Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

Kunstig intelligens (AI) er i ferd med å omforme hverdagsprodukter fra passive verktøy til intelligente løsninger som lærer og tilpasser seg våre behov. Denne utviklingen skaper nye muligheter for innovasjon, bærekraft og verdiskaping, samtidig som den utfordrer etablerte normer.

Den teknologiske innovasjonen vi opplever i dag, driver en stille revolusjon som fundamentalt endrer hvordan vi oppfatter og bruker hverdagslige varer og produkter. Kunstig intelligens (AI) gir mulighet for å utvikle produkter som ikke bare er funksjonelle, men også intelligente, tilpassede og lærende. Dette artikkelen utforsker hvordan AI skaper verdi ved å transformere hverdagsprodukter, fremmer bærekraftsmål og utfordrer etablerte normer for innovasjon. Gjennom eksempler fra ulike bransjer vil vi belyse både mulighetene og utfordringene denne utviklingen medfører.

Hvordan AI skaper verdier

AI omformer produkter ved å tilføre avanserte funksjoner som tidligere var utenfor vår fatteevne. Forestill deg en kaffekopp som varsler når kaffen har perfekt temperatur, eller arbeidshansker som proaktivt advarer mot farlige forhold. Disse innovasjonene viser hvordan teknologien sømløst bakes inn i hverdagen og skaper merverdi.

EssilorLuxottica, i samarbeid med Meta, har utviklet smarte briller som gjør det mulig å streame video direkte, ta bilder intuitivt og motta informasjon i sanntid. Disse brillene er ikke bare et praktisk verktøy, men fungerer også som datageneratorer som samler innsikt for kontinuerlig produktforbedring. Dette har posisjonert selskapet som en leder innen “wearable computing” og eksemplifiserer hvordan AI driver økonomisk vekst og innovasjon i forbrukerprodukter.

AI og bærekraft

AI tilbyr også unike muligheter for å fremme bærekraftige løsninger. Et intelligent vanningssystem som bruker værdata og jordfuktighetssensorer kan optimalisere vannbruk, redusere sløsing og bidra til mer ressurseffektivt landbruk. Dette viser hvordan AI kan være en viktig bidragsyter til å nå globale bærekraftsmål.

EssilorLuxotticas smarte briller, med sin evne til å gi sanntidsinformasjon, eksemplifiserer også hvordan teknologi kan forebygge helseproblemer og dermed styrke folkehelsen. I tillegg spiller AI en nøkkelrolle i sirkulær økonomi. Smarte produkter kan overvåke sin egen tilstand, varsle om reparasjonsbehov og bidra til effektiv gjenvinning. Denne egenskapen forlenger produkters levetid, reduserer avfall og gir økonomiske og miljømessige fordeler.

Utfordringer og begrensninger

Til tross for sine mange fordeler, møter AI-integrasjon utfordringer som ikke kan ignoreres. Kostnadene ved å utvikle og innføre AI-teknologi kan være betydelige, spesielt for små og mellomstore bedrifter. Dette skaper en økonomisk barriere som kan begrense hvem som får tilgang til denne teknologien.

Videre fører bruken av data til kritiske spørsmål knyttet til personvern og etisk ansvar. Smarte produkter, som samler store mengder brukerdata, må utvikles med strenge regulatoriske rammer for å beskytte forbrukernes rettigheter. For å balansere innovasjon og sikkerhet må selskaper derfor sikre at deres løsninger ivaretar både brukernes personvern og miljømessige hensyn.

Morgendagens muligheter

Vi befinner oss i en tid hvor grensen mellom fysiske og digitale produkter gradvis viskes ut. Eksempler som EssilorLuxotticas smartbriller illustrerer hvordan AI kan tilføre produkter en ny dimensjon gjennom intelligent funksjonalitet. Etter hvert som teknologien blir en mer fremtredende del av hverdagen, åpnes det for nye forretningsmodeller, sterkere kundeforhold og mer bærekraftige løsninger.

Suksess i dette landskapet vil imidlertid kreve mer enn avansert teknologi. Brukervennlighet, estetikk og etisk ansvar må stå sentralt i utviklingen av fremtidige produkter. De mest fremgangsrike aktørene vil være de som våger å utfordre eksisterende grenser og skape varig verdi i skjæringspunktet mellom det fysiske og digitale.

Siden utviklingen går så raskt vil også behovet for å bli en del av sentrale nettverk som sikrer rask tilgang på oppdatert kunnskap viktigere enn noensinne!

– Det er få likheter mellom Nord-Norge og New York, bortsett fra denne: If you can make it there, you can make it anywhere. Derfor er denne landsdelen verdens tøffeste – og beste – arena for test og utvikling av flyene og teknologiene som skal gjøre luftfarten klimanøytral.

Det sier prosjektleder Anders Tørud i Energi i Nord, som har gått sammen med Bodø Lufthavnutvikling (BLU), Lofoten – De Grønne Øyene og UiT Norges arktiske universitet for å etablere Nord-Norge som en internasjonal arena for test og utvikling av framtidas fly, med null eller lave utslipp av klimagasser.

Partene har allerede jobbet sammen i tre år, og nå får prosjektet nye fem millioner kroner for å arbeide videre de tre neste årene. Midlene kommer fra programmet Arktis 2030.

Også Nordic Innovation jobber aktivt med dette området, noe vi har skrevet om tidligere.

Nordnorsk samarbeid lønner seg

– Dette viser at nordnorsk samarbeid lønner seg. I prosjektet utnytter vi vår unike arktiske plassering og arktiske kompetanse til å løse nasjonale og globale utfordringer, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

Utslippene av klimagasser fra den globale luftfarten er fordoblet på 30 år, går det fram i regjeringens luftfartsstrategi Bærekraftig og sikker luftfart. I denne strategien sier regjeringen også at det regionale kortbanenettet, med færre passasjerer og kort avstand mellom flyplassene, gir de beste mulighetene for å fase inn fly med null- og lavutslippsteknologi.

– En nordnorsk testarena for grønn luftfart sikrer løsninger som er grundig testet under krevende forhold, samtidig som vi i nord er helt avhengige av å lykkes også for egen del. Næringslivet, det offentlige og den enkelte av oss er avhengige av trafikken på det nordnorske kortbanenettet. Vi har derfor et ansvar for å bidra til bærekraftige løsninger som fungerer i nord, sier Elisabeth Mikalsen, programstyreleder i Lofoten – De Grønne øyene og ordfører i Røst kommune.

For å få dette til skal partene jobbe for at infrastrukturen for ny og bærekraftig energi er tilgjengelig på det nordnorske kortbanenettet. Slik kan landsdelen være den første som tar steget over til klimanøytral luftfart.

Digitale og fysiske tester

UiT utvikler det arktiske simuleringssenteret TASIC, som vil bli sentralt i prosjektet. Sammen med TASIC vil universitetets ledende fagmiljø innenfor maskinlæring og kunstig intelligens samle og bruke data for arktisk vær, klima og topografi for å gjenskape et avgrenset geografisk område. I en slik digital modell kan fly- og teknologiprodusenter teste virtuelle prototyper med null- og lavutslippsteknologi, for å sikre at de egner seg for å operere i arktiske omgivelser.

Digitale arktiske luftrom og landingsforhold er en betingelse og en katalysator for de fysiske testene som kommer etterpå. Bodø Lufthavnutvikling (BLU) posisjonerer landsdelen nasjonalt og internasjonalt for at også de fysiske testene skal skje i Nord-Norge.

– Nord-Norge skal være attraktivt og til å stole på for flyprodusenter og teknologiutviklere som vil teste løsningene sine i de krevende forholdene vi kan by på her. Vi skal bygge tillit og vise oss tilliten verdig når vi planlegger scenarier, legger til rette med tekniske tjenester og håndterer logistikken for de internasjonale aktørene som kommer, sier administrerende direktør Harald Willumsen Østbø i BLU.

Utviklingsselskapet la til rette for den franske flyprodusenten ATR, som i februar vintertestet sin nye flymodell i Nord-Norge, og planlegger nå tester av tyskproduserte hydrogendrevne fly neste år.

– Her skal vi samarbeide godt med Avinor og Luftfartstilsynet, som jobber for å etablere Norge som testarena for null- og lavutslippsfartøy, sier Willumsen.

Regjeringen foreslår i neste års statsbudsjett å sette av totalt 50 millioner kroner til dette arbeidet.

Felles nordnorsk finansiering

Arktisk 2030 er ei ordning som finansierer utviklings- og innovasjonsprosjekt som vil ha effekt i Nord-Norge. Et av målene for ordningen er å støtte prosjekt som gjør nordområdene til sentrum for grønn omstilling. Troms fylkeskommune behandler og avgjør søknader om Arktis 2030-midler, i samarbeid med Nordland og Troms. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som finansierer ordningen.

