Globale tek-selskaper må (de)reguleres

-

21. august 2020

Administrerende direktør i Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen, er utnevnt til global helseambassadør i Utenriksdepartementet. Han vil få hovedansvaret for å følge opp den samlede norske globale helseinnsatsen, og vil arbeide tett med utenriksministeren, utviklingsministeren og departementets ledelse.

Styreleder i Norges forskningsråd, Hilde Tonne, mottok i dag oppsigelsen fra John-Arne Røttingen. Han fratrer 1. desember 2020, etter i underkant av 4 år i rollen.

– Styret beklager John-Arnes oppsigelse, samtidig som vi forstår behovet for å ha den beste ledelse vi kan ha i landets globale helseinnsats. Takket være John-Arnes lederskap og innsats fra hele organisasjonen, står Forskningsrådet i dag enda sterkere i å levere på sitt samfunnsoppdrag. Forskningsrådets rolle er å skape den forskningen vi trenger for å lykkes i fremtiden, og dette skjer i en tid med store omstillinger og globale utfordringer. Koronapandemien har ikke minst vist at sanntidsforskning og godt koordinerte forsknings- og innovasjonsinvesteringer kan hjelpe samfunnet både nasjonalt og internasjonalt til å løse store utfordringer, sier Tonne.

Styret har akkurat lansert en ny strategi for Forskningsrådet som vil bidra til omstilling av Norge, og basert på denne vil det umiddelbart bli satt i gang en prosess for å rekruttere ny administrerende direktør. – Forskningsrådet har økt investeringene betydelig de siste årene, samtidig som organisasjonen har fått tøffe krav til endring og effektivisering, så dette er både en viktig og krevende lederstilling, sier Tonne.

– Det er vemodig å forlate Forskningsrådet, en organisasjon som både har et viktig samfunnsoppdrag og mange kompetente medarbeidere som jeg vil savne, sier John-Arne Røttingen. – Jeg hadde planlagt å bli i Forskningsrådet i mange år fremover, men når behovet for en sterkere global innsats på helse-området blir så prekært, ønsker jeg å stille opp, sier Røttingen. Jeg har dedikert mye av min karriere til helse i bredere forstand. Bedre helse handler like mye om samfunn som legevitenskap, og det er dette tverrfaglige perspektivet og det internasjonale samarbeidet som må til for å løse de største utfordringene.

Artikkel hentet fra NTB.

Utdanning og transport er verstingene på sikkerhetskultur

By

-

19. august 2020

Bank, finansielle tjenester og forsikring er best på sikkerhetskultur, mens utdanningssektoren, transportnæringen og energisektoren scorer dårligst. Det viser KnowBe4s globale sikkerhetskultur-analyse.

Mer enn 120 000 medarbeidere har deltatt i analysen, som omfatter selskaper i alle verdensdeler. Skalaen går fra 0 til 100. En score over 90 er tilsvarende en utmerket sikkerhetskultur, en score mellom 80 og 89 viser at virksomheten har en god sikkerhetskultur, mens selskaper som scorer mellom 60 og 79 har en kultur som betegnes som moderat. Hvis virksomheten får under 60 poeng har den en dårlig sikkerhetskultur. Selskapene vurderes på de syv dimensjonene, holdning, atferd, kognisjon, kommunikasjon, normer, ansvar og etterlevelse.

Menneskelige feil rammer

– Vi er forundret over at mange virksomheter fortsatt scorer relativt lavt på sikkerhetskultur. Flere enn ni av ti virksomheter har det vi har definert som moderat sikkerhetskultur, sier daglig leder Kai Roer i CLTRe. Selskapet er det globale forskningssenteret innenfor sikkerhetskultur for sikkerhetskonsernet KnowBe4.

– Når vi vet at kriminell IT-aktivitet rammer selskaper hver dag, og påfører de som rammes både direkte kostnader og som oftest betydelig ressursbruk for å sikre de digitale verdiene som er i spill når det skjer, er det et tankekors at mange virksomheter ikke arbeider mer med dette, sier Roer.

De beste er best på alt

Analysen går blant annet gjennom opplæring, rutiner og systemer, samt kommunikasjon og oppfølging av medarbeiderne.

– Kultur kan påvirke en organisasjons sikkerhet betydelig. Målet med denne studien er å tilby markedet den mest omfattende studien innenfor kultur som påvirker cybersikkerheten. Vi ser blant annet at det ikke er så store variasjoner på bransjene fra dimensjon til dimensjon. De som er best, gjør mye riktig på alle områdene, mens de som scorer dårligst, er gjennomgående dårlig på alt, sier Roer.

Lav score for samfunnskritiske bransjer

Han mener det er urovekkende at flere av bransjene som leverer samfunnskritiske tjenester eller produkter, som energibransjen og offentlige virksomheter, gjør det dårlig, og at de som forvalter sensitiv data, som utdanning, ligger langt nede på listen.

– Energisektoren har vært dyktig på det tekniske, men forsømt den menneskelige faktoren. Det er interessant, når man ser at de største kjente tilfellene av digitale angrep skyldes menneskelige feil. Innen offentlig sektor og utdanning har stadig flere tjenester og data blitt tilgjengelig via nettet, for å øke brukervennligheten. Da bør også sikkerhetskultur-arbeidet intensiveres, for å sikre informasjonen best mulig, sier han.

Forbedring på etterlevelse

“Security Culture Report” ble først gitt ut i 2017 og gir status for sikkerhetskulturen i både private og offentlige virksomheter. I årets utgave har CLTRe analysert arbeidet i alle verdensdeler.

– Det som er positivt i årets undersøkelse er at mange virksomheter og bransjer har forbedret seg siden forrige analyse. Det området vi ser en mest positiv utvikling på er etterlevelse. Medarbeiderne bruker den kunnskapen de har, og er klar over sikkerhetsrisiko og aktiviteter som fører til risiko, sier Kai Roer.

Sikkerhetskultur-score per bransje

Bransje	Score
Bank	76
Finansielle tjenester	76
Forsikring	75
Konsulentvirksomheter	75
Tjenesteytende næringer	75
Teknologi	75
Helse og farmasi	74
Forbrukertjenester	73
Veldedige organisasjoner	72
Andre	72
Bygg og anlegg	71
Energi	71
Produksjon	71
Juridiske tjenester	71
Offentlig sektor	71
Handel	71
Transport	70
Utdanning	68

Les mer her: https://www.knowbe4.com/organizational-cyber-security-culture-research-report

Om fester, nachspiel og en politisk hangover

By

-

14. august 2020

audience-1867754_1920 — Det blir kanksje lenge til vi får se Van Halen på konsert igjen

Dette er tradisjonelt uka hvor både treningssentre og sommerlige Arendal fylles til randen etter ferietid og late dager i solen.

Mens mange går inn dørene på diverse treningssentre for å bli kvitt de ekstra kiloene sier enkelte som David le Roth at han gjerne skulle ha trent, hadde det ikke vært for at isterningene har en tendens til å ramle ut av glasset. Den tidligere frontfiguren i Van Halen har slengt med leppa i mange år, – og det har han jo til felles med mange av de som normalt besøker Arendal denne uka.

Helt siden 2012 har sørlandsbyen denne uka, under vignetten “Arendalsuka” etter modell av svenske Almedalsveckan med røtter helt tilbake til 1960 tallet, sydet av liv fra både politikere, rikssynsere og påvirkere i alle former og farger. I år er som kjent det meste annerledes og blant de mange som merker forskjellen på digitale og analoge treff er nok restaurant og utelivssektoren i Arendal. Likevel, torsdag var det duket for partilederdebatt ledet av NRK’s Fredrik Solvang og slik vi oppfattet det var det verken Erna eller Jonas som vant denne gang. Det gjorde dyktige og rause Trine Skei Grande fra Venstre, etter 10 år som partileder i det lille partiet med de største ambisjonene for unge endringsagenter gir hun seg nå i rikspolitikken. Det ble både klappsalver og tårer, – og så håper vi partiet klarer å enes om en kandidat som kan få partiet vekk fra sperregrensen. Jonas litt småsleivete kattekommentar var unødvendig, men ingenting å mjaue over – og han beklaget selv voksent nok rett etterpå.

En av de unge endringsagentene er Quizmaster Kristian Henrik Svindal som du kan lese om her, hans gründeride er resultatet av et fuktig nachspiel og den ukuelige stå-på innsatsen som preger gründere flest. Ambisjonene er det ingen mangel på og hyggelig nok er norske Kahoot en inspirasjon og en å måle seg mot.

Apropos fester og nachspiel som denne uken har fått mye fokus, enten de har blitt avholdt i Frognerparken eller Arendal har kanskje kloke Eppie Lederer, som for millioner av amerikanere er best kjent under skribentaliaset Ann Landers, sagt det best av alle: På alle fester finnes to typer mennesker, de som helst vil hjem og de som helst vil bli. – og som oftest er de gift med hverandre!

Et gode hode har også ukas leder, nemlig Åse Lunde som er direktør og ansvarlig for digitalisering og forretningsutvikling i den norske børsnoterte eiendomskjempen Entra. Du kan lese intervjuet og få med deg hennes tre utvalgte trender her. Gode poeng fra en dyktig leder som klarer å forene digitaliseringen med innovative grep!

Blant ukas viktigste saker må også nevnes at regjeringen utvidet permitteringsperioden til ett helt år. Håpet er at dette reduserer antall arbeidsledige, bekymringen er at det utsetter nødvendige endringer og innovative grep – og istedet skaper en falsk trygghet. Vi må ikke glemme at for de det gjelder innebærer også en permisjon en betydelig lønnsreduksjon.

