Europa etterspør batterier. I Norge er det mulig å utvikle de grønneste og mest bærekraftige batteriene i verden.
Ekspertene er enige; Verden står ovenfor en batterirevolusjon og etterspørselen vil øke. De største europeiske bilprodusentene har allerede signalisert behovet for et batterisenter i Europa for å bli uavhengig av asiatiske leverandører.
– I batteriverdikjeden ligger det mye potensiale. Det er et stort behov for innovasjon for å dempe miljøkostnadene ved batteriproduksjon, som vil øke i takt med etterspørselen etter nye batterier. Her har vi som nasjon en unik mulighet. Som et av verdens mest modne marked for elbiler gjør det Norge til en ideell testasjon for nye batteriløsninger, sier Nora Rosenberg Grobæk, spesialrådgiver i Invest in Norway i Agder, som er en del av Innovasjon Norge.
Mulighet for verdens grønneste batteri-produksjon
Gjennom et samarbeid på tvers av bransjer skal BATMAN-prosjektet sette Norge i førersetet når det gjelder utvikling og resirkulering av batterier. Ved å utforske materialflyten i batteriproduksjon skal prosjektet se på muligheten for å utvikle en sirkulærøkonomi knyttet til batterier.
De fleste partner-selskapene i prosjektet har tilhold på Agder, og kan skilte med langt mer enn at regionen ligger tett på Europa.
– I tillegg til overskudd av fornybar, sikker og rimelig kraft, produseres både kobolt, nikkel og karbon – alle råvarene som trengs for å produsere batterier – i umiddelbar nærhet. Det gjør det mulig å produsere batterier som har verdens laveste CO2-avtrykk, altså verdens grønneste batterier. Dette gjør Norge generelt og Agder spesielt godt egnet til å bli Europas batterinasjon, sier Lars Petter Maltby, CTO i Eyde-klyngen .
Gjenbruk og sirkulære batterier
Norsk transportsektor er allerede blant de mest elektrifiserte i verden. I 2019 er over halvparten av alle solgte biler elbiler. På sikt vil det gi god tilgang på brukte elbilbatterier.
I EU alene anslår Bloomberg at mer enn 200 000 tonn Lithium ion batterier skal gjenvinnes innen 2030, med en dobling innen 2035. Det sier litt om mulighetsrommet når det kommer til gjenbruk av batterier.
Det Oslo-baserte selskapet ECO Home har allerede begynt å utnytte denne muligheten. Selskapet har utviklet en helt ny metode som effektivt forvandler et bilbatteri til et energilagringssystem for nærings- og boligbygg.
Samler batteri-verdikjeden i Norge
11. desember samler BATMAN-prosjektet og Invest in Norway representanter fra hele verdikjeden innen batteri for å se nærmere på de mulighetene som finnes, og hva som må til for at Agder skal bli Europas batterinasjon.
Gründerbedriften Innocom, her ved sin daglige leder, Hege Eiklid, har signert kontrakt med Stavanger kommune og skal levere roboter som gjør det lettere å både følge opp og motivere flere pasienter til å være i aktivitet. Målet er at flere pasienter skal kunne bo hjemme lenger. Foto: Anbud365.no
Innovasjonspartnerskap er det eneste verktøyet jeg kjenner til som hjelper oss gründere ut i et tøft, offentlig marked. Det sier Hege Eiklid, daglig leder i Innocom som kapret kontrakt i et innovasjonspartnerskap i Stavanger kommune – Norges første i Innovasjon Norges ordning. Hun hadde en ide hun trodde på, etablerte Innocom og kastet seg ut i anbudskonkurransen.
– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme meg inn på det offentlige helsemarkedet som gründer, sier hun i et intervju på nettsidene til Innovasjon Norge.
Stavanger kommune hadde behov for en teknologi som det ikke allerede fantes en løsning for. Kommunen var den første som ble med i Innovasjon Norges ordning for innovasjonspartnerskap, som gjør det enklere for offentlig sektor å samarbeide med en oppstart- eller vekstbedrift om å utvikle nye teknologiske løsninger.
I innovasjonspartnerskap ligger en avtale om utvikling, pilotering og kjøpsopsjoner i én og samme kontrakt, og derfor er det ikke behov for en ny anbudsrunde for at bedriften skal få solgt løsningen sin til den offentlige oppdragsgiveren.
Aktivitetsroboten Berntsen
Når pasienter flytter hjem igjen etter et korttidsopphold på sykehuset blir mange dårligere fordi de ikke er nok i aktivitet, noe som koster Stavanger kommune nesten 200 millioner kroner i året. Etter ett år med videreutvikling og testing var aktivitetsrobot Berntsen klar. Roboten kan gi påminnelser om alt fra frokost til andakt, vise treningsvideoer og opprette videosamtaler mellom helsepersonell og pasient.
Det var rett før tidsfristen for kvalifiseringsfristen løp ut at Hege Eiklid kastet seg rundt og etablerte Innocom AS for å kunne være med i anbudskonkurransen. – Jeg visste at jeg hadde en god idé som svarte på den utfordringen de beskrev, men i en tradisjonell anbudskonkurranse hadde jeg ikke hatt sjans, sier Eiklid.
Mulighet for gründere
Vanligvis når kommunene går til anskaffelse av velferdsteknologi går gjerne flere kommuner sammen om å anskaffe en løsning som kan svare på flere utfordringer. Det er med andre ord i praksis ikke mulig for en gründerbedrift å vinne et tradisjonelt anbud uten å samarbeide med en stor veletablert aktør. Innovasjonspartnerskap gjør det mulig for en liten bedrift som Innocom å gå rett på offentlig sektor.
Fordi utviklingen skjer i tett samarbeid med oppdragsgiver sikrer man at bedriften utvikler en løsning som brukerne har behov for, som gründeren beholder eierskapet til, og som etter hvert kan selges videre til andre offentlige aktører.
– Utfordringen med andre ordninger, for eksempel forsknings- og utviklingskontrakter, er at de har høye krav til egeninnsats og investeringer som er vanskelig for gründerne. De må ofte la andre aktører overta store deler av prosjektet, og da mister vi både eierskap og innflytelse til prosjektet vi selv har igangsatt, sier Eiklid.
Skreddersydd for Stavanger
– Ordningen gjorde det lettere for oss å velge den mest innovative løsningen, selv om den kom fra en av de minste og yngste bedriftene. Fordi kontrakten inkluderte et helt år med utvikling og testing fikk vi en løsning som var skreddersydd til vårt behov, sier Marianne Sigurdsen Schwerdt, prosjektleder i Stavanger Kommune.
Eiklids råd er klare. Hun vil gjøre det enklere for bedrifter som er med i ordningen å motta tilskudd fra Innovasjon Norge i perioden etter at piloteringen er ferdig, men før eventuell kjøpskontrakt er inngått. Hun anbefaler også å utvide utviklingsfasen med seks måneder, til 1,5 år. – Men mest av alt håper jeg ordningen vedvarer, og at den utvides. Dette er det eneste verktøyet jeg kjenner til som hjelper oss gründere ut i et tøft, offentlig marked. Og nå kanskje også videre ut i verden, sier Eiklid.
Saken er hentet fra Innomags samarbeidpartner, Anbud365.no.
Styreleder Anders Kvåle i Spacemaker og konserndirektør Ida Aall Gram i AF Gruppen signerer avtalen om langsiktig samarbeid. Foto: AF Gruppen
Etter å ha samarbeidet tett siden 2017, utvider nå AF Gruppen avtalen med Spacemaker til å omfatte hele eiendomsporteføljen. Målet er å gi bedre boliger, samt å sikre best mulig utnyttelse av tomter til bolig- og næringsbygg.
AF Gruppen inngår en langsiktig samarbeidsavtale med AI-selskapet Spacemaker. Ved å bruke kunstig intelligens vil AFs eiendomsutviklere, AF Eiendom og LAB Eiendom, sikre at de sammen med arkitektene får utnyttet tomtene optimalt og skape best mulig boliger for kommende beboere.
Økt verdiskapning
Spacemakers datadrevne teknologi går ut på å vurdere og analysere ulike forhold og forutsetninger på en tomt. De tar hensyn til fysiske data, forskrifter og preferanser. På den måten kan man for eksempel sikre best mulige solforhold, lavest mulig støynivå og en god utnyttelsesgrad innenfor reguleringsplanens bestemmelser.
– Vi er veldig glade for å utvide samarbeidet vårt med Spacemaker, som vi allerede har jobbet tett med i flere år. AF Gruppen har fått bidra aktivt i utviklingen av verktøyet og opplever Spacemaker som usedvanlig kundeorienterte med klart formål om å bidra til økt verdiskapning. Vi ser at denne teknologien gir store fordeler, sier konserndirektør Eiendom i AF Gruppen, Ida Aall Gram.
Nye muligheter og færre utfordringer
AF har også bidratt med kapital inn i Spacemaker gjennom investeringsselskapet Construct Venture sammen med OBOS.
Daglig leder og porteføljedirektør i LAB Eiendom, Tore Grimstad, er entusiastisk til mulighetene som ligger i løsningen.
– Verktøyet gir oss mulighet å generere et stort utvalg av konfigurasjoner på aktuelle tomter. Vi kan enklere finne ut hvordan vi kan ivareta tomtens fysiske rammer, myndighetskrav, høyder, lys, vind og støy. Ved å bruke datakraft kombinerer Spacemaker de ulike parameterne for å finne best mulig løsning og se hvordan prosjektet påvirker omgivelsene
Når verktøyet benyttes i tidlig fase vil det være mulig å raskt få oversikt over hvor gode boområder det er mulig å skape på tomten, i samarbeid med arkitekten. Dette vil minske faren for å møte utfordringer senere i prosjektet.
Bærekraftige byer og bomiljø
Spacemaker har hatt en rask vekst siden lanseringen i 2016. I dag har de over 100 ansatte fordelt på sitt norske hovedkontor og fire internasjonale lokasjoner. Selskapets mål er å bistå utviklere og arkitekter med å bygge mer bærekraftige byer og bomiljø ved hjelp av kunstig intelligens.
– Dette strategiske samarbeidet er en viktig milepæl for oss i Spacemaker. AF Gruppen vil bruke plattformen i sine prosjekter både i Norge og i Sverige, samt på tvers av sine forretningsområder. Som et av de mest fremtidsrettede selskapene i bransjen forstår AF Gruppen utfordringene samfunnet står overfor når det gjelder klimaendringer og urbanisering. De har også sett hvilken betydning kunstig intelligens kan ha for å håndtere disse, sier Anders Kvåle, Styreleder og Co-Founder av Spacemaker.
Line Therkelsen, Øyvind Therkelsen og Thor Jørgen Kristiansen signerer avtalen. Foto: KF.
Innovative KF og Orage inngår et spennende samarbeid om digitalt leseverktøy til norske elever!
Det digitale leseverktøyet lar læreren tilby det samme tekstinnholdet til alle elevene, i tre ulike vanskelighetsgrader. Det betyr at alle elevene kan være med å diskutere teksten og svare på spørsmål i plenum. Læreren følger elevens leseprogresjon i et digitalt lærerrom og tilpasser tekstene til elevens nivå.
Verktøyet bidrar til individuell opplæring og hjelper til med å unngå stigmatisering og manglende effekt av spesialundervisningen.
Arena for tverrfaglighet
– KF har bred erfaring og kompetanse på digitale verktøy som vi tilbyr til det offentlige Norge. Denne kompetansen tar vi nå med videre i utviklingen av digitale læremidler og vi ser på samarbeidet med Orage som et riktig ledd i denne utviklingen. Verktøyene vi nå er i ferd med å utvikle vil bidra til enda større kompetansedeling blant lærere, sier Thor Jørgen Kristiansen, administrerende direktør i KF.
