– Våre løsninger kan bidra til å senke ensomheten blant de to millioner ensomme her i landet, sier Christine Olsen, en av gründerne bak Dyrebar Omsorg. De tar i bruk såkalte dyreassisterte intervensjoner, der man nyttiggjør seg av den positive effekten omgang med dyr kan ha på mennesker.

Det Innobørs-registrerte Foretaket ble startet av Olsen i 2004. Konseptet ble til som en del av masteroppgaven hennes, der hun undersøkte effekten av tiltak med dyr som supplement til tradisjonell rehabilitering ved Sunnaas sykehus. Prosjektet ga interessante resultater, og etter å ha vært på diverse studiereiser i utlandet, fant hun ut at dette var noe som måtte systematiseres bedre og også tilbys i Norge.

– Forskning viser at omgang med dyr fungerer som sosial støtte. Når vi er sammen med dyr blir vi ofte tryggere og roligere, og det gir rom for berøring og kjærlig omgang, forteller Olsen.

– Sosial støtte er livsnødvendig

Derfor tar de i bruk hunder og katter i såkalte dyreassisterte intervensjoner. Mange kjenner kanskje til besøkshunder på gamlehjem, men i Dyrebar Omsorg forsøker man også å nå ut til andre grupper.

– Ensomhet og mangel på sosial støtte er et økende problem her til lands. Sosial støtte er nemlig livsnødvendig, og mangel på dette fører til depresjon, dårligere livskvalitet og drop-out fra skole- og arbeidsliv. Av uføre eller personer som ikke er i stand til å arbeide, oppgir 35% at de er plaget med ensomhet, det samme gjelder 30% av aleneboende over 45 år (SSB, 2017). Rapporter viser at intervensjoner basert på sosiale relasjoner utgjør en stor mulighet til å forbedre ikke bare livskvalitet, men også overlevelse, forteller Olsen.

Utdanner hunder og førere

I tillegg til å formidle dyrebesøk på institusjoner og i privathjem, tilbyr Dyrebar Omsorg også egnethetsvurdering og utdanning av hund og fører.

– Til nå har vi hatt over sytti personer på utplassering og arbeidstrening, vi har hatt over tusen deltakere på kurs, og vi har hatt en rekke tiltak i skole og helsevesenet. Gjennom min doktorgrad har vi blant annet dokumentert nedgang i depresjon og økt livskvalitet, forteller Olsen.

Dyreassistert rehabilitering er ikke bare givende for den som får besøk, forteller Olsen.

– Hunden skaper ikke bare trygghet for den man besøker, men også for den frivillige. Hunden fungerer som en katalysator for menneskelig kontakt, sannsynligvis fordi terskelen for å snakke til og om en hund for mange mennesker er lavere enn terskelen for å snakke til et fremmed menneske. En hund kan fungere som en bro i relasjonsdannelsen. Hundens nærvær vil kunne bidra til at settingen normaliseres, og dermed åpne for mer naturlig og spontan atferd og kommunikasjon.

– Suveren faglig tyngde

I tillegg til en doktorgrad i folkehelsevitenskap har Olsen en master i etologi med rehabilitering som spesialemne. Hun har også etterutdanning i veiledningspedagogikk. Med seg på laget i Dyrebar Omsorg har hun Line Sandstedt, som er utdannet ved NMBU og har mange års erfaring med ulike typer hundekurs og som instruktør. Hun har også jobbet i ulike internasjonale prosjekter innen temaet dyreassisterte intervensjoner.

– Dyrebar Omsorg har en suveren faglig tyngde. Vi har i tillegg et stort internasjonalt nettverk, og er aktive innen flere Erasmus+-prosjekter. Det høye faglige nivået i tillegg til den praktiske kompetansen er unik, også i verdenssammenheng, forteller Olsen.

Søker investorer og samarbeidspartnere

Nå ønsker de å ekspandere, slik at de kan nå ut til og hjelpe flere. Derfor søker de både investorer og samarbeidspartnere. På Innobørs søker de en investering på to og en halv million kroner, for å bli i stand til å tilby personer over hele landet muligheten til å bidra med frivillighet.

– Ved å støtte Dyrebar Omsorg, vil investorene bidra til at frivillige som ønsker å gå på besøk med sin hund får adekvat opplæring og egnethetsvurdering. Vi ser at det at man kan gå på besøk med hunden sin, gjør at rekrutteringen til frivillig arbeid blir mye større.

De har allerede et samarbeid med NMBU og Norsk Kennel Klubb, men er åpne for flere partnere og ulike samarbeidsløsninger, forteller Olsen.

