Innovasjon Norge med fem råd for å ruste næringslivet til restart

18. juni 2020

– Vi må samarbeide om å ruste næringslivet til restart etter krisen, sa Håkon Haugli da han holdt Innovasjonstalen onsdag. Det er noe pompøst over det statlige virkemiddelorganets forsøk på å påvirke sine eiere, men med flinke foredragsholdere og god debatt fungerte det i år. Hva blir så stående igjen?

Innovasjon Norges administrerende direktør mener grønn omstilling og satsing på eksport og spesialisering i regionene er avgjørende for å skape et nytt og konkurransedyktig næringsliv. Ikke akkurat overraskende, – men selv om det er åpenbart gir det ekstra tyngde når det sies av en statlig virkemiddelaktør som i år har fått doblet sine bevilgninger.

Situasjonen for næringslivet er svært alvorlig. Innovasjon Norges medarbeidere i hele landet rapporterer at prosjekter er stoppet og bestillinger er kansellert. Investorene avventer situasjonen og turistene uteblir. Noen næringer er hardere rammet enn andre, men ingen bedrift eller samfunnssektor er uberørt, og felles for mange er at kundene er borte.

Mener grønn omstilling må til etter krisetiltakene

– Næringslivet ønsker en grønn omstilling, men utsetter å gjennomføre det, fordi det nå er om å gjøre for bedriftene å overleve, sier Haugli. Han mener det offentlige må benytte seg av sin makt som innkjøper og samtidig bidra til å drive fram omstillingen. – Røde tall gir ikke grønn omstilling, derfor satser Innovasjon Norge tungt på grønn omstilling med sine utvidede støtteordninger for næringslivet. Vi mener det kan bidra til innovasjon, blant annet i leverandørindustrien, som sliter tungt, sa han.

Bukk, havresekk og fem råd

Det spesielle er selvsagt at Innovasjon Norge gir råd til myndigheter og næringsliv gjennom innovasjonstalen, men de er jo selv aktøren som skal følge opp så her er det vanskelig å følge med for noen og enhver. Her er de fem rådene som sjefen selv delte med den digitale forsamlingen:

Det offentlige må bidra med lån eller tilskudd slik at næringslivet kan holde tempoet oppe
Norge må videreutvikle sterke eksportnæringer og utvikle nye. Et nytt eksportsenter kan bli navet i denne satsingen, sammen med et styrket Team Norway.
Å sikre kapital til gründere og vekstbedrifter. Innovasjon Norge anbefaler at myndighetene legger til rette for langsiktige ordninger for tidligfase- og vekstkapital.
Forutsetningene for det regionale arbeidet har endret seg, derfor bør fylkeskommunene på nytt involvere de regionale kunnskapsmiljøer og næringslivet, og spisse sine næringsstrategier.
Offentlig sektor må ta rollen som pådriver for innovasjon gjennom innkjøp og tilpasning av regelverk.

Som oppfølging av rådene lanserte Haugli flere initiativ fra Innovasjon Norge:

Innovasjon Norge tar initiativ til å etablere et eksportsenter i samarbeid med næringslivets organisasjoner, klynger og virkemiddelaktører. Senteret er inspirert av liknende ordninger i Sverige, Danmark og Frankrike.
For å få de store bedriftene til å trekke de små med seg, vil Innovasjon Norge utvikle et såkalt «lokomotivprogram».
Til høsten etablerer Innovasjon Norge et senter for samfunnsutfordringer, blant annet for å sikre at regelverk ikke hindrer innovative løsninger. Forbilder er «Gov Squad» i Frankrike og «Policy Lab» i Sverige.

For oss virker det rart at Innovasjon Norge finner det nødvendig å skulle utvikle et lokomotivprogram når initiativ som Open Innovation lab of Norway og DigitalNorway allerede har vært til stede i flere år, uten å oppleve nevneverdig interesse fra den statlige virkemiddelaktøren.Vi får håpe at oppfordringen om samarbeid sikrer bedre samspill fremover…

Innovasjonstalen inneholdt også en rekke gode innspill fra andre, mer om det på www.innomag.no.

Manus til talen finner du her.

Storsatsing på digitalisering i matproduksjon

David Soldati

16. juni 2020

Nofima blir vertsinstitutt for et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). SFI Digital Food Quality vil ta for seg digitalisering innen matproduksjon.

I tillegg blir Nofima en viktig samarbeidspartner til Sintef Ocean og NTNU i senteret SFI Harvest – Technologies for sustainable biomarine value creation der tema vil være bærekraftig utnyttelse av marine ressurser lavt i næringskjeden. Begge sentrene vil arbeide for grønn omstilling og bedre ressursutnyttelse.

– Det er svært positivt at Norges forskningsråd har innvilget nye sentre for forskningsdrevet innovasjon. Senterne er et viktig virkemiddel som fremmer både forskningskvalitet og anvendt forskning. Dette gir kort vei mellom forskningsresultater og bruk hos næringslivspartnerne i satsingen sier Øyvind Fylling-Jensen, adm. direktør i Nofima.

Med solid finansiering fra Norges forskningsråd og samarbeidspartnere i åtte år skaper mener han dette forutsigbarhet og bidrar til kunnskapsbygging.

– Nofima er naturlig nok meget godt fornøyd med at SFI Digital Food Quality, er innvilget og at SFI Harvest – Technologies for sustainable biomarine value creation også er sikret finansiering, sier Fylling-Jensen

Nofimas direktør vil også benytte anledningen til å gratulere de andre forskningsmiljøene som får status som har Senter for forskningsdrevet innovasjon.

188 millioner kroner til å løfte den digitale satsingen

– Vi har entret den fjerde industrielle revolusjon, der digitale data er det bærende elementet. Alle maskiner og instrumenter kommuniserer med hverandre og samarbeider via digitale nettverk. For matindustrien skaper dette helt nye muligheter, sier seniorforsker Jens Petter Wold i Nofima. Han skal lede SFI Digital Food Quality.

Målet er å bidra til en grønnere klode, en sunnere befolkning og bedre matopplevelser. Smarte sensorer og roboter i kombinasjon med maskinlæring og effektive analyser av stordata, gjør det mulig å skreddersy akkurat den kvaliteten matprodusentene og kundene ønsker på matprodukter, på en bærekraftig måte.

– Norsk matindustri er teknologisk avansert, og interessen for gode digitale løsninger er stor. Totalt 188 millioner over åtte år gir SFI Digital Food Quality unike muligheter til å utvikle løsninger som vil være nyttige både for bøndene, matindustrien, dagligvarehandelen og forbrukerne, sier Jens Petter.

Av de 188 millioner kronene er 96 millioner kroner finansiert fra Norges forskningsråd og de resterende 92 millioner kroner fra partnerne. Ved å bruke nye digitale verktøy utnytter matindustrien råvarene bedre, reduserer svinnet og bedrer kvaliteten på produktene. Det sikrer arbeidsplasser, er bra for bedriftenes lønnsomhet og er godt for miljøet ved at man reduserer energibruket og bedrer råvareutnyttelsen.

Bærekraftig utnyttelse av blant annet krill og raudåte

I SFI Harvest, der Sintef Ocean er prosjekteier, skal Nofima lede to av forskningsområdene. Forskningssjef Ragnhild Dragøy Whitaker i Nofima vil være ansvarlig for utviklingen av forretningsmodeller og produkter fra arter som befinner seg lavt i næringskjeden.

– Kunnskapen og fasilitetene Nofima har innen teknologi og prosessering av ulike råstoff f vil være en viktig bærebjelke i forskningen. Målet er å bidra til høyere verdi og utnyttelse av flere lavtropiske arter, sier Ragnhild.

Det andre forskningsområdet der bærekraftige høstingsmodeller er tema ledes av forskningssjef Bent Dreyer i Nofima.

– En viktig betingelse for å utnytte bestandene bærekraftig er å velge høstingsstrategier slik at vi kan ta vare på de viktigste egenskapene ved råstoffet. Det gjør at vi kan produsere de mest verdifulle produktene. I SFI Harvest får vi muligheten til å sette sammen kunnskap fra hele verdikjeden, sier Bent.

Totalbudsjettet for Nofimas innsats i SFI Harvest er 16,8 millioner.

Norges beste Studentbedrifter 2020

David Soldati

16. juni 2020

Norges beste Studentbedrift 2020 er kåret, – og nærmere 1000 studenter har gjennomført studentbedrift i år. Til sammen 21 bedrifter deltok i NM.

Den gjeveste prisen gikk til HOST SB fra Universitetet i Sørøst-Norge. De utvikler et produkt for å gjøre tilkobling til WiFi sikrere og enklere. Produktet kobler din mobil eller ditt nettbrett til trådløse nettverk uten å måtte skrive inn passordet.

– Det er helt uvirkelig, det var så mye nerver som var ute og gikk, så dette var veldig moro. Nå må vi jo starte et AS og drive dette videre, sier daglig leder i HOST SB, Henrik Solli Jensen.

Et svært innovativt produkt som man ikke visste at man trengte, men som vi ser et klart behov for, sier juryen. Produktet løser flere problemer, eksempelvis både rundt tilgjengelighet og sikkerhet. Det har flott design med eksklusivt preg som treffer bra på tvers av mange kundegrupper. Juryen mener HOST SB er et investorvennlig case som trolig vil klare å hente vekstkapital.

2. plassen gikk til Allvit SB. Juryen trekker her frem et engasjert team som utfyller hverandre godt. De fremstår som ambisiøse, troverdige og viser god gjennomføringsevne.

Vinner av «Beste samarbeid med næringslivet ble MiniLice SB fra NTNU Ålesund

MiniLice SB stakk først av med to priser, så vant de også «Beste samarbeid med næringslivet i samarbeid med NHO». Hele tre priser vant de under NM Studentbedrift.

