Det er bare et spørsmål om tid før mixed reality-briller slår gjennom i markedet. Er selskaper godt nok forberedt for å lykkes med denne teknologien, eller vil dette ende opp med å være det siste dyttet inn i en global mental krise?

Maivinden
Jeg løp oppover grusveien en torsdag morgen i midten av mai. Kun bikkja og meg. Ingen telefon, ingen klokke, ikke noe headset. For to år siden hadde jeg følt meg naken. Mot underarmene kjente jeg den varme maivinden stryke meg mykt og på hver side av veien kunne jeg se hvor grønt det plutselig var blitt.

Angst og depresjon
Globale depresjons- og angstnivåer har aldri vært høyere. 40% av millennials sliter med angst, viser en studie gjort i 2018 av American Psychological Association. Hos våre naboer i øst, får en av ni svenske borgere utskrevet antidepressiva regelmessig. Hvordan har det gått så galt? Kan de teknologiske enhetene vi bruker hver dag ha noe med dette å gjøre? Jeg tror svaret er at ja, det har de. Selskaper har utviklet tjenester for Mobilen, iPaden, Smartklokka og PC-en som har tatt kontroll over oss ved å utnytte hjernens svakheter. De har dratt oss lengre og lengre vekk fra de fysiske opplevelsene og sansene hjernen vår er programmert til å gi glede og mening, og erstattet det med tankeløse aktiviteter som å swipe, kommentere, like og dele. Og jo, dette gir i og for seg også en kortidsvarig glede, men en glede der biproduktet over tid er en negativ påvirkning på vår mentale helse som de fleste av oss ikke er klar over før det er for sent.

Vi er blitt avhengige!
La meg ta telefonen som et eksempel. Gå på hvilken som helst buss, trikk, tog- eller t-banevogn, og observer hva passasjerene fyller tiden med. De sitter klistret med øyne og fingre til telefonen. Dette opptar hjernens fokus, og vi klarer ikke legge bort telefonen fordi avhengigheten allerede har festet grepet.

Dopaminets grep
Hvordan har selskaper klart å gjøre oss så avhengige av disse dingsene? Svaret er dopamin. Dopamin er et hormon og et viktig signalstoff i belønningssystemet til hjernen. Det er designet for å gi oss en gledefølelse, men dessverre er det også slik at dopamin spiller en rolle i avhengighetsmekanismene. Når vi plukker opp telefonen kan dette utløse en positiv følelse – en belønning. Dette er en sinnsstemning hjernen gjerne vil oppleve mer av og avhengigheten utvikles. Dette har gjort mange til teknologislaver uten at vi nødvendigvis vil innse det selv.

Et skille oppstår
Siden menneskets opprinnelse, har 99.9% av tiden vår på jorda vært som jegere- og sankere. Hjernen har gjennom tusener av år forsøkt å oppnå gledesfølelse og belønning fra aktiviteter som å skaffe mat, beskytte familien og å finne trygge steder å slå leir for natten. På denne måten øker individet sjansene sine til reproduksjon og å føre sine gener videre. Både skjerpede sanser, god fysisk form og evnen til å samarbeide og kommunisere med andre mennesker er essensielle for dopaminutskillelsen. Evolusjonen til massen i topplokket går tregt. Det vi har sett de siste 20 årene derimot, er det stikk motsatte. Teknologi som har utviklet seg i en rasende fart og hjernen vår klarer ikke å henge med.