Selv om det slett ikke bare handler om lønn blir det muligens litt av en hangover for filmprodusentene å kaste et kort blikk på denne ukas liste over de best betalte Hollywood stjernene. I år viser det seg at det er Netflix som betaler mest, kinoaktørene er midt i tidenes hangover. Ingen tjener mer enn Dwayne Johnson, med en årslønn på drøye 900 millioner norske kroner synliggjør han at talent brukt riktig er mye verdt. Ryan Reynolds, Mark Wahlberg, Ben Affleck og Vin Diesel er de neste på lista, ingen av dem trenger å sutte på tommeltotten.

I USA er ukas høydepunkt uten tvil Joe Biden’s valg av senator Kamala Harris fra California, – og med en farget kvinne som tidligere har vært statsadvokat ved sin side appellerer paret til alle de som ikke er Trumps typiske kjernevelgere. Et spennende valg og vi kan forvente oss et durabelig bikkjeslagsmål utover høsten. Harris har allerede gått i krigen og beskylder Trump for manglende evne til å bry seg om andre enn seg selv, – mens Donald langer ut med kommentaren om at hun er grusom og svak når det kommer til fakta.

Interessant poeng tatt i betraktning at presidenten selv ifølge faktasjekkerne har kommet med over 20.000 falske påstander.

Det politiske teateret i USA har også en annen spiller, nemlig rapartisten Kanye West som i tillegg til å være milliardær, gift med bimboikonet Kim Kardashian og åpent bipolar visstnok nærer ambisjoner om å bli USA’s neste president. Som de sier i Hollywood, du klarer ikke å komme opp med sprøere fantasier enn dette. Dagens politiske USA har for lengst passert Hollywoods villeste manuskript.

Ukas innovasjonsblomst sendes Trine Skei Grande og Åse Lunde, to gode endringsledere som hver for seg skaper endring og foretar innovative grep. Helt til slutt ønsker vi alle våre lesere en riktig fin august-helg og håper at eventuelle festligheter foregår både koronasikkert og uten hangover.

Happy Friday!

Lederintervjuet – Åse Lunde, ENTRA

By

-

14. august 2020

INNOMAG KORREKT BILDE-DIMENSJON (14) Åse — Åse Lunde, direktør digitalisering og forretningsutvikling i ENTRA ASA

Hvis vi skulle be våre lesere om å peke på bransjer som preges av stor innovasjonskraft er det ikke sikkert eiendomsbransjen ville kommet på pallen. Det som derimot er sikkert, er at i det børsnoterte eiendomsselskapet Entra ASA tas innovasjon på alvor.

De har lenge imponert medlemmene i Open Innovation Lab of Norway med inovative grep og stor innsikt i området. Derfor er innovasjonsdirektør Åse Lunde denne ukas lederintervjugjest.

Oslo beboere flest kan heller ikke ha unngått å oppdage at Televerkets gamle betongkoloss ved Tullinløkka er i ferd med å transformeres til nye og hippe Rebel – som skal bli et sentralt kraftsenter for IT sektoren og digitale hoder som er for unge til å huske at Televerket på 1960 tallet spådde at den vanligste jobben i fremtiden ville være sentralbordoperatører.

Entra’s konsernsjef, Sonja Horn har identifisert Innovasjon som en av selskapets kjerneverdier og Åse Lunde, som er ansvarlig for både teknologi og innovasjon i konsernet har fått ansvaret for å sikre at selskapet kan hente ut innovasjonsgevinster. Hun leder en avdeling med 25 medarbeidere og møter oss med et smil som varmer langt inni hjerterota.

Vi innleder med å spørre om hvordan hun oppfatter bransjens rykte som vel tradisjonell og lite innovativ, – et forsøk fra intervjuerens side på å provosere litt. Svaret kommer uten nøling.

– Jeg opplever Entra som langt fremme i skoene når det gjelder innovasjon og vi er faktisk best i landet når det gjelder energiinnsparinger i byggebransjen, forklarer Åse Lunde engasjert allerede på vei bort til kaffeautomaten.

Så fort vi har satt oss ned utdyper hun svaret…

-Det er jo en tradisjonell sektor, systemene er ofte svært proprietære og snakker ikke sammen, noe som gjør det utfordrende å få kontroll på data. Mitt team og jeg er glødende opptatt av IT som mulighetsskaper og det å kunne bruke data på tvers. Et fokusområde for oss er å få kontroll på dataene byggene produserer og dele denne kunnskapen slik at læring fra ett bygg automatisk forbedrer automatikken i andre. Et eksempel på reell nytteverdi vi har hentet ut fra dette ser vi på juridisk fakultet i Oslo. Vi har her klart å redusere tiden det tar å sjekke luftkvaliteten med mange timer. Nylig klarte vi så å automatisere jobben – smarte sensorer gjør at det som tidligere tok flere timer med manuell jobbing nå hentes på sekunder.

Dere eier jo over 90 eiendommer med til sammen 1,3 millioner kvadratmeter og er dermed den største aktøren i landet. I hvilken grad samarbeider dere med andre eiendomsaktører?

Vi lager bransjestandarder og vi deler mye, erfaringen er at det er slik vi løfter hele bransjen og det blir viktigere og viktigere spesielt med tanke på påvirkningskraft for å få åpne, mindre proprietære løsninger og for å etablere bransjestandarder. Målet er å skape en enda bedre kontorhverdag for Entra sine leietakere, og ikke minst å drive en tradisjonell bransje fremover.

Hun forklarer videre om hvordan Entra har bevist, gjennom sine Powerhouse i Sandvika og Trondheim, at bygg kan gå fra å være miljøverstinger med høyt energiforbruk til å bli en del av løsningen der byggene i seg selv produserer grønn energi .

– Det å få lov å jobbe med fremtidens energisystemer og drive frem utvikling som er en del av løsningen på miljøutfordringene vi står ovenfor gir en enorm motivasjon hos oss, smiler hun engasjert.

-Entra har lenge jobbet bevisst med innovasjon og vi har i hele ti år identifisert miljømessige gevinster. Likevel, vi har mye vi skal bli bedre på og det er krevende, men morsomt å følge med på alt som nå skjer på bygningsrelatert innovasjon for tiden, forklarer hun.

Åse er engasjert nå og forteller at det er tre trender som endrer det meste. Jeg griper min gamle analoge penn mens hun tyr til tre fingre som løftes opp etter tur og lister opp for oss;

1. PropTech seiler opp som et eget område, altså løsninger som tar for seg utfordringer som eiendomsbransjen sliter med og i dette økosystemet skjer det nå mye ny og flott innovasjon. Vi etablerte Entra Labs på begynnelsen av året, og dette er en arena hvor vi og bransjen, både etablerte og nye aktører, skal kunne forske på og teste ut ny teknologi, nye konsepter og nye teknologisammensetninger for å kunne levere enda bedre bygg i fremtiden. Det finnes mange gode tanker i powerpoint-presentasjoner og det snakkes mye om ny teknologi, smarte bygg, AI og kognitive bygg om dagen. Virkeligheten er dessverre et stykke unna og det er et stort behov for en møteplass der teknologileverandører kan møtes og faktisk teste ut de gode tankene i praksis.

2. Hele byggsektoren utfordres med tanke på miljøutfordringer. Entra har gått i front når det gjelder både energi-reduserende tiltak og energiproduksjon – dette er faktisk best i landet.. Det vi har gjort i Powerhouse alliansen er revolusjonerende, også i verdensmålestokk. Det vi ser på nå er hvordan gjøre en forskjell fortere en vi klarer med energitiltakene, og dette handler om å bruke de ressursene som allerede finnes – hvordan redusere karbonutslippene gjennom gjenbruk av byggematerialer. Da må vi tenke nytt og utfordre både økonomi og reguleringer. Her jobber vi nå med et fullskala ombruksprosjekt i Kristian Augustgate 13 her i Oslo der vi blant annet gjenbruker betongdekkene fra regjeringskvartalet. Det handler om karbonregnskap, – materialdatabaser og digitale tvillinger.

3. Nye forretningsmodeller utfordrer dagens aktører. Med Rebel satsningen vår i Universitetsgata 2 er vi for eksempel tydelige med å utfordre egen forretningsmodell Her går vi fra lange kontrakter med store leietakere til å inviterere til korte kontrakter, prioriterer mangfold og en all inclusive modell hvor utleiemodellen er basert på medlemskap. Tre år eller tre timer? Vokse fra 3 til 30? Stort selskap eller liten
avdeling? Langsiktig satsning eller kort prosjekt? Alt dette skal vi kunne løse.

Vår tro er at markedet er på vei i retning økt fleksibilitet og andre betalingsmodeller, vi er når sant skal sies innovasjonsmessig fasinert av Tesla modellen der oppgraderingene innføres underveis. Vi vil der at vi ferdigstiller bygget med nødvendig hardware, og heller vil drive utvikling av software og tjenester i byggene gjennom hele levetiden. Bygg versjon 2.0, 3.0 Bygget som jo huset Televerket har jo en stolt historie, og vi håper å kunne ta med historien inn i fremtiden, smiler Åse og fortsetter; Rebel utvikles i samarbeid med leietakerne, – og fungerer allerede som en plattform der brukerne kan komme med egne løsninger på toppen. Denne satsningen er klokkeklart rettet mot Teknologi-spydspissene.

Du nevner at dere har vært opptatt av bærekraft og innovasjon i lang tid, hvor henter dere selv inspirasjon?