MiniLice SB skaper verdi gjennom økt fiskevelferd og har funnet løsningen for å redusere luseplager i oppdrettsnæringen. Om MiniLice SB sa juryen at de viser full forståelse for hva et godt nettverk kan bety for å lykkes. Gode kontakter med næringsliv og offentlige organer i utviklingen av bedriften har gitt dem nødvendig hjelp til å utvikle et produkt som kan få stor betydning for den aktuelle bransjen. De har allerede inngått en intensjonsavtale med en ledende aktør i bransjen.

«Publikumsprisen» gikk til Watchgadget SB fra Universitetet i Sørøst-Norge

Watchgadgets SB fra Universitetet i Sørøst-Norge tilbyr et produkt som du enkelt fester og tilpasser klokkelenken din, og som gjør at den beskytter mot uønskede riper og slitasje.

– Publikumsprisen engasjerte stort, og nesten 30.000 stemmer ble telt opp. Wathgadgets SB har virkelig lykkes i å engasjere klokkeentusiaster i inn- og utland, i tillegg til fotballmiljø, frivillighet, kjendiser og naboer. Studentbedriften har virkelig jobbet hardt for dette, sier Grete Nykkelmo, Administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap.

Les mer om alle deltagerne i NM Studentbedrift

Du kan også lese juryens begrunnelse her:

Les hele juryens begrunnelse for «Beste samarbeid med næringslivet i samarbeid med NHO» og «Beste Studentbedrift 2020 i samarbeid med Ferd»

Om ny grensegang, grensepasseringer og grenseløs oppførsel

Truls Berg

12. juni 2020

Det er ingen tvil om at koronapandemien fører med seg nye forbruksmønstre, men vil de vare? Det skal bli spennende å se om vi når pandemien er tilbakelagt rusler tilbake til våre gamle vaner eller om vi raskt passerer nye grenser og får nye normaler. Vår spådom er at mye vil endres, og ukas tre høydepunkt viser dette i praksis!

I følge en fersk undersøkelse fra YouGov tror for øvrig hver tredje nordmann at det meste vil bli som før. Samtidig tror nesten 6 av 10 (57%) av vi vil gjøre mer for å støtte lokale virksomheter, men pussig nok vil kun 3 av 10 i mye større grad kjøpe bærekraftige produkter som følge av koronaviruset. Denne uka kom regjeringens såkalte Fase 3 på plass, og nye milliarder øses ut over mer eller mindre gode formål.

I følge sjefen i Telenor som denne uken annonserte at han følger i fotsporene til Facebook og Twitter sjefene og lar sine medarbeidere jobbe hjemmefra, vil en varig endring bli færre ledere, mer fornøyde ansatte og færre pulter. Færre sjefer er kanskje ikke noe å gråte over, men når alle tenker slik og samtidig kutter prosjekter og sender medarbeidere på dør blir ringvirkningene fort store. Vi reiser jo også betydelig mindre og spiser mindre på byen, og vi er redde for at reduserte bompenger ikke verken redder eller skaper nye jobber. Dette er derimot et stort steg i riktig retning med å tilrettelegge for den ansattes behov og la personen jobbe der han/hun finner energi.

I Strømstad, rett over grensen sør for Halden står ordfører Kent Hansson på et folketomt torg i en by med nesten 30% arbeidsledighet fordi alle nordmennene må holde seg hjemme og foreslår at Bohuslen bør fjerne grensen til Norge. Vi har sagt det før, kriser skaper kreativitet og nye løsninger. Hanssons forslag betyr at det vakre kystområdet som tidligere var norsk for alle praktiske formål tilbakeføres til Norge. Ja takk, sier vi, – og nok mange hytteeiere og båtfolk med oss!

Mens vi likevel har beveget oss over grensen må vi kommentere at svenskene nesten 35 år etter at de opplevde at Oluf Palme ble skutt på åpen gate i Stockholm fortsatt ikke har løst mordgåten, – og det til tross for massiv PR omtale av ukas merkeligste pressekonferanse. Ingen røk uten ild sies det jo, men her ble vi utsatt for mye røk og ingen ild. Politiarbeidet kan åpenbart klassifiseres som grenseløst dårlig, og selv om 130 personer i etterkant har påstått at de var morderen tok aldri Politiet bryet med å sjekke han som de nå påstår må ha vært morderen. Den såkalte Skandiamannen (fordi han jobbet som grafisk designer i Skandia) tok sitt eget liv i 2000, og de fleste andre mistenkte har etterhvert passert grensen over til det hinsidige.

Uka bød også på begravelsen av 46 årige George Floyd i Houston. Et trist utfall av uprovosert politivold. Hans død etter å ha blitt kvelt i sake film i over ni minutter av en hvit politimann med den ene handa henslengt i lomma har blitt et symbol på rasehat og urettferdig forskjellsbehandling. Slik ‘Metoo’ bevegelsen for to år siden vokste frem og endret hvordan kvinner behandles i de fleste land ser vi nå konturene av en lignende bevegelse som ikke lenger finner seg i rasemessige forskjellsbehandlinger.

Rase-riene har også ført til noen pussige konsekvenser, for eksempel har HBO måttet fjerne Oscar vinneren «Tatt av vinden» fra 1939 fordi den viser et glorifisert bilde av slaveeierne. I flere amerikanske byer har også statuer av Columbus mistet hodet, – som et slags kampsymbol mot slaveri og rasehat. Selveste Churchill blir også utfordret, fordi han satt med oppfatninger som vi i dag ville betegne som rasistiske. Kanskje kritikerne har glemt at mannen gjorde mer enn de fleste for å stoppe et regime med etnisk utrenskning som eget programpunkt…

Kan det være at sommervarmen gjør at noen og enhver mister hodet og agerer litt grenseløst?

I USA fortsetter Trump sitt korstog mot fornuft og anstendighet med stadig nye angrep. Vi som ser dette fra utsiden har gått fra hoderistning til en slags grenseløs tristesse. Forrige uke truet han med å bruke militærmakt mot egne borgere, denne uken klagde noen av hans medarbeidere til CNN og truet med grenseløse konsekvenser. Årsak; CNN har tatt seg friheten til å rapporterte en meningsmåling der Trump ligger godt bak Jo Biden. Her kan du lese CNN’s svar.

Ikke vet vi om Posten og Norsk Kennel Klub forventer lignende klager fra alle de 8,000 hundeeierne som IKKE nådde opp da de denne uken annonserte 4 hunder som vinnerne i konkurransen om å bli Frimerkehund. Vi gjetter på at det ikke kan ha vært noen enkel juryjobb. Engasjement og oppmerksomhet har de i allefall klart å skape, – og whippeten Flint fra Rælingen, Grand Danoisen Milo fra Råde, den belgiske fårehunden Altea fra Finnsnes og lundehunden Zkipper er sikkert verdige vinnere.

Likevel er det nok mer innafor for våre lesere å heie frem unge gründere som denne uka i regi av Ungt Entreprenørskap har konkurrert om å bli Norgesmestre, du kan lese mer om dem her på InnoMag, – og vi sender også en varm takk til Ungt Entreprenørskap og deres partnere for engasjementet de er med og bygger opp.

Ukas innovasjonsblomst sendes Ungt Entreprenørskap og alle de 20 gründerteamene som denne uka har kjempet om titler, – og vi deler raust med Strømstad ordføreren Kent Hansson som helst vil være norsk.

Happy Friday!

Grønt tiltak for de med tak – kreativitet fra Otovo

David Soldati

11. juni 2020

Solcelleselskapet Otovo lanserer nå muligheten for at alle med et hustak kan bidra til det grønne skiftet, uten å måtte legge ut en krone.

Det skjer gjennom et helt nytt grønt produkt hvor boligeiere over hele landet får muligheten å leie solcellepaneler til en lav månedlig pris.

– Det er ikke alle som kan bla opp 50.000 kroner og for å investere i solceller på taket. Spesielt nå som koronakrisen har gjort mange mer usikre. Derfor kopierer vi et konsept som har gjort solenergi stort i USA, nemlig leasing av solceller, sier Andreas Thorsheim, daglig leder og gründer i Otovo.

Til forskjell fra andre leasingprodukter, som f.eks. privat leasing av bil, skjer selve leien av solcellene uten noen form for kontantinnsats eller delbetaling. I tillegg vil boligeieren selv ta imot hele Enova-støtten, som vil gi mellom 15.000 og 25.000 kroner rett i lommen umiddelbart. All installasjon og service av solcellepanelene blir håndtert av Otovo-sertifiserte installatører og er inkludert i månedsleien, som starter på 299 kr i måneden. Det eneste man ifølge Otovo trenger er å eie et hustak det går an å montere panelene på.

– Dette er en milepæl og en stor dag for alle som lenge har hatt et ønske om å bidra til det grønne skiftet, men som kanskje ikke har hatt økonomien til det. En gjennomsnittlig familie i enebolig vil nå kunne spare titusener av kroner på strømregningen over de årene anlegget holder ved å leie en del av sola heller enn å kjøpe vanlig strøm, sier Thorsheim.

Skal bli størst i Europa på leasing

Otovo, som allerede er størst på solceller til privatboliger i Norge, skal nå ut og erobre det europeiske solcellemarkedet. Med lanseringen av det nye leasingproduktet vil man raskt kunne nå ut til boligeiere over hele Europa. Tjenesten ble lansert i Spania i forrige uke, med flere europeiske land planlagt rett over sommeren. Markedet Otovo sikter seg inn på er på totalt 30 milliarder kroner årlig, og kan doble seg innen 2030.

– Ser man på solcellemarkedet i USA, som er verdens største og raskest voksende, så er det nettopp leasing-delen som har stått for den største veksten de siste årene. Nå tilgjengeliggjøres muligheten til både å spare penger, og det å kunne produserer egen, fornybar strøm til alle og enhver. Vi er overbevist om at vi vil se den samme etterspørselen også her i Norden og ute i Europa, og vi har ingen tid å miste sier Andreas Thorsheim.