Nye farer venter
Når teknologien som påvirker oss fra morgen til kveld tar syvmilssteg hver eneste dag, er det bare et spørsmål om tid før nye duppeditter dukker opp. For eksempel vil mixed reality-briller om kort tid kunne erstatte telefonen vår. Da kunne løpeturen vært gjort på tredemølle hjemme i stua. Luktene og berøringene fra skogen hadde vanskelig latt seg erstatte, men om jeg hadde ønsket å høre ”ko-ko” istedenfor bassen fra Alan Walkers siste utgivelse, hadde nok den biffen vært fikset med en muntlig kommando. Det samme med de visuelle inntrykkene, som å se hunden og grusveien foran meg og løvetannen blomstre i grøfta – en enkel sak for en mixed reality-utvikler. Hva ville det gjort med hvordan jeg følte meg? Ville det gitt den samme tilfredsheten etter 40 minutter på mølla med briller og øretelefoner? Neppe, for med en slik erstatning blir vi sansefattige, og istedenfor et ekte, evolusjonistisk dopaminrush som gir langvarig glede, vil vi mest sannsynlig føle en avhengighet til noe som suksessivt stjeler mer og mer tid.

Ansvarets time
Mixed reality er en teknologi som også har utrolig mange positive sider. Den kan hjelpe oss med alt fra å spare tid og forenkle vår hverdag, til å hjelpe oss å bedre kommunisere med folk som snakker et annet språk. Men, penger skal tjenes og jeg stiller meg derfor spørsmålet: Er selskaper klare for at mixed reality-bølgen snart slår over oss? Er de klare for å stille seg selv ansvarlig for å utvikle løsninger for denne plattformen på en bærekraftig måte som ikke utnytter våre psykologiske svakheter? Er gründere klare for å stille spørsmål tilbake til investorer, som hvorfor de konstant skal øke bruken av en tjeneste? Burde ikke et kriterium for suksess heller være hvor mye tid en person har spart ved å bruke tjenesten, eller hvor mye man har klart å øke livskvaliteten eller livslengden til en person? Spørsmål som dette vil ha stor betydning for suksessen til både selskaper og menneskers mentale helse fremover, noe jeg kommer til å gå i mer detalj på under Innovasjonsdagen til Innomag 4 september.

En global mental krise
Mixed reality vil få sin virkelige suksess når den ikke lenger er en ekstern enhet. Når vi ikke kan velge om vi vil plukke den opp fra bordet foran oss, men hvor den er integrert enda tettere innpå en av de viktigste sansene vi har, synet. Om ikke vi forbereder oss for dette, frykter jeg vi står overfor en krise på mentalt nivå for menneskeheten like stor som klimakrisen er for planeten.

Ko-ko
Jeg stoppet på toppen av den siste bakken og nøt utsikten utover Oslofjorden. Nå var det bare nedover igjen før jeg var hjemme. Men plutselig hørte jeg en lyd jeg ikke hadde lagt merke til siden vi sang om den som barn. Var det gjøken? Denne utspekulerte fuglen som legger eggene sine i andre fuglers reir. Fugler som er mye mindre enn den selv, og som ender opp som ufrivillige fosterforeldre. Dopamin frigjøres i den lille lerkas hjerne når hun mater gjøkungen, som motiverer henne til å finne mer mat. Hennes egne unger er for lengst dyttet ut av reiret av den sultne, enorme gjøkungen. Til slutt er det kun den ene parten i spillet som har vunnet.

Vi tok oss en prat med Stig Elsfjordstrand, en av gründerne og daglig leder i selskapet Innmeldt som er i ferd med å lykkes i et spennende marked.

I bygget på Lysaker er det hektisk aktivitet, men Stig setter seg likevel ned med oss når vi spør hva som driver ham og de andre i Innmeldt.

–  Målet for Innmeldt er å endre det norske Pensjons- og Personforsikringsmarkedet. Enhver nordmann skal kunne bli medlem hos oss, og da får vedkommende en liten «App» i lommen hvor alle dekninger er oversiktlig presentert og tilgang til flinke folk som gir objektive råd og bistand og som bistår noe skulle skje!

Vi skyter inn at pensjon og forsikring for de fleste nok oppfattes som lav interesse, – både for å provosere litt, men også for å høre hva Stig vektlegger. Vi får svar på tiltale;

– I Norge har ansvaret for egen pensjon endret seg fra å være trygt forankret i kollektive ordninger til at folk selv må ta ansvaret for sin egen situasjon. Dette har medført at mange henvender seg til sine arbeidsgivere for råd og støtte. Innmeldt ble stiftet etter initiativ fra tillitsvalgte som ønsket en tilknytning til en objektiv rådgiver som kunne ivareta deres interesser etter at de ble «Utmeldt» fra de tidligere kollektive ytelsesordningene.