Det står til sammen 11 aktører bak søknaden, som nå er innvilget med fem millioner kroner: De 11 er Energi i Nord, BLU – Bodø Lufthavnutvikling, Lofotkraft Muligheter, Lofotrådet/Lofoten – De Grønne Øyene, Destinasjon Lofoten, Bodø kommune, UiT Norges arktiske universitet, Pro Tromsø, Østfinnmarksrådet, GreenH og Norsk e-fuel.

Denne uken møttes forskere fra over 100 land på Dubai Future Forum, og konferansen er i følge arrangøren verdens største møteplass for futurister.

Temaet var utfordringene som ligger foran oss i en verden der teknologisk innovasjon og kunstig intelligens former menneskehetens fremtid. Innleggene varslet revolusjonerende endringer som vil bane vei for hvordan vi kommer til å leve, hvordan våre virksomheter vil ledes i årene som kommer og universet vil bli utforsket.

For å lykkes med innovasjon i en tid med raske teknologiske endringer er det viktig med et fleksibelt rammeverk og muligheten til å teste ut endringer i trygge miljøer. Khalfan Belhoul, administrerende direktør i Dubai Future Foundation, påpekte i sitt innlegg viktigheten av såkalte «sandbox systems» der myndighetene tillater at man tester ut innovative grep.

– Disse initiativene samler politikere, gründere og andre parter og sammen utvikles løsninger som er både innovative og trygge, sa Belhoul.

De neste fem årene vil i følge talerne på konferansen særlig tre disruptive teknologier – kunstig intelligens (AI), bioteknologi og avanserte sensorsystemer – forandre våre samfunn på relativt gejnnomgående vis. Helsevesenet vil bli mer personlig tilpasset, med potensial for å skape digitale tvillinger av individuelle kropper, noe som gjør det mulig å tilpasse behandlingen nøyaktig til hver enkelt av oss. Flere futurister mente også at innen 2035 vil vi oppleve for første gang i historien at et Fortune 500-selskap vil bli ledet av en “AI-leder”

Ekspertene spådde også at den globale solenergikapasiteten vil dobles fra 220 gigawatt i 2024 til 450 gigawatt i 2025 – mer enn den totale kapasiteten i Tyskland og Spania til sammen. Investeringer i naturløsninger vil bli en del av omfattende miljøstrategier og bidra til å redusere klimarelaterte utslipp, så alt i alt var det mye fremtidsoptimisme å spore blant de som lever av å se inn i fremtiden.

Du kan lese mer om konferansen her.

Det nærmer seg for alvor jul, og denne helgen spår våre meterologer at store deler av landet vil legges under et hvitt teppe. Her hjemme mistet vi en bauta av en  virksomhetsbygger, men ukas store snakkis ble SV-leder Kirsti Bergstø’s iditotiske “Wall of Shame” vegg på Stortinget. Mens våre politikere jager verdiskaperne ut av landet er andre land mer opptatt av å hilse de velkommen, – og tilbudet en ordfører i Italia nå har kommet med er både innovativt og interessant…

La oss begynne her hjemme, SV’s Kirsti Bergstøl er ikke spesielt glad i verken entreprenører eller virksomhetsbyggere. I NRK‘s nyhetssending lørdag fikk hun god plass til å henge ut verdiskaperne på sin “Skammens vegg”. Etter vår mening et fordummende forsøk på å drite ut verdiskapere som kun har påpekt at dagens skattesystem er for lite tilpasset sårbare småbedrifter og oppstartsmiljøer. Som en folkevalgt Stortingsrepresentant lønnet av norske verdiskapere burde hun fjernet veggen sporenstreks og skammet seg!

det er på høy tid vi fokuserer på den positive verdiskapingen som skjer I NORGE OG I STEDET heieR frem DE som daglig jobber for å flytte grensene for hva som er mulig å få til.

Vi oppfordrer både SV-lederen og alle norske politikere til å ta en titt på traileren til den amerikanske serien “Idiocracy“ og innse at ideen om at det er dyrere for nordmenn å bygge virksomheter enn for utlendinger er så idiotisk at hvis regjeringen hadde foreslått det samme i langrenn ville galskapen blitt stoppet i løpet av timer.

Vi synes vi ser det; utlendingene på nysmurte glassfiberski, mens Klæbo & co må gå med usmørte treski!

Når oppsiden fjernes og risikoen for å feile blir for stor, velger mange å la være å prøve i det hele tatt, og det er åpenbart at dette er i ferd med å bli en gigantisk bremsekloss for norsk verdiskaping.

bli med og gjør noe med det!

I samarbeid med Epicenter, Nasjonalt innovasjonsråd, SMB Norge og NHO åpner Open Innovation Lab of Norway den 4. desember Norges offisielle Innovation Wall of Fame på Epicenter, – en litt mindre crazy, litt mer positiv tilnærming til hvordan vi her oppe i steinrøysa kan bygge hverandre opp i stedet for å trekke hverandre ned!

Målet er å hedre nordmenn som virkelig har turt å gå foran, kvistet løype og skapt store verdier. Eldstemann på listen er Hans Nielsen Hauge som gikk landet rundt for over 200 år siden og fortalte bøndene at de kunne skape egne virksomheter, et par av dem lever fortsatt. Birkeland & Eide er også selvsagte, de skapte ikke bare Norsk Hydro, men også Elkem og det som ble Yara. Også pionerene Vebjørn Tandberg og Willy Simonsen er selvsagte på en slik vegg. Med på avdukningen er også de to brødrene Planke som for 52 år siden startet TOMRA og flybransje-innovatøren Bjørn Kjos. Klart de også hører hjemme på veggen!

En hedersmann og virksomhetsbygger som ikke lenger er med oss er Olav Thon, – i en alder av 101 år har vi sett hotellkongens røde topplue for siste gang. Lørdag døde han med sin kjære kone ved sin side, – og hans råd om å gjøre sine gleder enkle tar vi med oss videre. Det er ikke få norske turisthytter som kan takke Hallingdølen for store pengebeløp og takket være stiftelsen vil hans minne leve videre til glede for både forskere og verdiskapere.

I Tyskland sliter bilkonsernet Volkswagen enormt, kort oppsummert har de sovet for lenge i timen og deres biler har blitt for dyre å produsere. En alvorlig vekker til enhver virksomhet som lar være å innovere godt nok, raskt nok og omfattende nok. Alternativet som nå utspiller seg i Tyskland er tusenvis av arbeidere som sies opp, fabrikker som må legges ned og fare for resesjon i Europas kjerne. Som en del av begrunnelsen for de store kuttene nevnes også komplekse styringsstrukturer og et komplisert tysk byråkrati…

Kanskje Kirsti Bergstøl og LO-lederne burde ta seg en tur til Wolfsburg?

Vi minner om at Norge hadde 850 000 sysselsatte i statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning i 2019. I 2022 hadde dette økt til over 880 000. Finland som har like mange innbyggere klarer seg med 230 000 færre, og her på berget har vi nå den høyeste andelen offentlig ansatte av alle landene i OECD. Nesten hver tredje sysselsatte i Norge jobber nå i offentlig sektor.

På tide vi innser at det er nok nå!

I Baku, Aserbajdsjans hovedstad avsluttes i dag klimatoppmøtet COP29 og selv om mye fortsatt gjenstår har Norge sammen med EU og flere andre land signert en avtale om å holde trykket oppe for å bremse den globale oppvarmingen.Slik vi oppfatter avtalen sier den ikke annet enn at Parisavtalens mål opprettholdes. Vi minner om at Norge har som mål å kutte 90–95 prosent av utslippene innen 2050, og verdens U-land forventer at de rike landene nå stiller opp med mer enn fagre ord.

I Italia har en kreativ borgermester i Ollolai, en vakker fjellandsby på øya Sardinia, lansert en kampanje for å tiltrekke seg amerikanere som etter DumOld Trump‘s seier ønsker å forlate USA. Kort oppsummert får du kjøpt et hus for en tier (1 euro). Byens ordfører, Francesco Columbu er åpen i en samtale med CNN. “Vi satser på at de skal hjelpe oss å gjenopplive landsbyen.” Italia sliter nemlig med reell befolkningsnedgang.

«Er du utslitt av global politikk?» spør landsbyens nye nettside. Selv om de nok ønsker å tiltrekke seg amerikanere kan jo kanskje et slikt tilbud virke fristende også på oss nordmenn….

I USA kunne forskere denne uken melde om en ambisiøs plan for å kartlegge alle 37 billioner cellene i kroppen. Human Cell Atlas-prosjektet har avslørt at det er tusenvis av celletyper, og resultatene forandrer forståelsen av hvordan kroppen vår fungerer. Forskerne hevder at den nye innsikten er som å gå fra kartene slik de så ut på 1400-tallet til en modrne mobil med Google Maps. Prosjektet har så langt sett på mer enn 100 millioner celler og betegnes som en viktig milepæl som markerer et stort sprang i forståelsen av menneskekroppen,” i følge Dr Sarah Teichmann, University of Cambridge.

