penger til et selskap som har vært børsnotert i over 100 år.
Bilaget du nå leser er viktig, og som serieentreprenør med over 1200 arbeidsplasser på samvittigheten minner jeg om nyskapning ikke kan vedtas. Realiteten er at nyskapning drives frem av dyktige forskere og ditto innovatører, – det er de som er Norges fremtidsarkitekter. La oss sørge for at insentivordningene derfor treffer disse!
Vi ønsker lykke til på reisen som jo er alt annet enn risikofri – og minner om at alternativet til innovasjon innebærer en stille aksept av forvitring.
Tirsdag ettermiddag ble den såkalte “Lov om utprøvning av selvkjørende biler” vedtatt av et enstemmig Storting. Dermed kan man fra januar av søke om å teste førerløse kjøretøy på norske veier.
For å få tillatelse må søkeren sannsynliggjøre overfor myndighetene at bilen faktisk er i stand til å kjøre på egenhånd – men om denne tillatelsen gis er det fritt frem ut i trafikken. Det er Teknisk Ukeblad som melder dette.
InnoMag skrev i oktober om hvordan flere aktører sitter med planer om å bringe selvkjørende teknologi til norske veier i form av førerløse busser. Med tirsdagens vedtak er første hinder overvunnet på veien til å gjøre disse planene reelle. Loven skal tre i kraft fra første januar 2018.
Flere vilkår
Før man får den nødvendige tillatelsen til å prøve ut selvkjørende teknologi er det flere vilkår som må oppfylles. For at søknaden skal godkjennes må søkeren vise at kjøretøyet oppfyller krav til blant annet trafikksikkerhet, kjøretøykontroll og nødprosedyrer. Det er også nødvendig å peke ut noen som er juridisk ansvarlig for kjøretøyet, og som dermed vil stå ansvarlig dersom det skulle skje en ulykke.
– Søkeren må sannsynliggjøre at de hele veien har kontroll på kjøretøyet. Hvis søkeren mener teknologien kan håndtere alle situasjoner, og sannsynliggjør det for oss, stiller ikke loven krav om at det må sitte noen bak rattet, har samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tidligere sagt til Teknisk Ukeblad.
Måtte endre begrensende lovverk
Loven kommer som en følge av at både vegtrafikkloven og og andre regelverk har satt en del begrensninger for utprøving av førerløse biler. Når teknologien nå alt er langt utviklet – og førerløse biler uten backupsjåfør allerede er ute i trafikken på amerikanske veier – har tiden kommet for å åpne opp også her til lands.
– Selvkjørende kjøretøy eksisterer i hele verden, og mange land har vedtatt lover og regler for videre utprøving og innføring. Komiteen viser til at det nå legges til rette for utprøving av disse også i Norge, heter det i Transport- og kommunikasjonskomiteens innstilling.
Erik Solberg holder en presentasjon hos European Bank for Reconstruction and Development.
Gjennom å ta i bruk en ny chip basert på egenutviklet teknologi vil startupen Cryptotech revolusjonere bitcoin mining. – Vi velger å legge datasenteret vårt i Norge på grunn av lave strømpriser og det faktum at man med vannkraft får svært miljøvennlig utvinning sammenlignet med andre steder i verden, forteller gründer Erik Solberg.
Han er en del av et gründerteam med mye kompetanse. I tillegg til Solberg, som er seriegründer og som allerede driver flere kryptogruver, består teamet av amerikanerne Tom Agan og James Lupino. Agan er oppfinner av chipen selskapet vil ta i bruk, og har over tretti års erfaring med utvikling av halvlederteknologi. Lupino har bakgrunn fra selskaper som General Dynamics, IBM og Texas Instruments.
– Ved hjelp av den nye chipen vil vi revolusjonere bitcoin mining med 500% raskere chiphastighet, 80% reduksjon i strømforbruk og 80% reduksjon i produksjonskostnad, forteller Solberg.
Kan bidra til å løse energiutfordring
Det er en kjent sak at nettopp strømforbruket utgjør en utfordring for Bitcoin-nettverket. Nylig kom tallene som viste at bitcoin mining bruker mer strøm årlig enn en rekke europeiske land – blant annet Irland. Sammenlignet med for eksempel andre betalingsnettverk som VISA er energikonsumet enormt.
Hvis Cryptotech lykkes med å redusere strømbehovet ved mining med så mye som åtti prosent vil det legge en betydelig demper på det eskalerende energiforbruket. Teknologien gir dem også anledning – forutsatt at bitcoinkursen ikke stuper – til å selge fremtidige Bitcoin til langt bedre betingelser enn andre aktører.
– På grunn av våre store konkurransefortrinn med teknologien, kan vi garantere kundene som kjøper Tokens-pakker av oss i dag minimum 500% fortjeneste på cirka to og et halvt år – forutsatt at Bitcoinkursen holder seg over 5500 dollar. Vi mener at å kjøpe gjennom oss i dag er den beste måten å sikre seg Bitcoins på, fordi man får langt flere Bitcoins for pengene, enn hva tilfellet ville vært om man kjøpe direkte i markedet eller hos andre krytogruver med tregere chips, sier Solberg.
Stor etterspørsel
Han forteller at signalene de har fått fra kunder og ledende Bitcoin-miljøer tyder på at det vil være stor etterspørsel rundt disse pakkene, og at salget så langt går over all forventning.
– Vi har takket nei til 100% funding gjennom egenkapital/salg av aksjer fordi vi forventer å dekke hele vårt kapitalbehov på salg av disse pakkene.
Gründerne har levert flere patentsøknader for å beskytte teknologien, noe de har ordnet gjennom et profesjonelt patentbyrå i USA. Nå beveger de seg inn i siste fase av designprosessen for chip layouten.
– Vi jobber tett med flere partnere og har to team med over førti personer totalt som starter siste fase i designprosessen. Grunnteknologien som gjør dette mulig er allerede ferdig. Selve produksjonen vil foregå hos en av verdens ledende chipprodusenter, forteller Solberg.
– Forventer å ta stor del av Bitcoinmarkedet innen to år
Bitcoin har hatt en voldsom utvikling det siste året, og har siden inngangen av 2017 steget fra under tusen dollar per mynt til dagens priser på over ni tusen dollar per mynt.
– Det faktum at vi kan revolusjonere hele måten man utvinner Bitcoins på, og at vi gir mye av kostnadsbesparelsen til kundene, gjør at vi har store konkurransefortrinn. Det gjør at vi forventer å ta en stor stor del av markedet for Bitcoin de neste to årene, og vår krypto-gruve vil trolig bli verdens største når vi åpner i Norge, avslutter Solberg
Kommuneforlaget AS har i dag inngått avtale med gründer og utvikler Carl Erik Melhus, om oppkjøp og samarbeidsavtale av ematte.no, en delingsplattform for lærere.
(InnoMag opplyser om at Kommuneforlaget er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Mange lærere lager egne matteoppgaver som de gir til elevene sine, men de har få arenaer hvor de kan dele oppgavene med kollegaer eller andre. På ematte.no kan lærere legge ut sine matteoppgave, samtidig som de kan ta i bruk alle andres matteoppgaver.
Løsningen er ikke lærebokstyrt, men med få klikk kan læreren lage oppgaver i timen, til lekse eller til en prøve. Denne løsningen fasiliterer også oppfølgingen og kravet om tilpasset opplæring (TPO) ved at den er interaktiv.