Hvilken rolle har kundene hatt underveis i prosessen?

– Tidlige kunder har vært viktige. Det er innspill fra arbeidsgivere og deres ansatte som har gjort at Innmeldt etablerte nye digitale portalløsninger som gir individbasert informasjon og innsikt i bedriftens Pensjon- og Personforsikringsordninger. Vi fokuserer ikke på pensjons- og forsikringsprodukter, men viser konkrete erstatningsbeløp og årlige pensjonsytelser for den enkelte ansatte hvis ulike hendelser som skade, sykdom, dødsfall skulle inntreffe, eller hva de ligger an til i årlig alderspensjon. De ansatte vil også gjennom våre portalløsninger kunne se verdien av disse ordningene, altså «hva ville det kostet meg å kjøpe disse dekningene selv».

Dette høres jo bra ut, men hva er egentlig unikt med det dere tilbyr?

– Vi forsøker å gjøre pensjon og personforsikring enkelt å forstå for alle og enhver. Å gjøre det komplekse enkelt. Innmeldt har også utviklet en egen portal (HR portal) for bedriftens HR medarbeidere for å forenkle og kvalitetssikre oppfølgingen av bedriftens pensjons- og forsikringsordninger ved ansettelser, fratredelser og erstatningshendelser. Gjennom HR portalen vil den enkelte HR medarbeider overfor nye og eksisterende ansatte kunne vise verdien av bedriftens pensjons- og forsikringsordninger og sammenstille dette opp mot andre arbeidsgivere, spesielt i ansettelsesprosesser der den ansatte ofte fokuserer kun på lønnsbetingelser.

• Vi har inngått et strategisk samarbeid med aktuarmiljøet Aksio som gjør oss i stand til å gjøre nødvendige kompliserte beregninger og prognoser, samtidig som vi legger vekt på å presentere beregningene enkelt og konkret overfor den ansatte.

• Sist, men ikke minst erkjenner vi at de fleste likevel har behov for å kunne snakke med noen om disse temaene og har i tillegg til vår digitale plattform etablert et «supportsenter» som gir objektive råd både til bedriftene og deres ansatte.

Innmeldt er blant de nye selskapene som vet meget godt hva de driver med, – og selskapet selger ingen spare/forsikringsprodukter, men tilbyr objektive råd støttet av web-baserte portalløsninger basert på medlemskap med et fast årlig honorar. Med Pensjon- og Personforsikringskompetanse representert ved Erik Steenberg og Eiolf Stein, aktuarkompetanse fra aktuarselskapet Aksio, og med Stig Elsfjordstrand som bidrar med sin teknologibakgrunn har teamet utvilsomt mye å fare med.

På vei ut døren slår det oss at Innmeldt nettopp er en type nysatsning som har gode sjanser til å lykkes. Det blir spennende å følge de fremover.

Det går mot vinter. Om en uke skal vi nok en gang skru klokka tilbake, og det mangler slett ikke på sjefer som forsøker å skru tiden samme vei.

I det hele tatt fascinerer det oss hvor mye energi som brukes på å sloss mot fakta, argumentere mot utviklingen og kjempe omkamper. Energien trengs jo for å møte de endringene som treffer oss med økende hastighet. Med knappe 75 dager igjen til 2020 kan det være på sin plass å minne om at utviklingen en tredjedel av jordas befolkning er født etter at fyrverkeriet traff bakken ved inngangen til 2000. Tiden går fremover, ikke bakover!

Manglende evne til å ta inn over seg endringer er ikke et tegn på god ledelse. Har aldri vært det – og vil aldri bli det! Derfor er det trist å se når Viken’s ledere ikke vil lede, når Morgenbladets redaktør tror hun kan lede til tross for at medarbeiderne ikke lenger følger henne og når Trump virrer rundt og bedriver ledelse etter innfallsmetoden. Slikt minner ærlig talt mer om lidelse enn ledelse!

