Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

eSmart Systems vokser videre!

Halden-selskapet eSmart Systems har klart kunststykket å bli verdensledende i AI-baserte løsninger for inspeksjon og vedlikehold av kraftnettet. Nå kommer det amerikanske energitjenesteselskapet Quanta Services inn som strategisk partner for å styrke satsingen i USA.

Norske eSmart Systems, med hovedkontor i Halden, har hentet 340 millioner kroner i ny egenkapital. Det franske investeringsfondet TiLT Capital Partners er største investor i emisjonen, som er en av de største kapitalinnhentingene blant ventureselskaper i Norge så langt i år.

Det amerikanske selskapet Quanta Services, som blant annet leverer infrastrukturtjenester for elektrisk kraft, deltar også i emisjonen. Quanta Services har 40.000 ansatte og en markedsverdi på over 45 milliarder dollar, og blir nå en viktig partner for eSmarts vekstsatsing i USA.

– Vi er strålende fornøyde med å få TiLT og Quanta med på laget. Begge har en dyp forståelse av eSmarts markeder, og vil gjennom partnerskap og strategisk innsikt kunne gi svært verdifulle bidrag for å akselerere veksten vår. Når vi har klart å gjennomføre en stor og vellykket kapitalinnhenting i en utfordrende makroøkonomisk periode, er det i stor grad takket være det sterke momentumet vi opplever, sier Henrik Bache, administrerende direktør i eSmart Systems.

Stor investorinteresse

I tillegg til TiLT Capital Partners og Quanta Services har eSmarts eksisterende eiere – Arosa Capital, Energy Impact Partners, Equinor Ventures, Nysnø, Future Energy Ventures og Kongsberg Gruppen – deltatt i emisjonen.

Kapitalinnhentingen er gjennomført i en periode der eSmart opplever svært sterk etterspørsel. Selskapet har nylig signert flere strategiske kontrakter med fremtredende kunder som Alliander og E.ON.

De to siste årene har eSmart hentet totalt 740 millioner kroner i ny kapital, noe som befester selskapets posisjon som et av de best finansierte i bransjen. Den sterke finansielle posisjonen gjør at eSmart er godt posisjonert for både å kunne utnytte mulighetene i markedet, og samtidig fortsette å drive innovasjon av AI-baserte løsninger for samfunnskritisk energiinfrastruktur.

Fra Halden, men med globale ambisjoner

eSmart Systems er en global pioner innen AI-baserte løsninger for inspeksjon og digitalisering av kritisk energiinfrastruktur. Selskapet opererer i et marked som nå møter sterk etterspørsel fordi kraftnett er overbelastet som følge av alder og manglende vedlikehold, økt energiforbruk og hyppigere ekstremværhendelser. Mangel på gode data svekker kraftselskapenes evne til å styre nettet effektivt.

– Kraftnettenes motstandskraft og pålitelighet er kjernen i den pågående energiomstillingen. eSmart Systems har utviklet et teknologiprodukt i verdensklasse som vil støtte nettenes evne til å tilpasse seg en ny virkelighet i kraftindustrien. Vi er glade for å støtte selskapets videre vekst, men også for å kunne utnytte mer av potensialet i den eksisterende kundebasen, som inkluderer 50 av de største nettselskapene over hele verden, sier Nicolas Piau, medgründer og administrerende direktør i TiLT Capital Partners.

«En veldig god match»

Når eSmart og Quanta Services nå inngår et strategisk partnerskap, planlegger de to selskapene i fellesskap å tilby virtuelle inspeksjons- og digitaliseringstjenester i det nordamerikanske markedet. Det skal skje ved å utnytte Quantas enorme skala og ressurser, samt eSmarts banebrytende digitale løsninger.

– Vi fortsetter å jobbe målrettet for å gi våre kunder de beste løsningene markedet har å tilby. Ved å kombinere eSmart Systems’ ledende teknologi for virtuelle inspeksjoner med Quantas luftfarts-, feltstyrke- og programstyringsevner, vil Quanta være i stand til både å identifisere og løse potensielle problemer før de resulterer i strømbrudd, sier Andrew Schwaitzberg, konserndirektør i Quanta Services.

– Quanta er en veldig god match for eSmart som investor og strategisk partner. Våre felles ressurser vil være uovertrufne i markedet, og gjøre oss unikt rustet til å hjelpe kraftselskapene over på mer datadrevet og proaktiv drift, sier Bache i en kommentar til InnoMag.

Næringsministeren i Brasil for å fremme det grønne skiftet!

Næringsminister Cecilie Myrseth har denne uken ledet en næringslivsdelegasjon i Brasil. Målet er å bidra til det grønne skiftet i Brasil gjennom næringslivssamarbeid. Delegasjonen organiseres av Innovasjon Norge, og deres eksportkontor i Rio de Janeiro.

-Om lag 250 ulike norske selskaper har tilstedeværelse i Brasil, og jeg vet at mange flere selskaper er ivrige etter å knytte tettere bånd med brasilianske næringslivspartnere. Det er et stort potensial for fremtidig vekst, og jeg er glad for å kunne være her nå med en næringslivsdelegasjon, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Norsk og brasiliansk næringsliv har lenge samarbeidet om olje- og gassprosjekter, men de siste ti årene har investeringer i fornybar energi fra norske selskap i Brasil vært sterkt voksende. Nå er det flere norske løsninger og prosjekter som kan bidra til energiomstilling i Brasil og kutte utslipp i offshore og maritim sektor.

-Brasil har et stort behov for energiomstilling og utslippskutt på flere områder, samt til utvikling av ny industri. Norske bedrifter har løsninger innen grønn skipsfart, elektrifisering av havner, teknologier for utslippsreduksjon og miljøvennlig gjødsel til jordbruk. Det er nå flere store prosjekter for utslippskutt i Brasil der norske aktører spiller en viktig rolle, sier Thomas Conradi Granli, som leder Innovasjon Norges kontor i Rio de Janeiro.

Nullutslipps skipsfart og norsk laks

Under næringslivskonferansen på onsdag var det en markering av gründerbedriften Fuella fra Bergen sitt store prosjekt i havna Porto do Acu, hvor de skal bygge anlegg for storstilt produksjon av grønn ammoniakk ved bruk av hydrogen. Dette vil bidra til mer miljøvennlig skipsfart i Brasil og legge grunnlag for eksport.

-Brasil tilbyr en overflod av fornybar kraft, fra vann, vind og sol. Dette er den viktigste innsatsfaktoren for oss som utvikler grønn ammoniakk og grønt hydrogen, og dermed det viktigste når vi velger områder, sier Thorsten Helms, CEO i Fuella.

Det var også en markering av at norsk laks nå kan eksporteres til Brasil. På grunn av særegne krav til sertifisering har dette i mange år ikke vært mulig. Nå vil brasilianske myndigheter godkjenne norsk laks sertifisert av Mattilsynet, og den kan dermed innføres til Brasil.

-Dette betyr at norske lakseeksportører kan nå over to hundre millioner konsumenter i Brasil, som allerede spiser et halvt kilo pr innbygger, men hovedsaklig laks fra Chile. Grunnlaget som er lagt av ambassaden og Team Norway i Brasil for å få til en avtale på det veterinære gir grunnlag for å kunne se på Brasil som et fremtidig vekstmarked. Et marked hvor vi kanskje kan komme inn som en nisje, konkurrere med etablerte produkter fra andre land, men samtidig nå konsumenter som vet at sjømat fra Norge er verdt å søke etter både på restauranter, på hoteller og hjemme på eget kjøkken. Så nå er sjansen her, sier Christian Chramer, direktør i Sjømatrådet.

Norsk gjødselgigant gjør brasiliansk kaffeproduksjon mer miljøvennlig

Yara har omfattende virksomhet i Brasil og vil tilby kaffebøndene mineralgjødsel med lavere karbonfotavtrykk enn tradisjonell gjødsel. Ved å erstatte fossil gass med fornybar energi i produksjonen av gjødsel oppnår man store utslippskutt.

-Yara jobber for å endre det globale matsystemet til det bedre, ved å kutte utslipp, beskytte naturen og bedre bønders levekår. Gjødsel med lavere karbonavtrykk er en viktig del av vårt bidrag, sier Marcelo Altieri, sjef for Yara i Brasil.

Næringsminister Cecilie Myrseth som fronter delegasjonen fungerer som døråpner for det norske næringslivet i Brasil gjennom dette besøket. Under reisen har hun også politiske samtaler, blant annet knyttet til de pågående forhandlingene mellom EFTA og Mercosur om en frihandelsavtale.

Om slakt, sexpress og sarkofag!

I går var det FN dagen, nøyaktig to måneder igjen til julaften og til helgen får vi en ekstra time så det er lov å feire, selv om ingen av oss ble invitert til verken slottsmiddag eller Rockehallen.

I går var det nemlig tid for den årvisse middagen på slottet for Stortingsrepresentantene og i tillegg til landets 169 representanter var også statsrådene og noen av landets viktigste invitert. De kunne nyte både kveite, elg fra Sikkilsdalen og plommer fra Kongsgården. Kongens tale begynte med en fleip om sarkofagen som han og Sonja skal få, men han svingte også innom familiens tøffe tid i en tale vår konge med glimt i øyet fikk langvarig stående applaus for.

…jeg takker myndighetene for omtanken i det hinsidige.Jeg håper sarkofagen blir godt polstret så oppholdet blir behagelig. Vi skal jo være der en stund…

Ukas hyggeligste happening for oss ble Patentstyrets innovasjonsfrokost hvor de sammen med Open Innovation Lab of Norway og Abelia satte fokus på Norges posisjon på den kanksje viktigste rankinglisten av dem alle, nemlig Global Innovation Index hvor Norge i år “troner” nede på en middelmådig 21. plass. Få også med deg betydningen av det Abelias gode Sardinboks-økonomibilde, les saken her.

Ukas store sak her hjemme er Riksrevisjonens slakt av Helseplattformen som Helse Midt-Norge har valgt å bruke ufattelige 6,7 milliarder norske kroner på. Det til tross for at systemet beskrives som et makkverk av legene og medfører at pasienter dør grunnet grove feil. Vi skrev om dette for flere år siden og det hele er et nitrist eksempel på hva som skjer når politikere og fagpersoner med egne agendaer får anledning til å skalte med fellesskapets midler på totalt uvettig vis. Den norske løsningen fra Bodø-selskapet DIPS som alle de andre helseregionene i Norge benytter fikk ikke engang bli med i konkurransen…

Argentinas president sier det slik; det er lett å være prostituert når det er andres underliv man selger..

Dermed fikk vi en segway over til Senterpartiets justisminister Emilie Enger Mehl som på lite diplomatisk vis kaller lokaldemokratiets representanter i Innlandet fylkeskommune for prostituerte, – og vi som trodde at Senterpartiet nettopp var opptatt av at de lokale skulle bestemme. Grensen går tydeligvis ved beslutninger de ikke liker. Selv om vi føler med elevene som må reise lenger kan vi ikke ha videregående skoler i hvert veikryss, og med befolkningsutviklingen som skisseres i perspektivmeldingen vil det nok dessverre komme flere nedstenginger.

