Amazon er for første gang større enn Microsoft, SpaceX vil tilby globalt bredbånd fra verdensrommet og amerikanske sikkerhetstjenester advarer mot Huawei. Her er syv av de viktigste tech-nyhetene i uka som har gått.

1. Apple: Blant de mest gjengitte nyhetene blant medier som dekker teknologifeltet denne uken er hvordan de ansatte ved Apples nye hovedkvarter Apple Park til stadighet kræsjer med glassveggene i nybygget fordi de går med nesa ned i telefonene sine. Ironien i at representanter for verdens ledende produsent av smarttelefoner går på veggen fordi de ikke klarer å løfte øynene fra sine egne iPhoner settes pris på verden over.

2. Amazon: Amazon passerte Microsoft i markedsverdi for første gang onsdag i forrige uke, og er dermed det tredje mest verdifulle selskapet i USA. Kun Apple og Google-forelder Alphabet er verdt mer enn netthandelgiganten. Selskapet har økt verdien sin med 73% i løpet av det siste året, en vekstrate som blant annet har vært med på aa gjøre grunnleggeren Jeff Bezos til verdens rikeste mann.

3. Facebook: En belgisk domstol har beordret Facebook til å slutte å samle inn data som de belgiske brukerne deres legger igjen utenfor Facebooks hjemmesider. Domstolen slår fast at det sosiale nettverket ikke informerer brukerne sine i tilstrekkelig grad om datainnsamlingen de foretar. Dommen føyer seg inn i rekken av juridiske utfordringer selskapet har hatt i Europa den siste tiden – i forrige uke kom en tysk rettsinstans med lignende kritikk mot tech-giganten.

4. Coinbase: Investorer i kryptovaluta er klar over at dette er en risikabel pengeplassering, men det kom likevel som et sjokk da Coinbase – som tilbyr såkalte lommebøker for lagring av kryptovaluta – trakk store pengesummer fra bankkontoene til brukerne sine. Uttakene skyldtes en feil i systemet Coinbase bruker for å prosessere betalinger, som førte til at betalinger som kundene hadde godkjent ble gjennomført flere ganger.

5. Huawei: Et knippe amerikanske sikkerhetstjenester og senatorer har gått ut og advart amerikanere mot å bruke telefoner eller annet utstyr fra kinesiske telekommunikasjonsaktoerer. Det ble klart under en høring i Senatet. Senator Richard Burr, lederen for Etterretningskomiteen, og FBI-direktoer Christopher Wray, var blant de som advarte mot at telefoner fra for eksempel Huawei kunne tas i bruk av kinesiske myndigheter til spionasjeformål.

6. SpaceX: Selskapet kaster seg inn i kampen om å bli leverandør av bredbånd fra verdensrommet  – og havner dermed i konkurranse med blant annet britiske OneWeb og Space Norway. FCC-leder Aijit Pai anbefalte i forrige uke at det Elon Musk-eide selskapets søknad om å få sende opp satelitter til dette formålet burde godkjennes.

7. Drone-relatert flyulykke: En drone er sannynligvis årsaken til at et helikopter har krasjet i Hawaii. Myndigheten undersøker saken som kan være den første drone-relaterte flystyrten i USA.

Det sies at det planlagte 5G-nettet kommer til å være revolusjonerende mye bedre enn dagens 4G-løsning. Men hvor mye raskere internett får vi egentlig? Og hvor lenge er det til folk flest kan nyte godt av 5G-dekning?

Det skal ikke store tankespranget til for å forstå at det kommende 5G-nettet blir en oppgradering av 4G. Mindre åpenbare er kanskje de spesifikke endringene og mulighetene oppgraderingen vil føre med seg.

Anders Krokan, kommunikasjonssjef i Telenor, ser for seg at 5G-nettet – når det er klart – vil kunne revolusjonere en rekke samfunnsområder:

– 5G-teknologien vil fundamentalt kunne endre flere samfunnskritiske operasjoner som trafikkavvikling, helsetjenester og viktige kommunikasjonstjenester som nødkommunikasjon, sier han i en kommentar til InnoMag.

Mashable har oppsummert den viktigste informasjonen om nyvinningen i fem punkter.

