Om ukas gladsaker, galskaper og gladskap!

24. april 2020

“Tomorrow’s rain will wash the stains away
But something in our minds will always stay
Perhaps this final act was meant
To clinch a lifetime’s argument
That nothing comes from violence and nothing ever could

Fra sangen “Fragile” skrevet av Gordon Sumner, AKA Sting

Dette skulle være uka vi begynte å fokusere på gladsakene ved normaliseringen av landet etter en nasjonal dugnad som vi aldri har sett maken til. Etter 5 traurige uker var det på høy tid med gladsaker. I stedet har en milliardærs rause seminar for 150 inviterte i november 2019 stjålet mye av rampelyset.

Det hjalp ikke engang med musikalske verdensnavn som Sting, jazzartisten Gregory Porter og Sara Bareilles, måten norske politikere, næringslivsledere og diplomater som var med har håndtert det hele på er og blir både umusikalsk, uryddig og regelrett klønete. Det er nesten så vi er “Driven to Tears” som Sting ville sunget det, noe han forøvrig også her gjør sammen med selveste “Iron Man”, Robert Downey Jr.

Det har dessverre utviklet seg til å bli rene heksejakten og etiske fyrtårn som Henrik Syse, Torbjørn Røe Isaksen og Kristin Skogen Lund som ikke har gjort annet enn å takke ja til å holde innlegg på en interessant konferanse henges ut og mistenkliggjøres. Det er på høy tid å avslutte skittentøysvasken nå og istedet ønske Tangen velkommen som forvalter av landets oljeformue, han er åpenbart godt kvalifisert. Det kan ikke telle negativt at Nicolai Tangen er raus med gode venner og har troen på å bygge et godt nettverk, – og noe skal jo også milliardærer unne seg.

Samtidig må det være lov å stille spørsmålstegn ved Norges Banks amatørmessige håndtering av søkerlisten og det problematiske rundt Tangens utstrakte bruk av skatteparadis. Her ligger det åpenbart en etisk gråsone. Til info er problemet enormt, økonomen Gabriel Zucman estimerte allerede i 2015 i boka «The Hidden Wealth of Nations» at over 76 000 milliarder norske kroner er plassert i hemmelige kontoer i ulike skatteparadis. Dette utgjør om lag åtte prosent av verdens nettoformuer, så de superrike ler nok av oss som verken kan eller ønsker å unndra beskatning. Det er som Alf Prøysen påpekte forskjell på Jørgen Hattemaker og kong Salomon. Vi stoler på at den nye oljefondsjefen har tenkt nøye gjennom dette.

For oss fremstår det betydelig verre at Norges FN ambassadør Mona Juul som også var til stede på seminaret fortsatt representerer Norge, til tross for at hun og mannen pleide omgang med sexforbryteren Jeffrey Epstein, fikk millioner av dollar fra ham til deres egenkomponerte tankesmie i tillegg til å hente ut over 130 millioner fra norske UD mens kona til han som delte ut pengene jobbet for samme tankesmie. Denne galskapen er godt dokumentert av DN‘s dyktige gravejournalister. Det utrolige er at UD’s ledelse ikke reagerer, – til tross for at det er kjent at de to gjorde alt de kunne for å skjule overføringene og endog tok imot penger fra Israel mens de jobbet for norske UD. Man kan åpenbart konstatere at FN ambassdørenes «moralske stemme og autoritet har vært fraværende». Dette er ikke våre ord, men utrolig mok Mona Juul’s karakteristikk av sin daværende sjef Ban Ki-mon i 2009 som udiplomatisk nok ble lekket til Aftenposten. For oss er det utrolig at Erna Solberg, vår ellers dyktige utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og norsk presse lar slikt passere, samtidig som «alle» velter seg i reiseregningene til Tangens seminareventyr.

Vi minnes ordtaket om at noen mennesker vokser med ansvaret, mens andre bare blir oppblåste.

Det er også forskjell på de “norrafor” som vasser i meterhøy snø og oss her nede i Sør Norge som de siste dagene har fått en forsmak på sommeren. En av våre ivrige lesere i nord likte bildene fra hyttefolket i Jotunheimen som måtte grave seg ned til sine hytter, – det kjentes bedre ut enn bilder av folk i shorts på stranden. Kanskje finner han og andre lesere trøst i det gamle munnhellet fra presten Karsten Isachsen som han delte med oss for mange år tilbake.

«Hvis skaren bærer i juni blir det en sein vår»

Den store humoristen stod for både en porsjon galskap og gladskap, og som han sa er ikke alltid forskjellen så stor…Mon tro om det samme gjelder Donald Trump som denne uken lanserte sin egen kur for Corona, – en ett minutts virusvask , utbrøt presidenten og kom med forslaget om å injisere et desinfiksjonsmiddel rett i kroppen. En stor humorist også han!

Forskjell er det derimot på flyselskapet SAS og oss andre som risikerer bot hvis vi samles. Flyet til Stavanger fra Oslo onsdag denne uken var ifølge Dagbladets kilder visstnok stappfullt. Det utrolige er forklaringen fra helseministeren vel 5 uker etter at alle nordmenn har fått beskjed om å holde seg 2 meter unna hverandre; Det jobbes med å få til gode løsninger for flypassasjerer! Seriøst!!

Er det bare vi som lurer på hvor mye galskap vi skal tåle fra de åpenbart ignorante lederne i det utenlandskeide SAS som henter milliarder i statsstøtte i Norge mens norske grundere i stor grad faller utenfor ordningene som er lansert, – i alle fall om de ikke gikk med overskudd i fjor!

Denne uken ble også myndighetenes digitale søknadsløsning for alle som er rammet av corona pandemien lansert. Den jobben har DNB, Itera og Finans Norge-eide Bits gjort i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet og Skatteetaten på kun 3 uker. Det er imponerende at man har maktet å levere et så omfattende tiltak så raskt. Kudos!

Vi begynner også å se flere gode eksempler på at dyktige ledere og selskaper gjør innovative grep som imponerer med både kraft og hurtighet. I dag kan du for eksempel lese om hva Norges mest innovative virksomhet i 2019, 272 år gamle Posten Norge har fått til på kun 5 uker sammen med Coop. Her er innovasjonsmanualen fulgt på fortreffelig vis, – løs kundenes behov, spill på dine sterke sider og allier deg med aktører som er gode på det du selv ikke gjør! Resultatet er kombinatorisk innovasjon på høyt nivå, – og vipps har Kolonial.no og andre aktører fått en ny konkurrent.

Avslutningsvis vil vi minne om at onsdag feiret verden Earth Day, – feiringen ble nok for mange borte i Coronastøyen men vi snakker verdens største miljøvernmarkering, og dagens positive budskap om at det nytter og si fra burde fått mer oppmerksomhet. Ta en titt her så ser du hva vi mener…

Ukas innovasjonsblomst går til Posten Norge og Coop’s innovajsonsteam og myndighetens kompensasjonsordning – sammen viser de oss alle at veien ut av Coronakrisen innebærer bedre, raskere og mer kombinatorisk innovasjon. KUDOS!

Happy Friday!

Posten Norge og Coop med historisk samarbeid!

24. april 2020

“Never waste the opportunity offered by a good crisis.”

Machiavelli i Fyrsten 1745

Obamas stabsjef Rahm Emanuel plukket i 2008 under finanskrisen opp sitatet referert over og mange tror i dag at han var opphavsmannen til rådet om ikke å kaste bort en alvorlig krise, fordi det innebærer en mulighet til å få til beslutninger som tidligere ikke ville vært mulig eller også langt raskere enn tidligere.

Med nesten 20% av Norges befolkning permittert eller arbeidsledige sier det seg selv at Norge trenger et nyskapende næringsliv som aldri før, og mens enkelte ledere befinner seg i panikkmodus, har andre sett muligheter og tatt grep for å gjøre en tøff hverdag litt bedre for sine kunder.

372 år gamle Posten Norge har vært raskt ute med å foreta en rekke grep som gjorde det enklere, blant annet gikk de fra signering på skjerm til bekreftelse via mottagers telefon fra en dag til neste. Dette for å unngå smitte. En tilsynelatende enkel, men svært virkningsfull endring for mange, – og et godt eksempel på hvor raskt 372-åringen evner å snu seg.

I dag avslørte Postens konsernsjef Tone Wille og Coop’s konsernsjef Geir Inge Stokke, at de to mastodontene som begge har eksistert i over 100 år har satt seg ned og tenkt nytt mens Norge har gjennomført sin nasjonale Corona-dugnad. Resultatet er en innovativ løsning der Posten og Coop går sammen om å sikre hjemlevering av dagligvarer gjennom en app. De to fortalte at løsningen har kommet på plass i løpet av 5 hektiske uker. Den gamle «sannheten» om at store gamle virksomheter beveger seg langsomt og ikke fikser innovasjon stemmer åpenbart ikke lenger, – i hvert fall ikke for disse to!

Nå skal det også sies at Posten Norge klatret helt til topps på vår årlige oversikt over Norges 25 mest innovative virksomheter i august 2019, – så helt overraskende kommer nok ikke nyheten på InnoMag’s lesere.

Vi tok en rask prat med Morten Stødle, Konserndirektør Digitalisering og IT, og Gunnar Bruteig Henriksen, direktør for salg og marked i e-handel og logistikk divisjonen i Posten Bring for å høre mer om hva som ligger bak dagens lansering.

– Utgangspunktet var enkelt nok, vi stilte oss spørsmålet om hvordan vi i Posten Norge kunne bidra til at flest mulig nordmenn fikk muligheten til å holde seg koronafriske, – og i samspill med Coop har et innovativt partnerskap oppstått, forklarer Morten Stødle.

Tanken er like enkel som den er genial, – gjennom å kombinere Posten Norges landsdekkende distribusjonskapasitet i form av 5000 sjåfører, med Coop’s like landsdekkende butikkøkosystem fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord spiller begge de to kolossene hverandre bedre. Et flott eksempel på kombinatorisk innovasjon og hva som er mulig når man tenker nytt og evner å skalere raskt.

På pressekonferansen i dag ble det sagt at det ikke gikk mer enn 5 uker fra man begynte dialogen til løsningen var oppe og gikk i testversjon. Hvordan har dere klart det?

– 5 uker er korrekt! Vi tok utgangspunkt i en løsning som vi allerede benyttet for å optimalisere hvordan våre sjåfører bør legge opp sine ruter og koblet den med informasjon om hvor Coop sine butikker befinner seg. Resultatet er at vi får muligheten til å dekke hele landet på en måte som kommer flest mulig til gode. Krisen var selvsagt en viktig driver for oss alle og gjorde at vi fikk til en løsning på 5 uker som tidligere ville tatt 5 år, smiler Morten før han legger til;

– Løsningen som nå lanseres bygger på en god måte opp om Postens samfunnsmål om å gjøre hverdagen enklere og verden mindre for våre kunder, enten de befinner seg i Oslogryta eller langt ute på et nes.

Hvor krevende har utviklingsprosjektet vært og hvor mye har dette kostet?

– Det er noe av det vakre her, Posten Norge hadde allerede distribusjonsapparatet og Coop hadde allerede et landsdekkende nettverk av butikker. Løsningen har i bunn og grunn kun koblet våre respektive konkurransefordeler og resultatet er en brukervennlig løsning som ikke har vært spesielt kostnads- eller tidskrevende. Triggeren var nok en høy gjensidig tillit og respekt for hverandre og krisens alvorlighetsgrad som forenet oss i et genuint ønske om å hjelpe våre kunder landet rundt. Resultatet er en løsning som utnytter våre stordriftsfordeler og som dessuten kan skilte med lave marginalkostnader, forklarer Gunnar Bruteig Henriksen.

Hva har vært de kritiske suksessfaktorene spør vi?

– Dette ville ikke latt seg gjøre uten dyktige ressurser som har brettet opp ermene og bidratt i en felles dugnad både i Coop og Posten Norge med fullt fokus på å levere raskt og smidig. Vår Helix innovasjonsmodell som blant annet MIT har pekt på som en god modell for å gjennomføre kundeorientert innovasjon har nok også gjort det enklere å koble det kreative med raske beslutninger, forklarer Morten Stødle.

– Posten og Coop har hatt et samarbeid over mange år og med relasjoner som har hatt tillit til hverandre. Det tror jeg kom godt med når vi skulle aksellerere dette prosjektet på så kort tid. Vi var trygge på at begge jobbet mot samme mål og at vi skulle lykkes sammen, supplerer Gunnar Bruteig Henriksen.

Hva med konkurrerende løsninger?

– Vi er selvfølgelig klar over at det finnes andre aktører som også kjører ut dagligvarer i sentrale strøk, men det er ingen som dekker hele landet i samme grad som oss. Vårt fokus ligger i å hjelpe kundene med å få varene raskt og billig hjemkjørt, og vi tror markedet som vokser er stort nok for flere aktører, avslutter Morten Stødle smilende.

For vår egen del legger vi til at det er spennende å se at to av Norges største og eldste aktører på 5 uker kan lansere en tjeneste som går utenpå de tjenestene som andre innovative aktører har lansert de siste årene. Det skal bli spennende å følge med i tiden fremover.

