– Det er en dyr investering og ansette nye medarbeidere, – og ansetter du feil person kan konsekvensene bli dramatiske. Det forsvarer en grundig prosess. Ikke minst i tider som de vi er inne i nå.

Kjetil Fochsen Ellestad vet hva han snakker om. Som adm.direktør i TopTemp sitter han bokstavelig talt på toppen av en bransje det blåser en hel del rundt. Vi har banket på døren og satt oss med på behørig avstand, men med en upåklagelig utsikt i retning Oslo’s opera og Ekebergsåsen.

Toptemp er en del av Amesto Group og et av Norges største rekrutterings- bemannings og konsulentformidlingsbyråer. I normale tider omsetter selskapet for mellom 400 og 500 MNOK, gjennomfører rundt 300 rekrutteringer og har vel 500 ansatte i oppdrag ute hos kundene. Det er som kjent ikke normale tider for noen, ei heller for Toptemp.

Mye av kritikken mot bransjen kommer fra venstresiden i norsk politikk som sliter med å innse at det finnes alternativer til fulltidsansettelser og gullklokker. Vi tar sats så snart Kjetil kommer med en rykende varm tekopp og stiller Kjetil spørsmålet som opptar mange av våre lesere.

Hvordan oppfatter dere i bransjen kritikken fra for eksempel LO?

• – Jeg har troen på et organisert og ryddig arbeidsliv, og et tillitsbasert samarbeid, men tror det er feil å forsøke å stoppe utviklingen. Den teknologiske revolusjonen vi har vært gjennom de siste årene har gjort det betydelig enklere å hente inn kompetanse på nye måter og fra nye steder. En konsekvens er at vi ser en trend som vokser i styrke der formidling av kompetanse slett ikke alltid innebærer fulltidsansettelser, svarer Kjetil og fortsetter med et hjertesukk…
• – Vår bransje er strengt regulert og de store seriøse aktørene tar et betydelig ansvar. Som kjent medførte Innstrammingene i arbeidsmiljøloven gjennom 2019 at vi måtte ansette de vi har ute på oppdrag. Vår risiko økte, det har medført endringer og har nok når sant skal sies hevet terskelen for de som sliter med å komme seg over terskelen inn i arbeidslivet. Jeg er usikker på om politikerne egentlig ønsket den effekten.

Hva med Gig økonomien, – en mulighet eller trussel slik du ser det?

• – Gig økonomien favner jo veldig bredt og omfatter mange former for midlertidige engasjement. I enkelte sammenheng som for eksempel media og kulturlivet er jo frilansere godt etablert. Vi i Toptemp tror bl.a denne trenden vil spre seg også til andre bransjer der spesialiseringen har kommet langt. For eksempel ser vi at deler av IT bransjen hvor vi gjør mye er i ferd med å endres i den retning. Vi har som vår misjon at vi skal gjøre folks liv bedre, vi skaffer folk jobb og jobb er jo en vesentlig faktor for at folk skal trives. Noen ganger innebærer det en ekstrajobb ved siden av studiene, andre ganger er en konsulenttilværelse med fritid i perioder det som ønskes, – og samtidig har vi en gruppe som bruker oss rekrutterings og bemanningsaktører som en inngangsbillett til spennende jobber de ellers kanskje ikke ville fått.

Hvor innovative er etter din mening bransjen og TopTemp som aktør?

• – Det har nok vært tenkt svært tradisjonelt i rekrutterings- og bemanningsbransjen over veldig lang tid. Vi i Toptemp har bestemt oss for å være en utfordrer i bransjen og i stor grad benytte teknologi for å understøtte dette.  Ambisjonen er klar; vi skal være en nytenkende aktør.

Dette er jo et tema som våre lesere er opptatt av, har du noen eksempler?