Ukens innovasjonsblomst går til alle de som er opptatt av å skape verdier og bygge andre mennesker opp, det virker dessverre åpenbart at vi i Norge ikke mangler politikere som trives bedre i nedrivingsbransjen.

Här är en sång till modet
Hos dem som vågar se
Som inte låter tysta sig
Men säger som det är
Till alla som bygger broar
Till alla som släpper in
Till dem som tror att människan
Kan göra det hon vill

Fra Mikael Wiehe’s En sång til Modet

Happy Friday og riktig god helg!

Den 5. desember arrangerer MadeToGrow, i samarbeid med Epicenter i Oslo, et frokostmøte med temaet «Fremtidens arbeidsliv: Hvordan rigge oss for vekst gjennom nye sosiale dynamikker?». På møtet vil flere eksperter dele sine perspektiver på hva som kreves for å lykkes i en tid preget av raske endringer.

Bakteppet er et arbeidsliv i rask utvikling. Generasjonsforskjeller, balansen mellom jobb og privatliv, økende fokus på bærekraftig ledelse og diskusjoner rundt alternative arbeidsmodeller som firedagers arbeidsuke, er bare noen av de viktigste temaene som preger arbeidsmarkedet i dag. På den samme tiden har mange virksomheter store utfordringer knyttet til stress, sykmeldinger og lav motivasjon blant de ansatte – faktorer som kan hindre både individuell og organisatorisk utvikling.

Hvordan kan vi tilpasse oss disse utfordringene og samtidig legge til rette for vekst, innovasjon og engasjement?

Dette krever ikke bare teknologiske løsninger, men også en ny tilnærming til hvordan vi styrker menneskelige ressurser gjennom nye tankesett og sosiale dynamikker.

Dette er et tema som har blitt diskutert i flere sammenhenger, blant annet i en podcast der Truls Berg, ansvarlig redaktør i Innomag og leder for Open Innovation Lab of Norway, deler sine tanker om hvordan man kan bygge «mental innovasjonskraft» for å møte fremtidens krav. Du kan lytte til podcasten her.

Foredragsholdere på frokostseminaret er:

• Sissel Naustdal, leder i MadeToGrow, som deler sin ekspertise innen utvikling av menneskers potensial og hjernens formbarhet.
• Morten Brandt, styreleder i MadeToGrow, som med sin energiske og humoristiske stil utfordrer publikum til å reflektere over hvordan vi møter fremtiden.
• Anna Fiskå Paulsen, daglig leder i Moxie Group, som belyser viktigheten av motstandskraft og hva vi kan lære fra gründerverdenen.
• Mathias Willumsen, Country Manager ved Epicenter, som diskuterer fremtidens arbeidsplasser og deres rolle i digital innovasjon.

Fra Innomag stiller også vår egen Truls Berg, som deler innsikt i hvordan vi kan bygge mental innovasjonskraft – en essensiell ferdighet i dagens omskiftelige arbeidsliv.

Dette frokostmøtet er en ypperlig mulighet for alle som ønsker å få innsikt i hva som trengs for å navigere i fremtidens arbeidsliv. Enten du er leder, arbeidstaker eller bare nysgjerrig på temaet, vil du få verdifulle perspektiver og verktøy for å møte de utfordringene som ligger foran oss.

Les mer og meld deg på frokostmøtet her!

Nok en viktig kronikk av Yngvar Ugland, leder av Emerging Business – Technology i DNB

Vårt hovedfokus er på fremvoksende teknologier, ofte preget av kunstig intelligens, blockchain og kvantedatamaskiner (QC), og den verdiskapningen dette kan gi for kunder på kort, mellomlang og lang sikt. Den kundeverdien vi skaper i dag, er ikke nødvendigvis den samme kundeverdien som gjør at vi lykkes i morgen, hverken i form eller fasong.

Vi utforsker teknologi som ennå ikke er tatt i bruk av de andre avdelingene. Hovedmålet er å identifisere og utvikle innovative anvendelser av disse teknologiene, søke etter muligheter som går utover bare å effektivisere eksisterende prosesser. Vi jakter på det vi kaller “moonshots”—prosjekter som kan radikalt endre spillereglene.

For oss handler det om å finne prosjekter som kombinerer høy risiko med potensiell høy belønning. Vi ser alltid etter en teknologisk risiko: vil det fungere eller ikke? Når det er sagt trenger ikke den teknologiske risikoen være den høyeste risikofaktoren.

Det kan godt være det regulatoriske eller noe rundt forretningsmodell som er mer usikkert. Samtidig er vi eksperter på å raskt redusere usikkerheten rundt disse risikoene. Et eksempel er vårt «kjøleskapsprosjekt», som oppsto fra et eksperiment med ansiktsbetaling. Det var under COVID-19 vi også utforsket behovet for berøringsfrie løsninger. Selv om kjøleskapsprosjektet ikke fikk nok oppside til å bli adoptert, lærte det oss mye.

Valget av prosjekter er ofte basert på en kollektiv “magefølelse” og erfaring fra tidligere mislykkede forsøk.

Måling av suksess i et miljø hvor både utfall og læring er usikkert, krever en tilnærming som balanserer fleksibilitet med presisjon. En av parameterne vi måler er iterasjonshastighet, det vil si, hvor raskt vårt team kan lære og tilpasse neste iterasjon etter nyeste læring.

Vi prøver å identifisere hvilke antagelser som har størst usikkerhet og setter disse til test så tidlig som mulig i prosessen. Denne tilnærmingen, inspirert av hvordan sprinter opprinnelig var, gjør at vi kan iterere raskt og kontinuerlig forbedre våre prosesser og produkter.
Vi fokuserer ofte på å øke antallet gjennomførte proof-of-concept (POC) framfor å fokusere på suksessen til et enkelt prosjekt. Dette gjør at vi kan utforske flere muligheter samtidig og raskt skifte fokus basert på hva vi lærer underveis.

I vårt system bruker vi “objectives” fra OKR (Objectives and Key Results)-metoden, men vi unngår å sette faste “key results”. Dette skyldes at i et høyrisikomiljø, hvor mål raskt kan endre seg, kan stive resultatmål være misvisende og til og med hemmende. I stedet foretrekker vi å bruke et mer fleksibelt og tilpasningsdyktig rammeverk som tillater.
Vi utforsker teknologi som ennå ikke er tatt i bruk av de andre avdelingene. Hovedmålet er å identifisere og utvikle innovative anvendelser av disse teknologiene, søke etter muligheter som går utover bare å effektivisere eksisterende prosesser. Vi jakter på det vi kaller “moonshots”—prosjekter som kan radikalt endre spillereglene.

For oss handler det om å finne prosjekter som kombinerer høy risiko med potensiell høy belønning. Vi ser alltid etter en teknologisk risiko: vil det fungere eller ikke? Når det er sagt trenger ikke den teknologiske risikoen være den høyeste risikofaktoren. Det kan godt være det regulatoriske eller noe rundt forretningsmodell som er mer usikkert. Samtidig er vi eksperter på å raskt redusere usikkerheten rundt disse risikoene. Et eksempel er vårt «kjøleskapsprosjekt», som oppsto fra et eksperiment med ansiktsbetaling.

Det var under COVID-19 vi også utforsket behovet for berøringsfrie løsninger. Selv om kjøleskapsprosjektet ikke fikk nok oppside til å bli adoptert, lærte det oss mye. Valget av prosjekter er ofte basert på en kollektiv “magefølelse” og erfaring fra tidligere mislykkede forsøk.

Måling av suksess i et miljø hvor både utfall og læring er usikkert, krever en tilnærming som balanserer fleksibilitet med presisjon. En av parameterne vi måler er iterasjonshastighet, det vil si, hvor raskt vårt team kan lære og tilpasse neste iterasjon etter nyeste læring. Vi prøver å identifisere hvilke antagelser som har størst usikkerhet og setter disse til test så tidlig som mulig i prosessen.

Denne tilnærmingen, inspirert av hvordan sprinter opprinnelig var, gjør at vi kan iterere raskt og kontinuerlig forbedre våre prosesser og produkter. Vi fokuserer ofte på å øke antallet gjennomførte proof-of-concept (POC) framfor å fokusere på suksessen til et enkelt prosjekt. Dette gjør at vi kan utforske flere muligheter samtidig og raskt skifte fokus basert på hva vi lærer underveis.

VI foretrekker å bruke et fleksibelt og tilpasningsdyktig rammeverk som tillater oss å reagere på nye funn og endringer i vårt teknologiske landskap. En annen viktig del av vår tilnærming er inspirert av den akademiske verden, spesielt hvordan doktorgradsprosjekter håndteres. I disse prosjektene kan en hypotese bli motbevist, men prosessen og funnene bidrar fortsatt til det vitenskapelige samfunnet. På samme måte ser vi på våre feil og de prosjekter som ikke lykkes som verdifulle læringsopplevelser som hjelper oss å presse grensene for hva som er mulig.