– Delingskulturen er kommet på så mange andre arenaer og det er nå på tide og ta det inn i matematikken og skolen. ematte.no er laget av en lærer, for lærere, men mest for elever. Det sitter mange tusen kompetente lærere der ute og lager oppgaver som de bruker selv. Nå er det mulig å dele og gjenbruke disse. Det er slutt på tiden hvor man skriver og leter etter oppgaver. ematte.no er en plattform hvor alle oppgavene bevares og brukes, sier Carl Erik Melhus, i en pressemelding.
Å utvikle gode digitale løsninger innfor skoleverket, har lenge vært av høy prioritering hos Kommuneforlaget. Mest kjent er kanskje pilotprosjektet deres VR Education, hvor de tar i bruk virtuell virkelighet som læringsmetode.
– Kommuneforlaget har vist seg som en av de mest innovative bedriftene i Norge, derfor er det ekstra spennende å jobbe med de. Dette er en bedrift jeg vet, våger å gå nye veier. Med den kompetansen kommuneforlaget besitter gleder jeg meg til å løfte ematte.no enda høyere, sier Melhus.
Thor Jørgen Kristiansen, administrerende direktør i Kommuneforlaget, sier han tror samarbeidet vil skape en god synergi, og at han gleder seg til at Kommuneforlaget, sammen med Melhus, skal ta dette enda et skritt videre.
– Når vi kom i kontakt med Carl Erik og ematte.no skjønte vi straks at dette er en løsning vi i Kommuneforlaget ønsket oss, for å videreutvikle vår satsing på digitale løsninger innfor skoleverket. ematte.no passer godt inn i vår portefølje.
– Jeg opplever at mange oppstartsbedrifter ikke tar sine immaterielle rettigheter på alvor. De er som regel mer ivrige etter å bli stor fort, enn å faktisk passe på det de har bygget opp. Det kan koste dem dyrt, sier nordisk leder for Deloittes legal services. Her er hans beste råd til gründere i oppstartsfasen.
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE. Meld deg på kurset ”Innovasjonsstyring i bedriften” HER)
Som oppstartsbedrift, er det viktig å tenke på hvordan de immaterielle verdiene og rettighetene skal forvaltes og foredles. En gjennomarbeidet strategi for dette kan gi bedriften din et viktig og varig konkurransefortrinn.
– Jeg mener man må ha en holistisk tilnærming til forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR) og se på IPR som et livshjul. Det første du burde begynne med er det vi Deloitte kaller for IPR-mapping. Det vil si at man setter opp en liste over hva som er unikt med bedriften. Dette må pleies og ivaretas da det nettopp er dette som er bedriftens konkurransefortrinn. Det som er verdifullt i bedriften, behøver dog ikke nødvendigvis å være varemerket eller produktet. Det kan også være kulturen, medarbeiderne eller leverandørene, forklarer Joakim Marstrander, nordisk leder for Deloittes legal services og hovedtaler under kurset ”Innovasjonsstyring i bedriften” i regi av Patentstyret som går av stabelen neste uke.
– Etter mappingen må man få på plass en strategi på hvordan man skal forvalte verdiene, da det er forskjellige måter å beskytte de på. Man må blant annet tenke på struktur, altså hvor man ønsker at rettighetene skal ligge. Videre må man tenke på kommersialisering. Et spørsmål som er nyttig å stille seg i den forbindelse, vil jo være om man ønsker å ta inn andre aksjonærer. Dette vil jo være spesielt relevant dersom man ønsker å skalere globalt og ikke kjenner det utenlandske markedet så godt.
Ifølge Marstrander er også overvåking et viktig nøkkelord.
– Det er forskjell på å ha rett og få rett. Det hjelper ikke å ha en patent hvis man ikke passer på at ingen andre bryter patentet. Det krever at man følger med på markedet hvis man virkelig mener alvor med å beskytte IPR-en sin. Dersom man oppdager brudd på patentet, må man være rede til å forsvare det også. Kanskje man må gå til sak, noe som jo fort kan bli veldig dyrt. Da er det viktig at man har lagt til side de nødvendige ressursene. Å ha en IPR-forsikring vil jo være en god løsning for noen, men dette koster også penger. Det er med andre ord mye å tenke over når man skal lage en god IPR-strategi.
Når det kommer til oppstartsselskaper er det jo svært få som har mye penger å rutte med. Hvordan går man best frem?
– Når det gjelder patenter, kan det jo være at man heller burde satse på å være først ute med å ta en solid posisjon i markedet. En god idé kan jo være å se på konkurrenter og se hva slags strategi de har lykkes med. Hvis du for eksempel har utviklet en teknologi som er veldig lett å ta fra hverandre, bør du nok satse på å ta patent. Er den vanskelig å ta fra hverandre, for eksempel at produktet består av både hardware og software, kan det kanskje være vel så effektivt å gå for hemmelighold. Som hovedregel kan du si at det er hardware og ikke software man pleier å ta patent på.
Joakim Marstrander i Deloitte mener oppstartsbedrifter må begynne å ta IPR mer på alvor.
De største fallgruvene
Marstrander mener at startups ofte har altfor like fokus på IPR og at det å ha en god strategi på hvordan man skal sikre verdiene sine fra begynnelsen av, kan komme til å spare gründere for mye tid og penger.
– Det er mange som ikke tar IPR helt på alvor. Det gjelder begge veier – at man ikke tar vare på sine egne rettigheter og inkluderer dette i budsjettet sitt, men også at man ikke respekterer andres rettigheter.
– Jeg har inntrykk av at de fleste gründere i oppstartsfasen ofte er mer ivrige etter å bli store fort, enn å faktisk passe på det de har bygget opp. Det er jo ingen hemmelighet at de som kan vise at de har en klar IPR-strategi og er flinke til å sikre sine verdier, vil få en mye høyere pris på selskapet sitt enn de som ikke gjør det. Dette er jo noe spesielt investorer legger mye vekt på.
Hva mener du er de vanligste feilene oppstartsbedrifter gjør?
– En vanlig feil er noe så banalt som å velge et altfor generisk navn. At det ikke skapes noe verdi gjennom navnet. Her kommer mange skeivt ut da de ønsker å forklare markedet på raskest mulig måte hva de driver med – og dermed ender opp med navnet Crypt AS dersom det er datakryptering som er produktet. Å komme i gang med en godt navn fra starten av og ikke ender opp med å ha masse konkurrenter som heter omtrent det samme, tror jeg er lurt.
– I tillegg er det viktig å bruke det verktøyet som ligger i gode avtaler. Det er det noe jeg ser syndes veldig mye mot. Man kan jo avtale nesten alt mulig rart her i verden så hvorfor ikke bare gjøre det?
– Man glemmer ofte at den største fienden mot IPR-en sin er den indre fienden, altså de ansatte, aksjonærer eller utviklere. Ansatte som for eksempel går ut av firmaet og starter sin egen konkurrerende virksomhet eller som røper noe hemmelig litt løsmunnet på en fest, kan fort bli et problem. Det samme gjelder oppfinnelser som ansatte eller konsulenter har funnet opp på vegne av bedriften, men som ikke alltid ender opp med å forbli i bedriften. Å unngå disse problemene, lar seg i veldig stor grad avtaleregulere. Det beste grunnlaget for å lage gode avtaler er igjen å stille seg spørsmålet; Hva er unikt for min bedrift? Da faller ofte veldig mange brikker på plass, avslutter han.