Leasingproduktet fra Otovo blir lansert over hele landet onsdag 10. juni. For mer informasjon om hvordan «leie en del av sola» – gå inn på www.otovo.no

Nye digitale veivisere – støttet av stiftelsen Teknologiformidling

David Soldati

11. juni 2020

I juni lanserer DigitalNorway en rekke veivisere, som skal bidra til å øke kompetansen rundt digitalisering hos ansatte og ledere i landets mange små og mellomstore bedrifter.

– Det disse veiviserne representerer, er den digitale grunnkompetansen som enhver arbeidstaker må forholde seg til i 2020, sier Liv Dingsør, daglig leder i DigitalNorway.

I arbeidet med å utvikle disse veiviserne, har DigitalNorway fått finansiell støtte fra Stiftelsen Teknologiformidling. Denne stiftelsen støtter konkrete innovasjonsprosjekter rettet mot det norske SMB-markedet, du kan lese mer her.

– Disse veiviserne byr på praktisk innføring og informasjon om hvordan man skal gå fram for å tilegne seg nyttig og nødvendig kunnskap. Dette er noe vi ser det er et stort behov for i mange små og mellomstore bedrifter, sier Grete Hals i Stiftelsen Teknologiformidling.

Fire veivisere

Det er snakk om fire veivisere i første omgang, og de tar for seg områder som nyskaping, teknologi, effektivisering og ledelse for nyskaping og vekst.

– Selv om du ikke nødvendigvis blir ekspert på de forskjellige feltene, er dette basiskunnskap som alle bør ha for nødvendig omstillingsevne, sier Dingsør.

Hun påpeker at digital transformasjon setter krav til større grad av tverrfaglighet og samhandling med nye aktører:

– Da må man som arbeidstaker forholde seg til større bredde i virksomheten. Et annet hovedpoeng med disse veiviserne er derfor å øke bestillerkompetansen. Da vil du kunne bevege deg fra ny innsikt, til å forstå hva du må gjøre for å ta bedriften til neste steg i en riktig kontekst. Det er ikke sikkert alle oppgaver verken kan eller skal gjøres internt i bedriften, men da er det viktig å vite hva du skal spørre etter.

Dette er noe Grete Hals støtter oppunder:

– Kjenner du til noe, har du også lettere for å vite hva du skal spørre om. Samtidig vil du da ha en større forståelse av hvorfor det kan lønne seg å kanskje jobbe på en litt annen måte enn du alltid har gjort, sier hun.

– Det ligger jo i veiviser-navnet: Her er målet å vise vei gjennom det mange opplever som en teknologijungel – og vise hvordan det å jobbe på nye og mer effektive måter også kan skape mer verdi for de ansatte og bedriften.

Læring tilpasset en travel hverdag

Hals sier hun liker spesielt godt hvordan veiviserne «holder deg i hånden» gjennom de aktuelle temaene.

– Det er veldig bra hvordan løpet er lagt opp slik at du kan få hjelp når du ønsker det, og peker i riktig retning når det trengs. Kombinasjonen av å få et generelt høyere kunnskapsnivå, samtidig som du kan stoppe opp og fordype deg i enkelte temaer, tror vi er veldig effektivt i en læringsprosess.

Samtidig påpeker Hals hvordan små og mellomstore bedrifter gjerne er veldig positive til slike læringstiltak – i teorien.

– Men når det kommer til stykket, så er det dette med tiden – og så planlegges det strategimøter til høsten og så videre. Sånn har SMB-er alltid vært, og sånn vil de være også fremover. Målet med disse veiviserne er derfor å sørge for at terskelen ikke blir for høy for at folk skal engasjere seg, sier Hals.

Hun påpeker at det i dag er stadig flere aktører som ønsker å gjøre læringsinnhold mer tilgjengelig via nettet.

– Men samtidig opplever de gjerne at det er vanskelig å få de store massene til å engasjere seg. Vi håper og tror at disse veiviserne kan være en praktisk og god måte for å gjøre kunnskap og innsikt tilgjengelig for et bredere publikum.

Lanserer åpen læringsportal

Med forretningsmodeller i stadig endring, er mange små og mellomstore bedrifter hindret fra å omstille seg på grunn av begrensninger i kapasitet og intern kompetanse, mener Dingsør – en utfordring hun nå ønsker å ta på strak arm i rollen som ny daglig leder i DigitalNorway.

– Vi koordinerer allerede en nasjonal satsing på digital kompetanse sammen med våre eiere, universitets- og høyskolesektoren og andre fagmiljøer, og deler løpende og åpent nye kurs og kompetanseformater via våre kanaler, sier Dingsør.

Å være en fasilitator for kunnskap om digitalisering handler imidlertid om mer enn bare læringsinnholdet som produseres, påpeker hun:

– Det handler også om hvordan det praktisk og konkret treffer målgruppen i deres hverdag. I juni lanserer vi derfor en åpen læringsportal tilgjengelig for alle, med stor fleksibilitet og en skalerbar innholdssatsing hvor vi kan tilgjengeliggjøre kompetanseinnhold fra ulike kilder i en kuratert setting, sier Dingsør.

Hun forteller videre at flere miljøer allerede ser store synergier i å koble seg på denne læringsportalen, i stedet for å utvikle sine egne løsninger.

– Det er altså bare å ta kontakt om du sitter på kompetanseinnhold du ønsker å dele med resten av norsk næringsliv!

InnoMag gjør oppmerksom på at denne saken først ble publisert på www. DigitalNorway.no

Norges fremste gründerspirer – livesending fra finalene

David Soldati

10. juni 2020

Gjennom å etablere sin egen studentbedrift bygger de unge kompetanse på kreativitet, samarbeid og problemløsning. De lærer å ta initiativ og å bygge nettverk med etablert næringsliv. De lærer ved å gjøre, de lærer gjennom entreprenørskap.

Studentbedrift er en metode vi vet fungerer og som gir studentene kompetansen de trenger for å bygge fremtidens Norge, sier administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, Grete Ingeborg Nykkelmo.

Les mer om programmet her.

Det viktige juryarbeidet

InnoMag’s redaktør har flere år vært med som en av jurymedlemmene, men i motsatt til tidligre foregår årets juryarbeid digitalt. Juryen vurderer alt innsendt materiell, og basert på dette velger de ut sine favoritter som de ønsker å intervjue.

– Vi er i år spesielt takknemlige for at så mange fra arbeids- og næringsliv velger å stille opp som jury for de unge, tross krevende tider for mange. De gir verdifull tilbakemelding og motivasjon til videre arbeid for studentene, og de er avgjørende for vår aktivitet i Ungt Entreprenørskap – som brobygger mellom skole og arbeidsliv, sier Nykkelmo.

NM-sending torsdag og fredag

Torsdag og fredag blir det livesending klokken 15.00 på Ungt Entreprenørskap sin Facebook-side. Sendingene vil inneholde overraskelser og vi har fått med oss flere profilerte personer, i tillegg skal vi selvsagt kåre vinnere i alle de 5 kategoriene som blir juryert i tillegg til publikumsprisen. Du kan påvirke hvem som vinner publikumsprisen, stem frem din favoritt her.

Torsdag kårer vi norgesmestere i «Beste HR-bedrift i samarbeid med Manpower Group», «Beste økonomistyring i samarbeid med Visma», «Beste sosiale entreprenør», og på fredag kåres norgesmestere i « Beste samarbeid med næringslivet i samarbeid med NHO» og «Beste Studentbedrift i samarbeid med Ferd» samt «Publikumsprisen».

Seminar for ansatte i høyere utdanning

Vi vil parallelt med NM kjøre fagseminar for forelesere og andre som er opptatt av entreprenørskap i høyere utdanning. Sjekk ut det spennende programmet her.

Disse studentbedriftene deltar i NM

Her ser du en oversikt over finalefeltet, ved å klikke på bedriften kan du lese mer om den enkelte Studentbedrift.

59° Nord SB – Høgskolen i Østfold

Allvit SB – Høgskolen i Østfold

Byrding SB, Universitetet i Sørøst-Norge

BySamhold SB fra UiT Norges arktiske universitet deltar i NM for studentbedrifter

HOST SB, Universitetet i Sørøst-Norg

Flaski SB, Handelshøyskolen BI

Favor SB, Høyskolen Kristiania

Flowercut SB, Oslo Metropolitan

I-Kon SB – Høgskolen i Østfold

MiniLice SB – NTNU Ålesund

PackIn SB – Høgskolen i Østfold

Placåbo SB – Høgskulen på Vestlandet ingeniørfag

Prosjekt Madagaskar SB, Universitetet i Sørøst- Norge

PuggePlassen SB – Universitetet i Agder

Rentabrella SB, Høyskolen Kristiania

Ritoro SB, Universitetet i Sørøst- Norge

Seeda SB, Universitetet i Sørøst- Norge

Sognagrepet SB – Høgskulen på Vestlandet

Vaagal SB, Universitetet i Sørøst-Norge

Watchgadgets SB, Universitetet i Sørøst- Norge

Wild Creation SB – Høgskolen i Østfold

Vi i InnoMag ønsker alle finalistene lykke til og gratulerer med flott innsats så langt og oppfordrer våre lesere til å bli med å heie på finalistene.

Studenter klinker til – Ninito vil levere til 18 land

David Soldati

10. juni 2020

Masterstudentene har utviklet en spennende selvbetjeningsløsning sammen med sin første kunde; Parken Bakeri i Forskningsparken.

Tidemann Norli og Dexter Smith har startet selskapet Ninito, og sammen har de utviklet en selvbetjeningsløsning for restaurantbransjen.

– Vi så et marked, og nå er vi klare til å levere en enklere hverdag for kafé- og restaurantdrivere, sier Tidemann.