I USA sloss nå Trump for å unngå riksrett og i stedet for å agere ansvarlig, bruker han ressurser på å bevise at Joe Bidens sønn henter ut fordeler av å være i familie med den tidligere visepresidenten. Skal det være noe nytt? Det er nesten så vi klyper oss i armen. Er ikke realiteten at hans egen familie mer eller mindre styrer USA takket være Donalds tillit til egne avkom?

Denne uka har EU stått i fokus både i Oslo og Brussel. Her hjemme har LO’s største forbund, Fellesforbundet, nok en gang diskutert å skrote EØS avtalen. Det smerter oss at en fagforening bruker verdifull tid på slikt, i stedet for å gyve løs på de egentlige utfordringene arbeidslivet vil møte i tiden fremover. Vi hadde håpet de ville diskutere behovet for en nasjonal dugnad i form av et kompetanseløft. Det ville vært ledelse!

I Brussel fikk Englands statsminister Boris Johnson på plass en avtale, nå gjenstår det å selge opp sitt knefall for EU som en seier, og det håper vi han lykkes med. Vi tror det må godt salgsarbeid til for å overbevise engelskmennene om å godta den nye avtalen som egentlig er både dyrere og dårligere enn den de tidligere takket nei til.

En norsk dugnad som har gått de fleste hus forbi er vår rolle som «gjesteland» på bokmessen i Frankfurt (F-2019). Over 55 millioner kroner ble denne uka brukt, ukjent for de fleste kom over 30 av disse millionene fra felleskassa. Vi synes det er godt solgt, men dyrt kjøpt å selge inn en 30 millioners sponsorpakke som om vi har vunnet en mulighet.

Jan Kjærstad, en av Norges ledende forfattere pekte på dette i en Aftenposten kronikk allerede for et år siden; « Det blir et blendende fyrverkeri, en orgie i skryt, tryllekunster med mye røyk og speileffekter. Men når alt har lagt seg, kommer bakrusen … Det mest betenkelige ved hele F-2019 er demonstrasjonen av et lite lands stormannsgalskap».

Med royal hjelp i form av eget bok-tog, norske forfattere og byråkrater i bunad og feststas, 2000 tilskuere i salen og med kulturministeren på plass manglet det verken på skryt, stas eller stormannsgalskap i Frankfurt.

Kan vi forvente at andre norske næringer nå gis tilsvarende statlige dugnadsbistand?

I Romania spilte vårt fotball-landslag landskamp, og der var det enda flere tilskuere, og det til tross for at kampen egentlig skulle spilles for tomme tribuner. Kreative hoder hentet inn hele 30 000 barn på tribunene, og vi tror ikke engang de brukte statlige millioner på innsatsen. Den norske lag – og dugnadsinnsatsen ble likevel for dårlig og Norge må nok belage seg på å se EM fra sidelinjen (bokstavelig talt) også denne gangen.

I kategorien innovasjoner vi er litt usikre på om bør betegnes som fremskritt melder Samsung at de nå gjør det mulig å sende selfies til verdensrommet. Ved hjelp av en høytrykks heliumballong sendes en mobiltelefon opp til stratosfæren. Poenget er visstnok at flere enn bare astronauter skal kunne skryte av at deres selfie har verdensrommet og jorden som bakgrunn. Først ut er fotballproffen Zlatan Ibrahimovic, og han har jo  stratosfærisk selvtillit fra før av. Kreativt er det i hvert fall, og et tegn på at kampen om oppmerksomhet også endres og fornyes.

