Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Disse fikk Olav Thon-millionene

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Thon Stiftelsen.

Olav Thon Stiftelsen delte i går ut 42 millioner kroner til medisinsk og naturvitenskapelig forskning og fremragende undervisning. 

Siden 2015 har Olav Thon Stiftelsen delt ut nærmere 140 millioner kroner. I år tildeles 30 millioner kroner til forskning på antibiotikaresistens, som er årets hovedtema.

Olav Thon, styreformann i stiftelsen, og professor Ole Petter Ottersen, leder for stiftelsens fagråd, annonserte årets priser på Hotel Bristol i Oslo.

Blant vinnerne var den finske professoren Riitta Hari som tildeles årets internasjonale forskningspris på fem millioner kroner for sin forskning på hjernen.

– Riitta Hari er en veldig verdig vinner av årets internasjonale forskningspris. Hun er en svært anerkjent forsker innen studier av menneskehjernen og har stått bak flere gjennombrudd på dette feltet, sier Olav Thon i en pressemelding.

At elektriske strømmer skaper et magnetisk felt – at elektrisitet og magnetisme henger sammen – er grunnlaget for magnetencefalografi (MEG) – den teknikken som Riitta Hari har benyttet og utviklet i sin forskning.

– Siden tidlig på 1980-tallet har Hari vært en pioner til å bruke MEG til å kartlegge hjernens aktivitet. Ved hjelp av MEG har Riitta Hari gitt oss ny og fundamental innsikt i hvordan den menneskelige hjernen behandler signaler fra våre sanseorganer – fra hud, øye og øre. Hun har også gitt oss ny forståelse av hvordan muskler styres og kontrolleres av hjernen, sier Ole Petter Ottersen, leder for stiftelsens fagråd, professor i medisin og rektor ved Karolinska Institutet.

– Magnetencefalografien er helt ufarlig for pasientene og kan med en høy detaljrikdom gi innsikt i hjernens funksjon, både når det gjelder tid og anatomi, sier Ottersen.

Halv million hver til undervisere
Olav Thon Stiftelsen annonserte også fem nasjonale priser for fremragende undervisning, som gikk til to professorer ved Universitetet i Bergen og tre ved Universitetet i Oslo;

1. Professor Karl Inne Ugland, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
2. Professor Atle Rotevatn, Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen
3. Professor Morten Hjorth-Jensen, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo
4. Professor Helge Drange, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
5. Professor Tone Bratteteig, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Vinnerne får 500 000 kroner hver.

I tillegg støtter stiftelsen tre nordiske forskningssamarbeid i medisin med 10 millioner kroner hver.

1. Utvikling av antibiotika resistens i bakteriell biofilm

Ansvarlig: Professor Dan I. Andersson, Universitetet i Uppsala, Sverige.
Partnere: Professor Hanne Ingmer, Universitetet i København, Danmark, professor Pål Jarle Johnsen, Universitetet i Tromsø, Norge.

2. Oppdagelse av nye terapeutiske mål og legemidler for å bekjempe AMR-tuberkulose: karakterisering ved hjelp av proteomikk og legemiddelscreening av makrofager infisert med mykobakterier

Ansvarlig: Professor Trude Helene Flo, NTNU, Norge.
Partnere: Ass. Professor Maria Lerm, Universitetet i Linköping, Sverige.

3. Født i antibiotikaens tusmørke: bekjempelse av antimikrobiell resistens hos premature barn.

Ansvarlig: Professor Fernanda Petersen, Universitetet i Oslo, Norge.
Partnere: Professor Gorm Greisen, Universitetet i København, Danmark, professor Anders Håkansson, Universitetet i Lund, Sverige.

Færre dyreforsøk

I løpet av fire år er det delt ut over 22 millioner kroner til studentforskning. I år får tre nasjonale studentrelaterte forskningsprosjekter til sammen 4,4 millioner kroner over tre år.

1. Førsteamanuensis Marcos Danny Caballero, Fysisk institutt, Professor Anders Malthe-Sørenssen, Fysisk institutt, kontorsjef Sunniva Rose, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo for prosjektet “Student-drevet forskning for bedre realfagsutdanning”.

Prosjektet gis NOK 1,5 millioner over 3 år.

2. Professor Hilde Eide og professor II Anne Moen, Høyskolen i Sørøst-Norge for prosjektet Klinisk vurderingskompetanse – overføring av naturvitenskap til sykepleierens praksis.

Prosjektet gis NOK 1,5 millioner over 3 år.

3. Førsteamanuensis Steven Ray H. Wilson, Kjemisk institutt, professor Stefan Krauss, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo for prosjektet “Organ på chip” koblet til massespektrometri: Et effektivt verktøy for å utvikle og teste legemidler.

Prosjektet gis NOK 1,4 millioner over 3 år.

I følge Wilson er det i dag begrensninger for hvordan vi kan teste om en ny medisin vil fungere, før det testes på mennesker.

– Det er vanlig å først teste medisiner på celler som er dyrket på laboratoriet, eller på dyr. Dette er ofte ikke representativt for hvordan medisiner vil fungere på mennesker. Derfor vil vi dyrke kunstige organer, og utføre forsøk på disse under meget kontrollerte betingelser, sier Wilson, som er veileder for masterstudenten Stian Kogler (24) i prosjektet.

Målet med prosjekter er å effektivt forutsi om et legemiddel kan ha gode eller dårlige effekter. Det kan redusere antall forsøk med dyr og mennesker.

– Det vil også vil gi en mer systematisk og virkelighetsnær måte å teste nye medisiner på. Det vil på sikt gi oss muligheten til å styrke måten å “skreddersy” medisiner for enkeltpersoner, sier Wilson.

 

Ukens lederkommentar: Om avsporinger, tunnelsyn og ekte innovasjon

By
Truls Berg
-

Det blåser på toppene, det blåser i korridorene, og selvfølgelig blåser vi i trompetene for norske kvinner på årets kvinnedag.

Innovasjon Norges styreleder har denne uken erfart at den angivelige prosessen med å sparke Anita Krohn Traaseth blåste av sporet. I noe som må fortone seg som en overraskende merkelig manøver, har vi denne uken sett næringsministeren overstyre styrelederen med Aftenposten som ivrig deltager. Innovasjon Norge-sjefen hevder hun er ukjent med prosessen og har svart med å få flesteparten av ledergruppa til å signere et støtteopprop, og i sosiale medier har mange kastet seg på i en dans som vi i InnoMag ikke opplever som spesielt vakker. Innovasjon Norges viktigste oppgave er å støtte opp innovative prosjekter, og vår oppfatning er at tildelingen av over 6 milliarder av våre skattekroner bør styres av helt andre variabler enn antall støttemeldinger på Facebook og Twitter.

Det er ingen tvil om at Anita Krohn Traaseth, har gjort både smarte og dumme trekk siden hun tok over etter Gunn Ovesen, men det virker uansett lite intelligent av Næringsdepartementet og fylkeskommunene som eiere, å la en slik diskusjon foregå i avisspaltene. Aftenpostens poeng om at politikere ikke bør blande seg inn i styrets gjøremål er åpenbart riktig, så her ender den ferske næringsministeren med en aldri så liten togavsporing. Vi vil også påstå at Innovasjon Norge sjefen har stått på for å selge Norge i utlandet og gjennomført positive endringer, så dette fortjener hun ikke.  Hennes eneste kommentar så langt, er symptomatisk på sosiale medier der hun har lagt ut følgende korte dikt av Øystein Hauge «No hastar det meir enn nokon gong med å ta det helt med ro»  – smart trekk!

Les også: Stor misnøye i Innovasjon Norge: Styreleder trekker seg etter innblanding fra næringsministeren

Når det er sagt, skal vi også være ærlig nok til å innrømme at vi aldri helt har forstått det geniale i hennes drømmeløft som Innovasjon Norge brukte vanvittig mye ressurser og tid på, både det famøse blogginnlegget hvor medarbeiderne ble beskyldt for å lage drittpakker og fjorårets Innovasjonstale var skivebom, noe vi skrev allerede da. I tillegg er vi skeptiske til hvor smart det er å ansette sin beste venninne som HR sjef, – det oppfordrer i hvert fall ikke til stor takhøyde internt. Innovasjon Norge er et for viktig statlig virkemiddel til å ende opp som et verktøy der tildelingene avgjøres av personlige bekjentskaper, og der de som ukritisk og høylydt applauderer på sosiale medier premieres, slikt passer bedre i Nord-Korea enn i Norge. Vi advarer mot en utvikling der våre skattepenger står i fare for å deles ut til de som heier høyest og liker mest.

Les også: Innovasjon Norge-topper: – Vi stiller oss bak Traaseth

Det blåste også i korridorene på Stortinget og endelig tok stortingspresidenten til vettet etter i en lang periode å ha lidt av tunnelsyn. Det handler om å lese skriften på veggen, og for enhver endringsagent bør stortingspresidentens endelikt tjene som en advarsel om at det er bedre å endre kurs enn å fortsette å kaste hundrevis av millioner i et tunnelprosjekt som åpenbart burde vært stoppet for lenge siden.

”Fail fast, learn fast” har blitt et fornuftig mantra som innovative virksomheter gjerne bekjenner seg til, – Olemic Thommessen fikk dessverre aldri med andre halvdel av setningen.

Olemics feil har åpenbart ligget i at han ikke har vært villig til å stoppe skandaleprosjektet opp lenge nok til å kunne stille noen gode spørsmål.

Har så uka kun handlet om Akergatas mer eller mindre innovative samaritanere som deler ut over 6 milliarder av våre skattepenger og grøftegraverne på Stortinget som graver våre milliarder ned i et nytt postmottak?

Neida, i Bergen arrangerte man på kvinnedagen Finansdagen Vest i selveste Grieghallen, og det ble en opptur blant de syv fjell i regi av YoungFinance. Under vignetten Intelligent innovasjonskapital ble dyktige talere utfordret til å snakke om hvordan finansbransjen kan fremstå som en attraktiv innovasjonspartner som stimulerer frem nye norske enhjørninger. Med bergensk sjarm ble ideen om å skape et Silicon Mountains lansert av Charlotte Wallem Rakner, leder i YoungFinance. Blant mange dyktige talere må det være lov å trekke frem både Silvija Seres, Phu Le Duong fra Deloitte og Aksel Mjøs som nettopp har ledet regjeringens kapitaltilgangsutvalg frem til en grundig rapport som konkluderer med et tydelig forbedringspotensial i kanaliseringen av kapital til innovasjon i Norge. Mjøs gode gjennomgang ble fulgt opp av Rikke Høvding, NVCAs administrerende direktør og Kristin Riise fra DNB som fortalte om et bankkonsern som tør å tenke nye innovative tanker, – og som genuint ønsker å bidra til økt innovasjonskraft. For undertegnede var det nok likevel svenske Jonas Sköld fra Chalmers Ventures og Trond Riiber Knutsen som tok kaka med to forrykende innlegg som etterlot salen med bakoversveis og klar forståelse av at verden endres og det å være stor ikke lenger er noen stor fordel. Det handler langt mer om hastighet og viljen til å gjøre de store vesentlige endringene, – før noen andre gjør det! I flytogtempo dro Sköld gjennom hele fem cases som ingen hadde hørt om, men som alle hadde kraften til å erstatte arbeidsplassene til flesteparten av de som satt i salen.

