ChatBot – lønnsom digital assistent, eller støykilde og irritasjonsmoment?

-

16. januar 2018

35b086e8-a972-455f-a73e-413565971e31-main_image_email-1 — Foto: Rolf Øhman/Aftenposten

– Vi vil at Norge skal bli nummer en verden på å drive business og innovasjon. Da er det på tide å ha en statsråd som utelukkende fokuserer på gründerskap og fremtidens arbeidsplasser, sier administrerende direktør for Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen.

Innovasjon, gründerskap og politiske virkemidler og incentiver rundt teknologisk utvikling står høyt oppe på agendaen i flere land, og til eksempel Estland etablerte en egen gründer- og teknologiminister for allerede to år siden. Det tror Bedriftsforbundet lønner seg.

– Vårt inntrykk er at med dagens statsrådstruktur går mye av tiden for næringsministeren til å drive eierstyring og være i politiske debatter for symbolsaker som eierstyrering av statseide selskap. Bedriftsforbundet ønsker vesentlig mer fokus på det de minste bedriftene og gründere sliter med. Byråkrati, mangel på kreditt, mangel på investorer, mangelfull rettsikkerhet og urimelige høye avgifter er noe av det våre medlemmer er opptatt av, sier Thommessen i en pressemelding.

Bedriftsforbundet gleder seg dog over at flere av deres kampsaker ligger i regjeringens nye plattform; blant annet øke bunnfradraget i formueskatten, reduksjon /tak på eiendomsskatt, signalet om sykelønn og det å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i offentlige anbud.

– Dette er en god plattform for de små og mellomstore bedriftene. Vi i Bedriftsforbundet tar gjerne rollen som rådgivere og vaktbikkjer når flere av disse tiltakene skal utformes.

– Vi ser frem til regjeringens videre arbeid for de virkelige verdiskaperne i landet; nemlig de små- og mellomstore bedriftene. Forrige uke sendte Bedriftsforbundet ut «10 hovedkrav til den nye regjeringen». De fleste av disse er å finne i den nye regjeringsplattformen, og Bedriftsforbundet er spente på hvordan regjeringen vil følge opp dette konkret fremover, avslutter Thommessen.

Ukens gründercase: Vil gjøre bryllupsplanlegging stressfritt med digital hjelper

By

-

15. januar 2018

Heidi Huse Myrmo elsker planlegging, koordinering og system, og har bakgrunn fra prosjektledelse. Likevel fikk hun kjenne på høyt stressnivå og tidsklemme da hun skulle planlegge sitt eget bryllup. Etter å ha endt opp tomhendt etter å ha søkt etter en digital bryllupsplanlegger, fant hun ut at det var et behov der ute som ikke var dekket.

Dermed startet hun selskapet Allva AS, der hun og mannen Halvar er hovedaksjonærer. Heidi jobber med selskapet på heltid, mens Halvar bistår noe i fritiden.

Målsetningen er å utvikle planleggingsverktøy som kan gjøre arrangering av store begivenheter som bryllup, barnedåp og trettiårslag enklere for privatpersoner. Verktøyet veileder deg gjennom hele planleggingen, og serverer deg relevante råd og leverandører underveis. Allva er også navnet på det Innobørs-registrerte selskapets digitale og intelligente planleggingsassistent. Hun gir deg råd underveis, og svarer på spørsmål du måtte ha i forbindelse med planleggingen.

– Vi lover kundene senkede skuldre gjennom bryllupsplanleggingen og bryllupsdagen. En smidig og stressfri planleggingsperiode, hvor du har fått hjelp underveis. Man sparer tid på research, og vil i tillegg til enhver tid ha full kontroll på sitt bryllup. Dermed kan man nyte bryllupsdagen, med anbefalte leverandører som leverer unik kvalitet og service, sier Myrmo.

Tar i bruk AI

Først ute av hjelpemidlene er Bryllupshjelperen, og første fase av denne ble lansert den 21. desember.

– Bryllupshjelperen profilerer kun kvalitetsleverandører, med en modell som kan utfordre de store aktørene i nåværende bryllupsbransje. Digitalisering, brukervennlighet, AI, fokus på kvalitetsleverandører, brukerstyrt utvikling og brudepar i fokus, gjør at Bryllupshjelperen vil disruptere det eksisterende markedet, sier Myrmo.

Å ta i bruk nye teknologiske løsninger og kunstig intelligens gjør selskapet mer attraktivt for investorer, tror Myrmo. På Innobørs søker de etter investeringer på to millioner kroner for Bryllupshjelperen.

– Investorer kan få bli med på en reise med et selskap som ikke bare har stort potensiale i Norge, men også i resten av verden. I et marked som er enormt. Det er muligheter for skalering uten de store utgiftspostene, i og med at det er software. Med AI og etterhvert mengder av verdifull data, er dette et prosjekt med lav risiko, og store muligheter for stor gevinst.

Har tro på pangstart

Med seg på laget i utviklingen av verktøyet har de digitalbyrået Techweb.

– Vår hovedsamarbeidspartner er per dags dato Techweb, som utvikler planleggingsverktøyet, og drifter nettsiden. Allva AS eier rettighetene. Vi ønsker å fortsette å bruke Techweb da de har stor tro på prosjektet, er dyktige på Saas, forstår mine ideer og mitt design, er eftektive og gode på pris.

Tilbakemeldingene fra kundene har så langt vært gode. Myrmo forteller at de etter lanseringen den 21. desember allerede har fått mange registrerte brukere. Og i følge henne er det ingen grunn til at pågangen skal bli noe mindre frem mot sommeren

– Fokus i nærmeste fremtid er finansiering for å fortsette utvikling av planleggingsverktøy, markedsføring i form av messer og digital tilstedeværelse, og fokus på brukerdata for å bestemme veien videre. I tillegg til å finne flere kvalitetsleverandører. Bryllupsmarkedet er hetest fra nå og frem til sommeren, så dette blir en pangstart, avslutter hun.

Kongsberg med på laget når europeisk rakett skal utkonkurrere Musk

By

-

15. januar 2018

Ariane 6 er navnet på raketten som skal ta opp kampen mot Elon Musks Space X og deres Falcon 9. Kongsberg Gruppen er et av selskapene som skal levere komponenter til raketten.

Elon Musk-startupen SpaceX har langt på vei revolusjonert kommersiell romfart med sin Falcon 9, der deler av raketten kan gjenbrukes. Nå jobber Frankrike og Tyskland sammen om å utvikle sin egen gjenbruksrakett, som får navnet Castillo. Det er E24 som melder dette.

Castillo blir en liten rakett, og vil bare kunne romme rundt 50 kilo nyttelast – langt mindre enn dagens europeiske løsning, engangsraketten Ariane 5. Derfor er også enda en ny modell, Ariane 6, under utvikling.

– Brukt ti år på å komme i posisjon

Kongsberg Gruppen har fått kontrakt på å levere komponenter til feste- og separasjonsmekanismer og avionikk til den nye Ariane-raketten.

– Vi har blant annet utviklet en ny teknologi for å skyte av boosterne som bruker lasere og fibre istedenfor sprenglunter og dermed bidrar til økt nyttelast og sikkerhet. Vi har brukt rundt ti år på å komme i posisjon med den teknologien, sier Christian Hauglie-Hanssen, divisjonsdirektør for Kongsberg Space & Surveillance, til E24.

– Ariane 6 blir fremtidens arbeidshest for å få tyngre kommersielle satellitter opp i bane i konkurranse med blant annet Falcon 9. Vi har full tro på raketten!

Jobbes med gjenbruksmotor

Selskapet har også gjennom mange år levert komponenter til Ariane 5, som har vært en gullgruve for eierne. Det europeiske multinasjonale selskapet Arianespace, hvor Kongsberg Gruppen er blant aksjonærene, hadde i 2017 ordrer for ti milliarder kroner. 2018 ser ut til å bli et rekordår, med 14 oppskytninger.

Begge de nye rakettypene forventes klare i 2020, noe som kan virke litt sent med tanke på at Falcon 9 allerede er i bruk. Å være sent ute kan likevel ha sine fordeler, da man får muligheten til å inkorporere teknologiske nyvinninger. Blant annet kan de ta i bruk mer moderne motorer, der hydrogen og metan benyttes i steden for parafin. Det jobbes også med å få med en gjenbrukbar motor ved navn Promotheus, som nå er under utvikling.

– Kongsberg var involvert i Vulcain-motoren som brukes i Ariane 5, men ikke på Promotheus. Jeg vet at det blir en mye større motor og at de eksperimenterer med 3D-printing for å kutte kostnader, sier Hauglie-Hanssen.

Risikabel gjenbruksmodell

Han forteller at Musk og SpaceX har presset ned prisen på satelittoppskytninger, takket være økonomisk hjelp og oppdrag fra amerikanske myndigheter. Samtidig har gjenbruksmodellen også hatt en bakside:

– SpaceX har hatt god regularitet, men også flere feilslåtte oppdrag enn Arianespace. Noen satellittoperatører har derfor rømt fra Falcon 9 og booket på Ariane 5 istedenfor. Elon Musk tåler ikke for mange feil, og det vet han godt.

Ukens lederkommentar: Om ukens snakkis, selvskading og selvfølgeligheter

By

-

12. januar 2018

Skjermbilde 2018-01-11 14.11.08 — Aiman Shaqura under årets NHO-konferanse

Ukens store ”snakkis” for oss endringsagenter var selvsagt NHOs årskonferanse, som tradisjonen tro setter viktige tema på dagsorden og samler ledere fra nær og fjern. Det ble en studie i pent innpakkede selvfølgeligheter, alle talerne var skjønt enige om det meste, – og det var kanskje ikke så rart. Det er vanskelig å gå på scenen og skulle hevde at arbeid ikke gir verdi, at kompetanse ikke spiller noen rolle og at mangfold er uinteressant.