Vi ønsker lykke til med den nye løsningen og minner om at et meste er fortsatt ugjort, og gjentar vår tro på at god kombinatorisk innovasjon må til for å forbli relevant i en verden med stadig økende endringstakt.

Det er på høy tid jeg avslutter intervjuet fra mitt hjemmekontor, jeg ser nemlig Postens karakteriske røde bil svinge inn foran huset med varene jeg bestilte fra Coop i morges. Innovation delivered!

Nå må vi investere for fremtiden

Mathilde Kjølsrød Berg

23. april 2020

Denne artikkelen er tidligere publisert i Teknisk Ukeblad og Abelias nyhetsbrev.

Koronakrisen forsterker behovet for innovasjon og omstilling. Investering i kunnskap, teknologiutvikling og digitalisering er derfor nødvendig og vel anvendte penger, skriver Øystein Eriksen Søreide.

Før Korona-viruset nådde våre grenser, stod Norge midt i en viktig omstilling. Fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert økonomi.

Teknologi- og kunnskapsbedriftene er avgjørende for at vi skal lykkes med fremtidens verdiskaping, omstilling og innovasjon. Ikke bare for seg selv, men også for andre næringer og offentlige virksomheter.

Denne krisen vil endre Norge, men ved å gjøre de rette grepene kan vi komme oss raskere gjennom og styrket ut på andre siden.

Satsning på teknologi- og forskningskompetanse

Både Abelias Omstillingsbarometer for 2019 og internasjonale undersøkelser har vist at utviklingen i Norge går feil vei på flere sentrale områder. Vi er for eksempel nær bunnen av rangeringen på andel med spissutdanning, vi faller videre på spisset kompetanse innen teknologi og digitalisering.

Det er derfor viktig at vi ikke bare redder virksomheter og miljøer som har teknologi- og forskningskompetanse, men vi bør satse på dem. For eksempel forskningsinstituttene.

De færreste bedrifter kan ha sin egen forskningsavdeling, og kjøper heller kompetansen fra forskningsinstituttene. De teknisk-industrielle forskningsinstituttene spiller derfor en avgjørende rolle for å løse de store samfunnsutfordringene og utvikle norsk næringsliv.

Stans av forskning og utvikling gir dobbelt tap

I krisetider er det forståelig at bedriftene stanser forskning og utvikling. Problemet er at dette gir et dobbelt tap for Norge; først ved at også forskningsinstituttene må stanse sin virksomhet. Men dernest ved at næringslivet mister FoU-basert omstillingskraft. Vi må derfor nå bruke midler til å sørge for at norsk næringsliv får et fortrinn, ved at vi klarer å holde denne aktiviteten i gang gjennom krisen. Et viktig grep vil være å gi en ekstraordinær grunnbevilgning til instituttene.

Norsk næringsliv består i hovedsak av små bedrifter, og et stort antall oppstarts- og vekstselskaper.

Innovasjonsevnen i norsk næringsliv er høy, og vi trenger disse bedriftene for å lykkes med digitaliseringen og det grønne skiftet. Vi må sikre at vi ikke mister en generasjon virksomheter som skal gi oss nødvendig konkurransekraft i fremtiden.

Kunnskap, data og digital infrastruktur

For å komme oss gjennom krisen trenger vi en motkonjunkturpolitikk som er tilpasset dagens og morgendagens næringsliv. Stortinget har bedt regjeringen om å starte prosessen med å gjøre klar til anbud på en rekke offentlige prosjekter. Dette skiftet fra å dekke utgifter til aktivt bidra til å skape inntekter er nødvendig og bra. Vi mener at disse prosjektene ikke bare må startes raskt, men det må satses på kunnskapsintensive prosjekter som skyter ytterligere fart på teknologiutviklingen og digitaliseringen av Norge.

For eksempel fikk Abelia tidligere i år dokumentert hvilket enormt potensial som ligger i verdiskaping med data, forutsatt at vi tilgjengeliggjør data, investerer i digital infrastruktur, og bygger videre på vår sterke industrielle kompetanse.

Tall fra NHOs undersøkelser de siste to ukene viser at teknologi- og kunnskapsbedrifter opplever dramatisk fall i etterspørsel og må ty til permitteringer. På samme tid er teknologibedrifter problemløsere, og mange opplever kraftig vekst i etterspørsel som et resultat av krisen. For eksempel flere selskaper innen helsetech og medisinsk avstandsoppfølging. Igjen et område med svært stort potensial, som vi kan hente ut hvis vi legger til rette for skalering.

Ingen kan spå utfallet av denne krisen, men vi er sikre på at behovet for omstilling og innovasjon vil vedvare. Derfor er investering i kunnskap, teknologiutvikling og digitalisering både nødvendig og vel anvendte penger.

Nyhetsbrev, Abelia.

Om soloutspill, samspill og samrøre!

Truls Berg

17. april 2020

Vel overstått påske, kjære lesere!

Alt tyder på at Norge er ferdig med det verste Corona-sjokket og til tross for mye amatørmessig fomling i starten og noen litt uforståelige grep, har Norge håndtert dette langt bedre enn mange andre land. Mye skyldes nok den tilliten og respekten vi nordmenn har til myndigheter, en god porsjon norsk dugnadsånd og sist, men ikke minst en solid dose gruppepress. Oppskriften virket på de fleste og påskefjellet var sørgelig tomt i år, med unntak for Therese Johaug og hennes Nils Jakob Hoff som kjørte et sololøp. De fikk visstnok ikke med seg at hytteforbudet også gjaldt verdensmestere…

For enkelte sitter erkjennelsen kanskje langt inne, men vi er mange som savner våre kollegaer og en god bamseklem i ny og ne. I det hele tatt, mye av det vi i lang tid har tatt som en selvfølge fortoner seg nå som en fjern drøm; det være seg gode konsertopplevelser, helgeturen til Roma eller bursdagsfesten som endte med dans på bordet. Vi vil nok finne veien tilbake til kontorene snart, men til tross for statlige redningspakker er det et faktum at økonomien er i ferd med å frontkollidere med de nye realitetene, – og slett ikke alle virksomheter vil overleve.

Ukas store spørsmål er om vi nordmenn er villig til å ta en Kina-vri, nemlig å laste ned en app som ikke kan friste med noe annet enn at myndighetene til enhver tid skal vite hvor du har vært og hvem du har møtt. Formålet er edelt, det handler jo om effektiv smittesporing og 600 000 nordmenn har allerede lastet ned appen. Vi er både imponert og skremt, det handler tross alt om massiv overvåkning og en samrøre av dimensjoner. Vi synes også det er merkelig at mens næringslivet må forholde seg til strenge GDPR-regler er det tydeligvis fritt frem for myndighetene til å gjøre som de vil. Vi rives mellom ønsket om å være gode borgere, men er ikke alene om å være skeptiske. Stortingspolitiker Kjetil Kjenseth (V) mener som oss at appen er problematisk og kalte den tidligere denne uka for en «Kina-app». Vi nøyer oss med å minne om at selv om vi ikke har noe å skjule betyr ikke det at vi synes det er OK at myndighetene vet alt.

Som han sa foredragsholderen på et seminar om overvåkning for et par år siden; Jeg vil gjerne at alle som føler at de ikke har noe å skjule nå kler seg nakne…

Likevel, krisen fører også til enkelte lyspunkter. Mange av oss har de siste ukene blitt vant til å utføre vår arbeidsdag hjemmefra og gjennomføre våre møter digitalt. Slik har vi økt vår digitale modenhet, spart tid, lært oss å samspille på nye måter og blitt mer effektive. Øvelsen har flyttet Norge og de fleste vestlige land et langt skritt i retning en mer digital modenhet. Samtidig må det innrømmes at alle de gode intensjonene om å rydde, trene, hente opp igjen fransken og spise sunt har fått seg en Corona-knekk, – eller er det bare oss i InnoMag som rører sammen gode intensjoner med skrantende motivasjon og en porsjon mañana?

Hva har vi så lært av krisen? Hva skjer med oss når Norge stenges ned og hvor fort vil vi være tilbake til normalen?

Den dyktige Kina-eksperten Heidi Berg (Shanghai Heidi), holdt onsdag et webinar for medlemmene av Open Innovation Lab of Norway hvor hun basert på erfaringene fra Kina antok at vi nok aldri vil komme helt tilbake til den berømte normalen. I stedet er det fornuftig å forvente at vi vil gå mindre ut på byen, reise mindre og dermed forbruke mindre. Vi tror hun har rett, og opprydningen i klesskapet har medført at mange har innsett at 36 skjorter og 23 sko er nok for de fleste – hvor den siste skoen er forblir en gåte. Heidi Berg’s siste kronikk fra Shanghai kan du lese her.

I Norge har vi nå over 140 døde, og for alle som har mistet noen er det selvsagt tragisk. Samtidig må det sies at vi ifjor mistet over 600 mennesker i alkoholrelaterte dødsfall, – uten at vi stengte Vinmonopolet av den grunn.

Som den unge svenske gutten sa i filmen “Mitt liv som hund»; Man måste jämföra – og nettopp svenskene har jo kjørt litt solo i denne pandemien.

I USA har humoristen Donald Trump torsdag denne uken holdt en tale der han overlater til guvernørene å åpne opp igjen landet, forutsatt at de gjenåpner landet før 1. mai. Antallet smittede er visstnok underordnet, for Trump handler det om gjenvalg. Samtidig beskylder han verdens helseorganisasjon (WHO) for å ikke ha gjort jobben med å varsle godt nok og nekter nå furtent å betale sin del av regningen. I et soloutspill en konge uverdig lekset han opp at hans autoritet som president var absolutt og at det var han som tok beslutningene, – en uttalelse egnet til å skremme vannet av de fleste med IQ over skonummerstørrelsen og alene grunn nok til å folde hendene i et lønnlig håp om at en av Corona-pandemiens fordeler er at Trump kastes ut av det hvite hus i høst. Spørsmålet er selvsagt om Trumps velgere er enige. For oss fremstår det stadig mer uforståelig at han fortsatt får lov til å styre landet, noe han åpenbart ikke er skikket til.

Dyktige ledere som OBOS-sjefen Daniel Siraj har derimot valgt å sette sine kunder i fokus, – og de gir nå også andre gratis tilgang til en årsmøteapp som vil kunne hjelpe mange. Du kan lese om den her. Er du over 65 år eller i risikogruppen for korona-viruset, har flere MENY-butikker innført egen handletid for deg, og i USA har Walmart også åpnet fra 8 til 10 på søndagene for de blant oss som er de egentlige heltene. KUDOS!

Ukas innovasjonsblomst går til Heidi Berg og Daniel Siraj, – godt det finnes dyktige norske Kina eksperter som gir oss her hjemme i Norge signaler om den nye normalen og ledere som er rause nok til å dele av sine innovative grep. KUDOS!

Happy Friday!

Nye krisetiltak som følge av koronapandemien

Truls Berg

17. april 2020

Onsdag 15. april varslet Innovasjon Norge økte rammer til to nye tilskuddsordninger rettet mot næringslivet. De to ordningene kommer som en direkte følge av koronakrisen og vi har kort beskrevet de her;

Ekstraordinært Innovasjonstilskudd 2020

Ekstraordinært Innovasjonstilskudd er rettet mot innovative bedrifter med vekstpotensial som minst retter seg mot et nasjonalt marked. Bedriftene kan få tilskudd til sine innovasjonsprosjekter. Store bedrifter kan også unntaksvis søke etter nærmere retningslinjer. Den ekstraordinære tilskuddsordningen gjelder for alle bransjer og hele landet, og er aktuell for bedrifter som driver innovasjonsprosjekter med mål om å utvikle eller forbedre et nytt produkt, eller en ny prosess eller tjeneste.

Hvilke kostnader som kan inkluderes er regulert av statsstøtteregelverket. Innovasjon Norge kan finansiere inntil 80 prosent av godkjent støttegrunnlag, enten gjennom tilskudd eller en kombinasjon av tilskudd og lån. Ekstraordinært Innovasjonstilskudd 2020 gjelder alle bransjer og hele landet.

Tilskudd til kommersialisering – fase 2

Innovasjon Norge utvider den eksisterende ordningen for kommersialiseringsstøtte. Ordningen er nå delt inn i to faser: Tilskudd til kommersialisering – fase 1 og fase 2. Hver fase kan gi inntil kr. 750 000,- i støtte (med 75% støttegrad og 25% egenfinansiering – totalt kr. 1 000 000,- i prosjektkostnader.).

Den nye fase 2 er rettet mot bedrifter som har kommet et stykke på vei i kommersialiseringsfasen. Fasen skal benyttes for å delfinansiere FoU-aktiviteter som videreutvikler selskapene. Kravene til å få støtte er blant annet medvirkende ekstern investor og et profesjonelt styre. Høy grad av innovasjon og potensial for videre vekst vektlegges i søknaden.

Du finner mer om ordningene på Innovasjon Norges hjemmesider…

Helse for alle – overalt!