Øyvind Therkelsen, Forlagssjef i Orage, legger til:
– Vi er glade for å kunne slå vår kunnskap sammen med KF. Sammen skal vi utvikle en nasjonal undervisningsplattform basert på delingskultur og tilpasset ny læreplan (L20). Dette blir en arena hvor lærerne kan lage og utveksle tverrfaglig undervisningsmateriell, erfaringer og råd. Løsningen vil være åpen for alle forlag og innholdsleverandører til å distribuere sitt undervisningsmateriell.
Verktøy for en bedre skolehverdag
Datainnsamling fra hele skole-Norge skal benyttes som verktøy for å gi lærere og elever det de trenger i skolehverdagen. Læreren vil også kunne utforme egne læringsstier som kan deles med andre lærere. Løsningen er responsiv og passer på alle digitale enheter.
Verktøyet blir lansert våren 2020.
InnoMag gjør oppmerksom på at innholdet delvis er hentet fra en pressemelding fra KF & Orage AS.
Branding ekspert Monna Nordhagen peker på utfordringer på onsdagens Open Innovation lab treff
Foto: Innomag
Med knappe 4 uker igjen av ti-året startet man i Madrid denne uka klimatoppmøtet COP25, en oppfølger av Paris avtalen. Samtidig åpnet WeWork Oslo kontoret og Open Innovation Lab of Norway diskuterte Design Thinking 2.0 sammen med Design- og Arkitektur Norge (DOGA) og 40 ivrige medlemmer.
COP25 møtet ble som kjent flyttet til Madrid grunnet demonstrasjoner i den chilenske hovedstaden Santiago. Dermed seilte Greta Thunberg nok en gang over Atlanterhavet i seilbåt. Denne gang sammen med et australsk YouTube par som lar sine følgere betale for at de skal kunne seile jorden rundt. Smart – og unektelig innovativt!
Madrids berømte Prado museum, som i år fyller 200 år, har for øvrig initiert et samarbeid med Verdens naturfond. Samarbeidet går ut på at fire kjente mesterverk fra Prados enorme kunstsamling brukes for å illustrere klimaeffekten. Nok et eksempel på innovative nye samarbeids-konstellasjoner og et kreativt klimabrøl fra styreformannen for Prado-museet, tidligere generalsekretær i NATO, Javier Solana.
En av hans etterfølgere i NATO, vår egen Jens Stoltenberg har kanskje ikke brølt, men han har likefullt stått i fokus de siste dagene. Anledningen er selvsagt NATO’s 70 årsjubileum i London. Utfordringen er jo at når man inviterer inn gatas to største kaospiloter blir det vanskelig å styre festen, og da hjelper ikke alltid pressen til. Ømme tær, sårede egoer og politisk furting på høyt nivå ble resultatet etter at den franske presidenten Macron i et intervju med The Economist ba sine NATO-kollegaer om å ‘«revurdere realitetene om hva NATO er i lys av USAs forpliktelser». Så la han til at NATO i praksis er hjernedød. Med det provoserte han mange, inkludert Trump som avlyste sin pressekonferanse og kalte uttalelsen fra Macron for respektløs og fornærmende.
It takes one to know one!
Kan det være at Trump har glemt at han selv for tre år siden sa at NATO har gått ut på dato?
Kaospilotene styrer showet, mens Jens Stoltenberg forsøker å redde det som reddes kan. Paradokset er jo at alle innser at Macron har rett når han konstaterer at USA takket være Donald ikke lenger er en partner man kan stole på. Hans medisin er derfor at Europa med 380 millioner innbyggere våkner opp og ser på seg selv som en strategisk, geopolitisk makt, på lik linje med USA og Kina og vurderer et uavhengig, europeisk forsvarssamarbeid.
Denne uka kåret språkrådet «Klimabrølet» til årets ord, hårfint foran “bunadsgeriljaen” og “kjøttskam”. Dette er ord som varsler endring og nye tider. Samtidig ber flere Høyre-ordførere som har mistet kjedet i valget pent om reformpause. Til Aftenposten sier de at reformene er for mange og tempoet for høyt. Vi tror de bommer, – det de burde be om er reformer som virker, ikke verker. Dagens Norge kan og må bli bedre på mange områder, – og det haster for vi blir stadig færre som skal dra et stadig større lass.
Manglende vilje til å fornye, forbedre og forenkle raskt nok er problemet, ikke løsningen!
Det kan forøvrig ikke være lett å være topp-politiker, – tidligere i høst har vi sett flere regjeringsinitierte forslag mer eller mindre gå rett fra ministerhånd til dype mørke skuffer. Dette har som oftest skjedd til jubelbrøl fra godt betalte lobbister med millionlønn fra de som taper på endringene. Vi så det sist da det regjeringsoppnevnte utvalget som så på skattelegging av oppdrettsnæringen ble skutt i filler, dyppet i kuldegropen og lagt direkte i skuffen – av politikere som ikke en gang gadd å lese rapporten før de konkluderte. Vi har også tidligere påpekt at det ikke er unormalt at enhver reform må påregne motstand fra de som ikke liker endring og alle de som er betalt for å sloss for å bevare status quo. Da er dype skuffer gode å ha. Imidlertid er slike skuffer dårlig egnet for oppbevaring av viktige brev fra NAV, – og dette blir nok spikeren i kista for arbeids- og sosialminister Hauglie som vi mistenker vil bli bedt om å overta en annen ministerpost i et forsøk på å redde det som reddes kan.
På onsdag var det Doga og Open Innovation Lab of Norway som inviterte til temamøte om Design Thinking 2.0, – og Tharald Trønnes fra Doga og brandingeksperten Monna Nordhagen pekte på at selv ikke verdens beste prosess kan garantere et godt resultat. Det gjelder å ha de rette målene også! Et godt råd som ikke bare minister Hauglie og hennes byråkrater i departementet ville hatt glede av å lytte til.
Rette mål og riktig fokus har så definitivt både ukas gründercase og de gode hjelperne i Igaidi som har engasjert seg for å hjelpe innovative virksomheter med å beholde SKATTEFUNN. Se saken her, den er viktig for mange. Gründerselskapet Intoto ble startet av tre gründere som alle gjennom ulike selskap satt i arbeidsfellesskapet Coverks i Kvinesdal. Få med deg historien om hvordan lunsjprat ble til kveldsprat. Kveldsprat ble til prototyping, markedsundersøkelser og eksperimentering. Slik skaper man et selskap som løser viktige klimautfordringer. Du kan lese historien om dem her.
La oss avslutningsvis ønske velkommen til verdens største co-working aktør som valgt denne uka til å starte opp i Norge. WeWork har jo vært gjennom en tøff iskald kuldegrop i høst som kuliminerte i at gründeren Adam Neumann tok tidenes sluttpakke og forlot selskapet han hadde brukt 9 år på å bygge. For alle håpefulle endringsagenter kan det være interessant å vite at ideen til WeWork som i august var verdsatt til 47 milliarder US dollar i sin tid ble pitchet av Adam i en entrepreørskapskonkurranse på skolen han gikk på i New York.
Tror du ideen vant?
Neida, allerede i andre runde ble ideen lagt i skuffen fordi hans lærer mente at det ikke ville være mulig å skaffe penger til en ide som egentlig ønsket å endre hvordan vi mennesker jobber og lever. Les intervjuet med WeWork lederne her, så ser du at de fortsatt posisjonerer seg som noe mer enn et kontor, egentlig en verdensomspennende klubb for endringsagenter. Nå er de også i Oslo.
Ukas innovasjonsblomst sendes Monna Nordhagen, Tarald Trønnes og de tre glade gründerne i Intoto i Kvinesdal, – og vi sender en ekstra til president Macron i Paris. Ikke lett å være kaospilot som klimabrøler når de andre putter deg ufrivillig i kuldegropen!
We Work teamet er glade for endelig å være i gang i Oslo
Foto:InnoMag
Etter en marerittlignende høst har WeWork denne uken startet opp for første gang i Norge, 9 år etter at selskapet ble grunnlagt i New York. Vi i InnoMag tok turen ned på Tjuvholmen for å se nærmere på det globale fenomenet som i august skulle på børs til en pris på nesten 50 milliarder dollar, men som i løpet av av noen måneder mistet 80% av verdien og sin egen gründer.
Etter det som må kunne betegnes som en tøff periode som kuliminerte i at gründeren Adam Neumann tok sluttpakke og forlot selskapet han hadde skapt. Det var japanske Softbank som tok over, kanskje verdens mest innovative og uredde investormiljø som tidligere har uttalt at de har et 200 års perspektiv på alle sine investeringer.
Så snart vi kommer inn i den flotte bygningen sentralt på Tjuvholmen utenfor Aker Brygge blir vi møtt av Wybo Wijnbergen, Nord-Europasjefen i WeWork og Jens Ingelstedt som til tross for sin svenske dialekt har flyttet til Oslo for å bygge opp selskapet her.
Vårt første spørsmål til de to; Hvorfor har det tatt så lang tid å komme til Norge og Oslo?
Nord-Europasjef Wybo er ikke enig i at de har brukt lang tid og påpeker at det er kun 6 måneder siden de gikk inn i Skandinavia. Vi vokser så fort vi klarer, – men har nå gått bort fra modellen der vi skal vokse på bekostning av lønnsomhet, svarer han.
Hva skiller dere fra de andre tilbyderene av kontorplasser, spør vi – vel vitende om at det har blitt mange co-working aktører i Oslo de siste årene?
– Vi er ikke bare en leverandør av kontorplass for dynamiske team. Vi er i realiteten et globalt nettverk som våre kunder inviteres til å ta del i. Med over 650 bygninger verden rundt og husk at hver bygning rommer rundt 1200 arbeidsplasser er vi allerede den største aktøren. 40% av verdens 500 største virksomheter er medlemmer hos oss og det handler ikke så mye om sitteplass, som om å være en del av WeWork miljøet. Du kan godt sitere meg på at vi ikke primært leier ut kontorer, vi tilbyr et globalt medlemskap hvor et kult sted å jobbe er en del av pakken.
Hvordan ser dere på innovasjon?
– For oss er innovasjon en kjerneaktivitet og vi lærer hele tiden, svarer Wybo raskt før Jens legger til;
– La meg nevne WeWork Labs som i praksis er en aksellerator der vi hjelper startups med å skalere sine virksomheter.
– Vi forsøker å hjelpe startups med spennende teknologi og globalt potensiale, men tar ikke eierandel. Både Jens og jeg er store fans skyter Wybo inn igjen.
Vi har åpenbart funnet et felt begge to brenner for.
Hvor mange har dere plass til her i Oslo?
– WeWork Tjuvholmen Alle 3 åpner i dag og har totalt plass til 433 medlemmer, – og få med deg at vi har over 600.000 medlemmer globalt. De befinner seg på 625 lokasjoner i 127 byer i 33 land, – så det er fortsatt en del steder vi ikke er i, smiler Jens.
Før vi forlater de glade WeWorkerne kommer markedssjef Philine von Hardenberg forbi og nevner at i mai så intervjuet HR&A Advisors WeWork medlemmene. Hun er synlig stolt over at 80% av medlemmene pekte på at de har økt produktiviteten etter at de ble medlemmer. Enda viktigere er kanskje at 78% mener de har tiltrukket seg nye talenter fordi de kan skilte med WeWork medlemskap.
På vei ut slår det oss at det pussige er at selv om WeWork nå har blitt en global motor for å hjelpe nye ideer frem, ble ideen til WeWork selv grundig skutt ned av Adam Neumanns lærer i New York for mange år siden. Da Adam pitchet ideen første gang til det som har blitt WeWork kom han ikke lenger enn til annen runde på den lokale skolen fordi læreren mente ideen kunne være attraktiv å investere i, – og oppgaven med å endre hvordan folk jobber og lever for stor…
– AutoStore systemet kan levere en fleksibilitet og en skalerbarhet som kan brukes gjennom hele den logistiske prosessen varehandelen består av, sier Karl Johan Lier, administrerende direktør i AutoStore.