Vi streber først og fremst etter å utfordre eksisterende markeder og skape nye kategorier av produkter eller jobs-to-be-done. Vår målsetting er å ikke bare utvikle nye funksjoner, men også å lande såkalte moonshots– prosjekter som har potensial til å gjøre etablerte selskaper og bransjer overflødige. Dette krever at vi tør å tenke stort og at vi er villige til å utforske det ukjente.

For alle som vil starte eller utvide innovasjonsaktivitetene sine mener vi det er essensielt å innstille seg på at dette er en langsiktig prosess. Du står overfor stor usikkerhet, og det tar tid å innovere. I stedet for å kun fokusere på prosjekter, bør man bygge et team dedikert til innovasjon.

Viktigheten av å ha stabile, om enn begrensede ressurser kan ikke understrekes nok. Disse ressursene tillater teamet å utføre mange iterasjoner og virkelig tørre å tenke stort. Et annet kritisk punkt er topplederforankring for å sikre at initiativet er varig, sammen med å bygge en kultur for eksperimentering og hypotesetesting. Vi tror det er stor overføringspotensiale fra arbeidet vårt i DNB til små og mellomstore bedrifter (SMB-er). Selv om disse allerede opererer under stramme budsjettbegrensninger, er det avgjørende å ikke forsømme fornyelse.

En anbefalt tilnærming er å allokere 80 % av investeringene til å beskytte og maksimere profitt fra kjernevirksomheten, 15 % til å forbedre det man allerede har, enten gjennom nye funksjoner eller ved å skaffe nye kunder for vekst, og 5 % til genuint nye muligheter som innebærer større risiko og usikkerhet. Det er enkelt å bruke over 90 % på det første, 10 % på det andre, og forsømme de siste 5 %. Markedet for disse nye mulighetene kan være vanskelig å analysere, så her må man tørre å eksperimentere.

– Du kan ikke gjøre alt med teknologi, men du kan nesten ikke gjøre noe uten lenger. Sånn er det for banken også. Selv om vi ligger langt fremme i Norden er det fortsatt et stort forbedringspotensial.

Hvis man kommer over noe som man ser kan ha stor verdi for DNB, overføres kunnskap fra teamet vårt til andre team, gjennom såkalte «proof-of-concepts» der vi samarbeider med andre team, som kan drifte en eventuell løsning i fremtiden.Selv om mange begynner å bli litt lei av ordet AI eller kunstig intelligens, er det ikke til å komme utenom hvis man snakker om trender.

Eksperimentering innen AI er et eksempel på et område hvor det det å ha vært utforskende tidlig nok, gir et fortrinn for den kortsiktige kundeverdien som nå er mulig å skape etter den siste bølgen av AI-teknologier som har tatt verden med storm gjennom de siste årene. Da blir man ikke tatt på senga og kan navigere trygt gjennom AI-jungelen.

I alle selskaper svinger pendelen, og i innovative selskaper svinger den jevnlig mellom den eksplorative siden og den mer eksekverende siden. Nå som pendelen svinger mot sistnevnte i DNB i en periode, ser vi fordelen av å ha vært på den andre siden.

Denne uken markeres den offisielle lanseringen av Aker QRILL Company: Fiskeri- og akvakulturdivisjonen spunnet ut av Aker BioMarine. Aker QRILL Company er størst og ledende innen krillindustrien, og global leverandør av marine ingredienser til akvakultur, dyrefôr og ernæring.

Aker QRILL Company tar nå fatt på et nytt og viktig kapittel, basert på en arv av innovasjon og bærekraft og med nye eiere i American Industrial Partners (AIP) og Aker Capital. Selskapet vil fortsette den operative virksomheten bygget opp gjennom 18 år, samt videreutvikling av merkevarene QRILL Aqua og QRILL Pet.

“Selv om navnet er nytt, er vi bygget på mange års ekspertise og innovasjon som en del av Aker BioMarine. Vi er glade for å nå sette vår egen kurs for å levere bærekraftige, krillingredienser med høyeste kvalitetsstandarder.”, sier administrerende direktør Webjørn Barstad i en kommentar.

Aker QRILL Company sitt oppdrag er klart: å på den mest bærekraftige måten fiske antarktisk krill og levere førsteklasses marine ingredienser som forbedrer helse, vekst og velferd – for mennesker og dyr. Selskapets operasjon er forankret de høyeste standarder, støttet på vitenskap og forskning rundt egenskapene til krill. Selskapets virksomhet spenner over hele verdikjeden – fra fiske i Antarktis via logistikknutepunktet i Montevideo til kunder over hele verden. Dette sikrer full åpenhet og sporbarhet av produktene, og den gjennomgående styringen gjør at Aker QRILL Company kan levere etter høyeste kvalitetsstandarder samtidig som man møter den økende globale etterspørselen etter bærekraftige marine ingredienser.

“AIP er stolte av å samarbeide med Aker QRILL Company og Aker Capital for å støtte videreutvikling av selskapets posisjon som en ledende innovatør av bærekraftige marine ingredienser. Fra Aker QRILL Companys innovative krillfangstoperasjoner til banebrytende vitenskap og forskning, ser AIP et sterkt grunnlag for videre vekst for å møte kundenes ambisjoner innen menneske- og dyrehelse.” sier Jeff Birenbaum, partner i AIP.

Øyvind Eriksen, konsernsjef i Aker ASA, legger til:

“Aker er glade for å være en del av denne ferden, og vi har allerede sett positive effekter fra samarbeidet med AIP. Denne satsingen er en viktig komponent i vår industrielle portefølje, og vi vil fortsette å støtte selskapet og ledelsen når vi går inn i neste fase av vekst og innovasjon.»

Siden starten i 2006, har Aker BioMarines fiskeridivisjon, nå Aker QRILL Company, vært i forkant med å utvikle krill som en premium marin ingrediens for hele verden. Selskapet har konstant skjøvet grensene ig etablert nye industristandarder gjennom kontinuerlig innovasjon. Når Aker QRILL Company går inn i en ny fase, vil det fortsatt være dedikert til å drive vekst, lede industrien med høyeste bærekraftsstandarder og bygge videre på arven av innovasjon og kvalitet.

Nylig mottok Aker Biomarine ASA prisen som verdens mest innovative virksomhet, se mer her.

Det nærmer seg både jul, julebord og jubeldager og vi fristes med tilbud på alt fra feriereiser til eksotiske kalendre. Den største handledagen, selveste Black Friday er kun en uke unna. Dette er dagen da nordmenn går mann av huse for å handle ting vi ikke trenger til priser som er oppjustert før de blir nedjustert, og vi lures nok en gang til å tro at vi handler rasjonelt…

Rasjonelle valg støter ofte på irrasjonelle argumenter og i Trondheim sloss Trond Giske nok en gang for sin politiske fremtid. Denne ukas nominasjonsbrudulje resulterte i full seier og han kan nå stille opp på det avgjørende nominasjonsmøtet i Hell (!) trygg på Stortingsplass. Om han vil virke samlende for trauste Arbeiderparti-velgere er en annen sak, men fighteren Trond Giske viser oss alle at demokratiet tjener de som appellerer til grarota.

Det skal han ha, han tør å sloss!

I Oslo skulle Stortinget, bestående av landets 169 presumptivt mest rasjonelle hoder torsdag beslutte en praktisk løsning på det daglige trafikk-kaoset inn og ut av Oslo. Problemet oppstod som kjent i sommer fordi regjeringen i to år skal bygge nytt regjeringskvartal til en hinsides pris og av grunner ingen helt forstår stengte alle elbiler ute fra alle kollektivfelt inn til hovedstaden. Løsningen lå snublende nær og var blant annet foreslått av Asker ordfører Lene Conradi i beste sendetid på Dagsrevyen for flere måneder siden; La (El)biler med 2 eller flere passasjerer benytte kollektivfeltet i rushtiden, en smidig og ikke minst rasjonell løsning som åpenbart ville redusere problemet betraktelig.

Klarte Stortinget oppgaven? Neida, de rev med glans!

Med under 40 dager igjen til julefreden senker seg så stemte Stortinget ikke akkurat raust, i stedet valgte de en dogmatisk Black Friday vri. De fire partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti gikk sammen om å foreslå at elbiler med to passasjerer skulle gis anledning til å benytte kollektivfeltet, men flertallet bestående av politikere som garantert ikke sitter i disse køene fra MDG, Rødt, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ville det annerledes. De mente at løsningen på trafikkproblemet er flere kollektivavganger, det til tross for at alle vet at togene slett ikke går som de skal, bussene står bom fast i de samme køene og folk flest fortviler.

Det må være lov å stille spørsmålet om vi har endt opp med et storting som har mistet gangsynet. føler våre ledende politikere seg nå så høyt hevet over hverdagslivets utfordringer at de ikke lenger makter å sette seg inn i hvordan velgerne har det?

