Tidenes grønneste januar er i ferd med å gå ut på dato. Forvirrede vårplanter dukker allerede opp, – og grønne tanker har gode vekstvilkår. Det har dessverre også bakterier og virus, og selv om dette er naturlige ingredienser i det store økosystemet er Corona viruset ikke noe man spøker med. 

Midt oppe i sin feiring av det nye året har kineserne sannelig hatt en tøff uke, – de må nå hanskes med en helsekatastrofe som overgår SARS viruset som hjemsøkte Asia i 2002-2003 og tok livet av 650 mennesker. Wuhan er Kinas sjuende største by og et sentralt trafikknutepunkt for både fly og tog, men Kinas president Xi Jinping har tatt til orde for et sterkt internasjonalt samarbeid og det er imponerende å se hvordan det enorme landet raskt har tatt drastiske grep. Tro det eller ei, men de bygger nå to nye sykehus på under to uker. Du kan se hvordan her.

Spørsmålet er nærliggende; Ville vi her hjemme klart å ta lignende grep hvis det var i Sandnes (Norges 7. største by) utbruddet hadde blitt oppdaget? Til info tok det flere tiår med politisk tautrekking, sykehusaksjoner og demonstrasjonstog før det nye sykehuset i Østfold åpnet dørene.

Coronaviruset viser også at kinesernes ansiktsgjenkjenningssystemer og avanserte infrarøde termometere begrenser spredningen. En interessant effekt muliggjort av de store overvåkningsløsningene Kina er i ferd med å rulle ut, og et eksempel på datainnsamling der hensynet til de mange går foran hensynet til de få. Verken personvern eller GDPR står like høyt i kurs der borte som her hjemme. Sannsynligvis vil tusenvis måtte bøte med livet før verdenssamfunnet utvikler medisin som virker, – og med globale reiserestriksjoner og redusert reiselyst står vi muligens overfor en økonomisk nedtur som vil merkes globalt. En del virksomheter rammes tidligere og hardere enn andre, og verken cruise, hotell eller flyaksjer er stas om dagen.  Både British Airways, Lufthansa og SAS har stoppet sine flygninger og store IT selskaper som Google, Microsoft og Amazon har stengt sine kontorer i Kina – og det er dessverre fortsatt utopi å tro at vi har hele bildet ennå.

Her hjemme tyder meningsmålingen som kom onsdag på at populisme belønnes med stigende oppslutning, enkle tabloide svar selger bedre. Siv & co gikk frem med hele 5,9 prosentpoeng og stjeler nå tilbake stemmer fra norsk politikks kanksje fremste populist, bondegeneral Trygve Slagsvold Vedum. Alt tyder på at det blir høysesong for populisme i alle kanaler, døgnet rundt.

Samtidig viser en ny internasjonal studie fra University of Cambridge økt utilfredshet med demokratiet, spesielt i USA og Storbritannia. Ikke siden 1995 har misnøyen vært så stor, ifølge forskerne. Et resultat av elendige politikere som har satt seg selv foran landet de skulle tjene, mener vi. Den vandrende katastrofen Trump fortsetter å vise uforstand og idioti, – denne uken lanserte han sin store fredsplan mellom Israel og palestinerne, uten engang å hensynta palestineres syn. Det var så ensidig, plumt og dumt at erfarne kommentatorer slet med å holde masken.

Tallene for Norge viser derimot at vi fortsatt har trua på demokratiet, og godt er det. Trolig var salige Winston Churchill inne på noe når han sa dette;

«Many forms of Government have been tried, and will be tried in this world of sin and woe. No one pretends that democracy is perfect or all-wise. Indeed it has been said that democracy is the worst form of Government except for all those other forms that have been tried from time to time.…»

I Miami gjør amerikanerne seg klare til årets største sports, – og TV begivenhet, og vi snakker verken langrenn eller skiskyting. Det er i stedet klart for den 54. utgaven av Super Bowl. De to lagene som skal sloss om å bli ligamester for NFLs 100. sesong er San Francisco 49ers, vinnerlaget i National Football Conference som møter vinnerlaget i American Football Conference, Kansas City Chiefs. Ikke alle de 100 millionene som forventes å svinge innom TV’en er opptatt av spillerne, mange diskuterer reklameinnslagene og ende flere gleder seg til pauseshowet. I år er det de to latinske sangerinnene Jennifer Lopez og Shakira som tråkker til med pausepop, og de har begge solgt over 75 millioner CD’er så det er ikke noe B-lag som inntar verdens kanskje største scene. Har du trua og lyst til å være til stede, ja da er det bare å bla opp 43.000,- norske kroner og hive seg på flyet til Miami…