INNOMAG Newsroom

17. april 2020

Internett-selskapene som ble helse-innovatører

En studie fra Kina har kartlagt 82 ulike innovasjoner relatert til Covid-19 utbruddet, innenfor ti forretningsområder. De fleste av nyvinningene er relatert til håndtering av selve virus-utbruddet, som tester av syke, sporing av smitte, og teknologi for å effektivisere arbeidet ved sykehus. Etter dette følger karantene-innovasjon: Underholdning, e-læring og lignede. Et område med lite utvikling har vært netthandel. Dette fordi kineserne allerede kunne handle det meste på nett, og lite nytenkning var nødvendig her.

Innovasjonene i studien fordeler seg som følger:

Område	Antall
Biotech/helse-data	16
Epidemi-styring	12
Underholdning	12
Informasjonstjenester	11
Servicebransje	10
Utdanning	5
Hjemmekontor	5
Transport og logistikk	4
Finansielle tjenester	4
Offentlige tjenester	3

En av de mest interessante observasjonene fra studien, er at store “internett-aktører” som Alibaba og Tencent leder an, også innenfor områder direkte relatert til helse-teknologi. Tradisjonelt har ikke helse vært deres kjerneområder, men selskapene var raske til å se på eksisterende teknologi som en verktøykasse: Nye bruksområder ble raskt utviklet med utgangspunkt i tilgjengelige løsninger. Lokale myndigheter i Kina henvendte seg også tidlig til disse aktørene for i fellesskap å utarbeide nyvinninger. Av de 67 selskapene som har stått bak de kartlagte innovasjonene i studien, utgjør internett-selskapene 29.

De direkte helse relaterte innovasjonene kan sorteres i tre hovedkategorier:

Effektivisering av behandling
Smitte-reduksjon i samfunnet gjennom sporing
Kontakt-reduserende tiltak

Effektivisering av behandling

Kina har et relativt dårlig helsevesen, særlig for fattige og utenfor de store byene. Presset på helsevesenet vil også øke betydelig fremover: 30 år med ettbarnspolitikk har vært katastrofal for alders-sammensetningen i samfunnet. Myndighetene har derfor innsett at utstrakt bruk av teknologi vil være nødvendig i helsesektoren. For eksempel ble verdens første operasjon utført via 5G-nettet gjennomført i Kina i 2019. Da covid-19 utbruddet rammet var det derfor helt naturlig for myndighetene å søke gode teknologiske løsninger.

En viktig nyvinning for å hjelpe sykehusene har vært å bruke kunstig intelligens til å raskt analysere bilder av CT-scannede lunger for å bekrefte smitte. Både Alibaba (mest kjent for netthandel) og Sensetime (mest kjent for ansikts-gjenkjenning) utviklet løsninger for dette. Ved å kun analysere bildene for Covid-19 kunne bilder hurtig-prosesseres, og Alibaba hevder deres løsning var 96% treffsikker.

Ettersom de aller fleste sykdomstilfellene var i Hubei, var det stort behov for medisinsk kompetanse i denne provinsen. Mange leger og sykepleiere fra andre deler av Kina reiste dit for å hjelpe. I tillegg satt teleoperatøren China Mobile opp en 5G-basert løsning for analyser av bilder, slik at leger andre steder i Kina kunne rådgi under behandling. Dette var særlig brukt for tilfeller hvor spesialkompetanse var nødvendig.

Tencent Trusted Doctors (TTD) er en plattform for mobil-baserte helsetjenester. De jobber for å integrere nettbasert konsultasjon med fysisk behandling på en mest mulig sømløs måte. TTD forteller at de tidligere slet noe med å få legene til å ta konsultasjoner via mobiltelefonen. I løpet av perioden har kundenes ønske om dette skutt i været, og selskapet brukte tiden til å få alle sine registrerte leger tilgjengelig på mobil-plattformen.

Sporingsteknologi

Teknologi for å stoppe spredningen av viruset i Kina kan deles inn i fire faser. Den første fasen startet da omfanget av utbruddet i Wuhan ble kjent i resten av Kina, og handlet om å finne alle som hadde vært i Hubei-provinsen og var potensielle spredere. I den neste fasen ble teknologi brukt for å informere innbyggere om hvor det var smitte, slik at utsatte personer kunne identifisere dette selv. I den tredje fasen ble det introdusert løsninger for kontroll av opprettholdelse av karantene-restriksjoner, og til slutt har automatiserte løsninger for sporing av personer med høy risiko blitt implementert.

Fase 1: Finne folk fra Hubei

Ettersom virus-utbruddet startet i Wuhan, var det første tiltaket fra myndigheter i andre deler av Kina å spore opp tilreisende derfra. Her ble i stor grad enkel, eksisterende teknologi brukt: Kinesere har sim-kort fra sin hjemprovins, slik at det er lett å sende SMS meldinger til folk fra Hubei som for eksempel oppholder seg i Shanghai. Alle tog og flybilletter er registrert til nasjonalt ID-nummer, så myndighetene kunne lett kontakte de som hadde vært i Hubei.

Fase 2: Informasjon om smittefare

Virus-utbruddet sammenfalt med kinesisk nyttår, og svært mange var på reise. Det var derfor viktig å finne ut hvem som hadde sittet i nærheten av smittede på tog og fly. Alle som ble syke utenfor Hubei-provinsen ble bedt om å registrere all reise-informasjon: Hvilke tog eller fly de hadde tatt, og hvilket sete de hadde sittet på. Denne informasjonen ble gjort tilgjengelig og søkbar, slik at alle kunne sjekke om de hadde vært nær en smittet.

Både Baidu, Tencent og Alibaba integrerte informasjon om smittede i sine kart-tjenester, slik at man kunne se om det hadde vært smittede for eksempel på sitt lokale kjøpesenter. Dette ble også lagt inn i navigasjons-veileder på mobilen: Dersom du kjørte inn i et område hvor det var registrert smitte, fikk du automatisk en melding om å være ekstra forsiktig.

Fase 3: Sikre karantene

I begynnelsen av februar ble det innført karantene-regler for alle tilreisende til Kina, og i stor grad også for reiser mellom provinser i landet: Alle skulle holde seg hjemme i to uker etter reise. Mobiloperatørene lanserte en enkel løsning for å støtte i dette, basert på informasjon fra deres nett. Ved å sende en tekst-melding til et bestemt nummer, fikk man en melding tilbake om hvor telefonen hadde vært de siste to ukene. På offentlige bygg og en rekke kontorer, måtte man vise denne tids-stemplede meldingen for å slippe inn.

Fase 4: Automatisk monitorering

I samarbeid med lokale myndigheter har flere selskap utviklet mer avanserte løsninger for automatisk monitorering, særlig basert på lokasjonsdata fra mobiltelefoner. Løsningen som Alibaba utarbeidet for byen Hangzhou har etterhvert blitt implementert i store deler av Kina.

Alibabas løsning er integrert i Alipay, en app så og si alle kinesere har for mobil-betaling. Ved behov, for eksempel når du skal inn på et offentlig kontor, genereres en oppdatert QR kode som viser din risiko-status: Grønn, gul eller rød. Om denne er rød, slipper du ikke inn noe sted, og må holde deg hjemme til den endres. Gul kode gjør at du kan gå ut, men en rekke steder som parker og kjøpesenter vil ikke slippe deg inn. Grønn kode indikerer null risiko.

Det er lite informasjon tilgjengelig om algoritmene som ligger bak kodene, men man må anta at alle lokasjonsdata brukes, og om en har vært i nærheten av noen som er smittet vil status endres til gul eller rød. I tillegg til mye usikkerhet har det vært flere tekniske problemer: Enkelte har blant annet opplevd endring i sin status fra grønn til gul uten at de har vært utenfor leiligheten i lang tid.

I Shenzhen har Tencent laget en løsning hvor folk selv skal scanne QR-kode i drosjer og på t-bane vogner, slik at det er mulig å spore personer som har vært i nærheten av smittede. I Beijing er denne type løsning integrert med bussbillettene.

Tiltak for redusert kontakt

I tillegg til bruk av munnbind, håndvask og desinfisering, er digital teknologi også nyttig for å redusere muligheten for viruset å spre seg mellom mennesker.

I likhet med netthandel, er kontaktløs betaling allerede så utbredt i Kina at lite innovasjon har vært nødvendig. Det meste av betaling er allerede ved hjelp av QR-koder på mobilen. Her er det Tencents WeChat Pay og Alibabas Alipay som deler markedet mellom seg. Disse betalingsløsningene er også integrert med mange andre tjenester, blant annet buss og t-bane kort: QR kode scannes fra telefonen for å betale for reisen, altså fullstendig kontakt-løst.

Droner ble satt i bruk for å levere medisiner til sykehus og personer i karantene i Hubei-provinsen. Her var det Alibabas hovedkonkurrent innen netthandel, Jing Dong/JD.com som særlig bidro. Jing Dong differensierer seg fra Alibaba ved at de eier hele logistikk-kjeden, og selskapet har i lang tid investert i avanserte logistikk-løsninger for varelevering, som droner og selvkjørende roboter.

Alle med påvist smitte i Kina ble innlagt på isolat, også de uten symptomer og som ikke trengte behandling. Roboter ble brukt for utlevering av mat til disse pasientene, for å redusere menneskelig kontakt. I 2019 åpnet Alibaba et “fremtids hotell”l i Hangzhou, FlyZoo hotel. Her er all room-serivce håndtert av roboter. Disse robotene ble omprogrammert til å jobbe på sykehus for levere mat til pasienter.

Hele studien av de 82 innovasjonene kan leses her

Kronikken er skrevet av Heidi Berg

OBOS tilbyr gratis løsning for digitale årsmøter

Mathilde Kjølsrød Berg

10. april 2020

INNOMAG KORREKT BILDE-DIMENSJON (1) — Foto: OBOS.

OBOS tilbyr en enkel, gratis løsning for alle landets idrettslag og andre foreninger som trenger å gjennomføre årsmøtet digitalt under koronautbruddet.

Bidrag i den nasjonale dugnaden

OBOS har i lengre tid jobbet for å utvikle en skreddersydd løsning for digital gjennomføring av årsmøtet i borettslag og sameier. Som en følge av koronautbruddet har dette gått fra å være en pilotsatsing til en helt kritisk funksjon nærmest over natten, og vil bli tatt i bruk av 4500 styrer de neste månedene.

Som et bidrag i den nasjonale dugnaden, vil en egen, forenklet løsning for digitale årsmøter bli gjort tilgjengelig for idrettslag, korps, frivillige organisasjoner, fagforeninger og andre som er avhengige av å gjennomføre årsmøtene sine i løpet av våren

– Nå som det har blitt stor oppmerksomhet rundt løsningen vår for digitale årsmøter i borettslag og sameier, har vi fått en rekke tilbakemeldinger fra lag og foreninger med det samme behovet. Derfor har vi kastet oss rundt for å utvikle en åpen versjon av løsningen som enkelt kan tas i bruk av alle lag, foreninger og organisasjoner her i landet, sier Daniel Siraj, konsernsjef i OBOS.

Enkel løsning for enkle saker

Løsningen gjør det enkelt å laste opp lister over medlemmer og andre stemmeberettigede, og legge inn alle sakene som skal stemmes over i møtet. Alle som skal stemme kan gjøre dette fra sin egen PC eller mobil i en utvidet avstemningsperiode over flere dager. Resultatene blir så automatisk telt opp og fremstilt for alle på en oversiktlig måte.

– Løsningen kan brukes av alle, men egner seg ikke så godt for årsmøter med mange kompliserte saker og diskusjoner. Vi anbefaler å fokusere på de enkle sakene i denne omgang, som for eksempel godkjenning av årsregnskap, og spare mer kompliserte saker til senere, sier Siraj.

Meld interesse for å få tilgang

Løsningen blir tilgjengelig på digitaleårsmøter.no, hvor det allerede er mulig for lag og foreninger å melde interesse og skrive seg på listen for å være blant de første som får tilgang. Det vil være helt gratis å benytte seg av løsningen så lenge koronautbruddet hindrer folk fra å gjennomføre fysiske møter.

– Vi jobber mot å ha løsningen oppe og stå fra og med 1. mai, slik at organisasjonene rekker å gjennomføre årsmøtene sine som planlagt frem mot sommeren. Vi håper dette kan utgjøre en forskjell, og være til hjelp for mange i den krevende tiden vi nå går gjennom, sier Siraj.

Løsningen utvikles i samarbeid med design- og teknologiselskapet Unfold, som også jobber med de digitale tjenestene Styrerommet og Vibbo fra OBOS.

Pressemelding, OBOS.

Ikke glem kundene!

INNOMAG Newsroom

3. april 2020

Shanghai Heidi med nye refleksjoner fra Kina, – med viktig lærdom for norske virksomheter!

Vi vet fortsatt ikke hvor lenge korona-unntakstilstanden vil vare. Men vi vet at de aller fleste selskap skal tilbake i drift, og at myndighetenes krisepakker sikrer kjøpekraft hos forbrukere. For en best mulig oppstart er det viktig å vedlikeholde kunderelasjoner gjennom denne tiden.