Ønsker du å lære mer om hvordan du kan beskytte dine eller andres verdier? Meld deg på kurset ”Innovasjonsstyring i bedriften” i regi av Patentstyret HER.
En ny undersøkelse viser at nordmenn tror roboter kan løse en rekke jobber bedre enn menneskene – til og med svært krevende oppgaver. Syv av ti nordmenn tror ny teknologi vil gjøre det vanskeligere å få jobb i fremtiden, men bare en av ti tror deres egen jobb står i fare.
Godt over halvparten av nordmenn tror kunstig intelligens vil gjøre livet deres lettere. Samtidig er hele åtte av ti bekymret for konsekvensene det vil ha for samfunnet. Utviklingen innen kunstig intelligens forventes å få en enorm innvirkning på dagens arbeidshverdag. Blant yrkene nordmenn tror vil utføres bedre eller like bra av roboter er IT-support (62%), dagligvare- og detaljhandel (56%), revisorer (49%) og buss- og taxisjåfører (48%).
– Forståelsen for kunstig intelligens er forholdsvis lav i befolkningen, og få innser at dette allerede spiller en stor rolle på mange områder. Kunstig intelligens kommer til å få stor påvirkning på fremtidens arbeidshverdag, med datadrevne beslutninger som et stadig viktigere supplement til menneskelig kompetanse på ulike nivåer, sier Fredrik Ring, AI-spesialist og leder for datadreven virksomhet i Tieto i en pressemelding.
I undersøkelsen, gjennomført av YouGov på vegne av Tieto, er over 3000 personer fra Norge, Sverige og Finland spurt om utviklingen av kunstig intelligens og hvilken påvirkning det vil ha på samfunnet. Resultatene viser at folk mener at kunstig intelligens dramatisk vil endre yrker i en rekke ulike bransjer.
Men ikke alle jobber er i faresonen. Befolkningen tror yrker som tradisjonelt innebærer daglig menneskelig samhandling, som lærere og leger, utføres best av mennesker.
Industri, kundeservice og bank og finans rammes først Industri- og produksjonsbedrifter antas å være selskapene som vil bli mest berørt. I følge undersøkelsen mener åtte av ti at disse vil bli overtatt av roboter i løpet av det neste tiåret. Blant andre sektorer hvor nordmenn tror at robotene vil ta over de neste ti årene finner vi kundeservice (70%), bank og finans (69%), post- og budtjenester (71%) og revisjon (66%). Kunstig intelligens byr likevel på store muligheter for fremtidens arbeidsmarked.
– Det er tydelig at bransjer som tidlig tok i bruk ulike former for automatisering forventes å gjennomgå de største endringene. Diskusjonen så langt har fokusert på hvordan teknologi gjør jobber overflødige, men vi bør heller fokusere på hvordan teknologien skaper nye jobber, og mange av disse kjenner vi foreløpig ikke. Kunstig intelligens kommer til å skape nye muligheter i alle bransjer, og vi har bare så vidt begynt å skrape overflaten, sier Ring.
Hjelp, hva galt har vi gjort? Det amerikanske fenomenet Black Friday er her nok en gang!Internt oversetter vi dagen til Blakk Fredag, – det kan nemlig fort bli resultatet, – i hvert fall om man går på alle de merkelige tilbudene vi nå dynges ned av.
Fenomenet har de siste årene spredt seg som en influensa-epidemi også her på berget, og i dag er dagen for store rabatter på alt fra en skarve kaffekopp til selve drømmekjøkkenet. Det slår oss som merkelig at det er Black Friday vi har valgt å importere fra USA, i stedet for å fokusere på torsdagskveldens hyggelige Thanksgiving-tradisjon hvor man samler slekt og venner rundt sine kalkunmiddager i takknemlighet over både avlinger og livet…
Med en måned igjen til selveste julekvelden virker det som verden helt har gått av skaftet, og kjøpepresset vi utsettes for bør få oss til å reagere. I USA er over 30% av befolkningen på shopping denne fredagen, og de ivrigste butikkene er åpne fra midnatt allerede. Som verdens lykkeligste land, bør vi av alle rope ut at vi ikke blir lykkeligere av å dynges ned i tilbud, – og i stedet for å løpe ut å kjøpe saker vi strengt tatt ikke trenger, bør vi nekte å kjøpe noe som helst. Det ville forhåpentligvis satt en stopper for fredagsgalskapen.
Kudos til IKEA som har hoppet av karusellen, og i stedet oppfordrer oss til å stramme skruene på det vi allerede har kjøpt.
Galskapen herjer også i melkehyllene, denne gang takket være bondeeide Tine Norske Meierier som virkelig har ertet på seg norske bønder fordi de har puttet en tegning av en ulv på sine melkekartonger. Tatt i betraktning at Tine er heleid av norske bønder, kan det virke som om noen har fulgt litt dårlig med i sommerens store snakkis om ulvebestanden i Norge. For oss endringsagenter er det nærliggende å stille spørsmålet om Tine helt har lagt bort testingen av sine ideer før de trykker på produksjonsknappen, eller kan det være at de bare liker å provosere?
Uka har også vært preget av at enkelte mener Carl I. Hagen opptrer som en ulv i fåreklær fordi han ønsker å bli valgt inn i Nobelkomiteen, noe som visstnok er veldig vanskelig fordi han er vikar til Stortinget. Andre har fått permisjon, men med Hagen har det blitt veldig viktig å ri prinsippene helt inn i ulvehiet. Vi er slett ikke alltid enig med Carl I Hagen, men opplever det som trist når enkelte insisterer på at de har ingenting imot FRP-sjefsbyggeren, samtidig som de stadig vekk lemper inn vikarierende motiver for å hindre utnevelsen. Vår ”take”; Hagen er en endringsagent som fortjener plassen etter mange års innsats for dette merkelige landet vårt, – og dessuten kan han umulig gjøre mer skade enn Torbjørn Jagland allerede har gjort. En smule raushet gjør oss ikke til et dårligere demokrati.
Selv i disse #MeToo-tider er det bare å glede seg til julebord, kanskje er det lurt å ta en drink mindre eller holde kvelden hvit. Vi føler med både ofre for klåfingrede menn og de som ikke lenger tør å be om verken dans, kyss på kinnet eller å dele drosjen hjem.
Håpet er at nordmenn ikke tar etter japanske menn som visstnok i økende grad foretrekker humanoide roboter.
For et land der halvparten av gifte par har sluttet å ha sex, er myndighetenes problem at de om noen år vil bli nesten én million færre per år. Flere og flere japanere mener at roboter er en del av løsningen, og som vi var inne på i forrige ukes kommentar, har den første roboten allerede fått statsborgerskap, – Saudi Aarabisk av alle ting!
Har du forresten hørt den siste robotvitsen, vi hørte den selvsagt av en robot; – Vet du hva slags musikk roboter liker best? Heavy Metal, – selvsagt! Ta en titt på denne linken og se om du kan avgjøre om det er en robot eller en kvinne du møter;
La oss avslutte med å trekke frem ukens gründercase som med tjenesteplattformen Biaton gir deg muligheten til å dele kompetansen din med andre – og få betalt for det!
Happy Friday, – uansett farge, også håper vi du ikke shopper så mye at mandagen blir en blåmandag!
Norske Ducky er utvalgt som en av Europas tretti mest lovende grønne oppstartbedrifter, og er i den sammenheng invitert til å delta på tech-messen Slush i Helsinki. Til neste år venter kanskje også TED-konferansen, forteller selskapets Sustainability and Communications Manager.