Uka bød også på den tradisjonelle slottsmiddagen for våre folkevalgte som allerede har rukket å jobbe i nesten tre uker. Med norske østers, elg fra Sikkilsdalen og multer fra Tamsøy trakteres de 190 gjestene med nasjonale godsaker før kong Harald holder sin tale. Du kan lese den her. Vår spreke 82 årige konge hadde overlatt bokmessen til Mette-Marit og kom direkte fra VM i seiling på Mallorca med en respektabel 15. plass i bagasjen. Vår seilerkonge fleipet i talen med at mange av de tilstedeværende politikere nok hadde kjent på følelsen av å få bommen i hodet i høstens valg. Et herlig ordspill på valgkampens store snakkis. I salen var det også kort mellom bunadene. En kreativ protest som begynte i 2005 for å vise våre folkevalgtes misnøye mot terningkast for kjoler og utseende. Vi nordmenn er på vårt vakreste og beste når vi samles i et nasjonalt mangfold, og tør å være kreative!

En annen dugnad vel verdt å applaudere er årets TV-aksjon som går av stabelen på søndag. Denne nasjonale dugnaden er også Norge på sitt beste, og den viser at vi godt kan konkurrere om gode saker, for eksempel hvilke lokalsamfunn gir mest. I år er det CARE’s arbeid for å gi kvinner mulighet til å tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og få sin stemme hørt. Vi oppfordrer alle endringsagenter om å støtte opp om denne gode saken.

Ukas innovasjonsblomst sendes Jan Kjærstad som tok belastningen med å rope et varsko mens en hel næring badet i oppmerksomhetsflomlyset 50 millioner gir, – slikt krever mot og integritet. Vi håper han deler blomstene med NRK og CARE som sloss for viktige endringer på tvers av nasjonale grenser i årets innsamlingsaksjon.

Happy Friday!

TIRSDAG 22. OKTOBER kommer Eilif Trondsen til Oslo for å diskutere verdien av globale innovasjonssentre med noen av Norges ledende innovatører. I samarbeid med Silicon Vikings og Open Innovation Lab of Norway tror vi det blir en spennende aften viet verdien av gode nettverk.

Vi stiller spørsmålet «Has Silicon Valley lost its edge or is it still the leading hub for growth» og samler noen av Norges smarteste hoder for å svare.

Eilif utvandret fra Norge for over 40 år siden og har mer enn 40 års erfaring som forsker i SRI – tidligere Stanford Research Institute i sentrum av Silicon Valley. Han er en anerkjent forsker og rådgiver med et stort hjerte for kunnskapsdeling mellom Silicon Valley og Norge.

De siste 10 årene har han vært styremedlem i Silicon Vikings, som samler over 4000 medlemmer med tilknytning til nordiske land. Han er en ekte ildsjel som er opptatt av å bygge broer mellom Silicon Valley og norske innovasjonsmiljøer.

Tale Skjølsvik fra Oslo Met og Open Innovation Lab of Norway har tatt på seg vertskapsrollen.  Med flotte talere som CEO i Aker Biomarine, Matts Johansen som i fjor ble kåret til Europas mest innovative virksomhet og DNB’s Yngvar Ugland som nylig ble kåret til Norges 3. mest innovative virksomhet – og som nå har startet kontor i Silicon Valley som innledere etter Eilif får vi det norske perspektivet ordentlig på plass før det sparkes i gang en paneldebatt ledet av dyktige Tone Ringstad.

I panelet stiller både

• Eilif Trondsen, Silicon Vikings
• Matts Johanssen, Aker Biomarine
• Tale Skølsvik, Oslo Met
• Jennifer Vessels, Next Step
• Yngvar Ugland, DNB
• Steinar Korsmo, Seed Forum

Arrangementet er gratis, åpent for alle og finner fysisk sted på Oslo MET og varer fra 17.00 – 21.00

Du kan lese mer om arrangementet her; http://bit.ly/35gI9Mg

Det blir stadig tydeligere at vi må ta bedre vare på miljøet og naturen. Det er også klart at vi må ta bedre vare på vår fysiske og mentale helse. Her ligger det åpenbare muligheter for dyktige entreprenører som tør å satse.

