Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Om poeter, pillråtne politikerspirer og piloter på pengejakt

By
Truls Berg
-

Ukas høydepunkter har stått i kø, men la oss være enige om at lite slår vaktskiftet i Washington. Det var nok mange som pustet lettet ut da Donald Trump til tonefølge av Village People og Frank Sinatra stakk av like flaut som han har herjet USA de siste årene. 400 000 døde sier mye om manglende lederskap! Greta Thunberg’s tweet sa det best av alle!

Vi skrev i forrige uke om Arbeiderpartiets dårlige målinger, men nå avslører VG at AUF i Trøndelag har vervet intetanende ungdommer på 16 år. Med sjokolade og pepperkaker som lokkemiddel har ungdommer som trodde de signerte på en underskriftskampanje for å fjerne fraværsgrensen, uvitende endt opp som medlemmer i AUF. Over halvparten av medlemmene i 2019 var nyvervede medlemmer som kun betalte ti kroner, og hvis de samtidig fikk sjokolade blir det jo fristende. For Arbeidetpartiets unge fremadstormende  går regnestykket opp fordi de takket være de oppblåste tallene henter ut millioner av kroner fra diverse støtteordninger. Tallene VG har gravd frem vitner om en ukultur som er alt annet enn OK.

Det er så pillråttent at vi skjems – er det slike politikere vi i Norge ønsker å heie frem?

Denne uken fikk også Norwegian et betinget ja fra regjeringen om nye milliarder i støtte. Det betyr at vi nordmenn i praksis støtter selskapet med over 10.000,- hver. Dette til tross for at selskapet fortsatt har over 20 milliarder i gjeld. I sin begeistring går leder for Norwegian Pilot Union i Parat, Alf Hansen jublende ut og sier åpent at det politiske presset i stor grad har bidratt til å få regjeringen på banen.  Vi liker Norwegian, men finner grunn til å stille spørsmålet om det egentlig er politikernes jobb å belønne lobbyisme som i praksis gir et selskap 5 milliarder som igjen gjør det tøffere for konkurrentene?

Det manglet heller ikke på positive nyheter, Prospera annonserte at de deler gratis ut en rekke verktøy, du kan lese saken her. Dessuten går noen av Norges mest erfarne klimaeksperter sammen og danner Klimapsykologene, –  de er ukens lederintervju. I tillegg kunne Posten Norge denne uken infomere om at de er i gang med å bygge et helautomatisk lager som vil gjøre den innovative virksomheten enda mer effektiv, – til beste for mange norske nettbutikker. De sier det ikke selv, men det er ingen tvil om at Amazon bys opp til konkurranse når det gjelder effektiv logistikk.Du kan lese saken her.

Uansett hvordan vi vrir og vender på det blir ukens store begivenhet Joe Bidens innsettelse som USA’s 46 president. Med Kamela Harris som den første kvinnelige visepresidenten i USA’s historie var det historisk sus over innsettelsen. Likevel, det var den 22 år gamle poeten Amanda Gorman som stjal showet med et egetskrevet dikt fremført på en måte som løftet henne til varig kjendisstatus. Ingen ringere enn Hillary Clinton twitret rørt at 22-åringen bør stille som presidentkandidat i 2036. Diktet var dagsaktuelt, gripende, vakkert og inspirerende, – og du kan se det fremført her.

We are striving to forge our union with purpose. To compose a country committed to all cultures, colors, characters and conditions of man… We close the divide because we know to put our future first, we must first put our differences aside. We lay down our arms so we can reach out our arms to one another. We seek harm to none and harmony for all.”

Og avslutningen var egnet til å gi også norske endringsagenter frysninger

“For there is always light, if only we’re brave enough to see it, if only we’re brave enough to be it.”

Allerede samme dag som han la sin høyre hånd på den største bibelutgaven vi noensinne har sett og offisielt ble president satte Joe Biden i gang med arbeidet. Her hjemme gledes vi over at de noe av det første han gjorde var å melde USA inn igjen i World Health Organization og Paris avtalen. Kraftige signaler om at vi igjen kan stole på at USA stiller opp. Biden har også sagt at han ønsker å vaksinere 100 millioner amerikanere de første 100 dagene, – og allerede på tiltredelelsesdagen kom Amazon med en utstrakt høyre hånd. De vil bidra til å nå målet og sitter med både teknologi, logistikk og medarbeidere som kan bistå. Et godt eksempel på at myndigheter og innovative virksomheter kan bistå hverandre i arbeidet med å nå viktige samfunnsmål.

Før vi gir oss svinger vi også innom Kina der den tidligere engelsk-læreren Jack Ma som etter at han bygget opp Ali Baba og Ant Group har blitt Kinas rikeste mann viste seg offentlig for første gang på tre måneder. Spekulasjonene har pågått om den lille kineseren med det store smilet har gått for lang i sin kritikk av regimet…

Ukens innovasjonsblomst sendes de ferske Klimapsykologene og erfarne Prospera som begge gjennom sitt engasjement bidrar til å gjøre en rekke norske virksomheter litt bedre, – og slik blir vi alle bedre.

Happy Friday – og stay safe!

 

DFØ deler ut Bedre stat-prisen

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Folkehelseinstituttet og Direktoratet for e-helse ble i dag tildelt Bedre stat-prisen 2021 for elektronisk melding om dødsårsak. Med denne løsningen slipper legene å bruke tid på tungvinte manuelle prosesser, og informasjonen kommer raskere fram til de som trenger den.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) delte ut prisen på den årlige styringskonferansen til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i går.

– Rask oppdatering av informasjon om dødsfall gjør prosessene enklere for pårørende. Det er også nødvendig for å kunne drive helseovervåkning og beredskapsarbeid, sier Sanner.

Besparing: 68 millioner kroner

Innføring av elektronisk melding om dødsårsak er resultat av et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og Direktoratet for e-helse. Det gir enklere utfylling, raskere oppdatering og bedre kvalitet på dataene i Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret. Innsparingene er beregnet til 68 millioner kroner.

I april 2020 steg antall elektroniske meldinger markant, og stigningen fortsetter. Økningen skyldes en oppfordring fra FHI til helsesektoren om å melde Covid-19-dødsfall elektronisk.

Unngår forsinkelser for pårørende

Før innføringen av elektronisk melding startet i 2018, var arbeidsflyten papirbasert. Papirmeldingene kom sent frem og la begrensninger på hvor raskt og godt dataene i Dødsårsaksregisteret kunne oppdateres.

Tiltaket har gitt legen som melder om dødsårsak, politi, kommunelege og folkeregisteret en enklere, bedre og tryggere løsning. Det har også gitt positive effekter for pårørende, som unngår at oppgjør og skifte ikke kan starte fordi tingrett eller lensmann ikke har mottatt informasjon i tide.

Elektronisk melding med kryptering av helseopplysninger gir bedre personvern og bedre informasjonssikkerhet. Sensitive opplysninger om dødsårsak er ikke synlige for mange ulike aktører, og man unngår at de kommer på avveie og kan kopieres.

Inspirasjon og motivasjon

De som har sittet i juryen er DFØs direktør Hilde Singsaas, leder av tankesmien Civita, Kristin Clemet, tidligere departementsråd i Samferdselsdepartementet, Eva Hildrum, leder av Digitaliseringsrådet, Svein Kristensen og professor i ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, Tom Colbjørnsen.

Styringskonferansen er den største fagkonferansen for styring i staten. Den har som mål å inspirere og motivere til god styring i statlige virksomheter. 

 

Prospera gir deg 50 strategiske verktøy

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

I samarbeid med Gjensidige-stiftelsen lanserer konsulentfirmaet Prospera en verktøykasse med 50 strategiske verktøy for sosiale entreprenører og ideelle organisasjoner som er fritt tilgjengelig for alle.

Prospera er et nettverk av over 1000 pro bono-konsulenter med høyere utdannelse og arbeidserfaring fra ledende bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor. Sosiale entreprenører og ideelle organisasjoner kan få hjelp innen juss, forretningsutvikling, økonomi, organisasjonsutvikling, PR og kommunikasjon og coaching.

 

Kompetansebasert frivillighet

Hvert år gjennomføres over 50 pro bono-prosjekter. Hvert prosjekt-team består av 6 frivillige konsulenter som bistår ideelle organisasjoner i form av strategisk bistand. Nå er de beste verktøyene hentet ut av disse leveransene og bearbeidet for åpen deling.

En redaksjon på 11 pro bono-konsulenter har gjennomgått 200 av Prosperas tidligere leveranser og plukket ut de beste verktøyene og rådene. Deretter er disse gjort tilgjengelige slik at man kan ta dem i bruk i egen organisasjon.

 

Etableringshjelp til ildsjeler

Ideelle entreprenører er som regel eksperter på spesifikke samfunnsutfordringer. Ofte har entreprenørene levd tett på utfordringene selv, og ser derfor den beste løsningen ut fra brukerperspektiv. Dette er svært verdifull skaperkraft, men for å unngå at entreprenørene skal drukne i kompleksiteten som kan dukke opp ved etablering av en virksomhet, kan Prosperas verktøykasse være en livbøye.

 

Målet med verktøykassen er at entreprenøren skal tenke strategisk fra dag en. Man vil eksempelvis få hjelp til å reflektere over verdiforslag, hvordan dette ser ut opp mot kunder, brukere og hvilke kostnader ideen fører med seg. Verktøykassen inneholder et bredt spekter av metoder og kan bidra med å skape gode beslutningsprosesser, optimalisering av vedtekter og bistå med videreutvikling.

 

Du kan lese mer om Prosperas verktøykasse her.

. 

Grønn vekst – fra «jeg» til «vi»!

By
Jørn Wad
-

«Det heiter ikkje «EG» no lenger. Heretter heiter det «VI». Slik starter Haldis Moren Vesaas sitt kjente dikt «Tung tids tale», og akkurat slik kan man også beskrive Klimapsykologene. Gjennom å bidra til å skape bevissthet om at vi alle er gjensidig avhengig av hverandre på denne kloden, vil de være med på å legge grunnlaget for grønn vekst.

Det ligger ikke så lite innovasjon i dette. Noen vil kanskje mene at det er å «rykke tilbake til start», fordi tidligere tiders mennesker muligens levde i langt større pakt med naturen enn det vi ser i dag. «Den psykologiske splittingen mellom mennesker og natur virker ødeleggende. Ubevisste beslutningstagere, grådighet og frykt skaper overforbruk – og en vekst som ødelegger verden.»