Det var for undertegnede Petter Stordalen, samt Javad Mushtaq og Aiman Shaqura, to av våre nye landsmenn, som imponerte mest med sine innlegg om verdien av mangfold. Med entusiasme, pågangsmot og en solid porsjon fandenivoldskhet viste de salen et engasjement som smittet. Et blikk rundt i salen viste med all mulig tydelighet at Norge har en vei å gå, – det var ikke mye mangfold å spore blant de vel 1300 lederne som stort sett så ut som de var støpt i samme form.

En virksomhet som dog virkelig har mangfold og viktige mål i fokus, er denne ukens gründercase, Pangeea som ønsker å utdanne BÅDE gründere og investorer for å oppnå målet om å gi afrikanske gründertalenter tilgang til nettverk og kapital.

Les også: Aiman Shaqura starter Norges første “inklubator” for flyktninger

Selv om det Hvite hus og klodens mest stabile geni (ifølge ham selv) tok imot Erna, er nok ukens andre store nyhet for de fleste av oss at Trond Giske innså at løpet var kjørt, og med det er et kapittel i Arbeiderpartiet, som DN kalte en studie i sakte selvskading, foreløpig avsluttet. Det gjelder vel også sjefen selv som denne uka kastet inn håndkle etter mange år, – la oss håpe at det ikke er vinterens uheldige uttalelser om IQ-test og kakespising som blir stående igjen.

Vi i Innomag vil denne uken sende vår innovasjonsblomst til alle de endringsagentene som i praksis leverer det mangfoldet som politikerne og toppene ønsker seg, representert ved Stordalen, Javad Mushtaq Aiman Shaqura – Norge er i endring og det skapes mye bra landet rundt!

Ny rapport: Hele 40 000 norske jobber forsvinner i året grunnet automatisering

By

-

11. januar 2018

En ny undersøkelse viser at rundt 40 000 norske jobber forsvinner i året grunnet automatisering. Samtidig viser prognosene at Norge slipper adskillig billigere unna enn mange andre land.

Det viser en studie utarbeidet av Steffan Fölster, direktør for Reforminstitutet på vegne av NHO. Under NHOs årskonferansen la Fölster frem sin analysere om digitaliseringens påvirkning på jobbmarkedet i Norge.

Ifølge rapporten har Norge mistet mellom 7-9 % jobber i tidsperioden 2009-2014 som følge av automatiseringen, noe som utgjør mellom 166 000-200 000 jobber totalt. Fortsetter denne utviklingen vil 1 av 3 jobber være automatisert innen 20 år, mener han.

– I Sverige er tallene enda høyere. Så det ser ut som det er lettere å erstatte en svenske med en robot enn en nordmann, om det er noen trøst, sa Fölster.

Digitaliseringen skaper dog også nye jobber. Tallene viser at det i samme tidsperiode ble skapt 1,2 %, altså ca. 30 000 nye jobber i samme tidsperiode grunnet ny teknologi. I tillegg ble det skapt rundt 46 000 nye jobber innen visse sektorer, deriblant innen kategorien personlige tjenester som følger at nordmenns inntekter fortsetter å øke.

Til tross for at nye jobber har dukket opp, spår rapporten at antall nye jobber i fremtiden vil være på samme prosentnivå som befolkningsveksten, noe som utgjør omkring 0,8 prosent.

– Dersom antall jobber fortsetter å forsvinne som følge av ny teknologi, vil vi altså oppleve et stort sprik mellom veksten av antall nye jobber og befolkningsvekst, forklarte han.

Nye reformer?

Rapporten peker alikevel på at det kun er land som har feilet å møte automatiseringen med nye typer reformer, som har mislykkes med å skape nok antall jobber til sine innbyggere.

– Tyskland, for eksempel, ble jo betraktet som Europas syke mann på 90-tallet, men ved hjelp av nye reformer har de lykkes med sysselsettingen. Land som Frankrike og Italia har på sin side ikke gjennomført de nødvendige reformene for å lykkes å tilpasse jobbmarkedet i takt med digitaliseringen.

Så hva slags reformer mener Fölster kan være aktuelt for Norge?

– Dere trenger kanskje en utdanningsreform. Dere legger mye penger i utdanning men resultatene kan bli bedre, spesielt i realfag. Å investere i digitale lærere på arbeidsplassen og i skolen vil kunne være et bra tiltak.

– Videre kan jobbskatteavdrag, spesielt for arbeidstakere med lav inntekt, være noe å se mer på. Et 20-talls land, som for eksempel Østerrike, har også inkludert et sparende element i sine sosialforsikringer for å forsterke insentivene for å jobbe. Istedenfor å øke arbeidsledighetspengene, for eksempel, har man innført en regel om at arbeidsgivere betaler inn på en konto. Dersom man skulle bli arbeidsløs vil man da kunne bruke av disse pengene først.

– Sist, men ikke minst, klager OECD år etter år på at regelverket i Norge er for komplisert, noe som fører til mye administrative oppgaver. Dette skaper gode insentiver for å pushe viktigheten av smart digitalisering. Økt digital kompetansen vil også kunne føre til etableringen av nye digitale foretak noe som igjen kan føre til nye jobber.

Til tross for at prognosene ser dårlig ut dersom det ikke iverksettes nye tiltak for å tilpasse landet til det nye jobbmarkedet, virket ikke Fölster spesielt bekymret for Norge.

– Dette er ikke en ekstensiell krise ennå og jeg tror Norge vil klare å løse dette. Spør ikke hva digitaliseringen gjør med landets jobber, men hvordan dere på best mulig måte kan sørge for at Norge drar nytte av de jobbene digitaliseringen åpner opp for, avsluttet han.

Dette er de beste firmaene i Europa på å samarbeide med startups

By

-

11. januar 2018

SAP, Telefonica og Virgin var bedriftene som ble kåret til de mest startup-vennlige det siste året.

Prisutdelingen som kårer hvilke europeiske firmaer som har gjort mest for å samarbeide med startups i 2016, er en del av Europakommisjonens Startup Europe Partnership-initiativ, og ble presentert under et event i Brussel.

Den portugisiske EU-kommisjonæren Carlos Moedas er klar i talen når det kommer til behovet for denne typen samarbeid:

– Vi er nødt til å maksimere potensialet i å knytte etablerte firmaer og oppstartbedrifter til hverandre rundt omkring i Europa, sier han, og fortsetter:

– Jo flere startups som kan få tilgang til uvurderlige ressurser og markedsinnsikt, jo mer kan de etablerte firmaene dra fordel av de spennende nye innovasjonene fra våre mest talentfulle innovatører. Det er et vinn-vinn-scenario, og det vi ønsker å oppnå med det Europeiske Innovasjonsrådet.

SAP, Telefonica og Virgin best

Det Europeiske Innovasjonsrådet lanserte for en tid siden en pilotfase, der innovative små og mellomstore bedrifter mottar økonomisk støtte, samt mentoring og coaching fra erfarne aktører.

SAP, Telefonica og Virgin var bedriftene som ble kåret til de mest startup-vennlige det siste året. I tillegg ble det offentliggjort en liste over tolv firmaer som har blitt tildelt tittelen «corporate startup stars», mens 24 har blitt anerkjent som «open innovation challengers». Disse to gruppene utgjør i følge arrangøren de beste eksemplene på open innovation i Europa.

– Ønsker å vise frem rollemodellene

Samtidig med prisutdelingen ble det offentliggjort en forskningsrapport der man har sett nærmere på hvilke tiltak som er tatt i bruk av de trettiseks selskapene i de to gruppene. Her går det blant annet frem at:

52% av selskapene drifter sin egen akselerator, som i gjennomsnitt rommer nitten startups. 32% av bedriftene som ikke har sin egen akselerator deltar i akseleratorer som driftes av en tredjepart.
87% gjennomførte anskaffelser fra startups eller scaleups i løpet av 2016, og samarbeidet kommersielt med gjennomsnittlig ti slike bedrifter hver.
71% investerte aktivt i startups.
84% hadde, per desember 2016, en dedikert open innovation-avdeling.

– Vi mener at organisasjonene som gjør dette bra bør anerkjennes som pionerer, og håper at de inspirerer andre til å følge i deres fotspor. SEP Europes Corporate Startup Stars søker å vise frem de beste eksemplene og rollemodellene for hvordan samarbeid mellom etablerte bedrifter og startups kan være gunstig for begge parter, sa Alberto Onetti, styreformann i medarrangør Mind the Bridge.

– To av tre nye jobber bør komme i privat sektor

På talerstolen under NHOs årskonferanse denne uka ble behovet for å skape nye jobber for å opprettholde vårt nåværende nivå av velferd gjentatt av flere av innleggsholderne. NHO-president Arvid Moss fremholdt også at det ikke er likegyldig hvor disse jobbene skapes – to av tre nye jobber bør komme i den lønnsomme private sektoren.

– Tallet to av tre må dere huske. Det bør være den nye handlingsregelen for Norge, sa Moss.

Under Arendalsuka i fjor hevdet BI-professor Torger Reve at oppstartbedrifter står for mesteparten av jobbene i privat sektor. Uttalelsen var basert på denne forskningsrapporten, som viser at to av tre nye arbeidsplasser i privat sektor mellom 2003 og 2014 ble skapt av nye bedrifter.

Skal man nå målsetningen fra perspektivmeldingen om en million nye jobber innen 2060, er samarbeid mellom nye og etablerte aktører et naturlig sted å satse, også her til lands.

Mark Zuckerbergs nyttårsforsett: Å “fikse” Facebook

By

-

9. januar 2018

8137913939_113090d418_z — Foto JD Lasica/Flickr.com

Etter et mildt sagt hardt år for Facebook, røpte grunnlegger Mark Zuckerberg nylig sitt nyttårsforsettet og planene han har for siden i året som kommer.

Facebook-grunnleggeren er kjent for å sette seg tøffe mål for det nye året. Tidligere mål har blant annet vært å lære seg mandarin, bygge og spesialdesigne sin egen assistent med kunstig intelligens, lese en bok annenhver uke, samt si hei til en ny person hver dag. Ambisiøse nok, tenker du kanskje, men disse er dog bare “peanuts” i forhold til oppgaven han nå har satt seg – nemlig å fikse problemene Facebook står overfor.