At det er mange måter å feire Kvinnedagen på demonstrerte Mc Donalds som for første gang i historien valgte å snu sin logo. Vips ble den kjente «M’en» til en «W», så enkelt og så virkningsfullt kan man innovere og samtidig feire verdens kvinner – KUDOS!

Siden vi allerede har brakt både tunnel og tunnelsyn på bane, tar vi sjansen på å avslutte uka med å gjenfortelle historien om den unge endringsagenten som skulle ta toget fra Oslo til Bergen i følge med sin alltid korrekte og til tider irriterende sjef. De eneste ledige plassene var to seter rett ovenfor en ung vakker kvinne og hennes gamle mor. De to unge fikk etter hvert et godt øye til hverandre, noe man ikke trengte tunnelsyn for å oppdage. Togvognen de satt i hadde imidlertid et lite problem, lysene virket ikke. I en av de mange tunnelene kunne man tydelig høre lyden av et kyss etterfulgt av et høylytt klask på kinnet. Da toget kom ut av den mørke tunnelen satt alle fire der, og ingen sa noe. Men tenkte gjorde de alle sammen; Den gamle moren tenkte, “Jammen var han freidig, den unge mannen som kysset min datter, men jeg er glad for at hun klasket til ham.  Sjefen satt og tenkte, «Jammen var min endringsagent modig som kysset den vakre, men så dumt at hun bommet og traff meg. Den unge kvinnen tenkte «Så deilig at han kysset meg, men så dumt at min mor slo til ham!». Endringsagenten satt med et stort smil, mens han tenkte følgende «Livet er herlig, ikke ofte man får anledning til både å kysse en vakker kvinne og samtidig klaske til sin irriterende sjef!

Ukas innovasjonsblomst sendes YoungFinance Bergen og Mc Donalds- kjeden.

Happy Slapping Friday!

Årets DigIT-kvinne: – Er ofte redd for å dumme meg ut

By
Julie Malvik
-
Nina Fjelnset er årets DigIT kvinne. Foto: Wil Lee-Wright

Under en fullsatt sal satte årets DigIT 2018 konferanse i Trondheim fokus på kvinnelige rollemodeller som er med på å motivere flere jenter inn i teknologisektoren. Prisen for årets DigIT kvinne gikk til gründer Nina Fjelnset. 

– Det er flere jenter på teknologistudier i dag enn tidligere, men vi er ikke i mål enda, sier Line Berg, prosjektleder for jenteprosjektet Ada under sin åpningstale.

President i Tekna, Lise Randeberg, og medgründer i Picterus AS som er med på å utvikle teknologi som kan diagnostisere gulsot via en app, oppfordret damene i salen til å ta et tak.

– Det er mange nok oppgaver der ute som må løses. Dere kan ta tak i dem. Dere kan klare det. Det redder liv, fortalte Randeberg.

Jenter velger bort real- og teknologifag

– Vi må gjøre noe med misforståelsen om at teknologifag er for gutter. Til tross for at jentene på våre skoler jevnt over har sterkere skoleprestasjoner innen realfagene, så velger jentene bort realfag og teknologifagene i for stor grad innen høyere utdanning. Vi vet at det funker med gode rollemodeller for å motivere flere jenter inn i disse fagene, uttalte fylkesordfører Tore O. Sandvik som delte ut prisen til årets DigIT-kvinne.

Prisen går til en foregangskvinne som enten alene eller som en del av et team har bidratt til nye digitale muligheter gjennom utvikling av ny teknologi, digitale konsepter eller digital kommunikasjon.

– Årets vinner av DigIT-prisen er en kvinne med masse engasjement, energi og tæl. Hun gjør stort inntrykk på folk hun møter og setter spor etter seg (…) Vinneren skiller seg ut fordi hun jobber i skjæringspunkt mellom teknologi og kultur. Hun er et herlig eksempel på hva som du kan få når du kombinerer eksentrisiteten og kreativiteten fra kultursektoren, med teknologiens analytiske evner og gjennomføringskraften fra næringslivet. Årets vinner er også sitt ansvar bevisst for vårt økosystem for innovasjon og entreprenørskap, uttalte fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik i sin tale til prisvinneren Nina Fjelnset.

DigIT 2018 i regi av DnB, Girl Geek Dinners, NxtMedia og Oda Nettverket.

Overrasket vinner

Årets DigIt-kvinne Nina Fjelnset jobber i skjæringspunktet mellom kultur og teknologi. Fjelnset er lærer på Nord Universitet og på NTNU Dragvoll, og gründer i selskapet Ablemagic, og har nylig spunnet ut produktet PlayBox i datterselskapet MuntiMagic. Selskapet utvikler digitale leker for barn hvor det er stort fokus på innhold, utforsking og læring.

Nærmere 200 deltakere under DigIT 2018 i Trondheim. Foto: Wil Lee-Wright

– Tusen takk, jeg er overrasket! Uttalte prisvinneren, og fortsatte; – jeg tenkte jeg skulle si noe om det å være sårbar. Og det er, at jeg er her på tross av at jeg er ofte redd for å dumme meg ut. For jeg har gjort veldig mye ting som jeg egentlig ikke kan, men jeg er her på grunn av alle de jeg jobber sammen med. Det kan for mange høres ut som en klisje, men jeg hadde fått laget noen ting i selskapet vårt uten teamet, sier Fjelnset.

“Dette er et selskap som er et bilde på kvinnelig gründerskap”,

 – Dette er et selskap som er et bilde på kvinnelig gründerskap, uten å si noe om geologi for det har jeg ingen tro på, men kanskje statistikk. Vi er ”late bloomers”, og har holdt på med dette i snart 11 år. Det er først nå vi begynner å se kanten på en forretningsmodell og en utvikling som funker, og vi har heller ingen gjeld fordi vi er veldig forsiktig. Men 2018 kjennes ut vårt år, så tusen takk.

I år la juryen særskilt vekt på kandidatenes sosiale bidrag: I tillegg til å ha bidratt med teknologi, skal kandidaten ha et ønske og ambisjon om å dele av sin kompetanse. Hun skal være et forbilde og en rollemodell for andre kvinner som har lyst å satse på teknologi. Hun er en kvinne som har positiv påvirkningskraft på mennesker rundt henne.

Sluttet som Google-sjef – Ville gjøre noe meningsfylt

By
INNOMAG Newsroom
-
Foto @ MIND Conference/Youtube

Alfred Tolle er den tidligere Google-sjefen som sa opp toppjobben fordi han ville utgjøre en forskjell i verden. I juni kommer han til Operahuset og FUTURE INSIGHT 2030.

(Det opplyses om at InnoMag er mediepartner av konferansen)

Tolle er nå leder for initiativet Wisdom Together – en plattform med mål om å knytte sammen bedrifter og initiativ som jobber for å skape en bedre og mer bærekraftig verden. Han er bekreftet som en av talerne når FUTURE INSIGHT 2030 går av stabelen for sjette gang den tolvte juni.

FUTURE INSIGHT 2030 arrangeres av Inspirator – i år i samarbeid med Deloitte, Itera og Open Innovation Lab of Norway. I tillegg til Tolle finner vi blant annet “Institute of Brilliant Failures”-grunnlegger professor Paul Iske, Stanford-professor og Open Innovation-guru Henry Chesbrough og Meltwater-gründer Jørn Lyseggen på talerstolen.

Billetter til eventet kan du skaffe her.

FUTURE INSIGHT 2030 er i år partner for SEED Forum Global, som avholder SEED Forum og jubileumsfest i Operaen samme dag. Du vil derfor kunne kjøpe adgangstegn som sikrer deg plass til begge eventene via vår påmeldingsside.

Ville bruke Google-posisjon som plattform

I et intervju med Richard Whittaker hos Works & Conversations forteller Tolle om tiden hos Google, og om hvorfor han til slutt bestemte seg for å forlate en lederstilling hos selskapet “alle” vil jobbe for.

Ved et møte i Dublin på den tiden Google “bare” tjente 50-60 milliarder dollar i året stod noen av topplederne i selskapet på scenen og sa at målsetningen var å bli et hundre millioner dollar-selskap. Tolle – som var salgssjef for Skandinavia og Benelux-regionen – var også til stede, og spurte like godt: “Hvorfor?” Til stor forundring og noe irritasjon.

Senere ble han konfrontert med dette. “Hva var egentlig hensikten med det spørsmålet, Alfred?”, lurte hans nærmeste sjef. Tolle var ikke i tvil om svaret:

– Du vet hva hensikten med spørsmålet er. Jeg begynte i Google for å bruke det som en plattform for å gjøre meningsfylte ting i verden. Jeg mener at dere er i en fantastisk posisjon for å gjøre det, og ikke nødvendigvis for å generere 20% vekst hvert eneste år. Det er ikke grunnen til at jeg er her, faktisk.

Ville Google skulle betale mer skatt

Ved et annet tilfelle foreslo Tolle at Google skulle begynne å betale skatt til landene der de tjente penger. Svaret fra ledelsen var: “Hvorfor? Vi bryter ingen lover. Vi benytter oss av et smutthull, det samme som konkurrentene våre benytter seg av. Hvis vi ikke gjør det vil konkurrentene ha en fordel, og aksjonærene kan til og med saksøke oss.”

Så spurte de: “Synes du ikke det er bedre å bruke hundre millioner på å bygge skoler i Afrika enn å betale dem inn til et ødelagt demokratisk system?”

– Det er en interessant tanke. Men for det første har jeg ikke sett dere gjøre dette. For det andre, selv om dere gjorde det, så innebærer det å putte seg selv i myndighetenes sted. Og jeg synes ikke det er riktig. Hvis vi forstår hvor disse systemene er ødelagte, synes jeg vi burde belyse det og utøve press mot politikerne om å reparere dem. Eller enda bedre, hjelpe ved å tilby politikerne måter å skape rom hvor vi kan møtes for å utforske hvordan vi virkelig kan skape en bedre verden, en bedre struktur, et bedre system. Det er noe vi burde gjøre, svarte han.

Sa opp

Tolle forteller at han hadde en rekke interessante diskusjoner av denne typen i løpet av sine fire år hos tech-giganten, men at de til syvende og sist ikke førte til konkrete endringer. Derfor bestemte han seg til slutt for å si opp.

Mens han jobbet for Google tok Tolle initiativ til en rekke prosjekter som tok sikte på å gjøre verden, eller bare Google, et bedre sted. Blant annet kontaktet han Martti Ahtisaaris “Peace Office” i Helsinki, med sikte på å finne ut hvordan de kunne bruke Googles algoritmer til å forutse og forhindre krig og konflikter. Innenfor selskapets vegger initierte han blant annet flere mindfulness-prosjekter, med en målsetning om å skape bedre ledere, et bedre Google og til syvende og sist en bedre verden.