Ukens opptur for oss ble derfor det rakryggede svaret fra Johannes Christian Wahl Gran, gruppeleder i Miljøpartiet De Grønne Innlandet i avisen Østlendingen som beviste at bak beslutningen ligger et genuint ønske om å utvikle både skoletilbudet og ivareta gode arbeidsvilkår for lærere. Du kan lese hans meget gode innlegg her.

Slike rakryggede politikere bør belønnes med middag på Slottet og heies frem!

Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum peker i en kommentar på at dette handler om prioriteringer, hadde Senterpartiet vært villig til å droppe den superstupide ideen om å bygge Stad skipstunnel, kunne for eksempel de videregående skolene på Dokka, Lom og Flisa vært finansiert de neste 70 årene.

Vi vil anbefale justisministeren som åpenbart ikke har nok med å feie for egen dør å ta en titt på tallene fra Universitetet i Tromsø (UIT). Der kunne Utdanningsnytt melde denne uken at på masterstudiet for å bli realfagslærer sto hele 22 av 25, altså 88 prosent av plassene, tomme ved studiestart. For faste lesere så var vi innom dette i forrige ukesoppsummering, problemet er åpenbart at dagens unge ikke finner læreryrket attraktivt.

– og det er et nasjonalt problem som vi håper middagsgjestene på slottet i går snart tar inn over seg.

En vekker er kanskje IPSOS undersøkelsen som ble offentliggjort av NRK denne uken som viser at nesten halvparten av unge norske menn i alderen 18 til 29 år sier de utrolig nok ville stemt på Donald Trump hvis de kunne stemme i det amerikanske presidentvalget. Langt mer relevant er meldingen om at de unge hvis det var valg i Norge i dag, ville kun 5,2% av unge mellom 18 og 25 år stemt på Arbeiderpartiet, mens Fremskrittspartiet får hele 36,7% oppslutning blant de unge. Du kan lese saken her

Det minner oss forøvrig om lokalavisen som skrev at halvparten av kommunestyret bestod av idioter. Dette skapte mye bråk, og redaktøren skrev derfor en rettelse med tittelen: halvparten av kommunestyret er ikke idioter.

I USA har amerikanerene nok en gang gjort det de gjør best, nemlig å feire hverandre. Vi tenker på de nye medlemmene som ble valgt inn i Rock & Roll Hall of Fame.  Endelig kom popikonet Cher, Ozzy Osbourne, Jimmy Buffett, Foreigner og det 83 år gamle soulikonet Dionne Warwick seg inn rockens aller gjeveste dør. Det var den nye stjernen Dua Lipa som åpnet showet i en kjole som ga begrepet splitt ny mening med Chers store hit “Believe” før 78 år gamle Cher slang seg med i sangen. Verdt å få med seg, du kan se klippet her.

Cher er faktisk den eneste kvinnen som har hatt en nr. 1 hit på Billboard-listen i hvert tiår siden 1960-tallet. snakk om stayerevne!

Ukas innovasjonsblomst går til Patentstyret som setter fokus på de viktige sakene, og vi håper dyktige Kathrine Myhre og hennes kollegaer deler med gruppeleder Johannes Christian Wahl Gran. Hans oppfordring til å tenke mer innovativt og fremtidsrettet og i større grad teste ut nye utdanningsmodeller i samarbeid med næringslivet for å få flere inn i arbeidslivet og tilby en mer praktisk opplæring etter ungdomsskolen burde sporenstreks blitt pensum for alle slottets middagsgjester!

Happy Friday og riktig god helg!

Aker BioMarine blant de 3 mest innovative i verden!

Denne uken kom nyheten om at Aker BioMarine ASA er kåret til finalist i kategorien “Beste Innovasjon – Privat Sektor” under årets GIMI (Global Innovation Management Institute) Innovation Awards. Prisutdelingen, som anerkjenner banebrytende innovasjoner på tvers av bransjer globalt, arrangeres 6. november i Barcelona.

– Vi setter veldig pris på å bli anerkjent for innovasjonsarbeidet vi har gjort, det er stort å være blant finalistene. Dette reflekterer først og fremst innsatsen til teamet vårt internt, sier Matts Johansen, CEO i Aker BioMarine og legger til: – Aker BioMarine har bidratt til å bygge en milliardindustri og vært med på å sette standarden for det som i dag er anerkjent som et av verdens mest bærekraftige fiskerier. Når verdens befolkning vokser, blir det stadig viktigere å se til havet som en del av løsningen. Innovasjon står sentralt i hvordan vi driver industrien på en ansvarlig måte, og vi fremmer global helse gjennom avansert forskning og næringsrike produkter.

Både i 2023 og i 2024 ble Aker BioMarine rangert som nummer to blant Norges mest innovative selskaper der evnen til å innovere på alle plan ble sterkt vektlagt. Også  tidligere har selskapet gått helt til topps i både nasjonale og internasjonale innovasjonskåringer.

Innovasjon som møter globale helsebehov

Aker BioMarines krillbaserte ingredienser møter viktige helsebehov på tvers av hele befolkningen. Selskapet har gjennomført over 200 forskningsstudier og samarbeidet med universiteter verden over for å dokumentere helsefordelene med krill, i håp om å bidra til bedre folkehelse og lavere helsekostnader på sikt. – Med en stadig aldrende befolkning er det viktig at vi holder oss sunne og friske lengre. Her kan krill og et høyt nivå av omega-3 ha en direkte påvirkning, det er det mange studier som understøtter, sier Johansen.

– Fortjent vinner

InnoMag-redaktør Truls Berg, som ledet den norske juryen, sier at Aker BioMarine er et flott eksempel på en virksomhet der strategisk og aktiv innovasjon står i fokus, og hvor verdiskapingen skyldes gode innovasjonsprosesser og en ledelse som heier frem innovative ideer.

– Aker BioMarine viser hvordan man kan skape nye vekstmuligheter ved å balansere nyvinninger med kontinuerlige forbedringer av eksisterende evner. Juryen er imponert over selskapets høye innovasjonsstandard. Aker BioMarine ASA har de siste ti årene vært en ledende kraft innen innovasjonsfeltet, både i Norge og internasjonalt, og jeg mener at de fortjener å vinne denne globale prisen. Det er jo også hyggelig at norske virksomheter klarer å hevde seg helt i toppen også globalt, sier han i en kommentar.

Vinnerne av GIMI Innovation Awards blir offentliggjort 6. november i Barcelona, der Aker BioMarine er finalist i kategorien “Beste Innovasjon – Privat Sektor”.

 

En inspirerende frokost hos Patentstyret

Tirsdag morgen denne uken samlet en mangfoldig gruppe gründere, innovatører og næringslivsledere seg hos Patentstyret for en innovativ frokost viet Norges posisjon på internasjonale rankinger. Atmosfæren var preget av forventning og entusiasme, og det var tydelig at dagens tema—innovasjon og immaterielle rettigheter—var noe som engasjerte alle i rommet.

Norske gründere og IP-bevissthet

Elisabeth Mæland Fosse, avdelingsdirektør marked og kommunikasjon i Patentstyret, åpnet møtet med å sette søkelyset på en utfordring: Norske gründere er generelt dårlige på IP og patenter. Hun delte tall som viste at hele 30% av norske virksomheter har opplevd å bli kopiert. Hennes poeng var at dette understreker viktigheten av å beskytte sine ideer og innovasjoner gjennom patenter, som gir rettigheter til å utnytte en idé kommersielt i 20 år.

Global Innovation Index og Norges plassering

Hun gikk videre til å diskutere Norges plassering på Global Innovation Index (GII), en årlig måling av økonomiers innovasjonsytelse. Til tross for at Norge har ligget rundt 20. plass de siste årene, spurte hun retorisk: “Holder det med en 21. plass i verden?” Hun poengterte at Norge er bedre på innovasjonsinnsats (16. plass) enn på innovasjonsresultater (26. plass), noe som tyder på at vi investerer mye, men får for lite igjen.

Hva kan vi lære av våre naboland?

Sverige, Danmark og Finland overpresterer i forhold til sine forutsetninger. Sverige ligger på en imponerende 2. plass globalt. Elisabeth påpekte at disse landene er bedre på industri og teknologi, med selskaper som Tietoevry, Volvo og Novo Nordisk i spissen. De har klart å omsette innovasjonsinnsats til konkrete resultater.

Professor Tor Andreassens perspektiv

Tor Andreassen, professor ved NHH, fulgte opp med en tankevekkende presentasjon om Norges behov for endring. Han understreket at innovasjon ikke er noe nasjoner gjør, men noe mennesker og organisasjoner driver med. Han understreket også at bedrifter er innovative når kundene opplever dem som innovative, og at dette er et problem norske virksomheter sliter med. “Norske kunder opplever ikke norske virksomheter som innovative,” sa han, og la til at dette er et strukturelt problem som vil ta tid å endre.

Han viste til hvordan verdens mest verdifulle selskaper har gått fra å være fossilbaserte i 1980 til teknologiselskaper i dag, og tok i bruk Abelia’s gode bilde av A/S Norge som en “sardinboksøkonomi” drevet av fisk, olje og aluminium. 

“Vi henger fast i en gammel økonomi finansiert av et dop som heter olje,” uttalte han med et snev av humor.

Abelias omstillingsbarometer

Øystein E. Søreide fra Abelia presenterte Omstillingsbarometeret, som viser at Norge ligger midt på treet når det gjelder omstillingsevne. Han stilte spørsmålet: “Hvorfor ligger Norge bak våre naboland?” Svaret ligger i vår evne til å sikre tilgang på fremtidig kompetanse, teknologiadopsjon og innovasjon i næringslivet.

Paneldebatt: Veien fremover

I en engasjerende paneldebatt med blant andre Katrine Myhre som er direktør i Patentstyret, Anniken Fjellberg, associated partner Sprint Consulting, og Truls Berg fra Open Innovation Lab of Norway (og vår redaktør), ble det diskutert hvordan Norge kan klatre oppover på innovasjonsindeksen. Anniken påpekte at radikal innovasjon ikke kommer fra eksisterende strukturer og at gründere ofte møter motstand når de prøver å utfordre status quo.

Katrine, direktør i Patentstyret, la vekt på at Norge må bli flinkere til å omsette forskning og utvikling til nye selskaper og innovasjoner. “Vi driver med råvareeksport selv i helsesektoren. I stedet for å bygge egne bedrifter, eksporterer vi data,” sa hun.

Truls Berg uttrykte optimisme og fremhevet den norske innovasjonsevnen. Han mente at vi må heie like mye på innovasjonskraften som vi gjør på idrettsutøvere. “Det er viktig at vi setter hårete mål så kudos til regjeringen for å stile høyt, men vi må også komme i gang med konkrete tiltak og få piggskoene på,” oppfordret han.