Une Bastholm fra MDG var en av de som mente at flere kollektivavganger, tog som går når de skal og flere busser vil løse trafikkaoset. Hun har selv neppe bil og kan umulig ha fått med seg verken den relle situasjonen på innfartsveiene eller riksrevisjonens granskning av jernbanen, som ble offentliggjort i mai måned i år. Rapporten som Nettavisen skrev om den 28. mai kunne nemlig avsløre at Bane Nor har om lag ni milliarder kroner på bok, samtidig som etterslepet på jernbanen øker og det blir flere forsinkelser.

du husker kanskje unes instagram bilde (du kan se det her) der hun skrev at hun selvsagt tok tog. på ryggsekken hennes hang Widerøe bagasjelappen og viste oss alle at avstanden mellom ord og handling var betydelig…

Det er samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap) som har ansvaret, og det er kanskje på tide frustrerte pendlere lager sitt eget tog og tydelig gir uttrykk for at inkompetansen på Stortinget nå har blitt for høy, samtidig som innlevelsesevnen i vanlige folks daglige utfordringer har blitt for lav. Det er et tog vi tror mange ville deltatt i, og for å lære litt av Trond Giske så må man av og til sloss for å skape reell endring!

In the clearing stands a boxer
And a fighter by his trade
And he carries the reminders
Of every glove that laid him down
Or cut him till he cried out
In his anger and his shame
“I am leaving, I am leaving”
But the fighter still remains…

Fra The boxer med simon & garfunkel

I USA møttes denne uken to gamle menn som for en gangs skyld var en smule rause med hverandre, – da Joe Biden tok imot Donald Trump i det hvite hus var det til og med noen øyeblikk med tilløp til respekt mellom de to. Godt gjort av president Joe Biden å ikke slå, han har tross alt blitt kalt mye stygt av mannen mange amerikanere har begynt å kalle Dum-old Trump.

Det er jo i seg selv en merkelig situasjon, omtrent som når skolens største mobber selv ender opp med å bli mobbet…

I natt møtes også en gammel hardtslående mann med navn Mike Tyson med den 31 år yngre Youtube stjernen Jake Paul og vi nevner boksekampen av tre årsaker:

1. Det er Netflix som sponser kampen. Dette medfører at deres over 282 millioner abonnenter kan se eventet online og de innoverer på mange plan, hanskene er større, kampen kortere og mer publikumsvennlig. Vi så noe av det samme i høst da svenskenes suverene VM mester i stav, svenske Armand Duplantis slo vår egen Karsten Warholm på 100 meter i et Red Bull arrangement. Vi tror dette er en tidlig trend og at du vil se flere sportslige innovative grep i fremtiden.

2. Dette er ikke bare en boksekamp, men en kamp mellom to generasjoner, en kamp mellom tradisjonell boksing og en selvlært YouTuber. Jake Paul tok nemlig steget fra å være influenser til å begynne med boksing for kun 4 år siden. På 11 kamper har han kun ett tap, så resultatet er temmelig åpent og det hele strømmes direkte på fem språk fra AT&T Stadium i Arlington, Texas.

3. Mike Tyson er ingen hvem som helst, den tidligere verdensmesteren på 58 år ble en gang spurt av en reporter om han var bekymret for motstanderens kampplan. Hans svar gikk rett inn i historiebøkene og siteres ofte av fremadstormende endringsagenter som møter virkelighetens nedturer;

“Everyone has a plan until they get punched in the mouth.”

Uansett hvem som vinner boksekampen spår vi at Netflix og de to slosskjempene vil vinne. La oss like godt slå(!) fast; 250 millioner kroner må kunne sies å være MEGET god timebetaling for å sloss en halvtime!

Kanskje vi snart vil oppleve at NRK setter opp en boksekamp mellom Trond Giske og Jonas Gahr Støre. dummere enn å se voksne stjele fra butikker eller leke gjemsel på TV er det i hvert fall ikke…

Ukens innovasjonsblomst går til FN sjef António Guterres som på klimatoppmøtet i Aserbajdsjan’s hovedstad Baku denne uken holdt en tale vel verdt å ta med seg.

“On climate finance, the world must pay up, or humanity will pay the price…

You and your governments must be guided by a clear truth: Climate finance is not charity, it’s an investment; climate action is not optional, it’s imperative.”

La oss også nevne at i morgen har FN besluttet at vår klode skal feire den store Toleransedagen. Vi tror både presidenter, boksere og norske Stortingspolitikere bør ta en solid spiseskje: Ikke smaker det vondt og effekten er økt respekt for hverandres ulikheter!

“Tolerance is respect, acceptance and appreciation of the rich diversity of our world’s cultures, our forms of expression and ways of being human.”

Happy friday og riktig god helg!

Denne uken har virkemiddelaktøren Siva arrangert sin årlige partnersamling for  programoperatører av Sivas nasjonale næringshage- og inkubasjonsprogram samt ordningen Norsk katapult. I år var de i Bodø.

De delte også ut Sivaprisen som i år gikk til Ragn-Sells Havbruk for deres arbeid med bærekraftige løsninger som skal støtte havbruksnæringen i å nå sine vekstmål mot 2050. Prisen deles ut årlig til et miljø eller en bedrift som har fått bistand fra Sivastrukturen.

Sivaprisen skal inspirere og løfte fram selskaper som driver frem grønn omstilling. Målet er å inspirere og løfte fram selskaper som driver frem grønn omstilling. Årets pristema er «Fra idé til industri – oftere og raskere».

I pressemeldingen påpekes det at “Oftere og raskere” kan omfatte rask omstilling ved å ta i bruk ny grønn teknologi, nye grønne råvarer, energiformer, forretningsmodeller, tjenester, samarbeidskonstellasjoner, eller kunder – kort sagt noe nytt som bidrar til å styrke aktørenes konkurransekraft.

Produktutviklingssjef Ole Arthur Vaage i Ragn-Sells Havbruk mottok prisen på vegne av selskapet. På bildet er han sammen med statssekretær Tomas Norvoll i Nærings- og fiskeridepartementet og administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva – Selskapet for industrivekst.

– Ragn-Sells Havbruks løsninger understøtter Regjeringens mål i næringspolitikken gjennom å bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi, økt bærekraft i havbruksnæringen, økt investering i nye bedrifter, flere arbeidsplasser, samt økt eksport fra fastlands Norge. Vi gratulerer så mye med Sivaprisen 2024, sa statssekretær Tomas Norvoll i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i en kommentar.

En pådriver

Ragn-Sells Havbruk er i seg selv en bærekraftig virksomhet, og produktene har et tydelig positivt klimaavtrykk som har funnet sin plass i et større nettverk. De har vært en sentral pådriver i arbeidet med å bygge nye verdikjeder for behandling og videreutvikling av slam, som bidrar til grønn omstilling i hele havbruksnæringen.

– Dette er et glimrende eksempel på hvordan små og mellomstore bedrifter kan drive fram grønn omstilling. Ragn-Sells Havbruk har ikke bare utviklet nye løsninger, men også stimulert til samarbeid med partnere og kunder i verdikjeden. Gjennom dette bidrar de til en koordinert satsing på grønn omstilling i verdikjeden, de bidrar til å skape en modell for sirkulær økonomi i en svært kritisk sektor for Norge, og de bidrar til nye eksportmuligheter for norskproduserte produkter. Dette gjør dem til en forbilledlig vinner av Sivaprisen 2024, i sterk konkurranse med andre veldig gode kandidater, sa administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva da han delte ut prisen.

– Denne anerkjennelsen motiverer oss til å fortsette arbeidet med å utvikle bærekraftige løsninger for havbruksnæringen. Vi ser på dette som et bevis på at vår innsats gjør en forskjell, både for miljøet og for norsk næringsliv, sa produktutviklingssjef Ole Arthur Vaage i Ragn-Sells Havbruk i takketalen

Sterkt finaleheat

Blant et stort antall nominerte bedrifter, gikk fem videre til finalen. Etter en åpen avstemning og intervju av egen fagjury ble det utpekt en vinner. Fagjuryen besto av Jens Brustad, CEO i fjorårets vinner Looping AS, investeringsdirektør Ann Tove Kongsnes i Investinor, og administrerende direktør Jan Morten Ertsaas i Siva.

De øvrige finalistene til prisen var Avju Solutions, Greenerway, Kitemill og Revixit.

Juryens begrunnelse

I juryens begrunnelse heter det at «Slam fra havbruksnæringen er en betydelig miljøutfordring som kan føre til forurensning av fjorder og havområder, og hindre bærekraftig vekst i næringen. Gjennom utvikling av innovative løsninger for oppsamling og foredling av slam fra havbruksnæringen bidrar Ragn-Sells Havbruk til sirkularitet og økt bærekraft slik at næringen skal kunne nå sine mål om sterk vekst frem til 2050.

Ved å utvikle og ta i bruk ny teknologi for oppsamling og foredling av slam tilfredsstiller Ragn-Sells Havbruk tema for årets Sivapris FRA IDÉ TIL INDUSTRI – oftere og raskere. Selskapet legger til rette for å akselerere grønn omstilling i havbruksnæringen. Selskapet bidrar til rask omstilling ved å ta i bruk ny grønn teknologi, utnytte og omforme avfall til verdifulle produkter i samarbeid med partnere og kunder i verdikjeden. I sum bidrar dette til å styrke aktørenes og hele næringens konkurransekraft».