– Vi har stor glede av å være med i Open Innovation Lab of Norway der vi treffer andre innovative aktører. Det å utvikle løsninger sammen med andre aktører er utrolig viktig for oss, – og vi samarbeider godt med både kjente aktører som for eksempel Telenor, Cisco, Trønder Energi, men også Proptech selskaper som Areo, Distruptive Technologies, Dimension 10 og Imerso. Jeg har også lyst til å fremheve teamets evne til å gyve løs på store utfordringer og med et genuint mål om å drive bransjen fremover. Det er en flott gjeng og vi gleder oss over muligheten vi har fått til å utfordre etablerte måter å gjøre ting på – og utgjøre en viktig forskjell. Hver og en av oss er vi kunnskapsrike. Når vi deler erfaring med andre så øker vi hverandres kompetanse på givende vis – og resultatet blir noe alle kan være stolt av.

Åse reiser seg opp og peker utover Oslo fra møteromsvinduet og ser meg rett i øynene og sier «Gjennom energipositive bygg og ombruk kan eiendomsbransjen vise vei inn i klimaalderen. Ikke bare ved å endre et bygg av gangen, men også hele kvartaler. Kun ved å ta store nok skritt kan vi nå klimamålene, og vi vil lede an!»

Jeg takker for meg og det slår meg på vei ut døra at når digital spisskompetanse kobles med innovasjonskraft og over 1 million kvadratmetre med kontor så kan mye innovativt skje i tiden fremover.

*Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at redaktøren er leder i Open Innovation Lab of Norway

Ukens gründercase -QuizzWizz

By

-

14. august 2020

Quizzwizz gründeren Kristian Henrik Svindal — Privat bilde

Ukens gründercase i InnoMag er resultatet av et nachspiel – og har globalt potensial!

Kristian Henrik Svindal (39) tok grep og samlet nachspieldeltagerne til en vennskapelig quiz, – quizen ble etter hvert så populær at takarbeideren gikk i gang med å lage en app som nå er klar for betatestere. Verdensmarkedet for denne type løsninger er formidabelt, noe norske Kahoot allerede har oppdaget.

Vår Quizmaster er av det kreative slaget og han har tenkt godt gjennom og lanserer nå en løsning der idrettslag og andre organisasjoner kan bruke løsningen til å tjene litt ekstra penger.

– Det er selvsagt helt greit å selge dopapir, men kanskje mer moro å lage quiz, og kanskje holde quiz i forsamlinger. Løsningen er brukervennlig og innebærer både at man lærer og samtidig kan tjene penger – kall det gjerne kunnskapsbasert verdiskapning i praksis, smiler Kristian.

På vårt spørsmål om selsksapets ambisjoner er Kristian tydelig på at målet er å nå 10 000 000 brukere i løpet av 2021, – og forretningsmodellen er enkel nok. QuizzWizz ønsker at brukerne skal bruke, og gjerne lage og eventuelt kjøpe og selge kvalitetsquiz, slik at både de og vi kan tjene litt. Vi vil også ha forskjellige abonnementsløsninger for de som ønsker litt mer ut av plattformen, men planen er at det skal være gratis å bruke så langt det er mulig.

På vårt spørsmål om hva som er det mest unike med løsningen er Kristian litt i tvil, men lander på følgende to fordeler;

-Vi har et system som gjør det mulig å starte ligaer. Her kan for eksempel ulike puber og restauranter i Norge få ferdige quiz de kan holde. Gjestene konkurrerer med hverandre lokalt, og resultatet fra beste laget representerer puben/restauranten mot andre puber og restauranter. En gang i året kan vi arrangere et mesterskap, der vi samler de beste pubene og restaurantene, og streamer quizen ut til resten av deltagerne slik at de som ønsker kan følge med.

Alternativt er det vår «Marketing Tools» funksjon som mange av våre tidlige brukere liker, i praksis en markedsføringsløsning som i form av quiz øker kjennskapen til bedriften. Bedriften velger så en eller flere premier til spillerne. Vi tror dette vil kunne bli populært og vår løsning dekker dette på en god måte allerede.

Vi spør gründeren om han har noen ønsker for høsten og svaret kommer uten nøling;

-Vårt håp er at riktig mange kunnskapstørste nordmenn i løpet av høsten laster ned løsningen og liker det de ser, og at mange også oppdager at de kan sikre seg en liten ekstrainntekt ved å lage gode quiz. Vi ønsker at QuizzWizz kan gjøre en positiv forskjell både i Norge og ellers i verden. Vi tar også gjerne en samtale med en eller flere erfarne investorer som ser potensialet i QuizzWizz, avslutter Kristian og legger til – det hårete målet vårt er å få like mange brukere innen utgangen av 2025 som Kahoot har i dag.

Gründeren har ambisjoner, ingen tvil om det!

Vi i InnoMag ønsker lykke til!

PS! Er du interessert i å høre mer eller ønsker å bli en demobruker er det bare å besøke www.QuizzWizz.no eller lese mer på www.innobørs.no

Ukens gründer: Vil gjøre byrom til laderom!

By

Gudbrand Teigen

-

7. august 2020

Gründer i passiar med Jan Tore Sanner. Foto@ESC

Suksess med ungdomsbedrift har ledet Metin Øzdal ut i entreprenørskap med installering av smarte benker i Larvik. Solceller er energikilden som lar deg lade mobil eller PC, mens du slår deg ned på en benk og tar en hvil i byrommet.

(Publisert av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

InnoBørs-registrerte Ecological Solar Charger (ESC) startet i 2018 ved deltakelse i Ungdomsbedrift; Ungt Entreprenørskaps program for elever i videregående opplæring. Viktige føringer i UE-programmet var den gang årets tema; bærekraft og ikke minst FNs bærekraftsmål. Ideen går ut på å bringe ladeløsninger inn i våre byrom. Helt konkret lanserte ESC en løsning for å benytte solceller som energikilde for ladestasjoner innebygget i “smarte benker”.

– Tross skarp konkurranse, gikk vi seirende ut av programmet. Vi ble tildelt prisen Vestfolds beste ungdomsbedrift 2019 under fylkesmessen i regi av Ungt Entreprenørskap Vestfold, en bragd for oss, betror Metin Øzdal oss.

Linda Brathagen overrekker på vegne av juryen Larvikbankens innovasjonspris. Foto@ESC

Suksessen fortsatte og oppstartbedriften ble påfølgende høst tildelt en innovasjonspris fra den lokale Larvikbanken. Etterhvert ble imidlertid teamet i ungdomsbedriften splittet opp, så Øzdal valgte å aksle gründertrøya og ta ideen videre på egen hånd.

– Jeg ble nylig ferdig med videregående skole, og skal ta 2 friår for å satse på ESC. Om ett ord skulle beskrive meg, måtte det nok være unik. Jeg har alltid hatt et mål, uansett hva, om å være best. Mitt langsiktig mål er å bli tidenes beste entreprenør, forsikrer gründeren.

Holder folk i byrommene ved å tilfredsstiller moderne behov

Smartbenk i byrom med lademulighet og sykkelstativ

ESC leverer bymøbler i form av smarte benker. Det unike er ifølge selskapet at deres bymøbler ikke bare er til å sitte på og hvile ved, men de kan tilfredsstille dagens generasjoners moderne behov.

– Ja, i dag er veldig mange veldig tilknyttet til sine smarttelefoner. Mange vil forlate byrommet, om de går tom for strøm til å kommunisere i sosiale medier. I vår tid er det derfor viktig at byrommene imøtekommer publikums behov for nettopp energi til digital kommunikasjon, hevder Øzdal.

Unikt design og offensivt kundeløfte

– Et behov vi erfarer så langt er viktigheten av å få beskyttet våre design, slik at de ikke blir kopiert av konkurrenter eller i Kina men vi har hittil ikke hatt nok kapital eller kunnskap til å gjennomføre dette, sier Øzdal.

ESC lover kommuner at ved installering av smart benk i deres by vil publikums oppholdstid der øke. Opplevelse til både beboere og reisende skal bli bedre. Slike opplevelser skal lede til at kommunen blir anerkjent som smartere og grønnere, og at byrommene blir

tillagt større verdi.

– Vi lover også at vi står for hva vi leverer, som vil bety at vi har fokus på kvalitet og design. Når ESC mottar en ordre, skal ikke kunden frykte at dette er noe som kan gå i stykker innen et par måneder. Vi tar det grønne skifte på alvor, og designer derfor alle benker slik at de skal vare lenge, overbeviser Øzdal.

Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer, og hva lokker dere med for at de skal satse på dere?

– Vi gir muligheter for bedrifter i andre land til å bli en partner. Vår strategi for å samarbeide med våre distributører er basert på gjensidig tillit. Langsiktig partnerskap vil bety gjensidige fordeler for oss og våre partnere. Attraktive provisjoner gir muligheter til å få flere inntekter. Vi jobber også veldig nærme med våre distributører og gir teknisk opplæring om våre produkter, salgs strategier og salgsstrategier, forsikrer Øzdal.

Selskapet er styrt av en ambisiøs gründer. Han framstår utadvent og pådrivende, og oppgir som sitt livs motto: Å mislykkes er ikke et alternativ. Fortidens mål er realisert, hevder bedriftslederen, og dagens mål vil følgelig være realitet i morgen. ESC lokker også investorer ved å vise at det er høy avanse på produktene med lite kostnader, markedsstørrelsen og potensialet i markedet

Ønsker investorer og partnere for å ta pilotsatsingene videre kommersielt

Lokale sponsorer har gjort det mulig å teste en prototype. Etter uttesting har ESC produsert 7 modeller for videre salg. Selskapet har hittil installert 3 benker og en omsetning så langt i år 2020 på 100 000 NOK. Blant pilotene er Larvik bysentrum med smartbenk installert midtsommers.

– Selskapet vårt ser nå etter investorer for videreutvikling av produkt. Her skal vi utvikle et IoT-system for våre benker. Våre kunder skal ha mulighet til å få informasjon om bruk av benken og miljøinformasjon. Når vi får med investorer på laget, skal vi også designe en benk som imøtekommer behovene til personer som bruker elektriske sparkesykler. Her skal det være muligheter for å låse fast sin sparkesykkel eller sykkel, og hjelmen inn i benken via vår app, avslutter Øzdal.