En kollektiv innsats for fremtiden

Debatten avdekket et felles ønske om å se Norge ta en ledende rolle innen innovasjon og teknologi. Det ble diskutert behovet for strukturelle endringer, økt investering i forskning og utvikling, og bedre insentiver for gründere og innovatører.

Tor Andreassen avsluttet med å si: “Vi må finne en ny økonomisk modell der vi ikke brenner ned planeten. Digitalisering og tjenestefisering av de eksisterende primærnæringene er veien å gå.”

Oppsummering av lærdom fra møtet:

  • Økt bevissthet om IP og patenter: Norske gründere må bli flinkere til å beskytte sine ideer for å unngå kopiering.
  • Fra innsats til resultater: Norge trenger å bli bedre på å omsette innovasjonsinnsats til konkrete resultater.
  • Lære av nabolandene: Sverige, Danmark og Finland har suksess med å kombinere industri og teknologi, la oss lære av dem.
  • Strukturelle endringer er nødvendig: For å fremme innovasjon må det gjøres endringer i økonomiske modeller og insentivstrukturer.
  • Investering i kompetanse og teknologi: Det er avgjørende å sikre tilgang på fremtidig kompetanse og være raskere til å adoptere ny teknologi.
  • Heie mer på innovasjon: Samfunnet må støtte og oppmuntre til innovasjon på samme måte som vi gjør med sportsutøvere.
  • Digitalisering og tjenestefisering: Rask overgang til en digital økonomi er nødvendig for å holde tritt med globale trender.
  • Samarbeid på tvers av sektorer: Økt deling av kunnskap og ressurser vil føre til bedre innovasjonsøkosystemer.

En optimistisk avslutning

Frokostmøtet hos Patentstyret var en kraftfull påminnelse om at Norge har alle forutsetninger for å bli en ledende innovasjonsnasjon. Med engasjerte aktører fra ulike sektorer som deler kunnskap og utfordrer hverandre, er det all grunn til å se lyst på fremtiden. Som en av deltakerne sa det så treffende: “Tar vi piggskoene på nå og løper mot 2030 med entusiasme og målbevissthet kan vi nå målet om å bli verdens mest digitale og innovative nasjon, men vi må begynne nå.”

Sopra Steria vant konsulentprisen 2024!

Vinneren av den årlige konsulentprisen ble kåret i går, og over 1300 kunder i det offentlige og private har konkludert. De rangerer Sopra Steria som årets konsulenthus i 2024.

– Dette er stort! Vi er stolte og takknemlige for denne gjeve utmerkelsen. Vårt viktigste mål er å skape verdi for kundene våre. Det er spesielt hyggelig å få bekreftelse på at vi leverer på nettopp det. Denne prisen går til alle våre medarbeidere i Sopra Steria, sier Kjetil Taraldlien direktør for Business Development i en kommentar.

-Nivået i år har vært skyhøyt! Mange av finalistene har bistått offentlig sektor og næringslivet i omfattende digitaliseringsprosjekter. Flere har tatt i bruk KI i sine løsninger. Konsulenthusene scorer dessuten svært høyt på faglig kompetanse og innovasjonsevne, sier jurymedlem Hanne Christensen Lystad, bransjeleder i Virke Rådgivning.

Prisen deles ut av Virke og Konsulentguiden, og har vært en bransjepris de siste 17 årene.

I juryens begrunnelse skriver de at Sopra Steria i en årrekke har vært blant Norges mest fremragende konsulenthus, og en ledende aktør innenfor viktige områder som digitalisering, innovasjon og bærekraft. Siden 2014 har de bygget kompetanse på KI, og er nå blant Norges fremste på feltet. Med sine 3300 medarbeidere er de over flere år blitt vurdert som en av Norges beste arbeidsplasser.

Kåringen er basert på en rapport utarbeidet av Konsulentguiden. 1300 kjøpere av konsulenttjenester i både det offentlige og private har i følge juryen svart på hvor fornøyde de er med konsulent-leveransene. Både faglig kompetanse, i hvilken grad konsulentene løste organisasjonens utfordringer, kompetanseoverføring til kunden og evne til å levere i forhold til målene, er vurdert. Sopra Steria scorte høyest på hvordan de bidro med verdiskaping inn i virksomhetene, og for hvor stor sannsynlighet det er at kundene vil velge dem igjen.

-Konsulentprisen er en viktig pris, og det er grunnen til at vi har holdt på i så mange år. Konsulentene skal digitalisere Norge i en tid der KI for alvor er på vei inn i livene våre. Uten konsulentene stopper Norge opp, sier Lystad.

Finalistene til årets konsulenthus var, i tillegg til Sopra Steria; Capgemini Consulting, AFF, Deloitte og EY.

Juryen i år bestod av:

  • Svein Stavelin (leder av juryen), grunnlegger og managing partner i Aalto Capital.
  • Ingvild Berlin Kalleberg, styreleder i Den Norske Dataforening og CIO i Aker Solutions.
  • Hans-Henrik Merckoll, tidligere CEO i IBM Norge
  • Per Høiby, managing partner i First House
  •  Hanne Christensen Lystad, bransjedirektør i Virke
  •  Per-Egill Frostmann, partner i Marshmellow

Årets konsulentoppdrag:

Juryen har også kåret tre av årets konsulentprosjekter, som de vurderer som særlig gode.

Vinneren av årets konsulentprosjekt er Marshmellow for sitt endringsprosjekt for Würth Norge. De har imponert med sine sterke resultater for kunden etter et svært krevende organisasjons- og endringsprosjekt. Metodisk godt dokumentert, også i form av en bok som heter «Modig Lederskap» av Jon Ivar Johansen.

Andreplassen av årets oppdrag går til BearingPoint, som har brukt KI for å effektivisere tidkrevende rapporteringsprosesser i bistandsprosjekter for Plan Norge.

Tredjeplassen går til Forte Digital for å ha utviklet en ny funksjonalitet i Spar-appen som gir betydelig mindre mastsvinn.

 

Om kometer, karriereklatrere og klossmajorer!

Oktober er godt i gang og mens vi nordmenn pendler mellom minusgrader og sommerdager skjer det store saker både her hjemme og internasjonalt. Storslagne besøk var det flere av, og vi tar denne uken for oss tre av de viktigste.

Tirsdag var Finlands president Alexander Stubb på sta(t)sbesøk i Oslo, og store deler av Karl Johans gate ble sperret for å frakte den dyktige diplomaten med doktorgrad i filosofi de få meterne mellom Stortinget og Slottet. Vi gjetter på at karriereklatreren ville foretrukket å jogge i stedet. Den 56-årige professoren er nemlig ikke bare en smarting, han er også topptrent og løper daglig, av og til med sin venn Jens Stoltenberg som joggekompis.

politikere med erfaring fra arbeidslivet liker vi, men ikke alle er like åpne for endring; vi minnes kommentaren fra en fransk ambassadør som da temaet jogging kom opp i en mottagelse utbrøt; “I tried running, but I kept spilling my wine.”

Siden vi nevner Stortinget vil vi også fremheve onsdagens gründerdebatt i spørretimen der Venstre’s Alfred Bjørlo stilte finansminister Vedum spørsmålet om han trodde vi fikk flere eller færre gründere i framtiden med den skattepolitikken dagens regjering for tiden serverer. Svaret var like tafatt som hans upassende og fnistete opptreden på forrige utgave av Nytt på Nytt. Sammen med Høyres Nikolai Astrup er Alfred Bjørlo svært tydelige på at regjeringens nye exit skatt i kombinasjon med kraftig skjerpet formuesskatt er en katastrofe for nyskaping og bygging av framtidens bedrifter i Norge.

Ingvild von Krogh Strand fra Abelia sa det kanskje best av alle: «Det er fare for at det er GRÜNDERE som blir Norges neste store eksportnæring».

Ukens tristeste nyhet kom fra skolesektoren der en ny undersøkelse avslører at fraværet har doblet seg siden pandemien. Et tydelig tegn på at våre politikere ikke innser alvoret, mens våre finske venner har satset på skolen og lærere har våre politikere gitt faen altfor lenge. Konsekvensen er uro i klassene, demotiverte lærere og elever som ikke møter opp, – og resultatet er at vi er i ferd med å miste en generasjon med talenter.

Mye tyder på at andre land også sliter, en fersk undersøkelse fra karriererådgivnings-selskapet Intelligent avslører at 6 av 10 virksomheter har måttet si opp Gen-Z-ansatte i prøvetiden grunnet manglende leveranse. Av de 966 bedriftene som ble spurt, sa 3 av 4  at de måtte si opp unge arbeidere grunnet utilfredsstillende prestasjoner. mens 1 av 2 måtte gå fordi de manglet motivasjon og profesjonalitet. Du kan lese saken her.

Stasbesøk fikk vi også ovenfra, I natt var en komet synlig på nattehimmelen som fortjente vår fulle oppmerksomhet. Det vil nemlig gå minst 80 000 år til anledningen byr seg igjen. Kometen som bærer det velklingende navnet C/2023 A3, også kjent som Tsuchinshan-ATLAS-kometen, svingte innom fra Oort-skyen, som NASA mener er et gigantisk sfærisk skall som omgir solsystemet vårt.

Mon tro om det hele var et besøk for å minne oss jordboere på at vi bør begynne å behandle hverandre bedre her nede på denne lille rare jordkloden vår – og at litt avstand må til for å se helheten?  Ingen sier det bedre enn Bette Midler i sangen “From a Distance”;

From a distance, you look like my friend
Even though we are at war
From a distance, I just cannot comprehend
What all this fighting’s for
From a distance, there is harmony
And it echoes through the land
And it’s the hope of hopes
It’s the love of loves
It’s the heart of every man

I USA kom visepresident Kamala Harris på besøk til erkekonservative FOX TV og lot seg intervjue av deres mest Trumpvennlige journalist i en seanse som viser oss at presidentkandidaten er både smart og tøff. Langt tøffere enn mange har innsett, – og med Donald Trump som denne uken har sagt at han kunne tenke seg å bruke det amerikanske militæret mot de som er uenige med ham burde det være mulig vinne om to uker.

Det hjalp nok heller ikke at i en artikkel i US News and World Report denne uken så ba NBCs tidligere markedssjef John D. Miller hele USA om unnskyldning for å ha hjulpet til med å skape et monster. Miller ledet teamet som markedsførte The Apprentice, reality-TV-programmet som gjorde Trump til et kjent navn for millioner av amerikanere. “For å selge showet,” skrev Miller, “skapte vi fortellingen om at Trump var en supersuksess forretningsmann, men sannheten var at han erklærte seg konkurs seks ganger”.