En av de som satser er Anders Dreyer, som daglig leder i selskapet Vitability AS har han tatt mål av seg til å gjøre det enkelt å velge en sunn livsstil, og derfor har selskapet han startet for knappe to år siden nå lansert handelsportalen natur.no.

Vi møter en engasjert entreprenør som brenner for det han holder på med. Før vi rekker å spørre om hans planer for selskapets vekst ser han skeptisk på journalistens medbrakte IsTe og tar selv en slurk renset ionisert vann.

– Alt vi gjør mot naturen kommer tilbake til oss og vi trenger sårt gode kanaler som hjelper oss med å finne ren mat og produkter som bygger opp helsen vår og skaper bærekraftige kretsløp. Alt for mye av det vi putter i oss i dag koster oss energi, i stedet for å gi oss energi, sier han.

…og det er årsaken til at dere nå drar i gang natur.no i tillegg til altshop.no som dere allerede har?

– Ja, Natur.no er for alle som velger sunt og bærekraftig. Alt i sortimentet er naturlige råvarer med hovedfokus på økologisk. Vi har investert tungt i en svært skalerbar netthandelsplattform og støtter lokal kvalitet og gjør valget enkelt og trygt for våre mange kunder. Natur.no drives av en lidenskap for sunne, rene og bærekraftige produkter.

– Vi ønsker å være våre kunders prefererte handelsplattform som er trygg, enkel og med utfyllende informasjon. Utviklingen det siste året har vist oss at det er god plass mellom kolonial.no og helsekost segmentet. Som en norsk scale up skaper vi balanse og styrke i samfunnet, – samtidig som vi støtter miljøarbeidet og bærekraftig utvikling, smiler en fornøyd daglig Leder til InnoMag’s utsendte medarbeider.

Fra startup til scaleup!

Du sier at selskapet allerede anser seg som en scaleup, er ikke det vel raskt?

– Nei, det synes jeg ikke. Vi omsatte allerede det første året for over 4.5 Millioner og har også en svært høy gjenkjøpsratio. Vi har dessuten fått på plass et profesjonelt styre med tung kompetanse og øker salget for hver måned. Markedet er der og vi har produktene, det som nå trengs er å skalere veksten på en god måte.

Hvem er kundene deres?

– Våre kunder er hovedsakelig kvinner mellom 25 til 55 år som handler inn for familien, men også i økende grad menn som er interessert i å bevare en sunn livsstil og miljøet. Vi ser en voksende trend av bevisste kunder som ønsker sunne og bærekraftige valg. For disse er vi det naturlige valget!

Hva skiller dere fra andre aktører i markedet?

– Vi går i motsetning til mange andre ikke på kompromiss med våre kvaliteteskrav! Her velger vi nøye kun de reneste og sunneste varene. En utfordring i markedet er at det er lov å markedsføre nesten alt som NATURLIG, derfor blir mange lurt. Vi brenner for det vi holder på meg og gjør jobben med å sortere bort det som ikke holder mål, slik at våre kunder kan være 100% trygge.

I tillegg har vi investert mye i å få på plass en teknologisk løsning som i praksis er den samme som aktører som både Nike, Ford og Canon benytter. Vissheten om at vi ikke trenger å bytte system etterhvert som vi vokser gjør at jeg sover godt om natten!

Så du ser lyst på fremtiden for Vitability’s del?

– Definitivt! Vi eksekverer på en strategi som inkluderer flere spennende lanseringer i løpet av de neste 3-12 månedene og ambisjonen er å omsette for over 100 millioner om noen få år. Vi tror vi kan være med å endre mat & helse industrien i tiden fremover og gleder oss!

– Behovet for, og ønsket om bedre helse, mer energi, mer velvære og lengre liv er enormt, og vi har gode svar på hvordan vi kommer dit, avslutter entreprenøren med trøkk før han gir InnoMag’s utsendte en pose med sunt sukker og takker for praten.

InnoMag gjør oppmerksom på at ansvarlig redaktør i Innomag har investert i selskapet.