I Kina lanserte mange bedrifter innovative tiltak for å holde kontakt med kundene gjennom krisen. Noen viktige læringspunkt:

– Det er ikke realistisk å selge mye nå, så fokuser på å bygge og styrke merkevaren
– Kunder er ikke i “søk-og-kjøp”-modus: Nå er de utforskende, og bruker mer tid på sosiale medier. Kreativitet og godt innhold er derfor viktig.
– Utnytt kapasitet fra fysiske kanaler i digitale medier – og involver kundene så mye som mulig.

30.000 butikkansatte på nett

Anta er det største kinesiske merket for joggesko og sportsklær, og den viktigste lokale utfordreren til Adidas og Nike. De har 12.500 butikker og 30.000 ansatte. Da butikkene ble stengt og alle kundene satt hjemme, tok Anta en rekke grep for å vedlikeholde kunderelasjoner.

Selskapet mobiliserte blant annet alle sine butikkansatte til å promotere varer. En viktig del av dette var at de ansatte lagde chat-grupper på sosiale medier hvor de inviterte stamkunder og personer i butikkenes nærmiljø til å delta. Her kunne de engasjere til diskusjon, og selvsagt promotere produkter for hjemlevering.

På grunn av selv-isolering måtte folk holde seg i aktivitet innendørs, og Anta lanserte direktesendte treningsprogram i sine digitale kanaler. De fikk kjapt på plass samarbeid med kjente idrettsutøvere for å lage godt og interessant innhold, og ved å gjøre treningsøktene direktesendte heller enn i opptak, fikk kundene en mer personlig opplevelse.

En studie viser at i løpet av de to første ukene hadde til sammen 56,6 millioner kinesere fulgt med på slike treningsøkter fra Anta og andre merkevarer.

Selskap som gjør dette riktig kan til og med forbedre sin konkurranseposisjon når krisen er over: Om Antas treningsprogram var bedre enn Nikes, vil dette kunne ha stor effekt på merkevare-preferansen. Å gi kundene en opplevelse av at de fikk støtte i en vanskelig tid betyr mye.

Vis samfunnsansvar og ta sikkerhet på alvor

KFC var den første internasjonale fastfood-kjeden som etablerte seg i Kina, og har gjort enorm suksess siden de åpnet i 1987. De har mer enn 5.000 restauranter, og en svært god struktur for takeaway og hjemmelevering i store deler av Kina.

Noe av det første KFC gjorde som respons på Covid-19 utbruddet var å gi gratis måltider til helsearbeidere i Wuhan og andre hardt rammede byer. Til sammen oppgir de at 30.000 gratis måltider ble levert. Morselskapet Yum donerte også 5 millioner RMB (tilsvarende 7,5 millioner kroner) til helsearbeidere ved et sykehus i Wuhan. Informasjon om alle slike tiltak ble delt med kunder og følgere på KFCs digitale kanaler.

For å sikre at smitte ikke ble spredt fra de som kjørte mat ut til kundene, implementerte selskapet kontatkløs levering. De satte opp leveranse-stasjoner hvor kundene selv kunne hente i varene. Informasjon om hvordan dette fungerte, og hvilke sikkerhetsrutiner som var innført for alle ansatte, ble også delt med kundene.

Mens krisen pågikk var svært mange redde for smitte. Det at KFC viste ansvar for helsearbeidere underbygget oppfatningen av at selskapet tok situasjonen på alvor, noe som påvirket merkevaren postitivt. Det å bestille fra KFC fremfor en kokurrent ga en følelse av å støtte et selskap med dugnadsånd. Nedsiden ved eventuell smittespreding gjennom en matlevering ville vært enorm, så tiltakene var også en god forsikring for selskapet.

Innovative partnerskap

Den uavhengige bokhandelen One Way Street i Beijing la ut en melding på nett om at de stod i fare for å bli lagt ned. Andre bokhandlere i samme situasjon så dette, og i fellesskap kom de opp med et nytt samarbeid: Seks ulike bokhandlere lagde en felles side på WeChat, den viktigste plattormen for sosiale medier i Kina, og engasjerte en av Kinas mest kjente influencerne. Hun holdt et live-streaming event, slik en del artister har gjort i Norge. Sendingen var en kombinasjon av underholdning og promotering av bøker.

Programmet fikk 145.000 seere, og nesten 8.000 kjøp fulgte av sendingen. Omsetningen ble mer enn 700 000 RMB (i overkant av 1 million kroner), og bidro til å redde butikkene fra konkurs.

Særlig for små aktører kan nye typer samarbeid nå være nødvendig – til og med samarbeid med konkurrenter. For en liten bedrift er det tungt å ta slike løft, men i sammen kan man få noe til. Har man en god historie og står for gode verdier, bør det nå også være mulig å engasjere kjente personer uten å betale de vanlige kostandene forbundet med kjediser og influencere.

Inspirert av live-streaming suksessene i Kina, har det svenske selskapet Bambuser utviklet en løsning for Europa. På samme måte kan direktesendinger kobles til netthandel. Tjenesten ble lansert i september 2019, og de opplever nå en enorm økning i henvendelser.

Kick-start av forbruk

I Norge står dugnadsånden sentralt for å stoppe spredningen av Covid-19. Dugnadsånden må også mobiliseres for å kick-starte økonomien når tiden er inne for det. Myndighetene betaler ut store beløp for å holde økonomien i gang, og disse pengene må i omløp så snart som mulig. Tiltak som redusert MVA er allerede innført, men markedsførernes verktøykasse bør også brukes for dette.

Pindoudou, en av Kinas støste plattformer for netthandel, lanserte en shopping-dag litt som Black Friday eller Singles Day. Dette ble gjort i samarbeid med en rekke kosmetikk- og husholdnings-merker.

Et annet virkemiddel som er implementert i en rekke byer og provinser i Kina er rabattkuponger på utvalgte tjenester. Disse er tidsbegrensede, og relativt lave i verdi. Det forventes store multiplikatoreffekter fra slike kuponger: Om kupongen dekker 50% av inngangspengene på en fornøyelsespark, vil langt flere penger legges igjen i løpet av en dag. Dette kan man se for seg på kjøpesenter, frisørsalonger og så videre. Dersom myndighetene forskuddsbetaler selskapene for kupongene, vil det være til stor hjelp for bedriftenes kontantstrøm.

Gitt arbeidspresset på regjeringen og embedsverket, kan man ikke forvente at myndighetene kommer med de riktige tiltakene selv. Bedrifter bør bruke sin markedsførings-erfaring til å komme med gode forslag. Dette er også en form for dugnad!

Gjesteinnlegg fra Heidi Berg

Shanghai-Heidi er den 15. april invitert av Open Innovation Lab of Norway til til å infomere mer om hva som skjer i Kina.

Du finner påmeldingen til webinaret her!

SOS fra kjøkkenbenken – Om smittevern, smitte-effekter og smittende latter

Truls Berg

3. april 2020

«If you’re going through hell, keep going.»

Dette sitatet som enkelte tillegger den engelske statsmannen Winston Churchill, men som i realiteten var et godt råd fra en ukjent prest til en av sine menighetsmedlemmer fremstår også i disse tider som et godt råd.

Ikke vet vi om du snubler i Lego klosser, jubler over å finne igjen puslespillbiten som manglet i går kveld eller sliter med unger som avbryter hver gang du kjører telefonmøte med sjefen, – men vi gjetter på at mange er villig til å bytte ut kjøkkenbenken med kontoret. Ja, til og med at kontoret og kollegaene savnes av mange i disse dager. Trøst deg likevel med at du nok har det bedre enn både verdens beste jordbærselger og mange politiske ledere.

Vi har entret annet kvartal etter en brutal start på det nye tiåret, og i disse koronatider lot mange 1. april spøken ligge, – selv om vi kanskje så absolutt trenger noe å le av. Humor og glimt i øyet trengs, – også i tøffe tider! Derfor lo vi godt da en bekjent nylig fortalte oss at hun nå hadde gått flere turer med sin mann. Etter en kunstpause la hun til at han viste seg å ha både humoristisk sans og opptil flere gode refleksjoner.

En venninne mente det måtte være skjebnens ironi at hun nå i en alder av 45 måtte kjefte på sine foreldre og be de holde seg hjemme, etter at de opp gjennom tenårene hadde brukt mye tid på å kjefte på henne av samme grunn…

Vi er mange som gleder oss til å møtes, klemmes, – ja endog til å forlate hus og kone, de fleste for noen timer, enkelte for godt. Som Mae West sa det ” Too much of a good thing can be wonderful”, – andre ganger kan det rett og slett oppfattes som kun TOO MUCH.

Uansett så fortsetter den nasjonale dugnaden inn i påsken, og selv om tre av fire nordmenn er fornøyd med regjerningens håndtering av krisen er det ikke til å komme fra at smittevernet kom sent i gang. De såkalte ekspertene i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet som regjeringen lener seg på er de samme ekspertene som har brukt 5 år på bestemme at vi bør inngå i EU’s innkjøpsordning for respiratorer. Det er også de samme ekspertene som lot fulle fly fra Italia lande ukontrollert lenge etter at nordmenn ble frarådet å reise til det samme området.

Det er igjen de samme ekspertene vi blir bedt om å stole på som ikke klarte å bestille inn verken engangshansker eller annet verneutstyr som de i 9 år har vært klar over manglet, og det til tross for at utbruddet i Kina ga oss 8 ukers varsel .

Denne uken har disse ekspertene anbefalt nordmenn å takke ja til frivillig overvåkning av alle våre bevegelser, vaner og uvaner. Vi innser at ønsket er å «se» hvem vi treffer, når, hvor lenge og hvor, rent forskningsmessig sikkert representerer rene julekvelden. Vi ser også argumentet om at en slik app vil kunne bidra til å kartlegge Korona smitten raskere og bedre. Utfordringen ligger i å stole på at sjefer som ikke klarer å bestille verneutstyr skal kunne forsvarlig forvalte åpenbart svært sensitive data. Kall det gjerne en smitte-effekt, men vi i InnoMag sliter med å ha tillit til så åpenbart inkompetente ledere. Er det bare oss?

Ukas store nyhet er regjerningens krisepakke for de små og mellomstore virksomhetene som ble presentert på en pressekonferanse torsdag kveld. Heldigvis kommer politikerne med en konkret håndstrekning i form av at staten dekker en vesentlig andel av de faste kostnadene for virksomheter med betydelig reduksjon i omsetning som følge av COVID-19 virus pandemien. Ordningen skal i første omgang gjelde for mars, april og mai måned og vi håper dette redder mange av Norges små og mellomstore hjørnesteinsbedrifter.

Imidlertid kan det virke som langtidseffektene vil sitte i en stund, og det er dårlige nyheter for flere av Norges rikeste menn. En av disse er fargerike Petter Stordalen som har bygget opp en imponerende reiselivsaktør, men uten gjester og passasjerer klarer selv ikke verdens beste jordbærselger å betjene sin gjeld. Konkursspøkelset truer og smitte-effektene når store aktører faller treffer mange.

Da går det bedre med aktører som har satset på digitale møteløsninger og telecom, og selv med Donald Trump i motsatt hjørne fortsetter kinesiske Huawei å imponere. Denne uken la de frem tallene for 2019 som viser 19,1 % vekst, – og med roterende ledere (3 ledere deler på jobben som toppleder og kjører 6 måneder hver) og en innovasjonssatsning som overstiger 15% av omsetningen er det umulig å ikke la seg imponere. Deres nye flaggskip, mobilen P40 Pro er sannsynligvis blant de beste mobiltelefonene du i dag kan kjøpe.

Leverandøren Zoom som ved inngangen til 2020 kunne skryte av 10 millioner daglige brukere, hadde i forrige uke over 200 millioner brukere – hver dag. Det sier seg selv at en slik vekst er både utfordrende og en stresstest av dimensjoner. Det er likevel urovekkende at konferanseløsningen viser seg å inneholde sikkerhetshull som åpner for at andre kan overta både kamera og mikrofon. Det er utrolig hvis dette ikke får alvorlige følger for selskapets ledelse. Ikke bare helsemyndighetene i Norge som sliter med dårlige smitteeffekter!

Kriser byr også på muligheter og det vil i ukene fremover bli tydelig hvem som klarer å snu seg raskt nok. Smittestormen vil overgå det meste av det vi har sett så langt, – vår resiliensfaktor vil bli testet!

Begrepet brukes i økende grad også om en virksomhets evne til å kjenne igjen, tilpasse seg og absorbere variasjon, endringer, forstyrrelser og overraskelser som sorte svaner, og vår påstand er at kun de virksomhetene som agerer resilient nå vil klare seg. Det handler både om å tørre å stille de tøffe spørsmålene, og om å jobbe intelligent sammen på tvers av inngrodde skillelinjer og trekke på sitt nettverk.

Mastodonten Walmart har for eksempel kjørt sin ansettelsesprosess gjennom tidsmaskinen og gått fra 2 ukers prosess til 3 timer, – og dermed har over 25 000 studenter og permitterte fått nye jobber. Slikt skaper man både fornøyde kunder og bygger nye posisjoner.