Det er ingen tvil om at siden har opplevd hard motvind det siste året. I begynnelsen av 2017 startet nemlig spekulasjonene om kanalen hadde bidratt til spredningen av såkalte falske nyheter i kjølvannet av at russiske aktører angivelig skal ha brukt plattformen til å påvirke det amerikanske valget.

Les også: Italia tar i bruk skolesystemet for å bekjempe falske nyheter

Zuckerberg beskrev først beskyldningen som “en gal idé”, men kom senere med en beklagelse for uttalelsen og lovet å iverksette tiltak for å bekjempe usanne nyheter. Som følger, har siden begynt å bruke eksterne faktasjekkere, varsle leserne om tvilsomme innlegg og la brukerne rapportere inn falske nyheter, men Facebook har dog fortsatt en lang vei å gå hvis den skal klare å løse problematikken – noe gründeren nå ser ut til å erkjenne i større grad enn tidligere.

– Facebook har mange arbeidsoppgaver fremfor seg – alt fra å beskytte samfunnet vårt fra overgrep og hat, beskytte mot innblanding fra andre land eller å sørge for at tiden man bruker på Facebook faktisk er verdt det. Min utfordring til meg selv dette året vil være å fikse disse viktige problemene, skrev han nylig på sin Facebook-konto.

– Vi kommer ikke til å klare å forhindre alle feil og overgrep, men vi gjør for tiden altfor mange feil når det kommer til å få brukerne til å følge retningslinjene og forhindre misbruk av verktøyene våre. Jeg ser frem til å bringe grupper av eksperter sammen for å diskutere og hjelpe med å løse disse problemene.

Problemene med falske nyheter, overvåking og maktmisbruk, vil neppe kunne løses på ett år, men at Zuckerberg nå tydeligere enn noen gang erkjenner problemene samfunnet står overfor som følge av digitaliseringen, vil forhåpentligvis legge grunnlag for en utvikling som ligger nærmere Facebooks opprinnelige visjon – nemlig å desentralisere makten i samfunnet og ikke omvendt.

Statsministeren under NHO-konferansen: – Verdien av arbeid er velferd

By

-

9. januar 2018

Behovet for å øke kapasiteten til den norske arbeidsstyrken stod i sentrum da statsminister Erna Solberg talte på NHOs årskonferanse. – For å beholde velferdsmodellen vår kreves det at vi øker timeverket per innbygger i Norge med 13% frem mot 2060, sa hun blant annet.

Tittelen på årets konferanse er “Verdien av arbeid”, noe statsministeren mente var både en god tittel, og lett å svare på:

– Verdien av arbeid er velferd, for Norge og for den enkelte av oss. Arbeid er den beste måten hver enkelt av oss kan påvirke vår inntekt og vår velstand, sa hun. Arbeid gir også et sosialt fellesskap, og er rett og slett bra for hver enkelt av oss, sa hun.

Arbeid er også det som holder velferdssamfunnet i gang, og vår alles felles utfordring er at dagens velferdssamfunn ikke er bærekraftig over tid. I dag er vi litt over fire arbeidsføre personer her i landet for hver person over 67, men denne andelen kommer til å synke dramatisk i årene frem mot 2060, fortalte Solberg. Etter 2030 anslås det et inndekningsbehov på fem milliarder kroner i året.

– Hvis vi ikke gjør noe fremover vil årlige budsjettkonferanser dreie seg om å finne nye milliarder for å dekke demografiske kostnader, sa hun.

Indekning krever større timeverk

Samtidig påpekte hun at det er mulig å gjøre noe med denne utfordringen – fortrinnsvis gjennom å arbeide mer.

– Derfor sier jeg at verdien av arbeid er velferd.

For å møte det nevnte inndekningsbehovet kreves det i følge Solberg at vi øker timeverket per innbygger i Norge med 13% frem mot 2060.

– Et perspektiv å ta med i betraktning for de som snakker om seks timers arbeidsdag, sa hun.

Hun medga at en økning på tretten prosent kanskje ikke var realistisk, men mente at med en mer effektiv forvaltning kunne ti prosent være nok.

– Selv om mer arbeid er helt nødvendig fremover, er ikke det alene nok. Vi må også jobbe med produktivitetsveksten, særlig i offentlig sektor – et oppdrag til alle oss som har lederjobber, både i offentlig og privat sektor, sa Solberg.

– Kvinner en gullgruve

Hvor skal vi så hente inn disse ti prosentene? Solberg presenterte flere tall på tiltak som kunne øke det gjennomsnittlige timeverket, men det var ett som skilte seg ut:

– Hvis alle kvinner i Norge som i dag jobber deltid går over til heltid vil det være en gullgruve for landet. Dette vil øke timeverket for hver innbygger i Norge med 8%.

Andre tiltak som ble nevnt var å øke sysselsettingen blant innvandrere, og å få sykefraværet og uførenivået ned på svensk nivå.

Felles samfunnsansvar

Solberg avsluttet talen med en appell til salen, der hun understreket at næringslivet må ta ansvar for å skape de nødvendige jobbene ved å ta risiko, være kreative og offensive.

– Noen foreslår en handlingsregel for arbeid, og jeg er enig i at de aller fleste jobbene må komme i privat sektor. Vi skal sørge for gode rammebetingelser.

Hun understreket også vårt felles samfunnsansvar når det gjelder å gi en mulighet til de som har ramlet utenfor eller sliter med å komme seg inn i arbeidslivet:

– Det handler om hvilket samfunn vi ønsker at Norge skal være. Vi håper på et godt partnerskap med norsk næringsliv i denne dugnaden.

Ukens gründercase: Vil koble afrikanske gründertalenter med nettverk og kapital

By

-

9. januar 2018

Startupen Pangea Accelerator vil koble afrikanske gründere med kompetanse, nettverk og kapital. Parallelt med å utdanne startups og gjøre dem investorklare, ønsker de også å utdanne potensielle investorer i hvordan man investerer trygt i det afrikanske kontinentet.

Vi møtte tre av teammedlemmene bak Pangea Accelerator, og fikk et innblikk i hvordan de håper å oppnå dette. I mars kjører de i gang en pilot av akseleratorprogrammet sitt i Kenya, parallelt med en pilot av sitt Angel Investor-program her til lands.

– Mye av motivasjonen bak oppstarten av Pangea Accelerator er at vi ser på Afrika som et kontinent fullt av briljante ideer og dyktige gründer-talenter, som løser globale problemer og har ambisjoner om å forandre verden. Samtidig ser at disse gründerne mangler et miljø hvor de får tilgang til ikke bare kapital, men mentorer som kan hjelpe dem med å utvikle ideene og selskapene sine, forteller Dede Koesah, som er CEO i selskapet.

For øyeblikket bor det trettitre millioner afrikanere utenfor Afrika, mange av dem i USA og Europa. Hvert år mottar Afrika 160 milliarder dollar i pengeoverføringer fra afrikanere utenfor Afrika, i tillegg til flere milliarder i bistandsmidler. Hvis du ser på for eksempel Eritrea, så utgjør eritreere som bor i utlandet 34% av landets bruttonasjonalprodukt. Disse pengene brukes ikke til å utvikle gründer-talenter. Pangea ønsker å endre dette narrativet, og utdanne ikke bare forretningsengler, men også afrikanske diasporas (folk som bor utenfor hjemlandet).

– I steden for å plassere pengene i noe som ikke skaper verdi eller jobber, hvorfor ikke investere dem i lokale afrikanere som skaper arbeidsplasser, og bidra direkte til økonomisk utvikling? Dette ønsker vi å legge til rette for, forteller Chisom Udeze, som er ansvarlig for selskapets investortreningsprogram.

– Kenya et trygt valg

En viktig del av strategien for å oppnå dette er å gjøre startupene investorklare. De vil derfor gjennomføre et akseleratorprogram der utvalgte startups går gjennom en tre måneder lang prosess.

– Kenya har et veletablert landskap med fungerende økosystem når det kommer til utenlandske investeringer generelt, forteller Koesah, og fortsetter:

– Vi ønsker å teste konseptet vårt i et etablert landskap, og lære raskt og effektivt i trygge omgivelser, før vi skalerer til andre land. Men målet er å vokse videre og forbi bare Kenya, og til slutt dekke hele kontinentet.

Hun mener valget av Kenya også vil bidra til at potensielle investorer føler seg tryggere.

– Jeg tror mange norske investorer – og folk generelt – er ganske vant til Kenya, og Etiopia for eksempel. Dette er land de kjenner til, ettersom de er en del av norsk utviklingspolitikk, sier Koesah.

Hun forteller at det derfor er et naturlig og intuitivt sted å kjøre piloten, spesielt siden teamet har vært der og inngått partnerskap med anerkjente startup-huber.

Samarbeider med lokale huber

Teamet har hatt fokus på å jobbe lean gjennom hele prosessen, og har blant annet gjennomført seksti intervjuer i Kenya, Rwanda og Uganda for å skaffe seg en forståelse av økosystemene. Selv om det er mange forretningsengler og venturekapital-bedrifter i Afrika, er de fleste av dem interessert i å investere i prototyper. Videre mangler mange talentfulle gründere kompetanse rundt hvordan de skal validere konseptet sitt eller skalere startupen sin.

I tillegg er det for få aktører som gjør gründerne investeringsklare. Gjennom å skape en plattform der gründerne utdannes og kobles til investorer og mentorer, ønsker Pangea Accelerator å endre dette bildet. For å få til dette skal de jobbe sammen med lokale startuphuber og partnere; i Kenya har de for eksempel et samarbeid med iLab, en startup-hub underlagt det prestisjefylte Strathmore University.

– Vi kommer til å rekruttere førti startups til starten av programmet, for deretter å kutte ned til tjuefem etter tre uker. Deretter kobler vi dem til investorer og mentorer, før vi igjen kutter til ti startups etter fem-seks uker. De gjenværende ti blir selskapene som fullfører programmet, forteller Udeze.