• – Ja, definitivt. Vi har brukt mye tid det siste året på å bygge et eget ERP-system som ivaretar prosessen på en måte som har økt vår produktivitet med 30-40%. Slikt er moro og god innovasjon. Våre kunder og kandidater merker dette i form av enklere og bedre løsninger med høy grad av automatisering, smiler Kjetil engasjert. Et annet eksempel er at vi flere ganger i uken skanner de fleste norske karrieresider som vi så kan matche automatisk mot vår egen CV-base. På den måten kan vi proaktivt finne spennende jobbmuligheter for våre kandidater og ansatte. Det skal lønne seg å registrere seg hos oss. Vår løsning gjør for øvrig at det bare tar noen får sekunder…
• Andre eksempler er Gamification, et spennende område vi ser på nå. Dessuten har jo Covid 19 medført at videointervjuer har gått fra å være svært innovativt til å bli helt vanlig, – selv om vi nok er blant de som erkjenner at alle disse skjermmøtene gjør at vi mister noe på veien.

Hva så med veien fremover mot en ny normal?

• I Toptemp er vi fremtidsoptimister og ser mange muligheter til både å skape vekst innenfor dagens tjenesteområder og tilby nye tjenester og produkter mot våre kunder basert på vår filosofi, løsninger og funksjonalitet som vi vet kundene har behov for. Jeg kan nevne at noe av det morsomste vi gjør er å «onboarde» nye ansatte eller nye kunder som nærmest blir irritert når de tenker på hvilke systemer og arbeidsmetoder de frem til nå har måttet forholde seg til. Vi har høye krav til enkelhet og brukervennlighet – dette gjelder våre kunder, våre kandidater og våre ansatte. Det er avgjørende for oss at våre kunder og medarbeidere er fornøyde.

Alt behov for formidling er jo det vi jobber med, og vårt bidrag går jo også på at folk skal trives. Vi er opptatt av å finne et godt hjem for våre medarbeidere, avslutter Kjetil.

Denne uken fikk 90 årige Margaret Keenan som den første pasienten i Storbritannia en dose coronavaksine. En begivenhet som gjør at det kan være nærliggende å sitere Churchill’s brutalt ærlige ord der han sier at det er nok ikke slutten. Det er nok ikke engang begynnelsen på slutten, men det er kanskje slutten på begynnelsen…

Håpet er i hvert fall at vi utover våren vil kunne nærme oss normale tilstander i takt med at stadig flere får tilgang på vaksinen. Blir det som før, neppe? Vi ender nok opp med en ny normal, det noen har begynt å kalle en “Next normal”….

For IKEA‘s katalog som har gledet eller frustrert i hele 70 år er det definitivt slutten. Denne uken kom nyheten om at katalogen nå tar veien til historiens Billy-hyller. Gjennom årene har den blitt en ikonisk og kjær publikasjon, og den har vært en viktig suksessfaktor for at IKEA har kunnet nå og inspirere folk over hele verden. Nå er også den kun digital!

Midt i det mørkeste mørke finnes det lyspunkter og i morgen, lørdag den 12.12 feirer InnoMag 8 år. Det var nemlig kl 12.12 den 12. desember 2012 vi startet opp. Årsaken var enkel, ingen andre skrev om det vi som endringsagenter var mest opptatt av. For 8 år siden var det ingen andre enn oss som skrev om selvkjørende biler og kunstig intelligens, samt innovasjonsprosjekter som gikk fra ide til verdi på under to år. Siden den gang har vi skrevet over 3000 artikler om norske endringsagenter. Noen innenfor ring 3 her i Oslo, men også flotte historier fra hele det ganske land. Det er vi faktisk litt stolt av!

De er også andre som bør gratuleres, en varm hilsen går til de som har vært med hele veien og alle dere som har kommet på underveis. Vi kan også gratulere Mari Tveit med stillingen som ny forskningsjef i Forskningsrådet. I artikkelen her kan du lese mer om henne.

Lyspunkt finnes selv i desembermørket for de som leter og det er nå kun 10 dager før det går mot lysere tider igjen, – og så kommer jo en jul som nok vil bli annerledes for mange.

Et annet lyspunkt er verdiene som skapes når populære selskap som AirBnB og Meltwater går på børs. AirBnB, hotellalternativet som ikke eier et eneste rom, hadde sin første handelsdag på Wall Street torsdag. Selskapet priset seg til 45 milliarder US dollar, og hvis du som oss synes det virker som frisk prising blir det hele enda mer villt når du hører at aksjen endte opp spinnville 112,8 prosent den første dagen. Enda hyggeligere synes vi det er at Trysilgutten Jørn Lyseggen gikk på børs her hjemme med Meltwater nesten 20 år etter at han startet opp i skur 15 ved siden av Aker Brygge. Well done, Jørn!