 

De grønne valgene

– Det var filosofen Arne Næss som i sin tid sa at vi må gå fra EGO til ECO. Så enkelt kan det sies, men det må omdannes til en daglig holdning hos hver enkelt av oss, og ikke minst hos bedrifter, politikere og ledere over hele verden. Det forteller Ragnhild Nilsen, som er partner i Klimapsykologene. Hun er dessuten mangeårig aktivist, forfatter, kunstner og musiker.

– Det høres ut som en ganske voldsomt stor oppgave. Hvordan har dere tenkt å bidra til det?

– Vårt arbeid med virksomheter og ledere gjelder særlig disse fire områder: Klimastrategi, Klimainnovasjon, Klimaledelse og Klimakommunikasjon. Selv har jeg i over tyve år arbeidet med et stort grønt business prosjekt innen tekstilindustrien i Egypt. SEKEM. Og jeg opplever at et slik arbeid handler om å hente mye visdom fra tidligere generasjoner- som nok hadde et langt mer helhetlig overblikk enn det vi ser i dag. Når for eksempel bonden der nede ved Nilen dør i en alder av 37 år, fordi sprøytemidlene han har brukt på bomullen han dyrker, også skader ham – og gir ham kreft. Ikke blir det gode produkter av det heller, for selv om det ser bra ut en stund, blir det et forferdelig dårlig klima-avtrykk av tekstilvaren: Død bonde, døde dyr og innsekter, monokultur, forbruk av tonnevis av vann i tillegg til slavearbeid i fabrikkene som syr T-skjorta eller bokserskjortsene du kjøper i Norge.

– Har du alltid vært så klimabevisst?

– Jeg ble det nok ganske tidlig, ja. Allerede som 14-åring leste jeg boken til Erik Damman; Fremtiden i våre hender, og den påvirket meg veldig sterkt. Ved å gjøre grønne valg, skaper du og jeg en bedre fremtid for oss alle: Fra den som lever av å dyrke jorda, gjennom hele tekstilindustriens forsyningslinje, fram til forbrukeren. Vi får det bedre alle sammen gjennom å gjøre bevisste, grønnere valg. Det knytter oss alle nærmere naturen, sier hun ettertenksomt.

 

Flere og flere

– Det virker som om dere er en optimistisk gjeng, når man ser på hjemmesidene deres?

– Du, jeg er nok blitt enda mer optimistisk med årene. Da vi startet prosjektet i Egypt, der vi skulle produsere på en mer bærekraftig måte, var vi 300 mennesker. Nå er det nok så mange som 3000 i det oppskalerte prosjektet som er blitt både en stor bærekraftig business og et flott universitet. Og det er mye gøyere å vær ilag med tre superflinke kollegaer som jobber sammen her hjemme i Norge, slik som Klimapsykologene nå gjør, enn at vi driver på hver fra vår tue. Problemstillingen er ganske enkel: Vår planet jorden trenger oss veldig mye mindre enn vi trenger den. Vi kan ganske enkelt ikke fortsette å ødelegge den slik vi har gjort i de seinere år. Menneskene tar skade av det – akkurat som naturen. Heldigvis er det tegn i tiden som tyder på at det brede lag av folket begynner å våkne, og den oppvåkningen vil vi Klimapsykologer være med å forsterke.

– Ungdommen synes å være veldig miljøbevisste?

– Ja, det er positivt å se, og samtidig skal vi også ta med oss visdommen fra oss som begynner å ha levd en stund. Det er jo akkurat dette som gir styrke: Fra et egosentrisk «jeg» til et fellesskap i et «vi» som helt nødvendigvis kommer til å endre måten vi tenker på, og derfor også måten vi handler på, understreker hun.

 

Psykologi 

– Hva er «økonomisk psykologi» i grunnen, spør vi hennes kollega, Per Espen Stoknes.

– Det handler om forståelsen av at mennesker og natur har en naturlig forbindelse som vi i stor grad har mistet – eller ikke er oss bevisste. I stedet for å fortsette vår ukritiske og selvdestruktive adferd, må vi bruke sunn økonomisk psykologi, og gjøre klimavennlige valg. Vi ønsker å bidra til at bedrifter og andre som er ute etter å gjøre bærekraftige beslutninger, får muligheten til dette, gjennom å skaffe seg større innsikt, forståelse og ikke minst underlag for konkret handling. Først da kan vi skape de endringene med positive klimaeffekter som trengs.

– Men det må vel også være økonomisk bærekraftig?

– Det er absolutt ingen motsetninger i dette. Saken er imidlertid at vi synes å være fanget i et grått, bevisstløst vekstimperativ som er nødt til å ende med katastrofe. Vi ser stadig klarere tegn på hvilken vei det bærer. Heldigvis begynner folk nå å bli mottagelige for en endret bevissthet rundt disse spørsmålene. Utfordringene vi står overfor nå, er imidlertid veldig store.

 

Det haster

– Hvorfor er de så store?

– Fordi vi har latt oss besnære av dette grå vekstimperativet, og at vi må forbruke mer hele tiden, uten at man har tatt advarslene om skadevirkningene på alvor. Det vi derfor må gjøre nå – og gjøre raskt, er å legge grunnlaget for en hurtig omstilling av hele vår tenkemåte. Det må munne ut i strategier og praktisk handling som handler om omstilling til en måte å produsere på som er bærekraftig, rett og slett. Det krever mye innovasjon, og gjennomtenkt innovasjon. Spesielt innenfor det vi kan kalle sosial innovasjon. Så nytenking, og erkjennelse av at «all endring kommer innenfra» som vi psykologer gjerne pleier å si, det er faktisk helt grunnleggende for at vi skal få det til. 

– Har du noen gode tips?

– Det er mange, og mye god inspirasjon å hente i det vi kan kalle en «aktiv skeptisisme»: Altså en måte å møte alle prosesser på med nye spørsmål: Er det bære kraftig? Er det nødvendig? Vi må skape en helt ny politisk fortelling, ganske enkelt. En fortelling om hva som må til for at også våre etterkommere skal kunne leve og ha det bra på denne planeten vi alle deler.

Faktaboks – Klimapsykologene:

Gruppen består av:

  • Gry Stålsett (partner)
  • Knut Ivar Karevold (partner, leder)
  • Per Espen Stoksnes (partner)
  • Ragnhild Nilsen (partner)

Her finner du tre psykologer med doktorgrad i psykologi, økonomi og økonomisk psykologi. En leder, veileder og kunstner med doktorgrad i innovasjon og entreprenørskap. Akademisk erfaring fra universiteter og høyskoler. Praktisk erfaring fra virksomheter og offentlige institusjoner.

Posten Norge gjør nytt innovativt grep!

By
Truls Berg
-
Postens innovasjonsdirektør Alexander Haneng

-Det hjelper ikke å pakke nettbestillingen raskt hvis den akkurat ikke når den siste postbilen. I en verden der folks forventninger til hvor lenge de må vente på en nettbestilling blir stadig kortere, er nøkkelen et gigantisk, helautomatisert robotlager der alle prosesser er optimalisert mot logistikken for å få tiden ned fra dager til timer.

Alexander Haneng, Posten’s innovasjonsdirektør, er i fyr og flamme når han beskriver mulighetene den nye satsningen innebærer.

-Netthandelen har regelrett eksplodert under pandemien. I 2020 opplevde vi en 42% økning i netthandelspakkene, dobling av antallet pakker i postkassen og tredobling i antall hjemleveringer. Denne enorme vekst i netthandelsleveranser har medført at vi satser på Norges største fullautomatiserte lagerløsning., fortsetter han.

Fra klikk til levering

Satsingen er sentral i en større nordisk offensiv for å styrke konsernets netthandelstilbud med raskere og grønnere leveranser. Det fullautomatiske lageret skal bygges i et lokale på 36 000 m² på Berger utenfor Oslo. I den nye lagerløsningen vil nye digitale løsninger og automatiserte prosesser ta hånd om all logistikk fra man har trykket på kjøpsknappen i nettbutikken til varen leveres. Her vil det bli plukket, pakket og kjørt ut pakker til netthandlere på hele Østlandet frem til klokken ni på kvelden. Dette vil øke effektiviteten og redusere leveringstiden kraftig slik at netthandlere vil få pakker levert på døren bare timer etter at handelen er utført på nettet. Den nye digitale løsningen gir kundene full sporbarhet og kontroll over ordrene og produktene fra kjøp til leveranse.
– Dette er en av flere viktige komponenter i vår strategiske satsing for å tilby en mer komplett netthandelsløsning i Norden. Det ligger høye ambisjoner bak satsingen som er viktig for å styrke konkurransekraften til våre kunder og spesielt i kampen mot internasjonale nettgiganter. Den nye fullautomatiserte lagerløsning kombinert med våre fleksible leveringstjenester vil styrke kundeopplevelsen og redusere leveringstiden samtidig som det styrker leveringskvaliteten for nettbutikkene, sier Per Öhagen, konserndirektør for e-handel og logistikk i Posten Norge.

Shelfless

-Posten Norge gir i praksis norske nettbutikker muligheten til å droppe egne hyller, lager, plukk og pakk eller administrasjon med å få sendt ut varene slik som mottaker ønsker det. De kan i stedet konsentrere seg om salg og kundebehandling, all logistikken ivaretas av Posten, forklarer Haneng videre.
Shelfless er navnet på den nye tjenesten som Posten-konsernet tilbyr nettbutikker under merkevaren Bring. Utrullingen vil skje gradvis, men de første kundene kommer på allerede før sommeren.

I etableringen av den nye tredjeparts logistikkløsningen har Posten inngått to viktige avtaler. Swisslog vil gi effektivisering i den fysiske håndteringen av varer, og Tiqqe vil sikre høyt nivå på den skybaserte integrasjon mellom nettbutikker, markedsplasser, lager, leveranser og eventuelle returer. Sammen med partnere jobber konsernets innovasjonsmiljøer med utvikling av tjenesten og i tett dialog med en rekke nettbutikker vil ny funksjonalitet lanseres løpende.