Sommeren 2020 – Fra store høyder til dype dyp

By

-

7. august 2020

I sommer har de fleste feriert i Norge, her representert ved Senja — Foto: Powel

Sommeren har bydd på en rekke interessante nyheter og vi håper våre mange InnoMag-lesere er klare for en ny ukesoppsummering i en tid som ikke ligner noe vi tidligere har opplevd.

Mens temperaturene har vaket rundt 10 grader i juli har boligmarkedet opplevd en hetebølge med visningskøer og priser som når nye høyder. Så langt i år har veksten vært på hele 6,7 %. Det sier seg selv at en slik vekst ikke kan forsvares når øvrig pris- og lønnsvekst ligger rundt 1%. Utviklingen representerer dessverre et bankran av dagens unge etablerere, og de som håver inn er oss i foreldregenerasjonen som sitter på stadig økende eiendomsverdier. De rike blir rikere, og unge uten foreldre med kapital opplever terskelen for å komme inn på markedet som høyere enn Postgirobygningen.

I Asia har Ant Group, som eier verdens største mobile betalingsløsning med over 800 millioner brukere, informert om at de snart skal på børs i Hong Kong og Shanghai, og der snakkes det om en prising som langt overgår både Postgirobygget og Hong Kongs høyeste bygning, International Commerce Centre med hele 484 meter. Nesten 2000 milliarder norske kroner er mye for et selskap som så sent som i 2008 ble spunnet ut av Ali Baba. Verdiskapning i praksis!

En av sommernes mest spennende nyheter stod Reed Hastings for, Netflix gründeren har utnevnt ny toppsjef, men går ikke selv av. Den nye CEO’en skal lede streaming-kjempen sammen med ham selv. Selskapet gjør med det en lignende manøver som Huawei har praktisert i mange år. Den eneste forskjellen er at i Huawei er det tre toppsjefer som alternerer på oppgaven som CEO, mens Netflix vil ha to på vakt samtidig. Vi ser frem til å kunne se det første norske selskapet annonsere noe lignende, – og minner om at innovasjon ikke alltid innebærer nye tjenester eller produkter. Hvordan verdier forvaltes og dyrkes i 2020 er definitivt en lederutfordring og det finnes dessverre fortsatt sjefer som praktiserer ledelsesprinsipper som for lengst burde vært senket på havets bunn.

Be brutally honest about the short term and optimistic and confident about the long term.” Reed Hastings

Der nede på havets bunn vil det fremover være mulig å støte på Fabien Cousteau. Barnebarnet til den legendariske franske eventyreren Jacques Cousteau er nemlig i gang med hente inn en’ milliard kroner for å bygge en undersjøisk «International Space Station», – den skal ligge 20 meter under havoverflaten og forske på livet i havet.

Vi har også en rekke ganger tidligere skrevet om Tesla og Elon Musk som har vist en hel verden at selv en så satt bransje som bilbransjen kan innoveres på disruptivt vis, – og få land har hjulpet Tesla mer enn lille Norge med våre skattemessige insitamenter som opprinnelig var ment å redde norske THINK. Tesla’s aksjekurs fortsetter himmelferden og må sies å ha passert Burj Kalifa i Dubai som er verdens høyeste bygning med hele 828 vertikale meter. Tesla er nå verdt mer enn både BMW, Mercedes og Volkswagen – til sammen! Klarere kan man ikke peke på verdien av innovasjonskraft og satsningsvilje!

Satsningsvilje må vi også kunne si at Schibsted og Kristin Skogen Lund og Adeventa med Rolf Erik Ryssdal i spissen har utvist i sommer. Mens nordmenn flest fisket krabber og klatret i fjell kjøpte de eBAY Classified for 85 milliarder norske kroner og er nå størst i verden.

I USA har gründeren av Twitter, Jack Dorsey donert et betydelig beløp til en koalisjon av 15 amerikanske ordførere som har innført UBI, Universal Basic Income eller det vi her til lands kaller borgerlønn. De innovative ordførerne ledes av den 29 år gamle Michael Tubbs. Som ordfører i Stockton, California har han praktisert borgerlønn i over ett år med gode resultater. Koalisjonen hevder at tiden er inne for å tenke nye tanker når det gjelder å ta vare på hverandre i lokalsamfunn der mange har mistet sine jobber, hjem og verdighet. De fører nå videre tanker som den amerikanske presidentkandidaten Andrew Yang ble latterliggjort for så sent som i vinter.

Jeg hadde gleden av å møte Andrew Yang på en konferanse i Chicago i 2018 og det var der den unge serieentreprenøren fra scenen erklærte at han ville stille som presidentkandidat. Yangs kongstanke var nettopp at alle amerikanere burde få 1000 US dollar i måneden som «borgerlønn». Pengene skulle i stor grad komme fra Google, Facebook, Apple og Amazon, – de store plattformaktørene som etter hans oppfatning i praksis bruker oss som ubetalte medarbeidere før de innkasserer enorme beløp på å selge informasjonen om oss. I løpet av de siste månedene har både USA og Spania innført en korona-spesifikke varianter av dette. I Norge er forslaget, fra økonominettverket BIEN Norge, at alle norske borgere mellom 18 og 67 år skal få utbetalt 19.000 kroner i måneden. De hevder at en slik borgerlønn vil kunne motvirke den voksende ulikheten mellom fattig og rik og de mange alvorlige problemene som oppstår når mange faller utenfor myndighetenes krisepakker.

Blant dagens unge vekker slike idealistiske tanker økende interesse. Vi ser det i arbeidet mot økende ulikhet, mot plast i havet, kampen for alternative energikilder, og i satsingen på mer helhetlig helse. I dette perspektivet er det mer enn en smule provoserende at Facebook i Norge kun betaler 6 MNOK i totale skatt til Norge for 2019. Derfor var en av sommerens viktigste hendelser høringen som fant sted i Washington den 20. juli der sjefene i Amazon, Apple, Facebook og Google ble forhørt av kongressmedlemmer om deres makt og forretningsprinsipper. Spørsmålet er om de har blitt for mektige. Se mer her.

For vår egen del konkluderer vi med at sommeren går mot sin naturlige slutt. Det gjør dessverre ikke Koronapandemien. Den vil nok være med oss en god stund fremover.Vi har ingen medlemmer å miste og oppfordrer alle til å ta hensyn også utover høsten.

Ukas innovasjonsblomst sendes Kristin Skogen Lund, Rolf Erik Ryssdal og resten av teamet som har stått bak gigantoppkjøpet. Alt tyder på at verdien av god innovasjon, økt innsikt i egne data og inspirerte medarbeidere vil være vinneroppskriften også i fremtiden!

Happy Friday og Stay Safe!

Ukens gründer: Norsk Baby Tech vokser raskt

By

Gudbrand Teigen

-

27. juli 2020

Hva gjør du når babyen din ikke vil sove uten vugging, bæring, trilling eller bilkjøring? Du håper det finnes noe som kan hjelpe deg og barnet ditt, ikke sant? Eller, du lager noe selv. Dette er hva en desperat og sliten pappa, Ståle Flataker, gjorde.

(Publisert av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

Sleepytroll® produseres av InnoBørs-registrerte Babliss AS som ble stiftet av Flataker i 2015. Den observante leser vil kjenne igjen gründercaset fra 2018. Så hvordan går det med startupen? Jo, fem år etter oppstart har selskapet, solgt ut første batch på 5000 enheter.

– Dette har vokst veldig raskt og vi opplever en etterspørsel internasjonalt som gjør at vi hever målsettingen og går for en tidobling av salget i 2021. De ambisiøse planene gjør at vi nå skal hente inntil kr 5 000 000 i en ny kapitalutvidelse etter sommeren, forteller Flataker.

Salget har til nå hovedsakelig skjedd i Norden, men selskapet har også distribusjon i flere europeiske markeder. Produktet Sleepytroll har i løpet av ett år i markedet omsatt for cirka tre millioner kroner. Regnskapet for Babliss viser overskudd, og pappaen bak babytech-suksessen opplyser at han nå sover godt igjen.

– Vi lover våre kunder et produkt som frigjør tid til andre gjøremål. Det kan være å gjøre lekser med eldre barn, lage middag eller få seg en velfortjent pust i bakken. Våre kunder kjenner seg igjen i utfordringen det kan være å ha et barn som ikke vil sove. Sleepytroll gir deg som småbarnsforelder en tredje hånd, og kan bidra til et bedre søvnmønster for store og små, overbeviser Flataker oss, og understreker at Sleepytroll ikke på noen måte er ment å erstatte menneskelig omsorg.

Sikrer internasjonale rettigheter

– Vi satset internasjonalt fra dag en, og har brukt profesjonelle IPR-advokater til å beskytte våre rettigheter i store deler av verden. Teknologien, varemerket og designet er beskyttet gjennom patenter, merkevareregistrering og designbeskyttelse, sier Flataker.

Sleepytroll er bygd opp på en unik og patentert metode for så stillegående som mulig å vugge en vogn, seng eller bilstol på en måte som simulerer vugging for hånd. I tillegg er produktet utstyrt med sensorer for lyd og bevegelse.

– Jeg har bygd organisasjonen ved å «outsource» tjenester. Jeg liker den måten å bygge verdikjede på. Det gir oss fleksibilitet, og vi får flinke folk i alle ledd, forsikrer Flataker.

Babliss AS har solide partnere til å håndtere logistikk, markedsføring og regnskap. Produksjonen foregår i Kina, der en egen koordinator kvalitetssjekker fabrikkens leveranser.