Denne uka har den ferske arbeids- og velferdsministeren Torbjørn Røe Isaksen gått til angrep på venstresidens bruk av ordet velferdsprofitører i en kronikk i Aftenposten. Det gjør godt å se at noen av landets ledende politikere peker på det hårreisende i at vi gjør helter av fotballspillere og sjakkgenier, mens hardt arbeidende entreprenører i blant annet helsesektoren henges ut som velferdsprofitører. Du kan lese hans kronikk her.

En politiker som nok hadde trua denne uken, men glemte å betale på T-banen var Jonas Gahr Støre, – slikt kan skje oss alle. La oss være enige om at det blir vel drøyt å kalle ham velferdsprofitør av den grunn…

Ukens innovasjonsblomst går til Torbjørn Røe Isaksen fordi han sier fra at det er noe alvorlig galt med politikere som skjeller ut entreprenører som skaper verdier – og til den norske kvinnen Frida Vonstad som har satt seg det kanskje aller høyeste mål;  Gruvedrift på månen – du kan lese historien her. Slikt heier vi på!

Happy Friday!

Den norske finalen i verdens kanskje største Startup konkurranse går av stabelen i Oslo i lokalene til DNB torsdag den 5. mars.

I fjor endte den norske vinneren, Tag Systems på en fin 4. plass i finalen i San Francisco. Vinneren fikk 1 million dollar og ble kjent med talere og jurydeltagere som Steve Wozniak, Co-Founder av Apple , Reid Hoffman, Founding CEO i LinkedIn, Vinod Khosla, Founder i Khosla Ventures og Co-Founder i Sun Microsystems.

Som om ikke det var nok var også Adam Cheyer, Co-Founder av Siri; John Chambers, Former CEO i Cisco; Marcelo Claure, Chief Operating Officer, Softbank; Marc Randolph, Co-Founder i Netflix og Ray Lane, Former President & COO, Oracle på talerlisten.

Vil du være med må du søke innen 23. februar, og du finner søknaden og mer om arrangementet her.

https://www.siliconvikings-startupworldcup.com/norway

Vi i InnoMag oppfordrer alle norske startups og Scaleups med globale ambisjoner om å søke, det koster ingenting og mulighetene er store.

Lykke til!

Ved hjelp av bileierens egen stemme, designer Ford unike 3D-printede låsemuttere som skal sikre dyre originalfelger mot tyver.

Dagens låsemuttere og bolter krever ofte en adapter eller nøkkel for å løsnes opp. Felgene dine er med andre ord sikrere, men låsemekanismen er ikke unik for akkurat den mutteren.

I samarbeid med selskapet EOS har Ford nå derfor utviklet 3D-printede muttere som får form fra eierens stemme. Stemmen, som er like unik som et fingeravtrykk, gjøres ved hjelp av et dataprogram om til et mønster. Dette mønsteret blir så gjort om til en unik nøkkel og mutter ved hjelp av 3D-printer, syre og rustfritt stål.

Raskere og mer personalisering

– Dette illustrerer hvordan muligheten for personalisering og 3D-print påvirker bilproduksjonen. Med en printer kan vi skrive ut nøyaktig det vi trenger. I tillegg får vi tilgang til det langt raskere enn tidligere, sier research engineer, Advanced Materials and Processes, i Ford Europa, Lars Bognar,

Også i selve mutteren er det lagt inn ekstra sikkerhet, slik at tyver ikke kan lage en vokskopi av det unikt utformede hullet. Det er gjort ved å gjøre sporene i mutteren dypere desto lengre inn du kommer. Et forsøk på å ta en vokskopi av hullet vil derfor være svært vanskelig.