1. Det blir enormt raskt

5G kommer ikke bare til å være mange ganger raskere enn dagens 4G-løsninger, det kommer også til å være betydelig raskere enn bredbåndstilkoblingen du har hjemme. De raskeste nedlastingshastighetene på 4G-nettet i USA ligger gjennomsnittlig på 19.42 Mbps. 5G, derimot, lover gigabithastigheter.

Qualcomms første 5G-modem, Snapdragon X50, støtter hastigheter på opp til 5 gigabits i sekundet. Det er mer enn 257 ganger raskere enn gjennomsnittshastigheten på det raskeste 4G-nettet i USA.

2. Det handler ikke bare om hastighet

Noe av appellen med 5G er at det også gir mobilnettverkene mye høyere kapasitet. Dermed vil de være i stand til å fasilitere langt flere tilkoblinger enn det som tidligere var mulig. Har du noen gang vært på et stort event der datatilkoblingen din ble veldig treg eller sluttet å fungere? Det skjedde fordi 4G-nettverk bare kan støtte et visst antall enheter før de overbelastes.

5G-nettverk skal på sin side være i stand til å støtte tilkoblinger fra opp til en million enheter per kvadratkilometer.

– I 5G innføres det som kalles «skivedelte» nett. Det betyr at det er mulig å tilby flere logiske nett tilpasset ulike brukergruppers behov for båndbredde, pålitelighet og systemforsinkelse over samme fysiske nett. 5G-teknolgien gir stor fleksibilitet i tjenestetilbudet og kan tilrettelegges for svært ulike kundebehov over én felles infrastruktur, forklarer Krokan.

3. Ikke bare for telefoner

Når man legger alt dette sammen begynner man å se et mulighetsbilde som går langt utenpå bare smarttelefonindustrien. Dette vil ha enorme implikasjoner for enhver enhet med en nettilkobling.

Teknologien vil blant annet være helt nødvendig for førerløse biler, som trenger å kunne kommunisere med verden rundt dem så raskt som mulig. Mindre ventetid og høyere kapasitet betyr at bilene faktisk vil kunne kommunisere med omgivelsene sine raskt nok til at de kan være fullt og helt selvkjørende.

– Vi ser for oss at en rekke nye innovasjoner vil være avhengig av 5G, slik som robot-kirurgi og selvkjørende båter og biler. I år bør 5G-interesserte vende blikket mot Kongsberg, som er den første byen i Norge som skal teste ut 5G. Her er det flere områder det kan bli aktuelt å teste, slik som selvkjørende busser, droner, nødkommunikasjon og eHelse, forteller Krokan.

4. Det blir dyrt

Historien viser at datakostnader pleier å øke når nettverkshastigheten gjør det, og det er naturlig å tenke at det samme kommer til å skje med 5G. Det amerikanske telekomselskapet Sprints CEO sa nylig at han forventer at prisene for ubegrenset data vil øke med så mye som 20 til 30 dollar i måneden når 5G er på plass.

Samtidig sier selskaper som Qualcomm at de forventer at dataprisene vil synke igjen over tid, som en følge av antallet nye enheter som vil kobles til etterhvert som 5G-nettet er oppe og går. Hvor lang tid dette vil ta, derimot, er umulig å si.

5. Vi er der ikke helt enda

Selv om ting går fremover er det fortsatt lenge igjen til 5G-nettet er i nærheten av like omfattende som 4G er for øyeblikket.

De fleste i industrien er enige i at 5G ikke vil være tilgjengelig for majoriteten av forbrukere før i 2020. Og selv da kan de tidlige 5G-nettene være utsatt for sin del av problemer og voksesmerter – som ujevn dekning eller negativ innvirkning på batteritid.

Også Telenor ser for seg en 2020-lansering:

– Vi testet 5G for første gang i Norge i mars i fjor. Telenor vil samarbeide tett med offentlige og private aktører slik at vi sammen kan bidra til best mulig bruk av 5G-nettet for å realisere samfunnskritiske oppgaver. Vil planlegger å start pilotering av 5G andre halvår 2018 og ser for oss lansering i 2020. Det vil videre bli en gradvis utbygging av 5G i takt med kundebehov, sier Krokan.

For alle som er opptatt av Business Intelligence, Big Data og datavarehus, er Lars Rinnan allerede en av de store i Norge, men hans samfunnsengasjement er fortsatt lite kjent. Kan det være fordi nordmannen med hjerte for høye fjelltopper alltid er på farten?