Koesah legger til at fokuset kommer til å være på skalering og validering. Selv om det er mange startup-huber i Afrika, mangler det strukturerte akseleratorprogrammer med fokus på å gjøre selskapene investor-klare.

– Dessuten, gjennom et tre måneders akseleratorprogram får vi også muligheten til å ha en tre måneders due diligence-prosess, hvor vi får testet mentaliteten til gründerne, sier hun.

– Folk er redd for det ukjente

Den andre delen av konseptet deres går på å utdanne de potensielle investorene. De sikter seg inn mot to grupper: Erfarne forretningsengler som vet hvordan man skal investere, men som mangler kompetansen når det kommer til å investere i Afrika, samt afrikanere som bor utenlands eller andre personer som ønsker å investere, men som mangler investeringserfaring.

En av målsetningene til teamet er å endre forestillingene norske investorer har om Afrika. Gilbert Kofi Adarkwah, som er ansvarlig for investeringer og risk management i selskapet, tror mangel på kunnskap er blant hovedårsakene til at å investere i afrikanske startups kan fremstå skremmende.

– En av tingene vi ser når det kommer til norske investorer og Afrika er mangel på tillit. Personlig tror jeg det aller mest handler om mangel på eksponering. Folk er redd for det ukjente, og kjenner ikke Afrika i særlig grad. Det er viktig å få ut informasjon, sier han.

– En smart pengeplassering

Afrika er et stort kontinent bestående av 54 land, alle med sine individuelle forskjeller. Likevel blir det av mange sett på som ett sted – en negativ historie fra ett av landene for ti år siden forstås som at det samme gjelder for hele kontinentet. Pangea Accelerator ønsker å få frem at det finnes mange talenter på kontinent som jobber for å løse globale problemer.

– Dette tror vi er ganske attraktivt for investorer. Ja, du gjør noe bra for kontinentet, men det er også en smart investering – dette er virkelig hvor du vil plassere pengene dine. Det Pangea gjør for deg er å granske og bli kjent med startupene, og slik forenkle og fasilitere denne prosessen, forteller Udeze.

For å best mulig forstå tankesettet til norske forretningsengler som kunne tenke seg å investere i Afrika, søker de nå etter 15 til 30 personer som kunne tenke seg å delta i en brainstorming rundt temaet den 16. januar 2018. De er også i gang med å rekruttere deltagere til investortreningsprogrammet, en prosess de satser på å være ferdige med til slutten av februar.

Kunne du potensielt tenke deg å delta på investor round table 16. januar, eller i piloten? Da kan du ta kontakt med:

Styremedlem Christian Wig
christian.wig@pivotic.com
mobil: 958 00 958
Klikk her for påmelding til investor round table

Espen Susegg trekker seg som toppleder i Siva

By

-

5. januar 2018

Espen Susegg (44) trekker seg som administrerende direktør i Siva, selskapet for industrivekst. Susegg har ledet Siva siden januar 2015.

Statsforetaket Siva ble etablert i 1968 og eies av Nærings- og fiskeridepartementet. Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø i hele landet.

Espen Susegg informerte i går styreleder Elisabeth Maråk Støle i Siva om sin beslutning fremgår det i en pressemelding. Han sier at årsaken er at han ikke har lykkes med å videreutvikle den sterke bedriftskulturen Siva er avhengig av for å utføre samfunnsoppdraget.

Styreleder Elisabeth Maråk Støle sier at Sivas styre tar Espen Suseggs beslutning til etterretning. Styret har nå startet arbeidet med å konstituere en administrerende direktør som kan ta over etter Susegg.

– Espen Susegg har i sin tid som toppleder bidratt til å oppnå gode resultater for Siva og Sivas oppdragsgivere. Det er styrets oppgave å sørge for at denne positive utviklingen kan fortsette. Nå starter vi det viktige arbeidet med å rekruttere Espen Suseggs etterfølger, sier styreleder Elisabeth Maråk Støle.

Intern uro

Siva er ikke det eneste virkemiddelapparatet som har opplevd at toppleder nylig har trukket seg. Uroen i Design og Arkitektur Norge det siste året har ført til både budsjettsprekk og gjennomtrekk av ansatte, rapporterte InnoMag om rett før jul.

Les også: Espen Susegg: Vil sette gründerne i sentrum

Siden DogA ble opprettet etter sammenslåingen av Norsk Form og Norsk Design i 2015 har over tjue ansatte sluttet. Bare i løpet av den siste måneden har det kommet frem at både administrerende direktør, administrasjonsdirektøren og kommunikasjonsdirektøren forlater organisasjonen. Adm. dir. Trude Gomnæs Ugelstad er den tredje toppsjefen som forlater DogA på tre år, og kilder i DogA peker på at antallet interne møter til tider har vært langt høyere enn eksterne møter.

Bare i løpet av 2017 har den lille virksomheten brukt over 4 millioner på konsulenter knyttet til arbeidsforholdene. Etter tredje kvartal av 2017 lå det an til en budsjettsprekk på nærmere en million. Blant annet har det blitt brukt nesten 775 000 på juridisk bistand i inneværende år, noe som er over fire ganger mer enn i 2016. DogA får årlig 70 millioner i statsstøtte.

Nå stiller Næringskomiteen spørsmål ved hvorvidt det er hensiktsmessig å samle alle stillingene knyttet til DogA i Oslo, og foreslår å flytte ressurser ut av hovedstaden. I komiteens instilling om bevilgninger for neste års statsbudsjett heter det blant annet:

«Komiteen mener regjeringen må vurdere om det er hensiktsmessig å ha alle stillingene lokalisert i Oslo. En økt regionalisering av stillingene vil kunne skape god dynamikk mellom ulike miljø og styrke regionale fortrinn.»

De ønsker også at DogA skal ha et tydeligere mandat på å legge til rette for samarbeid med lokalt forankrede initiativ i øvrige deler av landet.

Nortura-sjefen blant talerne ved Nordic Business Forums Oslo-konferanse

By

-

4. januar 2018

Denne måneden sparkes det nye innovasjonsåret i gang med blant annet Nordic Business Forums Lead Lean-konferanse på Radisson Blu Plaza i Oslo. Blant de som blir å finne på talerstolen under konferansen er Norturas Arne Kristian Kolberg.

– Visjonen rundt Nordic Business Forum er «building leaders who change the world». Det vil si at vi skal tilby inspirasjon, kunnskap og kompetanse til ledere som ønsker å forandre og sikre en bærekraftig verdiskapning for sine bedrifter, sier daglig leder og co-founder av Nordic Business Forum Norge, Ola Hanø.

Han forteller at bakgrunnen for valget av årets tema – “Lead Lean” – er å se på hvilke metoder å verktøy som skal sette oss i stand til å kunne lede og håndtere de endringene som kommer.

– Årets tematikk går spesifikt på hvordan store selskaper skal jobbe med innovasjon, og hvordan man kan skape seg fremtidige konkurransefortrinn ved å flytte fokus fra å konkurrere på produkt til å begynne å konkurrere på forretningsmodeller.

22. januar vil være første gang Nordic Business Forum arrangeres i Norge, og Hanø forteller at de ønsker å utvikle konferansen til å bli et must for norske ledere.

– Målsetningen er å er å kunne tilby den mest inspirerende og faglige møteplassen i Norge, hvor ledere vil velge å sette av en hel dag i sin kalender for å kunne møtte mange av verdens fremste ledere og inspiratører, som kommer som foredragsholdere. I år er vi så heldige å ha fått bl.a. Eric Ries, Alexander Osterwalder og Seth Godin som hovedtalere, og vi kan allerede nå love at det vil komme enda flere spennende talere i 2019, sier han.

Innovativ matprodusent

Arne Kristian Kolberg, som er CEO i Nortura, er en av dem som befinner seg på talerstolen under konferansen. Han leder et innovasjonsorientert selskap, som blant annet var nummer ni i fjorårets kåring av Norges mest innovative selskaper i Innovasjonsmagasinet. Nortura, som går inn for en sirkulær virksomhetsfilosofi, har en uttalt målsetning om å bli oppfattet som en av landets mest innovative matprodusenter innen 2020.

Les også: 2017 – Sirkulærøkonomiens gjennombruddsår?

Nortura er et resultat av sammenslåingen av Gilde og Prior i 2006, og er Norges største merkevare innen kjøtt og eggprodukter. I tillegg til fabrikkvirksomhet i 13 fylker og 30 kommuner her i landet har konsernet datterselskaper innen beslektet næringsvirksomhet i Sverige, Danmark og England. Selskapet er organisert som et samvirke, og er eid av råvareprodusentene. De omsetter årlig for 23 milliarder kroner.

Første i Norge

InnoMag og Open Innovation Lab er blant hovedpartnerne for Lead Lean – som blir Nordic Business Forums første event i Norge. Hovedkonferansen deres i Helsinki besøkes hvert år flere tusen mennesker.

En annen konferanse det kan være lurt å få med seg i det vi begynner på et nytt år er NHOs årskonferanse, som går av stabelen i Oslo Spektrum den niende januar. Hvilken verdi arbeid har for samfunnet, bedrifter og enkeltmennesker – i dag og i fremtiden, og hvilke typer jobber vi vil ha i fremtiden, er blant spørsmålene som skal belyses.

Billetter til Lead Lean-konferansen kan du skaffe her.

2017 – Sirkulærøkonomiens gjennombruddsår?

By

-

4. januar 2018

Nortura_Kolberg_041-640x687 — Foto: Erik Burås / STUDIO B13

Det er over 40 år siden de norske Planke-brødrene startet Tomra, tuftet på en strategi om å hjelpe norske kjøpmenn med å effektivisere gjenvinning av tomflasker. De startet en trend som i år ser ut til å skape nye spennende forretningsmuligheter for norske innovasjonsfrontkjempere.

(Saken ble først publisert i årets utgave av Innovasjonsmagasinet)

2017 ser ut til å bli året der Norge farges både grønt, blått og gult. Bak fargene handler det mer og mer om den gryende sirkulærøkonomien.