Bruker stadig mer 3D-printing

3D-printing gir en rekke muligheter – både til å lage spesialiserte deler raskere, eller forbedre ytelser ved å forme deler som tidligere ikke lot seg lage ved hjelp av mer konvensjonelle metoder. Ford har økt sin bruk av teknologien, blant annet til å utvikle prototyper på deler for å redusere tidsbruken ved utvikling av nye modeller. Teknologien er også benyttet til å utvikle spesielle deler både til supersportsbilen Ford GT, Focus og Mustang GT500. 

Ford har også utviklet verdens største 3D-printede metalldel, en aluminiums manifold, i en fungerende bil.

Ved Fords samlebånd gjør også bruken av 3D-printer-teknologien at verktøyene som blir tatt i bruk veier opptil 50 % mindre. Det reduserer belastningen som den enkelte arbeider blir utsatt for. Mange av disse verktøyene er lagd av nylon. Ford har et resirkuleringsprogram som sørger for at 100 % av gamle 3D-deler og verktøy i nylon i produksjonen blir gjenbrukt.

Åse Lunde, Direktør digitalisering og forretningsutvikling i Entra ASA og Carl J Onstad, CEO i Rebel AS inviterte torsdag til lanseringen av Rebel Beta. 

De vel 60 inviterte gjestene fikk høre mer om hvordan Entra ser for seg fremtidens arbeidplasser. I det nye Rebel bygget som kommer i 2021 har de teamet opp med Carl J. Onstad og hans team. Resultatet blir et bygg med en rekke spennende løsninger for virksomheter som vil ha en inspirerende arbeidsplass der det skjer ting både tidlig og sent.

Det var litt av en rekke innovatører Entra kunne by på, med Marianne Bratt Ricketts, CEO, Vibbio, Yngvar Ugland, Head of NewTechLab, DnB, Bjørn Andreas S. Wentzel, Ecosystem & Business Developer, Cisco, Alexander Haneng, Direktør innovasjon Posten og Torgeir Waterhouse, samt Åse Lunde, Frode Bostadløkken og Karsten Alexander Kopland fra Entra.

Vi nøler ikke med å kalle det en styrkedemonstrasjon fra en eiendomsaktør som definitivt har bestemt seg for å være med å levere fremtidens arbeidsplasser.

Vi lover mer om Rebel konseptet fremover!

Norges forutsetninger for og evne til å la seg digitalisere rangeres som verdens tiende beste, men vi må likevel se oss slått av Sverige, Danmark og Finland.

Dette kommer frem i Cisco sin ferske rapport «Global Digital Readiness Index» – en årlig gjennomgang av over 140 lands forutsetninger for en fremgangsrik digitalisering. Rapporten har analysert syv kategorier som på ulike vis påvirker digitaliseringen, basert på data fra blant annet Verdens økonomiske forum, Verdensbanken og FN.

Norges evne til å bruke teknologi, som er én av de syv kategoriene, rangeres som verdens syvende beste – foran både Sverige og Danmark. Totalt sett er Norge likevel et lite stykke bak våre naboer, og vi rangeres som nummer 10 av de 141 landene som er analysert. Danmark (4), Sverige (7) og Island (9) kommer alle foran Norge.

Singapore topper listen med en totalscore på 20,26, fulgt av Luxembourg (19,54) og USA (19,03). Norge får en totalscore på 17,98.

– Teknologi alene er ikke svaret
Trine Strømsnes, administrerende direktør i Cisco Norge, gleder seg over hvor langt Norge faktisk har kommet i digitaliseringen av landet, og peker samtidig på to nye tiltak som vil løfte den videre digitaliseringsprosessen av Norge enda et hakk.

– Rapporten viser at vi har kommet langt i den digitale transformasjonen, men den avdekker også at vi har en vei å gå – både i offentlig og privat sektor. Det gjøres mye bra og riktig arbeid i begge sektorer i dag, og flere av de viktigste bransjene i norsk industri og næringsliv i dag er i et digitalt skifte som på sikt vil slå positivt ut for Norge som land – og som vil vises i kommende års rapporter. Blant annet vil opprettelsen av digitaliseringsdirektoratet, og den ferske nasjonale strategien for kunstig intelligens, spille en svært viktig rolle i den videre digitaliseringen av Norge, sier Strømsnes.

Det er kategoriene Start-up-miljø (13. plass), Humankapital (17) og investeringer i privat og offentlig sektor (13) som bidrar til at Norge ikke rangeres høyere i årets rapport.