Samtidig har også teknologiplattformer som Amazon, Apple og Tesla kjørt bulldozer gjennom alle spådommer om at kursene skulle nedover. Faktum er at  ingen av de tre har vokst med mindre enn 4000 milliarder kroner i år. Neida, det er ingen skrivefeil. For å sette det i  norsk perspektiv er verdiveksten intet mindre enn 10 ganger den totale verdien av Equinor, Norges mest verdifulle selskap.

La meg også nevne Zoom, selskapet som er like ungt som Innomag, har i løpet av høsten passert ExxonMobil i verdi. Det må jo være gøy for kineseren Eric Yuan som kom til Silicon Valley i 1997 og fikk jobb hos WebEx. Han kom fordi han hadde hørt et intervju med Bill Gates, og ville være der ting skjedde. Yuan snakket ikke engelsk, men det var ingen feil med hans evne til å skrive kodelinjer. Vi gjetter på at sjefene i Cisco angrer på at de ikke hørte mer på Eric Yuan.

Neste onsdag blir det julespesial med Scaleup Academy, Jeff Abbot og selveste Chris Yeh, medforfatteren til Reid Hoffmans Blitscaling bok, – og du er invitert. Du kan lese om saken her.

Ukens innovasjonsblomst går til alle våre lesere, vi skulle gjerne delt kaken med dere fysisk. Imidlertid, med over 30 000 lesere er det kanskje klokt at kakedelingen foregår digitalt.Husk at det er endringsagenter som dere som bringer verden fremover.

Lag dere en flott helg og hold dere unna både COVID 19 virus og bulldozere!

Happy Friday!

Så er det klart, det blir for første gang en kvinne som overtar kapteinsbindet i forskningsrådet. Styreleder i Forskningsrådet Hilde Tonne sier styret har hatt det privilegium å kunne velge den beste blant flere svært gode kandidater.

– Mari kombinerer solid ledererfaring og endringsledelse med en imponerende forsknings- og forskningspolitisk kompetanse. I tillegg har hun kunnskap om næringslivets forsknings og innovasjonsbehov gjennom sin erfaring i NHO, sier Tonne.

Godt skussmål fra Henrik Asheim

– Forskningsrådet har et stort og viktig samfunnsoppdrag. Mari Sundli Tveit har både solid samfunnsforståelse og bred erfaring fra forskning og høyere utdanning. Styret har gjort et godt valg, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. 

Forskningsrådet jobber for et samfunn der forskning skapes, brukes og deles, og bidrar til et mer bærekraftig samfunn, og det var nøkkelen til Sundli Tveits motivasjon for stillingen.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg får denne muligheten. Jeg har mye ugjort i NHO, og skulle gjerne vært der lenger, men dette er rett og slett drømmejobben for meg, sier Sundli Tveit.

– Forskning og innovasjon er selve grunnmuren i samfunnsutviklingen og avgjørende i møtet med store globale utfordringer og for å nå bærekraftsmålene. Forskningsrådet har en nøkkelrolle i utviklingen gjennom å fremme og muliggjøre omstilling og bærekraft, ikke minst gjennom den grensesprengende forskningen. Det er et privilegium å få lede denne svært viktige organisasjonen i en tid der satsing på forskning og innovasjon er viktigere enn noensinne. Jeg inspireres både av det store samfunnsoppdraget og av å kunne bidra til å videreutvikle Forskningsrådet som en fremtidsrettet og kraftfull organisasjon, sier Sundli Tveit.

Kort om Mari Sundli Tveit

Mari Sundli Tveit er i dag direktør for politikk i NHO og tiltrer den nye stillingen først 1. mars 2021. Hun har tidligere vært rektor ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og styreleder i Universitets- og høgskolerådet. Hun er professor i landskapsarkitektur, og er styremedlem i European University Association og i Chalmers tekniska högskola.