– Vi trenger flere ansatte og kapital for å utvide vår forskningsbaserte metodikk, samt gode samarbeidspartnere.

At man får se direkte hvordan bidrag fungerer kan være en ekstra motivasjon for investorer og de som ønsker å støtte opp om selskapet.

– Tiltakene kan bidra til å hjelpe mange av de sytti tusen barn med psykiske lidelser, og de kan få mange av de syv hundre tusen som faller ut av skole og arbeidsliv tilbake. Ved å støtte opp om Dyrebar Omsorg, vil man få tilsendt rapporter som dokumenterer hvem som har fått hjelp, og hvordan det har fungert, avslutter Olsen.

Spenningen var høy på Oslo Innovation House (OHOI) da 30 startups med dobbel eller trippel bunnlinje pitchet under Social Startup Bootcamp. 

Social Startup Bootcamp er et samarbeid mellom Ferd SE, SoSentral og den danske inkubatoren Den Sociale Kapitalfond (SKS). Programmet fikk inn 125 søkere, men kun 30 gikk videre til den tre-dagers lange bootcampen på OHOI. Bookcampen ble avsluttet med en nervepirrende pitche-konkurranse der hver av startupene fikk tre minutter på å vise seg frem for juryen. Kun 10 av de vil gå videre til et seks måneders akseleratorprogram for tidligfase-selskaper og prosjekter som løser samfunnsutfordringer.

Programmet har allerede blitt kjørt i Danmark i fem år – og det med stor suksess, kan den danske programdirektøren Ulrik Hauman fortelle.

– I Danmark har vi kjørt to slike programmer. Forskjellen mellom den danske og den norske modellen er at mani Norge jobber bredere og på tvers av sektorer , dette med tanke på at startupene ofte jobber i samarbeid med statlige organer som NAV. Det norske programmet er jo også et pilotprosjekt, så her er det viktig at man justerer underveis etterhvert som man ser hva som fungerer eller ikke. Den største likheten mellom de norske og de danske entreprenørene, slik jeg ser det, er at begeistringen, gløden og engasjementet blant de er den samme. Det er godt å se, sier han.

viktigheten av å bygge forskjellige miljøer

I Norge blir Social Startup i første omgang testet ut i Oslo og omegn, for deretter å kunne etableres i hele Norge. Administrerende direktør i Ferd Sosiale Entreprenører, Katinka Greve Leiner, har vært styremedlem i Den Sociale Kapitalfond i flere år. Hun har fulgt programmet over lengre tid og så etterhvert behovet for å kjøre et liknende program i Norge.

– Vi har sett på flere ulike modeller, men valgte tilslutt den danske løsningen. Programmet til SKF er jo allerede testet ut over tid, med veldig gode resultater. Vi merker jo at mye av tiden vår går til å hjelpe nettopp selskaper i tidlig-fase, når vi heller burde bruke mer tid på de vi faktisk har tatt om bord i Ferd SE. Samtidig ønsker vi jo selvsagt at så mange sosiale entreprenører som mulig skal lykkes. Gjennom dette programmet får vi muligheten til å gi oppstartsselskaper den foretningsutviklingskompetansen de så sårt trenger over en kort og intens periode.

– I tillegg var det viktig for oss å være med på å etablere en sosial akselerator som ikke var Ferd, men som står på egne bein. Det er nødvendig å bygge forskjellige miljøer hvis man skal oppnå best mulig resultat. Dette fordi man tenker forskjellig, man har forskjellige måter å gjøre ting på og man tester ofte ut forskjellige modeller.

På hvilken måte skiller sosiale startups seg fra andre typer startups? Hva slags utfordringer møter man?

– Man må gjøre ting på en helt annen måte fordi man må ta sosiale hensyn og derfor trenger andre verktøy å jobbe med. Vi må fokusere på helt klassiske foretningsutviklingsverktøy, samtidig som det er viktig å sette det sammenheng med sosiale modeller og redskaper. Det er mange hensyn å ta for å få bedriften til å blomstre – og det kan være utfordrende for mange.

Hvordan vil du oppsummere programmet så langt?

– Det har definitivt gitt mersmak, men det avgjørene blir jo å se på tilbakemeldingene og resulatene det har gitt oppstartselskapene om et års tid. Det er først da man virkelig kan måle om det har blitt en suksess eller ikke.

Felles for alle startupene er at de opererer med dobbel eller trippel bunnlinje. Temaer som integrering, arbeidsinkludering og helse er likhetstegn som går igjen hos flere.