Vi har tatt en prat med tech- og innovasjonseksperten for å finne ut mer om hva han driver med, og hva han mener må til for at Norge skal lykkes med omstillingen vi befinner oss i:

1. Hvem er EGENTLIG Lars Rinnan, fortell oss litt om deg selv?

– Lars er en engasjert kar, som brenner for analytics og ski, dog ikke samtidig. Jeg har startet seks selskaper på syv år, hvorav noen har gått kjempebra, noen har gått bra og noen ikke så bra… Men jeg hater å gi opp, og har ikke gitt opp noen av selskapene enda. Jeg ser derimot at det er potensiale for alle. Alle selskapene er innenfor analytics, business intelligence og data science, og utfyller hverandre på en god måte, og gjør NextBridge-selskapene til en one-stop-shop innenfor det vi kan kalle «digital innsikt».

– Jeg holder også bortimot ukentlig foredrag om den eksponentielle teknologiutviklingen, som gjør at roboter og AI nå er på alles lepper. I tillegg liker jeg å være litt rebell og gjøre de tingene som de andre i bransjen ikke tør eller får lov til. 
Når jeg ikke bygger NextBridge-selskapene, så står jeg gjerne på ski – helst fra litt bratte fjell. I de få månedene hvor det ikke er skiføre et eller annet sted i landet så liker jeg stisykling. Det er det nærmeste man kommer frikjøring på ski i sommersesongen. Sofaen hjemme er altså pent brukt…

2. Med ditt gründerperspektiv, hvor flinke synes du norske virksomheter er til å utnytte teknologiske trender?

– For å være helt ærlig så er jeg ikke så imponert. Vi ligger et stykke bak land som vi liker å sammenlikne oss med, som Finland, og langt bak land som vi ikke liker å sammenlikne oss med, som Kina. I et høykostland som Norge så burde vi vært lengre fremme på robotisering og 3D-printing, som vil effektivisere back-office og produksjon. Med vårt høye utdannelsesnivå kan vi heller bruke tiden vår på mer kvalifisert arbeid.

– Også adopsjonen av AI-baserte løsninger ser ut til å ta litt lengre tid her enn en del andre land. Fastlegeforeningen tror for eksempel ikke at AI kan stille diagnose like godt eller bedre enn en lege, mens det jo finnes en rekke områder hvor dette allerede er tilfelle. Å kalle dette for teknologisk vrøvl kan synes både arrogant og ignorant. Det samme gjelder jo taxinæringen som ikke tror på selvkjørende biler, lærere som ikke tenker at utdannelsesopplegget må endres radikalt, og selskaper med store kundeserviceenheter som synes chatbots er for dårlige. De siste har for så vidt delvis rett, basert på dagens chatbots, men siden utviklingen går eksponentielt så vil morgendagens chatbots være svært gode. Dog finnes det mange virksomheter som er flinke; regnskapsbyråer som er i gang med robot prosessautomatisering, busselskaper som kjører prosjekter med mobilitetsanalyser basert på sensordata og finansaktører som tester ut bildegjenkjenning. Jeg registrerer at antallet prosjekter er i kraftig vekst, så det går riktig vei.

– Når det gjelder gründerselskaper som baserer forretningsideen sin på data, AI og robotics, så har jeg inntrykk av at det også er kraftig økende. Oslo er i ferd med å bli en gründerby av internasjonale dimensjoner, delvis hjulpet av Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge. Disse to organisasjonene har virkelig satt fokus på dette, og gjør terskelen lavere for å starte opp, både selskaper og prosjekter. All honnør til disse to!

3.Hva er årsaken til at du brenner så sterkt for økt samfunnsmessig endringskraft?

– Den teknologiske utviklingen vi er vitne til akkurat nå, vil påvirke alle virksomheter, alle bransjer, både offentlig og privat sektor, og hele samfunnet som sådan. Revolusjonskraften er mange ganger større enn den første industrielle revolusjon, som en del henviser til. Dette gjelder både omfang og hastighet. Dette sliter politikerne med å forstå, og det er ikke så rart. Vi som jobber med det hver dag forstår det jo nesten ikke selv. Effekten av disse endringene vil kreve godt politisk håndverk for å sikre at vi går en god fremtid i møte. Dette er vi alle avhengige av, og det er grunnen til engasjementet i denne saken.