Prosessen ble gjennomført ved at styret etablerte et styreutvalg under ledelse av styreleder. Styreutvalget har sammen med et samlet styre definert kandidatprofilen, også basert på innspill fra en rekke interessenter. Totalt 12 kandidater ble kontaktet og 8 kandidater har møtt Styreutvalget. Utvalget har fått ekstern hjelp fra rekrutteringsbyrået BackerSkeie.

Så fikk Ståle Solbakken landslagssjef-jobben vi i InnoMag spådde han ville få allerede i oktober. Vi gratulerer!  Samtidig konstaterer vi trist at nok en gang viser fotballtoppene seg frem som gammeldagse “bruk-og-kast” ledere som ikke forholder seg til alminnelig folkeskikk.

Ståle skal erstatte Lars Lagerbäck som de siste to årene kun har to tap på 20 landskamper. Under hans tid har nye talenter slått i ut i full blomst og Norge har klatret mer enn 40 plasser på FIFA-rankingen. Hvorfor i all verden kunne ikke Lars Lagerbäck få en verdig exit?

Allerede i april, mindre enn én måned etter at Covid-19 offisielt ble erklært som en pandemi, donerte Country-musikkens dronning Dolly Parton 10 millioner kroner til koronavirusforskning ved Vanderbilt University. Det var omtrent samtidig med at Donald Trump mente at Covid-19 problemet ville forsvinne før sommeren. Nylig kom det frem at Dollys donasjon bidro til å finansiere Modernas Covid-19-vaksine, som denne uken ble godkjent. Countrystjernen som blant annet har skrevet sangene “I will always love you“, “Jolene” og til sammen 12 000 andre sanger kan åpenbart mer enn å synge, – og bak hennes betydelige barm banker det tydeligvis også et minst like stort hjerte.

I Andeby er verken Donald eller Dolly kjent for å være spesielt intelligente. I virkeligheten er nok Dolly smartere enn Donald “really smart” Trump.  Hun har for øvrig i motsetning til presidenten også humoristisk sans og har uttalt følgende;

Du vil bli overrasket hvis du visste hvor dyrt det var å se så billig ut. Hun sier også at hun har gjort forretninger med menn som tror hun er like dum som hun ser ut. “Når de innser at jeg ikke er det, har jeg for lengst tatt pengene og forsvunnet”

En annen kjendis har også brukt uka til å synge ut er Petter Northug, med sangen «Petters Jul». Han synger om at han har vært en slem gutt og nok ikke får pakker i år.  Vi er usikre på hvor genialt dette trekket er av skiløperen, sommersynderen og partyløven. Musikk-videoen er vistnok vist over 1,5 millioner ganger på Facebook, og i en merkelig forestilling tok Dagsrevyen på seg rollen som både PR-agent og klovnemaker. I beste sendetid brettet de en åpenbart dårlig ide ut for det norske folk, uten å stille skistjernen spørsmålet;

Hva tror du folk tenker når du den ene dagen legger deg flat og beklager din oppførsel for deretter å lansere en julesang der du fleiper med hele øvelsen?

Det enda mer nærliggende spørsmålet er selvsagt hva slags rusbrus/blanding PR rådgiverene hans går på når de blander antall klikk med omdømmeløft. Det er det bare å spørre den tidligere fotballstjernen John Arne Riise om…

PR rådgivere har også Siv Jensen og Kjell Ingolf Ropstad bruk for. Etter å ha brukt de siste ukene på å knallharde forhandlinger er både Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet grundig avkledt som politiske hestehandlere uten etiske stoppknapper. 3000 nye nordmenn skal hentes inn i 2021 og i bytte sitter vi igjen med en merkelig skipstunnel på Stadtlandet som ikke engang Hurtigruten ser poenget med. I tillegg får vi billigere julebrus, sjokolade og snus. Dette i en tid der nordmenn møter stengte treningsdører, svømmehaller og rører seg mindre enn noensinne. Glemt er alle formaninger om sunn helse og bedre kosthold, ofret på et alter bygget av smarte sukkerlobbyister. Vi gjetter på at de feirer med ekstra billig julebrus, men håper velgerene ser hulheten.