– Mye bra skjer gjennom frivillighet 

I intervjuet utdyper Tolle også hvor friheten til å gjennomføre denne type ting i Google kommer fra:

– Jeg vil ikke si at det er Google-styret som prøver å få til dette. Det handler mer om at Larry Page gir enkelte mennesker friheten til å gjøre ting. Ideene som kommer ut av Google kommer fra individer. Og siden de har ansatt så mange utrolige, intelligente mennesker som leter etter sin egen retning i livet, får du alltid fem til ti mennesker som sier “Det høres interessant ut. Kan vi hjelpe deg med å få det til?” når du kaster en god idé ut i rommet. Det er slik mye av det som skjer hos Google skjer.

I utgangspunktet har ansatte i Google friheten til å bruke 20% av arbeidstiden sin på egne prosjekter – med tilgang på selskapets fasiliteter. Mange av prosjektene Tolle gjennomførte var basert på den frivilligheten dette tillot. Men etterhvert gjorde ansettelsesstopp og kravet om 20% årlig vekst arbeidspresset på den enkelte ansatte så stort at tilgangen på frivillige tørket opp – selv om muligheten for å sette av en femtedel av arbeidsdagen til egne prosjekter fortsatt finnes.

Ønsker å være bindeledd

Nå bruker Tolle tiden sin på Wisdom Together – som er ment å være et møtested og en plattform nettopp for disse som prøver å gjøre verden til et bedre sted – være det seg initiativer, selskaper eller organisasjoner. Her er fokuset blant annet på etisk lederskap, og på å bygge en “global bevegelse rundt kollektiv visdom”, som det heter på nettsidene. Eller med Tolles egne ord:

– Vi ønsker å inspirere og gi folk mulighet til å dyrke bevisste organisasjoner og samfunn, å forbinde og støtte individer og organisasjoner i å bygge en global bevegelse av kollektiv visdom til gode for alle.

Årets Female Entrepreneur skal lage verdens største “møkkaselskap”

By
Julie Vissgren
-
Foto: Charlotte Wiig/Innovasjon Norge

Odelsjenta fra Krødsherad og gründeren av N2 Agri har utviklet en metode som kan snu husdyrmøkk fra å være et illeluktende miljøproblem til å bli en grønn milliardindustri.

-Vi skal lage verdens største møkkaselskap, sier årets Female Entrepreneur Grete Sønsteby i en pressemelding.

Kronprinsesse Mette-Marit delte ut årets Female Entrepreneur på Nordic Innovation House i New York i går. Årets pris gikk til en teknologigründer som satser internasjonalt og jobber mot et eller flere av FNs bærekraftmål. Prisen er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Norge.

-Hvis Norge vil bli en leder av teknologidrevet innovasjon så må vi utnytte kapasiteten til hele befolkningen, både kvinner og menn. Det er derfor denne prisen er så viktig, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Gjør gull av møkk

I dag er norske bønder avhengig av å kjøpe kunstgjødsel som fremstilles av fossile gasser. Sønsteby har utviklet en metode som gjør at bonden kan produsere miljøvennlig gjødsel på gården.

Les også: Disse 3 kjemper om å bli årets kvinnelige gründer

Løsning består av en såkalt plasmareaktor på størrelse med et kjøleskap. Reaktoren er plassert på gården, og forsynes av en eksisterende fornybar energikilde, for eksempel solenergi. Prosessen skjer i det husdyrmøkk blir tilsatt nitrogenoksid, som er fremstilt fra ladet luft. Da bindes nemlig næringsstoffene i husdyrmøkka som ellers går tapt for bonden.

-I dag forsvinner 30 prosent av nitrogenet og næringsstoffene fra husdyrmøkk ut i luften. Det nitrogenet må erstattes for at husdyrmøkka skal kunne brukes som gjødsel, og er i tillegg skadelig for miljøet, sier Sønsteby. Resultatet av de kjemiske prosessene i plasmareaktoren er et miljøvennlig gjødselprodukt som er rimeligere og mer effektivt å bruke for bonden.

F.v. Generalkonsul Harriet Berg, HKH Kronprinsesse Mette-Marit, årets Female Entrepreneur Grete Sønsteby og administrerende direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth. Foto: Arne Vatnøy/Innovasjon Norge

Sjekkereplikk ble til gründerskap

Sønsteby er riktignok bonde, men karrieren har hovedsakelig funnet sted langt utenfor fjøset. 57-åringen har lang fartstid i IT-selskaper som IBM, Oracle og Ericsson, og som direktør i miljøteknologiselskapet Scatec. Da hun valgte å starte eget selskap var det fordi hun lenge hadde hatt et ønske om å realisere fysiker og grunnlegger av norsk Hydro, Kristian Birkeland, sin 100-år gamle lysbueteknologi.

-Jeg ble sjekket opp på nettet av min nåværende samboer, og åpningsreplikken hans var «tror du Birkelands lysbueprosess har noen fremtid?» Det ville neppe fungert på så mange andre, men for Sønsteby var det full klaff.

-Birkelands teori ble misforstått. Det ble antatt at teknologien ville kreve mer energi enn det den faktisk gjør, og på det tidspunktet var strøm dyrere enn det er i dag, sier Sønsteby.

Les også: Gjør “gull” av kumøkk – henter inn 35 millioner kroner

Teamet utvider nå til nye markeder, og starter med Europa. De er allerede i gang med testing på en grisefarm i Danmark, og flere land står på listen for videre vekst. Målet er å ta veksten i verdensmarkedet for gjødselproduksjon, som er på 1,5 prosent årlig.

-Denne uken i New York har vært et betydningsfullt klapp på skulderen. Man får ikke mange av dem som gründer. Det har også vært en unik mulighet til å se seg selv og bedriften i et større perspektiv, og planlegge den internasjonale satsingen fremover, sier Sønsteby.

– Kapital er viktig, men…

Årets tre finalister, som besto av Sønsteby, Karoline Sjødal Olsen, medgründer og daglig leder i Blue Lice AS og Marit Linnebo Olderheim, damen bak gründerbedriften Leap Learning, har gjennomgått et skreddersydd, tre-dagers kompetanseprogram i New York for å lære om global vekst. Sønsteby får i tillegg et to-ukers kompetanseprogram i regi av Innovasjon Norge for å utvikle bedriften videre og forberede seg på internasjonalisering.

-Kapital er viktig, men for å lykkes internasjonalt så vil norske gründere ha et minst like stort behov for innsikt i, erfaring fra og forståelse for de markedene og den konkurransen de møter. Derfor er årets pris flyttet til et av verdens største markeder og oppstartbyer, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth.

Dette er Norges 50 fremste teknologikvinner

By
Julie Vissgren
-
I kategorien "ledere" finner vi Camilla Amundsen (Talkmore), Christel Borge (Dipper), Kjersti Jamne (Telia), Lena Lundgreen (Microsoft), Anette Ottar (Evry), Anne-Sofie Risåsen (IBM Norge), Hanne Rønneberg (SINTEF), Ingjerd Blekeli Spiten (DNB), Hege Støre (TeleComputing) og Ellen Dahler Tuset (Kongsberg Norspace). Montasje @ Abelia.

– Skal vi møte fremtidens behov for teknologisk kompetanse må vi ha med flere kvinner, sier Abelia-sjef Håkon Haugli.

Vi står midt i en revolusjon bygget på digitale plattformer, roboter og kunstig intelligens. Ny teknologi er viktig for å løse vår tids største utfordringer og norsk næringsliv trenger problemløsere av begge kjønn for å lykkes. I dag har Abelia og Oda-Nettverk kåret Norges 50 fremste teknologikvinner.

– Målet med denne kåringen er å synliggjøre de mange kvinnelige talentene innenfor teknologi, sier styreleder Kristine H. Næss i Oda-Nettverk.

Må rekruttere fra hele befolkningen

I dag er det en overveldende majoritet av menn som jobber med teknologi. For eksempel utgjør kvinner kun 26 prosent av de ansatte og 17 prosent av topplederne i IT-næringen. Samtidig øker behovet for IT-kompetanse.

– Hvis vi skal tiltrekke oss de beste, kan vi ikke bare rekruttere fra halve befolkningen, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Han understreker at løsningene på noen av vår tids største utfordringer ligger i utvikling og anvendelse av ny teknologi, for eksempel innen helse, klima og næringsutvikling.

– Når kvinner ikke velger teknologi, er det ikke først og fremst et tap for dem, men for bedriftene og samfunnet, sier Haugli.

Viktig med rollemodeller

Målet med kåringen er å rette søkelyset mot flere av de dyktige teknologikvinnene vi har i Norge.

– Vi mener det er viktig å synliggjøre disse kvinnene og vise det store mangfoldet i hva man kan jobbe med om man velger en utdanning innen teknologi. Vi vet at synlige rollemodeller er essensielt for å sikre rekrutteringen, sier Næss.

Haugli tror økt rekruttering forutsetter tre ting: rollemodeller, utviklingsmuligheter og godt arbeidsmiljø.

– I tillegg må bedriftene være tydelige på hva en jobb hos dem innebærer. Man må også aktivt motivere medarbeiderne til å kaste seg ut i nye og ukjente oppgaver og ansvar, sier han.

Effekt på bunnlinjen

I tillegg mener Haugli at god kjønnsbalanse har effekt på bunnlinjen.

– Når bedrifter er opptatt av mangfold er det fordi de ser at det er lønnsomt, bidrar til god bedriftskultur og gjør bedriften attraktiv i arbeidsmarkedet, sier han.

Kåringen er en del av STAR-programmet som skal øke antallet kvinner i IT-næringen generelt og blant IT-ledere spesielt. Programmet omfatter også en mentorordning.

Kåringen er inndelt i tre kategorier; ledere, gründere og fagledere. I juryens kriterier, er det fastslått at kandidatene skal være fra næringslivet og at de skal jobbe med direkte verdiskapende oppgaver som for eksempel salg, utvikling og produksjon.

Juryens formål, som besto av blant annet Haugli og Telenor-sjef Berit Svendsen, har også vært å få frem ukjente kandidater.