Her er oversikten over de 30 selskapene som pitchet:

• Hogst AS
• International Sandwich Brothers
• Abildsø gård
• Dråpen i Havet
• Trygg av natur AS
• Mestringsguiden AS
• AntrozoologiSenteret
• Helseforum for kvinner
• Nabolagshager
• Sisters in Business
• Mora di
• moreJoy
• HELT MED
• MIN KLODE AS
• KompAks AS
• Grønt & Rent
• Yelpi AS
• Lydfarge AS
• Restarters Norway
• VipiCash
• iMAL
• The 24/7-Center
• Florafondet
• Flash Studio
• NABO Oslo
• Farm in Action AS
• Bestfør AS
• Vindskift
• Nedenfra Ideelt
• WIDE-INK AS
• Dyrebar Omsorg

Hvem av de 10 startupene som går videre vil bli avslørt på InnoMag.no de nærmeste dagene.

Behovet for mangfold var et av mange temaer som ble diskutert da Nordic Business Forums første Oslo-konferanse ble sparket i gang med en moderert VIP-samtale med Eric Ries. – Enhver voksende startup-hub som ønsker å ta etter Silicon Valley burde fokusere på å komme i forkant av dette problemet. Det vil kunne gi en konkurransefordel opp mot alle som ikke tar hensyn til dette, sa mannen bak The Lean Startup.

I dag virker mye av lean startup-filosofien åpenbar for mange, men da Ries begynte å gjøre seg gjeldende med ideene sine for ti år siden var ikke holdningen den samme.

– Det var kontroversielt. Da jeg først snakket om lean startup trodde folk, spesielt i Silicon Valley, at jeg var helt sprø. Det som er morsomt er at på flere steder gikk vi fra å være totalt misforstått og latterliggjort, til å være regnet som litt overhypet og passé – uten at noen hadde tatt bryet med å finne ut hva vi faktisk snakket om.

– Innovasjonssektoren må utvides

Ekstra opptatt var Ries av utfordringene knyttet til mangfold på startupscenen. Mangelen på diversitet er ikke bare et moralsk, men også et økonomisk problem, mener han.

– Spesielt i Silicon Valley er det for mye kapital som søker å investeres i for få ideer. Vi har et misforhold der innovasjonssektoren av økonomien er for liten til å møte etterspørselen. Jeg tror grunnen har med moderne finansteori å gjøre. Vi forstår at en bestemt andel av en investeringsportefølje trenger å investeres i langsiktige fremtidsinvesteringer med høy risiko. At vi har forstått dette har skapt en konstant etterspørsel etter investeringsobjekter i denne klassen, som har med finansteori, og ikke noe med tilbudet av gode investeringsmuligheter, å gjøre. Det er et voldsomt misforhold i økonomien vår akkurat nå.

Dette misforholdet driver opp prisene og forårsaker inflasjon i innovasjonssektoren, og hjelper egentlig ingen, mener Ries. Løsningen han ser for seg er å utvide sektoren ved å gjøre den mer mangfoldig.

– Det vi trenger er at hele sektoren ekspanderer og inkluderer flere og flere ideer, noe som krever flere og flere gründere. Og vi har nådd taket i den lille delen av befolkningen som ser ut akkurat som meg og har min utdanningsbakgrunn. Gjennom å omfavne et større mangfold av gründere, gjennom å fjerne fordommene når vi tar avgjørelser, kan vi faktisk utvide hele sektoren for å møte behovet til kapitalen. Dette vil alle være tjent med.

Oppstartmiljøer og startup-huber som knekker denne koden vil skaffe seg en konkurransefordel, sa han.

– Enhver voksende startup-hub som ønsker å ta etter Silicon Valley burde fokusere på å komme i forkant av dette problemet.

– Startups lider under holdning om at feil kan unngås

På spørsmål om hva han tenker om den nordiske startup-scenen er Ries forsiktig. Han ønsker ikke å leve opp til stereotypen om amerikaneren som snakker i vei om ting han ikke har greie på, forteller han. Et par tanker har han likevel gjort seg.

– Så vidt jeg kan se korrelerer velstanden i en region sjelden med mangfoldet av investeringsmuligheter i startups. Dette fordi det i mange velstående deler av verden – spesielt der minst en del av velstanden genereres gjennom utvinning av naturressurser – foregår en sentralisering av økonomien som ikke gir rom for et så dynamisk startupmiljø som man som utenforstående forestiller seg.