Swisslog er et internasjonalt selskap som leverer automatisert lagersystemer, et såkalt AutoStore. Det robotiserte systemet sørger for en effektiv plukking av netthandelsvarer. Når dette kombineres med Postens digitale løsninger og Tiqqes skyløsninger som gir full integrering mot de fleste nettbutikker og markedsplasser, vil Posten og Bring tilby kundene en kvalitet og bredde i tjenestene ingen andre gjør i det nordiske markedet.

 

Ny konserndirektør i Posten Norge

By
Truls Berg
-
Posten Norge med ny konserndirektør. På bildet ser vi en glad innovasjonsdirektør i Posten, Alexander Haneng sammen med KF's utviklingsdirektør, Per Olav Nybord Foto: InnoMag

Som konserndirektør blir Hans-Øyvind Ryen en del av konsernets toppledergruppe og rapporterer til konsernsjef Tone Wille.

Ryen har fungert i stillingen som konserndirektør siden august i fjor. Gjennom sine 27 år i Posten har han gått gradene fra deltidsjobb i studietiden, til ulike roller og stillinger, senest som regiondirektør for Oslo, Akershus og Østfold i Nettverk Norge.

Gleder seg

– Jeg ser frem til å bidra til å realisere Postens strategier. I Nettverk Norge jobber vi hver dag for fornøyde kunder og kostnadseffektiv drift og vi skal utvikle fremtidens nettverk for brev, pakker og gods for å møte markedet og nye kundebehov. Nettverk Norge består av en fantastisk gjeng med ti tusen medarbeidere som i løpet av 2020 har gjennomført historiens største omstilling og levert rekordvolumer under strenge smitteverntiltak, sier Hans-Øyvind Ryen i en kommentar.

Hans-Øyvind Ryen er utdannet diplomøkonom og bosatt i Oslo, og er allerede i gang i rollen som konserndirektør i det som har blitt en av Norges mest innovative virksomheter.

SMB Norge vil ha fritak for arbeidsgiveravgift og moms

By
Truls Berg
-

Ingen tvil om at SMB Norge taler de små og mellomstore bedriftenes sak når de nok en gang tar opp avgifter. Vi tok en prat med Jørund Rytman og fikk klare meldinger.

    • Vi i SMB Norge har over lengre tid etterlyst kraftige skatte – og avgiftslettelser. I disse spesielle tider mener vi det bør gis en midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. 


    • En midlertidig fjerning av både arbeidsgiveravgift og merverdiavgift i noen måneder vil gi både billigere varer og bedre marginer. En fin håndstrekning både norsk næringsliv og forbrukerne i disse vanskelige tider. Det vil styrke soliditeten til både husholdninger og bedrifter.
    • Jeg innser at vi neppe får støtte og flertall for en slik tankegang i Stortinget, men jeg håper det blir en reell debatt om dette og at det i det minste ender med at et flertall gjør dette for noen spesielle næringer som har blitt rammet hardest av Covid19 og offentlige restriksjoner, forbud og påbud. Spesielt serverings – og utelivsbransjen, reiseliv og helse.
    • Jeg synes det er helt absurd at regjeringen tvert imot i fjor foreslo å innføre 25% merverdiavgift for store deler av helsebransjen, f.eks. alternativ behandling. Som bl.a. rammer profesjonelle massører. Dessverre fikk regjeringen flertall i Stortinget på dette men det kan se ut som at vi kan få til en form for omkamp på dette snart. Det var en meget udemokratisk hasteprosess uten konsekvensutredning og ekstremt umusikalsk og ufint gjort midt i en krise.(Les mer her:  https://mvafribehandling.no/)
    • Vi ser jo at andre land har gjort tilsvarende håndstrekninger til næringslivet og kutter kraftig i skatte og avgifter.
      Vi håper og ber selvsagt også regjeringen å bedre eksisterende kompensjonsordninger. Det er dessverre fortsatt mange som faller mellom to stoler her og støttebeløpene er for lave.
    • Vi i SMB Norge mener også at det bør gis lettelser i allerede skyldig arbeidsgiveravgift, mva og ilagt tvangsmulkt.

Om frykt, fremtidstro og faenskap!

By
Truls Berg
-

Ukens store happening her hjemme må vel kunne sies å være Arbeiderpartiets fortsatte nedtur på intet mindre enn tre ferske meningsmålinger. Vi som husker Jagland’s famøse 36,9 prosent ultimatum i 1997 må nesten klype oss i armen når vi ser dagens utgave av Arbeiderpartiet klokke inn på skarve 17,5%.

Det er snart to år siden vi skrev at selv om Jonas Gahr Støre er en svært dyktig politiker, så har mangemillionæren fra Holmenkollåsen dessverre omtrent samme velgerappell overfor arbeiderne på “gølvet” som Liverpool– supportere har i Manchester. Denne uken tok tidligere LO-topp Sture Arntzen bladet fra munnen og kalte Aps målinger katastrofale. 

Likevel peker lederne i partiet på at det ikke er ledelsen som er problemet, så da er det vel velgerene som er feil..

Alternativet er frykten hos mange om at Arbeiderpartiet ikke lenger er så relevant. Vi minner om at i Bergen fikk Bompengepartiet i valget i 2019 like mange stemmer som Arbeiderpartiet. Et kraftig varsko om at ekte aktivisme og engasjement om saker som folket er opptatt av kan skape dramatiske, disruptive endringer på kort tid.

Våre lesere vet at verden er i endring. Denne uken kom flere flyselskap med nye nedturer, men DHL Express, verdens ledende leverandør av ekspresstjenester bestilte likegodt åtte nye Boeing 777-fraktfly. Investeringen viser at globaliseringen slett ikke er død, men den har åpenbart blitt langt mer digital.  DHL sier i en kommentar at det globale e-handelsvolumet vokste med over 40 % i fjoråret. Lyst på flere bevis på at verden endres?

På YouTube er den største stjernen Ryan Kaji. Hans spesialitet er å pakke opp leker og anmelde de, – og i 2020 tjente han nesten 300 millioner kroner, også det en vekst på nesten 40 %.

Glemte vi å nevne at unge Ryan er 9 år gammel…?

Her hjemme arrangerte Skagen fondene onsdag sin nyttårskonferanse med flotte talere som Michael Lewis og Nassim (“sorte svaner”) Taleb mens Dataforeningen bød på et helt dusin talere som pekte på utfordringene rundt det å lykkes som entreprenør i Norge. Det er i dette lys vi også heier på konkurransene som både DOGA og Siemens sammen med Norsk Industri står bak. Konkurransene belønner virksomheter med fremtidstro, – og slikt liker vi godt. Du kan lese om begge på www.innomag.no.

Likevel, ukas største konferanse er utvilsomt CES 2021, verdens ledende konferanse for alle teknologiinfiserte. Vanligvis en happening med over 150 000 deltagere i Las Vegas, men i år en ren digital sak. CES bør rett og slett oppleves, og det er umulig å oppsummere alt det som dukker opp i en artikkel. Bare mandag var det 19 pressekonferanser, og det med innovative verdensnavn som Bosch, Canon, Caterpillar, Hisense, Intel, LG Electronics, Mercedes-Benz, Panasonic, Samsung Electronics og Sony.  Det er derfor lett å gå vill i innovative nyheter fra aktører med sterk fremtidstro. Nesten 2000 selskaper lanserte produkter i løpet av hel-digitale CES 2021, inkludert nesten 700 oppstarts-virksomheter fra 37 land. Du kan se høydepunktene her.

Av alle ting som ikke betyr noe er fotball blant de viktigste, sa pave John Paul II for en del år siden. Han tenkte nok ikke på kampen mellom Liverpool og Manchester United. Likevel finner vi grunn til å heie litt ekstra på Ole Gunnar Solskjær denne helgen. Så langt har Manchester United spilt åtte bortekamper denne sesongen. Syv er vunnet, ingen er tapt. Det manglet ikke på forståsegpåere som spådde en rask retur til Norge for unge Solskjær med halen mellom beina, men Kristiansundkaren har klart å parkere Manchester United på tabelltoppen i England. KUDOS!

I USA forbereder man seg på innsettelsen av Joe Biden, men bildene vi ser minner trist nok mer om en beleiret by med bevæpnede soldater på ethvert gatehjørne. Det er nå flere soldater i gatene i Washington enn USA har soldater i Irak og Afganistan. Vi er vitne til en stormakts fall. Det skal nok mer til enn populære artister som Tom Hanks og Lady Gaga for å få opp stemningen etter Trumps fireårige sammensumerium av løgner, fryktbygging og faenskap.

Ukens innovasjonsblomst sendes Skagenfondene og Dataforeningen, – og så håper vi de deler buketten med Ole Gunnar Solskjær som viser oss alle at det handler om å tørre, bygge fremtidstroen – og om å levere gang på gang!

Happy Friday!

 

Entra tester fleksibilitetsmarkedet for strøm

By
Truls Berg
-
Entra lader busser i Trondheim med overskuddsstrøm fra Powerhouse Brattøra Foto: Entra ASA
Entra lader busser i Trondheim med overskuddsstrøm fra Powerhouse Brattøra Foto: Entra ASA

Norske energiselskaper er lovpålagt å tilby kundene strøm hele døgnet hele året. Det innebærer at strømnettene må dimensjoneres for å tåle belastningen de timene i året med høyest strømbruk, det vil si om morgenen og ettermiddagen på årets aller kaldeste dager. Ifølge NVE planlegger energiselskapene i Norge å bruke 135 milliarder kr. på å forsterke strømnettet de neste årene. Regningen sendes til kundene.

-Entra deltar allerede på flere piloter i samarbeid med kraftleverandøren Entelios hvor de tester ut mulighetene som ligger i et fleksibilitetsmarked.

– Ved å koble ut energilaster i våre bygg, eksempelvis ved å senke hastigheten på ventilasjonsanlegg, eller koble ut el-billading i noen minutter, kan vi være med på å ta ned spissbelastningen i kraftnettet når det er behov, sier miljøsjef i Entra Trond Simonsen.

Denne utkoblingen vil ikke merkes for brukere av byggene, men om dette gjøres i mange nok bygg vil det gi et nødvendig bidrag slik at kraftnettet ikke trenger å bygges ut for et gitt område.

– Denne utkoblingen vil det være et marked for hvor nettleverandøren er villig til å betale for utkoblingen. Dette gir ikke så stort bidrag rent inntjeningsmessig, men vil være et viktig bidrag for samfunnet, uttaler Simonsen.