– Climate-KIC er i år partnere av Slush, og har invitert med seg de tretti mest lovende europeiske oppstartsselskapene innenfor grønn teknologi og bærekraft til Helsinki. Vi er stolte av å kunne presentere Ducky, som har utviklet en innovativ plattform for å endre folks atferd til det beste for klimaet, forteller Mikkel Trym, leder den nordiske delen av Climate-KICs startup-akselerator, i en pressemelding.
Ducky – som har vært en del av akseleratoren siden 2016 – har utviklet en interaktiv plattform som bygger folks klimaengasjement. Plattformen gjør det mulig å måle ens personlige klimafotavtrykk, og delta i utfordringer som fremmer en grønnere livsstil.
– Vi kan ikke si at vi er den beste oppstartsbedriften blant de tretti, da alle løsningene er svært inspirerende – men vi kan si at vi er svært motiverte for å nå vårt mål. Vi er veldige stolte over å ha kommet dit vi er i dag uten investorer, og med suksessfulle prosjekter med blant annet IKEA Norge og Trøndelag Fylkeskommune, sier Bogdan Glogovac, Sustainability and Communications Manager hos Ducky, i en kommentar til Innomag.
– Invitert til TED-konferansen
Ducky fikk nylig internasjonal oppmerksomhet da deres mentor, klimapsykolog og politiker Per Espen Stoknes, nevnte dem som eksempel på hvordan klimavennlige hverdagstiltak kan kommuniseres bedre i sin første «Ted Talk» i New York.
– Mer enn en halv million mennesker verden over har nå sett TED Talken til Per Espen Stoknes, og vi har blitt kontaktet av en rekke spennende aktører. Det har blant annet vært interesse fra Obama Foundation, Samsung og Columbia University, forteller Glogovac, og fortsetter:
– Å vise frem talken Stoknes holdt i New York, hva han snakker om og hvordan han snakker om Ducky, skaper et tydelig engasjement. Vi har videre blitt invitert til å delta på TED-konferansen i april neste år. Her vil vi få muligheten til å presentere Ducky og tilby våre tjenester til hele det globale TEDx-fellesskapet. For å komme oss ditt trenger vi sponsorer. Dette begynner vi å lete etter nå.
– Slush betyr nye muligheter
Slush går av stabelen i Helsinki 30 november og 1 desember og har med årene blitt et av årets viktigste arrangementer for startups og tech-entusiaster. Med 17 500 deltagere forventer man at det i år vil komme mer enn 2 300 startups, 1 100 investorer og 600 journalister.
Eventet omtales gjerne som en kombinasjon av festival og konferanse: et slags Burning Man møter TED Talk. I fjor var kronprins Haakon æresgjest – i år er det klimaforkjemper Al Gore som er det store trekkplasteret. At nettopp Gore skal åpne arrangementet er av betydning, mener Glogovac.
– Å delta på Slush betyr nye muligheter. Nye muligheter for investering, kunnskap og nettverk. Vi har et ønske om å spre løsningen vår til hele verden og invitasjonen til Slush er en invitasjon til verdensscenen. Bare det faktum at Al Gore åpner arrangementet er en stor anerkjennelse. Dette er et økosystem vi ønsker å være en del av, avslutter han.
Det var til slutt gründeren Tina Marie Tsiplakis som imponerte juryen mest, og som dermed stakk av med tittelen “Årets Game Changer” og pengepremien på hele 500 000 kroner.
Tina Marie Tsiplakis står bak gründerbedriften Mangfold Forlag. Forlaget tilbyr en serie av barnebøker, samt opplevelsesbaserte kurs som gi skal gi informasjon om samfunnsrelaterte temaer, på en trygg og barnevennelig måte. Målet er å legge til rette for en åpen og pedagogisk dialog mellom voksne og barn, som har til hensikt å forsterke relasjoner.
– Mange voksne syntes det er utfordrende å snakke med barn om vanskelige temaer som eksempelvis terror, flyktningskrise, sorg, naturkatatroffer, seksuelle overgrep osv. De er redde for å si noe galt og overlater derfor ofte barna til seg selv, og til å finne informasjon på internett eller i andre kanaler, forklarer hun.
Idéen til den første boken, «Jeg gikk meg over sjø og land», fikk hun da hennes sønn, som den gang var fem år, så bilder av lille Aylan Kurdi (3 år) dukke opp på TV-skjermen. Bildene tatt av den lille gutten som lå druknet på en strand i Tyrkia, som følge av at båten som familien fra Syria hadde satt seg i, kantret – rørte en hel verden og har fått stor internasjonal oppmerksomhet.
– Etter å ha sett bildene spurte sønnen min meg hvorfor gutten sov på stranda. Da måtte jeg forklare at han slettes ikke sov, men var død – og det var vanskelig. Jeg gikk til biblioteket for å se om jeg kunne finne en bok for barn som tok opp temaet på en god måte, men jeg kunne ikke finne noen. Det synes jeg var utrolig merkelig og bestemte meg derfor for å ta saken i egne hender.
Tsiplakis begynte arbeidet med boken i fjor og tok kontakt med flere ulike organisasjoner som jobber med denne typen problemstillinger, deriblant flykningshjelpen, Amnesty og Redd Barna. Ett år senere har gründeren allerede solgt 750 eksemplarer av boken og er nå i dialog med flere ulike tech-aktører vedrørende en VR-løsning.
–Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli gründer og opprette mitt eget forlag, men det føles helt riktig.
Hvordan skal du bruke pengepremien?
–I første omgang skal jeg bruke pengene på å utvikle et tilleggsprodukt til boken. Jeg ønsker å lage en bunke med refleksjonskort som foreldre, barn og skolen kan ta i bruk. Et relevant spørsmål vil jo for eksempel være; ”Hva ville du ha puttet i sekken dersom du aldri kunne vende hjem igjen?”. I tillegg vil deler av pengene bli brukt på markedsføring og på å bygge opp et team.
– Verdens sterkeste våpen er ikke bomber – det er empati
Blant finalistene var også sprinter og norgesmester Ezinne Okparaebo (Ezinne Athletics), daglig leder og konsulent Camilla Ringdal Dukfos og Gabrielle Legrand Gjerdset (Reell Medvirkning). Årets finalister hadde til felles at de har skapt løsninger innenfor samfunnsfelt som de selv har personlige erfaringer fra.
Glade finalister under årets prisutdeling. Foto @ Håvar Haug.
Juryformann Morten Micalsen, adm.dir, MTG TV innrømte under prisutdelingen at det hadde vært en svært vanskelig avgjørelse.
– Alle tre kandidater svarte på kriteriene, men etter en grundig diskusjon kom vi frem til at det var en kandidat som pekte seg ut.
– Verdens sterkeste våpen er ikke bomber – det er empati. Og når empati kan formuleres som ord eller rettere sagt spørsmål – har vi et kraftfullt og bærekraftig våpen verden faktisk trenger! Det finnes i dag ikke noen gjennomtenkte løsninger på de store spørsmålene barn stiller oss – men snart gjør det kanskje det. Og det markedet er stort. Dette prosjektet bidrar til å lære og forstå holdninger blant både barn og voksne – på den siden av gjerdet der det trengs mest. Altså blant de som av og til “tåler så inderlig vel, den urett som ikke rammer dem selv”, sa han da han leste opp begrunnelsen på vegne av juryen.