Konsulentselskapet BCG presenterte allerede i januar en rapport de kalte «Green Leadership», som tok for seg mulighetene og utfordringene det grønne skiftet innebærer. I rapporten trakk de frem noen flotte eksempler på ledende norske innovatører innen sirkulærøkonomi. Blant selskapene som ble fremhevet var Nortura, Aker BioMarine og Statkraft.

I april lanserte regjereringen så industrimelding og perspektivmelding på to dager. I førstnevnte er det ingen tvil om at bærekraftperspektivet og den grønne industrien er satt i fokus. Behovet for større grad av resirkulering og gjenbruk av ressurser, i en sirkulær økonomi, har en sentral plass i meldingen. Den peker også på katapultordningen, som gir næringslivet risikoavlastning og mulighet for å etablere testsentre.

Nasjonalt strategiprogram for forskning og innovasjon blir først livskraftig når de nødvendige virkemidlene kobles til, slik at anbefalingene kan følges opp og realiseres. Digital Norway/Toppindustrisenteret blir omtalt flere steder i meldingen. Regjeringen er positive til initiativet fra industrien – der delvis statseide Kongsberg Gruppen har spilt en sentral rolle. Regjeringen har til og med gått inn med finansiering til forprosjektet, og sagt at den vil støtte opp om realiseringen. Det interessante er at de 12 store i Digital Norway ønsker å hjelpe små og mellomstore bedrifter i den raske digitale omstillingen vi står overfor.

Før vi ser nærmere på hva noen av disse har erfart, er det et poeng å se på filosofien bak grønn vekst og sirkulærøkonomi. I september 2015 vedtok FNs generalforsamling en plan med 17 bærekraftsmål for en bedre verden innen 2030. Planen omfatter både økonomisk, sosial og økologisk bærekraft, og det var denne planen som i desemberdagene 2015 ble fulgt opp av klimaavtalen i Paris. En viktig konklusjon er at sirkulærøkonomien i realiteten åpner opp for en rekke nye forretningsmuligheter, samtidig som avfall som konsept forsvinner.

For sirkulærøkonomiens frontkjempere er avfall kun uutnyttede ressurser!

I motsetning til tradisjonell næringsvirksomhet, som baserer seg på at man utvinner ressurser, produserer, bruker og kvitter seg med det man ikke trenger, er en sirkulær økonomi basert på gjenbruk, oppussing/forbedring og materialgjenvinning i et kretsløp hvor ressursene brukes på nytt og på nytt.

Den grønne omstillingen som økt gjenbruk skaper, må imidlertid også være lønnsom. Det handler om en mer helhetlig utnytting av ressursene og en bærekraftig økonomisk vekst.

BCGs rapport peker på at tiden nå er inne for norske virksomheter å innovere, slik at de kan tilby nye smarte, grønne løsninger i tråd med FNs visjoner. De trekker blant annet frem en rapport fra Nielsen Research, som peker på at seks av ti forbrukere foretrekker å kjøpe produkter og tjenester fra aktører med et bevisst og tydelig forhold til FNs mål. Øyvind Torp, managing director i BCG Norge, påpeker at det er store muligheter for å gjøre grønne investeringer og samtidig tjene penger og skape jobber – hvis man velger riktig strategi.

Nortura, en av Norges fremste matprodusenter, trekkes frem som en av de som mest dedikert går inn for å se mulighetene som ligger i en sirkulær virksomhetsfilosofi. Selskapet som blant annet står bak merkevarer som Gilde og Prior, har over 5000 medarbeidere og omsatte i 2016 for vel 22 milliarder kroner.

De fleste nordmenn kjenner selskapet blant annet som leverandør av kjøtt, men i tillegg til 6 dyrearter er selskapet på de fleste frokostbord som leverandør av både hvite egg og gule plommer. Med 30 fabrikker over hele landet er de en av flere som innser at nye teknologiske innovasjoner skaper helt nye og spennende muligheter, både i form av roboter, big data og sensorteknologi.

Selskapet, som har ambisjon om en «Vugge til vugge»-filosofi hvor alle råvarer som inngår i produksjonen skal kunne brukes på nytt i nye produkters livssykluser uten å forurense eller forsvinne som avfall, har allerede kommet langt. På NHOs årskonferanse ble blant annet eggeskall-prosjektet til Nortura trukket frem som et eksempel på hvordan et tidligere avfallsprodukt kan vise seg å bli et nytt, verdifullt produkt – et flott eksempel på det noen kaller økodesign.

Kort forklart oppstår nye spennende muligheter når man fokuserer på holistisk samspill og ressursutnytting i det «industrielle økosystemet».

Biovotec og Nortura har jobbet sammen for å industrialisere eggemembranen som et sårhelende middel for kroniske sår – et stadig større problem, grunnet en aldrende befolkning kombinert med økningen i diabetes-relaterte sår. Plaster-preparatene som finnes på markedet per nå, er svært kostbare. Biovotec sin visjon er derfor å skape et sårhelingsprodukt til en pris som tilgjengeliggjør produktet for flere pasientgrupper.

Nortura har trukket syv lærdommer fra sin satsning på sirkulær innovasjon innenfor sine ulike verdikjeder. Ved å utnytte elementene i den sirkulære økonomimodellen i praksis, tror vi disse kan bidra til verdiskapingspotensiale i enhver bransje:

1. Bærekraft og sirkulærøkonomisk tenkning må drives frem fra ledelsen og innebærer et strategisk skifte som innvirker på hele virksomheten.

2. Få med både egne medarbeidere, kunder og underleverandører
på en slik satsning.

3. Søk nye samarbeidspartnere, også utenfor egen næring og landets grenser.

4. Dette er nybrottsarbeid, og uten en strategisk satsning på åpen innovasjon vil man ikke lykkes – det handler mye om å utvikle nye produkter og tjenester til sine kunder raskere og bedre enn tidligere.

5. Sirkulær tenkning er ikke noe nytt. Også i naturen gjenbrukes næringsstoffer, materie og energi, og alle biprodukter er kilden til nye produkter – avfall eksisterer ikke.

6. Invester i ulike ideer og eksperimenter, og styr dem med en porteføljetilnærming.

7. Invester i riktig kompetanse – endringer krever ny og videreutviklet kunnskap. Å inneha den kompetansen du trenger, er avgjørende for gjennomføringshastigheten.

– Sirkulærøkonomien åpner et unikt mulighetsvindu fordi etterspørselen etter grønnere og mer ressurseffektive produkter vokser raskere enn tilbudet av smarte løsninger. Vi tror sirkulærøkonomien vil skape nye vekstmarkeder etter hvert som flere og flere forbrukere legger vekt på dette, sier konsernsjef Arne Kolberg.

Kolberg er en utradisjonell leder på flere vis, i vinter gikk han ut og fortalte til NRK at han er både introvert og høysensitiv.

– Folk har spurt om det går an å være toppleder med en slik personlig egenskap. Mange forbinder høysensitivitet med svakhet eller noe sart. Jeg har fått kommentarer om jeg kanskje ikke har styrke nok til å være i en topplederstilling.

Han påpekte allikevel at flere toppledere nok kunne ha nytte av litt mer sensitivitet.

– De sansene jeg har gjør at jeg har en solid magefølelse og sterk intuisjon. Det mener jeg er viktige egenskaper som leder. I tillegg til å selvfølgelig å ha med kalde fakta i alle sakene vi behandler.

Vi tror han har helt rett!

5 spådommer fra Googles fremtidsforsker Ray Kurzweil

By

-

4. januar 2018

Ingen vet sikkert hvordan fremtiden vil se ut, men noen har bedre forutsetninger for å kunne forutse den enn andre. Her er fremtidsforsker Ray Kurzweils 5 spådommer om hva vi kan forvente oss innen kort tid.

(I første uke av det nye året benytter vi anledningen til et gjensyn med en av våre mest populære saker i året som gikk. Her er fem spådommer om hvordan teknologi vil endre måten vi lever på fra Googles fremtidsforsker Ray Kurzweil.)

Ray Kurzweil, bedre kjent som Google tekniske direktør og fremtidsforsker, har lenge brukt sin kunnskap til å prøve å spå hvordan teknologi vil endre måten vi lever på, og det med skremmende nøyaktighet. Selv mener han at han har fått helt eller delvis rett i 86 % av de 147 prognosene han har kommet med siden 1990.

Den kanskje mest kjente spådommen, som senere også gikk i oppfyllelse, kom han med i sin første bok fra 1990, da han spådde den eksponensielle veksten av internett-brukere og mengden av informasjon som ville bli tilgjengelig for allmenheten. At utviklingen skulle bli slik derimot, var på ingen måte en selvfølge da det kun var 2,6 milloner internettbrukere året boken ble publisert.

– Det er mye som er vanskelig å forutse, deriblant politikk, men det er én ting som er veldig lett å forutse, og det er at teknologi vokser eksponentielt, sa han under Aftenpostens teknologikonferanse.

– Dette høres kanskje enkelt ut, men ettersom vi til nå har hatt en lineær forståelse av virkeligheten, er det utrolig vanskelig for mennesker å forstå, modellere og simulere fremtidens teknologiske verden som da er og forblir eksponentiell.

Så hvordan vil verden se ut i nær fremtid? Vel, ifølge Google direktøren, vil det skje radikale endringer i løpet av bare få år.

Her er fem områder han tror teknologien vil kunne ha størst påvirkning på menneskeheten:

Solenergi vil kunne dekke verdens energibehov: Solenergi vokser eksponentielt med stor hjelp av nyutviklet nanoteknologi som gjør det lettere å produsere og lagre energi. I dag dekker solenergi ca. to prosent av energibehovet vårt. Dette vil dobles ca. hvert annet år, ifølge Kurzweil:

– Dette gjør at vi innen 15 år vil vi være i stand til å møte verdens energibehov med kun sola som energikilde. Da har vi dog bare brukt 1/10 000 del av sollyset tilgjengelig.