Ønsker investorer velkomne

– Investorer er velkommen til å bidra med mer enn finansiering. Sammen diskuterer vi strategi, produkt og merkevarebygging. Ved å investere i vårt selskap i en tidlig fase kan man komme inn på en lav verdivurdering med et potensial for høy avkasting, lover Flataker.

Babliss AS er akkurat nå i markedet for å gjøre en kapitalutvidelse på inntil NOK 5 mill. Investeringen vil være godkjent for personlig skattefradrag med 22% (KapitalFUNN). Pengene skal brukes til å entre markedene i Tyskland, Spania og Frankrike. Deretter står USA for tur.

– Her er det mulighet for å bli medeier i et meget spennende og innovativt norsk selskap. Vi selger på egen nettbutikk, og vi har et voksende forhandlernettverk bestående av blant andre store kjeder som Elkjøp, Babycare, Jollyroom, Babysam og Amazon. I tillegg jobber vi med flere gode ideer for å gjøre merket vårt og produktporteføljen større, avslutter gründeren.

Tar doktorgrad om kunstig intelligens i bygg

By

-

30. juni 2020

Forsker Sofie Bang tror kunstig intelligens kan bidra på mange felt innen byggebransjen.

Mandag startet hun på en PhD om kunstig intelligens, eller AI, ved Construction City i Oslo.

— Jeg opplever stor interesse blant aktørene i Construction City. Alle jeg forteller om prosjektet, sier enten at de ønsker å bidra eller kjenner noen som kan bidra i prosjektet, sier Bang.

En fersk rapport fra en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som har undersøkt datadeling i næringslivet, slår fast at bygge- og anleggsnæringen scorer lavt på digitalisering.
«Data deles i svært liten grad for bruk i analyser på tvers av eller utenfor verdikjeden de genereres i. Som et eksempel burde analyse av data fra erstatningssaker i forsikringsbransjen kunne danne grunnlag for bedre beslutninger i design- og bygge-fasen», heter det i rapporten.

Å legge til rette for at viktige data kan deles og blir bearbeidet på måter som gjør det mulig å bruke kunstig intelligens bør være et samfunnsmål for aktører som vil øke produktivitet og tjenester, mener ekspertutvalget.

— Norsk næringsliv har store muligheter til å ta viktige posisjoner om man utnytter potensialet for effektiv deling av data nå, mener Benedicte Økland, daglig leder i Construction City Cluster.

— Bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen i Norge er blant verdens fremste i bruk av digitale hjelpemidler, men uten at man har klart å realisere effektive felles systemer som virkelig endrer effektivitet eller konkurransekraft. Fremtidens næringsliv vil preges av en enda sterkere globalisering, og vi tror at aktørene som best evner å utnytte data til å levere verdiøkende produkter og tjenester vil vinne. Vi har tatt oppfordringen fra Nikolai Astrup i nasjonal AI-strategi på alvor, og setter nå i gang en systematisk gjennomgang av potensialet for kunstig intelligens i vår bransje. Med dette ønsker vi å sette våre medlemmer og norsk eiendomsbransje i stand til å ta et viktig første skritt i å realisere dette potensialet, sier Benedicte Økland.

Sofie Bang er knyttet til avdeling for maskinteknikk ved NTNU. PhD-stillingen er sponset av aktørene som startet klyngen Construction City, som er OBOS, AF Gruppen og Betonmast.

Arbeidet er delt opp i fire delstudier:
• Avfallsreduksjon
• HMS-data
• Planlegging og oppfølging
• Bygg i drift

— Mange ser på byggebransjen som en tradisjonell bransje. Ting tar tid og er dyrt. Jeg mener bransjen kan lære av andre sektorer og oppnå økt produktivitet og bærekraft gjennom AI, sier Bang.

Sofie Bang startet i jobben mandag 22. Juni.

Artikkelen er hentet fra NTB, og publisert av AF Gruppen.

Astrup: Mer penger er ikke svaret på alt

By

-

26. juni 2020

Kultur, ledelse og kompetanse stod i sentrum da kommunal- og moderniseringsministeren la frem den første stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor.

Det var ikke pengene som stod i fokus da kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup presenterte hovedtrekkene i stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor.

Kultur, ledelse og kompetanse
Tirsdag morgen møtte Astrup opp hos Startuplab i Forskningsparken for å legge frem hovedtrekkene i stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor. Hvor mye penger han har tenkt til å bruke på formålet sa han ikke mye om.

– Det er sikkert noen vil spørre om hvor mye penger vi kommer til å gi til dette formålet, men hele poenget med denne meldingen er å si at mer penger ikke er svaret på alt. Det handler om å løse oppgavene på nye måter, sa ministeren.

Astrup fortalte at meldingen som legges frem i dag vil bestå av tre hovedprinsipper for å fremme innovasjon i offentlig sektor, og ti hovedgrep for å få opp innovasjonsgraden i det offentlige.

– Jeg har stor tro på at innovasjon i offentlig sektor kommer til å være det viktigste bidraget til å levere gode velferdstjenester også i fremtiden. For meg handler det om tre ting; kultur, ledelse og kompetanse, sa han.

Ifølge kommunal- og moderniseringsministeren er det også viktig å utnytte mulighetene man får av digitalisering og ny teknologi:

– Kunstig intelligens, 5G og tingenes internett utgjør den perfekte stormen og vi må lære oss å ta i bruk de mulighetene som ny teknologi gir oss.

Regjeringen vil også gi midler til Datatilsynet og en regulatorisk sandkasse på personvernområdet for å teste ut nye løsninger i samarbeid med ulike aktører.

– Husk, fremtiden tilhører de som tør å ligge foran, så da må vi sørge for at det er offentlig sektor, avsluttet Astrup.

Artikkelen er hentet fra Computerworld, og skrevet av Stine Marie Hagen (stine.marie.hagen@cw.no)

Om snuøvelser, sportslige grep og storm i ølglass

By

-

26. juni 2020

Uka der vi snakker om at sola snur selv om det vitterlig ikke er tilfelle, er unnagjort, og det bærer mot mørkere kvelder igjen. Nå drar sola sørover, og for hver dag fremover synker solas høyeste punkt, senit på den lille delen av vår klinkekule. Høydepunktene denne uken kan best oppsummeres på følgende vis; Fest, Feiltråkk og Fotball.

Open Innovation Lab of Norway’s sommerfest ble avholdt i samarbeid med Nasjonalt Innovasjonsråd og kan kun betegnes som en suksess, ikke minst takket være flotte innlegg fra Næringsminister Iselin Nybø, Konsernsjef i Posten Norge, Tone Wille som endelig kunne motta prisen og det synlige beviset på at Posten Norge i 2019 ble kåret til Norges mest innovative virksomhet. 373 år – og mer innovativ enn noensinne hadde hun kalt sitt foredrag. Vi gratulerer med en velfortjent pris, det gjorde også professor Robert Wolcott og innovasjonsnestor John Kao på videolinker fra USA.

I Holmgangsesjonen kom både Liv Dingsør fra Digital Norway, Eli Haugerud fra Tekna, Dag Swanstrøm fra Gründerforeningen, Fredrik Syvertsen fra IKT Norge, Bjørn Haugland fra Skift og Steinar Korsmo fra Seed Forum med velrettede konkrete råd til regjeringen. Showet stjal likevel Venstre’s parlamentariske leder Terje Breivik som gikk rett fra et førsteklasses innlegg om kunsten å påvirke politikere til å spille gitar så kulturkirken Jakob kokte sammen med resten av Terje Breivik Band. De delte scenen med det dyktige kvinnebandet Cocktail Slippers som rocket oss inn i tropenatten.

Terje Breivik leverte på scenen både faglig og musikalsk. Gøy med innovative politikere som kan kunsten å spille på mange strenger!

Terje Breivik var også primus motor for en flott innsamling til FONO for artister som denne våren har mistet sine inntekter, – og takket være viktige donasjoner fra næringslivet ble nesten en halv million kroner samlet inn. Et godt eksempel på at man kan skape gode resultater når flere gode krefter går sammen. KUDOS!

Hans Geelmuyden, en av Norges beste og mest profilerte omdømmeeksperter fikk denne uken gjennomgå etter at han i en Facebook tråd valgte å oppdra kommunikasjonsrådgiver Umar Ashraf med følgende kraftsalve «Du framstår som en autoritær ekstremist, og vil aldri lykkes med å sette munnkurv på meg. Lær deg vestlige verdier, og ikke misbruk dem.». Kraftsalven fra PR nestoren som har bygget Skandinavias største kommunikasjonsbyrå tyder på at han trenger hjelp av en omdømmeekspert selv. Vi synes hele greia virker som en storm i et ølglass og gjetter på at Umar har hørt tøffere uttalelser og kunne valgt å le av hele greia. I stedet kokes det nå rasisme-suppe på syltynne spikre. For våre lesere tror vi lærdommen ligger i at selv nestorer kan tråkke feil når spissformuleringer blir viktigere enn innhold og vanlig høflighet.

I hardt prøvede England kunne endelig Jürgen Klopp og Liverpool feire etter å ha hentet hjem seriegullet i Premier League for første gang på 30 år. Det artige var at de ikke engang spilte selv, men fordi Manchester City i går fikk stryk av Chelsea er det hele avgjort. Jørgen Klopp og hans menn vinner med utrolige 23 poengs margin til Manchester City og blir med det stående som et lysende eksempel på at det viktigste er å aldri gi opp. I våre øyne står også tyskeren Klopps evne til å sette sammen et optimalt team med ulike sterke individer som en sentral suksessfaktor, – og noe vi alle nok kan lære noe av…

Ukas innovasjonsblomst sendes til konsernsjef Tone Wille i Posten Norge og innovasjonsforkjemperen, stortingsnestoren og Venstreklippen med rockefot, nemlig Terje Breivik. Vi håper de deler med Terje’s partikollega Iselin Nybø som virkelig er engasjert i å bistå innovatører, enten de jobber i nystartede virksomheter eller i 373 år gamle mastodonter.