OK, vi innrømmer det, for oss er det en gåte at klossmajoren med det enorme selvbildet i det hele tatt får noen stemmer. At de som kjenner ham best er de som advarer sterkest mot ham er jo også et hint …

La oss også ta med nyheten om at teknologigiganten Amazon denne uken annonserte at de vil satse stort på atomkraft, og de ønsker interessant nok å utforske potensialet i små modulære reaktorer. Slike reaktorer kan nemlig bygges langt raskere og til lavere kostnader enn tradisjonelle kjernekraftverk – de er dessuten karbonfrie. Slikt høres jo unektelig fristende ut. Her hjemme har noen klossmajorer som kjent klart å utnevne atomkraftmotstander Kristin Halvorsen til leder av kjernekraftutvalget.

Only in Norway!

Ukens innovasjonsblomst går til Alfred Bjørlo og Nikolai Astrup på vegne av Venstre og Høyre som er tydelige på at norske verdiskapere skal hjelpes, ikke bølles med. Vi minner også om at alle de tre besøkene på hver sin måte signaliserer en brytningstid mellom gamle ideer og en ny æra som er både digital, åpen, mer innovativ og mer samarbeidsorientert. Vi heier på fremtiden og de som skaper muligheter, ikke hindringer.

Happy Friday og riktig god helg!

Hvordan skape gode og varige innovasjonsfortellinger?

Det å skille seg ut er en stadig økende utfordring. Produktene og tjenestene som tilbys er etterhvert likere og likere, og det som kan differensiere den ene fra den andre handler ikke lenger om bedre, større, flottere. Det handler mer og mer om å skape en dypere forbindelse med publikum og å fortelle en ektefølt historie om virksomheten, virksomhetens visjon og mening med det dere gjør og er. Det handler også om å være hjelpsom, og tilby informasjon som opplyser og gjør at kunden kan ta informerte valg.  

Storytelling er et kraftfullt verktøy for å oppnå nettopp dette—å formidle innovasjoner på en måte som resonerer emosjonelt og etterlater et varig inntrykk.

John Deere: Pioneren innen kundeengasjement

På midten av 1800-tallet stod John Deere overfor utfordringen med å nå ut til bønder spredt over et stort geografisk område. I stedet for tradisjonell markedsføring, valgte selskapet å publisere magasinet “The Furrow” i 1895. Dette var ikke bare en produktkatalog, men en samling av historier, råd og innovasjoner innen jordbruk. Magasinet etablerte John Deere som en betrodd kunnskapskilde, og skapte en lojal kundebase som følte seg sett og forstått.

Ved å dele ekte historier fra bøndenes hverdag og tilby løsninger på deres utfordringer, gikk John Deere fra å være en leverandør til å bli en partner. Denne tilnærmingen til storytelling bygget ikke bare merkevaren, men etablerte også selskapets innovasjoner som essensielle verktøy i landbruket.

Volkswagen: Å snu svakheter til styrker

På 1960-tallet møtte Volkswagen en betydelig utfordring i det amerikanske markedet. Deres bil, Boblen, var liten, annerledes og stod i kontrast til de store amerikanske bilene. I stedet for å unnskylde seg, omfavnet Volkswagen dette gjennom kampanjene “Think Small” og “Lemon”.

Med enkle bilder og ærlige budskap fortalte de historien om hvorfor en liten bil var det beste valget. “Think Small” oppfordret forbrukere til å revurdere hva de virkelig trengte, mens “Lemon” tok opp bilens feil og hvordan de ble håndtert, noe som bygget tillit.

Denne ærlige og direkte formen for storytelling resonnerte dypt med publikum. Det humaniserte merkevaren og presenterte innovasjonen ikke bare som et produkt, men som en refleksjon av verdier og livsstil.

Apple: Å skape en bevegelse gjennom fortelling

Apple er selskapet som gang på gang har brukt storytelling for å posisjonere innovasjonene sine som mer enn teknologi. Lanseringen av Macintosh i 1984 har blitt til et klassisk eksempel. Gjennom en ikonisk reklamefilm regissert av Ridley Scott, ble produktet presentert som et symbol på frihet mot undertrykkende konformitet.

Senere kampanjer som “Think Different” fortsatte denne tradisjonen. Apple fortalte ikke bare om produktenes funksjoner, men om en filosofi og en måte å se verden på. Kunder følte at de ble en del av noe større, en bevegelse som utfordret status quo.

Ved å knytte innovasjonene til sterke narrativer, skapte Apple en lojalitet og engasjement som få andre har klart å matche. Deres storytelling gjorde teknologien personlig og meningsfull på et dypt nivå.

Mekanismene bak suksessfull storytelling

Felles for disse eksemplene er en dyp forståelse av publikum og evnen til å kommunisere på et emosjonelt plan. Det handler om å:

  • Kjenne sitt publikum: Forstå deres behov, ønsker og utfordringer.
  • Være autentisk: Ærlighet skaper tillit og troverdighet.
  • Skape meningsfulle narrativer: Gå utover produktfunksjoner og fortell en større historie.
  • Engasjere emosjonelt: Få publikum til å føle noe, ikke bare tenke noe.

Anvendelse for moderne virksomheter

For bedrifter som ønsker å gjøre sin merkevare mer synlig og betydningsfull, er det verdifullt å studere disse mekanismene. Det handler ikke om å kopiere kampanjer eller slagord, men om å finne sin egen unike historie.

Start med å stille spørsmål:

  • Hva er kjernen i vår innovasjon?
  • Hvordan påvirker den menneskers liv?
  • Hvilke verdier representerer vi?
  • Hvordan kan vi kommunisere dette på en måte som engasjerer og berører?

Ved å dykke ned i disse spørsmålene blir det mulig å utvikle fortellinger som ikke bare informerer og utdanner, men som også inspirerer.

La deg inspirere!

Storytelling er mer enn et markedsføringsverktøy; det er en bro mellom innovasjon og menneskelige opplevelser. Gjennom autentiske og meningsfulle fortellinger posisjoneres produktene og tjenestene dine på en måte som skaper varige relasjoner med kundene dine.

Kraften i en god historie er og blir konstant. Ved å forstå og anvende prinsippene bak suksessfulle fortellinger, kan virksomheten din ikke bare presentere innovasjonsarbeidet deres, men dere kan også bli en del av folks liv på en meningsfull måte.


Dette var en kronikk fra Silje Føyen, Chief Inspirational Officer, Inspirator AS som utgir Innomag. Silje’s kontaktinformasjon er silje@inspirator.com

Nå kommer støydempende lys!

Det norske selskapet Glamox har denne uken lansert FX Silence, en ny produktgruppe innendørsarmaturer som de hevder kan absorbere lyd.

De pendlede energieffektive LED-armaturene har som mål å endre støyfylte kontorlandskap og arbeidsplasser. En akustisk sandwichkonstruksjon og et utvendig fiberbelegg laget hovedsakelig av resirkulerte PET-plastflasker, er hemmeligheten som gir de støydempende egenskapene.

I dag har man god innsikt i hvordan lyd kan negativt påvirke folks helse, velvære og produktivitet. For mye støy, for ofte, kan påvirke stressnivået og øke hjertefrekvens eller blodtrykk. I en undersøkelse fra 2022, rapporterte 60 prosent av kontorarbeidere at de hadde opplevd konsentrasjonsvansker og gjort dårlig arbeid som følge av støy på arbeidsplassen. Kolleger som snakker med hverandre og folk som tar telefoner utgjør de viktigste grunnene for at folk hindres i å jobbe effektivt. Når man blir forstyrret, tar det i gjennomsnitt 23 minutter og 15 sekunder å komme seg inn igjen i arbeidsoppgaven.

− Våre akustiske armaturer er spesielt designet for å dempe lyd. I uavhengige laboratorietester utført ved AGH University of Science and Technology i Krakow, Polen, har armaturene vist seg som effektive, sier Andreas Wendestam, leder for Product Management i Glamox’s Professional Building Solutions Division i en kommentar.

− De nye armaturene møter den økende etterspørselen etter miljøvennlige produkter som gir helsegevinster og øker velvære på kontoret og i offentlige bygninger. Dessuten er rundt 75 prosent av de lydisolerende fibrene på utsiden av panelene laget av resirkulerte plastflasker, påpeker Rusten.

FX Silence-armaturer er konstruert ved hjelp av en brannsikker akustisk flersjiktskonstruksjon som består av to 9 mm ytre lag med komprimerte resirkulerte fibre som er luktfrie, giftfrie og ikke skaper støv. Innsiden av armaturen er fylt med steinull. Sammen jobber disse to for å absorbere lyd.

Hver armatur har energibesparende LED-lys som gir lys nedover og oppover. Armaturene kan kobles til og styres trådløst. Man kan også inkludere tilstedeværelses- og dagslyssensorer for å redusere strømforbruket ytterligere. Det er også tilgjengelige versjoner med justerbare lyskilder som kan etterligne naturlige dagslysforhold for Human Centric Lighting bruk. Armaturene er tilgjengelige i grå og svart finish, sammen med ytterligere åtte spesialfarger. FX Silence Serien er nå tilgjengelig over hele Europa.

Vi i InnoMag gratulerer Glamox med en interessant innovasjon og lover å følge opp saken fremover.

Styrker verdikjeden for sjømatnæringen!

Norge er i dag verdens største eksportør av sjømat. Dette omfatter en stor bredde av arter og produkter fra både havbruk og fiskeri. Nå skal den nye eksportsatsingen bidra til økt eksport i hele verdikjeden.

– I Hurdalsplattformen har regjeringen satt seg som mål å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. For å få til dette, har vi ønsket å ha med oss næringslivet og partene i arbeidslivet for å peke på eksportsatsinger. Nå ønsker vi å løfte sjømatnæringa som den neste store eksportsatsingen, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en kommentar.

Det ble eksportert norsk sjømat til en verdi av 172 milliarder kroner i 2023. Dette gjør sjømat til Norges nest største eksportnæring etter olje og gass.

– Den økende globale etterspørselen etter norsk fisk har gjort sjømat til en av våre viktigste eksportnæringer. Fra regjeringens side ønsker vi en helhetlig satsing på eksport i sjømatnæringa som bidrar til å utvikle en mer innovativ og bærekraftig næring, som skaper arbeidsplasser og verdi over hele landet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Skal styrke hele næringa

Sjømatnæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten.

– Vi har naturgitte fortrinn, men vi har også vist at vi kan skape næring og arbeidsplasser av de store mulighetene i havet. En fersk rapport fra Nofima viser at leverandørindustrien til sjømatnæringa er i sterk vekst og nå sysselsetter flere enn kjernevirksomheten i bransjen. Det bekrefter at vi  har klart å bygge en helhetlig verdikjede for sjømat som underbygger eksporten av mat fra havet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en kommentar.

Satsingen på eksport fra virksomheter i hele verdikjeden skal styrke Norges posisjon som verdensledende eksportør av sjømat, og samtidig bidra til at den delen av næringen som utvikler og leverer teknologi, utstyr, tjenester og kunnskap innen havbruk og fiskeri, øker sin eksport.