Forårets vinner nedeskalerer
Fjorårets vinner var gründeren bak InterBridge, som jobber med å bygge tilhørighet hos ungdom gjennom blant annet prosjektet ”Min by mitt ansvar”. Her plukker de ut 20 ungdommer mellom 13-18 år fra ulike bydeler med ulike bakgrunner som alle blir kurset i personlig utvikling, relasjonsbygging, konflikthåndtering og i det å ta samfunnsansvar.
Tina Marie Tsiplakis sammen med fjorårets vinner Nassima Dzair. Foto @ Håvar Haug.
– Det handler om å styrke individet. Det at disse ungdommene får en plattform der de blir både sett og hørt, er viktig og betyr så mye. Det øker mestringsfølelsen deres og gir dem den bekreftelse som ungdom så sårt trenger. Mange unge i dag sliter med dårlig psykisk helse, der mangel på bekreftelse og selvfølelse ofte er én av faktorene. Vi ser at vi har truffet en nerve og et behov, noe responsen fra ungdommen bekrefter.
– Det første året jobbet vi veldig bredt og veldig stort. Ved å esklalere ned, fikk vi tid til å utarbeide konseptet i dypden, hente ekspertise utenfra og utviklet ulike indikatorer for å måle endringene hos ungdommene vi kurser, slik at dette etter hvert kan bli noe man kan forske på. Vi er nå i Oslo, Moss og Rygge og er også i fred med å etablere oss i Bergen. Deretter står andre steder i Norge på kartet, før vi går løs på oppgaven med å eksportere den norske modellen ut til resten av verden, avslutter hun.
Uber har tatt patent på et system som skal motvirke reisesyke ved bilkjøring.
En av de mer omtalte fordelene ved selvkjørende biler er all tiden de vil frigjøre for passasjerene. Tid som tidligere gikk bort under reise vil kunne brukes til å lese, jobbe, sosialisere eller andre ting. For at den frigjorte tiden skal kunne tas effektivt i bruk er man derimot nødt til å løse problemet med reisesyke.
Derfor, melder The Guardian, har Uber nå tatt patent på et system som tar i bruk blant annet vibrerende seter, lysrør, skjermer og slusing av luft mot passasjerenes ansikter og andre kroppsdeler, for å forhindre at de reisende blir dårlige. På patentsøknaden er produktet beskrevet som “et sansestimulerende system for selvkjørende kjøretøy.”
– Med fremveksten av teknologien for selvkjørende biler kan passasjerenes oppmerksomhet fokuseres på alternative aktiviteter som jobb, sosialisering, lesing, skriving, oppgavebaserte aktiviteter og liknende, skriver Uber i dokumentet.
– I det det autonome kjøretøyet reiser langs en fastlagt rute, kan reisesyke oppstå som en følge av manglende samsvar mellom opplevelsen av bevegelse og passasjerens vestibulære sanser (balanse og romorientering).
Vil distrahere sansene med luftstrøm og setebevegelser
For å motvirke dette manglende samsvaret ønsker Uber at systemet skal stimulere passasjerene idet den selvkjørende bilen svinger, bremser eller aksellererer. Ikke nødvendigvis for å imitere en opplevelse av å være utenfor bilen, men for å skape distraksjoner og lærte reaksjoner til bevegelse. Dette for eksempel gjennom at setene vibrerer ved bremsing, eller at setene beveger seg når bilen svinger. De planlegger også å bruke luftstrømsystemet til å skape passivt stimuli:
– Når det selvkjørende kjøretøyet er i ferd med å bremse, kan det sansestimulerende systemet ta i bruk luftesystemet til å endre luftstrømmene inne i kupéen – inkludert fart/intensitet, retning, temperatur, timing og høyde.
Det gjenstår å se om systemet faktisk vil fungere, men en nylig studie, som ble publisert i Experimental Brain Research, viste at luftstrømsystemer faktisk kan brukes til å redusere reisesyke. Setevibrasjoner, derimot, hadde ingen målbar effekt i den samme studien.
Konkurrerer med Waymo
Uber har jobbet på spreng for å få på plass et nettverk av selvkjørende taxier siden de innså at teknologien bak autonome kjøretøy kunne være en trussel for hele forretningsmodellen deres.
De har siden utkjempet en bitter kamp med Google-spinoffen Waymo – både på amerikanske veier og i rettssalen – om å bli den første til å lansere et slikt nettverk. Tidligere denne måneden ble det klart at Waymo blir vinneren i dette kappløpet, så om Uber klarer å få på plass en kur mot reisesyke i bilene sine vil det være en etterlengtet seier i kampen om fremtidens taxikunder.
Da Hans-Peter Sperre og Harald Brustad Greiff flyttet til Oslo etter endt BI-studium ble de raskt frustrerte over hvor uoversiktlig, dyrt og lite fleksibelt tjenestemarkedet var. Dette ble kimen til ideen bak Biaton – en plattform for formidling av tjenester.
De to flyttet fra Trondheim til Oslo for rundt to år siden, og fikk etter få måneder ideen til en plattform der folk kunne kjøpe og selge tjenester. Selskapet Biaton AS ble stiftet i januar i år.
– Vi flyttet hit cirka samtidig, og hadde lyst til å være med på ulike aktiviteter. Derfor begynte vi å sjekke opp hva som var mulig og ikke – hvor vi kunne dra på jakt, for eksempel, kajakkurs, den type ting. Mye av det vi fant var veldig dyrt, og låst til en bestemt dato. Veldig lite fleksibelt. Det fantes ikke noe tilbud rundt jakt hvis du hadde lyst til å jakte på offentlig område, der de fleste går. Alternativet ble da å gå på private områder og betale veldig mye for både jakt og guide, istedenfor å bare kunne bli med en lokal kar som kjenner området på tur. Det begynte å demre for oss at her var det mye å spille på, forteller Greiff.
Stor pågang
Han og Sperre er gründerne bak det Innobørs-registrerte selskapet, og har til nå tatt plattformen hele veien fra idéstadiet til lansering. Hensikten med plattformen er å tilgjengeliggjøre kunnskap og ekspertise som allerede finnes rundt i landet.
– Det er så mye flinke folk rundt omkring, som kan så mye kult – men det finnes ingen måte å få tak i dem på. Hvis du har en nisje, en hobby eller interesse, og kunne tenke deg å tjene penger på den, så er det høye kostnader involvert i å skaffe kunder, ta betalt, drive markedsføring. Det er nesten umulig å drive forretning i liten skala uten å tape penger på det. Det er disse ressursene vi ønsker å aktivere, forteller Sperre.
De har bare kjørt på med markedsføring i en liten uke, og så langt har interessen overgått forventningene.
– Vi fikk oss en veldig artig overraskelse da vi sjekket tallene i dag. Bare de to siste dagene er det tre hundre stykker som har lastet ned appen. Det er veldig gøy, sier en entusiastisk Sperre.
Plattformen er helt gratis å bruke til å søke etter tjenester, booke og komme med forespørsler. Først når et salg forekommer påløper en kostnad.
Plattform for små og mellomstore markeder
Mens aktører som AirBnB og Uber dekker et så stort marked at de kan drive som én app eller plattform, er det mindre gjennomførbart med en app for kun langrennstrenere eller fotografer. Tanken er at Biaton skal kunne samle små og mellomstore markeder på ett sted.