Her er årets liste:

Gründere:

  • Laila Danielsen, Elliptic Labs
  • Karen Dolva, NoIsolation
  • Åste Einn, Payr
  • Kristil Erla Håland, JodaCare AS
  • Kathrine Molvik, FeC AS
  • Sigrid Petersson Nedkvitne, Friskus AS
  • Marianne Bratt Ricketts, Vibbio
  • Christine Spiten, BluEye Robotics
  • Anne Lise Waal, Attensi
  • Ingrid Oline Skeide Ødegaard, Appear.in

Ledere:

  • Camilla Amundsen, Talkmore
  • Christel Borge, Dipper
  • Kjersti Jamne, Telia
  • Lena Lundgreen, Microsoft
  • Anette Ottar, Evry
  • Anne-Sofie Risåsen, IBM Norge
  • Hanne Rønneberg, SINTEF
  • Ingjerd Blekeli Spiten, DNB
  • Hege Støre, TeleComputing
  • Ellen Dahler Tuset, Kongsberg Norspace

Fagledere:

  • Mounia Fennefoss Benarbia, EVRY
  • Hemdan Bezabih, Telia
  • Anette Beckstrøm Holtedahl, Powel
  • Bente Lønnquist Busch, EVRY
  • Laila Dahlen, Schibsted Marketplaces
  • Anette Dahlstrøm Ståløy, Dirtybit
  • Kristin Margrethe Flornes, IRIS/NORCE
  • Tonje Foss, Atea
  • Hanne Granum, Compello
  • Tone Merete Hansen, Kongsberg Digital
  • Elisabet Line Haugsbø, DNV GL
  • Astrid Hvattum, Geodata
  • Marie Moe, SINTEF
  • Inger Mjøseng Johansen, Accenture
  • Karoline Klever, Microsoft Norge
  • Elisabeth Birkeland Kvalheim, Statoil
  • Wenche Kvalvaag, Zalaris
  • Katharina Mosheim, Telia
  • Hanne Tangen Nilsen, Telenor
  • Annelene Næss, Telenor
  • Ingvild Næss, Schibsted Media Group
  • Gina Burøy-Olsen, Komplett Mobil
  • Tonia Pedersen, Draga AS
  • Rebecca Razulis, Gelato
  • Gøril Rønning, Capgemini
  • Lillan Røstad, Sopra Steria
  • Tina M. Skagen, eSmart Systems
  • Marianne Styrman, Webstep
  • Guro Emilie Næss Sverreng, Sweco
  • Astrid Undheim, Telenor

Ny laserteknologi lar førerløse biler se rundt hjørner

By
INNOMAG Newsroom
-
Førerløs bil med Lidar-teknologi. Foto @ Wikimedia Commons

Sikkerhet er hovedfokuset både for myndigheter og forskere i det selvkjørende biler på offentlige veier nærmer seg en realitet. Nå kommer teknologien som lar førerløse kjøretøy se rundt hjørner.

Uventede hindringer i veibanen – være det seg barn som løper etter en ball eller en bil som krysser veien i stor fart – er en risiko for både menneske- og algoritmestyrte kjøretøy. Men i følge forskere fra Stanford finnes det nå teknologi som lar førerløse biler se rundt hjørner – og slik bli oppmerksom på potensielle hindringer før de kommer inn i synsfeltet. Det er The Guardian som melder dette.

Med de autonome kjøretøyene nærmere offentlige veier enn noensinne – California blir fra 1. april den første amerikanske staten som tillater førerløse biler uten backupsjåfør – kan nyvinninger på sikkerhetssiden bli et viktig argument ovenfor myndigheter og en fortsatt skeptisk folkeopinion.

Bruker Lidar-teknologi

– Det finnes en forutintatt oppfatning om at du ikke kan visualisere objekter som ikke allerede er synlige for kameraet – men vi har funnet måter å komme oss rundt denne typen begrensende situasjoner, sier Dr. Matthew O’Toole fra Stanford University, som er en del av forskningsteamet som har utviklet teknologien.

Løsningen baserer seg på Lidar-teknologi, og er dermed spesielt aktuelt for selvkjørende biler – som allerede benytter seg av samme teknologi i styresystemene sine.

Kan rekonstruere form og størrelse

Lidar har sitt opprinnelige bruksområde innenfor arkeologi, og baserer seg på å sende laserstråler mot en overflate og måle hvor lang tid det tar for lyset å reflekteres tilbake – slik at man har kunnet bygge en tredimensjonal modell av overflaten. Men denne nye teknologien tar ideen ett skritt videre. Isteden for å registrere lyspartiklene som reflekteres direkte fra en vegg, fokuserer det nye systemet på å fange opp lyset som først treffer veggen og derfra reflekteres mot andre objekter.

– Vi ser etter partikler fra den andre, tredje og fjerde reflekteringen – det er disse som får frem de skjulte objektene, sier O’Toole.

Ved å ta tiden på partiklene som returneres til mottakeren skiller systemet ut partiklene som reflekteres direkte på veggen, og kan slik rekonstruere formen og størrelsen på objekter som finnes rundt hjørnet.

Fortsatt utfordringer

I tillegg til at den nye teknologien baserer seg på et Lidar-system som allerede er til stede i de fleste selvkjørende biler finnes det også andre argumenter for en god match. Veiskilt og kjøretøyer reflekterer lys meget godt, og vil derfor være forholdsvis enkelt å fange opp. Når det kommer til andre objekter, som for eksempel mennesker og dyr, finnes det fortsatt utfordringer.

Dr. Anna Anund, som leder et EU-finansiert prosjekt som utvikler programvare for førerløse biler, sier at evnen til å kunne se skjulte objekter er viktig.

– Kjøretøyene trenger å være i stand til å forutse hva som kommer til å skje. Ikke bare hva som foregår i sin egen kjørefil, men også i omgivelser som fortauer og gangveier, rundt hjørner og så videre.

Innovasjon Norge-topper: – Vi stiller oss bak Traaseth

By
Julie Vissgren
-

Flere i Innovasjon Norge-ledelsen går nå offentlig ut for å vise sin støtte til Anita Krohn Traaseth etter påstander om intern misnøye i organisasjonen. 

“Nyheten om at styreleder trakk seg med umiddelbar virkning søndag 4. mars kom overraskende på oss alle. Saken i Aftenposten og påstandene om intern misnøye, og splittende lederstil kjenner vi oss ikke igjen i. Vi er en samlet ledergruppe som stiller oss bak Anita Krohn Traaseth.”, heter det i et brev undertegnet av direktør for Gründere og oppstartsbedrifter Pål T. Næss, sjef for vekstbedrifter og klynger, Mona Skaret og åtte andre Innovasjon Norge-topper.

Brevet har kommet som en reaksjon på saken Aftenposten slapp søndag, der det hevdes at organisasjonen er preget av stor intern misnøye og splid. Da ledelsen ønsket å vurdere Anita Krohn Traaseths stilling som administrerende direktør, etter at deler av styret angivelig skal ha mistet tillit til henne, bad næringsminister Torbjørn Røe Isaksen styret om å la være å ta opp saken, noe som førte til at styreleder Per Otto Dyb trakk seg søndag.

BAKGRUNN: Stor misnøye i Innovasjon Norge: Styreleder trekker seg etter innblanding fra næringsministeren

“Styret har gjennom fungerende styreleder, Jørand Ødegård Lunde, presisert at de har tillit til daglig leder. Både eiere og oppdragsgivere har gitt uttrykk for at de er fornøyde med den jobben som gjøres i Innovasjon Norge”, heter det i brevet.

Til E24 sier direktør for Gründere og oppstartsbedrifter Pål T. Næss at han er fornøyd med det Traaseth har levert i tiden som leder så langt.

– Anita er en inspirerende og dyktig leder som har klart å levere fantastiske resultater i en tid preget av omstilling. Hun er visjonær, modig og gir sine ansatte frihet. Hun klarer å løfte organisasjonen gjennom å stille de rette spørsmålene.

Blant de andre som har undertegnet brevet, er HR-direktør Yvonne Fosser, Per Niederbach, direktør for Regioner og finansiering, Finansdirektør Hans Martin Vikdal, Cathrine Pia Lund, direktør for Merkevaren Norge, Kommunikasjonsdirektør Kristin Welle-Strand Rodin Lie, divisjonsdirektør for IT og digitalisering, divisjonsdirektør for Teknologi og samfunn Inger Solberg, og juridisk direktør Bjørn Olsen.

Ukens gründercase: Utvikler spillkonsept med fokus på å skape virtuell lykke

By
INNOMAG Newsroom
-

Amici Nybråten er gründer av Theorize Studio, og mannen bak spillkonseptet Golden Hands. Målet med prosjektet er å lage et spill som gir mennesker en følelse av håp, og muligheten til å dyrke frem lykke i en virtuell verden.

Innobørs-registrerte Golden Hands startet som et lite prosjekt på NTNU Gjøvik våren 2017, hvor Amici Nybråten eksperimenterte med et datadrevent spillkonsept.

Han er hjernen bak prosjektet, som består av tre deler: BaWo, BaWo Content Creator, og selve spilldesignet. BaWo er en open source spillmotor som er utviklet av Nybråten selv, som er laget for å simulere et samfunns gang. I kombinasjon med BaWo Content Creator gir den brukerne mulighet til å – gjennom en nettside tilegnet dette – designe innhold selv og slik utvide spillopplevelsen.

– Det ble raskt forstått at denne motoren trengte en forutsigbar, sikker og effektiv prosess for å legge til innhold i spillet. Dette ga så opphavet til ideen om å gjøre motoren skript-fri: alt innhold skulle være data, og dataene skulle være så enkle å bytte ut at man bare trengte å legge noen filer i en mappe ved oppstart for utvide spillets innhold, forteller Nybråten.

Lykke meningen med livet

I spillet tar du over en karakter som gjennomgår en eksistensiell oppvåkning, og oppdager at meningen med livet er å gjøre både seg selv og verden rundt seg så lykkelig som mulig. For å få til dette må spillerne først finne en indre fred, for deretter å skaffe seg styrke og kraft til å hjelpe andre ved å tilegne seg ferdigheter, knytte forbindelser, bygge eller bli med i og til slutt kontrollere organisasjoner og selskaper – samt utforske alle verdenshjørner i søken etter sannhet og muligheter.

Siden oppstarten av prosjektet har det blitt gjennomført en undersøkelse som viste at en del kunder får et litt feil bilde av produktet, og at det fremstår for mye som en simulasjon av livet. Det skal det ikke være, forteller Nybråten.

– Denne informasjonen har vært svært nyttig, og har gjort at det er blitt utviklet en ny strategi hvor fokuset er sterkere enn noen gang på å levere – og presentere – et spill som gir mennesket en følelse av håp og evnen til å dyrke fram lykke i den virtuelle verden, heller enn å bare leve et alternativt virtuelt liv. Målet er at de mer komplekse delene av spillet skal falle litt skyggen, mens spilleren får en opplevelse mer designet for at de skal kunne fokusere på oppgaven: å spre velvære blant andre mennesker.

Internasjonalt team

Med seg på Golden Hands-laget har Nybråten blant annet lyddesigner Juan Camilo Jáuregui Reyes. Han er en profesjonell musiker med fokus på komposisjon, og arbeidet hans omfatter blant annet musikk til dataspill, film og orkester. På den visuelle biten har polske Digital Imagery Studios kommet inn.

– Digital Imagery Studios er et polsk selskap som består av et team med “creatives” som arbeider med skreddersydde visuell kunst-løsninger for selskaper innenfor spillindustrien, web, TV, film og utdanning. I Golden Hands-prosjektet vil de stå for all 2D- og 3D-kunst, inkludert animasjoner.