Happy Friday!

Norske jordbær blir snart plukket av robothender

By

-

25. juni 2020

Koronapandemien har vist hvor avhengig landbruket er av utenlandsk sesongarbeidskraft. Kanskje allerede neste år kan roboter innta jordbæråkeren til travle bønder.

-Flere av mine kolleger har kjempeproblemer med arbeidskraft og melder om at bare 10 prosent av avlingene vil bli høstet i år, forteller jordbærbonde Simen Myhrene.

For Myhrene og de andre produsentene går ikke utviklingen av autonome landbruksroboter fort nok.

Roboter som kan plukke og plante er under utvikling, men de er ikke smarte nok til å gjøre en like god eller bedre jobb enn mennesker.

Men det er bare spørsmål om tid, mener professor i robotikk ved NMBU, Pål Johan From.

-Vi kommer til å se mange ulike jordbærplukkere på markedet sannsynligvis allerede fra neste år. Om 10 år så tror jeg ikke det er mange jordbær som plukkes av mennesker, sier han.

Helt magisk med UV-robot

Myhrene og From har i mange år samarbeidet om landbruksroboten Thorvald. Thorvald har i de siste sesongene vært i drift ved jordbærgården på Sylling ved å lyse UV-lys på jordærplantene om nettene.

-UV-lyset dreper muggsopp som er en stor skadegjører på jordbærplantene som dyrkes i tunnel, forklarer From.

På grunn av Thorvald har Myrene nå sluttet å bruke plantevernmidler og kjemikalier i produksjonen.

-Vi har helt slutta å sprøyte her på gården. Det er helt magisk. Plantene trives veldig godt og vi har god kontroll på både udyr og sopp, sier bonden.

Korona har gitt stor etterspørsel etter landbruksroboter

Utfordringen med sesongarbeidere gjelder ikke bare i Norge. Situasjonen er den samme over hele verden. From har merket en enorm etterspørsel etter roboter etter koronapandemien.

-Etterspørselen etter roboten vår har eksplodert. Det er helt umulig å dekke all etterspørselen, sier han.

Bakgrunnen for den enorme etterspørselen er todelt. Dels fordi produsentene ikke får tak i folk, men også fordi robotene kan være et verktøy for å få bukt på selve viruset.

-Det er nå stor etterspørsel etter systemer som kan sterilisereprodukter og drepe viruset. UV-lyset vårt er veldig effektivt mot virus. Vi ser nå en ny markedsmulighet for oss der vi kan bruke roboter for å sterilisere pakkerier om natten, sier From.

Roboter vil gjøre norske råvarer mer konkurransedyktige

Myhrene mener robotiseringen vil bidra til å gjøre norske landbruksprodukter enda mer konkurransedyktige.

-Hvis det er lønnsomt å bruke roboter for å plukke i et land som har lave kostnader så blir det veldig lønnsomt her i Norge hvor vi må betale folk det dobbelte, sier han.

Bonden mener robotene kan bli et virkemiddel for å konkurrere mot den økende importen av frukt og grønt.

-Skal vi kjempe mot importen må vi ha effektive og lave kostnader, sier han.

Norsk Landbrukssamvirke er imponert over både robotutviklerne og den norske bonden

-Få bransjer er så fremoverlent som norsk landbruk. Utviklingen av roboten hadde ikke vært mulig uten et godt samarbeid med de norske bøndene. Norske bønder er alltid på jakt etter løsninger som kan gjøre produksjonen mer lønnsom og bærekraftig. Det er Thorvald et eksempel på, sier Frida Gunnestad Johansen, kommunikasjonsjef i Norsk Landbrukssamvirke.

KS og Forskningsrådet: Myndighetene må utnytte innovasjonskraften i kommunene

By

-

25. juni 2020

– Koronapandemien har vist kommunenes store innovasjonskraft. Nå må vi tilegne oss mer systematisk kunnskap. Behovet for å satse på kunnskapsutvikling og forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor er større enn noensinne, sier lederne i Forskningsrådet og KS.

Stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor som Regjeringen la fram tirsdag 23. juni, er et viktig dokument.

– Nå må myndighetene bruke anledningen til å styrke innovasjonstakten, mener Forskningsrådet og KS.

De to organisasjonene utfordrer Regjeringen og Stortinget til å bli mer ambisiøse, spesielt med tanke på radikale og systemiske innovasjoner som går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

– Utfordringene samfunnet står overfor krever et taktskifte i innovasjonsarbeidet, og evne til å utvikle mer komplekse og radikale løsninger som har samfunnseffekt. Regjeringen må legge til rette for tverrsektorielt samarbeid om fokuserte satsinger for å møte disse utfordringene. Ikke minst må forskningsressurser mobiliseres langt mer kraftfullt i samspill med kommunene – vi trenger et forskningsløft i, med og for kommunen. Vi har ikke god tid, dette haster, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.

Systematikk og samarbeid

– Vi er helt avhengig av at offentlig sektor samarbeider mye mer med forskere for å få satt utviklingen inn i et system som hele samfunnet kan dra nytte av. Det er veldig positivt med et mangfold av gode ideer, men uten bedre systematikk går vi glipp av de største gevinstene. Forskning gjør innovasjon i offentlig sektor bedre, billigere og mer bærekraftig og er en helt nødvendig ingrediens i omstillingsarbeidet vi står overfor, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

En rekke rapporter har de siste årene slått fast at samarbeid mellom offentlig sektor og forskningsmiljøer gjør at man får mye mer igjen for innovasjonsinnsatsen både lokalt og på samfunnsnivå.

Blant annet har Menon intervjuet kommuner om innovasjon og slår fast at prosjekter der forskere og offentlige aktører samarbeider blir kvaliteten på prosjektene mye høyere, samt at kunnskapen blant de ansatte øker betydelig. I tillegg blir resultatene dokumentert så man kan lære av hverandres erfaringer på tvers av kommunegrensene.

Gjennom samarbeid med forskere får også kommunene tilgang til internasjonale nettverk og muligheter til å delta i prosjekter med partnere fra en rekke forskjellige land som jobber med de samme samfunnsutfordringene.

Inviterer staten

Etter initiativ fra medlemmene har KS etablert Partnerskap for radikal innovasjon for å realisere konkrete innovasjonsprosjekter sammen med stat, næringsliv, frivillig sektor og FoU-miljøer.

– Vi inviterer staten ved Kommunal og moderniseringsdepartementet til å bidra inn i dette samarbeidet. Et slikt samarbeid vil føre til offensive og samarbeidsorienterte tiltak som styrker evnen til å utvikle nye løsninger som monner. Støtte til Partnerskap for radikal innovasjon vil være et taktskifte for hele kommunal sektor, for forsknings-Norge, men aller mest for hele samfunnet, sier Bjørn Arild Gram.

Nytt offentlig innovasjonssenter

By

-

23. juni 2020

Norge ligger langt fremme på offentlig tjenesteinnovasjon, men fremdeles hindres nyskaping av silotenking, rigide rammer og manglende kompetanse. Nå skal et nytt, tverrfaglig senter fremme bedre og mer brukersentrert offentlig innovasjon.

Denne uken lanseres D-box, et nasjonalt senter for brukersentrert innovasjon i offentlig sektor. Senteret skal være en pådriver i arbeidet med å transformere offentlig sektor og øke Norges innovasjonsevne.

– Offentlig sektor trenger nyskaping og fornyelse for å svare på fremtidens behov. Jeg mener offentlig sektor må gå foran i arbeidet med innovasjon. Det er behov for å bryte siloer og samarbeide på tvers av sektorer og med privat næringsliv for å skape gode tjenester til det beste for innbyggerne, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Bedre offentlige beslutninger

Senteret er et partnerskap mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Handelshøyskolen BI og Design og arkitektur Norge (DOGA). Det er et resultat av to tiår med pionérarbeid for å løfte kunnskap, tverrfaglighet og brukerfokus i offentlige innovasjonsprosesser.

– Målet er å posisjonere senteret som en strategisk arena for brukersentrert innovasjon på tvers av fagområdene. D-box skal gi grunnlaget for mer designtenkning og kunnskapsbaserte beslutninger om nye måter å jobbe og samarbeide på, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Bredt samarbeid om innovasjon

Han forteller at offentlige tjenester er under stadig større press, og at behov og forventinger hos befolkning og næringsliv er i kontinuerlig endring.

– Vi kan ikke sitte på hver vår tue og sysle med innovasjon. For å få til en bærekraftig fornyelse av offentlig sektor, trenger vi en gjennomgående kulturendring tuftet på kunnskap og samarbeid på tvers av sektorer og fagdisipliner. D-box er et svar på dette behovet, sier Hjemdal.

Forener krefter

Ifølge rektor ved AHO, Ole Gustavsen, har offentlig sektor i Norge tatt store innovasjonssteg de siste 10 årene.

– På noen områder er Norge nå langt fremme, og vi har mye å dele oss imellom. Vi gleder oss til å forene krefter og ta dette videre. Interessen er stor for det vi får til i Norge, og senteret skal også styrke samarbeidet internasjonalt, sier Gustavsen.

Rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand, ser fram til å samarbeide med nye aktører. Han mener det ligger et stort potensial i å kombinere det beste fra designtenkning og kommersielle perspektiver i fremtidens innovasjonsprosesser og måten vi designer organisasjoner på.