– Det er fullt mulig for profesjonelle også å tilby tjenestene sine på plattformen, men det vi først og fremst er opptatt av og har troen på er å øke tilbydersiden – for å gjøre tjenester mer tilgjengelige og billigere, slik at folk kan benytte seg av dem oftere, sier Sperre.
– Litt mer lavterskel, legger Greiff til.
Allerede kan man finne et variert tilbud av ulike tjenester ute på plattformen. Alt fra hundepass og veteranbilutleie, til guidede toppturer, treningsveiledning og freelance skrivearbeid tilbys. Ved hjelp av en kartfunksjon ikke så ulik den du finner hos for eksempel AirBnB kan du raskt orientere deg, og finne ut hvilke tjenester som finnes i området der du befinner deg.
Skjermbilde fra Biaton-appen.
Gründerdrømmen kom med ideen
Frem til nå har Biaton vært et prosjekt som har kommet i tillegg til jobb på dagtid. Ingen av dem hadde i utgangspunktet noen gründerdrøm – entusiasmen kom da de satte seg ned for å drodle rundt ideen, og kom frem til at dette faktisk var noe som var mulig å gjennomføre.
– Vi ble sykt giret begge to, fordi vi egentlig hadde lyst til å bruke produktet selv. Og resultatet blir jo at du får en gründerdrøm, forteller Greiff.
– Så blir det veldig underbygd av all den positiviteten vi møter, som virkelig har bidratt til å gjøre det artig å jobbe med prosjektet, legger Sperre til.
Håper på tretti tusen brukere
Han forteller at en av hovedmålsetningene deres er å nå tretti tusen brukere ganske raskt.
– Så ligger videre ekspansjonsplaner helt klart i pipelinen. Vi har jo utviklet plattformen for dette – og kunne like gjerne lansert i engelskspråklige land.
Så dere har planer om å satse internasjonalt?
– Hundre prosent. Hele plattformen er rigget for det, fra betalingsfunksjon til språk. Og da er det først USA, England, og Tyskland som er i tankene.
– Det var på en måte ett av startpremissene våre, å legge til rette for skalering. Det er også noe av det som trigger investorene. Hvis du treffer kritisk masse er det utrolig vanskelig å omstille seg, fordi man har så mye annet å gjøre. Så hvis man heller gjør jobben fra start av, ligger man mye bedre an når det gjelder å utnytte mulighetene over tid.
Ønsker strategisk partner
Allerede jobber de sammen med åtte ulike partnere, blant annet innenfor treningssegmentet.
– Vi jobber løpende med å knytte til oss partnere som kan være med å spre produktet. Dette er typisk interesseorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner eller idrettslag som representerer en gruppe mennesker som kan dra direkte nytte av plattformen. Ett eksempel er tindevegslederne, hvor vi sammen har utarbeidet en måte for å fremheve sertifiseringen deres på Biaton. Dette gjør plattformen veldig attraktiv for dem, forteller Sperre.
Den nærmeste tiden blir fokus på å gjøre de siste endringene for å optimalisere appen, og jobbe tett med samarbeidspartnerne for å legge til rette for en bra lansering. De ønsker også å få inn mer kapital, og har flagget muligheten for en ny emisjon. Her håper de å knytte til seg en strategisk partner. På Innobørs søker de en investering på 1 500 000 kroner.
– Vi har jo egentlig et innovasjonsløp som vi satte opp tidlig, men har nå kommet så mye lenger at vi allerede nå kan begynne å hente inn litt mer kapital. Siden det har gått så bra frem til nå ser vi at vi litt tidligere enn antatt kan begynne å dytte inn i den neste fasen, avslutter Greiff.
I Aftenposten 6 november skriver kommentator Joacim Lund en feiende sak om klimaproblemene. “Det åpenbare problemet med å spise storfekjøtt”, skriver han, “er at kyr raper metan. Jo flere kyr, desto mer klimagass”. Til slutt fastslår han: “Spiser du mye storfekjøtt, er du et klimasvin.” Kjære Joacim Lund. Slutt å mobbe kua!
(InnoMag opplyser om at NORTURA er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Slutt med å forenkle klimadebatten til å handle om fis og rap. Kua er ikke problemet, men derimot del av løsningen på problemet vi mennesker har laget. Utbytting av fossilt brennstoff med påfølgende utslipp av Co2, truer sivilisasjonen vår. Vi mennesker trenger å redusere karbon i atmosfæren. Det er vi enige om. Men det du og mange andre som bor i byer, synes å glemme er følgende: Ved hjelp av kua og andre drøvtyggere, kan vi binde dette karbonet inn i jordsmonnet på en mer effektiv måte enn noe annet vi vet om pr i dag. Kua og sauene våre “sitter på teknikken”. Og tar du deg en tur ned i møkkakjelleren som fins på alle bondegårder, vil du oppdage at kua er med på å lage spennende innovative løsninger for fornybarsamfunnet: biogass, energi, elektrisitet, varme, jordforbedring.
Drøvtyggerne binder karbon til jorda. Over 800 dyre, plante og sopp-arter er utrydningstuet I Norge fordi krattskog, bregner og annen plantevekst tar over der man før hadde et rikt mangfold av gress, planter og urter. På Flekkerøy, der hvor jeg bor, har vi valgt å sette ut gammelnorsk spelsau igjen på holmer og i skjærgårdsparken. Hvorfor? For at dyra skal få lov til å gjøre det dyra kan. De kan beite. Det betyr at de tar vare på kulturlandskapet vårt, de får bort flått og andre skadedyr og de binder karbonet fra atmosfæren og gjør jorden næringsrik. Dyrene er glade der de er på beite. Skoler og barnehager går på tur i skjærgårdsparken og lar seg begeistre. Som en vilter krabat på 5 år ropte ut til meg mens vi gikk i marka og kom over en beitende saueflokk: – Næh, sauen spiser gress! Ja, den gjør faktisk det. Kua også.
Dagros er sunn og frisk. FNs klimapanel er enige. Hvert land skal produsere mat på landets premisser for å brøfø klodens snart 9 milliarder mennesker. Vårt lille land, kan bidra på en god måte til dette ved å produsere gress og binde karbon i mengder. De eneste som kan hjelpe oss, er drøvtyggerne. La meg slå dette fast: Norges kyr, er de sunneste og lykkeligste kyr i verden. Ta en titt på ulike statistikker knyttet til dyrevelferd. Norge er best i klassen. Gode, vakre Dagros er både ei ku som gir oss melk og kjøtt. Hun får ikke unødig antibiotika eller steroider for å vokse seg større enn hun er. Hun står ikke innelukket i egen dritt. Dagros er sunn og frisk og hun bidrar det hun kan for at vi mennesker skal holde oss sunne og friske. Grasrota og det proteinrike, røde kjøttet er et av hennes største bidrag til å redde verden fra sult og sott. Kjære Joacim Lund. Du kan jo tenke over dette: Tar du deg en tur til Thailand med fly, så har du produsert like mye klimagass som ei ku bidrar med i løpet av et år. Og hvor mye karbon har du vært med å binde på samme tid?
Som investor, serie-gründer og co-founder av en av Norges største oppstartshuber, Startuplab, har Rolf Assev opplevd sin del av både medgang og motgang.
Her er hans beste råd til gründere i oppstartsfasen:
Ha en klar visjon Det er viktig at du har en visjon om hva du ønsker å oppnå. Visjonen skal være ditt fyrtårn. Ansett bare folk som deler din visjon og dine verdier. Da vil alle jobbe i samme retning, og de vil følge deg i tykt og tynt.