Foto: AutoStore
Det norske robotteknologiselskapet AutoStore annonserte denne uken at de vil bruke sin eksisterende robotteknologi også inn mot detaljhandelen. Selskapet, som er verdensledende på lagerroboter, tar bokstavelig talt steget helt frem til butikkene.
AutoStore har i flere år vært verdensledende på robotteknologi for lagervirksomhet, og har hovedkontor i Nedre Vats i Rogaland. I juni ble selskapet solgt for 16 milliarder NOK fra oppkjøpsfondet EQT til det amerikanske fondet THL Partner.
Når AutoStore nå også satser på Micro Fulfillment, som først og fremst innebærer mindre varehus nærmere utsalgssted, ønsker selskapet å ta ytterligere del i den teknologiske og digitale utviklingen av varehandelen.
– AutoStore systemet kan levere en fleksibilitet og en skalerbarhet som kan brukes gjennom hele den logistiske prosessen varehandelen består av – enten det er online, i en vanlig butikk eller på et varelager. Kort sagt vil vi kunne bidra til en mer effektiv og målrettet drift, sier Karl Johan Lier, administrerende direktør i AutoStore.
Kundedrevet teknologiutvikling
Ifølge Lier er utviklingen drevet av at forbrukerne ønsker flere valg når de handler, og man er oftere villige til å endre kjøpsmønster hvis man får mer for pengene, får bedre service eller opplever en mer sømløs handel
– For å bli konkurransedyktige må både handelen og merkevarene effektivisere driften, de må være tilgjengelige i flere salgskanaler og varene må kunne leveres mer eller mindre umiddelbart, sier Lier.
Han mener vi globalt kommer til å se store endringer i måten butikker, kjeder, kjøpesentre og netthandelen er organisert.
– Micro fulfillment representerer en av de største utfordringene for varehandelen. Har ikke kunden varen umiddelbart, så kjøper man det et annet sted eller man kjøper et annet produkt. Å håndtere forbruksvarer og dagligvarer fra regionale distribusjonssentre imøtekommer ikke kundenes behov og forventninger. Man trenger helt enkelt nye systemer.
Store kunder over hele verden
AutoStore Systems har satt opp lagre over hele verden. Blant kundene finner vi både Siemens, Puma, ASDA og Boozt.com. I Norge er blant annet Komplett.no og XXL kunder. Når selskapet nå annonserer at de ønsker å bruke sin teknologi helt frem til butikkene og kjedene tror Lier pågangen blir stor.
– Vårt system av roboter er godt rustet til å håndtere de endringene vi kommer til å se over hele verden. Butikk, transport, lager og alt annet av logistikk vil kunne kobles sammen på ulike måter. Behovene vil variere, og jeg mener helt oppriktig at vi har det beste systemet for å møte markedets forventninger, avslutter AutoStore-sjefen.
Autostore er en norsk suksesshistorie som altfor få kjenner til, kan det være fordi de har hatt fokus på å hjelpe kunder, mer enn å skape overskrifter?
Innholdet er hentet fra en pressemelding utgitt av NTB Kommunikasjon for AutoStore.
Christian Hambro fra Gram, Hambro og Garman og Lars Henrik Krogh, administrerende direktør i Igaidi
Som mange vil huske, orienterte Skattedirektoratet tidligere i år om at bedrifter som var i «vanskeligheter» ikke ville få SkatteFUNN-støtte.
Begrunnelsen som ble gitt for endringen var at dette fulgte av EUs gruppeunntaks-forordning EU 651/2014, hvor det kommer frem at en bedrift anses for å være i «vanskeligheter» hvis minst halvparten av den innskutte kapitalen er tapt.
Orienteringen fra Skattedirektoratet kom som en stor overraskelse. Her var det tale om plutselig å ta i bruk en gammel sovende regel. Ville bedriften i tillegg måtte betale tilbake tidligere års støtte? Dette ville føre til mange konkurser i bedrifter som har mottatt SkatteFUNN-støtte i god tro.
Vi tok kontakt med Igaidi som umiddelbart engasjerte seg i saken. Dette førte til at Finansdepartementet ga beskjed til Skattedirektoratet om ikke å innføre den nye praksisen i forbindelse med skatteoppgjøret for 2018. Hadde man fulgt den opprinnelige planen til Skattedirektoratet, ville rundt 700 bedrifter sommeren 2019 blitt nektet SkatteFUNN-fradrag for FoU utført i 2018. Dette ble altså stoppet.
Finansdepartementet har nå i brev 29. november 2019 til Skattedirektoratet gitt beskjed om hvordan bestemmelsen vedrørende bedrifter i «vanskeligheter» skal praktiseres i fremtiden. Det mest positive ved brevet er at det ikke er noen antydning om at tidligere års støtte må tilbakebetales. Igaidi tolker dette slik at en tilbakebetaling ikke ansees for å være aktuelt. Det er vi svært glade for på vegne av de mange bedriftene som ellers hadde fått store problemer.
Det som fortsatt er uheldig, er at Finansdepartementet legger opp til en praksis som vil kunne ramme flere bedrifter som har utført FoU i 2019, som de med god grunn har regnet med de ville få SkatteFUNN-fradrag for.
Den nye praksisen vil imidlertid bare gjelde for bedrifter som har fått innvilget sine SkatteFUNN-søknader i 2019, og som var i vanskeligheter da Forskningsrådet godkjente prosjektene. Det betyr at bedrifter som har fått godkjenninger i tidligere år, vil beholde sin rett til SkatteFUNN-fradrag, uavhengig av hvordan bedriftens økonomiske situasjon var da den fikk godkjenningen, og uavhengig av hvordan bedriftens økonomi siden har utviklet seg. Vi synes det er positivt at den nye praksisen i hvert fall blir avgrenset på denne måten.
Bedrifter som var i vanskeligheter da de fikk godkjenningen fra Forskningsrådet i 2019, vil altså ikke få SkatteFUNN-fradrag ved skattefastsettingen i 2020. Ved vurderingen av om bedriften er i «vanskeligheter», er det balansen ved årsskiftet 2018/2019 som i utgangspunktet legges til grunn. Hvis bedriften har styrket balansen siden, slik at den ikke var i «vanskeligheter» da godkjenningen ble gitt, kan den få balansen på vedtakstidspunktet lagt til grunn. Det må da fremlegges et kvartalsregnskap eller lignende som viser at bedriften ikke var i «vanskeligheter» før vedtakstidspunktet.
Bestemmelsen om bedrifter i «vanskeligheter» gjelder ikke for SMBer som er yngre enn tre år. Vi mener at regelen heller ikke gjelder for selskaper i et konsern, hvis konsernet som helhet har en tilfredsstillende balanse. Det forventes at Forskningsrådet og Skatteetaten vil komme med utfyllende informasjon om hvordan dette skal håndteres.
Vi synes mye er oppnådd i denne saken siden den begynte å rulle våren 2019. Vi er imidlertid ikke fornøyd med at noen bedrifter vil miste SkatteFUNN-fradraget de har regnet med for 2019. Igaidi vil derfor arbeide videre for å redusere konsekvensene for de bedrifter som blir rammet og få fjernet bestemmelsen om bedrifter i «vanskeligheter».
NB! Vi gjør oppmerksom på at Igaidi er medlem av Open Innovation Lab of Norway
Trump leker nok en gang bestevenn med Nord Korea’s diktator Kim Jung-Un og sender skrytebrev til amerikanske velgere om at han har løst Korea problemet. Snakk om å selge skinnet før geværet er kjøpt inn!
Samtidig får vi høre at den gamle hedersmannen og pensjonerte biskopen Gunnar Stålsett skal i fengsel fordi han har hjulpet en asylsøker med å skaffe seg jobb. Der vil han møte NAV’ere som ikke har gjort noe galt, mens globale pengefond som stjeler vindpenger ut av Norge går fri. Som om ikke dette var nok innfører stadig flere land negative renter, hvilket innebærer at bankene i realiteten betaler for at kundene skal låne penger av dem. Anomalitetene står i kø, – og vi håper vi ikke er alene om å slite med å forklare absurditetene…
For å toppe det hele får vi nå vite at det i høst har regnet dobbelt så mye i Oslo som i Bergen. Konklusjonen er uungåelig; Verden blir stadig mer absurd.
Normal is over – og anomale hendelser er i ferd med å bli den nye normalen.
Mens verden delvis går av hengslene, julehandelen fortsetter å stige og noen sinte finske fugler gjør seg klare til å feire 10 års jubileum nærmer vi oss advent. De tre første dagene av årets Black Week-salg økte omsetningen i netthandelen ifølge Klarna visstnok med hele 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Angry Birds har blitt en verdensfenomen og feirer nå 10 års jubileum. Teamet i Rovio viste en hel verden at det gjelder å ikke gi seg, selv om de første versjonene mislykkes. Du visste det kanskje ikke, men de sinte fuglene som knuser griser var forsøk nr 53 på å lykkes, – og lykkes gjorde finnene. Selve bursdagen er forøvrig 11. desember, dagen før vi i InnoMag feirer våre første 7 år som Norges ledende innovasjonsmagasin. Mens vi kan skilte med noe over 20 000 lesere er Angry Birds lastet ned noe over 3 milliarder ganger. Hvem sier at griser ikke kan fly!
Vi skrev allerede i forrige uke om kjøpefestens mange sider og etterlyste økt fokus på dagen etter den svarte fredagen. Nemlig den kjøpefri lørdagen. Denne uka ser vi at mobilaktøren Talkmore går aktivt ut og anbefaler sine kunder å legge vekk mobilen. Konkret annonserte de et samarbeid med HOLD – en app som hjelper deg å legge vekk mobilen og fokusere på de viktige tingene. Vi applauderer Talkmore. Intelligent markedsføring som treffer!
Adyen, den globale betalingsplattformen som står bak mange av verdens ledende selskaper og The Next Web (TNW) har begynt letingen etter Europas beste scale-ups for syvende gang. Vi i InnoMag er glade for å at det finnes slike konkurranser der norske start- og scale-ups kan melde seg på og oppfordrer aktuelle kandidater om å søke. Du kan lese mer både om konkurransen og ukens grûnder her.
Våre kollegaer i Dagens Næringsliv(DN) arrangerte torsdag årets Gaselle finale, – og i denne feiringen av norsk konkurransekraft og verdiskapning valgte de absurd nok å hente inn en svenske som hovedtaler. Epidemic Sound’sEdward Höglund var et hyggelig bekjentskap, men helt feil. I stedet var det en energisk Isabella Ringnes og Martin Schütt, medgründer av Askeladden & Co som berget det hele. Ikke minst var Martin god da han med en god porsjon humor og bevæpnet med gode gjennomtenkte poeng tok oss med på tankene bak selskapet. Vi er fortsatt langt mindre digitale enn mange tror. Applaus til Askeladden & co!
Årets vinner av den nasjonale Gaselle finalen, som DN for øvrig har kopiert med søkke og snøre fra sin danske konkurrent Børsen, ble selskapet Akvafuture fra Brønnøysund. De leverer lukkede lusefrie laksemerder. Vi gratulerer og applauderer de innovative merdebyggerne med sterk vekst og flotte tall. Bravo!
En norsk nestor DN kunne ha valgt å innlede med var Norges kanskje beste industridesigner, selverklært «fartsidiot» og innovasjonsentusiast Bård Eker. Sjekk ut det spennende programmet Eker Express der norske SMB virksomheter får råd og veiledning på veien til videre vekst. Programmet som starter i januar er støttet økonomisk av stiftelsen Teknologiformidling og de 6 virksomhetene som blir valgt ut får en unik sjanse til å få tilgang til Eker Designs store kunnskapsbank; Norges sannsynligvis beste industridesign-miljø. Ukas gladsak for mange SMB virksomheter – uten tvil!Vi gjetter på at det er mange der ute som gjerne vil ha en kapasitet som Bård Eker med på laget og oppfordrer våre lesere til å se nærmere på programmet. Du kan lese mer om det her.