Tok kontakt allerede før de hadde laget noe!

– Vi jobber inne hos Insj UiO, som er universitetets oppstartsted for studentbedrifter, her i Forskningsparken. Før vi startet tok vi kontakt med Joakim Strand (daglig leder i Nord og Parken Bakeri, red.anm) og han satte oss inn i sin hverdag og hva han ønsket seg i driften av bakeriet her. Han har gått i dialog med oss og gitt oss tilbakemeldinger underveis, noe som har vært ekstremt viktig for tjenesten vi nå sitter med, fortsetter han.

– Disse gutta har virkelig imponert meg, sier Joakim.

Joakim har jobbet i serveringsbransjen siden han var 18, har selv gründet 3-4 ulike selskaper og sitter i ledelsen av Nord-bakeriene.

– Ninito jobber knallhardt og leverer raskt. De er ryddige og pliktoppfyllende, skryter han.

Joakim ble forbløffet da han så aksjonæravtalen som Tidemann og Dexter hadde utarbeidet. Der står det at de vil jobbe 08-19 mandag -lørdag.

– Dette var et løfte til aksjonærene. Det tyder på både realisme og ryddighet. De lange dagene ble ikke ble noen overraskelse for disse guttene, smiler Joakim.

Han vet selv at det er utrolig mye jobbing å utvikle noe nytt, og han har klare råd til de unge gründerne.

– Man må innstille seg på det, og lage en hverdag man er happy med. Ha noen lyspunkter som gjør gründerlivet levelig. Om det er én kveld med Netflix, eller om det er å møte venner noen timer hver uke, noen slike øyeblikk må man legge inn, sier han.

Men litt ferie har dere vel av og til?
-Vi hadde fri julaften. Og noen søndager også, smiler Tidemann. Ingen tvil om at motivasjonen for å bygge bedriften er sterk.

Lønnsomt samarbeid i koronatiden

-Jeg hadde i en tid lett etter en bedre løsning for bakeriet, sier Joakim. Vi hadde utfordringer med fakturasystemet, vi hadde ulike delsalg flere steder og regnskapet tok mye tid hver måned. Vi ville også gi kundene en bedre opplevelse, og jeg var villig til å teste litt sammen med ninito, men jeg var langt fra en sikker kunde, forteller Joakim.

– Det at dette kom opp i koronatiden var veldig bra. Å bytte system og få nedetid er det vanskeligste for en bedrift som vår, så nå benyttet vi sjansen i de ukene bakeriet var stengt.

Nå kan kundene kjøpe flere steder i Forskningsparken. ninitos skjermer står i glassgaten og utenfor Bakeriet, og det er pad’er i resepsjonen og i de tre inkubatorene StartupLab, ShareLab og Aleap. Hele kjøpet gjennomføres på disse maskinene og så er det bare å hente kaffe og mat i bakeriet.

– Vi lurer også på en bestilling for møtemat, slik at det kan gjøres dagen før. Det er flere måter å gjøre hverdagen enklere for de 3000 som jobber her i parken, avslutter han.

Koronavennlig bestilling og betaling av kaffen, skjermene står flere steder i parken. Så er det bare å hente i bakeriet (Foto: Angelique Culvin, Forskningsparken).

Klar for Europa

-Vi er stolte av at vi nå kan tilby en komplett løsning for spisesteder og hoteller, sier Dexter. En løsning som er utviklet av oss, og hvor vi leverer alt av software og hardware. Extenda GO er vår største partner som tilgjengeliggjør et stort distributørnett og gir oss muligheten til å levere våre løsninger i 18 land.

Innovativt miljø

Dintero er et tredje selskap som er involvert. De er en oppstart fra StartupLab, med en betalingsløsning som konkurrerer med bl.a. Klarna. De håndterer betaling gjennom Vipps for ninitos løsning. Oppstartsselskapet Auk er det fjerde, som har jobbet sammen med ninito med brukertesting. Det er åpenbart at samlokalisering virker positivt på innovasjon, både Insj UiO, Parken Bakeri, StartupLab, ninito, Dintero og Auk er alle lokalisert noen meter fra hverandre i Forskningsparken.

Sammen er de dynamitt! Hele seks ulike selskaper i Forskningsparken bidrar til Ninitos løsning (Foto: Angelique Culvin, Forskningsparken).

Miljøavtrykket går nedover for Aker Biomarine

Marcus Hjelleset

9. juni 2020

Tilstanden til verdenshavene er i krise. Men det er likevel mulig å produsere mer sjømat på en ansvarlig måte. – Å utvinne mer mat fra et allerede presset hav er en krevende balansegang, men vi må klare det på en bærekraftig måte om verdens matbehov skal dekkes i fremtiden. Hele 95 prosent av investeringene vi har gjort i 2019 har en positiv effekt på selskapets miljøavtrykk, sier Runa Haug Khoury, direktør for bærekraft i Aker BioMarine.

FNs internasjonale havdag ble markert igår, mandag 8. juni, og verden opplever et hav-dilemma. I fjor høst kom FNs klimapanel (IPCC) med en egen havrapport som slo alarm om tilstanden for livet under vann. Verdenshavet er i ferd med å kveles av plast, forsuring, forurensning og overfiske.

Samtidig som verdenshavene er i krise må likevel stadig mer av maten komme fra havet. Frem mot år 2050 har verden behov for 70 prosent mer mat som følge av en økende befolkning. Landbasert matindustri har et stort karbonavtrykk og er allerede i dag presset på tilgang til areal og ferskvann. Vi trenger å høste mer og smartere av havet for å sikre en global matforsyning som både er bærekraftig og helsefremmende på sikt.

– Ansvarlig høsting av havets ressurser vil bli enda viktigere i fremtiden. Det samme gjelder utslippskrav til verdens fiskeflåte. Aker BioMarine er tilhenger av enda strengere utslippskrav og derfor har vi allerede innført en rekke tiltak både i vår egen flåte og i den videre foredlingen på land. Vi mener flere bør la seg inspirere av det Antarktiske krillfiske på Verdens havdag, sier Haug Khoury.

Krillen som Aker BioMarine fanger i havområdene utenfor Antarktis er et rekelignende krepsdyr som livnærer seg på plankton. Mens FNs definisjon av bærekraftig uttak er på ti prosent av stammen, er fisket av krill enda strengere regulert og årlig kvote er satt til maksimalt én prosent av stammen i området.

95 prosent miljøeffekt

Aker BioMarine har nettopp avsluttet en gjennomgang av alle fysiske investeringer for å avdekke reell klima- og miljøeffekt. Gjennomgangen viser at 95 prosent av investeringene gjort i 2019 vil gi en positiv forbedring tilknyttet karbonutslipp, ferskvannsforbruk eller kjemikalier. Selskapets største frittstående investering, Aker BioMarines nyeste fangsttråler, vil blant annet redusere energiforbruket med 30 prosent sammenlignet med tilsvarende fangstfartøy i dag.

– Det er veldig gledelig å se at så mange av investeringene vil ha positiv effekt. Dette er en viktig prioritering når vi opererer i så sårbare strøk, men vi mener samtidig at det er et bevis på at det er mulig med bærekraftig fiske så lenge man lever opp til sine egne ambisjoner, avslutter Haug Khoury.

I fem år har det antarktiske krillfisket, som Aker BioMarine er en del av, blitt tildelt
A-rangering for å være blant verdens mest bærekraftige reduksjonsfiskeri av Sustainable Fisheries Partnership (SFP).

Selskapet ble i 2017 kåret til Norges mest innovative selskap og vant året etter konkurransen om å bli Europas mest innovative selskap, – og de var også med å starte opp Open Innovation Lab of Norway.

Tror på grønn vekst ut av krisen

David Soldati

8. juni 2020

Design og arkitektur kan hjelpe norsk næringsliv med grønn omstilling og innovasjon, og kan bidra til å styrke en økonomi sterkt preget av koronakrisen. Årets søknadsprosess for DOGA-merket har nettopp åpnet, hvor kravene til bærekraft er kraftig skjerpet.

Helt siden 1964 har norske selskaper og organisasjoner kunnet søke om DOGA-merket for design og arkitektur, tidligere kjent som Merket for god design. Nå blir bærekraft en enda mer sentral del av vurderingen i utmerkelsen, som løfter frem landets aller fremste og mest innovative arkitektur- og designprosjekter.

– Vi vet at god design og arkitektur kan bidra til mer grønn vekst i Norge. Nå som bærekraft i enda sterkere grad innarbeides i DOGA-merket, sender vi et tydelig signal om at vi ønsker enda mer av dette i fremtiden, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Løfter innovative ledestjerner

Totalt 26 private og offentlige virksomheter mottok DOGA-merket i forrige runde. Aktører som planlegger å søke om DOGA-merket må i enda større grad vise bærekraftige aspekter ved nyvinningen. Blant annet må søkerne svare på hvordan løsningen bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål, forteller Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

– De store samfunnsutfordringene vi står overfor krever nyskapende løsninger. Design- og arkitekturfagene kan bidra i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, inkludert hvordan produkter og tjenester, bygg og boliger, byer og steder utformes på. DOGA-merket hyller de aller beste på design- og arkitekturfeltet. Løsningene de leverer vil spille en viktig rolle i omstillingen av norsk næringsliv, sier Hjemdal.

Såpass varierte aktører som blant annet Lærdal Medical, Forsvarsbygg, Snøhetta, OBOS og Sbanken har mottatt DOGA-merket de siste årene.

Leverer vekst og utslippskutt

Utemøbelprodusenten Vestre har mottatt DOGA-merket en rekke ganger, senest i januar i år for møbelserien Folk. Administrerende direktør Jan Christian Vestre forteller at bedriften har brukt utmerkelsen og tilbakemeldingene fra juryen som et verktøy for å forbedre egne produkter. Han mener det ikke finnes noe alternativ til bærekraftig produksjon.