Vi ønsker norske verdiskapere lykke til med det samme i en tøff tid og sender ukas innovasjonsblomst til finansminister Jan Tore Sanner fra Høyre og næringsminster Iselin Nybø fra Venstre for arbeidet de har lagt ned i regjeringens pakke for norske SMB virksomheter. Nå håper vi norske SMB virksomheter takker gjennom kun å søke om reelle penger tapt. Samtidig oppfordrer vi alle InnoMags lesere til å støtte opp om sine lokale leverandører. De trenger vår hjelp nå!

Happy Fredag og god påske!

Fikk 100-dobling i videosamtaler etter koronakrisen

Mathilde Kjølsrød Berg

2. april 2020

Foto: Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge. DOGA

Samtidig som koronakrisen snur opp-ned på hvordan vi deltar i samfunnet, er flere designdrevede digitale løsninger nå i ferd med å få sitt gjennombrudd.

Pandemien setter sine synlige spor over hele landet. Smittefare og hjemmekarantene gjør det vanskelig å utføre dagligdagse oppgaver, som å gå til legen eller delta på styremøte i sameiet. Likevel har ikke Norge stoppet helt opp.

I mange bedrifter og organisasjoner har videomøter og samhandlingsverktøy allerede vært en del av arbeidshverdagen en stund. Nå som store deler av arbeidsstokken sitter hjemme, flyttes de fleste forretningskritiske funksjoner over på disse plattformene. Og mens skolene står tomme over landet, bruker elever nå ulike digitale læringsverktøy.

Digitale verktøy til unnsetning

DOGA er blant institusjonene som allerede tilbyr digitale verktøy og guider til både næringsliv og offentlig sektor som ledd i arbeidet med å løfte fram design- og arkitekturdrevet innovasjon. Nylig ble DOGA-huset i Oslo omgjort til en digital møteplass.

– Design kan løse viktige utfordringer som samfunnet vårt står overfor, ikke minst når det kommer til digitale løsninger. De virksomhetene som aktivt bruker design for å løse små og store utfordringer har en gigantisk fordel nå, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Hjemdal mener det er på høy tid at enda flere utnytter det enorme potensialet som ligger i designdrevet innovasjon. Ved å sette brukerne i sentrum blir nyskapingen mer treffsikker og samfunnsnyttig. En McKinsey-studie fra 2018 viser at både inntjening og aksjonærutbytte er nær det dobbelte i de bedriftene som jobber med designdrevet innovasjon.

Legetime på video

Koronakrisen er i ferd med å forandre måten vi mottar medisinsk behandling på. Om lag 7600 leger og psykologer ved 3500 kontorer i Norge og Danmark bruker nå videosamtaler for å konsultere med pasientene sine. Videoplattformen de bruker er norsk, utviklet av oppstartsselskapet Confrere, og har nylig fått ros av helseminister Bent Høie.

– Vi tilpasset produktet til en yrkesgruppe som var under sterkt press også før pandemien. De trengte noe som kunne tas i bruk med én gang og ikke krevde installasjon. Det var helt avgjørende at løsningen var enkel å bruke for pasientene, slik at legene slapp å lære opp dem også, sier designer Julie Elise Hauge i Confrere.

Derfor ble brukerne – både pasient og lege – satt i sentrum under den den tverrfaglige og designdrevne utviklingen av videoplattformen. Løsningen ble grundig testet i målgruppene, og Confrere-utviklerne brukte mye tid på å innhente, tolke og følge opp tilbakespill fra brukerne.

Pandemien ga økning på 5000 prosent

Imidlertid gikk det nokså tregt med å få leger og psykologer til å investere i løsningen. Dette til tross for at Confrere i 2019 mottok det høythengende DOGA-merket for løsningen sin. Så kom koronakrisen.

– Til og med februar hadde vi under 200 videosamtaler daglig. I forrige uke lå snittet på 10 000 samtaler hver eneste dag, og fremdeles øker bruken, forteller Hauge.

– Dersom brukernes behov blir ivaretatt helt fra starten, får du et brukervennlig produkt som ikke krever mye opplæring og oppfølging. I en krisesituasjon som den vi er inne i nå, er dette uhyre viktig, sier Hauge.

Stemme over saker og velge styremedlemmer fra sofaen

En halv million mennesker bor i OBOS-bolig, og 20 000 sitter i styret i borettslaget sitt. Når ingen av disse nå kan møtes fysisk lenger, spøker det for titusener av årsmøter og generalforsamlinger, så vel som for den daglige dialogen mellom beboere, styrene og OBOS selv.

OBOS har derfor nylig investert i to digitale løsninger: Vibbo og Styrerommet. Førstnevnte fremmer kommunikasjon mellom styrene og beboerne, mens sistnevnte gjør det mulig å drive styrearbeid foran skjermen. Begge disse verktøyene var forøvrig også blant de som mottok DOGA-merket for design og arkitektur i 2019.

– Vi har sett en stor økning i bruken av begge løsningene de siste ukene. Ikke minst har bruken av beboerportalen Vibbo eksplodert, sier Eiliv Mæhle Liljevik, direktør for marked, strategi og IT i OBOS Eiendomsforvaltning. På grunn av pandemien regner vi med at 90 prosent av kundene våre vil bruke portalen til å gjennomføre digitale årsmøter og generalforsamlinger. De kan stemme over saker og velge styremedlemmer på mobiltelefonen i sofaen hjemme, sier Liljevik.

Må kunne brukes av alle

Fordi både beboere og tillitsvalgte har svært varierende grad av digital kompetanse, har det vært avgjørende for OBOS at de digitale løsningene skal kunne brukes av alle. Gjennom en designdrevet utviklingsprosess tok OBOS og designpartner Unfold derfor utgangspunkt i brukernes behov og forutsetninger.

– Våre digitale verktøy er like viktige for oss som nettbanken er for bankkunder. Vi ønsker dessuten at kundene våre er mest mulig selvbetjente. Da må vi lage løsninger som alle behersker, noe som gjør det helt nødvendig med tett dialog med brukerne og hyppig testing underveis, sier Liljevik.

Pressenytt.

Veien fremover – perspektiver fra Kina

Mathilde Kjølsrød Berg

27. mars 2020

For knappe to uker siden ble Norge satt på pause. Så og si alt av næringsliv er på vent til man har kontroll på Covid-19 utbruddet. Selv ikke erfarne krise-team kunne ha forberedt et slikt worst-case scenario, og fokus har vært på akutte utfordringer som smitterisiko, permitteringer og kontantstrøm. Men så snart som mulig må blikket løftes for å finne veien fremover.

Læring fra Øst Asia

Kina ligger omtrent to måneder foran i løypa. Den 23.januar ble tilsvarende tiltak som i Norge iverksatt i verdens mest folkerike land: Det aller meste ble stengt, folk måtte holde seg hjemme, og helsevesenet gikk i krise-modus. Tallene for januar og februar viser at industriproduksjonen i Kina falt med 13.5% sammenlignet med 2019, og varehandelen falt med 20.5%.

Men situasjonen er allerede i ferd med å snu. Utenom Hubei-provinsen, utbruddets episenter, begynte økonomisk aktivitet sakte å ta seg opp fra midten av februar. I midten av mars rapporteres det om at 90% av industribedrifter har kommet i drift igjen, og i en studie gjort av Alibaba oppgir 66% av småbedrifter at de ser lyst på 2020.

Europa og Norge kunne ha lært av både Kina, Singapore og Sør Korea for å raskt stoppe viruset. I Kina utenfor Hubei ble “kun” 14 000 smittet og 126 døde. I Singapore og Sør Korea hvor næringslivet aldri ble stoppet, var dødstallene i midten av mars på henholdsvis 2 og 111. Her vil det være mye viktig læring for norske myndigheter. Men næringslivsledere bør ikke bruke for mye energi på å analysere dette: Nå kommer tiden for å se fremover, selv om det kan synes beksvart.

Tidligere kriser og innovasjon

Kriser betyr også muligheter: SARS-utbruddet i 2003 rammet Kina hardt, men det er ingen tilfeldighet at dette også var året da Alibabas vekst for alvor satte fart: Folk var i karantene, og grunnleggeren Jack Ma så muligheten til få alle til å handle på plattformen Taobao. Taobao er i dag verdens største netthandels-aktør målt i brukere med over 600 millioner månedlige kunder (sammenlignet med Amazons 200 millioner). Ledere i Alibaba ser også på SARS som en svært viktig del av organisasjonens kulturgrunnlag: Krisen skapte et samhold som fortsatt preger selskapet.

Finanskrisen i 2008 representerte på samme måte starten for mange suksessfulle amerikanske oppstarts-selskap: Airbnb, Uber, Square, Slack og Dropbox hadde alle viktige vekstfaser etter den globale krisen. En rekke ulike drivere var viktig i dette, blant annet endret forbruksmønster fra å eie til dele, tilgang på talent som ikke får godt betalte jobber andre steder og et endret finansmarked.

Borgemesteren i Chicago, Rham Emanuel, har uttalt: “La aldri en alvorlig krise gå til spille. Det jeg mener med dette, er at det er en mulighet til å gjøre ting du tidligere ikke trodde du kunne.”

Finanskrisen i 2008 var også viktig for kinesiske aktører: Ett av kinesiske myndigheters viktige tiltak for å holde farten i økonomien var å investere tungt i infrastruktur til landsbygda. Dette utnyttet Alibaba og andre til å gjøre netthandel og varetransport billig og tilgjengelig i hele landet.

Korte og lange horisonter

Noen selskap vil kunne finne muligheter i den kortsiktige situasjonen, mens andre bør fokusere på langsiktige scenarier.

Av kortsiktige muligheter som følge av unntaks-tilstanden er de åpenbare helsevesen, digitale møteplasser og hjemlevering av varer, men kreativiteten bør ikke stoppe ved dette. For inspirasjon kan det være nyttig å se til land som har vært igjennom korona-krisen, som Kina, Singapore og Sør Korea.

Et overordnet lærings-punkt fra landene i Øst-Asia er at offentlig sektor nå trenger mange gode og innovative partnere. Den absolutt viktigste – og mest travle aktøren under en slik krise er myndighetene. I Kina hjalp selskap som Tencent med god informasjons-tilgang til innbyggerne, og JD.com sendte selvkjørende roboter til sykehusene i Hubei for å hjelpe med mat-levering. I det siste ligger en viktig læring: Dette kan være en god tid for utprøving av ny teknologi.

Langsiktig vil virus-utbruddet få store konsekvenser og eksempelvis kan man forvente at internasjonal reisevirksomhet endres. For å finne muligheter bør man se på ulike scenarier for hvordan viruset vil sameksistere med dagliglivet fremover og hvordan samfunnet vil se ut etter krisen. Her er det mer relevant å se til Singapore for inspirasjon. De har fra starten av utbruddet håndtert situasjonen for en langsiktig balanse.

Tilpasningsevne på prøve

Interessante områder direkte knyttet til håndtering av viruset er blant annet:

Testing og monitorering, fysisk og digitalt
Redusere risiko for sårbare gruppere
Redusere risiko i bedrifter
Digital tilgjengelighet av alle typer tjenester
Håndtering av reise-virksomhet

I tillegg kommer de indirekte effektene: Vil kunder ha fått andre preferanser og behov, slik som da netthandelen skjøt fart i Kina etter SARS?

For alle som har et internasjonalt potensiale, er det også viktig å følge med på hvordan andre land håndterer situasjonen. Norge ser ut til å få kontroll på utbruddet, og kanskje kan løsninger som utvikles eksporteres til naboland. For eksportmuligheter på litt lengre sikt kan Kina bli lovende: Selv om veksten vil være lavere enn tidligere år, vil den etter all sannsynlighet være høyere enn de fleste andre markeder i verden.

Kronikken er skrevet av vår Kina korrespondent Heidi Berg. Hun er bosatt i Kina og driver ShanghaiHeidi AS. Du kan lese mer og bli med på webinaret den 15. april med Heidi her.

Om global surrealisme, slappe svensker og kreative SATSninger!

Truls Berg

27. mars 2020

Wow, for en uke!

I løpet av noen dager har Norge gått fra å være et velfungerende samfunn med under 2% arbeidsledige til å møte en surrealistisk virkelighet der 1,5 millioner av oss er i risikosonen og 300 000 nordmenn over natten befinner seg i permisjon eller har mistet jobben.

Årsaken er selvsagt Corona viruset som fortsetter sin surrealistiske reise i sakte film vestover. Tre måneder etter at Kina advarte verden er det denne uken USA som for alvor har fått merke effekten av statlig undervurdering og sendrektig reaksjonsevne. Over 1000 døde og estimater om 25 millioner smittede sier mye om pandemiens eksponentielle utvikling og katastrofale omfang. Samtidig fortsetter Trump å twitre merkelige meldinger som at en vaksine snart vil være klar og at vårvarmen nok vil drepe viruset “A lot of people think that goes away in April with the heat – as the heat comes in”. Mens andre ledere har satt ned kriseteam og viser lederkraft spiller Donald Trump golf i Florida og satser på at varmen fikser dette. Stakkars USA!

Samtidig kommer det gode nyheter fra Kina, Singapore og Sør-Korea, – og det sier en hel del at amerikanske Apple har stengt sine butikker i alle land i hele verden, bortsett fra Kina der de har åpnet igjen. I dagens utgave av InnoMag kan du lese Heidi Berg’s interessante artikkel fra Shanghai, og den 15. april deler “Shanghai-Heidi” med våre lesere hvordan kineserne nå kommer seg ut på den andre siden av krisen, og hva vi i Norge bør lære av det hele.