– Våre erfaringer gjennom våren med COVID-19 tilsier at vi vil utvikle nye måter å designe organisasjoner på i fremtiden. Vi bruker allerede teknologi på en helt annen måte og vi samarbeider på andre måter. Da må vi også endre forretningsmodellene vi jobber i henhold til. Det vil innbyggerne og det offentlige tjene på i et lengre perspektiv, sier Henjesand.

I løpet av høsten 2020 skal senterets faglige innhold og aktiviteter utvikles og implementeres, og partnerne som står bak ønsker en åpen og inkluderende prosess med akademia, offentlig sektor og næringslivet.

Spennende ny tjeneste fra to Oslo damer med tæl

By

-

22. juni 2020

Midt i Corona nedstengningen tok to Oslo damer grep og startet den sosiale leveransetjenesten SVOP.

– Vi har skapt en ny arbeidsplass, en ny tjeneste, og forhåpentligvis noe som kan hjelpe mange mennesker i Norge. Det er vi stolte av, sier Yrsa Ulriksdottir som sammen med Adiam Mengis står bak løsningen som gjør det enklere å få varene hjem til deg, – og som samtidig sikrer de som leverer både en inntekt og mosjon.

De to damene fra Oslo har en spennende bakgrunn, – og representerer på en god måte Oslo’s posisjon som Norges kulturelle smeltedigel. Yrsa, med bakgrunn fra Island, Norge og Pakistan, og Adiam fra Eritrea. Til sammen har de mange års erfaring fra uteliv og event- markedsføring i digitale og sosiale kanaler, merkevarebygging og produksjoner av ulike slag og utstråler en energi som gjør at vi tror gründerparet kan lykkes.

– Dette har vært en bratt læringskurve for oss begge, men vi har vært forberedt på å møte utfordringer underveis. Vi ønsket å slippe denne tjenesten tidlig for å utvikle den videre i samråd med de faktiske brukerne, og gleder oss over positive tilbakemeldinger, sier Adiam Mengis.

Vi spør om løsningen kan ses på som en Uber for leveranser av varer og får et engasjert nikk tilbake, fulgt opp av følgende utdypende forklaring;

– Ja, det kan du godt si, en lavterksel budtjeneste for lokalmiljøet og til syvende og sist er handel stort sett lokal. Delingsøkonomi er fremtiden. Vi ønsker å skifte fokuset fra de kommersielle aktørene og vil heller la brukeren sitte i førersetet. La kunden bestemme sortimentet og behovet, og la tjenesten være aktiv der det finnes et marked, forklarer Adiam oss engasjert.

– Vi har skapt en enkel måte for folk å tjene penger. Det skal være opptil oppdragstakeren selv å bestemme arbeidsmengde og arbeidstid. Vi ønsker ikke å kontrollere de på noen måte – men heller la de styre sin egen hverdag og produkt, legger Yrsa til.

Hva er så det unike med SVOP?

– Med Svop ønsker vi å flytte fokuset vekk fra den kommersielle aktøren og over på kunden. Svop lager ikke avtaler med bedrifter eller butikker, men utvikler seg heller basert på kundens reelle behov. Brukere av Svop skal kunne handle i sine lokale butikker, og betale den faktiske prisen varen koster i butikken. Derfor kan vi også skalere raskt. Finnes det kunder som ønsker varer levert hjem finnes det automatisk en arbeidsmulighet for «Runnere» (oppdragstakerne). Vår løsning kobler disse og utlegget for varene gjøres opp så raskt varene leveres, og et fast honorar til Runner blir trukket direkte fra kundens kort. Runner får betalt for oppdrag av Svop neste virkedag. Dette senker terskelen for å ta oppdrag via Svop, og gir oppdragstakere en reell mulighet til å tjene penger raskt, utdyper Adiam som har tatt daglig leder rollen.

Hvor langt har dere kommet?

– Tjenesten er utviklet på rekordtid. På fem uker opprettet vi en tjeneste som både vil hjelpe folk med levering av varer, skape inntektsmuligheter og samtidig støtte lokale butikker. Ideen så dagens lys 12. mars da landet stengte ned, og vi jobbet oss frem til Svop, Tjenesten ble da lansert 22. april samme år. Vi er fortsatt i startfasen, men opplever en positiv vekst i registrerte brukere hver dag, fortsetter Adiam og legger til.

– Vi har fått svært god respons fra folk som har testet tjenesten, og ser flere segmenter:

studenter som trenger en sikker inntektskilde
unge som ønsker å aktivisere seg mer i hverdagen og jobbe utendørs
folk som arbeider i helsesektor som ser et tydelig behov for gode løsninger for hjemlevering
folk som arbeider for en grønnere by (Runnere trenger verken lappen eller bil for å ta oppdrag)
småbarnsfamilier som har knapt med tid i hverdagen

Vi i InnoMag ønsker de to gründerene lykke til, engasjementet er det i hvertfall ingenting i veien med!

Ukas leder – en ekte fremtidsoptimist

By

-

19. juni 2020

Lars Rinnan (53) leder Amesto NextBridge som i tillegg til data science consulting har en AI Lab og der holder de på med mye spennende!

En av hans kunder er Aker Biomarine, og uten noensinne å ha satt sine bein på et av deres skip langt ute i Arktis hjelper han og hans team Aker Biomarine med å finne de beste fangststedene for krill. Det handler om intelligente analyser av store datamengder og et godt bevis på at data kan bringe verdi helt uavhengig av fagekspertise og store avstander.

NextBridge som Lars Rinnan og flere av hans kollegaer startet helt tilbake i 2010 ble for to år siden en del av Amestogruppen, – og med vel 40 konsulenter, rådgivere og data scientister som er eksperter i å skape innsikt fra data, er det snakk om et av landets definitivt ledende miljøer innen maskinlæring og AI.

Lars er en engasjert og inkluderende leder som er glad i å dele kunnskap, og når jeg ber om et mer hjemlig eksempel på hva hans AI Lab har hjulpet til med, smiler han lurt og spør om jeg har sett bier danse…

Det er ikke mye InnoMag’s redaktør kan om dans, ei heller kjenner vi til at bier byr opp til en svingom, men Lars fortsetter engasjert;

Bee waggle dance

– I et nordisk hackathon for bærekraft arrangert av SAS Institute kom Beefutures CEO Christophe Brod opp med en faktaopplysning jeg ikke var klar over. Han sa at 40% av biene i en bikube typisk dør fordi de ikke finner nok nektar. Når man tenker på hvilken kritisk viktig rolle bienes pollinering har for oss alle stilte vi oss spørsmålet om det var mulig å samle inn data som kunne gjøre noe med denne tragiske dødeligheten, forteller han engasjert.

– Utfordringen er jo global, og sammen med de smarte hodene i Beefutures gikk vi i gang med å løse problemet vha maskinlæring, kameraer som filmet inne i kubene og avansert AI teknologi. Det viste seg at i kombinasjon klarte vi å tyde bienes dans inne i bikubene slik at det var mulig å kartlegge hvor biene fant næring. Denne informasjonen lå skjult i bienes dans, og når vi lærte oss mønstrene kunne vi lese hvor de fant maten. Væpnet med denne informasjonen vil det være lettere for birøkterne å plassere bikubene slik at biene finner mat, pollineringen går bedre og prosentandelen bier som overlever øker.

Du kan se en video av løsningen her; https://www.sas.com/sas/events/20/sas-emea-hackathon-2020/partners-nordic/nextbridge-norway.html

– Vi synes det er svært givende å bistå innovative startups, som har en tanke om at AI kan gjøre en forskjell i verden. Å jobbe med faglig spennende AI-prosjekter, som adresserer et eller flere av FNs bærekraftsmål og som samtidig kan være lønnsomt; det er AI Lab sitt mandat. Vi hører gjerne fra flere slike selskaper, oppfordrer Lars ivrig. Han er tydeligvis engasjert i dette.

– Poenget er at AI og maskinlæring kan brukes til utrolig mange forskjellige problemstillinger og vår direkte og utradisjonelle løsningsorienterte måte å gjøre dette på har skapt spennende kunnskap vi tror en hel verden vil høste fordeler av, forklarer Lars.

Løsningsorientert, engasjert og inkluderende er også Amesto NextBridge sine kjerneverdier, og Lars og hans team med intet mindre enn 16 års gjennomsnittlig erfaring er overbevist om at de fleste norske virksomheter har mye å hente ved bedre utnyttelse av sine data. Det er ikke lenger teknologien, men viljen til å stille gode spørsmål og tørre å utfordre hypoteser det skorter på, mener Lars.

Lars er selv gründer og startet NextBridge som i 2018 ble kjøpt opp med 50,1% av Amesto. Det har åpenbart vært et vellykket oppkjøp. AI Lab satsningen har definitivt vært med å føre Amesto opp og frem innovasjonsmessig og Lars er svært godt fornøyd med sine nye eiere.

– Spandow familien som eier Amesto er flinke til å tenke langsiktig og er selv entreprenører. Slikt er viktig! Fordi vi fortsatt sitter på 49.9% har vi selv også sterke insitamenter for å fortsette veksten,- og du kan godt si at vi sammen kombinerer det beste av 2 verdener; Gründernes følelse av minst en hånd på rattet, kombinert med at vi kan høste fordelene av å være en del av Amesto-konsernet, smiler han.

Vi avslutter intervjuet med å spørre hva han liker å gjøre når han ikke løser kundenes datautfordringer og får se noen rå bilder av skikjøring der ingen skulle tru at nokon verken kunne eller burde kjøre. Lars er åpenbart ikke ukjent med å bevege seg utenfor sine comfortsoner og som en typisk grunder liker han seg best utenfor de opptrukne løypene, – og er vant til å lese kart og terreng på måter som gir merverdi.