– Dersom det fremdeles er noen som tror at kravene til bærekraft er noe som kommer til å gå over, så kan de like gjerne bare pakke sammen og finne på noe annet. Innen 2030 må vi halvere verdens utslipp av klimagasser og dessuten ta vare på og gjenopprette sårbar natur. Da kan vi ikke fortsette som før, fremholder han.

GRØNN VEKST. Utemøbelprodusenten Vestre, her ved Jan Christian Vestre, leverer både utslippskutt og vekst i omsetningen. Foto: Vestre

Vestre konstaterer at kundene er mer opptatt av bærekraft enn før, men likevel mener han at utviklingen går for langsomt. En av kjepphestene hans er strengere og mer langsiktige krav fra offentlige innkjøpere.

– Alt i alt er jeg positiv. Grønn vekst er mulig. I fjor vokste vi med nesten 20 prosent, samtidig som vi reduserte klimagassutslippene våre med 10 prosent. Det var ganske krevende, i og med at vi allerede baserer oss på 100 prosent fornybar energi og verdens mest miljøvennlige materialer, men vi fikk det til. Og vi skal få til enda mer i årene fremover, lover Vestre-sjefen.

Skaper samfunnsverdier

DOGA-merket deles ut årlig i forbindelse med DOGA-dagen. Utmerkelsen løfter fram prosjekter som viser hvordan vellykket bruk av design og arkitektur fører til nyskapende løsninger som skaper verdi for samfunn, miljø og økonomi. Søknadsfristen for årets pris er 16. september.

DOGA er en stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet og en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. Som pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur, legger DOGA til rette for samarbeid mellom utøvere og virksomheter, eksperimentering med nye løsninger og formidling av innsikt og læring.

Bergensselskap i tospann med USAs største værkanal

David Soldati

8. juni 2020

Ved hjelp av innovativ game-teknologi har bergensfirmaet Myreze utviklet et nytt virtuelt studio for USAs største værmeldingskanal. The Weather Channel er eid av IBM og når ut til 80 millioner husstander i USA.

Ved å ta i bruk morgendagens teknologi skapes en opplevelse der virtuelle verdener veves sammen med vær presentasjonen, slik skaper gode visuelle historier fortalt gjennom realistisk grafikk.

– Myreze har vært en fantastisk samarbeidspartner i arbeidet med å få frem imponerende visuelle miljøer, slik at vi kan gjøre vær presentasjonene mer levende, sier designsjef Michael Potts ved The Weather Channel.

Det Myreze har skapt er rett og slett verdens første virtuelle tv-kanal, med et studio som sømløst kan gjenspeile været tv-kanalen spår. Dette kan være alt fra å fylle studioet med sommer sol og strandliv til å oppleve rushtiden i en travel by. I midten av studioet er det en sirkulær skjerm som viser dyptgående værdata i bestemte regioner i verden, mens det tilsynelatende åpne taket oversvømmer rommet med naturlig lys.

Det nye studioet vil være det sentrale knutepunktet for værrelaterte nyheter rundt om i USA i mange år fremover, og markerer både en ny begynnelse for The Weather Channel og en spennende start på deres partnerskap med Myreze.

“At et lite selskap fra Bergen får gjøre verdens første virtuelle TV-kanal kan samenlignes med at en bilmekaniker i Nord Norge plutslig får i oppgave å bygge den neste romfergen for NASA” uttaler Björn Myreze, CEO i Myreze

Med hjelp av Epic Games som er kjent for blant annet Fortnite og Zero Density presenteres været i et univers som tidligere bare har vært brukt i spillverden.

USAs ledende værmeldingskanal

Det amerikanske TV-nettverket The Weather Channel (https://weather.com/) er USAs ledende værmeldingskanal, også når det gjelder å bruke ny teknologi. De har i ti år på rad blitt rangert som «TV News Brand of the Year» av Harris Poll.

Myreze (http://myreze.com/) er et merkevare- og bevegelsesgrafikkfirma med lang erfaring innen virtuell virkelighet. Med base i Bergen har de samarbeidet med blant andre TV 2, Saudi-Arabias Al-Arabiya og Kinas CCTV, – og de står allerede bak produksjoner og visuell design som har blitt sett av milliarder over hele kloden.

Hver femte småbedriftseier har vurdert å gi opp på grunn av Coronakrisen

David Soldati

5. juni 2020

En ny medlemsundersøkelse viser at coronakrisen har gitt småbedriftseierne søvnproblemer, en dårligere familieøkonomi og gått ut over forholdet til deres nære og kjære. Siden nedstengningen i mars har hver femte bedriftseier vurdert å gi opp. SMB Norge-sjef Olaf Thommessen frykter en markant nedgang i antallet små bedrifter fremover.

En undersøkelse som SMB Norge har gjort blant sine medlemsbedrifter bekrefter inntrykket av at landets små og mellomstore bedrifter er inne i en svært vanskelig periode. Over halvparten av bedriftseierne mener at coronakrisen har gjort det mindre attraktivt å drive egen virksomhet, og hver femte bedriftseier har vurdert å gi opp.

– Coronakrisen har rystet det norske hverdagsnæringslivet i grunnvollene og det ville vært fryktelig naivt å tro at dette ikke kommer til å prege hele SMB-sektoren i mange år fremover, sier Olaf Thommessen, administrerende direktør i SMB Norge.

– Hvis vi ikke tar disse signalene på alvor nå så risikerer vi å miste tusenvis av både eksisterende og fremtidige bedrifter og arbeidsplasser, legger Thommessen til.

Tydelige grep

SMB Norge oppfordrer nå regjeringen til å ta enda tydeligere grep for å stimulere til vekst og aktivitet i landets flere hundretusen små og mellomstore bedrifter de kommende årene.

– Vi vet allerede at det mest effektive grepet vil være å redusere arbeidsgiveravgiften og helt fjerne formueskatten på arbeidende kapital. Her har regjeringen mulighet til å ta noen enkle grep som vil utgjøre en umiddelbar forskjell, sier Thommessen.

SMB Norge-sjefen mener det også vil være nødvendig å sikre at de mindre bedriftene får enda bedre tilgang til de mange lukrative offentlige kontraktene som blir lagt fremover.

-Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for over 500 milliarder kroner hvert år. Vi trenger en enda tydeligere strategi for å sikre at små lokale bedrifter får bedre tilgang til disse kontraktene fra staten og kommuner over hele landet, sier Thommessen.

Ryggraden norsk økonomi

Det finnes over en halv million små og mellomstore bedrifter i Norge og rundt 60 prosent av arbeidstakerne i privat sektor jobber her. Til sammen bidrar de med halvparten av den årlige verdiskapingen i Norge.

Det ville derfor vært svært dramatisk for norsk økonomi om mange av disse bedriftene forsvinner, samtidig som færre kommer til som følge av coronakrisen, mener Thommessen.

– SMB-sektoren er ryggraden i norsk økonomi. Nå må alle gode krefter bidra til at de langsiktige konsekvensene av coronakrisen ikke blir så negative som denne undersøkelsen kan antyde, sier Thommessen.

– Når så mange bedriftseiere forteller at de har mistet motet og begynt å tvile på fremtiden, så er det et meget alvorlig signal som vi må ta på største alvor, konstaterer han.

HOVEDFUNN FRA UNDERSØKELSEN

Hver femte bedriftseier har vurdert å legge ned virksomheten under coronakrisen
1 av 3 bedriftseiere har vurdert å søke seg til en tryggere jobb
52% mener coronakrisen har gjort det mindre attraktivt å drive egen bedrift
6 av 10 bedriftseiere har opplevd søvnproblemer og unormalt høyt stressnivå under coronakrisen
Halvparten oppgir at økonomiske bekymringer som følge av coronakrisen har påvirket nære relasjoner negativt.
6 av 10 bedriftseiere sier at coronakrisen har hatt en negativ effekt på familieøkonomien.
Over 500 bedriftseiere fra hele landet og i mange forskjellige bransjer har svart på undersøkelsen. 3 av 4 respondenter har drevet virksomheten sin i over 10 år.

KOMMENTARER FRA 10 BEDRIFTSEIERE

«Gleden ved å skape blir borte…»

«Det har vært helt forferdelig. Jeg har overhodet ikke lyst til å drive videre.»

«Jeg følte meg syk, var søvnløs og fikk et svært høyt stressnivå. Dette er det verste jeg har opplevd under mine 46 år som selvstendig næringsdrivende.»

«Jeg opplever utrolig stor usikkerhet om fremtiden…»

«Man tenker jo at det hadde vært trygt og godt å være lønnsmottaker i en trygg stilling i offentlig sektor.»

«For meg har det vært dramatisk. Privatøkonomien er uløselig knyttet til bedriftens.»

«Jeg har begynt å se meg om etter en tryggere havn og vurderer å bytte yrke.»

«Jeg har sovet dårlig, vært stresset. Tenker mindre klart og er derfor en dårligere bedriftseier.»

«Jeg vurderer å legge ned hvis det kommer en ny stenging.»

«Jeg ligger ofte og grubler på hvordan jeg skal klare meg, og kommer det en ny bølge der vi må stenge så kommer nok jeg og til å gi opp.»

«Føler oppgitthet, og det er tungt å tenke på framtiden. Arbeidsgleden er betydelig redusert»

Verdens største pitche-konkurranse for klimagründere!

Truls Berg

5. juni 2020

Verdens største pitche-konkurranse for klimagründere, ClimateLaunchpad, startet som en europeisk pitche-konkurranse i 2014, men ClimateLaunchpad har vokst til å inkludere 58 land verden rundt – Norge inkludert.

Lars Reyes-Gjølme, ansvarlig for den norske delen forteller oss at grunnet smittefaren har arrangørene valgt å gå digitalt med hele konkurransen; både nasjonale og internasjonale pitche-finaler, samt ClimateLaunchpads egen “business bootcamp” for tidligfase gründere, vil derfor i år foregå foran skjermen.