– Hele verdikjeden for sjømat skal styrkes. Det kan være leverandører av fôr, vaksiner, legemidler, brønnbåter, servicefartøy og annet utstyr og teknologi til havbruksnæringa og fiskeflåten. Verdikjeden rommer mange muligheter, og vi ser frem til å se på forslagene fra Nasjonalt eksportråd, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Stort eksportpotensiale

Nasjonalt eksportråd ble opprettet av regjeringen for å gi råd og innspill til eksportarbeidet, samt foreslå eksportfremmesatsinger for å styrke Norges posisjon som ledende eksportnasjon.

På bakgrunn av forslagene fra Nasjonalt eksportråd, har regjeringen hittil lansert fire strategiske eksportfremmesatsinger innen havvind, maritim sektor, helsenæringen, samt vareproduksjon og design. Det er tidligere bestemt at reiseliv blir den femte satsingen.

– Vi har anbefalt at sjømat blir den sjette satsingen under eksportreformen Hele Norge eksporterer. Norge er i en unik posisjon der vi gjennom tiår med produksjon av matfisk har utviklet en komplett verdikjede for havbruk, og vi ser at leverandørindustrien til sjømatnæringen har et stort eksportpotensial. Norske bedrifter har utviklet teknologi og kunnskap som også kan bidra til en mer bærekraftig havbruksnæring globalt, sier leder av Nasjonalt eksportråd, Arvid Moss.

Nasjonalt eksportråd vil nå gå i gang med oppgaven med å utvikle forslag til innhold i en eksportsatsing på sjømat, i tett samarbeid med næringslivet. Forslaget vil deretter sendes NFD for vurdering og oppfølging.

Viktig innspillsmøte om innovasjon!

Forskningsrådet fikk ti nye porteføljestyrer ved starten av 2024, og de har startet arbeidet med nye porteføljeplaner. De inviterer nå endringsagenter til et innspillsmøte i neste uke om utkastet til ny porteføljeplan for innovasjon.

Porteføljeplanene er i følge Forskningsrådet styringsdokument som skal bidra til forutsigbarhet for både søkere og finansierende departement. De er korte og overordnet, og blir konkretiserte i en investeringsplan som blir oppdatert årlig.

I møtet vil Forskningsrådet gjennomgå mål, prioriteringer og tiltak i utkastet til porteføljeplan. Målene følger opp “Langtidsplanen for forsking og høgare utdanning”,  Regjeringen sine mål for Forskningsrådet, og strategien deres. De viser også hvordan  porteføljestyrene, hver for seg og samlet, skal sette i verk disse målene. Prioriteringer og tiltak viser hvordan porteføljestyrene vil prioritere innenfor sitt handlingsrom.

Som det heter i invitasjonen fra Forskingsrådet; “Deltakarane vil få høve til å gi innspel på planane i møtet”

Utkast til porteføljeplan for innovasjon vil bli lagt fram for Forskningsrådets styre 05.12.24.

Påmeldingsfrist: Tirsdag 22. oktober 2024 kl. 15:00
Tidspunkt: 23. oktober 2024 kl. 13.00–15.00
For mer informasjon og påmelding, klikk her!

Om skattebløffer, stas og seiersbrøl!

Denne uken begynte dårlig, ikke minst for en regjering som bløffer, jukser og blander tall. Mandag morgen forsøkte finansminister Vedum å selge inn budskapet om betydelige skattelettelser i årets sta(t)sbudsjett. Samme ettermiddag måtte han innrømme at det hele var en real skattebløff. Realiteten for de fleste av oss er 1 krone dagen, og slikt skaper jo ikke mye stas-stemning…

Mye stas er det heller ikke å finne i årets budsjett for endringsagenter som forsøker å skape nye verdier her til lands. Det er nesten så man skulle tro regjeringen bevisst går inn for å ødelegge mest mulig for flest mulig av de som tør å satse på ny verdiskaping.

Antallet entreprenører som innser at regjeringen bløffer når de sier at de ønsker innovative nye virksomheter her til lands er i ferd med å passere Vedums gjenværende velgere!

Da var det betydelig mer stas på Ullevål i går da det norske fotball-landslaget tok i mot Slovenia. Kvelden ble tro det eller ei historisk, – ingen nordmann har scoret flere landslagsmål enn Manchester City scoringsmaskinen Erling Braut Håland fra Bryne. Det er bare å gratulere, – 3-0 over Slovenia smakte nok godt!

Uken markerte også både ettårsdagen for Hamas sitt grufulle terrorangrep, i går var det  verdensdagen for psykisk helse og i dag blir det klart hvem som tildeles årets fredspris. I følge Alfred Nobels testamente skal prisen gå til og vi vet at både Jens Stoltenberg og U2’s frontfigur Bono er foreslått. Vi har tidligere sagt at ikke alle tildelingene har vært like heldige, for eksempel har Israels tidligere terroristleder Begin fått prisen og selv om vi er store fans av jobben Jens Stoltenberg har gjort som NATO sjef tror vi ikke Nobel komiteen gir prisen til en leder for en forsvarsallianse.

Prisen for det verste forslaget tilhører nok likevel den svenske riksdagspolitikeren Erik Brand som i 1939 kom med dette forslaget:

“I hereby humbly suggest that the Peace Prize is awarded the German Führer Adolf Hitler, a man, who in the opinion of millions of people, is a man who more than anyone in the world has deserved this highly respected reward.”

Selv om det er viktig for helsa å være raus sender vi en vennlig tanke til komiteen som i 1939 landet på et annet forslag. I år tror vi prisen går til de to internasjonale domstolene i Haag, ICJ  og ICC, men det riktige ville likevel vært å gi prisen til Julian Assange.

En fremtidig kandidat er Trondheimselskapet Ducky som tilbyr en innovativ og brukervennlig programvareløsning som inspirerer til atferdsendring og langsiktig engasjement for klimaproblemene som verden står overfor i dag. Selskapet tilbyr, sammen med Framtiden i våre hender, et engasjementsprogram for skoler, kommuner og bedrifter som har satt seg ambisiøse klimamål. Denne uken kom de med i Open Innovation Lab of Norway og tidligere i høst kom også Visma inn på eiersiden. Du kan lese mer om selskapet og konkurransen her.

En nordmann som har det tøft om dagen er Petter Olsen, for 10 år siden en av Norges rikeste. Denne uken ble han slått personlig konkurs etter å ha lagt ned over 1,7 milliarder i Ramme gård i Hvitsten. Konkursen skyldes delvis at Skatteetaten mener at en slik investering vil det ikke være mulig å tjene inn, – istedet for å få en takk for hans innsats for kulturnasjonen Norge gjennom å skape en turistdesitnasjon på egen hånd fikk Petter Olsen av den grunn ikke momsfritak og endte i stedet med en skatteregning på over 200 millioner.

Er vi de eneste som opplever måten våre politikere forvalter fellesskapets midler på slett ikke henger på greip? Vi burde jo raust takke verdiskapere og kunstinteresserte rikinger som deler sine verdier med andre, – ikke henge dem ut i taler og straffe dem økonomisk.

Du har kanskje hørt om kjeltringen som viftet med pistolen foran en velkledd mann på gata og ropte: «Gi meg alle pengene dine!»

Mannen svarte: «Vet du ikke hvem jeg er? Jeg er jo en kjent Stortingspolitiker”. Da utbrøt tyven: “I så fall, gi meg alle pengene mine!”

I Barcelona, Spania starter denne helgen et av verdens største, eldste og kanskje merkeligste sportsarrangement, nemlig America’s Cup.  Denne gang er det den engelske båten INEOS Britannia som har vunnet retten til å møte tittelholderne fra New Zealand. Siste gang britene seilte i en America’s Cup finale var i 1964 så noen vil hevde at det er på høy tid. Med kun to deltagere vil det være den første båten som vinner syv seire som stikker av “den stygge muggen”. La oss legge til at selv om regattaen har blitt arrangert hvert fjerde år helt siden 1851 har dagens foilende seilmaskiner som kan nå opp i hastigheter på over 100 km/t særdeles lite til felles med de tidlige vinnerne. Nye innovative løsninger har dessuten medført at rå muskelkraft er viktigere enn seilferdigheter. Derfor er da også fire av mannskapet tidligere proffsyklister og fire er olympiske roere. Et godt eksempel på at innovative grep ofte krever ny og annerledes kompetanse!

Nå skal det sies at skipperen Sir Ben Ainslie er tidenes mestvinnende olympiske seiler så helt blanke er de ikke. Det engelske selskapet INEOS’ beslutning om å investere 1,3 milliarder norske kroner ble tatt etter at en felles venn avtalte at selskapets gründer og toppsjef Sir Jim Ratcliffe og Ben skulle møtes på en pub i London. Samtalen dreide seg uunngåelig inn på America’s Cup, ofte beskrevet som seilingens Formel 1 og over bordet sa gründeren ja til å sponse satsningen.

Visstnok historiens dyreste gin og tonic, i følge de to engelske sir’ene 🙂

De møter et heltent New Zealandsk lag med en hel nasjon i ryggen – der nede er nemlig seiling nasjonalsporten og det er Kiwiene som har kunnet ta seiersbrølene de to siste gangene. Vi gleder oss!

Nevnte vi at de to båtene og satsningen koster i størrelsesorden 1,3 milliarder kroner – hver!

Hollywood, USA lanserte Elon Musk i natt to nye Tesla modeller som skal bli deres lenge bebudede førerløse drosjemodeller, – CyberCab og RoboVan. Disse vil åpenbart bli konkurrenter til Google’s førerløse Waymo robotaxier som ikke får på langt nær like mye publisitet, men som allerede kan skilte med mer enn 100 000 betalte turer i uken i Phoenix, San Francisco og Los Angeles. En fersk Raymond James-rapport estimerer at innen 2030 vil det globale robotaxi-markedet passere 50 milliarder dollar i året.

Skriften på veggen er klar – både intelligente roboter og autonom kjøring kommer, selv om de ikke kommer like raskt som elon ønsker seg!

Ukas innovasjonsblomst går til Petter Olsen som vi synes burde takkes, ikke straffes, – og vi håper han deler med det flotte gründerteamet som står bak Trondheimsselskapet Ducky. Vi liker både fotball og seiling, men dette er nok likevel den viktigste konkurransen og her vil både klimaet og deltagerne med rette kunne levere velfortjente seiersbrøl!

Vi håper derfor at mange blir med på årets utgave av klimakonkurransen!

Happy Friday og riktig god helg!

Hvordan få samarbeidet mellom nye små og gamle store til å bli bedre?

Det finnes mange utfordringer som oppstartsbedrifter og store virksomheter både bør og kan løse sammen, men det er dessverre også mange samarbeid som ikke når sitt fulle potensial. Hva kan gjøres for å få det beste ut av disse partnerskapene? 

Dette er spørsmålet som Tobias Studer Andersson i Sopra Steria ønsker gode svar på.

Tobias har rollen som innovasjonsdirektør og den blide norske svensken med de fargerike dressjakkene har siden 2018 ledet Sopra Sterias globale innovasjonsinitiativ Sopra Steria Scale up.