– Det er nok lett å tenke at det er teknologisk infrastruktur og adopsjon som veier tyngst når man skal måle forutsetningene og evnen til å la seg digitalisere, men rapporten viser at teknologi alene ikke er svaret. Derimot ser vi at det å utvikle ferdigheter er grunnleggende for jobben vi trenger å gjøre videre. Det er et skrikende behov for digitaliserings-kompetanse i alle sektorer, og vi håper at dette blir tatt på alvor fremover, sier Strømsnes.

I tillegg nevner Cisco Norge-sjefen det å sikre grunnleggende menneskelige behov, skape et forretningsvennlig og godt start-up-miljø og å gjøre gode investeringer innen innovasjon og teknologi som helt avgjørende faktorer for et land i arbeidet med å legge til rette for sin digitale fremtid.

Du kan lese hele rapporten her

NB! Innholdet er hentet fra en pressemelding fra NTB som Trigger står bak

Dersom norsk næringsliv fortsatt skal greie seg godt i en internasjonal konkurransesituasjon, trenger vi mange flere visjonære bedriftsledere som tør å satse på langsiktig kunnskapsutvikling, og som lykkes med kommersialisering fra forskning.

John Arne Røttingen i Norges Forskningsråd skrev nylig at norske bedrifter investerer for lite i forskning og utvikling. Det har han rett i, men han tar feil når han maler opp et skille mellom forskning og innovasjon. Realitetene er at norske ledere konstant jobber for å utvikle sine virksomheter og maksimere deres verdi, – og de har for lengst innsett at innovasjonskraft er en strategisk konkurransefordel. Noe lederen Røttingen selv trekker frem i kronikken der han siterer Svein Knudtzon Waagbø i Kristiansundsbedriften Møre Maritime når han sier at : «Jeg vil gå så langt som å si at vi ikke hadde eksistert i dag uten satsing på forskning og innovasjon».

I Norge har vi gjennom mange år utviklet svært gode offentlige ordninger for å stimulere til forskning og innovasjon i næringslivet og det er bra, men la oss slutte å skape et kunstig skille mellom de to – det blir i økende grad feil i en verden der alt skjer raskere.

Innovasjon – en verdiskaper

Som leder av Open Innovation lab of Norway og juryleder i den årlige kåringen av Norges 25 mest innovative virksomheter ser jeg at vår nasjonale innovasjonsevne er klart økende. De beste ser ikke lenger på innovasjon som spontane skippertak, i stedet innser stadig flere at innovasjon må ses på som en essensiell kjerneprosess og verdiskaper. Dyktige ledere bruker innovasjonskraft til å utfordre egne markeder og bygger nye verdiøkende forretningsmodeller på fundamentene av det bestående.

Dette er gledelig når vi vet hvor viktig innovasjon er for å sikre framtidig konkurranseevne. Likevel våger jeg påstanden om at de færreste virksomheter er gode nok på å utnytte innovasjonskraften. Det er særlig tre utfordringer de fleste sliter med.

• Gammelt kulturelt tankegods og hierarkiske modeller bedre tilpasset gårsdagen enn morgendagens utfordringer.
• Teknologisk gjeld i form av systemer og prosesser som oppleves som tungvindte og av og til regelrett brukerfiendlige.
• Manglende forståelse og aksept for betydningen av fagfeltet innovasjon og hvordan god innovasjon praktiseres

Disse utfordringene blir ikke mindre etter hvert som læringslivet fylles av en ny generasjon digitalt innfødte Henry’er (High Earners, Not Rich Yet) som er vant til å samhandle på helt andre måter enn dagens ledere.Vi er glad for at Røttingen som oss lar seg inspirere av alt det flotte som skjer når forskere i verdensklasse deler det de jobber med og samarbeider med næringslivsledere med verdifull praktisk erfaring. I Norge er for eksempel innovasjonsmiljøet på Ås i full gang med å gjøre forskningen om til produkter og tjenester.

Både NorBAN og NHO fortjener ros for å bidra til å sette fokus på utfordringene. Realiteten er at dagens skattesystem har store svakheter, og favoriserer enkelte bransjer og eiendom på en måte som ikke kan sies å være  bærekraftig!