Digital gjennomføring har vært i tankene lenge pga klimafotavtrykket som følger av reisevirksomheten til de ulike arrangementene. Covid-19 var en utløsende årsak til å ta et etterlengtet miljøvennlig steg, poengterer han..

I Norge har konkurransen påmeldingsfrist 17. Juni, med tilhørende business bootcamp 24.-26. Juni. Mellom business bootcamp og finalen i August vil finalistene få oppfølging av coacher som sørger for at pitchen sitter perfekt til start-upene “møter” juryen.

I 2019 var det GreenStock (https://www.greenstock.no/web/no/) som vant den nasjonale finalen og representerte Norge internasjonalt.

Norge ble også vinner av ClimateLaunchpad internasjonal finale i 2015, representert av Desert Control https://www.desertcontrol.com/, og i 2020 håper vi å finne forretningsidéen som igjen kan ta Norge til topps i ClimateLaunchpad, avslutter Lars Reyes-Gjølme smilende.

Nasjonal finale i Norge er i stor grad finansiert og organisert av NTNU https://www.ntnu.no/ som er partner i EU-nettverket Climate-KIC https://www.climate-kic.org/.

Ønsker du mer info om dette kan Lars Reyes-Gjølme, Prosjektansvarlig for ClimateLaunchpad kontaktes direkte på lars.gjolme@ntnu.no

Vi i InnoMag ønsker lykke til!

Om slikt som er innafor, det uttafor og oss norrafor!

Truls Berg

5. juni 2020

Sommeren er i gang, og som gamlekara sier i Hallingdal; Om skaren bærer til St. Hans tyder alt på at det blir en sen vår. Barsk humor hjelper oss som bor langt mot nord, og med de snømengdene som ligger i fjellsidene i dalstrøka innafor i år opplever mange at skiføret fortsatt holder.

Samtidig er det ingen tvil om at vannmengdene i våre tusenvis av elver vil øke i ukene fremover. Denne uka sørget kombinasjonen av mild vinter, økt vindkraftutbygging og store snømengder for tidenes laveste strømpris. Mens resten av verden fortsatt fyrer med kull, ved og atomkraft er norske vannmagasin fyllt til randen og vi får en påminnelse om hvor rikt vi norrafor her i Norge er utstyrt fra naturens side.

Onsdag annonserte Hydro i Oslo sammen med svenske Northvolt ledet av den visjonære svensken Peter Carlsson at de nå går sammen om en fabrikk i Fredrikstad som skal gjenvinne bilbatterier. Selskapet vil hete Hydro Volt og viser verdien av å samarbeide, som et resultat vil både Northvolt og Hydro få tilgang til viktige mineraler. Sirkulærøkonomisk tankegods av høy klasse og en åpenbar win/win som viser at Norge er i ferd med å hente ut fordeler av vår tidlige satsning på elbiler. At vi også tar med svenskene er smart, sist vi traff Peter Carlsson var han en av toppsjefene i Tesla og Northvolt er i ferd med å bli en svensk batteriprodusent av dimensjoner. «Med denne nyheten om Hydro Volt er vi, sammen med Sverige, i ferd med å sette oss i førersetet for batteriindustrien i Europa, kommenterte generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening til E24., – og ingen ringere enn Erna Solberg kastet glans over lanseringen. Kudos sier vi!

Mens strømprisene følger renteprisene til bunns virker det som boligmarkedet fortsetter sin vekst, – denne uken kom tallene som pekte på en vekst i mai sterkere enn noensinne. I en verden der nullrente spås å bli den nye normalen fremstår bolig som et av få «sikre» halmstrå i en verden der penger nesten er gratis. Hus, hytter og aksjemarkedet oppfattes tydeligvis som aktuelle investeringsområder, men det er åpenbart at selv økonomene er i tvil om effekten av grepene som nå tas. Håpet er selvsagt at den økonomiske aktiviteten tar seg raskt opp igjen nå som smitteverntiltakene trappes ned, men usikkerheten om hvordan de 100 milliardene virker inn og hvor raskt produksjonen og sysselsettingen er tilbake på samme nivå som før pandemien er betydelig.

Vi i InnoMag har dessverre ikke fasiten på hvilken vei markedene vil bevege seg, men vi vet at den eneste medisinen som fungerer i tider som dette for oss alle er en mer agil tilnærming. Med det mener vi økt fokus på innovasjon og villighet til å raskt teste ut nye løsninger, – og derfor smerter det oss når ledelsen mange steder kutter innovasjonskostnader med skarp kniv uten å innse at deler av kuttene i realiteten svekker deres muligheter til å forbli relevante.

Det er og forblir forskjell på å kutte bort daukjøtt og muskler, – og vi ser endog de som kutter innovasjonssatsninger som må kunne betegnes som pulsårer.

Denne uken fikk Choice hotellene kjeft av sine konkurrenter fordi de tilbyr nye kreative hotellpakker, i stedet for “all you can eat” satser de på all you can sleep på norske hoteller i sommer. Kreativt og riktig synes vi, – dumt og destruktivt synes en svensk konkurrent…

I de forente stater marsjerer stadig flere i gatene avsky over politiets brutale drap på 46 år gamle George Floyd. Han er i ferd med å bli et symbol på at noe må gjøres et land som slett ikke fremstår som særlig forent. Nå er politimannen som la kneet sitt mot nakken tilFloyd i nesten 9 minutter siktet for drap, men det egentlige problemet er at landet fremstår mer og mer splittet, – og presidenten gjør dessverre vondt verre med å sine uintelligente utspill om å benytte hæren mot egne innbyggere, – noe som slett ikke er innafor.

Som presseorgan er det også trist å se at politiet nå gjør alt for å sverte Floyd, ved å lekke informasjon om at han tidligere har vært arrestert og at han var Covid 19 smittet.

Vi sliter med å forstå at slikt skal legitimere regelrett drap på åpen gate og deler oppfatningen om håper våre lesere deler oppfatningen om at det ville vært fullstendig uttafor om Per Sandberg skulle drepes neste gang han blir pågrepet.

Ukas innovasjonsblomst sendes Hydro Volt og Choice kjeden – innovasjon bringer oss alle her norrafor fremover!

Happy Friday!

Veksthjul for norske SMB virksomheter

Truls Berg

29. mai 2020

Mens mange små og større bedrifter sliter og utfordringene når nye høyder både i Norge og internasjonalt kommer Growthwheel med en konkret håndsrekning til norske SMB virksomheter. GrowthWheel er et at verdens ledende “Business Advicery System” for forretningsutviklere, og blir brukt i over 50 land, her hjemme er det særlig SIVAs næringshager og inkubatorer som er brukere i sitt arbeide med vekstbedrifter.

Øystein Bredal-Thorsen, Norgessjefen i GrowthWheel sier følgende når vi tar kontakt; Det er hyggelig å kunne hjelpe til i en krisetid med et praktisk rettet verktøy som gjør det litt lettere å være leder i en tøff tid. Løsningen er gratis og vi går gjennom denne i et webinar den 9. juni, – i denne dugnaden gjelder det å stille opp for å sikre fremtidens vekstvinnere».

GrowthWheel er et populært «Business Advicery System» for alle typer virksomheter, og løsningen “GrowthWheel for Krisestyring” er utviklet i samarbeid med 15 erfarne Early Warning-konsulenter i EU, og består av 20 enkle og visuelle digitale handlingsark som sikrer at man som leder styrer trygt gjennom krisen.

Bredal -Thorsen forklarer videre; “GrowthWheel er en verktøykasse for de fire arbeidsområdene enhver leder må bale med, – man må starte, vokse, transformere, videreutvikle virksomheten med struktur som skaper resultater. Innenfor hvert av de fire arbeidsområdene finnes det 100-vis av sjekklister som på en systematisk, tematisk måte gjør at brukeren raskt ser hva som bør gjøres.

Her er noen eksempler på de konkrete handlingsarkene;

• Situasjonsbeskrivelse: Lag en ærlig beskrivelse av krisens aspekter.
• Løsningsscenarier: Finn det beste scenariet ut av krisen.
• Kriseagenda: Fastsett de viktigste temaene for ledelsen.
• Lagbygging: Kartlegg hvilke interne og eksterne ressurser som skal være involvert.
• Reforhandling av avtaler·: Vurder de forskjellige muligheter for reforhandling av løpende avtaler.
• Cashflow: Finn måter for å forbedre kortsiktig og langsiktig gjeld og forpliktelse.

Grunnlegger og CEO av GrowthWheel, David Madiè, har laget en kort videopresentasjon av verktøyet, og den 9. juni blir det et eget webinar med Øystein Bredal-Thorsen, nordmannen som har vært med å utvikle verktøyet til å bli et av verdens mest nyttige og konkrete verktøy for ledere av vekstvirksomheter. Du kan melde deg på her.

Induct med ny lansering

INNOMAG Newsroom

29. mai 2020

Induct lanserer ny samhandlingsløsning, @WORK by Induct –
og annonserer samarbeidsavtale med Open Innovation Lab of Norway.

«Kan dere høre meg?» og «Ser dere skjermen min?» er fraser de fleste av oss nå bruker flere ganger om dagen når det ene videomøtet tar over fra det andre. Videomøter er det mange forbinder med digitale arbeidsverktøy, men det norske innovasjonsselskapet Induct har tatt utviklingen videre og lanserer nå en ny innovativ digital plattform. Målet er å hjelpe kundene med å skape økt effektivitet, bedre samhandling og bedre innovasjonsløsninger i en digital arbeidshverdag.

Vi tok en prat med Chief Innovation officer Kim Hamli i Induct som kan fortelle at løsningen “@WORK by Induct” er en digital plattform som gir deg verktøyene du trenger for å administrere, organisere og samarbeide på arbeidet ditt – alene eller sammen med andre.