3D-printing vil kunne produsere alle de fysiske tingene vi trenger: I løpet av det neste tiåret vil vi for alvor begynne å printe tingene vi trenger, og det til en svært billig penge. 3D-printing vil for eksempel transformere byggebransjen radikalt. Det vil med andre ord bli vanlig å printe store deler av huset for så å sette det sammen på samme måte som man bygger legoklosser i dag. Et tre etasjes hus vil kunne stå klar i løpet av tre dager, tror fremtidsforskeren.

– Vi har sett en transformasjon der fysiske produkter har blitt til digitale produkter. Dette gjelder for eksempel musikk, bøker og film. Fremover vil vi se digitale produkter bli til fysiske produkter ved hjelp av 3D-printing.

Mangel på mat vil ikke lenger være et problem: Vi vil produsere mat i vertikale bygninger kontrollert av kunstig intelligens. In vitro-kloning av muskelmasse for kjøtt vil også bli helt vanlig i løpet av de neste årene.

– Første hamburger laget ved hjelp av in vitro-kloing av muskelmasse for kjøtt har allerede blitt produsert. Jeg fikk selv smake på den. Den var dyr, da den foreløpig koster noen hundre tusen dollar, men den smakte veldig godt!

Vi kommer til å forflytte oss fra byene til distriktene:

– Vi kommer til å bo mer spredt i fremtiden. Vi har valgt å bo tett fordi det har vært en nødvendighet. I løpet av 2020-tallet vil vi ikke lenger ha behov for dette. Ikke minst vil man kunne komme seg fra A til Å mye fortere og mer effektivt etter hvert som transport-sektoren utvikler seg.

Roboter og mennesker vil smelte sammen innen 2029: I det kunstig intelligens overgår den menneskelige vil maskiner og mennesker smelte sammen, skriver amerikaneren i boken The Singularity is Near fra 2005. Dette vil skje i 2029, spår han. Da vil vi kunne koble hjernen vår til skyen og oppnå et nytt nivå av intelligens som tidligere ikke har vært mulig.

– Vi vil bli smartere og morsommere. Vi vil være i stand til å møte alle menneskers fysiske behov, og eksemplifisere alle tingene vi verdsetter i mennesker i mye større grad.

Så vil verden bli bedre, i følge fremtidsguruen?

– Ja, mange tror vi lever i en verden fullt av usikkerhet og negativ utvikling, mye på grunn av tilgang til informasjon som tidligere ikke var tilgjengelig. Sannheten er at vi lever i den beste tiden som har vært noen gang. Antall kriger, fattige og analfabete har falt drastisk og folks helse blir bedre for hver dag som går. Dette kommer i fremtiden til å fortsette å ha en positiv eksponentiell vekst.

Robotic Process Automation – pålitelig kollega eller Terminator?

By

Vidar Degrum

-

2. januar 2018

Robotic Process Automation (RPA) er løftet frem som teknologi som kan gi prosentvis avkastning ellers observert blant de mer lysskye bransjer og produkter. Selv om RPA er IT-investeringer med (forventet) solid avkastning, er det likevel noen sentrale retningslinjer du skal følge for ikke å sitte igjen med knapper og glansbilder.

(Av: Vidar Degrum og Monica Hafredal)

Forbes er en av mange velrenommerte stemmer der ute i Tech & Trend-verdenen, som spår at automatisering er en av trendene å se opp for i 2017. RPA, eller Robotic Process Automation, har som en mulig definisjon “…. En programvare ‘robot’ er et program som etterligner hvordan et menneske interagerer med et datasystem ….”

Nøkkelsetningen her er “å etterligne menneskets handlinger”. Dette innebærer at roboten jobber i det øverste laget av OSI-modellen. På samme måte som et menneske, bruker RPA-programvaren de eksisterende brukergrensesnittene. Skjermbilder og tilhørende objekter som knapper, rullegardiner og felter, kan roboten på samme måte som en bruker manipulere på skjermen.

En RPA-robot er derfor forskjellig fra andre typer systemintegrasjon, hvor data behandles ved hjelp av regler og logikk. Tradisjonelt blir data deretter utvekslet mellom applikasjoner eller maskin-til-maskin, hvor integrasjonsmotorer som ESBer utveksler og konverterer data i form av filer, webtjenester/APIer, osv.

For å få en RPA-robot til å håndtere datautvekslingen mellom ulike systemer i en prosess som for eksempel et system for lånesøknad- og tildeling, er det ikke nødvendig å utvikle nye integrasjoner «under panseret». Roboten bruker de allerede eksisterende brukergrensesnittene for systemene i låneapplikasjonsprosessen, akkurat som en menneskelig bruker ville gjøre.

En RPA-tilnærming til å øke prosessens effektivitet og kvalitet på prosessens sluttprodukter, er derfor automatisering av menneskets oppgaver i de ulike trinnene i prosessen.

Fordeler med RPA

Som for all annen teknologi som brukes i virksomheten, så er et solid business case og påfølgende gevinstrealisering avhengig av hvilke oppgaver og under hvilke forutsetninger RPA jobber.

Gitt de riktige “arbeidsbetingelsene”, kan en RPA-automatisert prosess gi et første års ROI som spenner fra solide 30%, til heidundrende 200%.

Rene kostnadsbesparelser (økt Aksjonærverdi) er bare en av fordelene. Hvis vi låner et øre til Jack Welch, er det mer viktig at RPA gir:

Økt medarbeidertilfredshet etter hvert som RPA håndterer de repeterende (“kjedelige”) oppgavene tidligere utført av mennesker. RPA frigjør mer tid for medarbeiderne til å gjøre hva mennesker gjør best, nemlig å håndtere “prosess-unntak”, dvs. tilfeller som krever (mer) kompleks og kognitiv beslutningstaking.
Økt kundetilfredshet gjennom redusert behandlingstid og økt kvalitet på prosessens leveranser. Prosesshastigheten øker da roboten jobber 24/7 og typisk i et raskere tempo enn et menneske. Kvaliteten økes fordi roboten utfører oppgavene med mekanisk presisjon og kvalitet, uten menneskelige feil forårsaket av kjedsomhet, trøtthet, distraksjon og alle andre menneskelige reaksjoner en saksbehandler gjennomgår i arbeidstiden.

For hvilke prosesser kan RPA så gi høyere kvalitet, lavere enhetskostnader, mindre prosesstid mot kunder, og frita ansatte fra de enkle, energitappende og kjedelige oppgavene?

Repeterende oppgaver
Enkel og forutsigbar behandlingslogikk
Prosessene som er (ganske) stabile når det gjelder input, prosesslogikk og output
Strukturert digitalisert input i form av tekst- og tallformater
Prosesser som inkluderer flere systemer og en (betydelig) “systemadministrasjonskostnad” i form av en større mengde tastaturtasting: Logge inn/ut, oppslag, kopiering mellom systemer og datafelt, etc.

Hvordan implementere RPA

Så langt har vi sett at styrken til RPA ligger i å høste “lavthengende frukt”; kostnadsbesparelser gjennom økt automatisering og mindre menneskelig involvering i gjennomføring av prosessen. Videre økt kvalitet på utkomme av prosesser ved at prosessen gjennomføres likt hver gang. Et sunt RPA-business case krever standardiserte og statiske prosesser med enkel forretningslogikk og høyt volum. Prosesser med mange (enkle) arbeidsoperasjoner i flere støttesystemer er også kandidater for RPA.

RPA er imidlertid ingen hellig gral eller «kur for alle sykdommer». For å sikre mål- og kundeorientering og tilpasset forretningsmessige mål, må RPA som ethvert annet verktøy og teknologi riktig adressere kunders og interessenters behov.

Man bør derfor, i nært samarbeid med “kunder” (interessenter) internt og eksternt, innarbeide “Build-Measure-Learn” -prinsippet for å fastslå at RPA for en bestemt prosess ivaretar interessentenes behov på en god måte.

En advarsel er likevel på sin plass. Det er ingen tvil om at RPA er det riktige verktøyet for jobben, så lenge kravene og egenskapene til “automatiserbare” prosesser nevnt ovenfor er oppfylt. Imidlertid har enhver medalje en bakside, dette gjelder også RPA.

RPA har funnet et ankerfeste i Bank/Finans og Telecom. Begge sektorenes kjernesystemer daterer mer enn 30 år tilbake. RPA forlenger levetiden til dagens kjernesystemer, ved å levere (kortsiktige) kostnadsreduksjoner gjennom automatisering. Men RPA lagt til på toppen av dagens systemer og arkitektur gjør ingenting for å lette den nåværende byrden av teknisk gjeld. RPA er et solid plaster på såret, men plasteret i seg selv helbreder ikke såret under.

Så, den mulige ulempen ved RPA er faktisk å legge til enda et lag med teknisk gjeld, tilsvarende det «…å prioritere kortsiktig kostnadsreduksjon over langsiktig strategisk transformasjon..». Og som for alle automatiseringer som er rettet direkte mot å erstatte / redusere arbeidsstokken, kan det forventes motstand fra de som ser sine stillinger og oppgaver bli effektivisert bort. Mulig konsekvens av motstanden er en redusert gevinstrealisering for prosessen som planlegges «RPAifisert».

Fremtiden for RPA

RPA erstatter, som nevnt ovenfor, de enkle, regelbaserte handlingene som utføres av mennesker. Sammenlignet med andre buzz word-teknologier som AI / Cognitive Analytics, kan tidlig / tradisjonell RPA betraktes som “dum” teknologi.

Dog, ved å kombinere AI og brukergrensesnitt som ChatBot og talestyring, kan et RPA-system utvikle seg fra en hovedsakelig regelbasert algoritmisk motor til et fullverdig “kognitivt” selvlærende system. Flere RPA-leverandører erklærer at deres løsninger har utviklet seg utover den rene regelbaserte logikken. Følgelig at RPA derfor allerede nå skal være i stand til å håndtere komplekse og dynamiske beslutningspunkter i prosesser, beslutningspunkter som inntil nå har vært håndtert av menneskelig intelligens og erfaring.

Ukens lederkommentar: Om nærsyn, fremsyn og vidsyn

By

-

29. desember 2017

Året kort oppsummert, og noen lange tanker og spådommer om 2018.