Da er det mer helhet og hjertevarme over innsatsen som Høyre’s ordfører i Asker, Lene Conradi, denne uken har gjort for å peke på det urimelige i at Mustafa på 18 år skal sendes ut av landet etter 12 år i Norge. UNE peker på at moren oppga uriktig informasjon da Mustafa Hasan var 6 år. Trist når sendrektig saksbehandling og firkantede regler skal trekkes så langt at fornuften forsvinner. Vi oppfordrer alle som ønsker å vise litt hjertevarme i en mørk desembertid å klikke her for å vise Asker’s ordfører at hun ikke står alene i kampen for fornuften i å la en norsktalende 18 åring får bli i landet.

Elon Musk har også sunget ut denne uken. Det skjedde i et møte med de ansatte, fulgt opp av et brev der han har bedt de ansatte skjerpe seg og bli mer nøysomme. Tesla bruker nemlig like mange kroner som de tjener, og slikt blir det jo ikke overskudd av. I følge brevet Elon har sendt de ansatte skriver han billedlig at hvis investorene konkluderer med at Tesla ikke vil bli like lønnsom som de regner med,  vil aksjekursen umiddelbart bli knust som en suffle’ under en slegge.

Ukens innovasjonsblomst sendes 74 årige Dolly Rebecca Parton, Lars Lagerbäck og Asker’s ordfører Lene Conradi.

Happy Friday – og stay safe!

– Kom deg ut av tunnelen – se mulighetene. Dyktige forretningsutviklere med gode verktøy rundt om i landet er klare til å hjelpe.

Øystein Bredal-Thorsen, sjefen for Growthwheel Norge AS var engasjert under et intervju denne uken med Innomag.

Han mener at vi trenger mindre forkynnelse og mer verdiskaping og utnytter løsningen som er klar i form av ferdige guider med sjekklister som er både bevist og gratis. Disse er en del av EUs ‘Early Warning Program.

-Hvorfor er ikke erfaringene fra det “noen” har oppnådd her lokalt, oppskalert og delt, og hvorfor brukes ikke erfaringene fra utlandet. Utfordringen er å se mulighetene i stedet for å miste motet blant trærne!

Du snakker her om et krisestyringsverktøy som er klart til bruk?

– Ja, dette er fritt tilgjengelig for Innomags lesere og alle som ønsker det kan få sitt eksemplar. Jeg våger påstanden om at de fleste vil få både inspirasjon og fornyet innsikt som fører til vekst og verdiskaping, selv i dagens situasjon.

Er dette en løsning som kun passer for store virksomheter?

– Nei, da pandemien tok oss i mars stod hele norsk næringsliv plutselig i en fredskrise ingen noen gang hadde sett komme. Noen virksomheter «så ikke skogen for bare trær» , lukket øynene og håpet det skulle gå over. Andre gikk i gang med søknader om kompensasjon og støtte, betimelige og riktige tiltak regjeringen satte i gang i erkjennelse av at følgene for næringslivet umiddelbart fikk (og får) store konsekvenser.

– Regjering og Storting viste umiddelbar handlekraft med kompensasjons-ordningen, og vil nok komme til å måtte fortsette med det en stund fremover. Vi tror alle her på berget er glade for at vi var i en økonomisk situasjon som gjør at det offentlige kan bistå slik de gjorde og gjør. Men dette kan jo ikke fortsette over lang tid. Næringslivet kan ikke leve langsiktig av støtteordninger som dekker «det vi hadde».

• Tørr «å tenke ut av boksen» – få hjelp til det – den finnes!

– Mitt håp er at grunnfjellet i Norges næringsliv, norske små og mellomstore bedrifter, kvitter seg med sitt tunnelsyn. Hvis ikke sløses vekstmulighetene bort og den norske verdiskapingen på grunnplanet helles ut med vaskevannet. Det er et tankekors at det tilsynelatende kryr av norske bedrifter som i disse fredkrisetider fortsatt holder på med innavl av egne oppfatninger og ser seg blinde på nærliggende problemer uten å oppdage mulighetene som ligger bak.

Covid19-krisen har til dels lammet oss, men de mest foroverlente er i ferd med å snu krisen til muligheter bl.a. gjennom enkle verktøy som GrowthWheel Kristestyringsverktøy som altså er EUs metodikk for en ny, bedre normal generert av en verdensomspennende krise. Den 14. desember sparker vi i gang et kurs der alle Innomag’s lesere og NorBAN’s medlemmer inviteres inn til å lære mer om dette verktøyet.