Forskere i SINTEF og NTNU har sett på potensialet

– Sluttbrukerfleksibilitet kan i noen tilfeller være et alternativ til å bygge ut kapasiteten i nettet, dersom sluttbrukerne reduserer strømbruken sin på de tidspunktene med størst belastning, og flytter bruken til tidspunkter på døgnet med lavere belastning, forteller sivilingeniør Synne Krekling Lien i SINTEF.

Sammen med GK, NVE og andre forskere i forskningssenteret FME ZEN, har SINTEF undersøkt i hvilken grad energibruken i utvalgte yrkesbygg kan reduseres i timene med høyest belastning for strømnettet, og hvilke endringer som kreves for å realisere dette potensialet. Resultatene presenteres i rapporten ZEN case study: End user flexibility potential in the service sector.

Mest å spare på oppvarming, ventilasjon og lading av elbil

Studien tar utgangspunkt i åtte bygninger: kontorbygg, skoler, lager og en idrettshall. Selv om forskerne fikk litt mindre informasjon enn de håpet på, siden bygningene hadde mindre detaljert overvåking av energibruken enn først antatt, er konklusjonen klar:

-Potensialet for fleksibel energibruk er stort, og det er mest å hente ved å redusere bruk av strøm til oppvarming, ventilasjon og elbillading på de travleste timene i døgnet, sier Lien.

Men for å få det til må bygningene våre bli smartere. Det krever store investeringer, spesielt i de eldste bygningene.

Må lønne seg å satse på fleksibilitet

Selv om sentrale driftsanlegg og andre styringssystemer brukes i stor grad i norske yrkesbygg, er det få bygg som i dag er klargjort for å styre energibruk basert på eksterne signaler (for eksempel prissignaler og signaler fra nettleverandør). Det finnes i dag ikke hyllevare for automatisk styring av energibruk i bygg, og den største barrieren for fleksibel strømbruk er store investeringskostnader for å gjøre bygningene smartere. For å få byggeierne til å satse på energifleksibilitet, må lønnsomheten øke.

-For eksempel kan man se for seg at nettselskap kan gi prisavslag til store strømbrukere hvis de reduserer bruken i topplastperioden. Kontorbygg kan redusere luftmengder til ventilasjon og de kan forvarme byggene klokka fem om morgenen og skru ned oppvarmingen når folk kommer på jobb. En annen mulig forretningsmodell er å gjøre strømmen mye dyrere i de travleste timene, sier Lien.

I industrien er det i dag et marked for fleksibilitet. Bedriftene får prisfordeler av nettselskapene for å koble ut enkelte laster i bestemte perioder. Tilsvarende tekniske løsninger for bygninger er under utprøving.

Entra langt fremme

Entra har også et større demoprosjekt for fremtidens energisystem på Brattørkaia i Trondheim. Prosjektet er støttet av Enova og gjennomføres i samarbeid med partnere i hele verdikjeden. Prosjektet tar utgangspunkt i Powerhouse som fungerer som et lite kraftverk med overskuddsproduksjon av solstrøm.

– Overskuddsstrømmen ønsker vi å bruke til å forsyne nabobyggene med strøm, lade el-busser som er tilkoblet et av våre bygg, og lade et batteri. Med optimal styring av strømmen og en overvåking av kraftmarkedet vil vi distribuere strøm og lade når det er optimalt med tanke på energibehov, effekttopper og strømpriser. For å få til dette innovative prosjektet er vi avhengig av et godt samarbeid med Trønderenergi og endring av dagens regelverk for produksjon og distribusjon av strøm, forklarer Entra’s IT og innovasjonsdirektør Åse Lunde til InnoMag over telefonen.

InnoMag lover våre lesere å følge med på alt det spennende som skjer på dette området i tiden fremover.

Hvem blir Norges smarteste industribedrift 2020?

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

For syvende år på rad arrangerer Siemens AS og Norsk Industri konkurransen «Norges smarteste industribedrift». Målet er å løfte frem de gode eksemplene og inspirere til økt konkurransekraft for norsk industri. Konkurransen har vært svært tøff, men nå er endelig de tre nominerte bedriftene klare.

Prisen blir delt ut av næringsminister Iselin Nybø 10. februar. De tre nominerte er:

Aarbakke

Aarbakke er en Brynebedrift som er helt i verdenstoppen når det gjelder CNC-maskiner og maskinering. Juryen trekker frem at Aarbakke har gjort store endringsprosesser og skapt ny suksess. Dette har selskapet klart ved å vise imponerende omstillingskraft. Aarbakke har blitt transformert ved hjelp av digitalisering, og bedriften ligger helt i front når det gjelder teknologibruk og automatisering. Bedriften fremstår i dag som en utpreget industri 4.0-bedrift som lover godt for norsk industri. De har gått fra å være en ren offshore-leverandør med Nordsjøen som marked, til å bli en internasjonal leverandør med relevante løsninger for fornybar energi og grønn industri.

Les mer om Aarbakke her.

Norsk Gjenvinning

Norsk Gjenvinning startet som en enkel skraphandel, men er i dag Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester. Selskapet har hovedkontor på Lysaker i Oslo, og har rundt 50 anlegg i hele Norge. Juryen legger vekt på at selskapet har klart å oppnå «verdens beste kvalitet» på råvaren til papirindustrien gjennom investeringen og oppstarten av verdens første fulldigitale sorteringslinje for avfall. Norsk Gjenvinning har imponert juryen ved å utnytte avansert teknologi for å sortere avfall til rene råvarer. Selskapet fremstår også som en av landets fremste aktører innen sirkulær økonomi, og viser at det er en lys fremtid for bærekraftig miljøindustri.

Les mer om Norsk Gjenvinning her.

Optimarin

Optimarin er et teknologisk miljøselskap som leverer rensesystemer for ballastvann for skip. Juryen trekker frem at Optimarin var en av de første i markedet på rensing av ballastvann – allerede i år 2000 leverte og installerte selskapet de første ballastsystemene ombord på cruiseskipet Regal Princess. Optimarin har siden befestet sin posisjon som en av de fremste aktørene i et tøft internasjonalt marked, og har lykkes med sin unike teknologi og sitt effektive logistikk- og markedsapparat. Med et system der ingen kjemikalier er involvert i selve rensingen, er Optimarin rett og slett en sterk bidragsyter for et bedre miljø.

Les mer om Optimarin her.

Konkurransen har aldri vært tøffere

I arbeidet med å finne frem til de nominerte har juryen nok en gang jobbet seg gjennom et omfattende vurderingsgrunnlag på jakt etter de som driver norsk industri videre på en smart og gjennomtenkt måte.

– Hensikten er å skape industrielle rollemodeller, men det har aldri vært vanskeligere å velge kandidater enn nå. Det har virkelig vært en tøff konkurranse mellom de deltakende bedriftene. Samtidig ser vi at fokusområder som bærekraft, teknologi og digitalisering er mer gjeldende enn noen gang, sier Torger Reve, juryleder og professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI.

Tidligere vinnere
2019: Tronrud Engineering
2018: Thermo Fisher
2017: Brunvoll
2016: GKN Aerospace
2015: Hexagon Ragasco
2014: Borregaard

InnoMag gjør oppmerksom på at dette er hentet fra en pressemelding fra Siemens AS.

DOGA’s innovasjonspris til en av disse seks – hvem vinner?

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Fra strømme-tv og mobilbetaling til moderne tog, bedre innbyggerkommunikasjon og grensesprengende arkitektur. De seks nominerte til DOGAs innovasjonspris for universell utforming er på mange måter et speilbilde av dagens Norge som på en nyskapende måte har utviklet tjenester, digitale løsninger, produkter, bygg og omgivelser som bidrar til et mer inkluderende samfunn.

– Vi ønsker å være et åpent samfunn der alle kan delta på like premisser, og nettopp derfor er universell utforming så viktig. Jeg er kjempeimponert over hvordan de seks nominerte bruker et inkluderende tankesett for å skape bedre løsninger for alle, sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V).

Design og arkitektur Norge (DOGA) står bak Innovasjonsprisen for universell utforming, og dette blir fjerde gang prisen deles ut. De nominerte er NRK TV, Vipps, nye Flytoget, Oslo kommunes visuelle identitet, Stovnertårnet og Vindmøllebakken bofellesskap. Tirsdag 19. januar blir det avgjort hvem av disse som blir hovedvinner av Innovasjonsprisen for universell utforming.

Mer innovativt, inkluderende og lønnsomt

– Universell utforming er et verktøy for både inkludering, innovasjon og konkurransekraft. Produkter, tjenester og omgivelser som kan brukes av et mangfold av brukere, er både bedre og mer lønnsomme, sier Jannicke Hølen, seniorrådgiver med ansvar for inkluderende design i DOGA.

Hun mener de seks nominerte prosjektene er svært gode eksempler på hvordan universelt utformede løsninger bidrar til et mer likestilt samfunn, gir bedre brukeropplevelser for alle og åpner døren for viktig nyskaping og verdiskaping.

Her er de seks nominerte:

Vindmøllebakken bærekraftig bofellesskap

I Stavanger deler 40 små og store leiligheter et fellesareal på 540 kvadratmeter. Hensikten bak pilotprosjektet til Solon Eiendom, Indigo Vekst, Kruse Smith Entreprenør og arkitektkontoret Helen & Hard er å gjøre flere i stand til å eie sin egen bolig samt skape et sterkt fellesskap mellom beboerne, samtidig som miljø og ressurser spares.

Beboerne fikk anledning til å medvirke i flere faser i den åtte år lange utviklingsprosessen, der arkitekter, byggherre, lokalpolitikere og brukerne jobbet sammen for å realisere en felles forankret visjon.

Bofellesskapet representerer noe nytt i et homogent boligmarked. Konseptet sikter seg særlig inn mot en miks av unge og eldre, aleneboende, familier og ulike kulturer, men hvem som helst kan kjøpe en leilighet i bofellesskapet.

Oslo kommunes nye profil

Tidligere har ulike enheter i Oslo kommune brukt opp mot 250 ulike logoer og visuelle uttrykk. Dette har skapt forvirring hos både innbyggere og ansatte. Sammen med Creuna, som nylig har blitt kjøpt opp av Knowit, har kommunen utviklet en samlende, enkel og inkluderende identitet for Oslo.