Vi i Innomag satte oss ned med Tobias og fikk høre mer om den store europeiske undersøkelsen som de gjennomfører i samarbeid med INSEAD Business School, og som skal gi svar på hvordan samarbeid skal bære mer frukt.

– Jeg er lidenskaplig opptatt av åpen innovasjon og spesielt samarbeid mellom etablerte organisasjoner og startups der innovasjonsmulighetene er enorme. Innenfor dette viktige feltet er det dog altfor for lite empiri. Dette har medført at vi i Sopra Steria Scale up i samarbeid med INSEAD ønsker å bidra som en global økosystem-orkestrator for å lære mer om, og ikke minst dele, hva de beste i feltet gjør, forklarer Tobias oss engasjert.

-Det handler om å hjelpe etablerte organisasjoner med å rigge seg for å kunne utforske, eksperimentere og skalere innovative løsninger sammen med oppstartsselskaper. Dette låter enkelt i teorien men er vanskeligere i praksis. Vi lanserer derfor nå for andre gang Europas største Open Innovation studie sammen med INSEAD og professorene Nathan Furr & Andrew Shipilov for å hente data fra etablerte organisasjoner og startups til The Open Innovation Report 2025, og vi går bredt, – i år er hele 12 land med på undersøkelsen.

Målet med studien er å avdekke fallgruver, muligheter og suksessfaktorer med mål om å dele innsikt for å få til flere suksesser.  Basert på 2023-rapporten «Surviving the Storm» tar denne nye studien for seg viktige områder som kunstig intelligens, digitalisering, forretningsmodeller og bærekraft.

Tobias er tydelig på at norske deltagere som bidrar, enten de jobber i oppstartsbedrifter eller i større virksomheter, vil kunne få tilgang på unik innsikt i hva som sikrer at samarbeidet fungerer best mulig.

Hvordan du kan delta?

Dette er din sjanse for å si din mening om hva som lykkes, hva som ikke gjør det, og hvordan virksomheter kan forbedre samarbeidet.

Hvorfor din innsikt er viktig

Din innsikt vil forme resultatene og anbefalingene fra undersøkelsen, og påvirke hvordan oppstartsbedrifter og etablerte virksomheter samarbeider i fremtiden. Din deltakelse vil også gi viktig kunnskap for det Europeiske økosystemet for innovasjon og skaper en varig og positiv effekt. Og du vil være blant de første som får rapporten, som vil bli tilgjengelig i 1. kvartal 2025.

Oppfordringen fra Tobias er klar; Gjør din røst hørt og bidra til at vi kan få synliggjøre hva som skal til for økt suksess i fremtidige samarbeid.

Årets klimakonkurranse starter snart – Ducky klinker til!

Foto: Johan Eilertsen, Ducky

Mange opplever det å jobbe med klima som komplekst, tidkrevende og overveldende – men det norske softwareselskapet Ducky har allerede rukket å skaffe seg ti års erfaring med å forenkle kompleksiteten i bærekraft ved å gi kundene sine intuitive verktøy som gjør det enklere, raskere og rimeligere å jobbe med klima.

Trondheimselskapet Ducky har en innovativ og brukervennlig programvareløsning som inspirerer til atferdsendring og langsiktig engasjement for klimaproblemene som verden står overfor i dag. Selskapet tilbyr, sammen med Framtiden i våre hender, et engasjementsprogram for skoler, kommuner og bedrifter som har satt seg ambisiøse klimamål. Tidligere i høst kom også Visma inn på eiersiden.

Denne uken kom nyheten om at Ducky går inn som medlem i Open Innovation Lab of Norway, – og sammen oppfordrer de norske virksomheter til å bli med på årets klimakonkurranse.

“Målet vårt er å gjøre klimaarbeidet til en lystbetont del av arbeidshverdagen til folk, i stedet for at det ender opp som en kompleks, tidkrevende og kjedelig oppgave, som vi vet at flere kjenner på i dag” forklarer Sofie Bjørkøy som jobber med Klimakonkurransen i Ducky.

Noe av det som er så vanskelig med klimaarbeidet, er at selskapene har satt seg ambisiøse klimamål og gitt ansvaret til en eller få personer. Men skal man nå klimamålene sine kreves det som regel en omstilling i hele selskapet – det må forankres i alle ledd.

“Vi vet at mennesker og selskap har kraft til å skape en positiv endring for kloden vår, men veien dit må forenkles, og gjøres lystigere. Derfor laget vi verktøyet bak Klimakonkurransen. For å vise at kraften ligger i de små stegene og gjøre klimaopplæring, forankring og bevissgjøring til noe lystbetont og gøy” Utdyper Sofie.

Litt mer om klimakonkurransen

-Kort og godt er Klimakonkurransen en digital konkurranse, der ansatte, lag og selskap kjemper mot hverandre om å spare mest mulig CO2 gjennom å gjennomføre klimaaktiviteter. Medarbeidere gjennomfører aktiviterer som å sykle til jobben, spise vegetarisk frokost, dusje kortere, resirkulere osv. Når medarbeidere ser effekten av egne handlinger og samarbeider om å nå målene, så skjer den noe unikt med kulturen, forklarer Sofie Bjørkøy oss engasjert og fortsetter

-De som er med kan melde om stort engasjement. Deltagelsen skaper latter, samhold, masse prat om klima og en form for dypere forankring og forståelse av klima og klimamål. Hele greia er veldig lettbeint og man bruker lite tid på det, men man får mye tilbake på klima, miljø og bærekraftsfronten.

Tatt opp som nytt medlem i Open Innovation Lab of Norway

-Vi setter stor pris på muligheten til å bli medlem i Open Innovation Lab of Norway og ser frem til å spille ball med 50 av Norges fremste innovasjonsmiljøer. Omstillingen går dessverre for sakte, men nettopp gjennom å samle gode arbeidsprosesser, inspirasjon og partnerskap har vi muligheten til å lykkes. Vi gleder oss til dele både kunnskap og engasjement med andre medlemmer, og setter også pris på det globale nettverket Open Innovation Lab of Norway har opparbeidet seg, -forhåpentligvis vil det gjøre det lettere å lykkes internasjonalt”, forklarer en av gründerne av Ducky, Mads Thuv.

Truls Berg, leder i Open Innovation Lab of Norway (og vår redaktør i Innomag) sier i en kommentar;

-Open Innovation Lab of Norway har i lang tid sett at de virksomhetene som lykkes i omstillingen er de som greier å hente ut innovasjonspotensialet hos sine medarbeidere, – og bærekraftperspektivet er i dag en del av det meste som skjer på innovasjonsfronten. Vi liker det Ducky har fått til og opplever dette som en vaskeekte innovativ løsning som gjør det enklere, morsommere og synligere å gjøre en innsats for klimaet. Derfor er det viktig å styrke medarbeideres bevissthet og kunnskap, slik at man blir flere som jobber sammen. Slik tror vi at positiv endring, omstilling og innovasjonsinnsatsen kan styrkes.

-Vi har fulgt Ducky sin reise lenge, og synes det de får til er både innovativt og nytenkende. Vår oppfordring til våre medlemmer er derfor å teste ut årets klimakonkurranse, slik at vi kan dele erfaringer og sikre en god kobling mellom klimainnsatsen og innovasjonsarbeidet, forklarer Truls Berg videre.

Han avslører også at som en fast medlemsfordel vil Open Innovation Lab of Norway-medlemmer få rabatt på Ducky-verktøyet. De som blir med på klimakonkurransen som starter 29. oktober, vil få hele 50 % rabatt på en årslisens, så her gjelder det å være rask.

Du kan lese mer om konkurransen her.

Statsbudsjettet og vår plass i den globale innovasjonskappløpet

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.


Norge har i mange år hatt en robust økonomi, støttet av våre naturressurser som olje, gass og fisk. Likevel, i Global Innovation Index (GII) 2024, ligger vi langt bak våre nordiske naboer. Mens Sverige, Finland og Danmark befinner seg blant de ti mest innovative landene, har Norge falt fra 19. til 21. plass. Dette burde bekymre norske politikere og næringslivet – ikke bare på grunn av rangeringen, men fordi det reflekterer vår evne til å møte fremtidens utfordringer i en stadig mer digital og konkurransedrevet global økonomi. Dessverre er det lite hjelp å hente i Statsbudsjettet 2025.

Land Rangering 2024 Poeng 2024 Rangering 2023 Poeng 2023
Sverige 2 64.5 2 64.6
Finland 7 59.4 6 59.5
Danmark 10 57.1 7 57.5
Norge 21 49.1 19 49.7

Tabell 1: Norges rangering på GII relativt våre naboer 2023 og 2024.

Sverige, Finland og Danmark investerer mer målrettet i forskning og utvikling (FoU) og har sterke samarbeid mellom akademia og næringsliv. Disse landene prioriterer også en digital transformasjon som driver fremveksten av teknologi- og tjenestesektorer. Norge, derimot, har vært for avhengig av sine naturressurser og har ikke i tilstrekkelig grad satset på de digitale og kunnskapsintensive næringene som vil prege fremtiden.

Statsbudsjettet 2025 har stort fokus på stabilitet, velferd og sikkerhet, men det gir oss ikke det løftet vi trenger for å konkurrere med våre nordiske naboer. Mens regjeringen satser på havvind og økt velferd, mangler det konkrete tiltak for å akselerere digitalisering og fremveksten av teknologiintensive næringer – det som virkelig kan endre vår økonomiske fremtid.

Jeg mener at Norge har blitt for lojale til vår historie som en ressursbasert økonomi, og at vi nå står ved et veiskille. Skal vi møte fremtidens utfordringer, må vi se utover olje, batteriproduksjon, gass og havvind, og virkelig satse på teknologi og innovasjon. Vi har muligheten til å være ledende innen digitale løsninger og grønne AI-teknologier, men det krever at vi setter innovasjon høyere på den politiske agendaen.

Hva må gjøres?

I den grad rangeringen på GII er viktig og vi ønsker å klatre for å nærme oss land som Danmark, Sverige og Finland, må Norge:

  1. Øke FoU-investeringene: Vi må øke FoU som andel av BNP, og skape insentiver for private selskaper til å investere i teknologi og innovasjon.
  2. Styrke offentlig-private partnerskap: Mer samarbeid mellom universiteter, forskningsmiljøer og næringsliv er avgjørende for å utnytte vårt akademiske potensial bedre.
  3. Sats på digitalisering: Det er behov for konkrete tiltak som fremmer digital transformasjon i alle sektorer, og gjør Norge til et attraktivt land for teknologigründere og innovatører.
  4. Diversifisere økonomien: Det er viktig at vi gradvis beveger oss bort fra en økonomi som er avhengig av naturressurser og bygger opp en mer bærekraftig digital økonomi. Dette kan og må skje på skuldre av den industrien som har gitt oss så mye velferd siden 2 verdenskrig..

