Deloitte har nok en gang kåret Norges raskeste voksende teknologibedrift. I år for 16. gang!

Den norske teknologistartupen Futurehome vant i går prisen som Norges raskest voksende teknologibedrift under kåringen av Fast 50. Selskapet, som tilbyr smarthusløsninger, har en imponerende vekst på 3861 % de siste fem årene.

• – For sju år siden så jeg en konkurranse og sendte inn mitt forslag til forretningsplan og kom på annenplass i Venture Cup. Det har vært mange tøffe tak underveis. Desto hyggeligere å stå her i dag med prisen i hendene og 25 dyktige medarbeidere. Vi passerte ifjor 50 MNOK i omsetning. Likevel, vi er fortsatt tidlig på vekstkurven, og ser en rekke muligheter for videre vekst, fortalte Erik Stokkeland, medgründer og administrerende direktør i Futurehome oss i et eksklusivt intervju vi fikk med vinneren.

Runner opp var Control Cutter AS fra Stavanger, og Akvafuture fra Brønnøysund.

– Vi er utrolig stolte over å vinne denne viktige kåringen blant så mange andre innovative selskaper. Dette er en bekreftelse på at smarte hjem er på vei å bli allemannseie. Vi opplever sterk vekst og med lansering av ny smarthub og smarthus-app er vi nå klare for å ta det nordiske markedet med storm, sier Erik Stokkeland.

Futurehome er i dag den ledende smarthusaktøren i Norge, med fokus på å tilby enkle og brukervennlige smarthusløsninger. Selskapet, som ble etablert i 2013, har i dag 25 ansatte og kontorer i Stavanger og Oslo. Majoritetseier er det nordiske telekomselskapet Telia.

– Vi gratulerer Futurehome med den imponerende veksten, og med prisen som vinner av Fast 50 i Norge. Det er et norsk selskap som viser at det går an å ta opp kampen med de store teknologigigantene og lykkes med å skape omsetning og vekst, basert på god teknologi. Det skal bli veldig spennende å følge Futurehome videre i årene fremover, sier Deloitte-partner Thomas Talén, ansvarlig for Fast 50 i Norge.

Les mer om Futurehome her.

– Norge skal leve av mye etter oljen

Talén kommenterer også med andre nøkkeltall fra kåringen:

– Årets Fast 50-liste er en oversikt over 50 imponerende selskaper, som viser at det står godt til med innovasjon og ettervekst i norsk næringsliv. Det som kanskje er spesielt gledelig, er at vi ser en større spredning i hvor veksten kommer fra, både geografisk og i type virksomheter.

Toppen av vekstlistene har vært dominert av henholdsvis olje- og oljeservice-bedrifter og fiskeri- og sjømatrelaterte teknologibedrifter i noen år. Det er fortsatt mange av disse på listen, men det er også rene teknologibedrifter som Futurehome, og tradisjonelle retailbedrifter som Kolonial.no. Dette tyder på at Norge ikke skal finne en ny stor næring, men at vi skal leve av mye etter oljen.

Du kan lese mer om Deloitte Norge Technology Fast 50 her

For fjerde året på rad kårer Abelia og ODA-Nettverk Norges 50 fremste tech-kvinner. 

Formålet med kåringen er å løfte frem talenter og gode rollemodeller, og bidra til at flere kvinner blir inspirert til å velge teknologi og ledelse som karrierevei. Den nye listen ble presentert under et arrangement på Næringslivets Hus i dag, med arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen til stede som en av gratulantene.

– Teknologi spiller en stadig større plass i livene våre både privat og på jobb. Vi kan ikke la kun halvparten av befolkningen utforme løsninger for alle. Derfor er det inspirerende å se stadig flere kvinner i tech-yrker, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

–  Historien har vist at vi trenger problemløsere av begge kjønn for å møte samfunnets store utfordringer, men i dag er det vesentlig flere menn enn kvinner som jobber i IT-bransjen. Derfor ønsker Abelia og ODA å inspirere flere kvinner til å velge teknologiske yrker, sier Øystein Eriksen Søreide, leder av juryen og administrerende direktør i Abelia.

Totalt ble hele 574 kvinner nominert, hvilket er en økning på 200 sammenliknet med fjoråret. Noe av forklaringen på dette er at kåringen i år for første gang var åpen for kvinner som jobber i offentlig sektor.

– Det er mange dyktige teknologikvinner som jobber i offentlig sektor, men også her er andelen for lav. Vi synes derfor det var naturlig å utvide årets kåring og synliggjøre enda større mangfold. Den store interessen og høye kvaliteten har gjort det mulig for å oss å løfte frem nye talenter og rollemodeller, sier Søreide.

Lav kvinneandel

Det jobber i dag betraktelig flere kvinner innen IKT enn det gjorde for ti år siden. Bransjen har økt i antall ansatte og omsetning. Ikke minst har den vokst i betydning. Samtidig viser ferske tall fra Kantars årlige undersøkelse for ODA-Nettverk at kvinneandelen innen IKT fortsatt er på beskjedne 29 prosent.