Innomag har gjennom de siste tre årene fulgt GrowthWheel tett, og i Norge er det i dag ca 130 forretningsutviklere og veiledere som står klare til å bistå.

GrowthWheel AS er den norske delen av et globalt crowdsourcingselskap som opprinnelig ble startet i Danmark tilbake i 2005. Bakgrunnen var at grunnleggeren David Madie oppdaget at mange av vekstlederne balet med de samme utfordringene, – og hans systematiserte visuelle sjekklister ble etter hvert svært ettertraktet.

I 2010 slo GrowtWheel igjennom i USA, og er i dag styringsverktøyet for vekst og verdiskaping i bl.a. USAs SBDC og iNBIA.

I 2020 benyttes den digitale løsningen i mer enn 63 land av over 15 000 vekstvirksomheter, og flere enn 3500 er sertifiserte GrowthWheel sertifiserte forretningsutviklere, som i nettverket deler sine erfaringer og ideer til et globalt felles beste.

• Hent inspirasjon til å se muligheten mer enn problemene. Krisen er der, men mulighetene finnes, uttaler Øystein i en sluttkommentar.

Det er som politiker Terje Breivik er best kjent i det ganske land, og med rette. Hans karriere fra lokalpolitiker i Ulvik via ordførerkrakken til generalsekretær og nestleder i partiet Venstre sier sitt. Også at han fortsatt er parlamentarisk leder. Men at han har en solid bakgrunn for sitt næringspolitiske engasjement gjennom mange års gründervirksomhet er kanskje mindre allment kjent.

Gründer og gründerforkjemper

Breivik er dessuten utdannet kommunalkandidat, og med sin litt «rocka» bakgrunn bør det ikke forbause noen at han også har vært rektor ved Ulvik kommunale musikkskole. De som kjenner ham godt, vet også at han i en periode var helse- og sosialsjef i Eidfjord kommune.

Han startet bredbåndsselskapet INO AS i hjemkommunen Ulvik, og drev dette i 3-4 år frem til det ble kjøpt opp av daværende BKK i 2004. Så slik sett var han svært tidlig ute med å bidra til utbredelsen av bredbånd i kongeriket. Men da hadde han allerede skapt flere arbeidsplasser lokalt, og de besto også etter oppkjøpet. Seinere fulgte man opp dette politisk, og sørget for å danne et interkommunalt selskap som «bandt sammen» flere Hardangerkommuner på det IT-messige området.

Venstremann på sin hals

Breivik har stemt Venstre helt siden første gang han skulle putte en stemmeseddel i urnene, men etter eget utsagn var det mest for å «ikke gjøre noe galt» i første runde. Hjertesakene hans ble tidlig klima og miljø, verdiskaping og velferd, og få har vel gjort så mye for innovasjon på Stortinget som nettopp Terje Breivik.

Miljøengasjementet sier Breivik at han har hatt siden han som 6-åring var på besøk hos besteforeldrene i nabobygda, der han oppdaget at bulldozere og gravemaskiner hadde ødelagt den lille skogteigen han pleide å leke i. En skikkelig traumatisk opplevelse, beskriver Breivik selv. Og han har vært åpen om at det er viktig for ham å tenke over hvorvidt vi greier å sette oss inn i barns verden og skape en virkelighet som er god for dem. Seinere har også mer overordnede internasjonale klimautfordringer stått sentralt i hans engasjement.

Idrett og nyskaping

Idrett har også alltid vært viktig for den tidligere nestlederen i Venstre, og i alle fall frem til han ble valgt inn på Stortinget pleide han å trene 10-12 timer i uka. Ikke så merkelig da kanskje, at han faktisk ble verdensmester på ski for seniorer for noen år tilbake.

Vi i InnoMag møter ofte Stortingspolitikere på vår vei, men det er få som går utenpå Venstre’s rocka næringslivsbauta. I en verden der hederen og blomstene ofte går til partileder er det så absolutt på sin plass at norske gründere og endringsagenter takker for at vi har politiske ledere som Terje.

Artikkelen er skrevet av Jørn Wad