Ukas tristeste sak er TV2’s nyhet om at norske myndigheter har sovet i timen og istedet for å skattlegge landets neststørste vindpark på en god måte sendes millionene via karibiske øyer inn i allerede rike lommer hos kundene til mastodontfondet Blackrock. Du kan lese saken her.
Nothin’ lasts forever And we both know hearts can change And it’s hard to hold a candle In the cold November rain
Ukas innovasjonsblomst i det kalde novemberregnet som Guns & Roses synger om sendes til Bård Eker,Isabella Ringnes, Gunnar Stålsett og Martin Schütt samt årets Gasellevinner Akvafuture.
Bård Eker elsker fart og design!
Bildet er tatt av intographics fra Pixabay
“Det kommer mye interessant frem ved å sette sammen flere bedrifter med ulike problemstillinger rundt et bord for å drøfte ulike muligheter”
Norges kanskje beste industridesigner, selverklært «fartsidiot» og innovasjonsentusiast Bård Eker har initiert et spennende program der norske SMB virksomheter får råd og veiledning på veien til videre vekst.
Programmet Eker Express er et industriprogram med fokus på designdrevet verdiskapning rettet mot små og mellomstore, godt etablerte bedrifter. Målet er å hjelpe virksomhetene med økt produktivitet, verdiskapning og konkurransekraft. Programmet som starter i januar er støttet økonomisk av stiftelsen Teknologiformidling og de 6 virksomhetene som blir valgt ut får en unik sjanse til å få tilgang til Eker Designs store kunnskapsbank; Norges beste industridesignmiljø.
Hva er årsaken til at dere drar i gang dette programmet, Bård?
– Vi har jobbet med små og store bedrifter i over 35 år nå, og med et høyt antall prosjekter og bedrifter hvert år har vi opplevd mange ulike situasjoner, og sett både styrker og svakheter, forteller Bård Eker oss før han tar sats og fortsetter…
– I de senere årene har det blitt viet stort fokus på start-ups, og start-up bølgen har også truffet oss på Eker Design. Det vi ser er at alle start-ups ønsker seg mye av det de veletablerte selskapene har, og dette tar lang tid å bygge opp og koster mye ressurser. Derfor er også treffraten lav.
– Samtidig som dette skjer legger vi merke til at det er mange av de veletablerte som ikke ser sitt eget potensiale. Det ønsker vi å gjøre noe med, forklarer Bård Eker oss.
Ingrid Gjerdene, daglig leder i stiftelsen Teknologiformidling som støtter programmet økonomisk legger til;
– Aviser og politikere har i dag fokus på gründere og startups, men det er viktig å huske på at små og mellomstore bedrifter (SMB) er en av de viktigste drivkreftene for norsk verdiskapning. La oss ikke glemme at to av tre medarbeidere i Norge jobber i SMB virksomheter og to av tre omsetningskroner kommer fra denne gruppen.
Men er ikke disse virksomhetene allerede både innovative og fremgangsrike?
– Ja, det er mange flotte virksomhetsbyggere rundt omkring i Norge, men med få medarbeidere og mye å gjøre kan det ofte være vanskelig å prioritere innovasjon og nyskapning. Av og til ser vi også at enkelte har en tendens til å ri bølgen vel langt inn på stranden. Vi stilte oss selv derfor spørsmålet: Hvilke muligheter ligger foran disse bedriftene, om de fikk fri tilgang til design og utviklingskompetanse i verdensklasse i en kort og intensiv periode?
Dette er bakgrunnen for at vi i samarbeid med Bård Eker har lansert Eker Express programmet.
Målet er å senke terskelen for å bli mer innovativ – spille ball med de beste og gi de en konkret håndstrekning.
Jakten på de beste er i gang...
Bildet er tatt av PublicDomainPictures fra Pixabay
Frem til 18.desember kan norske start- og scale-ups melde seg på den internasjonale konkurransen Tech5. Vinneren får blant annet tilgang til et eksklusivt nettverk, mediedekning og tips fra eksperter.
Adyen, den globale betalingsplattformen som står bak mange av verdens ledende selskaper, og TNW har begynt letingen etter Europas beste start-ups og scale-ups for syvende gang!
Tech5 er et flott utstillingsvindu for Europas beste scale-ups, og gir dem muligheten til å bli med i et nettverk av de beste selskapene, investorene og ekspertene fra hele kontinentet.
Danske Too Good To Go er fjorårets vinner
Utvelgelsen gjøres basert på kriterier som inkluderer investeringsrunder, teamvekst, mediedekning og sosial innvirkning. Tidligere deltagere i konkurransen inkluderer danske Too Good To Go, nederlandske Tiqets, Storbritannias TransferWise og Estlands Bolt. Samlet har disse Tech5 selskapene samlet inn over 1 milliard euro i finansiering. Neste års finale finner sted 17.juni i Amsterdam der de fem beste selskapene fra hvert land inviteres til Founders Day og TNW2020-konferansen.
Et delt nettverk
Roelant Prins, COO i Adyen, gleder seg til å ta fatt på årets konkurranse:
– Adyen ble grunnlagt i 2006 og siden har vi hatt en fantastisk reise frem til børsnoteringen vår i fjor. Vi ønsker å støtte vekstvirksomheter gjennom å dele vår kunnskap og nettverk, og vi jubler over den fantastiske veksten vi har sett siden vi startet konkurransen i 2012, sier han.
Patrick de Laive, medgründer av TNW legger til:
– Dette er en unik gruppe mennesker og selskaper, og ved å sette søkelyset på dem og bringe dem sammen hjelper vi dem å drive ny virksomhet, få nye ideer, nye samarbeid og nye innovasjoner for å videreutvikle den europeiske teknologiscenen, sier han.
Åpen påmelding frem til 18. desember 2019
Påmelding for Tech5 2020 er åpen frem til 18.desember 2019. Du finner mer informasjon på Tech5.io.
I undersøkelsen ligger Norge langt foran de andre europeiske landene når det kommer til digital modenhet, konstaterer Lars Ødegaard i Sopra Steria. Foto: Sopra Steria
En økende andel nordmenn mener offentlige aktører tilbyr mer avanserte digitale tjenester enn hva næringslivet gjør. Det viser en fersk europeisk undersøkelse gjennomført av Sopra Steria og Ipsos.
Hver tredje nordmann rangerer det offentlige foran det private når det kommer til digitale tjenester. For to år siden mente bare hver femte nordmann at det offentlige lå foran næringslivet på dette området, ifølge undersøkelsen Digital Government Barometer 2019.
– Jeg tror ikke nødvendigvis næringslivet har blitt dårligere på digitale tjenester de siste to årene. For noen år siden så vi den første bølgen av disrupsjon i privat sektor, med banebrytende digitale konsepter som Uber, Airbnb, Vipps og Kolonial.no. Disse påvirket adferden til store brukergrupper, mens vi kanskje ikke har sett tilsvarende revolusjonerende tjenester fra næringslivsaktører de siste to årene. Samtidig er det ingen tvil om at statlige og kommunale aktører har giret opp sine digitale satsinger, sier Lars Ødegaard, leder for offentlig sektor i Sopra Steria.
Norge langt foran
Digital Government Barometer 2019 ble lansert under konferansen GovTech Summit i Paris forrige uke. Det er Sopra Steria og analyseselskapet Ipsos som står bak den årlige europeiske undersøkelsen. I år har de intervjuet 1000 norske innbyggere, i tillegg til et tilsvarende antall fra Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia og Spania.
– Det vi kan lese av undersøkelsen er at Norge fremdeles ligger langt foran de andre landene når det kommer til digital modenhet. Nordmenn flest er fornøyd med kvaliteten på de offentlige digitale tjenestene som tilbys. Du skal ikke lengre sørover enn Tyskland før bildet er et helt annet, sier Ødegaard.
Flere smidige prosjekter
Ifølge Ødegaard har det vært en utvikling i offentlige teknologiprosjekter, der store og tunge leveranser gradvis blir erstattet av smidige prosjekter med tett brukerinvolvering, korte utviklingsspurter og hyppige leveranser.
– Dette gjør at færre prosjekter kommer skjevt ut fra hoppkanten – og at innbyggerne får nyttige digitale tjenester som svarer på reelle behov og gjør livet enklere, sier han.
Fra skepsis til omfavnelse
I over ti år har Torgeir Dingsøyr, sjefforsker ved SINTEF Digital, forsket på smidig metodikk i tilknytning til teknologiprosjekter. Han forteller at mange i begynnelsen var skeptiske til om metodikken kunne overføres fra små til store prosjekter. I dag er holdningen en annen:
– Forskningen støtter påstanden om at smidig metodikk gir mer vellykkede IT-prosjekter uavhengig av om prosjektene er små, mellomstore eller store. Du får ut større verdier tidlig i prosjektet, og brukerne får mer reell innflytelse, sier han.
Ifølge Dingsøyr har den britiske digitaliseringsetaten, Government Digital Service, vært en foregangsorganisasjon når det kommer til smidig gjennomføring av IT-prosjekter i offentlig sektor.
– Her til lands er «Perform»-prosjektet som Statens pensjonskasse startet opp i 2008 det første eksemplet på bruk av smidig metodikk i et stort digitalt prosjekt. Siden den gang har metodikken gradvis bredt om seg, og i dag vil de fleste aktører i offentlig og privat sektor gjennomføre store IT-prosjekt med smidige metoder.
Foreldrepenger i løpet av minutter
Skatteetaten og NAV er to av de offentlige aktørene som virkelig har satset på digitale tjenester de siste årene, ifølge Lars Ødegaard i Sopra Steria.
– I dag kan du søke NAV om foreldrepenger og få svar i løpet av få minutter, noe som er revolusjonerende med tanke på hvor komplisert denne ytelsen fremsto for bare noen år siden. Nå går de fleste foreldrepengesøknadene automatisk gjennom systemet, noe som også sparer samfunnet for store ressurser, sier han.
Hos Skatteetaten foregår blant annet den omfattende moderniseringen av Folkeregisteret med bruk av smidig utvikling og arbeidsmetodikk.
Dette mener nordmenn om digitale tjenester:
* 81% er fornøyd med nivået på offentlige digitale tjenester.
* 33% mener offentlige digitale tjenester er bedre enn private.
* 85% er fornøyd med digitale tjenester knyttet til egen sivilstatus, som for eksempel Folkeregisteret.
* 65% er fornøyd med digitale tjenester knyttet til politi- og justissektor, den laveste andelen i undersøkelsen.
* 64% tror digitale offentlige tjenester kan gi en miljømessig gevinst.
* 37% etterlyser enda raskere og mer brukervennlige digitale tjenester.
(Kilde: Digital Government Barometer 2019 Sopra Steria /IPSOS)
NB! Artikkelen baserer seg på en pressemelding fra Sopra Steria og gjengitt her i samråd med Pressenytt.
Fra venstre: Per Øyvind Grimsby og Lars Jakob Gjemlestad fra Sira-Kvina Kraftselskap sammen med Scott Basgaard og Frode Aagedal fra Intoto i forbindelse med møte rundt MVP på økt innsikt i vassdrag. Foto @ Intoto AS
Intoto ble startet av tre gründere som alle gjennom ulike selskap satt i arbeidsfellesskapet Coverks i Kvinesdal, ei tidvis flomramma bygd mellom Kristiansand og Stavanger. I åpne arbeidsfellesskap diskuteres nesten daglig alt fra idéer og politikk til prosjekter. Gründerne hadde tidligere jobbet sammen i andre selskaper og kjente hverandres ferdigheter. Lunsjprat ble til kveldsprat. Kveldsprat ble til prototyping, markedsundersøkelser og eksperimentering.