Her kan du ha alle prosjektene dine tilgjengelige på ett sted, få full kontroll over kontraktene dine og ta samhandling til neste nivå i dedikerte arbeidsgrupper, forklarer Kim, før han fortsetter med å peke på de tre ulike modulene plattformen tilbyr:

Contracts@WORK gir deg oversikten og kontrollen du trenger for å effektivt administrere kontraktene dine.
Projects@WORK gjør det enklere å samarbeide på prosjekter og initiativer –
hvor som helst, når som helst og med hvem som helst.
Groups@WORK er et dedikert område hvor du kan diskutere og utvikle de temaene som er viktige for deg og din organisasjon.

– Det innovative med denne plattformen er at man dekker behovet for effektivt arbeid og samhandling på en rekke nivåer – for styret, ledergrupper, avdelinger, prosjektteam og mer uformelle diskusjonsgrupper. Og prikken over i’en for mange, en unik men enkel måte å samarbeide på tvers av organisatoriske og geografiske grenser, avslutter Kim Hamli engasjert.

“Vi i Open Innovation Lab of Norway heier på norske innovatører og har inngått en samarbeidsavtale med Induct. Gjennom @WORK by Induct ser vi at det er enkelt å dele kunnskap og informasjon blant våre medlemmer og med andre. Vi representerer over 40 av landets mest innovative virksomheter og sammen, ved hjelp av gode digitale løsninger som det induct her leverer, skal vi bidra til at norsk økonomi så raskt som mulig kommer seg på beina igjen etter Covid-19”, sier Truls Berg, leder i Open Innovaton Lab of Norway i en kommentar.

Mer info finner du på www.induct.net

NB! InnoMag gjør oppmerksom på at Truls Berg også er InnoMag’s ansvarlige redaktør

Om hjemreiser, himmelreiser og en bortreist!

Truls Berg

29. mai 2020

INNOMAG KORREKT BILDE-DIMENSJON (10) — Photo by SpaceX on Unsplash

Det er nye tider både i Norge og i resten av verden, og mye endres. Noen vil hjem og er villig til å betale en høy pris for drømmejobben, – andre som Carl I. Hagen vil helst ut av landet.

Denne uken ble det klart at den nye sjefen for oljefondet er finansmogulen Nicolai Tangen fra Kristiansand. Nå flytter han hjem og blar opp langt mer i skatt enn han henter ut i lønn. Da er du jo motivert, og slikt sliker vi!

Vi har sagt det før, mannen har vist at han kan tjene penger for seg og sine kunder, – nå får han anledning til å bistå oss alle som ny leder av Oljefondet. Vi ønsker ham lykke til og tror han vil vise seg å være et klokt valg, selv om ikke alle grepene underveis i prosessen var like geniale.

Geniale er heller ikke beskyldningene om skatteparadisenes styggedom som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fanebærer, – kan de ha glemt at de selv sørget for at norske redere har nullskatt og verdens desidert gunstigste skatteparadis her hjemme? Vi vet om mange bransjer som gjerne skulle hatt samme ordninger som rederiene har… Noen skatteparadis er tydeligvis lettere å like enn andre…

Noen blir hjemme i sommer… I følge Klarna har mer enn halvparten av alle nordmenn planer om å bruke sommerferien i eget hjem i år. Kanksje ikke så rart da at nettsalget av produkter til hus, hjem og hage stiger til nye høyder. Sammenlignet med samme periode i fjor har salget mer enn doblet seg. Godt å se at enkelte bransjer og sektorer vokser, det er nok dessverre ingen mangel på de som vil slite i sommer… Kudos også til Norwegian som på kort tid har lansert pakkereiser i Norge og slik sett gjort det enklere å reise i vårt langstrakte land.

I dag legger regjeringen frem en ny og mer langsiktig tiltakspakke. Vi gleder oss til å se hva som kommer og håper vi går fra krisehjelp til innovasjonshjelp, – for uten fornuftige investeringer i digital infrastruktur, kompetanse og nye måter å jobbe på vil vi ikke kunne nå nye høyder. Abelia har flere gode innspill og det har også denne ukas gjesteskribent, professor Tor W. Andreassen fra NHH og leder av Dig. Du kan lese hans viktige kronikk her.

Nå er jo ikke historiske debatter på Stortinget noe nytt, for eksempel satt vedtaket om å tillate fargefjernsyn i Norge langt inne. Ikke veldig overraskende sloss både KrF og særlig Senterpartiet mot innføringen av prøveordningen for snart 50 år siden. Argumentet mot var at vi seere ville slite med å skille TV fra virkeligheten når bildene kom i farger.

Interessant nok har visst aldri prøveordningen blitt formalisert, og noen er sikkert fortsatt i tvil om fargefjernsyn kan betegnes som et fremskritt.

Noen vil til himmels, – neida, vi tenker IKKE på KrF! I stedet er det Elon Musk og hans SpaceX vi har i tankene. Onsdag denne uken skulle nemlig den første bemannede private raketten sendes ut til den internasjonale romstasjonen ISS. De to NASA astronautene Bob Behnken og Doug Hurley var kun minutter unna da nedtellingen ble avbrutt og oppskytningen utsatt til lørdag. Begge har tidligere vært ute i rommet i over 20 dager, og har i tillegg giftet seg med hver sin astronaut så de må kunne betegnes som erfarne høytflyvere. Imidlertid nærmer vi oss raskt dagen vi vil se de første turistturene ut i rommet. Planen er å fly ut de første fire heldige med dype lommebøker til den internasjonale romstasjonen allerede i 2021.

Høytflyvende tanker om seg selv har jo også Donald Trump, denne uken tok han igjen helt av. Årsaken var at Twitter for første gang har gått inn redaksjonelt og merket to av de uttalige meldingene med en link til en faktaboks som viste at Trumps påstand ikke stemmer. Anledningen var at presidenten tirsdag tvitret at stemmegivning per post vil føre til valgfusk. Donald som allerede er i åpen krig med de fleste media signerte i går i sinne en presidentordre som i utgangspunktet åpner for sensur.

Interessant utvikling, i møtet med å bli “sensurert” med en faktalink foreslår USA’s president sensur. Utrolig, men dessverre sant.

For Trump er dette en krig han ikke har råd til å tape, vår oppfatning er at Donald fremstår mer og mer bortreist. Med 80 millioner twitterfølgere er dog underholdningsverdien himmelhøy og en ting er sikkert – siste tweet er nok ikke sendt!

Internasjonalt noterer vi oss også at General Electric etter 129 år skrur av lyset og vinker farvel til lyspærene som i sin tid var starten på selskapet. Vi antar at gründeren Thomas Alva Edison snur seg i graven. Selskapet glødelampens oppfinner startet har i over 100 år vært blant verdens ledende selskaper, men selv med over 200 000 ansatte er selskapet i dag en blek skygge av seg selv, og en vekker for oss alle om hvor raskt dårlig ledelse og katastrofale beslutninger kan rasere verdier.

Ukas innovasjonsblomst sendes Nicolai Tangen fordi han ikke ga seg, Twitter sjefen som tør å utfordre Trump og Thorbjørn Røe Isaksen som dessverre gir seg i politikken.

Happy Friday og riktig god pinse!

Miljø og bærekraft viktigst for ungdom

Mathilde Kjølsrød Berg

29. mai 2020

Miljø og bærekraft er viktigst for ungdom

Ungdom legger mest vekt på miljø og bærekraft i sine innspill til planarbeidet for Fjordbyen Lier og Drammen.

På oppdrag fra Lier kommune er Eidos Eiendomsutvikling godt i gang med utbyggingen av Fjordbyen Lier og Drammen. Den moderne fjordbyen skal kunne huse 20.000 innbyggere og tilby tilsvarende antall arbeidsplasser. Nå har Eidos spurt ungdommen om hva som er viktig for dem.

Miljø viktigst for ungdom

I løpet av to uker i april og mai ble videoen “Vil du høre noe helt sjukt” sendt til alle under 20 år i Drammen og Lier. 390 ungdom klikket seg videre inn på den digitale portalen hvor de ble bedt om innspill til planarbeidet for den nye Fjordbyen. Resultatene viser at unge prioriterer grønne verdier mest, og at dette er viktigere enn eldre aldersgrupper oppgir at det er.

– Det er bra at ungdom legger mest vekt på miljø og bærekraft. Det passer flott for oss i grønne Lier og ambisjonen vi har for Fjordbyen, sier ordfører i Lier Gunn Cecilie Ringdal.

– De unges stemmer er kanskje aller viktigst. Det er dem vi planlegger for, sier prosjektutvikler Geir Hagehaugen i Eidos Eiendomsutvikling.

Nært på sjølivet

Synne Trønnes (18) i Lier er en av dem som grep muligheten til å si sin mening om Fjordbyen under ungdomskampanjen.

– Planene for Fjordbyen ser veldig fine ut. Tenk så flott å kunne bo så nært Drammensfjorden. Det blir helt unikt, sier Trønnes som også kan finne sin nye arbeidsplass der.

Hun er i ferd med å utdanne seg til helsefagarbeider og har lærlingkontrakt i hjemkommunen.

– Jeg er kjempefornøyd i Lier og med arbeidsplassen min, sier hun.

Stort engasjement

Over 3000 innspill er levert til planarbeidet i den digitale portalen. Det høye antallet bidrar til at det er lett å sammenligne aldersgrupper.

Hos ungdom står bilen lavt i kurs. I stedet handler det om gode gang- og sykkelveier og et godt kollektivtilbud. Mest forlokkende er forventninger om å kunne bo og leve sjønært med gangveier, restauranter, barer, kafeer og treffsteder. Det handler også om et variert botilbud med fellesområder for grilling, idrett, lek og kultur, alt sammen på miljøets premisser og med bærekraft som grunnlag for oppbyggingen.