Statsbudsjettet 2025 gir noen nødvendige skritt i riktig retning, men vi trenger en mer målrettet og kraftfull satsing på innovasjon og teknologi – ref Digitaliseringsstrategien og Perspektivmeldingen 2024. Skal Norge utvikle en bærekraftig vekstøkonomi og bli en ledende digital nasjon innen innovasjon, må vi våge å tenke større og handle raskere. Det er ikke nok med små skritt mot digitalisering – vi trenger et langsiktig løft som matcher den digitale tidsalderens utfordringer og muligheter. Vi må bevege oss fra å være lojale til historien til å investere i fremtiden, ellers vil vi bli stående igjen på sidelinjen i det globale innovasjonskappløpet.

 

Om rikdom, regjeringsglipper og den store røde knappen!

Oktober er i gang og vi nordmenn kan feire at vår felles sparegris oljefondet aldri har vært større. Markedsverdien til oljefondet passerte denne uken 18.800 milliarder kroner. Det betyr at alle med norsk pass er millionærer. Vi “eier” nemlig i praksis hver av oss 3,4 millioner blanke norske kroner, og det gjør oss til et av verdens rikeste land. Måten fondet forvaltes på hjelper imidlertid ikke norsk næringsliv i det hele tatt. Alt investeres som kjent i utlandet, i virksomheter som konkurrerer med norske aktører.

Vi tror likevel nordmenn innser hvor heldige vi er. Mandag kommer budsjettet for 2025, og lekasjene er allerede mange. At noen i Finansdepartementet ved en glipp trykket på feil knapp og la ut deler av budsjettet hjalp vel ikke akkurat på inntrykket av at lekasjer og tabber er fremmed for denne regjeringen…

“Jeg kan bekrefte at vi torsdag ved en glipp publiserte en oversikt over avgiftssatser på regjeringens nettsider. Beklageligvis ble det trykket på feil knapp på feil tidspunkt”

-Kommunikasjonssjef Tor Borgersen i Finansdepartementet til NTB.

Ellers har tidligere Rødt-leder Bjørnar Moxnes trykket på den store røde knappen, og han hevder i fullt alvor at intet mindre enn partiets fremtid står på spill når Rødt Oslo denne uken vraket ham fra topp-plassen.

Det slår oss at enkelte politikere har så høyt selvbilde at hvis de klatret opp til sitt ego-nivå og deretter hoppet ned til sitt IQ-nivå ville fallet vært deres sikre død.

Nominasjonskomiteen valgte i stedet å foreslå brille-kleptomanen til en forsmedelig 25. plass på listen over aktuelle Rødt-kandidater i Oslo. For vår del vil vi foreslå at Moxnes i noe større grad justerer både sitt selvbilde og verdensbilde, – og innser at han selv må ta på seg skylden for sitt fall fra maktens korridorer.

Langt verre er det etter vår mening at Norge nok en gang faller på den globale innovasjonsindeksen og inntar en like forsmedelig 21. plass. Det fortjener at norske politikere virkelig trykker på den røde knappen og gjør konkrete grep. Du kan lese mer om dette her.

Patentstyrets sjef Kathrine Myhre er klar på at årets fall fra fjorårets 19. plass til 21. plass krever at vi her til lands må styrke evnen til omstilling og innovasjon.

Av de 133 landene som har blitt rangert, er det Sveits, Sverige og USA som topper årets liste. I tillegg til Sveriges 2. plass, får våre andre naboland også i år en betydelig bedre rangering enn Norge, med både Sverige, Finland og Danmark på topp ti-listen. Få også med deg professor Tor Wallin Andreassens gode kronikk om samme tema her.

Ukas triste nyhet kom fra Hawaii, USA der countrylegenden og filmstjernen Kris Kristoffersen sovnet stille inn lørdag kveld. Heldigvis etterlater han seg en rik musikk-katalog med udødelige sanger som vi fortsatt kan nyte i årene fremover. Han var helikopterpiloten som dimiterte fra hæren for å livnære seg som låtskriver i Nashville og jobbet seg opp fra å være vaktmester til å bli en av de største. Selveste Bob Dylan sa i et intervju at Kristofferson endte med å endre countrymusikken for alltid med lyriske flotte tekster som også fungerte som poesi, – og de fortsetter å fenge. Denne uken har Kris Kristofferson ikke mindre enn 4 sanger inne på listen over de 50 mest spilte låtene, og det er ikke mange artister som kunne skryte av at Dylan sang en av deres sanger (Help me make it through the night). Kris kommenterte det slik selv;

“Havin’ Dylan cover one of your songs is like being a playwright and having Shakespeare act in your play.”

Gjør deg selv en tjeneste og lytt til “Me and Bobby McGee”, ingen ringere enn Janis Joplin udødeliggjorde sangen om paret som haiket tvers over USA i 1974-slageren. Verselinjen “Freedom is just another word for nothing left to loose” vil bli stående lenge, – tapt kjærlighet oppsummert i en setning.

For alle som har drukket litt vel mye en lørdag kveld er sangen Sunday Morning Coming Down en sikker vinner dagen derpå. Sangen ble da også en av Johnny Cash sine store hits og mange tror det er hans sang.

Well, I woke up Sunday mornin’
With no way to hold my head that didn’t hurt
And the beer I had for breakfast wasn’t bad
So I had one more for dessert
Then I fumbled in my closet through my clothes
And found my cleanest dirty shirt
Then I washed my face and combed my hair
And stumbled down the stairs to meet the day

Denne uken bød også på en hyggelig melding om at Aha‘s hit Take on Me fra 1985 i følge bransjebladet Billboard nå er avspilt mer enn 2 milliarder ganger, og visstnok er den kule videoen den aller første fra 1980-tallet som bryter denne barrieren. Et godt eksempel på at gode innovative grep kan leve lenge.

Ukas innovasjonsblomst går til Patentstyret ved Kathrine Myhre og til NHH’s innovasjonsprofessor Tor Wallin Andreassen som bidrar til å synliggjøre den viktige jobben vi sammen må gjøre for å løfte Norges innovasjonsevne betydelig i årene fremover. Målet om å bli verdens mest digitale nasjon i 2030 er umulig å nå uten at vi skjerper oss betydelig. La oss for vår alles del håpe statsbudsjettet som legges frem mandag gjør noen konkrete grep i riktig retning!

Happy Friday og riktig god helg!

Hvordan kan jevn synlighet bidra til å bygge virksomheten som innovasjonsledende?

Innovasjon og endring skjer i rekordfart, og det er det ikke lenger nok å bare eksistere i markedet. Du må være synlig, relevant og tilstede jevnlig for å navigere i det stadig mer konkurransepregede landskapet. Dette gjelder spesielt for de som ønsker å ta plass som tankeledere i sine respektive fagfelt. I denne artikkelen utforsker vi hvordan jevnlig synlighet kan være din beste allierte i jakten på anerkjennelse som innovasjonsleder.

Bygging av merkevaregjenkjenning 

Å bygge en sterk merkevare handler ikke bare om logoen din eller fargene du bruker; det handler om å skape en identitet som folk kjenner igjen og stoler på. Som innovasjonsleder må du være synlig i bransjen din, og fremheve dine unike ideer og løsninger. Deltakelse på relevante konferanser, webinarer, og faglige arrangementer er essensielt. Her får du muligheten til å presentere tankene dine, dele innsikter og nettverke med likesinnede. Sosiale medier fungerer også som en plattform for å bygge kjennskap til virksomheten din og innovasjonsarbeidet dere driver med. Ved å dele relevant innhold og meninger på plattformer som LinkedIn og Twitter, kan du og virksomheten din posisjonere dere som en ledende stemme innen innovasjon innenfor din bransje.

Opprettholdelse av engasjement i fagmiljøet ditt

Å opprettholde et sterkt engasjement med publikum er helt sentralt. Det handler om å bygge relasjoner med både kunder og kolleger. Deling av kunnskap, erfaringer og suksesshistorier kan bidra til å styrke disse båndene. Vær proaktiv i diskusjoner, still spørsmål, og oppmuntre til samtaler rundt emner som angår ditt fagfelt. Bruk verktøy som nettverksmøter og digitale plattformer for å fremme engasjement. Jo mer aktivt du deltar i samtaler og gir verdi til andre, desto mer sannsynlig er det at folk vil se deg som en betrodd rådgiver og leder.

Forsterkning av ekspertstatus

For å være en sann innovasjonsleder er det avgjørende å posisjonere deg som en ekspert. Regelmessig deling av kvalitetsinnhold som artikler, videoer, og webinarer kan hjelpe deg med å oppnå dette. Ved å adressere aktuelle problemstillinger og dele innsikt du har fått, gir du kunder og kollegaer gode grunner til å stole på deg. Når du viser at du er i forkant av utviklingen i ditt fagfelt, oppnår du ikke bare anerkjennelse; du skaper også et solid grunnlag for fremtidige muligheter. Tenk på hvordan teknologi-lederne i dag bruker plattformer som Medium eller LinkedIn for å dele sine tanker og erfaringer. Ved å gjøre det, bygger de ikke bare sin personlige merkevare, men tiltrekke seg også nye forretningsmuligheter til virksomheten de jobber i.

Tilpasning til markedsendringer

Innovasjon handler om å tilpasse seg endringer, og synlighet er intet unntak fra dette. I en tid der endringer skjer raskere og raskere, er det viktig å være i forkant av trender og markedsbevegelser. Jevnlig synlighet gir deg muligheten til å justere strategiene dine og kommunikasjonen din i tråd med endringer i kundebehov og preferanser. Uventede hendelser som pandemi, krig eller økonomiske nedgangstider, gjør det viktig å kunne tilpasse budskapet og tilby løsninger som resonnerer med de til enhver tid eksisterende utfordringene i samfunnet. Ved å vise at du er fleksibel og tilpasningsdyktig, styrker du posisjonen som innovasjonsledende innen ditt område.

Økt synlighet gjennom innhold

Innhold er en av de mest kraftfulle måtene å oppnå synlighet og relevans på.. Regelmessige blogginnlegg, nyhetsbrev og oppdateringer i sosiale medier gir deg muligheten til å dele kunnskap, erfaringer og innsikter med et bredere publikum. Kvalitetsinnhold som svarer på spørsmål, gir løsninger og deler inspirerende historier holder deg i tankene hos potensielle kunder og samarbeidspartnere. For eksempel kan du utvikle en serie artikler som tar for seg de nyeste trendene innen innovasjon i din bransje, og fortelle hvordan din virksomhet tilpasser seg og innoverer. Jo mer nyttig og engasjerende innholdet ditt er, desto  høyere er sannsynligheten for at det blir delt, som igjen øker din synlighet og rekkevidde.

Å være jevnlig synlig i relevante medier og på relevante plattformer er en essensiell strategi for de som ønsker å bli anerkjent som innovasjonsledere i sitt fagfelt. Ved å kommunisere merkevaren din, engasjementet ditt, ekspertstatusen deres og fleksibiliteten deres i forhold til markedsendringer gjennom jevnlig publikasjon av kvalitetsinnhold, kan virksomheten bli en ledende stemme i deres bransje.