A crisis is a terrible thing to waste, sies det

– i så fall bør vi lære mye i år!

Surrealistisk nok, mens fly knapt går og Italia regnes som farligst av alle land sendte norske myndigheter denne uken Mullah Krekar med enveis billett til nettopp Italia. Prosessen har tatt mange år og han blir neppe savnet. Dette skjer samtidig som Norge og mange andre land har lukket ned mye av det som lukkes kan, inkludert retten til å besøke våre egne hytter i en nasjonal dugnad uten sidestykke. Vårt naboland Sverige har valgt en svært annerledes og og langt mer avslappet strategi. Hos søta bror har de verken stengt ned skoler og restauranter og T-banen er nesten like overfylt som før. Deres virusekspert Johan Giesecke påpeker at 500 til 2 000 personer dør årlig av influensa i Sverige uten at det skaper overskrifter. Han kunne lagt til at over 1 million dør av turbekolose uten at verden stopper.

Har han et poeng eller vil Sverige betale dyrt for sin laissez faire holdning?

Konkrete råd for å ri av stormen her hjemme er det mange av, og det er uten tvil grunnfjellet av norske SMB’er som trenger mest hjelp nå. Gründere og entreprenører som har satset på å skape sin egen fremtid og arbeidsplasser til dykitge medarbeidere. Innovasjon Norge kommer med konkrete tips, du kan lese de her. Det samme gjør Abelia og også vi i InnoMag tråkker til. I kronikken som undertegnede har skrevet sammen med professor Tor W. Andreassen fra NHH, som også Finansavisen har viet spalteplass i dag legger vi tre konkrete råd frem. Bak rådene til norske politikere står det nasjonale innovasjonsrådet med tunge innovasjonsaktører som Dataforeningen, Digital Transformation Hub, NorBAN, Norstella, Open Innovation Lab of Norway, Seed Forum, Tekna og Venturelab. Hyggelig å høre at næringsminister Iselin Nybø fra Venstre på dagens pressekonferanse takket disse aktørene sammen med NHO, Virke, LO og Finans Norge. Du kan lese kronikken her.

Felles for de tre rådene er at de er enkle å gjennomføre, de vil virke umiddelbart og dessuten vil de ha langsiktige positive effekter for norske vekstvirksomheter. Grepene som i så fall gjøres kan om man lykkes sikre at Norge kommer ut av dette med en plan som gir oss både en mer bærekraftig utvikling og økt innovasjonskraft.

Dyktige ledere evner å fokusere på både sine medarbeidere og sine kunder. Vi ser nå nye partnerskap dukke opp og kreativiteten blomstrer. Treningskjeden SATS er et godt eksempel på dette. Med stengte treningsstudioer og permitterte ansatte, fryser de medlemskapsavgifter, streamer treningsøkter, og tilbyr trenings- og kostholdsråd for hjemmeværende. Mens noen virksomheten går i dvale holder SATS kundene aktive og motivert til krisen er over. Stordalens Choice kjede gjør noe lignende. De frister småbarnsforeldre med behov for noen timer effektivt hjemmekontor uten unger overalt med check-in-kontor som i realiteten er tomme hotellrom for under 300 kr per dag. Kudos til begge for kreative grep!

Se også på lærerne og Facebook-gruppen «korona-dugnad for digitale lærere». I løpet av få dager samlet lærere seg og nå utveksler de tips, lærer seg ny teknologi og innovative måter å gjøre ting på. Krisen gjør noe med vår evne til å endre satte rutiner, og denne raske «tvangsdigitaliseringen» flytter kompetansemessige fjell og bidrar til å gjøre Norge mer innovative. Vi gjentar det gjerne; A crisis is a terrible thing to waste!

La oss håpe at den usynlige fienden verden nå møter bidrar til økt globalt samarbeid, færre konflikter og mer kombinatorisk innovasjon.I så måte er Norge allerede et foregangsland med godt samspill og god tone mellom aktørene.

Torsdag ble oppdaterte tall fra oljefondet lagt frem. Der kom det frem at Norge de siste månedene har «mistet» et helt statsbudsjett, en ulykke kommer sjeldent alene. Mer positivt var utnevnelsen av Nicolay Tangen som ny leder. Oljefondets tredje toppsjef er selv milliardær og har virkelig vist at han kan kunsten å få egne og andres penger til å yngle. I tillegg til å være både filantrop og kunstsamler. Spennende og innovativt valg, – og som han selv sier det er dette ikke bare drømmejobben, det er også guttedrømmen.

Vi ønsker ham og Norge lykke til og håper regjeringens pakke for norske SMB virksomheter henter inspirasjon fra innspillene du kan lese om i dagens utgave av Innomag. Smittevernsdugnaden må på sikt avløses av en nasjonal innovasjonsdugnad!

Ukas innovasjonsblomst går til Nicolay Tangen, Tor W. Andreassen og alle de nevnte aktørene som har bidratt til konkrete forslag i dugnaden for å vise vei ut av krisen mot en bedre fremtid.

Happy Fredag!

Sorte svaner, grå neshorn og grønne tigere!

Truls Berg

27. mars 2020

Kronikk av professor Tor W. Andreassen, NHH og

Truls Berg, leder i Open Innovation Lab of Norway og leder av Nasjonalt Innovasjonsråd

Sorte svaner er en metafor som brukes om alvorlige hendelser som var ansett som noe som ikke kunne skje. Nettopp derfor kommer sorte svaner alltid overraskende. Norge opplever nå flere samtidig. Summen av Covid-19, oljeprisfall og myndighetenes tiltak med tilhørende økonomisk nedsmelting gjør at situasjonen er prekær for grunnfjellet av norsk næringsliv.

Turbulensen vil overgå det meste av det vi har sett så langt og endringene vil bli langt mer omfattende enn at vi skal lære oss å hilse på nye måter og lære å leve sosialt og profesjonelt via digitale skjermer.

Det handler om å overleve!

Som i enhver krisesituasjon er det viktig å skille mellom det vi kan påvirke og det vi kun kan forholde oss til. Noen vil hevde at pandemien slett ikke er en sort svane, snarere et grått neshorn som kom mot oss i en støvsky vi valgte å neglisjere, den diskusjonen får vi ta senere.

Gode ledere er i krisen opptatt av sine medarbeideres helse, – og bryr seg om både sine kunder og samfunnet vi alle er en del av. Derfor har de fleste norske virksomheter vært flinke til å støtte opp om den nasjonale dugnaden. Liv går foran og slik må det være, men vi må ha to tanker i hodet samtidig – helse og økonomi.

Jobben med å redde virksomhetene vil kreve tøffe grep!

Uten innovativ tenkning og kundefokus går det galt. I praksis vil ledere nå måtte ta ned kostnadene til et minimum og gjøre grep vis a vis kundene slik at de er der også på andre siden av krisen. Treningskjeden SATS er et godt eksempel på dette. Med stengte treningsstudioer og permitterte ansatte, fryser de medlemskapsavgifter, streamer treningsøkter, og tilbyr trenings- og kostholds råd for hjemmeværende. Mens virksomheten går i dvale holder de kundene aktive og motivert til krisen er over. Kudos!

Formelen er klar: myndighetene må gi penger til bedrifter som nå, gjennom Covid-19 tiltakene, er forhindret fra å tjene eller låne penger. I bytte vil bedriftene opprettholde sysselsettingen og betale de ansatte lønn. Faren er selvsagt at også bedrifter som i realiteten var gått ut på dato før krisen, nå gis kunstig åndedrett. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er at viktige ressurser – arbeidskraft og kapital – risikerer å bli innelåst i zombie bedrifter på bekostning av andre mer produktive og lønnsomme bedrifter. Resultatet er at den naturlige omstillingen – den kreative ødeleggelsen – av næringslivet som vi trenger, vil ta lengre tid.

Myndighetene har utviklet gode tiltak med bred oppslutning i Stortinget. I tillegg har organisasjoner som Abelia spilt inn nye gode tiltak, men alt godt kan gjøres enda bedre.

Her vil vi foreslå tre konkrete tiltak som er rettet inn mot små- og mellomstore virksomheter.

Reverser arbeidsgiveravgiften og gi samme beløp som tilskudd i 2020. Dette fordi arbeidsplasser blir mangelvare og de som gir arbeid til andre må belønnes, ikke skattlegges. Systemene er på plass, og effekten vil være positiv fra første dag fordi arbeidsgiver får et incitament for å beholde medarbeidere og ansette nye.
Lær av den vellykkede «oljeleterefusjons-ordningen og innfør risikoavlastning for norske SMB bedrifter på jakt etter kompetent privat kapital. Konkret anbefaler vi at man, som blant annet i England, innfører SEIS fradrag for langsiktige investeringer. Dette vil umiddelbart gjøre det mer attraktivt for private investorer å investere tidlig i nye bedrifter – fremfor å plassere penger i eiendom. Detaljene kan ses på denne websiden; https://www.ukbaa.org.uk/services-for-investors/resources/tax-relief/
Støtt opp om norske crowdfunding og crowdlending-plattformer som effektive digitale plattformer for å få frem nye norske vekstvirksomheter. Konkret anbefaler vi at statlige Argentum pålegges å samfinansiere 50/50 med disse folkefinanseringsordningene. Dette vil gi viktige tilskudd til finansiering av norske oppstartsselskaper og en ærlig markedsbekreftelse på grunderes forretningsideer.

I tillegg vil vi påpeke at offentlige anskaffelser i Norge utgjør nesten 560 milliarder kroner i 2020. I dag brukes kun en liten andel av anskaffelsene bevisst for å fremme forskning og innovasjon i næringslivet, og lokal tilhørighet vektlegges i svært liten grad. Vi vil foreslå at 20% av det offentlige innkjøpsbudsjettet øremerkes til lokale SMB bedrifter og grundere. Et slikt system må innebære at lokal tilhørighet vektes sterkere enn regional – som igjen vektes sterkere enn nasjonal (USA har gjort dette i alle år). Effekten vil utgjøre 112 milliarder kroner de neste 12 måneder.

Harde tider krever dyktige ledere

Resiliens, eller evnen til å håndtere stress og katastrofer, brukes i økende grad om en virksomhets evne til å kjenne igjen-, tilpasse seg- og absorbere variasjon, endringer, forstyrrelser – og overraskelser som sorte svaner. Vår påstand er at de virksomheter som tilpasser kostnadene, tar godt vare på sine medarbeidere og kunder og fortsetter å innovere under krisen – vil klare seg bedre enn de som nøyer seg med hjelp fra myndighetene.

Moralen er at dyktige ledere utvikler sine virksomheter og bygger verdier også når det blåser. Det er i harde tider at de beste lederne står frem. De vet også at vi er bedre sammen enn hver for oss, og at de beste løsningene ofte ligger utenfor egen virksomhet. Krisen er global, men den må løses både lokalt, regionalt og globalt. Derfor har verdien av gode nettverk og behovet for å hente inspirasjon, innovasjonsideer og ny innsikt aldri vært større.

Vi oppfordrer alle som i dag er med på regjeringens Covid-19 dugnad til å bli med på en ny nasjonal dugnad for et smartere og grønnere Norge, et nasjonalt digitalt innovasjonsløft. Slik kommer vi styrket ut av krisen og slik sikrer vi bærekraftige norske vekstvirksomheter – nye grønne rasktvoksende tigere med kundefokus og innovasjonskraft!

NB! Truls Berg er også InnoMag’s ansvarlige redaktør.

En forkortet versjon av denne kronikken er også å finne i dagens utgave av Finansavisen, fredag den 27. mars 2020.

Innovasjon Norge justerer for å hjelpe

Mathilde Kjølsrød Berg

27. mars 2020

Innovasjon Norge signaliserer at de justerer sine tilbud for å møte endrede behov i næringslivet som følge av koronapandemien. Det gjelder både tilskudd, lån og garantier.

Vi gjør det vi kan for å imøtekomme de utfordringene norske bedrifter møter. Dette betyr at vi kan bidra enda sterkere med offentlige midler i en krevende tid, sier administrerende direktør, Håkon Haugli. – Vi er også fortløpende i tett dialog med myndighetene for å øke mulighetene for nye tiltak.

Her er tiltakene:

– Innovasjon Norge setter ned rentene med 1,0 prosentpoeng på lavrisikolån og 1,25 prosentpoeng for risikolån (inkluderer blant annet Innovasjonslån og Oppstartlån). Dette gjelder nye lån fra 23. mars og for løpende lån fra 15. april.

– Forenklet søknadsprosess om avdragsutsettelse. Ordningen er for bedrifter som er preget av koronapandemien, og det innvilges i hovedsak et års avdragsutsettelse.

– Det legges opp til et større bidrag til finansiering enn normalt gjennom å utnytte handlingsrommet i statsstøtteregelverket.

– Innovasjon Norge kan etablere innovasjons- og risikolån med lavere krav til sikkerhet enn vi normalt krever.

– Innenfor Miljøteknologiordningen og Innovasjonskontrakter åpner Innovasjon Norge for forprosjekter.