– De unges engasjement og oppslutning er veldig morsomt. Det gir oss som skal realisere Fjordbyen ekstra energi i arbeidet, sier Ringdal.

Innovasjoner når himmelen faller ned

Truls Berg

29. mai 2020

Tenk deg at du må velge mellom to onder. Enten å miste store deler av produksjonskapasiteten eller miste store deler av kundemassen – over natten!» Hva velger du? Velkommen til en krisesituasjon!

Kronikk av Tor W Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet The Digital Transformation HUB@NHH

Covid-19 utbruddet som virkelig traff Norge 12 mars 2020 gjennom de myndighetstiltakene som ble innført, fortoner seg for en rekke bedrifter som om himmelen har falt ned. Med en etterspørsel som ble borte over natten, kjemper nå store og små bedrifter innen turisme, overnatting, fly, hårpleie, treningsstudioer, kinoer, kultur, etc to kriger samtidig: kostnadsreduksjon og overlevelse.

Mens noen bedrifter fremdeles er stengt helt, har SAS og Norwegian permittert omlag 90 prosent av de ansatte, kansellert utallige flyvninger, og satt fly på bakken. Hotellkjeden Nordic Choice har permittert 7500 medarbeidere på Nordisk basis. Ledere har tatt sine bedrifter ned fra full drift til nødbluss for å hibernere gjennom krisen.

Å innovere for å overleve, er mindre intuitiv når selskapets eksistens står på spill. Men dersom selskapet var økonomiske solide før krisen og har tatt ned kostnadene, må de bruke overvintringstiden til å forberede seg på livet etter krisen. Det handler om å overleve sammen med kundene – med hjelp av myndighetene.

Så hva er svaret på spørsmålet over? Hva velger du? I en velutviklet (verdens)økonomi vil bedrifter alltid kunne skaffe seg midlertidig produksjonskapasitet andre steder, men de vil slite med å skaffe seg midlertidige kunder. Harvard-professor Ted Levitt traff spikeren på hodet da han sa: «Hensikten (the purpose) med en bedrift er å tilegne seg kunder. Uten kunder vil ingen magisk teknologi, finansielt trylleri, eller driftsekspertise holde bedriften flytende».

Alle kriserammede bedrifter har kunder som de nå står i fare for å miste helt eller delvis. På samme måte som bedriftene, foretar kundene en analyse av sin egen økonomi og vurderer hvilke goder som må kuttes. Bedriftens varer eller tjenester er da i faresonen. En kundesentrisk ledelse forstår dette og tilbyr nye løsninger for å beholde kunden til krisen er over. Regnestykket er enkelt: hvor mye vil det koste å tilegne seg en helt ny kunde fremfor å beholde en etablert kunde? Forskjellen kan man investere i tiltak for å beholde kunden.

Men hvordan kan ledere sikre inntektssiden når etterspørselen er vesentlig redusert eller borte? To ting. De må a) planlegge forbi krisen og b) endre sine tankemodeller om produkter og kunder. Kort sagt må de gå fra «innsiden og ut tenking» til «utsiden og inn tenking». Fra å tenke på hvilke kunder kjøper hva, hvor ofte og hvor mye til å bedre forstå det grunnleggende om hvorfor kundene kjøper. Det de må utvikle er en kundesentrisk innovasjonstenking.

Harvard-professor Clayton Christensen beskriver i boken «Competing against luck» det som populært har blitt kalt «The Job to be Done teorien». Veldig enkelt forklart kjøper ikke kunder varer eller tjenester. De engasjerer dem, involverer dem i sine liv for at de skal gjøre en jobb for dem. De kjøper ikke en bil, men engasjerer en bil for å gjøre jobben med å transportere seg fra a til b. Bedriftenes utfordring er å forstå hvilken jobb kunden ønsker gjort dersom hun engasjerer dem for å gjøre jobben.

Med dette for øye vil alle innovasjoner handle om a) å redusere kundenes utgifter eller forbruk av de aktuelle varene eller tjenestene og b) betjene kundene på en mer kostnadseffektiv måte. Med andre ord, innovasjoner i bedriftenes verdifangst og leveransemodell. La meg gi noen eksempler.

Varen kan redefineres til en tjeneste. Prisene kan endres fra stykkpris til leie eller betal etter forbruk. Tilgangen kan flyttes fra fysisk til elektronisk ved for eksempel å flytte kunden fra papiravis til nettutgaver, tilby nettbaserte konserter, museumsvandring, eller treningsøkter. Dersom abonnements-tjenesten ikke kan leveres, fryser man betalingen i perioden.

Moralen er at i krisetider handler det om å overleve sammen med sine kunder. Kostnadskutt må suppleres med tiltak for å beholde kunden samt være en viktig ressurs for dem i krisen. Bedriftene er eksperter på å løse problemer for kundene – i krisetider og i normale tider. Da må man stille opp for hverandre i en god dugnadsånd. Vi kaller det innovasjoner.

Arctic Nutrition vant Siva-prisen 2020

David Soldati

28. mai 2020

Siva-prisen på 250.000 kroner gikk i år til Arctic Nutrition for bedriftens innovative arbeid med utvikling av medisin for behandling av psoriasis, basert på restråvarer av silderogn.

Prisen ble delt ut av næringsminister Iselin Nybø under den digitale Siva-konferansen onsdag. – Innovasjon med basis i ressurser vi finner på norsk jord og i våre territorialfarvann, blir meget viktig for utvikling av FoU og næringslivet framover, sa Nybø fra talerstolen.

Motivasjon og inspirasjon

Arctic Nutrition forsker på bruk av en spesiell fettype i silderogn som skal hjelpe folk med psoriasis over hele verden. Grunnlegger Hogne Hallaråker legger ikke skjul på at han er stolt over anerkjennelsen.

– Vi er et lite selskap på kysten av Møre. Det kom som en overraskelse både å bli nominert, og ikke minst å vinne. Det gir oss motivasjon og inspirasjon til å jobbe videre, forteller Hallaråker.

Prisen på 250.000 kroner kommer godt med. Hallaråker har allerede gjort seg noen tanker om hva pengene skal brukes til.

– Ingenting er avklart, men et prosjekt som ligger vårt hjerte nær, handler om premature barn. Der skal vi nå se om vi kan få en effekt ut av en variant av vårt produkt. Det kan være en god måte å bruke prispengene på, sier Hallaråker.

Mange sterke kandidater

Siva-sjef Ingrid Riddervold Lorange gleder seg over at Arctic Nutrition fikk prisen, samtidig som hun understreker at alle de sju finalistene var sterke kandidater.

– Dette er bedrifter som hver på sin måte har vist enorm evne og vilje til nyskaping. Gjennom innovasjon, samhandling og kunnskapsdeling bidrar de hver eneste dag til å utvikle norsk næringsliv, sier Lorange.

Formålet med Siva-prisen er å løfte fram en virksomhet som har fått til vekst gjennom grønn omstilling. Kriteriene som vektlegges, er at virksomheten utvikler innovative produkter og tjenester, bygger kultur for samhandling og kunnskapsdeling og bidrar til fremvekst av fremtidsrettede næringer.

Av 26 kandidater gikk sju videre til finalen. Disse ble vurdert av en fagjury bestående av fjorårets vinner Steinar Tragethon, daglig leder i Hallingplast, Thina Saltvedt, sjefsanalytiker i Nordea og Ingrid Riddervold Lorange, administrerende direktør i Siva. Vinneren ble kåret av fagjuryen sammen med en åpen nettavstemning.

De øvrige finalistene til prisen var:

Westcon Power & Automation, et selskap som tilbyr løsninger innen elektro- og automasjonssystemer.
Beyonder, som driver innen batteriteknologi uten bruk av nikkel, kobolt eller andre tungmetaller og utvikler ikke-brennbare, kraftige og kostnadseffektive batterier basert på aktivt karbon fra sagflis.
L. Rødne & Sønner, en familiebedrift med 50 års historie som operatør av passasjerfartøy. Selskapet har vært en pioner i bruk av karbonfiber i båter, og leter kontinuerlig etter miljøvennlige løsninger.
Industrial Green Tech, en klynge med rundt 100 medlemmer som gjennom samarbeid jobber for grønn omstilling i prosessindustrien.
Arena Torsk, som er en del av klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd og jobber for helårlige arbeidsplasser og økt lønnsomhet i hvitfisknæringen.
Foamrox, et selskap som leverer konstruksjoner til norske vei- og jernbanetuneller som delvis består av resirkulert glass og dermed er lettere enn tilsvarende betongløsninger.

Mener grønn omstilling må til etter krisetiltakene

Bukk, havresekk og fem råd

Nofima blir vertsinstitutt for et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). SFI Digital Food Quality vil ta for seg digitalisering innen matproduksjon.

Vinner av «Beste samarbeid med næringslivet ble MiniLice SB fra NTNU Ålesund

«Publikumsprisen» gikk til Watchgadget SB fra Universitetet i Sørøst-Norge

Du kan også lese juryens begrunnelse her:

Skal bli størst i Europa på leasing

Fire veivisere

Læring tilpasset en travel hverdag

Lanserer åpen læringsportal

Det viktige juryarbeidet

NM-sending torsdag og fredag

Seminar for ansatte i høyere utdanning

Disse studentbedriftene deltar i NM

Tok kontakt allerede før de hadde laget noe!

– Disse gutta har virkelig imponert meg, sier Joakim.

Lønnsomt samarbeid i koronatiden

Klar for Europa

Innovativt miljø

95 prosent miljøeffekt

Løfter innovative ledestjerner

Leverer vekst og utslippskutt

Skaper samfunnsverdier

USAs ledende værmeldingskanal

Miljø viktigst for ungdom

Nært på sjølivet

Stort engasjement

Motivasjon og inspirasjon

Mange sterke kandidater

De øvrige finalistene til prisen var:

Fra våre partnere