Til grunn for det vellykkede prosjektet ligger en enorm innsats for å samle inn innsikt om brukere og målgrupper på tvers av hele kommunen og byen. Mer enn 1500 innbyggere, 1000 kommuneansatte og representanter for næringslivet har vært inkludert i arbeidet. Prosjektet har også samarbeidet med Norges Blindeforbund og andre interesseorganisasjoner for å finne måter å ta hensyn til brukergrupper med forskjellige behov.

Den nye identiteten er inspirert av Oslos bybilde. Den er universelt utformet og gir hovedstaden en tydelig stemme på alt fra fritidstilbud og kultur til skatter og avgifter.

Vipps

Vipps har revolusjonert måten vi betaler på, og har klart å skape en innovativ og helhetlig banktjeneste som begeistrer med sin enkelhet og brukervennlighet. I løpet av noen korte år har betalingstjenesten blitt allemannseie og gjort seg selv til en uunnværlig del av hverdagen enten vi skal handle på nettet, betale en faktura eller kjøpe en vaffel på skolekorpsets loppemarked.

En sentral suksessfaktor på vei mot 3,8 millioner brukere er en strategisk satsing på universell utforming. Store ressurser er blitt lagt ned i kompetanseutvikling, brukertesting og en designprosess med universell utforming i fokus. Vipps har også samarbeidet tett med blant andre Norges Blindeforbund.

Juryen er imponert over hvordan Vipps bidrar til selvstendighet og mestring for mange mennesker, inkludert blinde og svaksynte, eldre og alle som syntes banktjenester på nett er vanskelig.

Tjenesten er blitt så gjennomgripende at den er på vei inn i norske ordbøker: Å vippse – vippser – har vippset.

NRK TV

At statskanalen NRK er for alle, er noe alle vet. Det står svart på hvitt i samfunnsoppdraget deres. Imidlertid gjelder ikke dette bare for lineær-TV, men også på nett. Det har NRK tatt på dypeste alvor, med universell utforming trygt forankret i alt som gjøres også på strømmesiden.

Ifølge juryen har NRK TV siden den spede starten i 2003, utviklet seg til å bli en strømmetjeneste i verdensklasse som favner hele befolkningen, enten du ser eller hører dårlig, er i støyfulle omgivelser, har musearm, autisme eller er uvant med denne typen teknologi.

NRK TV har lykkes i det kunststykket å utvikle et universelt utformet og moderne grensesnitt på nett og i en rekke apper for mobiltelefoner, nettbrett og smart-tv. Her spiller brukerinnsikt og kontinuerlig testing en sentral rolle i utviklingsprosessen med testbrukere i alle aldre og lag av befolkningen, inkludert de med synshemning og autisme. På den måten garanteres det at NRK TV er for alle.

Stovnertårnet

Stovnertårnet er et spektakulært utsiktstårn, en turvei, et fristed, møtested og en attraksjon. Det er utformet som en 260 meter sirkulær gangbane med jevn stigning, og strekker seg opp mellom trærne, med vakker utsikt over hovedstaden. Stovnertårnet er en urban naturopplevelse utenom det vanlige som absolutt alle kan og bør bruke.

På initiativ fra Bymiljøetaten ble Link Arkitektur gitt oppdraget å reise et nytt og grensesprengende landemerke i Oslos nordligste bydel. Folkemøter ble avholdt for å finne ut hvordan dette i sannhet kunne bli et tårn for hele Stovner, og bydelsadministrasjonen hentet innspill og innsikt fra både ungdomsgrupper, pensjonist-lag og mange andre.

Stovnertårnet, som er en del av et større lokalt områdeløft, gir de besøkende en fantastisk utsikt både mot det urbane sør og til marka i øst, vest og nord. Tårnet er ikke blant de høyeste i landet, men derimot er det uten tvil Norges lengste tårn. Det gjør at alle kommer seg til topps, enten de bruker krykker, sitter i rullestol eller triller en barnevogn.

Juryen lar seg begeistre av hvordan det nye landemerket ikke bare er tilgjengelig for alle, men også faktisk åpner luftrommet for bydelens befolkning så vel som nysgjerrige tilreisende.

Nye Flytoget

Flytoget er inngangsporten til Norge for opp mot 7 millioner passasjerer årlig. Da nye togsett skulle designes, ble universell utforming plassert i førersetet. Flere forskjellige brukergrupper, alt fra tillitsvalgte og verneombud til brukere med funksjonsnedsettelser, har deltatt siden dag én i designprosessen.

Ifølge juryen har oppdragsgiver Flytoget og designselskapet Seymourpowell trukket universell utforming så langt det er mulig i et tog. Designerne har tenkt på alt fra: fra kupédører som åpnes automatisk og lavgulvsvogn, til bagasje i øyesyn, god akustikk over høyttaler og informasjon på store tavler.

De nye togsettene byr på bredere seter, høyere under taket, bedre belysning, mindre støy og større vinduer, i tillegg til utallige andre kvaliteter og nyvinninger. Disse er helt nødvendige for noen, men gir en bedre reiseopplevelse for alle.

 

Vi i InnoMag gratulerer alle seks finalistene og ser frem til å høre hvem som vinner i neste uke.

 

 

Om verdiskapere, verdiødeleggere og verdivalg!

By
Truls Berg
-

Så var 2021 i gang og det med nye innstramminger, innovasjonsutfordringer og isoleringsinngrep for å stagge en pandemi som ikke slipper taket. 2020 vil bli ståede som Korona-året. Vi var vel mange som ønsket hverandre et godt nytt år og håpet at det nye blir bedre enn året vi forlot. Så langt ser det jo ikke akkurat så fantastisk ut, men lyspunktene finnes…

NHOs årskonferanse er et slikt lyspunkt og torsdag denne uken satte de fokus på veien ut av koronakrisen og nye verdiskapere. Som vanlig stødig og profesjonelt, og NHO benyttet blant annet anledningen til markedsføre Akers bærekraftsatsning Aker Horizon med Akers konsernsjef Øyvind Eriksen og neste generasjon Røkke, Kristian Røkke på scenen.

En revolusjon verden knapt har sett maken til sa de to lederne om bærekraftssatsningen.

I tillegg sparket NHO i gang valgkampen med to viktige innlegg fra Erna og Jonas. Vi opplevde det som hyggelig at NHO løfter frem kvinner og menn som skaper verdier og arbeidsplasser i hele Norge – verdiskaperne for å låne ordene til Arvid Moss, president i NHO. 600 000 norske jobber er avhengig av eksport, påpekte han i et innlegg der han trakk frem behovet for et godt samspill mellom privat og offentlig sektor og behovet for kompetansevekst. Høydepunktet for oss var nok innlegget fra Sigve Brekke som pekte på AI-samarbeidet med NHH’s The Hub. Han nevnte også at alle hans medarbeidere oppfordres til å benytte 40 timer i året på kompetanseheving i arbeidstiden. I tillegg innlegget til Andreas Thorsheim i Ottovo under vignetten – Har vi en norsk gründerkultur?  Du kan se konferansens høydepunkter her.

“Gründerskap er ikke bare en dans på roser, men også på nevroser” sa Gry Agnete Alsos, professor i innovasjon og entreprenørskap ved Nord universitet i samme paneldebatt. Godt sagt synes vi!

Et annet lyspunkt for mange er at Oslo Børs denne uken passerer den magiske 1000 poeng grensen. Konkret betyr det at mange investorer har blitt veldig mye rikere de siste årene. I et marked der det meste stiger til himmels og verdier skapes nærmest av seg selv, er det lett å bli litt veltilfreds med egne geniale valg. Vi håper investorene innser at ikke alt skal til himmels og vet å velge verdier som varer…Dessuten håper vi at de investerer noe i nye norske vekstvirksomheter. Det trengs nemlig!

I USA smiler også Elon Musk fra øre til øre. Denne uken ble han som satset sine siste dollar på Tesla i 2009 verdens rikeste mann. Imidlertid er det verken Elon eller verdiskapere som har stått i fokus i nyhetsbildet fra USA de siste dagene. I stedet har vi blitt vitne til at en rasende mobb av frustrerte amerikanere oppildnet av president Trump gikk til angrep på selveste kongressbygningen og viste en hel verden hvor kort veien er fra demokrati til kaos når han som er satt til å lede blir selve oppvilgeren. I talen oppfordret han tilhengerene til å marsjere mot kongressen og sa at han ville gå sammen med dem, – før han dro hjem. Lederskap på sitt aller verste. En rekke politikere oppfordrer nå visepresidenten til å benytte det som kalles det 25. tillegg, – i praksis handler det om å erklære Donald Trump som uegnet eller på godt norsk klin kokos. Som våre lesere vet mener vi jo at han har forsvart den betegnelsen lenge!

Vi kan i hvertfall konstatere at han mangler virkelighets-forståelse når han påstår at han vant valget, all den tid kongressen nå har godkjent resultatet til 306 valgmenn for Biden/Harris og 232 til Trump/Pence.

Lyspunktet i dette er selvsagt at de fleste med IQ større enn eget skonummer nå innser at Trump mer og mer fremstår som en ekstremistisk sektleder for en mobb som tror på de villeste konspirasjonsteorier. Denne rabiate oppførselen bidro utvilsomt til at demokratene vant begge de viktige setene i Georgia. La oss kalle det Trumps forsinkede julepresang til Joe Biden. Den andre positive take away-verdien er at de sosiale mediegigantene viser lederskap der andre nøler. Både Twitter, YouTube og Facebook har gått til det skritt å permitere Donald‘s innlegg de neste ukene. I seg selv helt utrolig, men like fullt sant!

Et siste viktig lyspunkt i januarmørket er flere viktige konferanser i neste uke, – og vår oppfordring er klar; Bli med og bli klokere. Både CES 2021 og DND‘s Gründerkonferanse fokuserer i år på innovasjon. Med 12 innovative ledere som Terje Seljeseth, Arild Spandow, Anders Brandt og Stig Nordal blir det bra, – og ja, selv InnoMag’s redaktør er med blant de 12! Du kan lese mer om de to konferansene på www.innomag.no, – og sjekk også den nyttige undersøkelsen som professor Tor Helge Aas ved Handelshøyskolen ved UiA ber oss ta.

Årets første innovasjonsblomst går til flotte norske verdiskapere representert ved Kristian Røkke, Gry Agnete Alsos og Andreas Thorsheim, samt Arvid Moss som får blomstene på vegne av alle de som var involvert i årets utgave av NHO-konferansen. Synd den druknet litt i kongress-stormingen, – det fortjente den slett ikke!