Vi må heie på skaperne

Det er et nytt tiår som starter og jeg håper alle politiske partier kan enes om at tiden er inne for å hjelpe de som forsker, skaper god innovasjon og bygger Norges fremtid.  De som er skaperne kan ikke være taperne i fremtidens næringsstruktur!

Det norske virkemiddelapparatet er et viktig bidrag for å hjelpe dyktige endringsagenter med å utnytte potensialet som ligger i å øke vår innovasjonskraft, men her er det store rom for forbedring. Til syvende og sist henger vår evne til å forbedre, forenkle og fornye virkemiddelapparatet sammen med vår evne til å sikre norsk verdiskapning, produktivitet og konkurranseevne.

I dette arbeidet mener vi i Open Innovation lab of Norway og NorBAN at følgende 7 tiltak vil utgjøre en vesentlig positiv forskjell.

1. Det er viktig med økt samordning, og vi støtter derfor ideen om å ha en nasjonal inngangsportal for alle støtteordninger, – og oppfordrer til å gå bort fra frister og i stedet legge opp til kontinuerlig behandling. God innovasjon skjer hver dag hele året og ikke innenfor kunstige tidsfrister.
2. Dagens virkemiddelapparat er for komplekst, men løsningen er IKKE å legge alt under et forvokst Innovasjon Norge eller oppblåst forskningsråd, i stedet bør man sikre koordineringen gjennom å samordne styringen og la spisskompetansen komme til heder og verdighet.
3. Vekstbedrifter har begrenset tilgang til kapital. Lær av oljeleterefusjonsordningen og legge til rette for risikoavlastning og bedre tilgang på kompetent privat kapital. Vårt forslag er å innføre fradrag for langsiktige investeringer som gjør det mer attraktivt for private investorer å investere tidlig i nye bedrifter enn å plassere penger i eiendom og i skip.
4. Vi tror ulike former for kvalitetsstyrte folkefinansieringsordninger «crowdfunding» vil gi viktige tilskudd til finansiering av norske oppstartsselskaper, samtidig som det gir innovatørene en umiddelbar og ærlig markedsbekreftelse på forretningsideen. Støtt opp om dette i stedet for å legg hindringer i veien!
5. Forsterk satsningen på sterke innovative økosystemer og næringsklynger som skaper resultater. Innovasjon skjer ofte i samspill mellom bedrifter, kunder, leverandører,  kunnskapsmiljøer og akademiske institusjoner som knytter nettverk og kontakter og dele informasjon med hverandre. Miljøer som kobler oppstartsbedrifter og små og mellomstore bedrifter med kapital, kompetanse, kunnskap og nettverk bør heies frem, ikke neglisjeres.
6. Offentlige anskaffelser i Norge utgjør nesten 560 milliarder kroner hvert år. Kun en liten andel av anskaffelsene brukes bevisst til å fremme forskning og innovasjon i næringslivet. Her må det iverksettes gode konkrete tiltak raskt, og det nye digitaliseringsdirektoratet bør gå i bresjen, slik at små bedrifter og grundere får delta i konkurransen.
7. Gode finansieringsordninger, en psjonsordning som fungerer og gode mentorordninger gjør internasjonal satsning enklere, særlig for mindre og mellomstore vekstbedrifter med globale ambisjoner. Et godt veiledningstilbud kan gjøre det lettere å lykkes internasjonalt, men rådgiverne må ha erfaring i de konkrete markedene man går inn i.

I dette arbeidet er det viktig å hente inn nye perspektiv utenfor egen organisasjon. I motsatt fall er risikoen stor for at man ender som et ekkokammer av selvbekreftelse og allerede tenkte tanker. I Open Innovation lab of Norway ser vi tydelig at de gode menneskelige kollisjonene og nettverkseffektene bidrar til å gjøre ideene bedre, ressursbruken mer effektiv og verdiskapningen større.

La meg avslutte med å minne om at alt tyder på at de siste 20 årene kun har vært en oppvarmingsøvelse for det vi skal gjennom av endringer de neste ti!

En ting er Røttingen og jeg skjønt enige om; Uten gode forskere, innovasjonskraft og digital innsikt klarer vi oss ikke!

Legg bort julekakene og løft frem bløtkaken, – det er i dag 7 år siden vi dro i gang InnoMag.