4. Hvilke 5 konkrete råd vil du gi næringslivet, politikere og andre?

• Man må forstå hva som skjer og hvorfor det skjer. Dette handler om forskjellen på den lineære utviklingen, slik vi er vant til å tenke, og den eksponentielle utviklingen. Dette gjelder politikere, næringslivsledere og den enkelte arbeidstaker. Hvis vi ikke forstår så kan vi ikke gjøre gode beslutninger. Politikerne må forberede folket på det som kommer, teste ut borgerlønn eller tilsvarende løsninger, slik at man vinner erfaringer og legge til rette for at det ikke blir verre enn nødvendig. Det innebærer fundamental endring av skole og utdannelse, tilrettelegging for omskolering i virksomheter (kanskje skattefritak?), vinkling mot de utdannelsene vi vil ha behov for fremover osv.
• Næringslivsledere må forberede sine virksomheter gjennom automatisering av alle prosesser som kan automatiseres. Det vil deres konkurrenter gjøre, enten de er i Norge eller utenlands. De må videre se på sin forretningslogikk, og vurdere om den kan/bør/må endres. Kan man levere produktene annerledes? Kan de 3D-printes? Kan produktene gjøres om til digitale tjenester? Kan man utnytte sine data bedre, og kanskje skape tjenester av dem? Dette vil være en svært krevende mental øvelse for mange, som har stivnet i sin bransje og sin måte å gjøre ting på. Her vil de sannsynligvis trenge bistand fra utenforstående, som kan se virksomheten med friske øyne.
• Den enkelte arbeidstaker må også føle et ansvar selv for å være relevant i fremtiden. Dette kan innbefatte å endre bransje fra de som vil forsvinne helt. Det kan være å vri kompetansen sin, for eksempel fra å føre regnskap til å bli rådgiver basert på regnskap og økonomi.
• Alt dette er avhengig av å forstå hva som skjer. Det gjør ikke folk flest. Her mener jeg også media har en viktig rolle i å opplyse publikum om saken.

5. Hva er din favorittbok, ditt favoritt- sitat og filmen du aldri glemmer?

• Favorittbok: Jeg vet ikke om det er favorittboken min, men i alle fall en av de mest tankevekkende bøkene jeg har lest, nemlig Homo Deus (gudemennesket) av Yuval Harari. Den åpner opp for noen spennende diskusjoner om fremtiden for menneskeheten. Verdt å lese.
• Favoritt sitat: “Impossible is just a big word thrown around by small men who find it easier to live in the world they’ve been given than to explore the power they have to change it. Impossible is not a fact. It’s an opinion. Impossible is not a declaration. It’s a dare. Impossible is potential. Impossible is temporary. Impossible is nothing.” Muhammed Ali
• Filmen jeg aldri glemmer må være «2001 – en romodysse». Tror jeg har sett den 7 ganger, og sliter fremdeles med å forstå de siste 20 minuttene. Tror det har noe med kvantefysikk å gjøre, og siden NextBridge har en data scientists med PhD i nettopp kvantefysikk så får jeg spørre henne. Og så den fantastiske AI’en HAL (aka IBM, bare en bokstav bak i alfabetet…), som sannsynligvis var den første AI jeg stiftet bekjentskap med.

VR har vært med oss siden 80-tallet, men har enn så lenge ikke fått sitt mainstream-gjennombrudd. Kommer teknologien nå endelig til å ta det siste steget, eller er vi på vei inn i en ny ørkenvandring på det virtuelle området?

(InnoMag opplyser om at Open Innovation Lab of Norway er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Det var blant spørsmålene som ble diskutert i den avsluttende paneldebatten da NorStella og Open Innovation Lab inviterte til konferanse om VR, AR og Mixed Reality. Debattleder Truls Berg åpnet med å spørre om pengene endelig var på vei til å følge etter hypen, eller om vi kan forvente oss et nytt tiår med overskrifter av typen “Blir 2019 året der VR tar av?” Han refererte til en artikkel i Computerworld fra 1997, som omtalte hypen rundt virtuell virkelighet som dalende.

I panelet satt blant annet representanter for Multiconsult og Kommuneforlaget – to bedrifter hvis VR-satsning InnoMag har skrevet om tidligere. Til stede var også Vixel-gründer Rune Vandli og IT-analytiker Helge Skrivervik.