Happy Friday!

CES Tech 2021 – verdens største teknologishow!

By
Jørn Wad
-
Tre glade studieturdeltagere på fjorårets utgave av CES i Las Vegas

Årets utgave av CES møter COVID 19 – begrensninger med positivitet som våpen. Gigantmessens markedsførere er ikke akkurat beskjedne når de beskriver seg selv: «The Global Stage for Innovation» heter det i presentasjonen. Og det blir ikke akkurat mindre imponerende av at det er sant. Med usvikelig optimisme arrangeres årets «CES Tech» digitalt – som så mye annet. Men altså med en positivisme som bør være til inspirasjon for oss alle.

CES arrangeres normalt i Las Vegas og i fjor samlet man over 170 000 besøkende og over 2000 utstillere over 4 hektiske dager. CES, eller Consumer Electronics Show som er det fulle navnet favner bredt og nær sagt alle felter innen teknologisektoren får sitt, og det bærer da også programmet for årets digitale konferanse preg av:

«Alle» er der

Det er virkelig sjelden man ser så mange toppfolk – og ikke minst spredt over et så bredt teknologisk og innovativt spekter – som på CES Tech. Årets digitale konferanse er avgjort intet unntak, så det vil føre for langt å komme inn på dem alle her, men ta gjerne en titt på www.ces.tech.
Blant innlederne skal vi bare kort nevne Mary Barra, som er CEO hos General Motors, Doug McMillion, som er styreleder og toppsjef hos Walmart, Ann Sarnoff, styreleder for Warner Media Studios and Networks, og så videre. Listen er lang. Her får man høre om alt fra hvordan pandemien har skapt et betydelig behov for innovasjon innenfor underholdningsbransjen til Googles Head of Product Inclusion, Annie Jean-Baptiste, som vil si noe om teknologi-gigantens tilpasning til – og påvirkning på – den nye mediavirkeligheten.

Bredt temafelt

«Internet of Things» får naturlig nok en bred plass på konferansen, som går over hele 4 dager: Fra 11. til og med 14. januar. Her pleier det norske selskapet Nordic Semiconductor å være godt representert. Dessuten vies 5G, «smart cities» og «resilience» mye oppmerksomhet. I tillegg til det som gjennomsyrer årets utgave ved siden av positivismen, nemlig bærekraft. Teknologibransjen har for alvor tatt inn over seg at man må tenke bærekraft i alt man foretar seg, og det er tematikken i årets konferanse et godt eksempel på.

Kunstig intelligens og robot-teknologi kommer nok også til å samle mange interesserte, og innovasjon vil stå sterkt her også.Likevel skal man ikke kimse av «Health and wellness», «Home and family» og «Immersive entertainment», som områder hvor det er grunn til å forvente spennende nyheter.

Nøkkelen til internett

Showet inkluderer også en rekke spennende foredrag, i år frister de blant annet med historien om de menneskene som reddet internett. Dette handler visstnok om de 14 menneskene som måtte «trå til» i 2016, da store deler av nettet fikk problemer og måtte logges av. Men du kan også lese om teknologien som er i ferd med å redde biene fra utryddelse, og hvilken betydning kryptovaluta kommer til å ha i fremtiden. Og skulle du ha behov for flere «appertizers» før du melder deg på til konferansen, kan du hygge deg med Microsofts ambisiøse miljøplaner, 5G`s mulighet til å skape livreddende teknologi og hvordan man kan bruke kunstig intelligens som en antialdrings-komponent.

Kort sagt er det tvilsomt om du noe annet sted vil kunne tilegne deg så mye ny kunnskap, så mange bekreftelser på antagelser du har, eller få avlivet så mange myter som på denne konferansen. At det også kommer til å handle om både utviklingen innen selvgående kjøretøy og teknologi innen bilindustrien, vil vel heller ikke være egnet til å overraske mange. Litt for enhver smak altså, og vel verd et besøk, digitalt denne gang.

InnoMag er tilstede og gir deg høydepunktene

Som lesere av InnoMag vet vil vi være tilstede og gi deg høydepunktene, – og selv om lite nok kan måle seg med et fysisk besøk på en slik konferanse, gleder vi oss til årets utgave.

Vi gleder oss også til å se hvordan de takler dramaturgien? Saken er jo at når man skal drifte det hele digitalt, setter det langt høyere krav til presentasjonsform enn når alle tilhørerne befinner seg i samme saler som foredragsholderne.

 

 

Aktiv innovasjonsledelse – Grip sjansen!

By
Jørn Wad
-

-For første gang i historien får nå norske bedrifter muligheten til å være med på PDMAs beste praksis undersøkelse. Dette vil være en unik sjanse til å lære mer om din egen bransje, og sørge for at du er oppdatert på både beste praksis og fremtidig utvikling innen innovasjonsledelsesområdet. Men du må «hive deg på» innen 15. januar!

Professor Tor Helge Aas ved Handelshøyskolen ved UiA som til daglig jobber med studier innenfor blant annet innovasjonsledelse, forteller til Innomag at en deltagelse i denne undersøkelsen vil gi deg og din bedrift unike fordeler:

Helt i front

-Det vil bringe deg helt i front når det gjelder å få tilgang til resultatet av denne siste undersøkelsen, men også mulighetene til å være med på oppdaterende webinarer senere. Fristen er imidlertid ganske kort, så du må delta innen 15. januar om du skal være med i årets undersøkelse.

Hva er undersøkelsen, og hvem står bak den?

-La meg ta det siste først: Det er amerikanske PDMA (‘Product Development Management Association’) som står bak undersøkelsen. Undersøkelsen har vært gjort 4 ganger tidligere, og den forrige undersøkelsen ble gjort i 2011. Man er ute etter å identifisere «best practisce», altså den praksisen som brukes hos de mest vellykkede selskapene akkurat nå innenfor innovasjonsledelsesområdet. Dessuten vil man belyse ny praksis, og hvilken nøkkel det kan være til fremtidig suksess. En del av undersøkelsen fokuserer dessuten på det som kalles «portfolio management», altså ledelse av innovasjonsprosjektporteføljen.

Det er altså en ganske omfattende og grundig undersøkelse?

-Den griper fatt i svært mange felter som vil være spennende for alle bedrifter som tar produkt- og tjenesteutvikling på alvor, og som er opptatt av innovasjon. Så det betyr altså store deler av norsk næringsliv.

-Men det stopper ikke med det du har vært inne på ovenfor?

Kunstig intelligens

-Nei, det er mer spennende innhold i denne undersøkelsen: Man er ute etter å belyse bruken av kunstig intelligens (AI) til produkt- og tjenesteutvikling, og sist, men ikke minst, se litt nærmere på hva Covid 19 har betydd for produkt- og tjenesteutvikling i praksis.

Kan det ikke være enkelte som er skeptiske til å gi fra seg så sensitiv informasjon som dette kan synes å være?

-Dette er et viktig punkt: Undersøkelsen er 100% taushetsbelagt når det gjelder hvem som har kommet med informasjonen, og hvilket selskap det er snakk om. Dette er så klart ekstra viktig når man snakker om så sensitiv informasjon som man spør om i denne undersøkelsen. Men her har PDMA altså mer enn 25 års praksis når det gjelder å bygge tillit. De har rutiner på plass som sørger for at man kan være trygg på at all bedriftssensitiv informasjon vil bli behandlet absolutt konfidensielt, forklarer Aas.

Global undersøkelse 

Hvordan tror du Norge ligger an i forhold til resten av verden når det gjelder innovasjon?

-Jeg tror faktisk at Norge ligger ganske så bra an jeg. Det hender jo at vi ikke kommer så høyt opp på listene når det gjelder innovasjonskåringer, men det mener jeg handler mer om hva som legges til grunn for kåringene enn noe annet.

Saken er at man ofte tar utgangspunkt i hvor det er tatt ut flest patenter, og det sier ikke nødvendigvis så mye om hvordan det står til med det totale innovasjonsarbeidet i et land.

Så jeg tror at norske bedrifter skal være stolte av det arbeidet som utføres på dette feltet landet rundt. MEN det betyr så klart ikke at man ikke har forbedringspunkter. Alle som sysler med innovasjon vet at man alltid kan bli bedre, og jeg mener at en måte å bli bedre på, er å delta i denne undersøkelsen. Bare deltagelsen vil kunne være spennende, og det er de som deltar, som først får kjenne resultatene av undersøkelsen world wide. Her vil det være mye å lære for alle som deltar, det er jeg sikker på, reklamerer Aas.

Hvordan blir man så med i undersøkelsen?

-Enten ved å ta kontakt med meg, og få tilsendt en link til selve undersøkelsen, eller å følge linken i bunn av artikkelen. Men husk: Tiden er knapp, og dette er virkelig ikke en sjanse du bør la gå fra deg, avslutter professor Aas.

https://eccles.qualtrics.com/jfe/form/SV_aidz1WHDR7sURWR

Dataforeningen starter 2021 med fokus på innovasjon

By
Truls Berg
-
Uten ildsjeler som Soorosh Maghsoudi blir det få DND konferanser

-Vi tror det er viktig å sette søkelyset på norske endringsagenter og lytte til deres råd, spesielt i disse COVID-19 tider. Vi gleder oss derfor til å kjøre en hybrid konferanse allerede den 12. januar, sier primus motor og ildsjel Soroosh Maghsoudi som har samlet 12 innovasjonsforkjempere til dyst. InnoMag’s redaktør er en av de tolv.

Ikke bare NHO, men også Dataforeningen starter året med fokus på de som skaper jobber. Konferansen Innovasjon – og fremtidens næringsliv har blant annet den kjente verdiskaperen Anders Brandt fra Idekapital på talerlisten som blant annet har hjulpet sjakk-geniet Magnus Carlsen med Play Magnus. I tillegg stiller mannen som mer enn noen fortjener æren for å ha skapt FINN.no suksessen, nemlig Terje Seljeseth som nå er i gang igjen.  Dessuten kommer Amesto’s innovative konsernsjef Arild Spandow og Anders Hamnes. Dette er bare 4 av de 12 – vi gleder oss allerede!

-Fremtidens næringsliv skapes av gründere og innovatører som tør å skape noe nytt, og ikke minst de som tør å ta steget ut mot det globale markedet, utdyper ildsjelen som brenner for temaet og som har brukt mye tid de siste årene på å hjelpe startup-selskaper opp og frem, forklarer en engasjert Soroosh oss.