– Med bakgrunn i at Kvinesdal ble rammet av flommen Synne i 2015, formet det seg en idé om at vi er i stand til å være med å løse virkelige verdensproblemer, som flom. Vår idé baserer seg på en kombinasjon av vår egen kompetanse innen web og bigdata, sier medgründer og styreleder i InnoBørs-registrerte Intoto AS, Frode Aagedal.
Gründerne ser et reelt og udekket behov for innovasjon innen datafangst, som vil være blant nøkkelfaktorene for framtidas løsninger. Parallelt skjer et globalt teknologiskifte innen big data, kunstig intelligens, Internet of Things, droneteknologi, sensorteknologi. Ved å koble disse innovasjonene og sette dem i system, vil Intoto levere tjenester samfunnet ikke har sett før.
– Etterhvert ble vi enige om å stifte selskapet Intoto – et latinsk ord for totalinnsikt. Vel, initialt skulle selskapet egentlig hete Eardrum – som nå er blitt navnet internt på skyplattformen. Når jeg i etterpåklokskap tenker tilbake på selskapsetableringen, tenker jeg av og til at vi kunne selvfølgelig jobbet litt mer med teknologi og løsninger internt før selskapsetablering. Samtidig tror jeg det går an å planlegge seg ihjel. Der og da føltes det riktig – og det gjør det fortsatt, meddeler Aagedal.
Intoto ble trigget av teknologiskiftene. Gründerne følte på en trang til å gjøre noe virkelig meningsfullt, noe å være stolt av. De hadde erfart at tradisjonelle web- og mekatronikkoppdrag, gjerne for respekterte kunder, er gøy og avansert nok, inntil det blir “plankekjøring”.
Sira-Kvina Kraftselskap som pilotkunde
– Da vi alle har startup-erfaring fra før i ulike virksomheter, visste vi at det hjelper lite med bare prat. Så vi etablerte raskt dialog med Sira-Kvina Kraftselskap som driver Norges største kraftverk Tonstad lokalisert i Sirdal med 4357 GWh pr år. De ble interessert i å gjøre et Minimum Viable Product-prosjekt for å bedre innsikt i et vassdrag. Vi videreutviklet en del av vår plattform og sensor-installasjoner, og fullførte til stor begeistring. Slik fikk vi bekreftet at det vi gjorde var fagmessig og teknologisk bra – vi løste en verdifull oppgave, til avtalt tid og budsjett, forteller Intoto-gründerne.
Startupen har brukt mye tid på markedsutredning, da forretningsmodellen er ny; DaaS – Data as a Service. Intoto samler data (f.eks vannstand som er relevant for et kraftverk) og presenterer dette via egen plattform, servert slik kunden trenger det. Selskapet utfører mekatronikk-prosjektering, sensorinstallasjonen, mekaniske tilpasninger (CAD) for installasjon, nettverksløsning og big data-plattform. Kunden sier hvilke data de trenger, så tar Intoto på seg å ordne resten.
– Nå vet vi snart såpass mye at vi kan gjøre installasjoner før kunder skjønner at dette vil være verdifullt for dem, og slik tilby bedre tjenester fra første dag. Samtidig selger vi informasjonen om igjen, i den forstand at data presenteres for flere på de respektive kunders premisser. Vi trengte å verifisere om en slik modell var akseptabel, samt knytte relevant nettverk for veien videre. Intoto er nå klar for kommersialisering, og har godt med forespørsler, prosjekter og en rekke spin-off-muligheter. Hele teamet er engasjert i å realisere idéene i form av et attraktivt og kommersielt selskap, betror Aagedal Innomag.
Ser hele bildet – og samarbeider gjerne
Mange aktører gjør deler av eller stykkevis det Intoto gjør – men ingen som gjør totalen slik Intoto gjør, mener startupteamet. Ofte gjør proprietære løsninger at få ser ting i et større perspektiv. Intoto svarer ved ikke å avgrense én snever funksjon – men se totalen fra visjon via teknologi, forretningsmodell og metodikk til krysskompetanse og samarbeidsmåter.
Morten Hauan fra Intoto monterer sensor på bro for å måte vannstander under. Foto @ Intoto AS
– Vi har en bevisst strategi på å skille oss ut. Har man startet et selskap, bør det bli etter egen visjon – ikke som alle andre gjør det. Det må være givende – for alle. Man må ha troen på det man gjør. Noen år med erfaring i forretningslivet hjelper på selvtillit og tiltro til egen vurderingsevne. Ja, kall det magefølelse som oppleves å oppsummere av alt man har erfart og lært gjennom årene. Den kan være “der og da” eller over tid. Man må tørre å stole på seg selv, uansett hva andre sier. Samtidig må man ikke være naiv – men lytte til tanker fra dyktige mennesker som ikke nødvendigvis er enige, erkjenner Aagedal.
Intoto mener å ha en gigantisk visjon – samtidig som teamet egentlig jobber med relativt enkle og mer lokale løsninger. Gründerteamet har en sjelden mix av ulik kompetanse innen ett selskap, og de er agnostikere (ikke forutinntatt) i alt som gjøres. Å løse en utfordring er målet, ikke nødvendigvis å ha den beste løsningen selv. Intoto jobber på kryss og tvers med aktører om et større mål.
Tror på åpen innovasjon – deler gjerne
– Selskapet er relativt ferskt, men søker en generell varemerkeregistrering. Vi vil nok vurdere patentbeskyttelse på noen av teknologiene vi utvikler, hvis vi ser det hensiktsmessig. Samtidig har vi stor tro på en «open source»-tilnærming i mye av det vi tilbyr. Vi ser at i et langsiktig perspektiv er det ofte en vinnende oppskrift hvis man deler klokt. Oppgaven med å løse verdensproblemer gjennom meningsfull datafangst er altfor stor for dagens Intoto alene. Så jeg tror de fleste som kjenner oss litt, opplever oss som unormalt delingsvillige, sier Aagedal.
Styrelederen tror ikke det lønner seg å holde sine «oppfinnelser» hemmelig, men frykter mye innovasjon “drukner” slik. Å dele er for Intoto en måte å knytte til nye mennesker med genuin faglig tyngde og interesse til selskapet. Åpenhet virker til at mange flotte isolerte ideer realiseres – understøttet av Intotos økosystem, mener gründerne.
– Vi lover kundene at vi skal bli best på innsikt i vann og vassdrag gjennom meningsfulle data. Vi skal tilby løsninger som overgår det man tenker er mulig i dag, og jobbe sammen med de dyktigste innenfor ulike felt, gjennom «disrupting» på mer enn ett område – i fellesskap mot et større mål. Vi har vist at vi kan tilby bedre, billigere, mer universelle og mer tidsriktige løsninger, enn det som nå finnes i markedet. Samtidig trenger vi litt mer finansiering i bunn i forløsningen, og vi har måttet holde en rekke prosjekter litt, inntil det løser seg. Akkurat dette føler vi vondt om, og skulle så gjerne forløst alle henvendelser vi får omgående, betror Aagedal Innomags lesere.
Få kunder forstår helheten i hva Intoto kan levere, men de fleste blir imponert av brikker i universet som de klarer å relatere seg til. Ikke minst det at Intoto klarer å samle vannstandsdata med millimeterpresisjon, sendt over eget nettverk, håndtert via egen skyløsning – vist grafisk på mobilen i sanntid på millisekund. – For oss føles dette litt som å spørre et bilverksted om de kan vaske en bil, og bli imponert av det. Men det er samtidig viktig dialog. Vi kan ha så avanserte løsninger vi vil, men det hjelper lite hvis ikke de som faktisk bruker dem ikke ser verdien eller kan bruke dem. Vi ser kunder som mer enn kunder i tradisjonell forstand. Ja, som viktige relasjoner og samarbeidspartnere, sier Aagedal.
– Som konsept- og forretningsutvikler synes jeg det litt uklare og udefinerte gjør Intoto ekstra interessant. Man har noe å bygge på, i mange retninger. Mye er ukjent for oss, men løsningene finnes eller kan lages, og vi har kompetanse og plattform til å gjøre det. Vi innoverer på flere fronter samtidig – slik skaper vi framtidas marked. Mulighetsområdet er så stort at hovedutfordringen blir å kunne fokusere på det som er verdifullt – for kundene og for oss. Intoto har definert data fra vann som hovedfokus. Bare i et eneste vassdrag har vi identifisert et enormt behov og skrik etter mer data. Det er her en tankevekker at bilen man bruker for å komme seg til en elv for å ta vannprøver inneholder 100-200 sensorer. Men vassdraget som er kilde til dyreliv, energiproduksjon, miljøaspekt (f.eks kalking), flom, fiskeoppdrett, laksevandring, forsikringstematikk, drikking, bading etc. har kanskje bare én sensor – om noen. Med ny tilgjengelig teknologi trenger ikke innsamling av data være så krevende som det er i dag, forteller Aagedal.
Engasjerte gründere og investorer som selskapets fremste ressurs
– Som et relativt ferskt selskap, er Intoto egentlig oss tre gründere. Verdien ligger i oss som mennesker, og verdien ovenfor relasjoner på hvordan de kjenner oss. Vår utfordring er da å finne de partnere og investorer som kjenner seg trygge nok på at det er verdt å investere tid og penger i oss og dette konseptet. Det er en nesten umulig oppgave «over natta». Samtidig er vi relativt bevisste på hvem vi ønsker å leke med, det må ikke være tilfeldig. Men vi vet at også at skal vi klarer å få til rask vekst, trenger vi mer av både kapital og andre relasjoner, sier Aagedal.
Gründerteamet. F.v.: Scott Basgaard (CTO), Frode Aagedal (CEO), Morten Hauan (COO). Foto @ Intoto AS
Intoto-gründerne tror ikke investorer vil basere en kapitalplassering bare på en idé og at bare de grunnleggende faktorene er på plass. Peter Thiel som første investor i Facebook, skjønte hva konseptet kunne bli tidligere enn noen andre, og gav utviklerne frie tøyler med litt rettehjelp til å gjøre det de var best på. En slik frihet en investor litt på vei kan gi til å kunne fokusere på å innovere og forløse teknologi til brukere er det man ønsker. Intuitivt vet man at det vil få verdi. Det er også denne drivkraften som er det helt grunnleggende i en gründer – man har troen på at man kan gjøre noe som er verdifullt for andre, noe som ingen andre tenker på samme måte om.
– Investorer skal vite at vi eier våre data, ja. Forenklet sagt gir Intoto aktører bruksrett. Data skal også bli tilgjengelig offentlig og gratis, men da med begrensninger som frekvens, nøyaktighet, bruksmønster etc. Inntjeningen vil ligge i utvikling, digitalisering og modernisering av installasjoner basert på vår kunnskap og våre data, utdyper gründeren om forretningsmodellen.
Intoto mener å ha interessant og relevant investordialog, og kjenner på ydmykhet over at noen som ikke kjenner dem veldig godt har lyst å gi dem både penger og relasjoner – da de tror på det samme som Intoto. Det må virkelig føles riktig for begge hvis det skal bli suksess. Både økonomisk, sosialt/personlig, og hva et slikt «ekteskap» kan skape av merverdier på kort og lang sikt, hvis man går sammen.
– På eventer har jeg opplevd pitcher så bra og forretningslogiske at man lurer på hvorfor de trenger investor, for de trenger en bank. Selvfølgelig får de investor. Det virker å være et gap mellom de potensielt virkelig gode idéene, og investorer som er villige til å gå tidlig inn. Hvor er entreprenørene og investorene som på eget initiativ finner interessante ideer og selskap, og handler ut fra det? Reiser rundt til ulike hub’er, og selv kan vurdere verdifulle koblinger. Jeg tror det er noe uforløst her. I samme gate tror jeg at store selskap har et uutnyttet mulighetsbilde i å åpne opp for tidligere og tettere samarbeid med startups. Hva har de å tape, spør Aagedal.