Les også: VR i praksis: Multiconsult-direktør gir oss et innblikk i selskapets strategi for fremtiden 

Les også: Etablerer nytt selskap etter vellykket VR-pilot

– Noe som skjer i markedet

Det har blitt spådd fra flere hold at VR-feltet vil vokse voldsomt de nærmeste årene. Blant annet har det blitt sagt at det vil være en 38 milliarder dollar-industri innen 2026. Kommuneforlagets Per Olav Nyborg mener at det er tegn som tyder på at ting er i ferd med å skje.

– Jeg tenker at det er greit å orientere seg litt om hva de større selskapene gjør. Når de fokuserer såpass mye på AR og VR så er det en kraftig driver i markedet. For et par år siden så var det et fåtall leverandører av teknisk utstyr, mens nå er det kanskje en 6-700. Det er jo et eller annet som skjer i dette markedet.

Enkelte bransjer og industrier har allerede i dag nytte av teknologien. I følge Multiconsults Baste Amble er en av grunnene til at VR-løsninger er mer relevante i bygg og anlegg i dag enn tidligere, samarbeid mellom VR-aktører og leverandører av verktøy som brukes i bransjen.

– En grunnleggende forskjell fra i 1997 er at du ser at teknologien nå er mye mer integrert i andre løsninger. Dette henger sammen med de som utvikler teknologi for BIM-modeller – VR er ikke et isolert leketøy som man har på siden, men en naturlig forlengelse av måten vi jobber på og teknologien som allerede er der. Derfor blir det utrolig mye mer kraft i det. Det er vanskelig å spå om fremtiden, men jeg har litt tro på at dette vil hjelpe oss i bygg og anlegg.

Han trekker også frem hvordan aktørene pusher hverandre: Startupen Magic Leap, som blant andre har Google som investor, er ventet å lansere sitt headset i løpet av 2018. Dermed må også andre aktører ta et nytt steg frem, og slik drives teknologien fremover.

– VR har ingenting i stua å gjøre

En som ikke er enig i at teknologien har skuffet er Helge Skrivervik:

– Jeg mener at målestokken har vært feil hele veien. Vi har gått og ventet hvert år på at VR skulle ta av, men VR har tatt av kontinuerlig, bare ikke inne i stua. Den tar av der den er nyttig, der den trengs har det vært en kontinuerlig utvikling. Det å karakterisere det som en fiasko, eller noe som ikke har gått slik det burde, synes jeg ikke er en rimelig beskrivelse av virkeligheten. Dette har flyttet seg jevnt og trutt, og har blitt et ekstremt viktig verktøy i mange bransjer. Men det skal ikke hjem i stua – det har ingenting der å gjøre.

Større datakraft gjør teknologien mer tilgjengelig

Vixel-gründer Rune Vandli ser for seg at VR, AR og Mixed Reality kommer til å forbli nyttigst for store industribedrifter og byggebransjen – hvertfall i nærmeste fremtid. Han ser likevel på teknologien som mer anvendelig nå enn tidligere.

– Det er et problem at teknologien ikke er veldig brukervennlig, og slik sett er den mest aktuell for de markedene som har store nok problemer til at det er verdt utfordringen med å starte opp en stor datamaskin og ta i bruk komplisert utstyr. Hvis alternativet er å reise til Kina for et halvtimes møte, for eksempel. Samtidig – nå har datakraften blitt såpass kraftig at det er mulig å kjøre VR fra en laptop, og dette har nok bidratt til at det har tatt av litt raskere nå enn det gjorde på 80-90-tallet.

Gigantene satser

Alle de store aktørene – som Facebook, Amazon, Google og Samsung – er nå på banen når det kommer til AR og VR. I Norge er det likevel fortsatt relativt få bedrifter med en seriøs satsning på området.

Les også: Facebook vil gjøre skjerm overflødig med AR-briller

– Tidligere i dag viste jeg frem en oversikt over hvor mange selskaper som driver med VR i Norge – 38-40 selskaper. Med tanke på at teknologien er så gammel er det ikke så veldig mange. Men antall prosjekter skalerer opp voldsomt, og jeg tror potensialet er veldig stort. Det handler litt om å få noen bra prosjekter som er suksessrike, vise effekten av det, og innse at dette ikke er så vanskelig som man tror det er, sa Nyborg.