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

For å skape banebrytende kundeopplevelser må bedrifter omfavne ny teknologi i nedstrømsfunksjonene. Gjennom bruk av ny teknologi kan virksomhetene nå gjøre det som tidligere var utenkelig – og sette nye standarder for hva kundene forventer.

For å oppnå innovasjoner som virkelig utgjør en forskjell for kundene (utløser økt etterspørsel og betalingsvilje), må bedrifter tenke utover tradisjonelle oppstrømsinnovasjoner. De må legge større vekt på nedstrømsaktiviteter mot kundene og omfavne teknologi for å gjøre ting som tidligere har vært umulige.

En av de største fordelene ved teknologisk innovasjon er muligheten til å skape helt nye kundereiser, produkter eller tjenester som utvider markedet istedenfor bare å tilpasse eksisterende tilbud. Dette kan skje gjennom teknologi som skaper helt nye former for interaksjon, effektivisering eller personlig tilpassing.

Et eksempel er hvordan AI og maskinlæring kan brukes til å tilpasse kundeopplevelser i sanntid. Tradisjonelt sett har bedrifter jobbet med kundesegmenter, men nå kan hver kunde oppleve en dynamisk og skreddersydd reise, noe som tidligere var teknisk umulig i skala. Her spiller store språkmodeller (LLM) en avgjørende rolle. En nettforhandler som Amazon kan for eksempel bruke LLM til å gi presise og tilpassede svar på komplekse kundehenvendelser og anbefale produkter basert på kundens preferanser. Dette skaper en langt mer engasjerende og relevant kundereise, som øker sannsynligheten for kjøp og kundetilfredshet.

Videre har teknologi muliggjort umiddelbar tilgjengelighet og bekvemmelighet på nye måter. Tenk på hvordan dagligvarebransjen har utviklet seg med hjemlevering og klikksystemer, der kunder kan bestille varer og få dem levert på døren i løpet av timer. Dette er ikke bare en forbedring, men en fundamental endring i måten vi handler på, muliggjort av digital logistikk og mobilteknologi.

Et annet felt er virtualisering, som kan tilby unike produktdemonstrasjoner eller kundesupport. Med utvidet virkelighet (AR) kan kundene for eksempel se hvordan møbler vil se ut i deres hjem før de kjøper, noe som gir en mye mer interaktiv og trygg kjøpsopplevelse. IKEA og andre har allerede tatt i bruk slike teknologier, noe som har endret kundenes forventninger og økt salget. Her kan digitale tvillinger løfte kundeopplevelsen ytterligere ved å simulere kundens spesifikke miljø, behov eller bruksmønstre. For eksempel kan en digital tvilling av et produkt gi tilpasset vedlikehold eller oppgraderingsforslag basert på faktiske bruksmønstre, noe som skaper en merverdi for kunden og økt lojalitet til merkevaren.

En McKinsey-rapport nevner at selskaper som tar modige skritt for å skape nye markeder gjennom teknologisk innovasjon, ofte får en betydelig konkurransefordel. I stedet for å konkurrere i et mettet marked, kan de skape sitt eget med begrenset konkurranse. Tesla, for eksempel, revolusjonerte bilindustrien ved å introdusere elektriske biler og et tilhørende økosystem, som ladestasjoner og oppgraderbare software-løsninger, noe som transformerte kundenes forventninger til transport.

Gjennom teknologiske løsninger kan bedrifter gå utover det tradisjonelle og gjøre ting de aldri før kunne gjøre, og dermed etablere nye standarder for hva kundene forventer og verdsetter. Dette krever dog en klar strategisk visjon og vilje til å investere i høy risiko med høy belønning.

Mottoet kan være: To the edge and beyond!

Ledere og eksperter fra den norske IT- og helsesektoren skal nå transformere hjemmeomsorgen i Storbritannia og deretter USA gjennom selskapet Care Safety Innovations.

Care Safety Innovations (CSI) har utviklet en innovativ digital teknologi for smartere og mer effektiv hjemmeomsorg, som gir fordeler for både pleiere, pasienter og pårørende.

Selskapets ledelse og styre består av personer fra sentrale posisjoner i helse- og teknologisektoren, deriblant Hans-Henrik Merckoll, tidligere adm. direktør i IBM Norge, og Lill Sverresdatter Larsen, leder for Norsk Sykepleierforbund. Sammen med norske investorer har selskapet store internasjonale ambisjoner, først i Storbritannia og deretter USA.

Enormt marked og behov

CSI har identifisert betydelige markedsmuligheter i Storbritannia og USA, drevet av manuelle og tidkrevende arbeidsprosesser i hjemmeomsorgen, stadig flere eldre og behov for mer privatisert hjemmeomsorg, i tillegg til mangel på kvalifisert helsepersonell.

– Økt privatisering av helsetjenester og behov for mer effektive omsorgsløsninger, plasserer CSI i hjertet av et voksende marked. Hjemmeomsorgssektoren i UK er verdsatt til 80 mrd. kr og har cirka 11.000 hjemmepleieleverandører som er våre mulige kunder, sier Hans-Henrik Merckoll.

Disse aktørene håndterer daglig cirka 1,5 millioner pasienter og det blir stadig flere eldre. FN anslår at to milliarder mennesker vil være over 60 år innen 2050, og i Storbritannia og USA blir det nå totalt 12.000-13.000 nye pensjonister hver dag, hvorav 60-70 prosent har et forventet pleiebehov.

Hans-Henrik Merckoll kom tidlig inn i styret sammen med Lill Sverresdatter Larsen og er nylig utnevnt til CEO. De to har tilbrakt tid sammen i England til det omfattende forarbeidet og blant annet vært ute i felt med helsepersonell for å identifisere utfordringer og muligheter for pleiere, pasienter og pårørende.

Fra penn og papir til digital hverdag

Vita Care Companion (VCC) er kjernen i teknologien og klar til å tas i bruk etter tre års utvikling. Dette er en sky- og AI-basert digital plattform for å transformere og effektivisere hjemmeomsorg og som helsepersonell kan bruke på mobile enheter ute i felt.

VCC har teknologi som sanntidskommunikasjon, GPS-sporing, AV-opptak og transkripsjonsfunksjonalitet. De smarte funksjonene gir både omsorgsgivere, pasienter og pårørende en rekke fordeler, eksempelvis omsorgspersonell en mer effektiv hverdag for mer tid til pasientene. Teknologien gir også høyere omsorgskvalitet for at flere kan bo hjemme lenger og økt trygghet blant pårørende, som får full innsikt i pleieprosessen.

– I Storbritannia og USA brukes det fortsatt penn og papir i hjemmetjenesten. CSI er først ute i markedet med en «game changer»-løsning som det er et betydelig behov og marked for, sier Hans-Henrik Merckoll.

Kundeavtale inngått og investorer som ser potensialet

Care Safety Innovations UK Ltd, selskapets datterselskap i England, har inngått første kundeavtale, med den private hjemmeomsorgsaktøren A1 Care og oppstart i desember. Selskapet har også flere pilotkunder på gang og skal senere i år arrangere en større konferanse i London for å vise potensielle kunder mulighetene med teknologien.

CSI planlegger også en strategisk inntreden i det amerikanske markedet, med oppstart i Florida, hvor 39 000 hjemmepleieleverandører opererer.

Selskapet har fått med flere norske investorer, deriblant hovedinvestor Eilif Holte. Ifølge styreleder Lars Morten Sæther i CSI har det vært en takknemlig oppgave å hente kapital til den omfattende teknologiutviklingen.

– Selskapet er hittil finansiert av investorer som har sett potensialet i den banebrytende teknologiplattformen, hvor sky og AI vil bli viktige differensiatorer, et stort og voksende marked og de store skaleringsmulighetene. De har også ønsket å bidra til en kommersiell løsning på utfordringene som eldrebølgen gir. I lys av dette har vi sterk tro på at enda flere investorer vil være med på den videre satsingen, forteller han.

Samarbeid med IT-giganter

Som følge av den innovative teknologien og de store markedsmulighetene har CSI fått med samarbeidspartnere som Microsoft og Kyndryl, verdens største leverandør av IT-infrastrukturtjenester. Microsoft Azure er valgt som skyplattform og Kyndryl skal drifte og overvåke den 24/7. Det norske teknologiselskapet Brilliant har spilt en viktig rolle i den praktiske utviklingen av Vita Care Companion, blant annet gjennom ansvar for den teknologiske arkitekturen og implementeringen av flere sentrale funksjoner.

– Samarbeidet med Kyndryl er viktig for bistand med driftsstabilitet, skalering og sikkerhet. Og sammen med Microsoft kan løsningen kontinuerlig videreutvikles gjennom skyteknologi og AI. Dette gir et fantastisk fundament for satsingen vår, avslutter Hans-Henrik Merckoll.