Utfordringen med å skaffe kapital

-Vi hører om mange gründere som lykkes, mindre om alle de som sliter og vi tror det er viktig for Norge som samfunn at vi klarer å skape et innovativt, lønnsomt og bærekraftig næringsliv. Noen sentrale problemstillinger kan være om det finnes nok kapital for oppstart enten i form av privat kapital, Venture Capital eller andre kilder.

Hva favoriserer forbrukere i markedet, og hva vil gjøre deg mer sannsynlig til å lykkes? Er det innovative ideer som bringer noe helt nytt til markedet? Handler det om å holde øye med forbrukertrender og nye markeder? Eller handler det kanskje bare om å omfavne bevegelsen mot bærekraft og bruke virksomheten til å ‘gi tilbake’ til verden rundt deg? Hva ser både private og profesjonelle investorer etter?

Spørsmålene er mange og for alle som ønsker gode svar anbefaler Soroosh varmt å bli med på konferansen. Du kan enklest melde deg på her.

Innovativ direktør på plass i Patentstyret

By
INNOMAG Newsroom
-

Kathrine Myhre tiltrer denne uken som ny direktør i Patentstyret – etaten som behandler søknader om patent, varemerke- og designregistreringer.

Innovative Myhre kommer fra stillingen som administrerende direktør i Norway Health Tech, som hun selv var med og etablerte i 2009. Hun er statsviter av utdannelse, og har arbeidet i Birkeland Innovasjon, IT Fornebu og OsloTech. Som direktør i Patentstyret får Myhre ansvar for at norske bedrifter styrker innovasjon, investeringer og konkurransekraft ved bruk av immaterielle rettigheter. Patentstyret er et kompetansesenter under Nærings- og fiskeridepartementet.

Spennende skjæringspunkt

«Jeg gleder meg til å arbeide i et spennende skjæringspunkt mellom innovasjon, forskning, kommersialisering og forvaltning», sier den nyslåtte direktøren, og peker på at Norge som kunnskapsnasjon med store naturressurser har et stort potensiale til å videreutvikle nye næringer. «Veien fremover mot det grønne skiftet gjør Patentstyrets samfunnsoppdrag ekstra spennende», sier Kathrine Myhre.

Patentstyret har rundt 250 medarbeidere som arbeider med søknadsbehandling, driver veiledning, arrangerer kurs og holder foredrag om hvordan immaterielle rettigheter kan skape verdier.

Patentstyret opplyser at stillingen som direktør i Patentstyret er et åremål på seks år som kan forlenges med én periode, men vi i InnoMag tror Myhre vil vite å sette fart på den statlige virkemiddelaktøren allerede fra dag 1.

InnoMag ønsker velkommen på jobb – økt innovasjonskraft trengs som aldri før!

 

Aker BioMarine lanserer sirkulærselskapet AION med stjernelag ombord

By
Truls Berg
-
Gjennom arbeidet med sirkularitet på eget plastavfall og biologiske produksjonsrester har Aker BioMarine bygget forretningskonseptet AION, gresk for ‘evighet’. AION skal tilby sirkulære løsninger i det globale markedet og utvikle produkter gjennom produksjon, design og produktutvikling.

 

-Det finnes ikke søppel, bare ressurser på avveie. Disse må inn i nye verdikjeder, slik at de bidrar til økt ressurseffektivitet og samtidig skaper verdier for oss som selskap. Vi ser store kommersielle muligheter i arbeidet for å løse miljøutfordringer, sier Aker BioMarines konsernsjef Matts Johansen.

McDonald’s, NorgesGruppen og Varner har allerede tatt AIONs produkter i bruk. Prosjekter på produktdesign og digital innovasjon er etablert med Snøhetta og Cognite.

AION skaleres gjennom en trestegs forretningsmodell. Første fase er håndtering av Aker BioMarines egne avfallstrømmer som skal resirkuleres til nye produkter. Videre skal AION jobbe gjennom Aker BioMarines etablerte nettverk for å håndtere andre selskapers plast og bioavfallsstrømmer. Ambisjonen er at AION vil kunne håndtere produksjonsrester globalt, uten at det vil kreve store investeringer. Aker BioMarine vil skalere AIONs forretningsmodell med en ambisjon om børsnotering.

Marked i vekst

Globale verdikjeder for resirkulerte produkter er ikke velfungerende i dag. Særlig tydelig er misforholdet innenfor plast. EU har satt et mål om 55 prosent resirkulering av plastemballasje innen 2030. I følge McKinsey resirkuleres bare 16 prosent av plastavfall i dag, men regulatoriske grep er på vei. EUs taksonomi skal gjennom 2021 utarbeide forordningen med tekniske krav for miljømålet på sirkulær økonomi. Slike drivere vil skape økt etterspørsel i markedet for resirkulerte produkter. For å nå målet om resirkulering av plast i 2030 anslår McKinsey et totalt markedspotensial på 60 milliarder dollar. AION ser store muligheter og sikter på å ta en ledende posisjon innen dette sirkulære segmentet globalt.

-Teknologiutviklingen i dette segmentet går raskt, derfor er AIONs forretningsmodell teknologiagnostisk. Vi ønsker ikke å gjøre store investeringer i faste eiendeler, men vil heller basere oss på en verdikjede av solide og nytenkende underleverandører. Gjennom vårt amerikanske datterselskap, Lang Pharma Nutrition, har vi tretti års erfaring med å drifte en slik modell, sier Matts Johansen.

Sertifisert verdikjede og etablerte kunderelasjoner

Etableringen av AION skjer gjennom overtakelsen av en gründervirksomhet utviklet av Aker BioMarines ansatt, Lasse Johansen. AION bygger videre på en eksisterende verdikjede, og er ett av tre norske selskaper med sertifiseringen B-Corp. Dette er en av de viktigste bærekraftsertifiseringene i amerikansk vare- og detaljhandel. Lasse Johansen får en aktiv rolle videre som arbeidende styreleder i AION.

-Det Lasse har fått til ved siden av et svært krevende ansvar i Aker BioMarine sier mye om den mulighetsorienterte kulturen i selskapet vårt, sier Matts Johansen.

AION har allerede gode kunderelasjoner, deriblant McDonald’s som bruker serveringsbrett av gjenvunnet havplast fra AION.

-Vår ambisjon er å drive McDonald’s på en bærekraftig måte både når det gjelder emballasje og vår øvrige virksomhet. Dette betyr å prøve nye ting og hele tiden være på utkikk etter nye løsninger. De resirkulerte serveringsbrettene av havplast er ett eksempel på det. Disse utviklet vi sammen med AION og vi har tatt enda et sprang mot å redusere fotavtrykket vårt. Vi ser frem til å fortsette samarbeidet for å oppnå full sirkularitet for våre serveringsbrett, sier Hilde Øverby, Nordic QA and Supplier Sustainability Lead i McDonald’s.

NorgesGruppens MENY-butikker har gjennom et pilotprosjekt introdusert AIONs handlekurver av resirkulert havplast i noen av sine butikker.

-Vårt oppdrag er å skape og bidra til bærekraftig utvikling for samfunnet rundt oss, for våre kunder og for selskapet, sier Robert Fjeld, Konseptansvarlig i MENY.

– Denne piloten er veldig spennende for oss som jobber med å redusere bruken av jomfruelig plast, der vi kan. Handlekurvene av resirkulert plast fra havet er fullgode alternativer, og vi ser frem til å ta dette til neste nivå sammen med AION, sier Fjeld.

Klesgiganten Varner har også tatt AIONs produkter i bruk.

Satser på digital innovasjon og produktutvikling

Snøhetta bistår AION gjennom prosjekter på å skape fremtidige bærekraftige løsninger og design for sirkulære produkter.

– Grunnleggende for alt arbeidet vårt er en forpliktelse til sosial og miljømessig bærekraft, sier Snøhetta-grunnlegger Kjetil Trædal Thorsen.

– Gjennom flere år med designinnovasjon og materialforskning ser vi et stort uutnyttet potensial for å maksimere de ressursene vi allerede har på jorden i dag, om det er gjennom gjenbruk, redesign og/eller resirkulering. Vi har stor tro på at vi gjennom prosjekter sammen med AION kan få til reelle endringer med store samfunnsmessige gevinster fremover, og gleder oss til å ta fatt på dette spennende samarbeidet.

I samarbeid med Cognite utvikler AION konseptet CaaS – Circularity as a Service. CaaS blir en plug and play softwareløsning for AIONs kunder som sikrer sporbarhet, ressursoptimalisering samt overvåking av sentrale datapunkter for bærekraft. Både tjenesten og de fysiske produktene vil struktureres gjennom sømløs tilgang fremfor anskaffelse, på linje med den kjente Software as a Service-modellen innenfor IT. 

-Selskaper må kjenne til og forstå hvordan de påvirker miljø og ha kontroll på hele verdikjeden. For å lykkes med dette må data hentes ut fra kjernesystemer, kobles, settes inn i en relevant sammenheng, og gjøres enkelt tilgjengelig. Cognite Data Fusion er i en unik posisjon for å realisere AIONs ambisjon på dette området, sier John Markus Lervik, Konsernsjef i Cognite.

Med etableringen av AION fortsetter Aker BioMarine også å styrke sin posisjon som et selskap bygget på løsninger for store globale miljøutfordringer.

-Verden står ovenfor flere miljøutfordringer som krever løsninger på industrielt nivå, sier Runa Haug Khoury, som går inn i rollen som daglig leder for AION. Haug Khoury er i dag bærekraftsdirektør i Aker BioMarine og tidligere leder for fagavdelingen i Bellona.

-Å få lov til å bygge opp og lede en grønn kommersiell satsning av dette omfanget, ut fra et system som Aker, er drømmejobben, avslutter Haug Khoury.

Om lyspunkter, ledestjerner og lommelerker!

By
Truls Berg
-

Mens vi regner dagene frem til vintersolverv og julehøytid, fortsetter regnet å pøse ned her utenfor hjemmekontoret. Vintermørket virker enda mørkere fordi snøen lar vente på seg, i allefall her nede på lavlandet. NRK melder om at antallet Covid 19- døde er nå over 500.000 i Europa, – jobben med å finne lyspunkter er tøffere enn på lenge.