– Kravet til bidrag fra pilotkunder i forbindelse med Innovasjonskontrakter halveres.

– Det åpnes for at kunder som opplever forsinkelser i gjennomføringen av prosjektet, får mer tid til å ta stilling til tilsagn om finansiering og vi kan forlenge fristene for utbetaling.

– For kommersialiseringstilskudd øker andelen tilskudd Innovasjon Norge kan gi fra 50 prosent til 75 prosent av de totale kostnadene. Det åpnes også for en høyere andel interne kostnader, inkludert lønn. Dette gjelder nye prosjekter og betyr at kravet til annen kapital reduseres betydelig.

– Oppstartlånet øker fra maksimalt 1,5 millioner kroner, til 2 millioner. Det stilles ikke økte krav til kausjon eller egenkapital utover de eksisterende kravene.

– Det tilbys rentefritak i seks måneder på eksisterende og nye oppstartlån.

– Oppstartlånene er avdragsfrie i fire år. Oppstartsbedrifter som har mottatt kommersialiseringstilskudd får også mulighet til å motta oppstartlån. Tidligere har det bare vært mulig å motta støtte fra en av ordningene. Endringen gjelder både eksisterende og nye kunder.

– Interne rutiner justeres for å behandle søknader så raskt som mulig.

Bråbrems over alt – samtidig

– Nå er det bråbrems overalt samtidig, og mange har allerede problemer med å betale regningene sine, sier næringsminister Iselin Nybø. – Da er det spesielt viktig å bidra til at levedyktige bedrifter kommer seg gjennom denne tøffe tiden, slik at folk fremdeles har jobber å gå til når denne krisen er over.

– Våre ansatte ved 19 kontorer i Norge er daglig i kontakt med bedrifter i hele landet, sier Håkon Haugli. – Pandemien har fått umiddelbare konsekvenser – om lag halvparten av dem vi har vært i kontakt med permitterer ansatte, og antall bedrifter i betalingsvansker er mangedoblet. Mange uttrykker også dyp bekymring for langvarige konsekvenser. Derfor gjør vi endringer innenfor vårt handlingsrom, og i tillegg har vi spilt inn en rekke forslag til den krisepakken for oppstarts- og innovasjonsbedrifter Regjeringen har varslet fredag.

Etablerer Korona-fond på 100 millioner kroner

Mathilde Kjølsrød Berg

27. mars 2020

Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest har vedtatt å opprette et ekstraordinært Korona-fond på 100 millioner kroner for å kunne støtte lag og foreninger på Vestlandet som vil tape penger eller gå glipp av inntekter på grunn av koronaepidemien.

– Ekstraordinære tider krever ekstraordinære tiltak. Derfor har vi raskt snudd oss rundt og vedtatt en betydelig tildeling for å kompensere for bortfall av inntekter til rekken av lag og foreninger som står for svært viktig og verdifulle arbeid for å sikre gode fritidsaktiviteter for barn og unge over hele Vestlandet, sier Hallgeir Isdahl, styreleder i Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest.

Barn og unge kan bli krisens tapere

Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest ble etablert høsten 2019. Stiftelsen skal være en langsiktig eier i Sparebanken Vest. Stiftelsens formål er så langt det er mulig å delta i kapitalutvidelser i Sparebanken Vest. Videre, som nå virkelig er aktualisert som følge av korona-epidemien, skal Stiftelsen også kunne dele ut gaver til allmennyttige formål og da særskilt i distrikter som har bygget opp kapitalen i Sparebanken Vest.

– Det er barn og unge som risikerer å bli tapere etter denne krisen dersom de lagene og foreningene som står for deres fritidsaktiviteter ikke overlever krisen økonomisk. Vi er opptatt av gode oppvekstsvilkår, fysisk aktivitet og et variert fritidstilbud for alle barn og unge på Vestlandet, og for oss har det vært viktig å sikre at frivillige lag og organisasjoner kan fortsette sitt viktige arbeid så snart det blir mulig å samles igjen. Den økonomiske krisen vil med stor sannsynlighet vare lenger enn helsekrisen. Mange familier vil få større utfordringer med å finansiere barnas fritidsaktiviteter, samtidig som sponsormarkedet for lag og organisasjoner vil være vesentlig mindre. Det ønsker vi å avhjelpe, sier Bjørn Thømt, daglig leder i Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest.

Tar ansvar for samfunnet

Tildelingskriteriene for fondet på 100 millioner kroner vil bli definert og offentliggjort seinere. For å gjøre søknadsprosessen så enkel og effektiv som mulig, vil fondet knytte seg opp mot det digitale søknadssystemet som ligger på Sparebanken Vest sine hjemmesider.

– Dette viser styrken i sparebankmodellen. Vi skal være ledende på bankdrift, men vi skal også være ledende på samfunnsområdet. Jeg er svært glad for vedtaket i stiftelsen, som gir oss enda større rom for å støtte opp om lokalmiljøene på Vestlandet i en svært vanskelig situasjon hvor en lang rekke lag og organisasjoner på Vestlandet står uten inntekter fra billettsalg og deltakeravgifter, i tillegg til at mange har store ekstrakostnader som følge av arrangement som har blitt avlyst. Dette er de samme organisasjonene som gjennom sitt arbeid bidrar til gode, inkluderende lokalmiljø for barn og unge, både på bygdene og i byen. Dette er derfor et viktig bidrag for viktige organisasjoner på Vestlandet, sier konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest.

Vedtaket på om utdeling av 100 millioner kroner kom på en ekstraordinær generalforsamling i Sparebankstiftelsen Sparebanken Vest mandag. Det vil seinere bli informert om kriterier for tildeling og søknadsprosedyrer.

Innholdet er delvis hentet fra en pressemelding fra Sparebanken Vest.

Om håp, hytteskam og hallingkast!

Truls Berg

20. mars 2020

«May you live in interesting times»

Dette er visstnok en gammel kinesisk forbannelse, og den må vel kunne sies å passe på tiden vi er inne i, ikke sant?

Det er tøffe tider for de fleste av oss. I det korte bildet er det gode vekstvilkår for pessimistene, men i det lange løp er vi blant de som tror at optimistene vil vinne. Norge og verden har opplevd tøffe tider før, og vi vil komme ut på den andre siden av denne krisen klokere og mer forberedt enn før, – og mye vil bli som før, men ikke alt.

I følge et gammelt buddhistisk sagn fikk en humørsyk persisk hersker en magisk ring av en vismann. På ringen stod det inngravert “This too shall pass” – og i følge sagnet hjalp ringen herskeren til å se mer optimistisk på nedturene samtidig som ringens inskripsjon bidro til å roe ham ned når han følte seg uovervinnelig. Selv om vi ikke kan love deg en magisk ring anbefaler vi våre lesere å bruke korona-karanten til noen gode refleksjoner om hva slags verden vi håper å skape på den andre siden av krisen.

Vil vi igjen velge rushtidstrafikken, fly og overfylte T-baner, eller vil vi bli flinkere til å ta møtene digitalt, jobbe mer fleksibelt og videreutdanne oss langt smartere?
Vil vi hive oss på flyet til New York og Hong Kong på jobbreiser og ovale helgeturer eller vil vi i større grad etterspørre lokale varer og samle våre flokker rundt våre egne telt?
Vil vi fortsette å skattelegge virksomheter som gir folk jobb eller vil vi i større grad premiere alle de små og mellomstore norske virksomheter som holder samfunnets hjul i gang?

Krisen viser oss verdien av godt lederskap, – men også sårbarheten og usikkerheten moderne samfunn må ta inn over seg. Norges krise går dessverre også ut over vår evne til å innovere, – og det er skremmende tall innovasjonsekspertene Igaidi denne uken legger frem. Du kan lese mer om undersøkelsen her.

Norsk dugnadsinnsats, politikere som går sammen om aktive grep og en nasjonaløkonomi som de fleste land misunner oss hjelper godt. La oss likevel minne hverandre på at Oslo Børs har falt 750 milliarder fra toppen, – slikt svir selvsagt. Dette er penger noen har tapt. NAV har den siste uken mottatt over 140.000 permisjonssøknader, -dette er jobber som i mange tilfeller rett og slett er borte fordi det fine maskineriet vi alle er en del av har stoppet opp for en periode. Krisen kan forhåpentligvis også bidra til at konflikten mellom grønne forkjempere og industriarbeidere i blant annet oljebransjen blir mer konstruktiv, – hvis det er noe krisen har vist oss er det at vi trenger hverandre. Både leger, sykepleiere, lærere, matbutikkmedarbeidere og renholdsarbeidere fortjener både ros og varme tanker for å holde hjulene i gang.

Oppfordringen er klar; Gi en takk til alle de som står på og holder hjulene i gang og husk å handle dine tjenester og varer lokalt så snart muligheten byr seg.

Enhver krise byr på læring, og noen overraskelser de færreste klarte å forutse. Ukas gladmelding er at Kina ikke har rapportert om nye “lokale” Corona tilfeller den siste uken og der borte er dagliglivet i ferd med å gjenoppstå. Selv amerikanske Apple åpnet alle sine butikker i Kina denne uken. Paradokset er selvsagt at selv om kineserne har maktet å stoppe viruset, risikerer de nå å få det i retur med innreisende utlendinger. For oss nordmenn er ukas paradoks den surrealistiske opplevelsen av at norske hytteturister kjeppjages tilbake til sine byhuler.

Ordet Hytteskam vil gå inn som et av 2020’s mer spesielle nye ord. Dette gjør vondt i den norske folkesjela for norske hytter er ikke noe man tuller med.

Joda, vi forstår myndighetenes behov for å vise handlingskraft og lokalbefolkningens frykt for å møte fulle sykestuer, men her tok myndighetene etter vår oppfatning for mye Møllers tran. Seks Corona dødsfall med en snittalder på 89 år roper på en balanse som her ikke ble utvist. Vi anbefaler både lokale og nasjonale myndigheter å finne mer fleksible ordninger for hytteferier i påsken – ingen er tjent med tomme hyttevegger og glisne landsbygder!

Tomme tribuner er heller ikke stas og mye tyder på at det meste av sportsaktiviteter vil utsettes en god stund, – ja selv Melodi Grand Prix finalen ble denne uken avlyst. Som kjent vant unge Ulrikke Brandstorp den norske finalen takket være en jury som selv ikke så showet, – så her burde kanskje arrangørene klart et hallingkast og vært en smule mer kreative. De fleste artistene har uansett mer enn nok med sine innøvde hoftesvinger, og èn milliard seere er jo verdt å underholde i en tid som roper på show…

Det er heldigvis noen aktører som nekter å avlyse. Japan tar visstnok sikte på å gjennomføre sommer-OL i Tokyo den siste uka i juli. Den greske turneren Eleftherios Petrounias løp i går en runde med den olympiske flammen på en folketom Panathinaikos Stadion i Athen. Det var her de første moderne olympiske leker ble arrangert i 1896. For å hente ilden sendte japanerne likegodt en Boing 787 til Athen for å hente den olympiske ild. Yoshiro Mori, leder i Japan’s olympiske organisasjonskomite, talte via videolink og sa at hans håp var at ilden skulle bidra til å spre de mørke skyene som henger over verden. Med andre ord, nesten som perserkongens magiske ring.

Vi har stor respekt for Japan og deres evne til å gjennomføre store arrangement, men det spørs likevel om det er genialt å sende den olympiske flamme ut på en omfattende stafett Japan rundt med tusenvis av deltagere som skal ta i samme fakkelen. Dog hvis ilden bidrar til å fjerne de mørke skyene over verden er det jo håp om bedre tider, nye hallingkast og ny optimisme.

Ukas innovasjonsblomst sendes norske politiske ledere som går sammen i en kritisk tid, – samt alle hverdagsheltene der ute som står på for å redusere skadevirkningene av krisen mest mulig. This too shall pass!

Happy Friday!

Ny nordisk samarbeidsavtale for Nustad’s Katapult

Mathilde Kjølsrød Berg

20. mars 2020

En samarbeidsavtale har blitt annonsert mellom norske Katapult og svenske Norrsken. Oslobaserte Katapult regnes av mange som en av verdens ledende impact-teknologi akseleratorer, mens Stockholmsbaserte Norrsken Foundation er Europas største hub for impact og entreprenører.

Avtalen mellom de to ledende impact investeringsmiljøene i Norden vil muliggjøre en nordisk satsning som viser at impact-investeringer og oppstartsbedrifter sammen kan være med på å løse bærekraftsmålene.

Nye løsninger ved samarbeid

– Vi har ti år igjen til å nå FNs bærekraftsmål, sier Tharald Nustad, gründeren bak Katapult. Norrsken er vår svenske søsterorganisasjon og i tråd med nordisk samarbeidsstil etablerer vi nå ett nordisk teknologi- og oppstartsmiljø med impact-investeringer og bærekraftsmålene som drivkraft. Begge vil fortsette som uavhengige organisasjoner, men samarbeidet vil sørge for at vi raskere kan bidra til å løse de store utfordringene og behovene rundt oss. Dette inkluderer blant annet nye løsninger innenfor mat, utdanning, helse, energi og finansiell inkludering.