Juan Camilo Jáuregui Reyes er lyddesigner for prosjektet.

100 milliarder dollars spillmarked

Nå er prosjektet ute etter investorer, og Nybråten har tro på en lønnsom reise for den som eventuelt blir med. På Innobørs søker de etter en investering på 1,85 millioner kroner.

– Det er forventet at Golden Hands skal være i stand til å levere så mye som ti ganger beløpet som trengs for å gjennomføre det, potensielt mer. Et viktig prinsipp hos er også at investoren til syvende og sist eier all profitten. Så lenge evnen til å styre selskapet er der, og finansene til å utvikle nye spill er til stede, så har investoren all rett til den resterende profitten som selskapet produserer. Med andre ord, det skal lønne seg å satse på oss!

Markedet som Golden Hands sikter seg inn på er da også et lukrativt et, med en omsetning på verdensbasis som overstiger hundre milliarder dollar – langt mer enn for eksempel Hollywood.

– Man vet at spillmarkedet vokser hele tiden, og spesielt blant kvinner. Dette er gode nyheter for Golden Hands, som sikter seg inn på en kjønnsnøytral spillerbase. Framveksten av en middelklasse i Asia spesielt, og utbredningen av internettilgang generelt – samt utbredning av dataspill til stadig nye enheter – har hjulpet å drive dataspill til å bli et stadig større og mer hverdagslig fenomen, avslutter Nybråten.

7 nyheter du må få med deg

By
Julie Vissgren
-

Kina har bannlyst bruken av bokstaven “N” på nett, Bill Gates, Jeff Bezos og Warren Buffet er nå rikere enn den minst privilegerte halvparten av USAs befolkning og snart etableres det første 4G-nettverket på månen. Her er 7 nyheter du ikke må gå glipp av.

1. EU har gitt tech-gigantene Google, Facebook, Twitter, Youtube to måneder på å vise et forbedringspotensial når det kommer til å bli flinkere og raskere til å fjerne innhold som inneholder ektremistiske holdninger.

2. Vodafone Tyskland i samarbeid med Nokia, er nå i ferd med å etablere det første 4G-nettverket på månen.

3. Ifølge en undersøkelse utført av MIT, tjener Uber-og Lyft- sjåfører i gjennomsnitt $3.37 per time. 74 % tjener mindre enn minstelønnen og 30 % taper faktisk penger på å kjøre, viser den.

4.  En tidligere arbeidsrekrutterer i Youtube saksøker nå Google for diskriminering. Ifølge saksøkeren skal Google ha stoppet å rekruttere hvite og asiatiske kandidater til fordel for andre etnisiteter.

5. Bill Gates, Jeff Bezos og Warren Buffet er nå rikere enn den minst privilegerte halvparten av USAs befolkning, viser en ny undersøkelse som advarer mot et voksende sprik mellom rike og fattige.

6. Kina har bannlyst bruken av bokstaven “N” på nett etter at bokstaven har blitt brukt til å demonstere mot presidentens planer om å fjerne loven som sier at han ikke kan styre i mer enn to perioder.

7. California blir første stat som godkjenner bruk av selvkjørende biler på offentlige veier uten sjåfør bak rattet som sikkerhet.

Stor misnøye i Innovasjon Norge: Styreleder trekker seg etter innblanding fra næringsministeren

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Wikicommons/Kjetil Ree

Styret i Innovasjon Norge ønsket å vurdere Anita Krohn Traaseths stilling som administrerende direktør etter at deler av styret angivelig skal ha mistet tillit til henne. Da næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ba styret om å la være å ta opp saken, trakk styreleder Per Otto Dyb seg søndag, skriver Aftenposten.

Grunnen til oppsigelsen skal være at Dyp føler at styret ble overkjørt av næringsminsteren, ifølge Aftenposten.

Han bekrefter til avisen at styret har blitt bedt om å la være å behandle saken av sin største eier, staten, noe som skal ha kommet overraskende på styret da de allerede hadde velsignelse fra tidligere næringsminster Monica Mæland til å vurdere Traaseths stilling.

Isaksen argumenterer for innblandingen med at ansettelsesforholdet til Traaseth burde bli vurdert av styrelederen som vil komme til å måtte samarbeide med daglig leder neste periode, ettersom Dyb skulle gå av til sommeren.

Ifølge Traaseth har ikke styret tatt opp med henne at de vurderer hennes stilling.

Den nye styrelederen, Jørand Ødegård Lunde, presiserer på sin side at tillit eller mistillit til den daglige lederen ennå ikke har vært en formell sak i styret.

– Manglende dømmekraft

Opposisjonen på Stortinget er allerede på ballen.

– Dersom dette stemmer, er det svært alvorlig. Det vil være brudd på gode prinsipper for eierstyring og et sterkt uttrykk for manglende dømmekraft fra næringsministerens side, sier Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland i en pressemelding.

Aasland sier han vil stille Isaksen flere spørsmål i dag for å få klarhet i hvorvidt saken er fremstilt riktig av Aftenposten.

– Hvis denne saken er riktig fremstilt, er dette svært alvorlig og må følges opp, sier han.

Ukens lederkommentar: Om de opplyste, og litt om lyst og ulyst

By
Truls Berg
-

På årets første vårdag skal man lete godt for å finne vårtegn, enten man leter lokalt her hjemme eller utvider søket til å omfatte Europa. Mens lystbåter synker i Adriaterhavet grunnet is, feirer Folldalingene at de med 41,7 kalde grader vinner dagens Europamesterskap i kalde temperaturer med trygg margin. For oss nordmenn er som kjent lysten til å vinne konkurranser viktigere enn å ha det behagelig… Hurra for Folldal!

Særlig behagelig har vel heller ikke stortingspresident Thomassen det. Denne uken måtte han be Stortinget om 500 nye millioner fordi det nye postmottaket han har så lyst på, viser seg totalt å mangle styring. DN avslørte denne uka at 400 millioner skyldes at naboer, blant annet Frimurerlosjen, anmodet om ny innkjøringstunnel. Til tross for at stortingspresidenten har nådd 8. grad av 10. mulige i dette hemmelige brorskapet og kan titulere seg «Høyt lysende Salomons betrodde broder», virker han ikke veldig opplyst om noe som helst. Jada, vi vet det, – det er nå over et år siden vi første gang skrev om tunnelskandalen og det er på tide å gi seg, men det er det vel strengt talt også for stortingspresidenten.

Realiteten er at når Europamesterskapet i tøysete bortforklaringer skal arrangeres, tror vi Norges nest mektigste mann ligger an til å ta en trygg seier, – man trenger nemlig ikke være verken opplyst eller spesielt lysende begavet for å innse at når man graver en halv kilometer lang tunnel for å levere post til en prislapp som raskt nærmer seg 2,5 milliarder, har man diskvalifisert seg ethvert offentlig verv. Før vi gir oss har vi lyst til å påpeke at for oss endringsagenter oppleves det som et tegn på politisk og moralsk forfall at denne farsen får lov til å fortsette, og vi håper noen snart sier fra. Hører du oss, Erna?

Blant øvrige nyheter vi endringsagenter bør være opplyst om er nyheten om at Mee Too-grisen Harvey Weinsteins filmselskap nå begjærer seg selv konkurs. Under ett år etter å ha vært blant de mektigste i Hollywood er mannen en paria. Vi nevner det som en nyttig påminnelse om at det går opp og ned, ikke minst for kåte mediamoguler med mer lyst enn selvinnsikt!  Oppturer og nedturer preger også digitale valutaer, og her kan du lese hvorfor Bill Gates mener hvorfor det å investere i slike valutaer er noe av det mest risikable du kan gjøre

At det går opp og ned merket også amerikanske Snap Inc. Da den amerikanske reality-stjernen Kylie Jenner sendte avgårde en snap hvor hun påpekte at hun brukte appen mindre enn før, forsvant over 10 milliarder kroner i dollar i børsverdi. Finsk-Kinesiske Rovio som står bak Angry birds farsotten, opplevde noe av det samme da de noen dager tidligere mister over 50% av sin verdi på en dag grunnet lavere vekstforventninger.

Tegnene på at aksjeprisene begynner å bli høye blir stadig tydeligere, samtidig preges enhver fest av lysten på å danse så lenge musikken spiller!

Den kanskje viktigste nyheten denne uken er vel egentlig minst 60 år gammel, men nå kan NRK, takket være dokumenter varsleren Edward Snowden hentet ut, opplyse oss om at norske myndigheter i samarbeid med amerikanerne driver topphemmelig overvåking fra Eggemoen utenfor Hønefoss. Det kan være grunn til å minne om at da USA inviterte Norge til å koble seg på Internett som det første landet i verden utenfor USA og Canada, skyldes det ikke ønsket om å telle norske gullmedaljer eller notere kulderekorder, snarere et intenst ønske om å lytte til hva vi Europeere og særlig våre russiske naboer til enhver tid finner på. Det faktum at tidene endrer seg har ikke hindret at Norge i alle disse årene har vært hjembase for noen av verdens mest avanserte lyttestasjoner. Det eneste virkelige nye er vel at vi for første gang har en amerikansk president som løper rundt i det hvite hus og skryter av størrelsen på både eget utstyr og atomknappen. Vi gjetter på at mange av de ansvarlige vil preges av ekstrem ulyst og akutte anfall av dårlig hukommelse når de blir bedt om å uttale seg om saken!

Ukas eneste bittelille vårtegn står Norges Fotballforbund for. Der i gården har man i påvente av grønne plener kommet frem til at Nils Johan Semb nå må ta konsekvensen av generelt svake resultater for landslag og norske klubblag i Europa, og derfor mister stillingen som toppfotballsjef. I et grep som minner om forrige ukes øvelse rundt stortingsdirektøren, gis Semb i stedet en ny rolle som sportsjef for å kunne konsentrere seg om å skape resultater for nettopp landslaget. Utrolig, men sant – sagt opp og forfremmet i en og samme sveiv, – og ingen har lyst til å kommentere saken. Som amerikanerne sier det; You simply can’t make these things up!

Det norske oppstartsselskapet Astrasolution blir stående som ukas gladsak. listen over hva det lille teamet fra Stavanger har fått til er imponerende. Ikke bare ble de Topp 10 i satellittkonkurransen ESNC 2015 men de vant også vinner Greater Stavangers pitche-konkurranse, som gjorde at de fikk muligheten til å reise til Texas og delta på den verdensberømte festivalen South by South West – som om en drøy ukes tid starter i Austin.

Ukas innovasjonsblomst sendes til Astrasolution, opplyste redningshjelpere kan redde liv – og vi håper du som leser er med oss på et skikkelig heiarop overfor de brave gründerene fra Stavanger!

Happy Friday!

Bill Gates angriper kryptovalutaer: – Kjemperisikabelt

By
INNOMAG Newsroom
-
Foto @ Flickr/OnInnovation

– Jeg tror den spekulative bølgen rundt ICOer og kryptovalutaer er kjemperisikabel for de som satser på ytterligere stigning, sier Microsoft-grunnlegger Bill Gates. 