Finn en medgründer Å være gründer er en lang reise – med både medgang og motgang. En medgründer vil gjøre denne reisen langt lettere, spesielt dersom medgründeren din utfyller deg og din kompetanse slik at dere kan fordele ansvarsområdene mellom dere.
Ansett de riktige menneskene Finn de beste menneskene på hvert sitt område. Gode hoder tiltrekker seg gode hoder. Skal du bli en global aktør, så ansett folk fra hele verden.
Fokuser på kundene Det viktigste du gjør, er å skaffe deg kunder. Kunder bekrefter at du er på rett vei. Når du ser at kundene bruker produktet ditt om igjen og om igjen – og at de betaler for det – vet du at du har et godt produkt. Da er resten markedsføring. Altfor mange kaster bort altfor mye tid med å banke på døren til ventureselskap før de har bevist at de har et produkt som kundene vil ha.
Ta en klar posisjon Du må skille deg ut. Tenk hvor mange som lanserer produkter og tjenester hver dag. Bare på Apple App Store kommer det 1000 nye apper hver dag. Det er langt lettere å ta en posisjon som en smal nisjeleverandør enn å prøve å ha hele verden som kunde. Det er først når du har blitt verdensmester i din nisje, at du kan begynne å tenke på å vokse deg ut av nisjen.
Finn riktig investor Å velge feil investor kan koste deg selskapet. Du må finne en investor som deler din visjon, og som vet hva det vil si å være gründer. En investor som kun har jobbet i børsnoterte selskap, kan ha vanskeligheter med å forstå hvordan en gründer jobber. Feil investor med kort investeringshorisont vil i verste fall kunne tvinge deg til å selge selskapet eller gå på børs altfor tidlig.
Finn riktige rådgivere Kom deg inn i et miljø hvor det sitter andre gründere. Å jobbe fem mann på et lite kontor i byen gir lite stimuli sammenliknet med dagens spennende inkubatorer/akseleratorer som også gir deg tilgang til erfarne gründere. Men husk at rådgivere bare gir råd; det er du som bestemmer hvordan du vil agere på disse rådene.
Ikke kast bort tiden på gründerarrangement og pitche-konkurranser Altfor mange gründere tilbringer altfor mye tid på arrangementer og investor-pitiching. All tid du bruker på dette, er tid som kunne vært brukt på produktutvikling og salg. Investorer kan være viktige, men de er lite interesserte i å høre på drømmer og urealistiske salgsprojeksjoner. Når du har kunder som betaler, kommer investorene til deg. Og har du vært virkelig flink med salg, er det ikke sikkert at du trenger investorer.
Suksess krever stor arbeidsinnsats Å være gründer kan sammenliknes med å være toppidrettsutøver. Dersom du skal lykkes, må du ha talent. Men enda viktigere; det kreves at du legger ned en enorm arbeidsinnsats. Alle dine konkurrenter jobber døgnet rundt. Å være gründer er en livstil. Det finnes få «åtte-til-fire»-gründere. Men det er også viktig at du klarer å koble ut og får stimuli ved siden av jobben. Det er mange gründere som brenner ut.
Tør å være fattig i begynnelsen Å ha lite penger i kassa betyr at du blir flink til å prioritere. Du blir fokusert på å oppnå resultater. Du har dårlig tid. Når kassen blir tom, jobber du hardt og effektivt. Med altfor mye penger fra investorer i tidlig fase vil du ikke bli tvunget til å prioritere – men risikerer å legge opp til et kostnadsbudsjett som gjør det umulig å være profitabel de første årene.
De siste årene har Dr. Naureen Akhtar fra Institutt for fysikk og teknologi fokusert sin forskning på å løse problemet med ising på livsviktig utstyr og maskiner. I dag stakk hun av med seieren i Sparebanken Vest og Bergen Teknologioverførings Idékonkurransen 2017 og 500 000 kroner til å sette idéen ut til livet.
Snø og is forårsaker hver vinter store forsinkelser for både privat og offentlig flytransport. Nå kan en forskningsidé fra Universitetet i Bergen gjøre avising av fly unødvendig. Potensialet i ideen er så stort at den i dag ble kåret til vinner av Sparebanken Vest og Bergen Teknologioverførings Idékonkurransen 2017. Premien er på hele 500 000 kroner.
Mange har opplevd at flyreisen blir forsinket fordi flyet må avises før avgang. Flykroppen, som er dekket av is, må dusjes med en glykol-basert kjemikalie før det får lov til å stige til værs. Prosessen er tidkrevende og fører ofte til forsinkelser, men er i dag den beste måten å forebygge at vitalt teknisk utstyr bryter sammen under påkjenningen av kulde og is.
Flyselskapene bruker hundrevis av millioner av dollar årlig på avising, men metodene som brukes skaper utfordringer. Påføres kjemikaliene feil kan det skade motorene og andre sensitive deler. I tillegg er preparatene som brukes giftige, og overskuddsvesken trenger ned i bakken og kan potensielt forurense grunnvannet.
Nå kan en forsker fra Universitetet i Bergen ha funnet en løsning på disse utfordringene. De siste årene har Dr. Naureen Akhtar fra Institutt for fysikk og teknologi fokusert sin forskning på å løse problemet med ising på livsviktig utstyr og maskiner.
– Sammen med Professor Bodil Holst i forskningsgruppen for nanofysikk ved Universitetet i Bergen har jeg utviklet et lettvektig, gjennomsiktig og miljøvennlig materiale som hindrer dannelse av is og dugg. Siden materialet er grafén-basert veier det så og si ingenting, og er ultratynt, forteller Dr. Naureen Akhtar i en pressemelding.
Grafén er et materiale med lignende egenskaper og sammensetning som grafitt, men grafén består av bare ett lag av karbonatomer ordnet i et sekskantmønster. Til tross for at grafén er et ekstremt tynt materiale er det i følge forskere ved University of Manchester også det sterkeste materialet kjent for menneskeheten.
– Vårt innovative materiale kan ha stor nytteverdi for samfunnet. Man kan se for seg at materialet kan brukes på redningsfly og helikoptre som i dag er avhengig av gode værforhold for å fly. Når været er dårlig rekker ikke alltid redningsmannskapene frem i tide. Beskyttelseslaget vi har utviklet er gjennomsiktig og kan også brukes på optiske sensorer i tøffe værforhold.Sist, men ikke minst, vil teknologien drastisk redusere bruken av glykol, noe som vil ha en direkte positiv innvirkning på miljøet, fortsetter Dr. Akhtar.
Prisen, som er på hele 500.000 kroner, ble delt ut av Næringsminister Monica Mæland (H) på Bergen Næringsråds Årskonferanse i dag.
– Det er en stor ære å vinne denne viktige konkurransen. Nivået på deltakerne i Idékonkurransen er svært høyt. Jeg har en innovativ idé som jeg tror på og det er fint å se at juryen tror på ideens potensiale. Å vinne konkurransen er veldig positiv for meg personlig og for prosjektet. Premiepengene vil hjelpe prosjektet framover og mot implementering av den teknologiske løsningen, sier hun.
Idékonkurransen mottok i år 24 bidrag fra forskningsmiljøet i Bergen. Juryen finner det sannsynlig at ideen som er presentert vil løse samfunnsutfordringer knyttet til sikkerhet i luft- og skipsfart. Den vil kunne spare både norsk og internasjonalt samfunn for store utgifter og representere en betydelig miljøgevinst.