– Norge trenger flere teknologikvinner. Det er derfor gledelig at årets liste viser at vi har mange spennende talenter på vei opp, med stor variasjon i bakgrunn og ansvarsområder. Listen for 2020 inkluderer utviklere, toppledere, gründere, fageksperter, rådgivere og fagledere, på tvers av sektorer, sier Kristine Hofer Næss, Chief Customer Officer i Amesto Solutions og styreleder i ODA-Nettverk.

Her er de 50 som i følge kåringen kan smykke seg med å være blant Norges 50 fremste tech-kvinner

Norges 50 fremste tech-kvinner 2020:

 Mangfold gir resultater

Øystein Eriksen Søreide tror økt rekruttering av både kvinner og menn til teknologiyrker forutsetter tre ting: Gode rollemodeller, utviklingsmuligheter og godt arbeidsmiljø. Han mener også at god kjønnsbalanse har effekt på bunnlinjen, ved at det gjør bedriften mer attraktiv i arbeidsmarkedet og ved at mangfold internt øker mulighetene for å tilpasse løsninger til et mangfold av kunder eksternt.

–  Generelt vet vi at grunnlaget for gode resultater ligger i økt fokus fra toppledelsen og måling av ulike faktorer innen mangfold. For det holder ikke bare å ha balanse i antall, man må også jobbe med inkludering for å få ut verdien av mangfold. Derfor er det viktig å jobbe med konkrete tiltak for å avdekke ubevisste fordommer, for eksempel i rekruttering eller promotering av talenter, men også med å vise frem og kanskje «ufarliggjøre» toppledelse, sier Kristine Hofer Næss, styreleder i ODA.

Om kåringen

Det er ODA-Nettverket og Abelia som står bak kåringen. Formålet er å øke andelen kvinner som jobber med teknologi og ledelse i næringslivet.

Etter en åpen nominasjonsprosess er de 50 vinnerne valgt ut av en jury ledet av Øystein Eriksen Søreide.  I juryens kriterier er det fastslått at kandidatene må ha en sentral teknologirelatert eller teknologifremmende rolle.

Kvinnene kan jobbe på alle nivåer, enten de er ledere med direkte budsjett- eller personalansvar, fagledere med prosjektansvar, fageksperter eller rådgivere, gründere som har startet eller vært med å starte en teknologibasert bedrift, eller ansatte i offentlig sektor og organisasjoner, herunder ledere med fag-, budsjett- eller personalansvar, prosjektledere og rådgivere.

Juryen har bestått av:

• Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i Schibsted Media Group

• Berit Svendsen, utenlandssjef i Vipps

• Steffen Sutorius, direktør for Digitaliseringsdirektoratet

• Anne Grethe Solberg, forsker og ekspert på kjønnsbalanse i organisasjoner

• Jan Moberg, administrerende direktør i Teknisk Ukeblad

• Kristine Hofer Næss, Chief Customer Officer i Amesto og styreleder i ODA-Nettverk

• Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia.

Fire av ti kommuner gjennomfører ikke systematiske undersøkelser av hvordan eldre har det på sykehjem og bare tre av ti kommuner har brukerundersøkelser på nettsidene sine.

Forbrukerrådet er bekymret for kunnskapen kommunen har til kvaliteten i barnehager, SFO, sykehjem og hjemmebaserte tjenester.

Forbrukerrådet peker på at brukerundersøkelser også kan være med på å styrke demokratiet ved at folk får si ifra ved flere anledninger enn i stemmeurnen hvert fjerde år. Videre ser de det som et helt nødvendig verktøy for at kommunene skal kunne levere kvalitet på tjenestene som er så viktige i folks liv.

Innbyggerne er helt prisgitt kommunene og kvaliteten i tjenestene de yter. Forbrukerrådet mener derfor at helseministeren må kreve at kommunene utfører jevnlige brukerundersøkelser.

Medisin finnes

For å gjøre det enklere for kommunene å gjennomføre brukerundersøkelser har KF i samarbeid med effektiviseringsnettverkene til KS utviklet verktøyet bedrekommune.no for måling av kvalitet i kommunale tjenester. Med bedrekommune.no kan kommunene velge blant 30 standardiserte undersøkelser med tilhørende fagveiledninger. Løsningen inneholder undersøkelser innenfor mange av de tjenestene kommunen har plikt til å tilby sine innbyggere for eksempel barnehage, helsestasjon og hjemmetjeneste.

Det kan virke som om mange av kommunene ikke har fått med seg at de ikke trenger å finne opp hjulet på nytt, KF har i samarbeid med KS utarbeidet gode løsninger.

290 kommuner benytter dog allerede løsningen, noe som også gjør det mulig å sammenlikne egne resultater med resultatene fra andre kommuner, opplyser Frederikke Stensrød, kommunikasjonsansvarlig i KF i en epost når vi spør.