Det var i en tråd på nettsamfunnet Reddit, der brukerne fikk anledning til å spørre Gates om hva de måtte ønske, at spørsmålet om kryptovalutaer kom opp. Det ble umiddelbart tydelig at milliardæren, som var verdens rikeste mann frem til han ble passert av Jeff Bezos mot slutten av fjoråret, ikke er noen stor fan – hverken når det gjelder kryptovalutaer som teknologi og betalingsmiddel eller som investeringsobjekt.

– Hovedegenskapen til kryptovalutaer er anonymiteten de tilbyr. Jeg synes ikke det er en god ting. At myndighetene har mulighet til å oppdage hvitvasking, skatteunndragelse og finansiering av terrorister er en god ting, begynte han innlegget med.

Dødelig teknologi

Han trakk frem bruken av kryptovalutaer til å handle narkotika over internett, med potensielt dødelige følger, som et spesielt negativt aspekt ved teknologien.

– For øyeblikket brukes kryptovalutaer til å kjøpe fentanyl og andre rusmidler, så dette er noe så sjeldent som en teknologi som har forårsaket dødsfall på en ganske direkte måte.

Deretter uttrykte han altså skepsis mot å investere i ytterligere oppgang for kryptovalutaer, og trakk spesielt frem ICOer (Initial Coin Offerings) som risikable.

– Har gått helt bananas

Gates er ikke alene om å være negativ til kryptovalutaer generelt og ICOer spesielt. Flere land, blant annet Sør-Korea og Kina, har gjort ICO-praksisen – som går ut på å utstede egne kryptotokens istedenfor aksjer for å innhente ny kapital – ulovlig.

En annen som er kritisk til ICOer er Lasse Meholm, som er Head of Blockchain & DLT Strategy i DnB. Før jul omtalte han dem på denne måten i en samtale med InnoMag:

– Dette har gått helt bananas. Mange som starter nytt selskap utsteder coins isteden for aksjer, og på verdensbasis er det emittert rundt tretti milliarder kroner på denne måten i løpet av det siste året. Jeg mener at ICO-ene er utfordrende, fordi noen av selskapene er laget for å lure penger ut av folk. Det blir som å investere i seed- eller venturekapital – ni av ti går på trynet. På den annen side vil det være noen, kanskje 10-15%, som blir med på en eventyrlig reise. Volatiliteten er ekstrem.

Hvem er Norges 50 mest innovative startups?

By
Julie Vissgren
-

Vinteren er (nesten) over og utgivelsen av årets papirutgave av Innovasjonsmagasinet nærmer seg med stormskritt. Høyt på listen over umulige oppgaver i kongeriket er jobben med å påvise hvem som blir framtidens vinnere blant nystartede virksomheter. Redaksjonen skal, sammen med en utvalgt jury, igjen kåre 50 av Norges mest innovative startups – og her trenger vi din hjelp!

Hvem er Norges mest innovative? I fjor var det oppstartsselskaper som Vibbio, Lotel Key Butler, Eventum og spareappen YeyNey som toppet den prestisjefylte listen.

Les også: Vi tar pulsen: 50 norske startups

Startupene vil blant annet bli vurdert på grunnlag av grad av disruptiv innovasjon og grad av internasjonalt skaleringspotensial. De utvalgte vil bli eksponert i en 14-sider sak i årets viktigste magasin for alle som er opptatt av innovasjon og entreprenørskap.

Innovasjonsmagasinet blir utgitt i Narvesen-butikker over hele landet og digitalt på Inspirator.com.

Har du tips til hvem som fortjener en plass i årets magasin? Send gjerne en mail til julie.vissgren@innomag.no – og husk, det er selvfølgelig lov å nominere seg selv!

Lovendring åpner opp for ikke-visuelle varemerker

By
INNOMAG Newsroom
-

I løpet av 2019 tas den moderniserte utgaven av EUs varemerkedirektiv – der kravet om at et varemerke må kunne gjengis grafisk fjernes – inn i norsk lov. Dette åpner opp for å registrere varemerker som retter seg mot andre sanser enn bare den visuelle.

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Tradisjonen for å registrere varemerker knyttet til sanser som hørsel, lukt, smak og berøring er ikke veldig sterk – blant annet som følge av et krav i lovteksten om at registrerte varemerker må kunne gjengis grafisk. Synet har lenge vært kongen av sansene når det kommer til markedsføring.

Men i disse dager moderniseres lovteksten i EUs varemerkedirektiv, og kravet om at varemerker må representeres grafisk faller bort. Fra 2019 tas den nye ordlyden også inn i norsk lov. Sarah Wennberg Svendsen, juridisk seniorrådgiver i Patentstyret, sier i en kommentar til InnoMag at endringen kan gjøre det lettere å registrere merker knyttet til bevegelse og lyd.

– Det at vi godtar nye formater, kan gjøre det enklere å innlevere en søknad i praksis og gi en mer presis gjengivelse av hva man faktisk får varemerkebeskyttelse for. Når det gjelder lydmerker måtte man tidligere beskrive lyden ved hjelp av ord og eventuelt noter. Når loven endres kan man sende inn en lydfil, og dermed få til en mer presis gjengivelse av lyden, sier hun, og fortsetter:

– Det samme gjelder bevegelsesmerker. Før måtte man sende inn en sekvens med enkeltbilder og en beskrivelse av hva som skjer fra bilde til bilde. Etter lovendringen, vil Patentstyret mest sannsynlig godta at en kort filmsnutt legges ved varemerkesøknaden.

– Lukter og smaker fortsatt vanskelig

Når det gjelder registrering av varemerker knyttet til lukte- og smakssansen er hun mer skeptisk til om lovendringen vil ha så stor betydning. Selv om kravet om grafisk gjengivelse fjernes, vil det fortsatt gjenstå en del praktiske utfordringer for denne typen merker.

– Jeg tror nok ikke lovendringen gjør det noe enklere å søke om lukter og smaker. Beskrivelser av lukter og lyder blir lett upresise, siden slike sanseinntrykk oppfattes forskjellig fra person til person. Lukt- eller smaksprøver vil tape seg over tid, og det er upraktisk at alle som lurer på hvilket merke som er beskyttet må komme til Patentstyrets lokaler for å lukte eller smake.

– Tror få vet at det er mulig

Hun forteller at de opplever svært liten pågang når det gjelder ikke-visuelle merker. Lydmerker er det mest populære i denne kategorien, og de siste årene har Patentstyret mottatt under ti slike søknader i året. I fjor kom det bare inn to, og slike søknader utgjør dermed en forsvinnende liten del av de over sytten tusen søknadene i 2017. Merker som kan føles, luktes og smakes kjenner hun ikke til noen eksempler på i varemerkeregisteret i Norge.

– Jeg tror det er få som vet at det er mulig å registrere slike merker som kjennetegn. Det hadde vært spennende om vi i Patentstyret hadde fått til en tettere dialog med reklamebyråene om mulighetene som finnes på dette området.

Det finnes likevel en del eksempler på bedrifter som allerede bevisst tar i bruk de andre sansene i markedsføring av produktene sine. BMW, for eksempel, har egne lyddesignere som jobber for at å lukke en dør eller trykke på en knapp i en av selskapets biler skal gi den riktige lydopplevelsen. Flyselskaper som Delta og Singapore Airlines og United tilsetter sin egen lukt i flykabiner og håndklær for å gi passasjerene sine en unik og visstnok lykkeskapende reiseopplevelse. I Storbritannia er lukten av bittert øl varemerkeregistrert for dart-piler.

Særpregskravet fortsatt gjeldende

Wennberg Svendsen understreker at selv om endringen kan åpne opp for ikke-visuelle varemerker, betyr ikke dette at andre eksisterende krav som må oppfylles for å få registrert et varemerke lempes på.

– Det er viktig å huske at særpregskravet i varemerkeloven står uendret; det blir ikke lettere for utradisjonelle merker å komme over denne terskelen. Varemerket må kunne skille én virksomhet sine varer og tjenester fra andres. Forbrukerne må oppfatte merket som et kjennetegn fra én bestemt aktør. Dette kan by på utfordringer for de utradisjonelle merkene. Men hvis man bruker et merke i markedet over noen år, kan omsetningskretsen “læres opp” til å gjenkjenne eksempelvis en lyd som et varemerke.

Vanskelig å forutse

På spørsmål om hva slags nye typer varemerkesøknader Patentstyret forventer å se som en følge av oppmykningen av lovteksten vil føre med seg svarer hun at det er vanskelig å forutse.

– Tiden vil vise! Vi i Patentstyret har ingen forventning om at vi vil vasse i søknader om lukter og smaker etter at kravet om grafisk gjengivelse forsvinner. Men kampen om kundenes oppmerksomt blir stadig tøffere, og kanskje vil noen se muligheten til en enerett til nye typer varemerker og nye former for markedsføring. Ifølge mine kolleger som nylig var på “Varemerkedagen” i Stockholm, er det visst veldig in med ting som renner (rennende egg og maling). Kanskje det kommer inn noen bevegelsesmerker som viser dette? Ellers er det jo mange reklamejingles som ikke er varemerkebeskyttet ennå, avslutter hun.

Syv nyheter du må få med deg

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Flickr/matt buchanan

Snapchat´s aksjeverdi sank med 10 milliarder kroner grunnet én Twitter-melding, kundene raser mot Apple, og folk går rett og slett bananas over at den Nokias berømte “banan-telefonen” skal gjøre “comeback” i år. Her er 7 nyheter du ikke bør ha gå glipp av.

1. Apple står overfor over 60 søksmål  etter beskyldninger om at de gjør eldre Iphones treigere med vilje for å få kunder til å oppgradere til nyere modeller. Sannsynligvil vil alle sakene vil bli ført som én sak i en rettsal nær selskapets hovedkvarter i California.

2. Snapchats aksjer falt 1 milliard dollar i verdi over natten. Snapchat har slitet med dårlige veksttall den siste tiden og har derfor valgt å re-designe appen i håp om å få buk på problemet. Dette falt ikke i god jord for reality-stjerna og sminkeprodusent Kylie Jenner som valgte å vise sin frustrasjon over Snapchat ved hjelp av en Twitter-melding. Dagen etter hadde Snapchats aksjeverdien sunket med hele 10,2 milliarder kroner, 7 % av selskapets totale verdi.

3. Den berømte “banan-telefonen” fra Nokia skal gjøre “comeback”, melder selskapet. Tilbake i 1999 var Nokia verdens største telefonoperatør og Keanu Reeves blitt verdensstjerne for sin rolle som Neo i Matrix-filmene. Alle trendsettere på den tiden gikk bokstavelig talt bananas over Neo´s telefon, Nokia 8110. Akkurat som Nokia 3310 ble relansert i fjor, skal nå altså banan-telefonen slippes på markedet igjen som en retro-klassiker i mai i år.