Det ble litt av en uke, både for Trumptilhengere, Aker Biomarine medarbeidere og oss andre. Mens julegatene kommer på plass hjemme var vi ikke alene om å trekke sydover, mye skjedde nemlig i Barcelona denne uken…

Ukens hyggeligste nyhet var den globale annerkjennelsen av en av Norges mest innovative virksomheter over mange år. Vi innrømmer lett at det VAR stor stas å være til stede i salen onsdag da Aker Biomarine ASA mottok prisen som verdens mest innovative selskap i privat sektor. Prisen ble nemlig delt ut i Barcelona av Global Innovation Management Institute (GIMI), verdens største medlemsorganisasjon for innovasjonsledelse. De har over 500 universiteter som partnere og 13 000 medlemmer globalt, og prisen var en åpenbar anerkjennelse av Aker Biomarines arbeid med bærekraftig utvikling, nytenkning og viktige bidrag til helse og miljø.

Vi har kommet langt siden vår første tur ut til Antarktis og det er veldig hyggelig at vårt arbeid blir lagt merke til også utover Norges grenser. Denne prisen er først og fremst til alle ansatte som hver dag har jobbet på for at vi skal lykkes. Å investere i en kultur som fremmer innovasjon har vært svært viktig for oss!

Matts Johansen, adm direktør i Aker BioMarine

Aker Biomarine sjefen har all grunn til å feire denne uken. I juryens uttalelse som forøvrig besto av 8 av verdens ledende autoriteter innen innovasjonsfaget heter det nemlig at selskapet sikret førsteplassen for sitt banebrytende arbeid innen helse og ernæringsinnovasjon, drevet av sitt engasjement for kvalitet, bærekraft og utvikling av krillbaserte omega-3 ingredienser som styrker hjerte-, hjerne- og leddhelse for mennesker verden over. Aker BioMarine setter standarden i sin bransje og har en global innvirkning på menneskers helse.

Barcelona var for øvrig også vertskap for to andre viktige konferanser denne uken, Gartner Groups IT Symposium som for de fleste IT infiserte må kunne kalles et årlig høydepunkt. I år handlet det MYE om AI, men Gartner analytikerne avslørte også at under halvparten av europeiske digitale endringsinitiativer kan defineres som vellykkede. Tallet er 48% og det er kanskje årsaken til at de spår at IT investeringene i Europa vil øke med 8.7% i 2025. Du kan lese mer om undersøkelsen her.

Likevel, det var Smart City Expo World Congress som overrasket oss mest positivt. Verdens største og mest innflytelsesrike konferanse og messe for byer og urban innovasjon samlet over 25 000 deltagere og viste med all mulig tydelighet at urban og grønn innovasjon er et satsningsområde over hele verden. For oss som var til stede er det åenbart at Norge møter svært tøff konkurranse i kampen om å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Norge og Oslo var så vidt til stede på en felles nordisk stand, men ingen vil kunne kalle vår norske synlighet spesielt iøynefallende. Et hederlig unntak var Nordic Egde nettverket, Trygve Meyer var til stede og det Stavanger baserte nettverket har definitivt innsett verdien av denne kongressen. Blant mange høydepunkt likte vi Renault‘s innovative rullende sykehus som i stedet for å la innbyggere flokkes til legekontorer i stedet kunne oppsøke folk der de møtes.

Vittig eller ei, helsesjekken vi mottok etter 2 minutters hvile i stolen var bedre enn den vi får hos vår fastlege hjemme.

Ukens største nyhet var vel unektelig at amerikanerene lar Donald Trump flytte tilbake til Det hvite hus, og en av de som jubler høyest er Elon Musk. I seierrusen la han ut et bilde på X som spiller på hans overtakelse av Twitter – der han stilte med en vaskeservant i hendene og teksten I’m taking over – Let that sink in. i den nye versjonen er bildet lagt til det ovale kontor, selve symbolet på absolutt makt i USA. Aksjene i Tesla skjøt for øvrig til værs med 15 % onsdag og dermed økte hans formue med nye 21 milliarder dollar – og da gjør det jo kanskje ikke så mye at han har delt ut noen millioner til amerikanere for å få dem til å stemme på Donald…

Trump omtalte for øvrig Elon Musk som et “supergeni” i sin seierstale, og ryktene går nå om at Elon ønsker å lede et “Department of Government Efficiency”, en vittighet i seg selv for mannen som er lut lei byråkrati. Han tar visstnok sikte på å kutte $2 billioner fra det føderale budsjettet.

Hvorfor ikke, han leder jo bare 5 selskaper fra før av…

La oss til slutt ta med at forsøk innen utdanningssektoren denne uken viste at Harvard studenter som fikk tilgang til en tilpasset AI lærer/mentor lærte dobbelt så mye som de som fikk ordinær klasseromsundervisning. Det er den amerikanske avisen The Harvard Gazette som melder dette.

Vi håper norske utdanningsledere ikke sover i timen…

Ukens innovasjonsblomst går til Matts Johansen og hans team med dyktige endringsagenter i Aker Biomarine ASA som nå både har vunnet prisen som Norges mest innovative, Europas mest innovative og verdens mest innovative virksomhet. På veien har de også skapt milliardverdier og de viser oss alle at den beste forsikringen i en utrygg verden er å bygge innovasjonskraft inn som en kjerneverdi. Det er grådig godt gjort og vi gratulerer!

Happy Friday og riktig god helg!

CRM-programvareleverandøren SuperOffice ansetter Thomas Rødseth som Produkt- og Teknologidirektør (CPTO) for å styrke innovasjon, verdiskapning og ta enda større markedsandeler i Norge og Europa.

Han har de siste årene vært leder for produkt og teknologiorganisasjonen i den nordiske kundeserviceplattformen Puzzel.

– Jeg har alltid sett opp til SuperOffice som et selskap med en sterk merkevare, kultur og historie, og med en løsning som er relevant for de fleste bedrifter. Med de nye eierne, ny ledelse og mange kompetente medarbeidere så er det et bra tidspunkt å komme inn for å kunne være med på å utvikle selskapet og produktene til et nytt nivå, sier Thomas Rødseth.

Storsatsing på innovasjon

Lars Engbork, Group CEO i SuperOffice AS, ønsker ham velkommen til teamet.

– Vi gjør nå massive investeringer i produktutvikling for å drive innovasjon og skape enda større verdi for kundene våre. Jeg er veldig glad for å kunngjøre Thomas som vår nye Chief Product and Technology Officer, sier Lars Engbork. Med over 30 års historie, er det viktig å få inn friskt blod for å lede oss inn i en ny og spennende verden av innovasjon, inkludert AI, der vi kan skape enda mer verdi for kundene våre, sier Engbork.

For SuperOffice har det vært avgjørende å få inn en som Thomas Rødseth, som har vært med på en slik reise før. Han har lang fartstid innen produkt- og teknologiledelse i SaaS-selskaper.

– Det var en lang og grundig rekrutteringsprosess fordi det var utrolig viktig for oss å finne en person som passet kulturelt, og vi er sikre på at Thomas er den rette personen som vil bidra til å løfte SuperOffice til nye høyder, tilføyer Lars Engbork.

Stadig mer automatisering og strømlinjeforming

Thomas Rødseth ønsker å bidra til å gjøre produktene relevante for enda flere kunder og partnere, samt å løse nye kundebehov for eksisterende kunder på en smartere måte.

– Jeg tror den enormt raske utviklingen som skjer innen både marked og teknologi gjør at det er et stort behov, og en stor mulighet, til å løse flere kundebehov gjennom mer automatisering og strømlinjeforming av kundedialogen. Og så tror jeg veldig på å sette brukeren i fokus gjennom å skape en god brukeropplevelse.

– Hvordan vil du bidra til at SuperOffice er nytenkende og ambisiøse ifbm. produktutvikling?

– Det sentrale er å kombinere forståelse av kundenes reelle utfordringer med mulighetene i teknologien, samt å sette brukeren i sentrum. Det er så mange muligheter at noe av det vanskeligste er å velge hva som er viktigst å prioritere, og gjøre dette i verdensklasse. Det skal vi gjøre. Vi skal være et vinnerteam som skaper vinnende produkter, avslutter han.

I går feiret over 1 milliard indere lysets festival, Diwali.  Dette er en av årets høydepunkt for alle hinduister. Det er også en feiring av det godes seier over det onde, lys over mørke, kunnskap over uvitenhet. La oss alle håpe at denne feiringen smitter over på både det viktige amerikanske valget og COP29. Det er nå nemlig kun få dager til FNs store klimakonferanse åpner i Baku, Aserbajdsjan og her skal verdenssamfunnet enes om viktige klimatiltak. Bakteppet kunne jo trengt litt Diwali-lys…

Her hjemme i Norge virker vi mer opptatt av å skremme hverandre, og i dag legger næringsminister Cecilie Myrseth frem det som sies å være den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Det skjer et halvt år på overtid og vi frykter at flommen av fagre ord og mangelen på konkrete tiltak vil skremme mange. Det var for øvrig det som skjedde da regjeringen Solberg la frem sin gründerplan i 2015, og avisen DN oppsummerte det hele med følgende setning vi frykter er like aktuell i dag;

«Forsvinnende få virkemidler», «bare snakk» og «symbolske summer» er noen av betegnelsene som brukes om regjeringens gründersatsing.