I tillegg er han på sommerstid også en ivrig tennisspiller. Som gammel NM deltager er han stolt av sitt siste innkjøp, en ballmaskin. Vi gjør han oppmerksom på at dette er et åpenbart serveess til redaktøren som her får levert det ultimate avslutningspoenget om at fremtidsoptimisten og Amesto AI Lab evangelisten også på tennisbanen nå utfordres av maskiner. Han smiler og returnerer med følgende vinnerslag;

– Jeg synes du heller skal få frem at ikke bare i jobbsammenheng, men også på tennisbanen kan maskiner gjøre mennesker bedre!

– Ballmaskinen er for øvrig kjøpt gjennom crowdfunding-plattformen Idiegogo, så her har jeg også støttet noen innovative gründere, legger han til.

Vi aner bedre hvorfor den hyppig brukte foredragsholderen er så populær og innser at Lars rett og slett er en utpreget fremtidsoptimist som brenner både for verdien av kunstig intelligens, innovasjon og digitalisering.

Vi vinker farvel til Lars i munter enighet om at vi trolig om noen år risikerer å møte kunstig intelligens overalt, men som vi liker å hevde i InnoMag; Kunstig intelligens er definitivt bedre enn naturlig dumskap!

Om ulykker i kø, ugler i mosen og urettforferdeligheter

By

-

19. juni 2020

Noen kamper er tøffere enn andre, – og mens glade solbadere sloss for å bevare koronasonen på badestrender med 30 graders varme er det mange bedriftseiere som sloss for livet der ute i vårt langstrakte land nå.

Denne uken skulle tøffe momskrav betales og feriepenger gis trofaste medarbeidere, – og slett ikke alle får det regnestykket til å gå opp. Vi måtte som mange husker i april kansellere vår populære FUTURE INSIGHT 2030 konferanse fordi myndighetene stengte ned og vi vet ennå ikke om vi får noen kompensasjon, – og det er mange der ute som er verre stilt enn oss. For mange står dessverre kanselleringer og andre bedriftsmessige ulykker i kø!

Regjeringen har delt ut milliarder i krisepakker for at flest mulig skal komme seg gjennom krisen, men det er vanskelig å hjelpe alle. Derfor var det med stor interesse vi benket oss for å få med oss Innovasjon Norges årlige PR Jippo – “Innovasjonstalen2020”. I år med temaet hvordan ruste norsk næringsliv til restart.

Mot, midler og utholdenhet må til sa HKH kronprins Haakon før konferansier Birgit Liodden inviterte til grønn og digital brobygging og spilte ballen over til Børge Brende. Børge som for tiden leder World Economic Forum hilste til alle venner av innovasjon og pekte på at de store problemene ikke kjenner eller respekterer noen grenser. Hans melding var klar, hvis vi skal forbli relevante må vi innse at Asia kommer for fullt, teknologi blir avgjørende og kunsten å utvikle fremtidsrettet næringsvirksomhet handler om å bli bedre på innovasjon. Formidabel start og vi riktig koste oss i stolen.

Med et bakteppe som hoppet og spratt , skiftet farger i hytt og gevær og en ugle som gjorde sitt beste for å forvirre både de som snakket og oss som så på var det beroligende å høre alltid tydelige Jon Gunnar Pedersen snakke om førsteordens-endringer og annenordenes-virkninger og også han var tydelig på behovet for å lykkes med innovasjon.

Innovasjon Norge hadde hentet inn dyktige Morten Fon som leder Jotun, verdens kanskje ledende malingprodusent, en bransje vi så langt aldri har hørt noen virkemiddelaktører heie på. Næringsminister Iselin Nybø sa det kanskje best av alle; Det gjelder å ha tro på næringslivet, og så må det offentlige virkemiddelapparatet bli bedre på å samarbeide med næringslivet. Vi er litt usikre på om Innovasjon Norge sjefen fikk med seg dette rådet, for vår erfaring er at det er langt mellom de gode samtalene med de som egentlig trenger hjelp. Håkon Haugli er uansett en dyktig taler og malte i sin tale opp et fremtidsbilde fra 2030, – med tillit, tempo og teknologi som ledesnorer. Hele to av tre arbeidsplasser skapes i unge vekstvirksomheter minnet han oss alle om og pekte på at innovasjon sannsynligvis aldri har vært viktigere. Vi skal klare det sammen avsluttet han, og vi gleder oss til å se om det er ekte samhandling man ønsker eller om virkemiddelmastodonten nok en gang forveksler fine ord med konkret handling. Alt annet ville vært urettforferdelig (et ord min eldste datter innførte i det norske språk når hun syntes noen tok seg vel mye til rette i barnehagen) for alle de flotte miljøene som allerede jobber med det som Haugli nå sier han skal prioritere. Haugli’s fem anbefalinger kan du lese her.

Vil du gå raskt, gå alene, vil du nå langt så gå sammen sier de i Kenya og to kvinner som har innsett at samarbeid er smart er Melinda Gates og MacKenzie Bezos, sistnevnte er Amazon sjefens ekskone og begge er inne på listen over de 10 rikeste kvinnene i verden.

Nå vil de sammen arrangere en konkurranse som setter søkelyset på diskriminering og vi håper Marie Louise Sunde og Isabelle Ringnes i Equalitycheck tar kontakt så de to amerikanske damene får med seg hva de dyktige norske grunderene har startet opp.

I USA smalt sjefen selv, neida, vi tenker ikke på Donald Trump, men selveste Bruce Springsteen denne uka neven i bordet og skjelte ut presidenten for hans slappe, skammelige respons på Covid 19. Disse menneskene fortjener bedre enn bare å utgjøre en brysom statistikk i vår presidents kamp for å bli gjenvalgt. Det er en nasjonal vanære.

– Med all respekt, Sir, vis litt medfølelse og omsorg for dine landsmenn og landet ditt. Få på deg et jævla munnbind. Klar tale fra The Boss her!

Det er umulig å oppsummere uka uten å nevne at 13 års valgkamp og over 30 millioner kroner onsdag ga resultater: Lille Norge er for femte gang valgt inn i FN’s sikkerhetsråd. Så gjenstår det å se hvordan vi forvalter det ansvaret de neste to årene, men for Erna og Norge er nok dette utvilsomt en fjær i hatten.Vårt håp er at vi bruker plassen til å sloss nettopp for god innovasjon som verktøy for å skape en bedre verden!

Ukens innovasjonsblomst går til Innovasjon Norge som gjennom sin noe pompøse tilnærming til det som egentlig er deres jobb bidrar til å sette søkelyset på innovasjon – og for gode taler med viktig innhold fra alle som bidro. Neste år håper vi de også bringer frem flere reelle vekstvirksomheter, og ikke børsnoterte virksomheter som allerede er verdensledende…

Happy Friday!

Nok en IT nerd velger Sopra Steria

By

-

18. juni 2020

Den erfarne teknologilederen og selverklærte IT-nerden Ingvild Berlin Kalleberg forlater Verdipapirsentralen og går til Sopra Steria.

– Jeg er svært glad over at Ingvild sa ja til oss. Hun er en bunnsolid fagperson og en svært erfaren IT-leder som har hatt ansvaret for kritiske operasjonelle prosesser i Sykehuspartner HF og Verdipapirsentralen, sier Odd Inge Bjørdal direktør for digitale plattformtjeneste i Sopra Steria.

Nerd med skitt under neglene

Ingvild Berlin Kalleberg kommer til Sopra Steria fra Verdipapirsentralen, der hun har vært IT-direktør. Hun har åtte år bak seg i forskjellige lederstillinger i Sykehuspartner HF. Før det jobbet hun i Basefarm, der hun begynte som programmerer og var med på å bygge opp selskapets driftsmiljø.

– Jeg pleier å si at jeg er nerd i bånn. Både informatikkgraden og bakgrunnen som programmerer og driftsoperatør er en viktig del av yrkesidentiteten min. Jeg tror du har en fordel som IT-leder dersom du har «gjort det sjøl». Kan du faget og har fått skitt under neglene, er du bedre rustet til å forstå hva folkene dine faktisk leverer og hvilke utfordringer de møter, sier hun.

Sterk oppdrift

I Sopra Steria får Kalleberg ansvar for prosjektledelse og testing innen divisjonen for skytjenester og digitale plattformer. Hun beskriver tilfanget av oppdrag og oppgaver i Sopra Steria som «en godtebutikk av spennende muligheter».

– Det var ikke åpenbart at jeg skulle over på leverandørsiden igjen, men Sopra Steria er et selskap jeg kjente godt til fra før. Jeg ble inspirert av alle de positive og energiske menneskene jeg møtte. Dette virker som en selskap som har sterk oppdrift, tenkte jeg. Her vil jeg passe inn, sier Kalleberg.

IT åpner dører

Da hun studerte informatikk ved Universitetet i Oslo på 90-tallet, var alle medstudentene hennes gutter. Nå brenner Kalleberg for å få flere jenter til å satse på IT.

– Informatikk kan kanskje høres litt avskrekkende ut, men det er fantastisk gøy og givende. Jeg husker hvor positivt overrasket jeg ble da jeg kom i gang med studiene og skjønte at det kunne brukes til «alt». Kan du IT, åpner det seg dører for deg i alle bransjer du kan tenke deg. Du kan jobbe omtrent hvor du vil, sier hun.

Da Kallebergs 15 år gamle datter strevde med å bestemme seg for hvilke valgfag hun skulle satse på, overtalte moren henne til å velge programmering.

– Hun elsker det, avslutter Kalleberg stolt.

InnoMag gjør for god ordens skyld oppmerksom på at deler av stoffet er hentet fra en pressemelding fra Sopra Steria

– Byrådet vet ikke hva de nå tar fra Oslos eldre

By