Å være gründer er ikke en jobb, men en livsstil. Beundrere sier Intoto har hatt en eventyrlig reise så langt. Internt føler gründerne likevel på “tykk sirup”. Det er frustrerende å tenke på alt man kunne forløst, hvis man slapp å tenke økonomi. Samtidig har selskaper innenfor tech-verdenen vekstkurver som kan være ubegripelige. Intoto ser seg selv litt i begge disse verdenene.
– Så lenge man konstant har et ganske stramt økonomisk arbeidsrom, må man hele tiden tenke utenfor boksen, jobbe mye dugnad og innovere gjennom de mulighetene man har. Slik er startup-tilværelsen. Omsetninger og tall er foreløpig ganske irrelevante. Ja, vi er snart en liten gjeng mennesker som jobber i selskapet, men vi føler vel alle at vi må omsette for en del millioner før vi egentlig omtaler oss som et operativt selskap i det hele tatt. Akkurat nå føles det litt som om babyen holder på å bli født, sier Aagedal.
Time to market
– I forhold til teknologier, marked og trender føler vi oss så «spot on» som det nesten er teoretisk mulig å komme – i noen settinger nesten på grensen til flaut. Har vært i større åpne møter hvor vi kunne startet innoverende prosjekter med samtlige aktører i rommet, og Intoto står frem som løsningen på alle verdens problemer. Men hvert prosjekt ville kreve en hel del utvikling, som vil koste en del, som igjen gjør at man må være ganske strategisk og nesten litt kynisk på hvilke teknologiske løsninger som kan være attraktive for en større brukerbase, og et spørsmål om hvor god ROI (return of invest) de har. Samtidig skal prosjektene finansieres og vi er foreløpig bare 3 personer, som setter sine begrensninger. Vi har ikke finansielle muskler til å bare faktisk gjøre disse tingene – som vi egentlig vil. Det kan fra andre gründere som kanskje strever med å overbevise et marked om sitt produkt høres ut som et luksusproblem, men i realiteten føles det som en slags tvangstrøye, forteller Aagedal.
Enhver som har jobbet med utvikling av IT-løsninger, vet hvor omfattende det kan være å lage alt selv. I dag finnes mange gjenbrukbare løsninger som overflødiggjør å utvikle sine egne. APIer har åpnet opp slik at ulike programmer kan snakke sammen. På den måten blir det mulig å utnytte et hvert lille program som er god på én ting, mens et annet program er bedre på noe annet. Maskinkraften som finnes i skyløsninger, gjør det nå aktuelt for en startup å realisere digitale plattformer som kan bli minst like bra som uoppnåelig kostbar skreddersøm fra store programvarehus.
Som webutvikler for rundt 20 år siden husker styrelederen at CSS/stylesheet-teknologien ble introdusert for Internett av Opera, et norsk selskap. Internett var “ungt”, og Opera delte åpent en teknologi som vesentlig forbedret måten man kunne lage websider på. Intoto kjenner nå igjen en tilsvarende utvikling i sin egen bransje. Det er uendelig med muligheter, og kun de som ser de virkelig store linjene, har de gode strategiene og de attraktive løsningene vil komme seirende ut til slutt.
– Blir vi mot alle odds bare et lite selskap på tuppen av Norge, er det ingen andre enn vår feil. Slikt får man pågangsmot av. Det å være gründer kan egentlig sammenlignes litt med toppidrett. Man må være dyktig i «faget» sitt, helst ha trent i mange år, ha talent, ha pågangsmot og ha hårete mål – i en totalpakke som overgår gjennomsnittet. Så hjelper det med litt sponsorer, litt drahjelp og litt tips mennesker fra som har gjort tilsvarende reiser. Etter hvert når man et punkt hvor det kun er et smalt utvalg som får sjansen å konkurrere på en global arena. Der ligger målet vårt. Vi begynte med lokalidrett, er nå på kretsnivå og så vil de neste månedene og årene vise hvordan industrihistorien om Intoto kan skrives, avslutter Aagedal.
Prosjektleder Frode Sivertsen holdt en god presentasjon om arbeidet bak rapporten på Virkes årskonferanse.
Foto;InnoMag
Nærings- og fiskeridepartementet har mottatt en konsulentrapport fra Deloitte og Menon Economics, Oxford Research samt danske Struensee som inneholder 27 konkrete anbefalinger for å forenkle dagens virkemiddeljungel. Spørsmålet er om forenklingene går langt nok og er dyptgripende nok.
Forrige fredag ble rapporten «Områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet – Helhetlig anbefaling om innretning og organisering av det næringsrettede virkemiddelapparatet» overlevert næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og det var et grundig stykke arbeid som ble presentert. Rapporten er nå sendt ut til høring og blant annet de 18 berørte virkemiddelaktørene, samt blant annet NHO, LO, Virke, Funders Fund, NorBAN og NCE’ene er invitert til å komme med innspill. Næringsministeren har tidligere uttalt at dette er en av hans vikitgste prosjekter.
Cathrine Meland, ekspedisjonssjef i nærings- og fiskeridepartementet er tydelig på at målet med gjennomgangen er å skape mer ryddige grenseflater og avklarte roller. Som hun skriver i brevet som følger rapporten vil man nå ha et virkemiddelapparat på brukernes premisser preget av godt samspill både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Som våre lesere vet er det et stykke vei før man er der.
Konsulentene er engasjert for å gjennomføre en vurdering av dagens virkemiddelapparat og komme med anbefalinger om endringer som gir bedre måloppnåelse og mer effektiv organisering, styring og administrasjon. Utredningen skal ferdigstilles i desember 2019 og høringsfristen er satt til fredag 20.desember.
Du kan lese hele rapporten her, – og det er ingen tvil om at rapporten inneholder en rekke konkrete anbefalinger om innretning og organisering av det som for mange fortoner seg som en virkemiddeljungel.
Prosjektleder Frode Sivertsen fra Deloitte informerte på Virke konferansen den 6. november om arbeidet og påpekte fra scenen at fra prosjektleders perspektiv har dette vært en krevende, men også givende prosess. Ikke så rart når hele 18 virkemiddel-aktører, 7 departement samt alle fylkeskommunene skal involveres.
Det kom tydelig frem at virkemiddelaktørene har fått lov til å diskutere rapportens konklusjoner underveis, – og at konsulentene har valgt en veldig involverende stil med en rekke workshops og design thinking som metodikk. Derfor inneholder rapporten på mange områder flere alternativer og ikke kun en anbefalt løsning.
Vi vet at mange av våre lesere har konkret erfaring og tar gjerne i mot innspill for å sikre at dette viktige arbeidet ikke ender opp som nok en skrivebordsøvelse. Det er tross alt snakk om til sammen 19 milliarder i årlige direkte bevilgninger, – og det eneste som er helt sikkert er at dagens ressursbruk er langt fra optimal.
Julelysene er tent og nær sagt alle som har noe å selge har gjort seg klar til årets julehandel. Til helgen åpner også skiheisene i Hemsedal og varsler at vinteren er her, selv om regnet pøser ned her i Oslo gryta.
I neste uke kommer Black Friday som følges opp av hvit mandag. To handelsmessige høydepunkt for mange, – mens andre i en slags protest feirer verdens kjøpefri dag lørdagen etter den svarte fredagen. Den svarte fredagen fikk forøvrig navnet fordi politiet i USA slet med store folkemengder som sloss i køene på jakt etter rabatterte godbiter. Det gikk så langt at i 2012 ble to bileiere skutt i en krangel om parkeringsplass utenfor Walmart. «Shop till you drop» som de sier der borte.
Enhver ekte trend får jo sin mot-trend. Den internasjonale Kjøpefri (Buy Nothing) dagen ble for 27 år siden startet i Canada av den Vancouver-baserte artisten Ted Dave, som ønsket seg en dag for oss alle til å adressere spørsmålet om overforbruk. Reglene er enkle, i 24 timer skal man ikke kjøpe noe som helst. Rett og slett en dag brukt på å ikke bruke penger. I Norge er det Fremtiden i våre hender som har tatt på seg jobben med å minne nordmenn om at lykke ikke kan kjøpes, i hvert fall ikke i kjøpesentre. En rekke krefter minner også om at dersom du virkelig må handle denne dagen så er det bedre å støtte lokale uavhengige butikker og bedrifter enn å bidra til de store mastodontenes kjøpefest.
Mens salgstallene stiger og julepapiret knitrer synker både folketallet i alle de nordnorske fylkene samtidig og tilliten til våre politikere. NRK meldte denne uken at troen på at våre politikere leverer varene synker enda raskere enn nordnorske bygder tømmes.
Et trist signal om at stortingspolitikere flest ikke kommuniserer godt nok, – hvor ble det av tydeligheten?
Ukas gladsak må være TIME magasinets kåring av 100 innovative produkter der to norske produkter blir trukket frem. De to er bæremeisen minimeis og Airthings detektoren som måler luftkvalitet og radon innendørs. Ingen av de to kan sies å være noen overnatts suksesser. Airthings startet å produsere elektroniske radonmålere i Oslo allerede i 2008.
I motsatt ende av skalaen kniver Prins Andrew, Donald Trump og Israels arrogante statsminister Netanyahu om pall-plasseringene etter mildt sagt uheldige opptredener som en gang for alle beviser at ikke all publisitet er god PR.
Her hjemme arrangerte Altinn og DIFI et felles seminar en drøy måned før de slår seg sammen til det nye digitaliseringsdirektoratet. Kristine Aasen som er fungerende leder for Altinn ønsket deltagerene velkommen og ga ordet til digitaliseringsminister Nicolai Astrup som fortalte engasjert om utfordringene og påpekte at samhandlingen på tvers av tradisjonelle siloer skal økes. Du får en smakebit av hans innlegg her.
På besøk var også Antwerpen by som fortalte hvordan de har bygget sin verdensledende digitale government platform, og hvordan de benytter denne til å aktivt fremme innovasjon og verdiskaping gjennom målrettede anskaffelsesprosesser som åpner opp offentlig tjenesteyting for gründere og oppstartsbedrifter. Deretter pekte Vidar Holmane fra Altinn på at også Norge takket være Altinn plattformen har et godt utgangspunkt i form av en nasjonal digital grunnmur. Den norske utfordringen er selvsagt at vi har en rekke nasjonale fellesløsninger (ID-porten, Altinn, Folkeregisteret mm) som slett ikke verken eies, driftes eller rapporterer samme sted. Vi applauderer uansett ønsket om å gjøre denne digitale grunnmuren tilgjengelig også for oppstartbedrifter, grundere og privat sektor generelt og tror ambisjonen kan gi rosa morgendager for mange. Spennende innspill ble levert fra Dag Strømsnes, Mait Holter Sørensen og Johan Englund om dette. Vi likte det vi hørte!
Samme dag overleverte en ekspertgruppe opprettet av Digitale Toppledere og Den norske dataforening rapporten “Juridiske hindre for digitalisering” til digitaliseringsminister Nikolai Astrup. Det var en imponerende dugnadsjobb coachet frem av Trygve Skibeli som gjorde at rapporten ble levert i løpet av kun 1 måned. Selv om redaktøren er litt subjektiv som medlem av Digitale Toppledere må det være lov å takke deltagerene for flott innsats!
La oss avslutte med å takke ukas tankeleder, coachen Ingar Bakken som deler en god kronikk med våre mange lesere der han peker på betydningen av å beholde sine hobbyer, -tankevekkende og inspirerende. Anbefales varmt – du kan lese innlegget her.
Ukas innovasjonsblomst sendes Nicolai Astrup, Altinn og DIFI teamet og ekspertgruppen til digitale toppledere.
Her ser dere Rod Stewart's hobby...