– Vår spisskompetanse er på investeringer helt i begynnelsen av selskapers levetid, mens Norrsken har sin spisskompetanse på selskaper med litt lenger levetid. Dette viser at det er et stort samarbeidspotensiale, sier Nustad.

I en kommentar sier Anders Dreyer, daglig leder i den holistiske helsestartupen Vitabilitity AS at han har stor tro på at slike miljøer finner hverandre:

– Vår utfordring er primært å skalere veksten og nettopp derfor er miljøer som både har samme fokus på å skape positive relasjoner og bedre helse for folk flest, samtidig som de kan skalering noe vi heier på, sier han i en kommentar.

Øst-Afrikas største entreprenør-hub

Norrsken bygger for øyeblikket opp Øst-Afrikas største hub for entreprenørskap fra sin base i Kigali, Rwanda. En del av samarbeidsavtalen vil også gå ut på å dele kunnskap og bygge videre sammen på et impact-investeringsmiljø og et oppstartsmiljø med fokus på teknologiløsninger i Kigali. Katapult kommer til å opprette en egen arbeidsgruppe som vil være operativ fra Norrskens lokaler i Kigali og herfra vil det gjennomføres en egen akselerator med fokus på det afrikanske kontinentet.

Ett nordisk miljø

– Vi ser virkelig frem til å bygge videre på den svenske og norske kompetansen, og sammen bygge ett nordisk miljø. Vi skal dele vår kunnskap med våre kollegaer i Kigali, vi skal trene investormiljøer i Norden og bygge på hverandres kompetanse, Erik Engellau-Nilsson, adm. direktør i Norrsken.

NB! Vi gjør oppmerksom på at redaktøren i InnoMag, Truls Berg er styreleder i Vitability AS

Næringslivet varsler innovasjonsstopp!

Mathilde Kjølsrød Berg

20. mars 2020

Daglig leder i Igaidi Lars Henrik Krogh til høyre sammen med SkatteFUNNS far Christian Hambro til venstre. Foto: Igaidi AS.

Nærmere 70 prosent av innovasjonsbedriftene i Norge varsler at Korona-krisen vil påvirke næringslivets arbeid med forskning, utvikling og innovasjon negativt. Det viser en ny undersøkelse fra Igaidi AS, landets største ekspertmiljø på innovasjon og offentlig FoU-finansiering.

I undersøkelsen har Igaidi spurt hvordan næringslivet planlegger sine forsknings- utviklings- og innovasjonsaktiviteter fremover og hva myndighetene bør iverksette av tiltak.

– Uten ytterligere tiltak, vil bedriftens innovasjonsevne falle dramatisk. Det er dette vi må unngå. Derfor er det svært viktig at vi nå har kloke og offensive myndigheter som iverksetter kraftfulle tiltak, sier daglig leder Lars Henrik Krogh i Igaidi.

Likviditet og innovasjonsfremmende ordninger

TIltakene Krogh viser til, er ordninger som SkatteFUNN, Innovasjonskontrakter og andre låneordninger som er virkemidler som skal understøtte innovasjon og forskning i næringslivet. I undersøkelsen Igaidi har gjort kommer det frem at det aller viktigste for bedriftene er tiltak som raskt kan bidra til bedre likviditet. Krogh trekker blant annet frem regjeringens to nye garanti- og låneordninger.

Behov for særskilte tiltak

– En mulighet kan for eksempel være at bedrifter med godkjent SkatteFUNN-prosjekt kan stille dette som sikkerhet i bytte mot kortsiktige lån fra ordninger, sier Krogh og fortsetter:

– Tiltakspakkene som til nå har kommet fra regjeringen er bra, men samtidig generelle virkemidler. I tillegg trenger vi særskilte tiltak som treffer de mest innovative og teknologitunge bedriftene og prosjektene i næringslivet spesielt. Jeg vil derfor oppfordre næringsministeren til å iverksette forslag slik som økte lånerammer via Innovasjon Norge, ekstraordinære utlysninger og midler fra Forskningsrådet og styrking av eksisterende støtteordninger som SkatteFUNN, avslutter Krogh.

Internasjonal rapport: Slik er unge nordmenns forhold til penger, sparing og fremtiden

Mathilde Kjølsrød Berg

13. mars 2020

Blant norske unge er det få som synes de har det vanskeligere enn sine foreldre, og de mener at de er flinke med penger. Likevel er de mer usikre enn de fleste på om de faktisk får råd til den livsstilen de ser for seg i fremtiden.

Det viser en stor internasjonal rapport fra betalingsleverandøren Klarna.

Klarna er Norges største og en av verdens ledende betalingsleverandører innen netthandel. Bare i Norge benytter mer enn 6000 nettbutikker seg av deres løsninger.

Unges holdninger

De har gjennomført en undersøkelse blant mer enn 20 000 personer i 10 land. I rapporten “Money Management in a new age” er nordmenns holdninger til økonomi, sparing, teknologi og åpenhet rundt personlig økonomi, sammenlignet med tilsvarende aldersgrupper fra land som USA, Australia, Sverige, Tyskland, Spania, Storbritannia, Østerrike.

Flinke med penger, men bekymret for fremtiden.

Bare 37 prosent av norske unge mellom 18 og 38 år mener det er tøffere for dem å spare enn det var for deres foreldre. Det er den laveste andelen blant samtlige land i undersøkelsen.

Hele 6 av 10 nordmenn i samme aldersgruppe mener at de selv er flinke med penger. Det er en høyere andel enn i noen av de andre landene.

Likevel er unge nordmenn blant de mest utrygge på om de kommer til å få råd til den livsstilen de ønsker i fremtiden. Bare 37 prosent av de spurte oppga å være svært eller ganske sikker på at de kommer til å få til dette. Det eneste landet med større usikkerhet enn Norge er Storbritannia.

– Det kan selvsagt også skyldes at norske millennials har høyere forventninger til dette, sier markedsdirektør i Klarna Norge, Thomas Elvestad.

Norske unge dårligere på sparing

– Undersøkelsen viser også at blant de mellom 18 og 30 år sparer færre nordmenn til både kortsiktige og langsiktige formål enn hva gjennomsnittet i de andre landene gjør, sier Elvestad.

Fire av ti nordmenn i denne aldersgruppen sparer til kortsiktige formål, som den neste sommerferien, mens fem av ti sparer til større innkjøp i fremtiden, som en bolig.

Teknologipåvirket sparing

Sammenlignet med den eldre generasjonen i Norge har også teknologi en større innflytelse på hvordan de unge håndterer sin personlige økonomi.

Nesten dobbelt så mange unge som eldre nordmenn (hhv. 22 og 12 prosent) synes det er vanskeligere å spare penger med ny teknologi med direkte tilgang til sparekontoen med kun noen få tastetrykk.

Finansielt stabile og flinke med penger

– Det overordnede bildet er imidlertid at mer enn halvparten av norske millennials beskriver seg selv som finansielt stabile og at de selv mener de er flinke med penger. Det er en høyere andel enn i de aller fleste markedene vi sammenligner oss med i rapporten, sier markedsdirektør i Klarna Norge, Thomas Elvestad.

Deler av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Klarna Norge.

To norske på listen over verdens mest innovative selskaper

Mathilde Kjølsrød Berg

13. mars 2020

Snøhetta og det norske design- og teknologiselskapet Bakken & Bæck er kåret til to av verdens mest innovative selskaper av det amerikanske businessmagasinet Fast Company.

Den prestisjefylte listen toppes av Snap, Microsoft og Tesla.

Hvert år undersøker Fast Company tusenvis av selskaper, før et trettitalls redaktører, journalister og bidragsytere går sammen for å kåre verdens mest innovative bedrifter. I magasinets siste utgave blir listen for 2020 presentert, og her ligger Bakken & Bæck på åttende plass i design-kategorien.

– I en tid hvor verden forandrer seg stadig raskere, viser årets liste fram motstandskraften og optimismen i selskap fra hele verden. Disse selskapene bruker kreativitet til å løse utfordringer, ikke bare i sin egen bransje, men også langt utenfor, sier senior-redaktør Amy Farley, som sammen med sjefredaktør David Lidsky står bak magasinet.

Lar de ansatte forme selskapet

Bakken & Bæck ble startet av Johan Bakken og Tobias Bæck i en gammel bryggeristall på Grünerløkka i 2011. I dag har de kontorer i Oslo, London, Bonn og Amsterdam med 65 ansatte og nesten tredve forskjellige nasjonaliteter.

– I retrospekt har det nok vært en fordel at hverken jeg eller Johan har visst hvordan man egentlig skal drive et byrå. Vi har fokusert på å gi flinke folk rom og tillit til å finne ut hvordan de best kan jobbe sammen. Og det har resultert i at de ansatte kontinuerlig har formet selskapet, det har aldri vært selskapet som har formet dem, sier Tobias Bæck, daglig leder i Bakken & Bæck.

Rom til å eksperimentere

Samtidig som kundeporteføljen har bestått av kjente selskaper som Vipps, Kolonial.no, Norwegian, Coinbase, Schibsted og Kahoot!, har Bakken & Bæck også prioritert egne ideer og prosjekter helt fra start. Noe som blant annet har resultert i konferansen “An Interesting Day”, AI-plattformen Orbit.ai, og den San Francisco-baserte startupen Wake som ble solgt til InVision for to år siden.

– Vi har vært, og er, på en slags konstant søken etter hvordan vi kan gjøre ting på vår egen måte. At vi ikke har eksterne investorer, standardiserte prosesser eller langsiktige strategier gjør nok også at vi kan eksperimentere mer enn andre. Vi trives godt i det ustrukturerte, og har erfart at den uforutsigbare veien både er morsom og lønnsom, sier Bæck.

Omfavner ulikhet

Helt siden Bakken & Bæck la ut personalhåndboken sin åpent på nett, har de vært kjent for å tilby sine ansatte frihet, fleksibilitet og gode betingelser.

I fjor fulgte de opp med å publisere en rapport om mangfold og inkludering i selskapet. Dette arbeidet ble også løftet frem da Hillary Clinton besøkte Norge i forbindelse med fjorårets kvinnedag.

– Vi har vært opptatt av å skape en kultur som omfavner ulikheter, og gir alle trygget og rom til å være seg selv. Vi lager produkter og tjenester som blir brukt av millioner av ulike mennesker over hele verden, så for oss føles dette som et naturlig – og nødvendig – fokus, men det er selvfølgelig veldig gøy at det blir anerkjent og lagt merke til internasjonalt, avslutter Bæck.

Koronakrisen forsterker behovet for innovasjon og omstilling. Investering i kunnskap, teknologiutvikling og digitalisering er derfor nødvendig og vel anvendte penger, skriver Øystein Eriksen Søreide.

Satsning på teknologi- og forskningskompetanse

Stans av forskning og utvikling gir dobbelt tap

Kunnskap, data og digital infrastruktur

Onsdag 15. april varslet Innovasjon Norge økte rammer til to nye tilskuddsordninger rettet mot næringslivet. De to ordningene kommer som en direkte følge av koronakrisen og vi har kort beskrevet de her;

Ekstraordinært Innovasjonstilskudd 2020

Tilskudd til kommersialisering – fase 2

Bidrag i den nasjonale dugnaden

Enkel løsning for enkle saker

Meld interesse for å få tilgang

Shanghai Heidi med nye refleksjoner fra Kina, – med viktig lærdom for norske virksomheter!

Digitale verktøy til unnsetning

Legetime på video

Pandemien ga økning på 5000 prosent

Stemme over saker og velge styremedlemmer fra sofaen

Må kunne brukes av alle

Læring fra Øst Asia

Tidligere kriser og innovasjon

Korte og lange horisonter

Tilpasningsevne på prøve

I løpet av noen dager har Norge gått fra å være et velfungerende samfunn med under 2% arbeidsledige til å møte en surrealistisk virkelighet der 1,5 millioner av oss er i risikosonen og 300 000 nordmenn over natten befinner seg i permisjon eller har mistet jobben.

Kronikk av professor Tor W. Andreassen, NHH og

Truls Berg, leder i Open Innovation Lab of Norway og leder av Nasjonalt Innovasjonsråd

Her er tiltakene:

Bråbrems over alt – samtidig

Barn og unge kan bli krisens tapere

Tar ansvar for samfunnet

Nye løsninger ved samarbeid

Øst-Afrikas største entreprenør-hub

Ett nordisk miljø

Likviditet og innovasjonsfremmende ordninger

Behov for særskilte tiltak

Blant norske unge er det få som synes de har det vanskeligere enn sine foreldre, og de mener at de er flinke med penger. Likevel er de mer usikre enn de fleste på om de faktisk får råd til den livsstilen de ser for seg i fremtiden.

Unges holdninger

Flinke med penger, men bekymret for fremtiden.

Norske unge dårligere på sparing

Teknologipåvirket sparing

Finansielt stabile og flinke med penger

Snøhetta og det norske design- og teknologiselskapet Bakken & Bæck er kåret til to av verdens mest innovative selskaper av det amerikanske businessmagasinet Fast Company.

Lar de ansatte forme selskapet

Rom til å eksperimentere

Omfavner ulikhet

Fra våre partnere