Jevnlig synlighet handler ikke bare om å være til stede. Det handler om å være engasjerende, relevant og tilpasningsdyktig. Begynn i dag med å forbedre din synlighet, og opplev hvordan jevnlig tilstedeværelse kan forvandle deg til en uunnværlig aktør og bransjeleder. I det lange løp er det de som tør å være synlige, dele sine tanker og engasjere seg, som vil forme fremtiden og lede an i sitt felt.

Vil du ha hjelp til å fortelle din innovasjonshistorie?

Vi i Inspirator brenner for å synliggjøre alt det flotte som norske endringsagenter får til, og du er velkommen til å ta kontakt med meg hvis du ønsker å høre mer om hva Inspire Partner programmet vårt kan gjøre for å øke synligheten!

Vi gjør oppmerksom på at dette er en kronikk fra Silje Føyen, Chief Inspirational Officer, Inspirator AS som utgir Innomag. Silje’s kontaktinformasjon er silje@inspirator.com

Norge faller på Global Innovation Index!

Norge falt fra fjorårets 19. plass til 21. plass. Av de 133 landene som har blitt rangert, er det Sveits, Sverige og USA som topper årets liste. I tillegg til Sveriges 2. plass, får våre andre naboland også i år en betydelig bedre rangering enn Norge, med både Sverige, Finland og Danmark på topp ti-listen.  

Kathrine Myhre, direktør i Patentstyret, mener Norge må styrke evnen til omstilling og innovasjon.

– Av alle verdens land er dette fortsatt en sterk plassering, og vi skårer høyt på mange områder. Samtidig skjerpes den internasjonale konkurransen stadig, sier Patentstyrets direktør Kathrine Myhre.

Norge har de 5 siste årene hatt stabil plassering rundt 20. plass.

Bredt spekter

Rangeringen Global Innovation Index er et verktøy som er utviklet for å sammenlikne innovasjonsevnen i ulike land. Hvert land måles på 78 faktorer. Det er FN sin verdensorganisasjon for immaterielle rettigheter (WIPO), som står bak den årlige rangeringen.

Norge skårer høyt på indikatorene institusjoner og infrastruktur, men noe lavere på humankapital og forskning. Vi skårer lavt på markedets utviklingsgrad, utnyttelse av kunnskap og teknologi og utnyttelse av kreativ aktivitet.    

– Sammensetningen av næringer i Norge er en av de viktigste årsakene til vår plassering, og indikatorene viser at vi fortsatt er en råvarebasert nasjon. Norges økonomi er dominert av olje og gass, energi og fisk, mens vi har noe lavere aktivitet innen mer høyteknologiske industrier, sier Myhre.

– Helt avgjørende

Landene som topper listen er høyinntektsland, som Norge, med unntak av Kina som ligger på 11. plass.

– De evner i større grad enn Norge å utnytte egen kunnskap, teknologi og kreativ aktivitet i sin verdiskaping, og gjennom høy utviklingsgrad i markedet skaper de rask omstilling.

Myhre mener disse markedene har et potensiale for et høyt verdiskapende grønt skifte.

–  For et lite land som Norge, som er avhengig av eksportinntekter for å kunne dekke våre fremtidig økte utgifter, er innovasjons- og omstillingsevnen helt avgjørende. Da er det også viktig at norske bedrifter sikrer sine rettigheter gjennom patenter, varemerke- og designregistreringer, avslutter Myhre.

BCG-rapporten: Bare 2 av 10 selskaper har konkrete mål for utslippsreduksjoner

Foto: wirestock/Freepik

Nye funn fra Boston Consulting Group (BCG), i samarbeid med CDP, avslører at utslipp i leverandørkjeden er hele 26 ganger større enn selskapenes direkte operasjonelle utslipp. Til tross for dette har kun 15 % av selskapene som rapporterer til CDP satt konkrete mål for reduksjon av utslipp. 

Utslippsansvar og økonomisk risiko

Rapporten, som bærer tittelen Scope 3 Upstream: Big Challenges, Simple Remedies, peker på at selskaper og investorer må ta større ansvar for å redusere utslippene i hele verdikjeden. Utslippene fra leverandørkjeden er ikke bare en klimautfordring, men representerer også en betydelig økonomisk risiko. Det anslås at de rapporterte utslippene fra bare produksjons-, detaljhandels- og materialsektorene i 2023 alene innebærer et karbonansvar på over 335 milliarder dollar, om man legger IMFs foreslåtte karbonpris for 2030 på 75 dollar per tonn til grunn.

Det er verdt å merke seg at utslippene fra leverandørkjeden i disse tre sektorene er 1,4 ganger større enn de totale CO2-utslippene i EU i 2022. Dette viser tydelig hvor stort omfanget av utslipp fra globale verdikjeder er, og hvor viktig det er for selskaper å sette mål for å redusere disse utslippene.

– For selskaper, også i Norge, er det avgjørende å integrere en intern karbonpris i beslutningsprosesser. Dette ikke bare for å sikre bærekraft, men også for å unngå fremtidige økonomiske tap. Å ignorere disse utslippene kan føre til betydelige kostnader i form av tapte markedsandeler og økt regulatorisk press, sier Robert Hjorth, Managing Director og Partner (MDP) i BCG Norge.

Hva er Scope 1, 2, og 3 utslipp?

Klimagassutslipp kan deles inn i tre kategorier:

Scope 1: Direkte utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av selskapet, som utslipp fra kjøretøy eller produksjonsanlegg.

Scope 2: Indirekte utslipp fra produksjon av innkjøpt energi, som elektrisitet, varme, eller kjøling brukt av selskapet. Disse utslippene stammer fra energiproduksjonen, ikke selskapets egen drift.

Scope 3: Andre indirekte utslipp som oppstår i selskapets verdikjede, både oppstrøms og nedstrøms, inkludert utslipp fra leverandørkjeden, avfallshåndtering og kunders bruk av selskapets produkter.

Bærekraftige styrer og leverandørengasjement 

Et av hovedfunnene i rapporten er viktigheten av å ha klimakompetente styrer som kan drive frem nødvendige tiltak. Selskaper med styrer som har klimakompetanse, er nesten fem ganger mer trolige til å sette mål for Scope 3-utslipp. Likevel har bare én av tre selskaper i CDPs utvalg et slikt styre.

Christian Haslestad, også Managing Director og Partner i BCG Norge, legger til at selskaper som ikke engasjerer sine leverandører i klimaspørsmål, vil måtte redusere sine utslipp raskere og står overfor større risiko i leverandørkjeden.

– Det er derfor viktigere enn noensinne at norske bedrifter samarbeider tett med sine leverandører for å sette ambisiøse, men realistiske mål for utslippsreduksjoner, sier Haslestad.

Enklere løsninger på store utfordringer 

Til tross for de store utfordringene som følger med Scope 3-utslipp, viser rapporten at noen av løsningene kan være forholdsvis enkle å implementere. Økt leverandørengasjement, bruk av intern karbonprising, og oppbygging av klimakompetanse i styrene er nøkkeltiltak som kan ha en betydelig effekt.

Innovasjon i Norge: Vi må ut av sardinboksen!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.


Norges fall fra 19. til 21. plass i Global Innovation Index (GII) har skapt bekymring, men det bør ikke overraske noen som følger utviklingen i norsk næringsliv. Selv om slike rangeringer kan være nyttige for sammenligning, gir de et ufullstendig bilde av vår reelle utfordring: Norges økonomi sitter fast i en “sardinboks” preget av olje, fisk, aluminium og andre råvarebaserte sektorer. Dermed går vi glipp av det innovative som ligger i nye digitale forretningsmodellene innen tjenestesektoren

Sammenligner vi oss med våre naboland, ser vi at både Sverige og Danmark har klart å omstille seg raskere og mer målrettet mot en digital økonomi. Spotify, et globalt teknologieventyr, har vokst frem i Sverige og er et symbol på hvordan landet har klart å kapitalisere på digital innovasjon. Danmark har på sin side gjort store fremskritt innen bioteknologi og grønn energi, med selskaper som Novo Nordisk og Vestas i førersetet. Begge land har vist hvordan målrettede satsinger på fremtidsrettede sektorer gir avkastning, mens Norge fortsetter å lene seg tungt på tradisjonelle industrier.

Faktum er, ifølge Abelias Omstillingsbarometer, at i Norge er ti-på-topp virksomhetene på Oslo Børs i 2008 i stor grad de samme som i 2024 og de har omtrent samme verdi da som nå. Det er med andre ord liten dynamikk i næringsstrukturen og verdiskapingen står stille. De største selskapene på Oslo Børs er fortsatt preget av energi og finans, med Equinor som den dominerende aktøren. Samtidig er teknologibedrifter som Adevinta og Kongsberg Gruppen fortsatt unntakene snarere enn normen​.

Innovasjon skjer i bedrifter, ikke nasjoner. Når Norge stadig faller på GII, skyldes det blant annet vår manglende evne til å omstille oss bort fra den tradisjonelle råvareøkonomien.

Vi har bygget opp en økonomi som er sterkt avhengig av olje- og gassinntekter, og dette hemmer utviklingen av moderne digitale tjenestesektorer. Selv om vi ser tegn til diversifisering, går det for sakte.

Norsk Innovasjonsindeks (NII) ved Norges Handelshøyskole gir et unikt bidrag til innovasjonsdebatten, fordi den måler hvordan bedrifter oppleves av kundene. Funnene siden 2016 er ikke oppløftene. Innovasjon handler ikke om patenter eller FoU-investeringer alene, men om hvordan bedrifter møter kundenes behov på nye måter og skaper verdi. Norges plassering i GII reflekterer i stor grad vår manglende evne til å utnytte teknologi, kunnskap og kreativitet til verdiskaping, slik Kathrine Myhre fra Patentstyret påpeker. Dette er ikke bare et spørsmål om nasjonal statistikk, men om reell omstilling og evnen til å skape fremtidsrettede næringer​.

For å komme oss ut av denne sardinboksen må vi tilrettelegge for raskere omstilling fra oljeavhengighet til en mer digital og bærekraftig økonomi. Vi må frigjøre fastfrosne aktiva og mennesker til nytte og glede for mer produktive virksomheter og bransjer. Dette krever sterkere politisk rammeverk og investeringer i fremvoksende sektorer som teknologi, helse og bioteknologi. Vi må gi norske bedrifter de nødvendige verktøyene og insentivene for å lykkes i en global, teknologidrevet økonomi. Det er her den virkelige innovasjonen skjer – ikke i regjeringskontorer, men i samspillet mellom bedrifter og deres kunder.

Konklusjonen er klar: Norges økonomi trenger en kursendring. Vi må bevege oss ut av den tradisjonelle råvareøkonomien og inn i det 21. århundrets digitale tjenesteøkonomi, slik våre naboland har gjort. Det er i dette skiftet vår fremtidige innovasjonsevne og økonomiske bærekraft ligger.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...