Både næringslivsledere, politikere, investorer og gründere med praktisk erfaring har stilt seg opp på alt fra søppelkasser til landets største talerstoler for å advare regjeringen mot å skatte i hjel gründere, men de har så langt talt for døve ører. Regjeringen har nemlig bestemt seg for å neglisjere skapernes behov, – i stedet tyder mye på at gründere skal skremmes fra å satse her til lands. Vi håper vi tar feil, og ønsker du å se selve lanseringen kl 13.00 i dag så finner du linken her. Cecilie Myrseth vil etter lanseringen snakke med de to kvinnelige gründerne Hilde Hoff Nordskar (Recouture) og Synne Sauar (LiTech). Lederne i Innovasjon Norge, Investinor, Nysnø Klimainvesteringer AS, Doga og Patentstyret vil også være til stede under lanseringen.

Ukens opptur fikk vi på Statnett’s RD & I konferanse tirsdag, der var både innovatører og selskapets toppledelse beundringsverdig tydelige på at innovasjonsarbeidet må prioriteres og grep tas for å kutte ned utviklingstiden, – sågar halvere den. Du kan lese mer om dette her.

Ukens merkeligste duett sto Senterpartiets Per Borthen Moe og Fremskrittspartiets leder Silvia Listhaug for. De to kom nemlig med en felles kronikk der de angrep regjeringens gambling med skattebetalerenes milliarder på ulike batteri og havvindsatsinger og vår mangel på produktivitet. Du kan lese den her.

I NRKs Debatten tok Fredrik Solvang i går opp virkemiddelapparatet og Norges bruk av milliarder og bøtter og spann med nye ord, – nytale kalte Fredrik det i god 1984 ånd. Begrepet ble nemlig introdusert i George Orwells dystopiske roman 1984, som ble utgitt helt tilbake i 1949. I programmet ble svenske Northvolt nevnt, Peter Carlson var tidligere logistikksjef i Tesla og var tidlig ute, men selskapet sliter og spørsmålet Fredrik Solvang stilte var i hvilken grad det gir mening å bruke norske offentlige milliarder på norske batteriselskap. Det er jo unektelig et godt spørsmål, og professor Torvik og investor Spetalen var begge enige om at tilgrafsingsøkonomien åpenbart er i vekst her til lands.

I fjor gikk utrolige 48 milliarder norske kroner til subsidier av tiltak som delvis hindrer den norske fornyelsen som så sårt trengs og vi minner om at shippingbransjen har 0,5% skatt fordi de visstnok har så tøff internasjonal konkurranse…

Mens vi er inne på skremmende saker legger vi til at vi opplever en Donald Trump seier i neste ukes valg i USA som mer enn skremmende nok. Denne ukas uttalelser fra New York, hvor en komiker omtalte Puerto Rico som en «flytende søppeløy», og samtidig i samme tale klarte kunststykket å drite ut både svarte amerikanere, jøder, palestinere og latinamerikanere hjalp ikke. Trumps kommentar var likevel det mest skremmende;

– Det var det vakreste arrangementet noensinne. Kjærligheten i rommet tok pusten fra meg. Arrangementet var en kjærlighetsfest (love fest). Det var en ære å være en del av det!

Skremmende er også beløpet som en russisk domstol denne uken har bøtelagt Google med for å begrense russiske statlige mediekanaler på YouTube. I dollar har teknologigiganten nemlig fått beskjed om å betale smått utrolige  $20.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000.000. Beløpet er tro det eller ei større enn det totale bruttonasjonalbeløpet i verden. Det er BBC som melder om dette. Google selv har så langt klokelig nok valgt å ikke kommentere saken.

Siden vi er innom Google tar vi med at i går ble OpenAIs Google-utfordrer lansert. ChatGPT Search serverer informasjon og bilder fra nettet – som sportsresultater, nyheter, aksjekurser og mer – sammen med lenker til relevante kilder, og du kan selvsagt også stille oppfølgingsspørsmål for å avgrense et pågående søk. Det blir spennende å se i hvilken grad Google’s forretningsmodell står for fall.

la oss i hvert fall være enige om at Den gamle uttalelsen om at det beste stedet å gjemme en hemmelighet er på side 2 i Googles søkeresultater muligens står for fall…

Ukas kanskje viktigste tall viser at den såkalte skaperøkonomien vokser og blir mer og mer lukrativ. Influenserindustrien er verdt omtrent 250 milliarder dollar, et tall som Goldman Sachs spår vil vokse til nesten 500 milliarder dollar innen 2027. Forbes Top Creator-listen for 2024, som kom denne uken viser at de 50 beste tjente nesten 7,5 milliarder kroner de siste 12 månedene.

Så for alle som begynner å bli forsynt med mer eller mindre ukjente influensere så fyller TV-skjermene; Vi har såvidt begynt!

Ukas innovasjonsblomst går til Statnett ved Nils Kristian Nakstad, Elisabeth V. Vardheim og også Ingeborg Øfsthus som på sin innovasjonskonferanse sender et tydelig signal om at der i gården tar de ikke lett på arbeidet med å forberede energinasjonen Norge på en fremtid som vil kreve både raske og omfattende innovative grep.

Happy Friday og riktig god helg!

Næringsminister Cecilie Myrseth legger i dag frem den aller første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter.

Statsråden vil presentere stortingsmeldingen og viktigste tiltakene. Deretter vil det være en samtale mellom næringsministeren og gründerne Hilde Hoff Nordskar (Recounture) og Synne Sauar (LiTech). Lederne i Innovasjon Norge, Investinor, Nysnø Klimainvesteringer AS, Doga og Patentstyret vil også være til stedet under lanseringen.

Tid: Fredag 1. november kl. 13.00

Sted: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, fløy IV, Kajaveien 4, 1433 Ås

Det vil være mulig å følge fremleggelsen på nett-tv, her på denne siden.

Pressen bes møte opp i god tid før arrangementet starter. Det blir mulighet for intervju med næringsministeren i etterkant av fremleggelsen.

Denne uken arrangerte Statnett en interessant innovasjonskonferanse som vi i Innomag vil anbefale andre store norske aktører å lære av. De over 200 deltagerne på Ullevaal Panorama ble møtt av både styreleder, en fulltallig toppledelse og selskapets innovasjonsavdeling som arrangerte det hele var lett gjenkjennelige; De stilte nemlig i grønne T-skjorter med et klart budskap;

Making Innovation Happen!

Statnetts forsknings-, utviklings- og innovasjonskonferanse var forbeholdt selskapets leverandører, forskerkollegaer, akademia, offentlige myndigheter og partnere og mye handlet om å peke ut retningen fremover.

Så var da også temaet Cooperate to Innovate -eller på godt norsk; Samarbeid for å innovere!

Allerede i åpningstalen fra styreleder Nils Kristian Nakstad, som til daglig også leder ENOVA og i innovasjonsdirektør Ingeborg Øfsthus’s innlegg ble det klart at selskapet var åpne for å diskutere både de betydelige utfordringene Norge som energinasjon og nye spennende løsninger som er nødvendige for den grønne omstillingen.

Vi bet oss merke i at innleggene slo fast at raskere og bedre innovasjon og godt samarbeid er forutsetninger for å sikre trygg og robust kraftforsyning i fremtiden. Behovet for å øke innovasjonstakten ble påpekt, og Øfsthus var selv tydelig på at skal de ambisiøse målene nås så må utviklingstiden halveres. Slikt krever både gode prosesser, gode samarbeidspartnere og nettopp den lederforankringen som Statnett med konferansen så tydelig demonstrerte var på plass.

“Fremtidens kraftsystem må utvikles i høyt tempo. Vi må fremskynde innovasjon og samarbeid for å møte forventningene til en grønnere fremtid for generasjonene som kommer”

Også Uroš Salobir, Styreleder i RDIC/ENTSO-E som hadde tatt turen fra Brussel og Lene Mostue som leder Energi 21 var tydelige på at Norges RD&I-strategi for å nå en bærekraftig, sikker og konkurransedyktig energiforsyning er avhengig av at innovasjonstakten økes. Konferansen ble avsluttet med et innlegg fra dyktige og innovative Yngvar Ugland som leder DNB NewTechLab og hans oppfordring var like tydelig; For å lykkes i fremtiden må vi tørre å tenke nytt, selv om det er både innebærer risiko og definitivt kan være krevende!

Hans poeng om at all innovasjon uansett vil innebære risiko, men at den største risikoen tas av de som lar være å innovere er verdt å legge seg på minnet for enhver virksomhet!