Med god hjelp av tre av våre mest innovative stortingsrepresentanter startet Norges første rendyrkede innovasjonsmagasin opp 12.12 i 2012. Etter det som må betegnes som en trang start der vi var de eneste i kongeriket som skrev om «fjerne» elementer som kunstig intelligens, førerløse biler, smarte lys som leser ansikter og innovasjon som konkurransevåpen har vi på de 7 årene vokst til å bli Norges største innovasjonsmagasin med over 25 000 lesere.

Førjulstiden er mer enn noensinne preget av blinkende juletrær og julelys i alle former og farger. I år er trenden at lysene styres av snedige apper, – selvsagt kombinert med naboens mer eller mindre dårlige smak. For enkelte har det tatt helt av, og spørsmålet om hvor mye julelys man må tåle dukker nå opp. Valget er ikke alltid så lett når naboens blinkede reinsdyr lyser opp nattehimmelen klarere enn fyrverkeriet på nyttårsaften. Vi føler med alle som føler seg hensatt til Disneyland.

Denne uka var Etiopias statsminister, årets fredsprisvinner på besøk i Oslo for å få sin fredspris, – og med ham fulgte Etiopias fredsminister. Her i fredslandet Norge har vi ingen fredsminister. i stedet har vi Terje Rød Larsen som får millioner i bøtter og spann fra sine venner i UD for å være president i sin egen tenketank i New York og fester med pedofile og andre rikinger. Samme mann brant alle bevis på hva de holdt på med under Oslo forhandlingene i suveren forakt mot alt som norske byråkrater står for. Vi sliter med å forstå at slikt skal belønnes med offentlige penger, men med gode venner sentralt plassert er visst slikt innafor…Er det bare vi som lurer på om det er Etiopia eller Norge som er utviklingslandet?

På de britiske øyer er det også valg. Der handler det mest om Brexit og Boris Johnsens ønske om å ta Storbritannia ut av EU. Engelskmenn flest er lei av kaoset, men vi tror de nå ødelegger det gamle verdensriket. For øvrig er det interessant at det er tradisjonelle arbeidere med liten eller ingen utdannelse som er redde for sine jobber og endring som skifter parti og stemmer på Englands Høyre. Ikke akkurat “Høyres” kjernevelgere…Nok et eksempel på at gamle mønstre endres i møtet med nye utfordringer!

Jula er ellers tiden for pakker, både myke og harde – og blant de harde pakkene som hele Europa etterspør er batterier. I følge Steffen Syvertsen, konsernsjefen i Agder Energi og flere andre toneangivende ledere på det blide sørlandet kan Norge bli senter for verdens grønneste batterier. Spennende innspill ved inngangen til et nytt tiår, du kan lese saken her.

Med knappe tre uker igjen av tiåret er de fleste enige om at vi i fremtiden vil lære hele livet, og KF, en av de innovative fyrtårnene i kongeriket lanserer i samarbeid med Orang nye lærerverktøy som gjør det enklere å digitalt tilpasse undervisningen. Du kan lese mer om det nye verktøyet her.

En av de som lenge har praktisert kunsten å tilegne seg lærdom på effektivt vis er Bill Gates, verdens nest rikeste mann og en lesehest som elsker harde pakker under treet. Microsoft gründeren er raus nok til å dele med oss andre hvilke bøker som er årets favoritter, – du kan se listen hans her.  Vi garanterer ikke at du bli like rik, men kanskje like vis?

Årets viktigste sak er unektelig klimakrisen, – og ingen har vel gjort mer for å løfte saken frem enn en 16 årig svensk stabukk og endringsagent par excellence. Derfor tror vi årets TIME magazine jury hadde en relativ enkel oppgave når de skulle plukke ut årets navn. Greta Thunberg fortjener såvisst prisen og viser en hel verden at engasjement og ungdommelig pågangsmot trumfer det meste. KUDOS!

Donald Trump derimot, klarte åpenbart ikke å døyve skuffelsen over å bli “forbigått” og angrep i stedet 16 åringen med en sleivete twitterkommentar om at Greta burde jobbe med sinnemestring og ta en tur på kino… Over 100 000 kommentarer siste døgnet viser at presidenten engasjerer både nett-troll og andre, men kaka tok 16-åringen som på elegant jiu jitsu vis la Trumps sleivspark inn som sin nye beskrivelse på Twitter.