Foto: Unsplash.com
I vårt samfunn higer de fleste av oss etter anerkjennelse, suksess og materielle goder. Vi prøver alt vi kan, og gjerne litt til, for å lykkes med vårt arbeid. Mange mangler helt forutsetningene for å lykkes og «prøver seg rett inn i veggen». Hvorfor?
Mange direkte mistrives og vet at de fungerer dårlig i sin jobb, med for lite følelse av «mestring». I tillegg er det alt for mange som mangler «mening» i det de gjør. Det blir vanskelig å finne gleden (moro) i en slik hverdag.
Heldigvis finnes det håp. Mange mennesker jobber for å leve og finner både mening, mestring og moro utenfor arbeidslivet. De har fritidssysler eller hobbyer som redder hverdagen. Andre som lever for å jobbe har et stort potensial for forbedring gjennom å bli bevisst på de egenskapene og ferdighetene de «har med seg» fra fritiden. Har du ikke tid til fritidssysler? Virkelig? Det er vel snakk om prioriteringer.
Personlige egenskaper og verdier
Sangeren Rod Stewart var gjest hos Skavlan i oktober 2015. Man skulle jo tro at han har levd godt av sin hobby som rockesanger i over 50 år. Kan det karakteriseres som et yrke? Vel, ja det er klart det kan. Det er jo det han har levd av. Til Skavlan fortalte han at hans hobby er modelljernbaner. Han bygger alle modellene selv, til og med bygninger med detaljer som vinduer og dører til å åpne, air-condition, lys med mer. Alle burde ha en hobby sa han. Det stimulerer mange av våre behov og vår personlige utvikling. Du kan nevne i fleng: skapergleden, kreativiteten, måloppnåelse, mestring, mening og moro.
Det er snakk om å koble dine personlige egenskaper til dine verdier, eller hva som betyr mye for deg. Er du besluttsom verdsetter du besluttsomhet og blir kanskje litt frustrert over folk som aldri får bestemt seg. Er du inkluderende verdsetter du inkludering og tar grep når du opplever at noen blir satt utenfor. Er du grundig verdsetter du grundighet og avskyr slurv.
Sammenhengen mellom hobby og jobb
Du er nok den samme personen på jobb og i fritiden, selv om litt forskjellige egenskaper er fremtredende i forskjellige situasjoner og miljø.
Tenk litt over hvilke sammenhenger det kan være mellom din hobby og jobbsituasjon. En sjakkspiller er nok en god strateg. En fotballspiller bør være god på samarbeid. Trener du barn i idrett er du sannsynligvis tydelig, pedagogisk og engasjert. Driver du kampsport må du ta kjappe valg. Spiller du et instrument har du ofte blikk for både detaljer og helhet. Korsangere har alle en viktig funksjon uten at de må bære hele byrden alene. Driver du med modelljernbaner, som Rod Stewart, må du være tålmodig og nøyaktig. Fotografer ser ofte objekter (gode motiver) andre ikke ser og med presisjon og erfaring får de sine blinkskudd. Som kunstmaler er man kreativ med estetisk form- og fargesans. Som sportsfisker er du svært observant og analytisk. De fleste fritidsaktiviteter og hobbyer stimulerer dine personlige egenskaper.
Her er 6 perspektiv som stimuleres og som gjør deg mer verdifull:
1. Her og nå
Tilstedeværelse og fokus på oppgaver. Synger du i kor eller er på boksetrening har du svært få muligheter for å tenke på møtet du skal ha dagen etter. Du brenner for dette og legger sjela i det.
2. Mening
med det du gjør. Enhver hobby er frivillige aktiviteter. Du gjør det fordi du liker det, enten selve aktiviteten eller målet med den.
3. Mestring
Dette gjør du fordi du behersker det. Du utvikler egenskaper og ferdigheter og blir flinkere over tid.
4. Moro,
bør det være å dyrke dine fritidsinteresser, ellers hadde du nok gjort noe annet.
5. Utenfor komfortsonen
Du utfordrer deg selv og kaster deg frivillig inn i nye oppgaver. Tilfredsstillelsen er høy når du lykkes. Både din trygghet og selve komfortsonen blir større. Du har kanskje en annen rolle her, enn på jobben, med større eller mindre ansvar.
6. Prioriteringer
De fleste av de som utøver en hobby får tid til det i sin hverdag. Å anse dette som viktig, innenfor rimelige grenser i familieforhold, er ofte overkommelig.
Ekte engasjement
Du har sannsynligvis opparbeidet både egenskaper, ferdigheter og gode vaner gjennom dine hobbyer og fritidssysler. Alt dette kan du ta med deg til andre arenaer som verdifulle krefter.Ekte engasjement er viktig for å lykkes uansett hva du gjør på din fritid og er svært verdifullt for egen mentalitet og drivkraft. Kjenn på hvordan det er å være deg når du holder på med din hobby og fritidssysler. Kanskje du vil ta med deg noen av disse ressursene til ditt lederskap eller medarbeiderskap.
Opp til deg selv
Hvorfor skal du bli bevisst på dine personlige egenskaper og verdiene fra din hobby? Fordi du kan det og fordi bevisstgjøringen er nyttig for deg. Bevisstgjøringen vil gjøre deg til en bedre leder. Til en bedre medarbeider også, eller bedre venn, forelder, partner, nabo og medmenneske. Det er opp til deg selv.
Innleggeter skrevet av den kjente coachen Ingar Bakken, eier av ABC Organisasjonsutvikling.
I skjæringspunktet mellom høst og vinter, regn og snø feires mer eller mindre viktige dager og store og små begivenheter. Her er ukas høydepunkter:
Vi begynte uka med massive tilbud for single, – den store singeldagen som i motsetning til de fleste andre «dager» ikke kommer fra USA, men visstnok som en studentgreie fra Nanjing universitetet i Kina. På 20 år har dette vokst til å bli en global handelsfest for alle single – eller enestående som noen foretrekker å kalle seg. I tillegg feires både verdens restemat-dag og verdens filosofidag denne uka, – og som om det ikke var nok kommer FN’s toleransedag lørdag. En viktig dag som dessverre går de fleste hus forbi – trist i en verden der økt toleranse fremstår som den kanskje viktigste motvekten til rasisme og voldelig ekstremisme. Ukas tankeleder er inne på temaet i sin flotte historie som starter med indianerene som slår seg ned på flyplassen i New York. Herlig! Du kan lese hele undringen til Vigdis Jordal her.
Og i neste uke er det FN’s barnekonvensjon som skal feires, og det synes både vi og generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken er et av verdens viktigste dokument. Så viktig at den bør være en del av vårt DNA. De har tatt innovative grep vi i InnoMag applauderer – du kan lese hele saken her. Barnekonvensjonen blir det første offisielle dokumentet som lagres på denne måten. BRAVO!
Alt tyder på at FN får mer å gjøre, men dessverre mindre å si, – fordi Donald Trump synes det er viktigere å bygge mur mot Mexico enn å betale FN regningen.
En annen aktør som har fått mer å gjøre og mindre å si er den gamle storheten Hewlett Packard (HP), som i praksis sparket igang Silicon Valley økosystemet mer eller mindre egenhendig. De to vennene Bill Hewlett og David Packard startet HP i aprikos-hagene utenfor Stanford universitetet i 1939 og delte villig med andre, resultatet har blitt verdens ledende innovasjonsmekka. Nå blir selskapet sannsynligvis kjøpt opp av Xerox. Ironien i at det er selskapet som i stor grad misset hele teknologibølgen som nå kjøper opp selve krumtappen i IT bølgens første og andre bølge er åpenbar. HP har dessverre vært en skygge av seg selv de siste årene og senest i oktober annonserte selskapet at de måtte kutte mellom 7000 og 9000 jobber. Nok et bevis på hvor vanskelig det er å bevare innovasjonskraften når man rir for lenge på tidligere suksesser.
Noen går også andre veien! De får mindre å gjøre, men mer å si og dessuten bedre betalt. Etter én måneds test med firedagers arbeidsuke i sommer, erfarte Microsoft at produktiviteten økte med hele 40 prosent. Vi tuller ikke! Prosjektet «Work-Life Choice Challenge Summer 2019» medførte at japanske Microsoft-ansatte kunne ta fri hver fredag i fem uker. Samtidig reduserte de antall møter og krevde at ingen møter skulle vare mer enn 30 minutter. Resultatet var ikke bare at produktiviteten steg, over 9 av 10 medarbeidere var svært fornøyd med de det nye tankesettet og grepene som ble gjort. For vår egen del har vi lyst til å foreslå halv arbeidsuke, enkel trendfremskrivning tilsier at det burde øke produktiviteten med 100% :-). Vi vet alle at det finnes enkelte som øker alles produktivitet – når de holder seg borte. Ledelsesguruen Peter Drucker konstaterte det samme allerede på 1960-tallet;
So Much of what we call management consists in making it difficult For people to work.
En minister som har fått nytt å tenke på er næringsminister Torbjørn Røe Isaksen som sist fredag fikk overlevert en rapport om virkemiddelapparatet. Du kan lese rapporten her. Økt verdiskapning er målet og dagens bilde er komplekst. 18 virkemiddelaktører fordeler over 20 milliarder til 17000 virksomheter basert på over 200 tjenester. Ikke så rart da at rapporten konkluderer med det samme vi i InnoMag har hevdet de siste 7 årene. Virkemiddelapparatet er for tungvindt, tungrodd og for sendrektig og midlene treffer altfor tilfeldig. Problemet er verken vrangvilje eller uforstand, men faktum er at pengene tildeles av velmenende byråkrater som i svært liten grad har forståelse for hva innovatører og endringsagenter sliter med, – altfor ofte fungerer de som svømmetrenere som selv aldri har vært i bassenget. Aktører som hjelper til og guider oss gjennom tjenestejungelen er rett og slett nødvendig, og ingen har vist det bedre enn Lars Henrik Krogh og hans kollegaer i selskapet som nå skifter navn. Du kan lese om både det gamle og innovative nye navnet her.
Også finansminister Siv Jensen som neste uke stiller på Grunderforeningens årsfest, se saken her, – har fått nytt å tenke på. OECDs sekretariat nettopp har nemlig denne uka lagt frem et viktig høringsdokument med forslag om en rekke tiltak mot uthuling av skattegrunnlag der overskudd blir flyttet fra land med høy beskatning til land med lav beskatning, såkalt «Global Anti-Base Erosion Proposal («GloBE»). Målet er å harmonisere den internasjonale skattebelastningen, slik at multinasjonale selskaper må betale skatt over et fastsatt minimumsnivå uavhengig av stedstilhørighet og organisasjonsform. Vi mistenker at Norges egen skattedirektør, Hans Christian Holte har spilt en nøkkelrolle, som leder av OECD’s skattedirektørgruppe. Godt å se at grep gjøres for å stoppe dagens anarki på området. Kudos!
Ukas tristeste nyhet er NRK saken om unge deprimerte jenter som takket være sosiale mediers smarte algoritmer finner hverandre og snakker både seg selv og andre videre ned. Lite her i verden er tristere enn å høre om livtrett ungdom i en verden full av muligheter. Trist som faen, som Ari Behn ville sagt det. Sosiale medier er dessverre som enhver annen innovasjon, i stand til både å hjelpe oss og gjøre vondt verre.
Vi skal ikke påstå at Donald Trump er livstrett, men presidenten som fortsetter å slenge ut twittermeldinger i øst og vest står nå foran en sannsynlig riksrett. V kan ikke forstå annet enn at Richard Nixon’s Watergate skandale blir småpoteter sammenlignet med Trumps klønete grep for å stoppe Joe Biden. I mellomtiden fortsetter Trump å slå hardt både til høyre og venstre og motbeviser daglig seg selv. Vi tenker på twittermeldingen der han sier; «Actually, throughout my life, my two greatest assets have been mental stability and being, like, really smart» Særlig!