“Vinneren av Idékonkurransen 2017 har presentert en overbevisende plan for produksjon av et unikt karbonbasert belegg som hindrer ising på maskiner og instrumenter. Ideen har høy innovasjonsgrad. Responsen fra aktuelle industrielle brukere og samarbeidsparter er utelukkende positiv. Teknologien som blir utviklet har en rekke anvendelser innen flyindustri, skipsbygging, meteorologi, bilindustri og aktiviteter i arktiske strøk, heter det i juryens begrunnelse, som besto av blant annet seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Anne Øvrebø .
Ingen uke uten innovative sprell og under selveste Global Entrepreneurship Week har hovedstaden vært vitne til nok en Changemakers konferanse. Seed Forum har også presentert åtte flotte vekstselskaper på jakt etter heder, berømmelse og kapital.
Mens vi er inne på konferanser blir det fristende å nevne investorkonferansen i Saudi Arabia der den humanide roboten Sophia først intervjues og deretter tildeles statsborgerskap. CNBC karakteriserer Sophia som «Hot», og selv om vi tviler på at CNBC kun refererer til Sophias kroppstemperatur, må vi si oss enig med IKT Norge sjefen i at det finnes bedre begrep. Vi opplever det som temmelig creepy at hun hevder at mennesker er lette å programmere – likevel er det enda mer creepy at Saudi Arabia gir større rettigheter til en robot enn de gir til sine kvinner.
Samtidig som våre politikere er i gang med forhandlinger om statsbudsjettet, kommer nyheten om at Norsk Tipping denne uken gjør stas på den anonyme kvinnen som vant utrolige 349 millioner i VIKING Lotto, – det hele uten å måtte skatte en krone! Kanskje er det skjebnens ironi som forsøker å rope ut om grov urettferdighet. Vi håper vi ikke er alene om å synes det er et merkelig signal våre politikere sender Norges mange hardtjobbende entreprenører og endringsagenter som får høre at opsjonspremien for å stå på i flere år ikke skal overstige 30.000. Kjære politikere, vennligst gjør noe raskt med denne nærmest bunnløse avgrunnen mellom realiteter og gode intensjoner. Vi håper dere snarest mulig tar en «Alf Prøysen» i form av å finne frem fargestiftene og retter opp feilene fra i går når det gjelder blant annet opsjonsbeskatning og tidlig fase investeringer. Du kan lese våre forslag her.
Mens vi snakker om hardtjobbende gründere og endringsagenter, så ønsker ukens gründercase å motvirke tidlig urtedød, og har derfor utviklet urtebevareren Brønn. Ved hjelp av selvvanning og vekstlys skal den sørge for å holde urtene friske i ukesvis – og slik være med på å forhindre kasting av mat og ødelagte middager – Vi ønsker dem lykke til på ferden!
I kjølvannet av den etter hvert globale #MeToo kampanjen har 487 norske kvinnelige skuespillere denne uken undertegnet et opprop mot seksuell ukultur i norsk tv, film og teater. Oppropet viser med all mulig tydelighet at vi også her på berget har våre svin på skogen. – Vi kunne gjort mer, sier Norsk Skuespillerforbund i en kommentar til Aftenposten – det har de jaggu rett i! De burde for eksempel lest Vetle Lid Larsens bok fra 2015 der han i klare ordelag beskriver hvordan faren opplevde det å være skuespillernes representant i styret på Nationalteatret. Vi siterer; «Det var som å være sjelesørger hos satan. Det var mye å gjøre….Han tok de beste rollene selv, lå med halve huset og sa opp resten».
La meg avslutte med å gratulere våre svenske og danske naboer med billett til VM i Russland. Det står respekt av måten de denne uken feide fotballstorheter som Italia og Irland av banen. Det er denne gangen hele tre nordiske land i VM, og de viser oss endringsagenter at det visst er mulig å nå sine mål, bare man jobber målbevisst nok og er villig til å yte det lille ekstra for å lykkes! Ukas innovasjonsblomsterbukett er herved oversendt de blågule og røde og hvite.
Ifølge innovasjons-ekspert Bert De Coutere, er det fem ting som MÅ være på plass for å kunne skape vellykket innovasjon.
Det er ingen hemmelighet at vi lever i en eksponentiell verden der endringer skjer så raskt at det er vanskelig å henge med. Spesielt for etablerte selskaper. De fleste er i dag fullt klar over at de trenger å innovere seg for å forbli relevante i fremtiden. Så hvorfor er det da så mange som mislykkes?
Innovasjonsekspert Bert De Coutere i Center for Creative Leadership, mener vi ofte har for høye forventninger i forhold til hva som faktisk kreves når man skal gjennomgå en for innovasjonsprosess.
– En undersøkelse vi har utført viser at hele 94 % av selskapene sier at de vet de trenger å innovere seg, mens bare 14 % mener de er gode på å innovere. Dette spriket kommer av at vi er ambisiøse som selskaper, og har skyhøye forventninger, sa han under årets ChangeMakers-konferanse, arrangert for femte gang i regi av InnoMags eier Inspirator AS.
Så hva skal egentlig til for å bli god på innovasjon?
Ifølge ekseperten er fem ting som er helt instrumentelle for å kunne klare å skape vellykket innovasjon:
Definisjon/retning: – Først og fremst må man definere hva innovasjon betyr for dere som selskap. Er vi ute etter inkrementell eller disruptiv innovasjon? Og i hvilken grad dette er det første man må ta stilling til. Har man først det på plass, er mye mulig!
Strategi: – De som lykkes med innovasjon har ikke bare en businessstrategi, men også en innovasjonsstrategi. Hvordan innoverer vi samtidig som vi opprettholder den daglige driften i bedriften? Hva er de nye strategiske driverne? Dette er spørsmål som må stilles og besvares.
Budsjett: – Innovasjonslederne har i tillegg et dedikert budsjett til innovasjonsprosjekter. Det behøver ikke være veldig stort, for det er overraskende mye du kan gjøre med relativt lite ressurser, men det må finnes et budsjett – og da snakker vi budsjett i form av både tid og penger.
Kultur: – Å kartlegge hva slags arbeidskultur man har er ekstremt viktig. Spørsmål som er naturlig å stille vil være: Hva slags kultur har vi og hva slags kultur ønsker vi å ha? Hva slags verdier og prioriteter er viktig for oss og for å klare å skape en innovasjonskultur? Hva trenger vi å erstatte og hva trenger vi å inkludere? Tegn på at man har en god innovasjonskultur vil være en arbeidskultur som ikke straffer usikkerhet og lar sine medarbeidere ta sjanser og feile. I noen arbeidskulturer er det sånn at dersom man feiler, så er det som om det aldri har skjedd. Det blir dysset ned. Hvordan skal man da kunne ta lærdom av det?
Ledelse: – Sist, men ikke minst, må lederne i selskapet oppmuntrer til kreativitet og nye ideer. Det er helt essensielt. Videre må de tilby emosjonell støtte til sine ansatte, da man ofte er på sitt mest sårbare når man innoverer. Dette fordi man ikke vet hva resultatet vil bli og om man faktisk vil lykkes.
– Det at vi har høye ambisjoner når det kommer til innovasjon, som vist i undersøkelsen vår, er positivt – men de må være oppnåelige, og det er de kun om man klarer å implementere endringene i takt med utvikling av nye idéer.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