4. Den selvutnevnte oppfinneren av Bitcoin, Craig Wright, har blitt saksøkt for å angivelig ha stjålet Bitcoins til en verdi av 5 milliarder dollar fra sin tidligere foretningspartner Dave Kleinman.

5. Facebook, Amazon og FedEx møter sterkt press om å kutte sine bånd til NRA etter masseskytingen på en skole i Florida.

6. Ifølge USA er det russiske spioner som står bak cyber-angrepet under OL-åpningsermonien i PyeongChang, till tross for russisk forsøk på å få det til å se ut som om det var Nord-Korea som sto bak.

7. Harvey Weinstein sitt selskap, The Weinstein Company, opplyser om at de vil slå seg konkurs etter at et salg til en gruppe investorer brøt sammen.

Norsk startup utvalgt til Google-sponset akseleratorprogram

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Astralution

Den norske startupen Astralution har som det eneste Skandinaviske selskapet, blitt plukket ut til å delta i et globalt akseleratorprogram sponset av tech-tungvekterne Facebook og Google. Målet er å utvikle verdens første sertifiserte beredskapsdrone for operasjon i EX sone 1.

Gründer og daglig leder Nina Bokn Solheim tror karrierevalgene hennes har vært preget av en svært dramatisk hendelse som skjedde da hun var yngre. Nærmere bestemt West Vanguard-ulykken som tok sted i 1985.

– Min far var på jobb ombord på West Vanguard da de traff grunngass og måtte evakuere riggen. Hendelsen var svært dramatisk, og har nok påvirket meg i voksen alder til å velge å jobbe med operativt beredskap, forteller hun.

Ideen om Ex-dronen kom derimot senere, og oppstod som en konsekvens av erfaringen hun fikk både i beredskapsteamet til Songa Offshore, som riggkoordinator i beredskapstemet til ResQ og fra Bristow helikopter.

– Jeg innså at det hadde vært svært nyttig å ha et oversiktsbilde fra luften ved større hendelser, for eksempel fra en drone som var modifisert til å også kunne benyttes i et eksplosivt hydrokarbonmiljø – kanskje også i kombinasjon med kamera eller en MR/AR-brille på innsatsteamet om bord på lokasjonen for hendelsen.

Ifølge Solheim kan det nemlig gå opptil en time før man får en oppdatering fra ledelsen på riggen, skipet eller plattformen med henhold til status etter at beredskapsteamet på land er mobilisert.

– Kommunikasjonen til landorganisajonen krever at man er godt forberedt og har innøvd gode prosedyrer og rutiner, så ved å plassere en drone på for eksempel et bredskapefartøyet som allerede er på lokasjon, vil man kunne sende bilder til land som gir dem et godt beslutningsverktøy i tillegg til den muntlige informasjonen de får fra beredskapsledelsen per telefon. Vi kan også streame video og bilder fra dronen via satellitt eller 4G, selv om bilder nok er mest aktuelt i beredskapssammenheng.

Solheim forteller at de har flere tilgjengelige systemer som de vurderer som kandidater for ombyggingen og modifiseringen systemet må igjennom før de kan starte prosessen med sertifiseringen. Disse systemene har en flytid på mellom 30 minutter til opptil 2 timer, og 6 kg «nyttelast».  Bruksområdene for disse kan være svært varierte, men oppstartsselskapet har valgt å fokusere på teknisk inspeksjon og beredskap i fortrinnsvis energisektoren.

– Det finnes i dag  kun ett system i verden i denne kategorien. Det er et Atex sone 2-godkjent system, et system med helt klare begrensinger. Det at vi har satt oss som mål å utvikle verdens første sone 1-system, vet vi er et svært ambisiøst mål, innrømmer hun.

Enten det er et skip, en plattform, LNG-anlegg, et raffineri, en massiv naturgass-lekkasje, eller en bygning som har innlagt gass, vil man få en utfordringen med tanke på at det vil være er en sjanse for at det kan oppstå en eksplosjon.

Hun utdyper;

– Hvert år dør flere brannmenn som en følge av at bygningen de har gått inn i eksploderer – og på prosessanlegg har det også vært mange stygge ulykker. Det er mange faktorer som kan trigge ulykker, for eksempel batterier, roterende utstyr og spesielle materialer. Har man et gitt blandingsforhold av gass og oksygen har man også et eksplosjonsområde – er man uheldig kan det rett og slett si bang! Man benytter i de tilfeller man har identifisert denne risikoen derfor utstyr som er sikret mot å skape en potensiell tennkilde. Utstyret modifiseres og sertifiseres i henhold til en Atex – eller Ex-godkjenning, alt etter hvilke gasser og støv det er snakk om. Av den grunn ønsker vi å få sertifisert vårt første system slik at vi kan operere uten begrensninger – også i  klassifiserte områder der man vet at det mest sannsynlig vil være gass tilstede.

Utvalgt til globalt akseleratorprogram

Via sitt nettverk kom oppstartsselskapet i dialog med EENA, en forening hvis formål er å bidra til å øke menneskers sikkerhet globalt, og deres drone- satsning innen kriseteknologi.

– Et medlemskap i EENA var litt utenfor det vårt budsjett tillot, så da Crisis Tech-akseleratoren ble annonsert, fikk vi oppfordring fra en av våre samarbeidspartnere om å søke.

Kjerneteamet, som består av Solheim, CTO Huw Scott fra Storbritannia og GIS-ekspert Øyvind Ingemundsen, sendte så inn en søknad i form av en presentasjon. Selskapet ble deretter plukket ut som ett av 10 oppstartsselskaper som ble invitert til Brussel for å presentere seg for mentorene.

– Vi måtte så sette opp en «ønskeliste « over de fem mentorene vi aller helst ønsket på teamet. Mentorene skulle også sette opp en tilsvarende liste. Heldigvis fikk vi med de vi hadde satt øverst på listen.

Nina Bokn Solheim sammen med CTO Huw Scott. Foto @ Astralution.

Leder for akseleratorprogrammet, Petros Kremonas, var svært imponert over presentasjonen til Astralution.

– Det ble presentert mange gode idéer, men vi måtte gjøre et utvalg og de 10 startup´ene vi gikk for, har alle potensiale til å endre liv. Det er grunnen til at vi valgte å inkludere Astralution til å bli en del av vår CrisisTech-familie og programmet som går over ett år, sier han.

Søker investorer

Oppstartsselskapet, som ble grunnlagt i 2015, har allerede vunnet flere store konkurranser. De ble blant annet Topp 10 i satellittkonkurransen ESNC 2015 og fikk året etter en invitasjon fra Europan Space Agency (ESA) til å ha et foredrag under European Space Conference 2016 i Haag. Solheim og resten av teamet kan også skryte på seg å ha vunnet en pitche-konkurranse, arrangert av Greater Stavanger, som gjorde at de fikk muligheten til å reise til Texas og delta på den verdensberømte festivalen South by South West, og Boston for å delta på GET 2016, et globalt entreprenørprogram i regi av Innovasjon Norge.

Nylig inngikk det prisvinnende selskapet et samarbeid med Rogaland Brann og redning for testing av hardware og software som kan effektivisere deres operasjoner. For å trigge innovasjonsprosjektet er de for øyeblikket på jakt etter investorer, forteller hun.

– Vi er nok litt kresne og kanskje også litt sære med henhold til hvem vi vil ha med oss. Vi søker etter oss kompetent kapital. Helst noen som ønsker å ta en aktiv rolle i styret, og som deler vår visjon om hvor vi skal være om fem år.  Den ”perfekte” samarbeidspartner er nok investorer som har erfaring med oppstartsselskap, teknologiutvikling og et internasjonal nettverk, og som er komfortabel med et snev av risiko og som forstår markedene vi retter oss mot. Vi har langsiktige planer og ambisøse mål og ønsker å få “de rette personene ombord på bussen».

Så fort investorene er på plass, hva er neste steg?

– Det neste steget er å ferdigstille EX drone-prosjektet. Vi har erfart at det å få en investorsignatur tar lang tid, så parallelt med å prate med investorer, jobber vi svært systematisk med å sikre oss bærekraftige avtaler på droneinspeksjon sammen med våre samarbeidspartnere, avslutter hun.

Ukens lederkommentar: – Om mannen i det blå hus, overraskende blåtimer og blåfrosne hjelpere

By
Truls Berg
-

Det nærmer seg slutten på det utvidete norske mesterskapet som for tiden arrangeres i Sør Korea. Stedet der vi nordmenn nok en gang har vist verden av snø ikke bare betyr kaos og stengte flyplasser, men også lek, konkurransemuligheter og moro.

Nå skal det selvsagt sies at vi i Norge har bedre forutsetninger for å utøve slike aktiviteter enn land som Jamaica og Algerie, der nede snør det sjelden mer enn en gang hvert 30. år, og med slike treningsforhold blir det jo utfordrende å hente inn nordiske atleter.

Den norske OL-medalje høsten er i ferd med å få global oppmerksomhet, og forklaringene er mange og ikke alle bør nok tas like alvorlige- For eksempel har Yahoo’s reporter nok smakt på litt norsk akevitt da han skrev sin artikkel.

Spørsmålet bør likevel stilles; Sier Norges medaljehøst under OL noe om vår evne til å vinne når vi vil det nok, kan vi også velge å bli en global innovasjonsvinner?

Jeg er invitert over til Seoul på en innovasjonskonferanse i april, og vet at spørsmålet dukker opp. Det er derfor ikke helt uinteressant å vite hva DU tenker om dette. Kan Norge vinne gull i global innovasjonskraft, en idrett der gullmedaljene først vil deles ut om mange år, men der grunnlaget legges nå? I så fall bør vi lytt mer til utøverne som vinner i Pyongchang, det vet hva de snakker om og har investert tusenvis av treningstimer over mange år, for å kunne stå på pallen noen skarve minutter.

På dette området er mannen i det blå hus, president Moon Jae-in og hans 50+ millioner landsmenn i Sør-Korea nemlig langt foran oss. Sør Korea topper de globale innovasjonsmålingene, men også her er jeg overbevist om at vi har noen norske kvaliteter og kulturelle kjennetegn som i realiteten er potensielle fordeler.

Hva om vi slutter å prate så mye om oljen og i stedet minner om at Norge tradisjonelt er et gammelt, værhardt jordbrukssamfunn der vi har hundreårs tradisjon med å hjelpe hverandre med tunge løft og krevende oppgaver, derav det særnorske ordet dugnad. Kan det faktum at vi som nasjon fremstår samarbeidsorientert, også skyldes at vi i liten grad gjør forskjell på konge og medborger, sjef og medarbeider? Vi tror det!

Det er kanskje denne gryende mistanken om at det ligger noen viktige gullmedaljer der fremme, som er årsaken til at vår nye næringsminister Thorbjørn Røe Isaksen også roper et varsko og ber om økt fokus på å skape norske enhjørninger. Det er ikke aparte dyreforsøk han ønsker seg, men norske virksomheter som raskt vokser og blir verdsatt til over 1 milliard dollar. Vi i InnoMag har skrevet om dette i 5 år og ser frem til å følge opp utspillet.