En av styrkene til det amerikanske systemet, mener han, er viljen til å tolerere stor grad av desentralisering. Selv om dette skaper en del andre problemer, tillater det også en grad av kaos og uforutsigbarhet å krype inn i systemet – hvilket kan være positivt for startups.

Han trakk også frem en høyt utdannet, intelligent planleggingskultur her i Norden som en utfordring for startups. Denne kan gjøre det vanskelig å skape rom for å feile.

– I slike kulturer finnes det en slags grunnleggende antagelse om at et utfall kan spås ved hjelp av grundig analyse, og at å feile kan unngås gjennom intelligent planlegging. Og dette er negative antagelser for gründerdomenet. For ofte vil mislykkede ideer her ikke være relatert til inkompetent utførelse, men til den underliggende usikkerheten i problemene vi utfordrer.

– Mye handler om gode innovasjonsporteføljer

InnoMag fikk Ries på tomannshånd etter at han hadde gjort unna hovedforedraget sitt på ettermiddagen.

– Jeg er enig i at både innovasjon og Lean som begrep er noe hypet, men alternativet, at ingen pratet om dette, ville jo vært mye verre, sa han da.

På spørsmål om hva han ville fokusert på dersom han fikk jobben som gründer- og innovasjonsminister i Norge er han tydelig.

– Jeg forsøker å ikke oppføre meg som en typisk høyrøstet amerikaner med alle svarene, men ser jo at Norge har en unik posisjon som et rikt og uavhengig land som bør kunne fremstå som en global leder innen innovative investeringer. Kunsten å bygge en innovasjonsinfrastruktur forutsetter både statlig og privat kapital, og siden det er umulig å plukke vinnere handler mye om å bygge gode innovasjonsporteføljer. Man kan diskutere hvilke måleparametre som er best, men jeg er en sterk tilhenger av at også startups må måles – dog ikke etter de samme parametre som børsnoterte virksomheter.

Det norske oppstartmiljøet er i sterk vekst og utmerker seg globalt. Et møte med  noen av Norges fremste oppstartsbedrifter står derfor høyt på agendaen når Prins William og Hertuginne Kate av Cambridge tar turen til Norge i februar. 

Kronprinsesse Mette-Marit og Kronprins Haakon kommer også til å være til stede når  Prins William og Hertuginne Kate skal besøke gründermiljøet MESH 1. februar.

– Det norske oppstartmiljøet er i sterk utvikling, og det er en betydelig økning av norske vekstselskaper som utmerker seg internasjonalt. Vi er veldig glad for at besøket på MESH er en del av programmet, sier direktør for gründer og oppstartbedrifter i Innovasjon Norge, Pål T. Næss i en pressemelding.

– Storbritannia er en av Norges viktigste handelspartnere, og det største økosystemet for vekstselskaper i Europa. Det gjør det også til et viktig marked for norske gründere. Dette arrangementet vil på en unik måte bidra til at flere spennende norske oppstartsselskaper får vist seg frem i Storbritannia, sier han.

En betydelig startup-aktør

Norge har hatt den største økningen i antall vekstselskaper sammenlignet med samtlige EU-land i 2016. Økningen på 40% er nesten det dobbelte av vekstraten til andre europeiske land. Den siste rapporten fra Startup Europe Monitor slår fast at Norge har gått fra å ha et oppstartmiljø med potensial, til å bli en betydelig aktør med et økende antall vekstselskaper på nivå med våre nordiske naboer.

– Norge har nå fått et helt lag av internasjonale vekstselskaper. Det har vært en avgjørende faktor for Oslo- og Norges suksess, fordi sannsynligheten for å lykkes på høyt nivå øker når ressurssterke personer med oppstart- og veksterfaring forblir i økosystemet. Det har skapt en ny dynamikk, sier gründer av innovasjonshuset MESH, Anders Mjåset.

Anders Mjåset startet MESH som det første innovasjonshuset for gründere i Norge i 2012. I dag driver MESH 12.000 m2 i Norge og Danmark, og deres 1000 medlemmer kommer fra et bredt spekter av selskaper. Vekstselskaper som Kahoot og Douchebags, samt internasjonale aktører som Spotify og Snapchat har sine kontorer der.

– Megatrenden digitalisering, oljekrisen og mengden oppstartsbedrifter på et internasjonalt nivå med høy vekst har vært avgjørende for utviklingen. I Norge har vi nå et økosystem med de muligheter og aktører som skal til for å styrke gode oppstartsbedrifter bredt, og med kraft, sier Mjåset.