2017 er snart historie, og det er 40 år siden et par kvisete ungdommer droppet ut av universitetet og skapte noe helt nytt – et selskap som ville leve av å selge programvare. Dette var noe helt nytt, programkode var noe du stort sett fikk da du kjøpte datamaskinen.

Mye har skjedd på 40 år – og mye har skjedd i 2017!

Ikke bare har Bill Gates blitt klodens rikeste og en klok velgjører, i løpet av året har en twitterkampanje og en amerikansk president skapt bølger og vist at verden kan endres via 140 tegn. Twitter har gitt oss President Trump i usminket versjon, og hans raljeringer har vist en hel verden at han er uskikket til å inneha presidentembetet i verdens mektigste land. #MeToo-kampanjen medført globale sjokkbølger der karrierer er lagt i grus, og menn som klår på damer har måttet endre virkelighetsoppfatning raskt. Det ironiske er selvsagt at den verste av dem alle foreløpig sitter trygt i det hvite hus.

I året som har gått har også den lille bokhandleren som ble mobbet fordi han ikke hadde noen fysisk butikk seilt opp og forbi, og ved inngangen til 2018 er det Jeff Bezos som har overtatt posisjonen som verdens rikeste mann. Selskapet han leder har i løpet av 2017 alene “ansatt” 75,000 nye roboter, og allerede i dag er mer enn hver femte Amazon-ansatt en robot. Noe sier oss at Saudi Arabias beslutning om å gi statsborgerskap til Sophia vil bli stående som en større nyhet enn at Trond Giske sendte en SMS fordi han var redd for å gå glipp av et nachspiel.

Jeg hadde nylig en dialog med Amazons spennende forskningsdirektør, som jeg og 25 andre norske ledere skal møte i Palo Alto i januar, og samtalen gjør det vanskelig å konkludere på annet vis enn at vi står foran en ny vekstfase i det nye året!

Hvorfor får vi en ny vekstfase? Primært fordi teknologispranget som digitaliseringen og AI har åpnet kan måles i kilometer. Vår utnyttelse av den kan hittil måles i centimeter, og gevinstene for de som våger spranget og lykkes vil være formidable.

Potensialet er enormt, og det finnes de som hevder at internett bare var forretten – de virkelig store endringene kommer de neste årene. Spørsmålet tvinger seg frem; Hvordan vil fremtiden se ut, klarer vi å styre utviklingen – og hvordan vil vi henge med?

Vi drister oss nok en gang til å komme med syv spådommer for det nye året, og legger hodet på hoggestabben vel vitende om at noen av dere vil riste på hodet, mens andre vil le godt. Siden en god latter unektelig har positive helsemessige konsekvenser anbefaler vi i såfall det siste.

1. Den første spådommen er at AI, kunstig intelligens, i løpet av 2018 vil bli svært populært i form av dataassistert beslutningsstøtte. I realiteten ser vi en oppblomstring av det gode gamle begrepet personlig sekretær. Takket være kvantumteknologi vil skillet mellom maskin og mennesker viskes ut. Resultatet vil gjøre vår hektiske hverdag betydelig enklere, og våre beslutninger vil fremstå langt smartere. Det siste vil også bidra til å forbedre den totale kundeopplevelsen på måter som gir oss bakoversveis, ikke bare i næringslivet. Ektemenn som glemmer bryllupsdagen blir i det nye året sjeldnere enn avskyelige snømenn.

2. Norge vil i løpet av året som kommer fremstå som en av de fremste aktørene innenfor IoT. Hvis data er den nye oljen så er det Internet of Things (IoT)-verktøyene som skal hjelpe oss å få oljen «opp av havet». Potensialet i tingenes internett handler i stor grad om innsamling av data, og ny, innovativ bruk av disse, og her seiler Norge i løpet av året frem som en av de fremste aktørene. I spissen står en rekke nye innovative aktører, godt assistert av tunge lokomotiv som Kongsberggruppen, DNV GL, Marine Harvest, Tomra og Telenor. Det er nok en gang Norges unike evne til å samarbeide som gir oss de globale gevinstmulighetene, og minst to nye aktører blir norske enhjørninger før de kjøpes opp av utenlandske aktører.

3. Big Data som begrep har vokst ut av Business Intelligence-fagfeltet, og må i dag kunne betegnes som en moden trend. Verdien ligger som kjent ikke i data alene, men i smarte analyser og muligheten til å finne mønstre og trender i data som peker på nye muligheter og trusler. I 2018 vil Statens Innkrevingssentral og Skattedirektoratet, Politiet og NAV fremstå som offentlige suksesser på området, og de vil spare milliarder på vegne av oss alle sammen. Pressen vil likevel fokusere på at dataene også benyttes til å snoke i våre personlige opplysninger, og mangelen på sikkerhet, gode data scientists og lav GDPR-modenhet vil fylle mange digitale spaltemetre gjennom 2018.

4. Den neste store spådommen i 2018 handler om hvordan teknologi visker ut skillet mellom våre fysiske og virtuelle verdener og skaper nye muligheter innen norsk skolevesen – men her er man mest opptatt av å plassere ut flere lærere i stedet for å ta ny teknologi i bruk. Skurken i dette er selvsagt politikere som nekter å innse de store skift, og i stedet for å tørre å satse på fremtiden preges av politisk nærsyn og et ønske om å synes i det kortsiktige nyhetsbildet. Vi spår at høstens grep der KRF tvang frem flere lærere per klasserom i stedet for å åpne for nye teknologiske fremskritt, om noen år vil fremstå som like intelligent og fremtidsrettet som å flytte rundt på dekkstolene på Titanic.

5. Selv om deler av skolesektoren slåss mot utviklingen på samme måte som Taxinæringen sloss mot Uber og NHO sloss mot Cutter, vil Mixed Reality (MR) i løpet av 2018 gå fra å være en kuriositet for spesielt interesserte til å få fotfeste i stadig flere bransjer. Innomag har allerede skrevet om hvordan både byggebransjen og utdanningssektoren – i tillegg til gaming- og underholdningsindustrien – allerede har integrert teknologien i produktene sine. Her til lands vil et nytt nasjonalt senter for Virtual Reality (VR) og Augmented Reality (AR) på Hamar få mye oppmerksomhet, men det er LO som blir årets store snakkis da de slåss gjennom krav om MR-undervisning for sine medlemmer i vårens hovedforhandlinger.

6. Den nye nærings- og innovasjonsministeren viser handlingskraft gjennom å selge seg ned i SAS og Statoil, og benytter pengene til å skape økt nasjonal oppmerksomhet på det som er Norges glemte juveler – de raskt voksende virksomhetene som gjennom innovative grep vinner globale posisjoner. Statsminister Erna viser at hun ser trusselen fra robotene når hun og regjeringen overraskende foreslår å fjerne arbeidsgiveravgiften. Det politiske grepet fjerner kravet om redusert formuesskatt og omfavnes av alle de store politiske partiene.

7. For oss som brenner for innovasjon blir det i 2018 både oppturer og nedturer. En opptur er definitivt at Norge viser evne til å innse at Blockchain-teknologien er infrastruktur som gavner små innovative aktører som Norge. Nok en gang er det næringslivet som godt hjulpet av visjonære endringsagenter viser vei. Den største nedturen kommer i form av en diskusjon rundt manglende effekt av statens milliarder som brukes på forskning og innovasjon.

La oss oppsummere med at Norge har et svært bra utgangspunkt når årets nyttårsraketter skal tennes – men behovet for nytenkning og økt grad av aksept for innovative tanker er i høyeste grad til stede, og vi trenger flere nye vekstsuksesser. Det å være åpen for å lære fra sine feil raskt, vil derfor bli kritisk for Norges fremtid. Vi trenger som den verdenskjente svenske professoren Leif Edvinsson sier det, samme tankegang som vikingene hadde da de satte kursen mot nye kyster – motet til å tørre og støtten til å kunne utforske det ukjente.

Lykkes vi kan annerledeslandet Norge meget vel bli vinneren innen utnyttelse av digitale muligheter. Det krever god norsk dugnadsånd, hvor alle Norges endringsagenter bretter opp ermene, drar i flokk og sammen viser våre politikere, våre barn og våre naboer hva vi er gode for!

Dette er noe vi i InnoMag som Norges desidert ledende innovasjonsmagasin med over 25 000 lesere ønsker å bidra til også i 2018.

La derfor våre siste ord i 2017 hylle en av historienes kanskje beste reklamekampanjer – en kampanje som bidro sterkt til at det som i dag er verdens mest verdifulle selskap unngikk konkurs for kun 20 år siden. Kampanjen hjalp også Steve Jobs til å bli en hel verdens endringsagent og ledende ikon – og mange tror at sitatet er hans. Det er det IKKE, oppfordringen vi avslutter med er ført i pennen av reklamemannen Rob Siltanen, men Steve Jobs (som opprinnelig ikke likte ordene) kom raskt tilbake og innrømmet at oppfordringen hadde mye for seg – så mye at han bidro lite til å fortelle verden at ordene ikke var hans egne.

“Here’s to the crazy ones. The misfits. The rebels. The troublemakers. The round pegs in the square holes. The ones who see things differently. They’re not fond of rules. And they have no respect for the status quo. You can quote them, disagree with them, glorify or vilify them. About the only thing you can’t do is ignore them. Because they change things. They push the human race forward. And while some may see them as the crazy ones, we see genius. Because the people who are crazy enough to think they can change the world, are the ones who do.”

Et innovasjonseventyr

By

-

29. desember 2017

Visste du at gründerne bak Adidas og Puma, to av verdens ledende sportsmerkevarer, er brødre? Fra InnoMags arkiver gir vi deg historien om familiefeiden mellom Adolf og Rudolph Dassler.

På 1920-tallet startet Dasslerbrødrene sitt første skoselskap, med base i deres mors vaskerom i den lille tyske byen Herzogenaurach. Adolf Dassler ble beskrevet som den tankefulle håndtverkeren med kunnskap og lidenskap for skofaget, og Rudolph, den strake motsetning, ble beskrevet som en ekstrovert selgertype med god sans for forretning og salg.