La oss applaudere at Isaksen her virker genuint opptatt av å bøte på problemet med at norske startups altfor ofte ender bellyups, – og særdeles sjelden klarer å vokse på egen hånd. I stedet blir det som Deloitte påpeker i sin FAST 50 rapport, og som vi allerede har skrevet om tidligere, altfor ofte utenlandske oppkjøpsfond og dagens milliardærer som høster godene av vår olympiske entreprenørskapskultur.

Vi tror for vår egen del at løsningen for norske og nordiske ledere ligger utenfor egen virksomhet, både kulturen og den manglende størrelsen på de fleste virksomheter medfører at gode nettverk og allianser er nødvendige, og disse krever tid samtidig som de øker kompleksiteten. Her håper vi Isaksen tar seg tid til å lytte på stemmer som har skoene på, ikke bare de vanlige lobbyistgrupperingene og byråkrater som mest av alt sloss for at egne støtteordninger skal fortsette.

Vi har sagt det før og gjentar det gjerne, norsk innovasjonskraft kommer i liten grad fra statlige aktører og politikere, men fra innovatører og endringsagenter som utfordrer status quo, – ofte til en høy pris for de det gjelder!

Når vi får høre om OL-frivillige som har fått nok av kulden og manglende støtte og blåfrosne reiser hjem, er det mange norske endringsagenter som nikker gjenkjennende til behandlingen de får av de som presumtivt skal være støtteapparatet. Blåfrosne – og lite verdsatt!

Bjørn Kjos, den karismatiske gründeren av flyselskapet Norwegian, er en av stadig flere norske ledere som tar bladet fra munnen og innrømmer at ledelse i det 21. århundre ofte innebærer å gjøre feil, og at hemmeligheten med å lykkes ligger i å være villig til å vurdere dataene og raskt justere beslutningene når ønsket resultat ikke oppnås. Oppskriften er ikke dårligere enn at Kjos og hans medarbeidere har skapt klodens 6. største flyselskap, til tross for mye motvind fra staten underveis – og nå går de pinadø også inn i Argentina. Ingen skal påstå at Kjos og hans flyende endringsagenter mangler guts – Vi ønsker lykke til!

Ukas innovasjonsblomst sendes Thorbjørn Røe Isaksen, og han får den slik Obama fikk sin Nobels fredspris, ikke på grunn av hva han har gjort, men fordi starten virker lovende…

Happy Friday!

Mesh-gründeren utvider: Åpner Københavns største innovasjonshus

By
Julie Vissgren
-

Mai 2018 åpner det som vil bli Københavns største innovasjonshus. Hensikten med huset er å skape en plattform hvor skapende mennesker kan dele kunnskap og tjenester, bygge nettverk, inspireres og jobbe.

– Vi inviterer folk som har dyp praktisk erfaring med å bygge opp egne prosjekter, uavhengig av om det er vekstgründere, kunstnere, kreatører eller investorer. Vi er entreprenører selv, og forstår viktigheten av å legge til rette for de som kan å skape ting – ikke bare snakker om det, sier Anders Måjset, gründer av The Creators Community i en pressemelding.

Innovasjonshuset Matrikel1 vil være på hele 3600m2 og vil inneholde fleksible arbeidsområder, lounge, møterom, vinbar, kafé og fasiliteter med kapasitet på 400 arrangementer i året.

– Å realisere store visjoner er personlig og profesjonelt utfordrende på et nivå en ikke forstår uten å selv gjøre alt arbeidet som må til. Personer som har realisert gode prosjekter har en unik evne og innsikt som vi vil bygge opp under, og derfor lager vi et unikt bygg og nettverk for denne gruppen, sier Mjåset.

Det nye gründerhuset vil ligge i dette bygget på Højbro Plads.

Mark Emil Hermansen, grunnlegger av Empirical Spirits i København, og tidligere Concept Manager på den anerkjente restauranten Noma, sier følgende om huset;

– Matrikel1 samler folk med skaperkraft med et mål om å oppløse de barrierer som finnes mellom de dyktigste menneskene innenfor ulike områder. København har en silo-mentalitet, og er helt unik når det kommer til å ikke jobbe og sosialisere på tvers av bransjer, om det så er musikk, teknologi eller arkitektur. Matrikel1 utfordrer dette.

Fra PramPack til The Creators Community

I 2012 var startup scenen lokal og ildsjeldrevet. Da Anders Mjåset startet PramPack (trygg frakt av barnevogner på fly), fantes det ikke et velfungerende økosystem for gründere i Norge. Han reiste rundt i de ledende innovasjonsmiljøene internasjonalt og så hvordan en ny generasjon gründere lagde infrastruktur som passet for en digital generasjon. Denne infrastrukturen skapte muligheter for gründerne på et helt annet nivå enn det man så i det byråkratiske norske innovasjonsmiljøet.

Mjåset vurdert å starte sin neste bedrift ut fra et av de ledende miljøene, men valgte heller å bli i Norge for å bidra til å modernisere det norske oppstartmiljøet og koble det med den internasjonale gründerscenen. Som 25-åring solgte han og co-founder Audun Ueland PramPack til Stokke, og brukte pengene de tjente til å starte det som i dag er Norges største innovasjonshus.

I november 2016 fusjonerte MESH med det som i 2017 ble kåret til “Best coworking space in the Nordics”, Founders House i København, med den tilhørende Startup Village. I dag lanseres moderselskapet The Creators Community (som til nå har hett Mesh Holding), og i mai åpner altså selskapets tredje innovasjonshus: Matrikel1. Gjennom The Creators Community huser entreprenørene medlemmer som Kahoot!, Vivino, Realm, Douchbags, Spotify, Snapchat og mange av de største venture selskapene i Norden. Nye steder er allerede under planlegging.

– Den digitale generasjonens måte å jobbe effektivt på, og vår måte å inspireres på, er annerledes enn våre foreldres analoge generasjon. Måten vi tar til oss informasjon og hvordan vi lærer er betinget av det digitale. Et cellekontor i et dødt kontorbygg fungerer ikke for de nye arbeidstakerne. Gründere lager nå sin egen infrastruktur som passer den moderne arbeidstaker. The Creators Community legger til rette med fysiske bygg, nettverk og tjenester som korrelerer med de nye arbeidstakernes måte å tenke på, avslutter Mjåset.

Ali Baba – Kinas lille røver og store Norgesvenn

By
Truls Berg
-
Foto: Flickr/ITU Pictures

Jack Ma, den kinesiske engelsklæreren som startet Ali Baba, er en fargerik personlighet. Allerede i 1995 startet han selskapet, og lenge ble han kalt “Crazy Jack” fordi han sjelden lot en anledning til å skape overskrifter passere. I dag er selskapet verdt mer enn 200 milliarder dollar, og hadde i første kvartal av 2017 over 450 millioner brukere – slett ikke ille for en engelsklærer som strøk to ganger til eksamen.

(Artikkelen ble først publisert i Innovasjonsmagasinet 2017)

Som entreprenør er det en fantastisk historie Ma har levert. Den kinesiske internettsuksessen Ali Baba er i dag sammen med amazon.com verdens ledende nettportal. Tjueto år etter oppstarten er Alibaba det største børsnoterte selskapet i amerikansk historie, med en markedsverdi på over 230 milliarder amerikanske dollar – mer enn Amazon og eBay til sammen.

Da selskapet hans ble registrert på New York-børsen valgte Ma for øvrig å ikke ringe i bjellen selv: Siden Ali Baba handler om gode kundeopplevelser, ikke om ham, ga han derfor åtte Alibaba-kunder æren av å ringe i børsbjellen.

Den vel 150 centimeter høye kineseren smiler mye, og avvæpner Innomags redaktør med et sjarmerende; «Jeg har alt sagt det smarte jeg kan, så du kaster bort tiden til dine lesere hvis du vil intervjue meg» – vel vitende om at en hel verden ønsker å intervjue ham.

Da hadde han noen minutter tidligere sjarmert salen med sine gode poenger og treffsikre visdom, da han som hovedtaler på Kina Norge-konferansen i Beijing snakket rett etter statsminister Erna Solberg.

I talen, foran en fullsatt sal med over tusen kinesiske og norske ledere, hevdet den lille kineseren med stor kraft at kvinner var bedre ledere enn menn. Dette fordi kvinner primært var opptatt av de rundt seg, mens menn stort sett var mest opptatt av seg selv.

Han fortalte også at han var en stor Norgesvenn, og avslørte at han hadde tatt med seg hele familien på ferie hit for et par år siden – som deltager i komiteen som Erna leder er han også blant de som ser viktigheten av å bedre relasjonene mellom Norge og Kina.

Han er dessuten kjent som en særdeles sitatvennlig mann. Da kona hans en dag spurte hvor mye penger firmaet hadde tjent, svarte han med å heve en enslig finger.

  • «Ti millioner yuan (1.6 millioner dollar)?» spurte hun.
  • «Nei.» svarte Jack.
  • «Hundre millioner yuan (16 millioner dollar)?» spurte hun.
  • «Nei, en million yuan…» svarte han, til sin kones skuffelse, før han la til:
  • «..om dagen.»

Her følger noen flere eksempler fra hans lange rekke av gullkorn.

Om å ikke gi opp: “Today is cruel. Tomorrow is crueler. And the day after tomorrow is beautiful.”

Om mennesker: “Hire the person best suited to the job, not the most talented. This can be a very painful lesson. There’s no point putting in a Boeing jet engine when you need to run a tractor.”

Om etikk: “Never deceive others, in business or in life. In 1995, I was deceived by four companies — four companies that are now closed. A company cannot go far by deceit.”

Om fordelen ved å mangle teknologisk innsikt: “Intelligent people need a fool to lead them. When the team’s all a bunch of scientists, it is best to have a peasant lead the way. His way of thinking is different. It’s easier to win if you have people seeing things from different perspectives.”

Om den fjerde industrielle revolusjonen: “People said technology is killing jobs. No, every technology revolution created more jobs than people thought. They created different jobs. This is the opportunity for China and Asia.”

Om å lykkes i fremtiden: “Today, if your industry is based on assembly line, standard, large scale, low cost, low value and low price, you have no future. In the future, if you want to compete with a machine to see who is knowledgeable, you have noe chance to win. So how should we compete with a machine? I think we should teach our kids culture and value. These are the things that humans can always win against machines”

Om utdanning: “I never went to business school for even one day of training. I sent a lot of people for MBA in the past. They were very smart before they went. When they came back, they became stupid.”

Om det å feile: “Every mistake, every setback, every time people refuse us, I take it as a learning curve.” “If one day I decide to write a book, the name will be Alibaba and 1001 mistakes.”

Han skynder seg ut til en ventende bil og vinker blidt farvel til sine verter, – 150 centimeter med ambisjon, ståpåvilje og klokskap forsvinner i bilsetet og blir borte.

1...828384...184Page 83 of 184

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...