Uka kan også notere en ny rekord; det tok Disney+, mediagigantens nye strømmetjeneste og Netflix konkurrent under 3 dager å nå 25 millioner brukere. Vi minner om at det tok telefonen over 50 år å nå samme antall brukere.
Avslutningsvis nevner vi at tidligere idretts og kulturminister Linda Hofsted Helleland kommer med en bok som er litt av et oppgjør med maktsyke menn i internasjonale idrettsorganisasjoner. I følge boka tyr de til skitne triks for å bevare status quo. Lindas erfaring deles nok av mange endringsagenter – det er vanskelig å fjerne de som bestemmer, når de som sitter med makta tror de kan bremse utviklingen og åpenbart taper på endringene. Kudos fordi hun tar belastningen med å si tydelig fra. Slikt fortjener vår respekt, selv om de nok burde møtt opp på lørdagens toleransefeiring alle sammen.
Happy Friday – ukas innovasjonsblomst går til Camilla, Linda og Hans Christian og så håper vi at blomsten deles med NAV ledelsen som har fått mye urettmessig pepper for ordninger de har arvet fra tidligere. Vi håper Sigrun Vågeng og hennes NAV’ere fortsetter det endringsarbeidet de er godt i gang med! Det fortjener både de og Norge!
I neste uke går den internasjonale Gründeruken av stabelen, – Global Entrepreneurship Week arrangeres samtidig i 150 land. Målet er å synliggjøre og inspirere til innovasjon og entreprenørskap. I Norge markeres flere steder. En av de stedene som har hatt lang tradisjon med å markere dette eo Telemark og Vestfold fylke, men også av interesseorganisasjonen for gründere, Gründerforeningen. De inviterer til Gründerseminaret 2019 i Drammen neste fredag med et imponerende program.
Hovedtemaet er som så ofte før utfordringene rundt kapitaltilgang for gründere og startups, og det hele foregår på Quality Hotel River Station, Drammen.
Vi tok oss en prat med tidligere styreleder i Gründerforeningen, Jørund Rytman, som i sin tid stiftet denne interesseorganisasjon. Rytman som også gjennom tre perioder på Stortinget har arbeidet for å gjøre det litt lettere å være gründer i Kongeriket, jobber nå fulltid som Leder for Politikk og samfunnskontakt interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter, SMB Norge, men har fortsatt en sentral rolle i Gründerforeningen som styremedlem og seminaransvarlig for det årlige arrangementet Gründerseminaret.
Du har nå gitt deg styreleder i Gründerforeningen etter ca. 13 år, hvem har tatt over?
– Landets gründere har vært så heldig å få en erfaren gründer som Dag Swanstrøm som ny styreleder. Han har veldig mye erfaring fra flere gründerprosjekter og innen finans, men er vel kanskje mest kjent for å være gründeren av Synnøve Finden og tatt et lite gründerselskap med på den vanskelige reisen til å bli børsnotert og samtidig kjempe store politiske kamper for å få det til, samt kjempe mot giganten TINE. Swanstrøm er en fighter og det trenger man også for å lede en interesseorganisasjon for gründere og StartUps.
Programmet er jo imponerende. Selveste finansminister Siv Jensen(FrP) åpner. Er det slik at du som Leder for politikk og samfunnskontakt i SMB Norge har noen forventinger til at regjeringen kommer med noen godbiter for entreprenører i 2020?
– Ja, selv om jeg synes selve statsbudsjettforslaget fra regjeringen for 2020 var kjedelig og inneholdt få endringer fra fjorårets utgave, så er jeg forsiktig optimistisk og håper at det blir noen endringer i behandlingen i stortingskomiteene akkurat nå. Likevel, vi har en flertallsregjering så de helt store forandringene skjer nok ikke. Vi fikk dog en ny regjeringsplattform i vinter og en meget god regjeringserklæring for gründere og SMB. Så jeg har meget stor tro på gode nyheter i 2020 og ikke minst når det kommer til statsbudsjettet for 2021. Kan love at både SMB Norge og Gründerforeningen vil være vaktbikkjer og si ifra på vegne av alle landets gründere.
Forrige fredag ble rapporten om fremtidens virkemiddelapparat overlevert næringsministeren, – vi ser at Terje Eidesmo, Investinor’s nye direktør og Siri Røsberg, fra Innovasjon Norge skal på scenen. Forventer du het debatt om rapporten?
– Ja, man skulle tro at dette var nøye planlagt, men litt tilfeldig at disse tre fikk taletid etter hverandre. Så nå som denne rapporten kom og med til dels kontroversielle forslag, så passer det jo meget bra og meget tidsaktuelt. Dette blir nok tema for alle tre og sikkert snakkis i pausene blant seminardeltakerne.
Dere legger også opp til en paneldebatt om norsk gründerpolitikk ledet av Dag Swanstrøm og Olaf Thommessen (SMB Norge) der rikspolitikerne utfordres – hvor vil slaget stå?
– Jeg er ganske sikker på at denne rapporten for fremtidens virkemiddelapparat blir tema. Ellers så vet jeg det er mange frustrerte gründere når det gjelder risikovillig investorkapital. Så her vil nok politikerne bli utfordret. Det er også naturlig at formueskatt og opsjonsbeskatning blir tema. Selv om kapitaltilgang er tema bør politikerne også utfordret på offentlige hindre og feller som f.eks. tvangsmulkt. Som gjør at sårbare gründere og småbedrifter plutselig kan miste all likviditet fordi de har glemt å levere et skjema eller to.
Vi takker Jørund for gode poeng, ønsker lykke til og som en ekstraservice overfor våre lesere legger vi til info ved linken til seminaret neste fredag her. http://kortlink.no/gd3
Har du høyrt historien om indianarane frå Amazonas som skulle forhandla med storindustrien som opererte i regnskogen? Indianarane, som aldri hadde sett eit fly før, skulle fly til Kennedy Airport i New York . Der sette dei seg. Og dei vart sitjande. Etter tre døgn holdt dei på å bli arrestert. Indianarane venta berre på å få meg seg sjelene sine. «We are waiting for our soul to catch up»
Tida er ein demokratisk ressurs, lik for alle, men eg undrar på om opplevinga av tida har endra seg i takt med utviklinga. Vi høyrer historier frå den langsame tida som var,for i dag går tida så fort, seier folk som har mykje dei skal ha gjort,medan dei tastar med fokuserte skjermblikk.
Eg verdset augneblink når tida står stille, når eg møter folk ansikt til ansikt og høyrer forteljingar om det djupt menneskelege. Tilstades og engasjert i detaljerte, sanselege historier, eit landskapet som sameinar oss, uavhengig om vi er frå Nepal, Mexico, Oslo eller Voss. Utanfor allfarveg i Afrika får eg spørsmål som;kva stamme tilhøyrer du? Eg svarar at eg ikkje lever i noko stammesamfunn, vi er ferdige med det, men i det moderne forretningslivet, fortel eg vidare,der har folk starta med å spørja kvarandre om kultur,formål og meining. Dei vil ta tida og historiane tilbake. Det lønner seg.
God menneskeleg forståeing av endring
Om hundre år er allting gløymt, er ei formulering som lever etter forfatter Knut Hamsun, men dei digitale avtrykka våre vil sannsynleg leva lenge.
Teknologihistoria fortel om utvikla til menneske, om korleis nye verktøy blir skapt, korleis teknologien endrar omgivnadene, korleis nye løysingar utfordrar og påvirkar oss og korleis globalisering er drivar for endringa. Økonomisk og menneskeleg. Evolusjonen i skilpaddefart og teknologien i rakettfart. Eit tempo der kursen mot målet kanskje bør justerast undervegs? Det er ikkje rom for tungt planarbeid på denne ferda. Utdatert. Så det er smart å bruke visdomen vår til god menneskeleg forståing av endring. Tilhøyrigheit, meining og den gode tvilen til kvifor vi gjer det vi gjer. Tvilen som eit venterom for å oppdaga nyansane i menneske, fanga opp talentet, inkludera og setja ljos på mangfaldet. For deretter i handling, å skapa god endringsenergi og positive resultat.
Ei tidsreise
Eg er tilbake i Israel, eit høgteknologiland med tidskontrastar f.Kr. Frå Jerusalem med klagemuren, restar frå tempelet til Herodes, til mi gode veninne som er ein del av israelsk medisin -og medisinteknologi i verdsklasse. Ei tidsreise.
Min nysgjerrigheit for menneske og medisin førte meg som nyutdanna farmasøyt til Tel Hashomer Medical Center i Tel Aviv. Der var eg med på eit tidleg stadium av IVF, In vitro fertilisering. Å oppleva spiren til eit nytt liv gjennom mikroskop, reagensrøyr og varmeskap var magisk innovasjon. Det er nok fantastisk å laga robotar og digitale løysingar som blir lagra på eller i ei sky, men å skapa menneske i laboratoriet legg seg skyfritt mellom rytmen og strengene i hjarta. Eit område som ikkje er flyktig, men det som varer, hjarta er berekraftig.
Oppdater til human globalisering
Vi må ta vare på det berekraftige, på hjartene til menneska, dei grunnleggande verdiane, midt i den raske endringa. Livet vi likar å leve, saman med andre,er ikkje i takt med alt anna i tida. Eller sagt på ein annan måte, hjernen vår har endra seg lite medan vi skal forholda oss til så mykje, og deretter endå meir. Som til dømes sosiale globale nettverk som sprer hets, løgn og står for store politiske kampanjer, ikkje alltid edruelege. Slik blir det ubalanse i verda og i det generelle menneskelege klima. Kan det finnast håp i at teknologien kan skapa meir medmenneskeleg engasjement?
I min neste artikkel om human globalisering, kjem det meir om engasjement i gode møter mellom menneske.
InnoMag legger til at Vigdis Jordal som har skrevet denne kronikken er en av Norges beste foredragsholdere, historieforteller av rang og en konferansier av guds nåde.
Har du en bod, bil eller garasje full av flasker og bokser som bare venter på å bli pantet?
5. november lanserte TOMRA, Norges verdensleder og innen panteautomater, TOMRA R1. Dette er en panteautomat som virkelig skaper vei i vellinga – den lar deg nemlig helle over 100 flasker og bokser i maskinen på en gang, fremfor å pante en og en om gangen.
Revolusjonerer panteopplevelsen
– Med høy vekst i plastforurensning over hele verden og økende bevissthet rundt problemet, ville vi gjøre panteopplevelsen så gøy og enkel som mulig,» forklarer Ingrid Solberg, Daglig Leder i TOMRA Butikksystemer.
– Jo flere som er motiverte til å pante, desto flere flasker og bokser kan bli resirkulert til nye, igjen og igjen i et lukket kretsløp. Dette reduserer avhengigheten av råmaterialer til produksjon av nye flasker og bokser. Multi-feed pantetjenesten revolusjonerer panteopplevelsen.»
Reduserer kødannelse og søl
Ved panting av over hundre flasker og bokser, blir panting med en TOMRA R1 opptil fem ganger raskere enn med en single-feed maskin. Dette fordi flaskene ikke må mates inn en og en om gangen. Ved å gjøre panting raskere og mer praktisk, reduserer den nye løsningen både kødannelse foran maskinen og ventetid.
TOMRA R1 er også intuitiv å bruke og gir panting uten søl fordi man ikke trenger å håndtere hver flaske. På denne måten lar maskinen brukerne bidra til en bedre verden uten å bli skitten på hendene. Nok en god innovasjon fra det norske selskskapet som brødrene Planke startet for over 40 år siden.
Det er flott å se norske aktører lede an i verden, – og TOMRA R1 er allerede på vei ut i butikkene i Norge og Sverige, og for pantesentre i USA. Maskinen vil bli gjort tilgjengelig i andre regioner i månedene fremover.
InnoMag applauderer og gjør oppmerksom på at deler av innholdet er hentet fra Tomra’s pressemelding.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