Nazister med forretningssans

På tross av at de tyske brødrene tidlig meldte seg inn i nazistpartiet, fikk de alikevel Jesse Owens til åbruke deres sko under OL i 1936. Etter at Owens tok med seg fire gullmedaljer hjem til USA, blåste salgstallene til Dasslerbrødrene i været.

Den uventede suksessen skapte store spenninger i brødrenes forhold. Det avgjørende utslaget fortelles at var da de allierte bombet hjembyen deres. Da Adolf og hans kone klatret inn i et bomberom som allerede var okkupert av Rudolph og hans kone, slang Adolf flere skjellsord som han selv i ettertid hevder var rettet mot de allierte, men broren forstod det som at de stygge ordene var rettet mot ham og hans kone. Senere mistenkte Rudolph at broren forsøkte å få ham ut av skoselskapet ved å få ham sendt ut i krigen. Under Rudolphs tjeneste ble han stemplet som dessertør og i senere tid beskyldt for å støtte Gestapo, hvor han begge gangene hevdet at det var broren som forsøkte å få ham dømt slik at han fikk skoselskapet for seg selv, og riktignok. I tiden hvor Rudolph satt i en krigsfangeleir begynte Adolf å selge sko til amerikanske soldater.

I 1948 bestemte brødrene seg for å gå hvert til sitt og delte eiendeler og ansatte seg i mellom. Adolf kalte sitt selskap for “Adidas”, og Rudolph forsøkte å skape et like fengende navn ut av sine egne navn og kalte selskapet “Ruda” men bestemte seg senere for å kalle selskapet for “Puma”.

“Byen med bøyde nakker”

Rivaliseringen mellom de to brødrene gikk langt utover bedriftens konkurranse. Det utviklet seg til å bli en familiefeide som ikke bare påvirket familien, men også delte innbyggerne i hjembyen til stridende fraksjoner i over 60 år. De to selskapene var ansvarlig for store deler av byens økonomi og nesten alle innbyggerne jobbet for en av selskapene.

KONFLIKTEN PÅVIRKET BYEN I EKSTREM GRAD. FOLK AVGJORDE OM DE KUNNE GIFTE SEG MED NOEN BASERT PÅ HVEM AV BRØDRENE DE STØTTET, OG BYEN BLE KJENT SOM “BYEN MED BØYDE NAKKER” FORDI MAN FØRST OG FREMST SÅ PÅ SKOENE TIL ANDRE FØR DE BESTEMTE SEG FOR OM DE SKULLE PRATE TIL HVERANDRE.

Brødrene hadde svært ulik kompetanse og selskapene vokste seg store ved at en hele tiden måtte overgå den andre. Dette gjorde også at de var trege til å reagere på Nike, som senere dominerte industrien.

Først i 2009 veivet de med hvite flagg og feiret vennskapet med en fotballkamp. Etter deres død (fire år etter hverandre) fortsatte alikevel ferden og brødrene ble begravet i hver sin ende av den samme kirkegården.
Kilde: Fortune.com

Ukens lederkommentar: Om travle nisser, mørke menn med solbriller og tre lyspunkter på årets mørkeste dag

By

-

22. desember 2017

I en uke preget av at julen nærmer seg og at det begynner å bli knapt med tid til å få unna de siste forberedelsene, samt et norsk politisk parti som opptrer som «Bambi på isen», velger vi å sette fokus på tre lyspunkter på det som er årets mørkeste dag.

Det nærmer seg nok en gang jul og årets travleste dag for julenissen.

Vi er blant de som mener at julehøytiden godt kan innoveres, selv om amerikanske plastjuletrær med lysprakt a la Times Square faller utenfor vår definisjon av fremskritt vi bare MÅ ha. Julehandelen virker tradisjonell, og heller ikke i år vil antallet Bitcoins under treet kunne måle seg med antallet pent innpakkede Flax-lodd. Til de som liker å utsette julehandelen til det siste kan vi jo trøste med at de i hvert fall unngår å legge Norske Skog-aksjer under treet – for de som har valgt den gaven har uka jo resultert i at julepapiret rent faktisk har størst verdi. Uansett, Coca Colas røde julenisse har en travel dag – og må kunne betegnes som tidenes kampanjesuksess!

Travel har uka vært også for Arbeiderpartiets ledere, som virker å være overrasket over at Trond Giske har et godt øye til kvinner og en kjapp kommentar på lur som av og til kan virke malplassert. Han har tross alt vært med i partiet fra han ble kjønnsmoden og er blant landets dyktigste politikere. At hans interesse for unge damer skal være av ny dato og ukjent for ledelsen virker like troverdig som Trumps forsikringer om at han ikke klår på damer.

Det interessante fra vårt ståsted er at Arbeiderpartiet, som er blant landets mest profesjonelle kommunikatører, åpenbart ikke har tenkt gjennom et scenario der pressen jakter på syndebukker internt i partiet. Det hjelper åpenbart ikke nevneverdig at egne mørke og anonyme sentralstyremedlemmer betegner kulturen som dysfunksjonell og råtten. Partiet som i alle år har ryddet opp på kammerset (noen har snakka sammen) sliter tydeligvis med mediastrategien – det er nesten så vi kjenner igjen Bambi på isen, og det er påtagelig stille fra de andre politiske partiene. De holder klokelig munn, selv om ingen skal fortelle oss at ikke de også har sine svin på skogen. Det virker som de følger det kloke ordtaket som sier at når dine motstandere er i ferd med å begå alvorlige feil skal du for all del ikke hindre dem.

På årets mørkeste dag (og årets kanskje mørkeste uke for Arbeiderpartiet) tar vi derfor frem solbrillene og leter frem noen viktige lyspunkter.

Landets største avis, VG, annonserte denne uka at årets navn i 2017 er 80 år, og i motsetning til ryktene satt ut av NTB i september høyst oppegående – og attpåtil konge. Vi gratulerer og priser oss lykkelig over at vi bor i et land der kongen sloss for mangfold og solidaritet. «Som dere har skjønt, er ryktet om min bortgang betydelig overdrevet» – sa han selv da han spøkte med NTB’s gedigne nekrologtabbe som får selv Arbeiderpartiets stormfulle «Bambi på isen»-uke til å fortone seg som en mild bris.

I går feiret FN den internasjonale solidaritetsdagen. I en verden preget av globalisering, med stadig voksende ulikheter, fremstår solidaritet som en stadig viktigere fundamental og universell verdi – og FNs 17 bærekraftsmål samler stadig flere forkjempere. Dette er bra og viktig – og vi møter ukentlig nordmenn som engasjerer seg for å nå ett eller flere av disse målene. Så får vi heller tåle at det nok også var en del som ikke fikk med seg denne anledningen til å feire mangfoldet blant oss mennesker, i et Norge der julehøytiden står for tur og bankkortene går varme i et tempo som overgår selv Klæbos langrennsspurt. At utviklingen går i rykk og napp både i skisporet og i Europa er gårsdagens valg i Katalonia et eksempel på – av og til er det dessverre lettere å kjempe for egne særinteresser, selv når det går på bekostning av fellesskapet.

Robert D.B. Leinders-Krog fra The Brand Project skrev tidligere i uka en populær kronikk der han pekte på hvor mange som reorganiserer seg, og hvor fort slikt skaper usikkerhet og i mange tilfeller frykt blant ansatte, mellomledere og alle andre som ikke har vært delaktig i reorganiseringen. Hans konklusjon er interessant; Ikke planlegg endring, jobb heller for å bli en flytende organisasjon. Du kan lese innlegget her.

En virksomhet som nok hadde hatt glede av å lytte til Roberts kloke råd er DogA. Her har man dessverre gått seg vill i strategiprosesser, og selv om det er fem år siden man fusjonerte to små virkemiddelaktører virker det som fusjonen fortsatt verker. Vi misunner ikke de ansatte som i denne perioden visstnok skal ha vært gjennom hele fire strategirunder under tre sjefer. Du kan lese mer om situasjonen her.

Gründercaset denne uka var Stepan Mitkin og hans DRAKON Labs, som ved hjelp av et programmeringsspråk som blant annet ble brukt i det russiske romprogrammet har laget et visuelt verktøy for forenkling av software- og businessprosedyrer.

Med disse ord benytter vi i InnoMag anledningen til å ønske deg som leser og endringsagent en riktig god jul og et innovativt 2018. Vi håper du fortsetter å følge med på alt det spennende som skjer og lover å gi deg en rekke gode anledninger til å hente inspirasjon, innovasjonsideer og ny innsikt også i det nye året.

Happy Friday, X-mas og romjul – og så håper vi jo at du forsøker deg på vår julequiz.

PS! Vi minner deg om at NORDIC BUSINESS FORUM arrangeres for første gang i OSLO MANDAG 22. JANUAR på OSLO PLAZA, og her kommer både Anita Krohn Traaseth, Eric Ries og Alexander Osterwalder i spissen for et globalt stjernelag. Vi i InnoMag er hovedsamarbeidspartner og byr på 1000,- i rabatt for deg som er fast InnoMag-leser. Koden ligger på vår Facebookside.

Ta InnoMags julequiz – Vinn billett til Nordic Business Forums Oslo-konferanse

By

-

22. desember 2017

Ta vår innovative julequiz og vær med i trekningen om en billett til Nordic Business Forums Lead Lean-konferanse den 22. januar.

InnoMag og Open Innovation Lab er blant hovedpartnerne for konferansen, som er Nordic Business Forums første event i Norge. Her får du muligheten til å se blant andre Eric Ries, Alex Osterwalder og Dan Toma snakke. Mer om konferansen finner du her.

Vinneren av billetten trekkes blant de som har flest riktige svar. Husk å fylle inn mailadressen din i feltet nederst. For å være med trenger vi svarene dine innen første januar 2018 klokka 00.00.

Intern uro i DogA – virkemiddelapparat med varsellampene på

By