Likevel, lyspunkter finnes og ukens lederintervju med toppsjefen i TopTemp er inspirerende lesing. Kjetil Fochsen Ellestad ser muligheter der andre ser begensninger, – og jeg anbefaler hans tanker om Gig økonomien og et fremtidsrettet næringsliv. Du kan lese saken her.

Inspirerende var også onsdagens MasterClass som Open Innovation Lab of Norway og NorBAN arrangerte med selveste Chris Yeh som kunnskapsrik og pedagogisk ledestjerne. Innovasjon handler om intelligent risikotagning, – og gjør du det smart kan du skalere langt raskere enn folk flest tror. Metodikken kalles Blitzscaling og har i seg elementer av det samme som Google hevder når de sier at av og til er det like vanskelig å bli 10% bedre som 10X bedre…

Lampene har også blinket rødt for norske dagligvaregiganter denne uken – boten fra konkurransemyndighetene er av det freske slaget i en førjulstid. Eller hva synes du om 21 milliarder i straff fordi konkuransetilsynet mener Norges-gruppen, Rema 1000 og Coop har praktisert et ulovlig prissamarbeid som går ut over oss forbrukere.

Langrennsstjernen Therese Johaug har blitt mobbet til å si opp avtalen med den kinesiske giganten Huawei – og her er det Huawei som viser en raushet mot en kampanje som virker like åndsfjern som Trumps fornektelse av at han har tapt valget.

Huawei har fristilt skistjernen fra samarbeidsavtalen for å la henne fokusere all sin energi på det å forbli den beste langrennsløperen i verden. Vi ønsker henne alt godt fremover”

Det er Erik Thomas Ganer, kommunikasjonsansvarlig i Huawei som tar ansvar når ingen andre tør å uttale seg. Påstanden er at Huawei skal ha vært med å teste en teknikk for ansiktsgjenkjenning i Kina – omtrent slik daværende digitaliseringsminister Astrup kjøpte kaffe gjennom DNB’s testløsning på Grünerløkka i fjor sommer. Mobberne blander snørr og bart og burde i så fall også gått til angrep på både Telenor, Apple og Google som også har systemer som gjenkjenner ansikter. Det er trist at norsk presse lar seg bruke så ryggløst av debattanter som Jan Arild Snoen i konservative Minerva. Han og andre debattanter burde i 2020 forstå at teknologi i seg selv er et verktøy som kan brukes til både gode handlinger og mer tvilsomme grep.

Hvis Huawei skal mobbes fordi de har koblinger til Kinas regjering og tester ut ny teknologi, hva skal vi da si om Telenor, Equinor og Kongsberggruppen?

Interessant er det også å se at selv Fremskrittspartiet med sine demokratiske og ofte fritttalende syn på annerledeshet mener det går en grense for fordelene med demokrati. Ukens grep med regulær “henrettelse” av Geir Ugland Jacobsen, den frittalende lederen for Oslo avdelingen skjedde på et vis vi i større grad forbinder med Nord Korea enn Norge. Siv Jensen & co la rett og slett ned hele lokalkontoret og opprettet et nytt. Ikke spesielt demokratisk, men det vitner i hvertfall om handlingskraft, – og om at både beger og lommelerke nok var fullt for partiledelsen…

Det blinker også et rødt lys for de fleste juleselskapene, så i år er det liten grunn til  å minne våre lesere om den gamle humoristen Øyvind Thorsens julebordtips:

Hvis du tror etikette er merkelappen på pilsflaska så ligger du syltynt an i selskapslivet.

Midt i alt det mørke er det også oppløftende å oppleve at enkelte restauranter og kafeer likevel holder åpent. Med de restriksjonene som restaurantlivet opererer med er det all grunn til å støtte opp om våre favorittrestauranter, – både med og uten lommelerker.

Ukens innovasjonsblomst går til Erik Thomas Ganer i Huawei og Kjetil Fochsen Ellestad i TopTemp for deres klokskap og vilje til å lede an i en tid der handling kreves. Dessuten benytter vi anledningen til å ønske alle våre lesere en riktig god jul før vi i romjulen gir dere årets høydepunkter og våre 21 prediksjoner for 2021.

Happy Friday!

7 av 10 overveldet av årets endringer

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Selv om koronaviruset har bragt med seg både økonomisk, politisk og følelsesmessig kaos, viser også Ford sin årlige trend-rapport hvor godt mange har tilpasset seg en helt ny situasjon.

I en undersøkelse Ford har foretatt i 14 land, oppgir 69 % av deltagerne at de er overveldet av alle endringene som har skjedd i verden det siste året. Mens drøyt halvparten (53 %) synes det har vært vanskeligere enn de i utgangspunktet så for seg å tilpasse seg de mange endringene, mener omtrent like mange (47 %) at det har vært enklere.

De yngre synes gjennomgående at det har vært vanskeligere å tilpasse seg enn de eldre generasjonene.

Gransker forbrukeratferd og holdninger i årlig trend-rapport

I Ford Trends Report 2021 undersøkes det hvordan forbrukeradferden og holdninger har endret seg i løpet av det siste året. Målet er å hjelpe beslutningstagere til å forstå hvordan dette kan endre verden neste år og i årene fremover. Dette er det niende året hvor rapporten blir utgitt.

I følge rapporten viser dataene følgende trender for året som snart er historie:

Bekymret for fremtiden

Frykten for å bli rammet av koronaviruset, men også effekten det kan få på lokalsamfunn, arbeidsplasser, egen utdanning og lignende er stor over hele verden. Hele 63 % av de spurte sier de føler seg mer stresset enn de gjorde for ett år siden. 4 av 5 sier også at de må ta bedre vare på sin egen mentale helse. Mange er klar over effekten pandemien har på deres mentale helse, og finner nye måter å takle det på.

Ensformig hverdag

“Hvilken dag er det i dag” har blitt et stadig vanligere spørsmål i året som har gått. Skillet mellom jobb og privatliv har for mange forsvunnet under pandemien. Mange forbrukere søker nye måter å flykte fra hjemmets monotone hverdag. Hele 1 av 4 som eier en bil, oppgir at de bruker bilen for å slappe av, mens 17 % bruker den til å jobbe i.

Behov for venner og familie

Pandemien har ført til at mange oppdager hvor viktig venner og familie er. Ensomhet er en utfordring i hele verden. Halvparten av de spurte sier at de ofte føler seg ensomme. Det er nesten dobbelt så mange unge som eldre som ofte føler seg ensomme (64 % vs. 34 %). Som et resultat av dette revurderer mange hvor de ønsker å bo, for eksempel ved å flytte nærmere egen familie. Mange søker også vennskap på nye måter – både på nett og i det virkelige liv.

Økende ulikhet

Globalt har pandemien rammet lavinntektssamfunn, etniske minoriteter og kvinner spesielt hardt. Flere og flere forbrukere har blitt oppmerksomme på dette skillet og mange selskaper tar mer samfunnsansvar. 3 av 4 spurte oppgir at de forventer at bedrifter tar et slikt ansvar. Like mange mener at bedrifter i dag forsøker å gjøre de riktige tingene.

Endret handlemønster

Pandemien har også forandret hvordan vi handler, og hva vi ønsker å handle. Hele 75 % av de spurte sier de setter pris på hvordan bedriftene har forbedret kjøpsopplevelsene siden pandemien startet, og 41 % rapporterer at de ikke ønsker å gå tilbake til handlemønsteret de hadde før pandemien.

Nye transportbehov

Selv om pandemien har ført til at mange muligens føler seg mer isolert i eget hjem, har forskjellige former for personlig transport vokst. Salg av sykler har økt. Mange byer har stengt av gater for å gi mer plass til syklistene. Bilsalget har også økt ettersom flere føler seg tryggere i et miljø de selv kan kontrollere.

Det har også skjedd mer planlegging av smarte byer og tilrettelegging for selvkjørende biler. Hele 67 % av de spurte globalt sier de er håpefulle for fremtiden til selvkjørende biler. Omtrent like mange foreldre oppgir at de heller vil at barna deres skal sitte på i en selvkjørende bil, enn med en fremmed.

Bærekraftbekymringer

Selv om pandemien tidlig ga bedre luftkvalitet mange steder, forsvant optimismen da verden igjen gikk tilbake til det enorme forbruket av plast og andre engangsartikler. Yngre generasjoner er spesielt bekymret, og mange mener at pandemien på lang sikt vil ha en negativ innvirkning på miljøet.

Further with Ford 2021. Les mer her. 

Nye 193 millioner til innovasjon i offentlig sektor

By
Truls Berg
-

Gjennom Forskningsrådet deler regjeringen ut 193 millioner til prosjekter der forskere og offentlige virksomheter samarbeider om å løse offentlig sektors egne utfordringer.

SE LISTENE OVER TILDELINGER NEDERST I SAKEN

– Jeg er opptatt av at vi skal kunne tilby innbyggerne bedre og mer skreddersydde tjenester, og bærekraftige løsninger for fremtiden. Da må vi hele tiden jobbe for å løse oppgavene våre på smartere måter, og forskningsbasert innovasjon er et viktig virkemiddel for å få offentlig sektor til å tenke nytt, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Midlene går til 29 prosjekter ledet av kommuner, fylkeskommuner eller statlige virksomheter fra hele landet.

Prosjektene skal blant annet finne bærekraftige måter å håndtere forurenset snø, bruke dataspill til å oppdage lesevansker hos førsteklassinger og utvikle bedre tjenester til søsken av barn med kroniske sykdommer.

Disse midlene kommer i tillegg til 210 millioner til offentlig sektor i mars. Til sammen har Forskningsrådet nå delt ut 403 millioner til innovasjon i offentlig sektor i 2020. Dette er den største summen Forskningsrådet har delt ut til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor på ett kalenderår noensinne.

– Norge er helt avhengige av økt samarbeid mellom forskere, kommunesektoren og staten for å løse flere av de største utfordringene vi står overfor. Derfor er vi utrolig glade for å kunne finansiere disse spennende prosjektene der offentlige aktører selv skal lede samarbeidet med forskere. Disse prosjektene øker kvaliteten og effektiviteten i de offentlige tjenestene samtidig som de blir mer bærekraftige, sier områdedirektør i Forskningsrådet Jesper Simonsen

– Kommunal sektor er en samfunnsutvikler, og hovedleverandør av viktige tjenester til innbyggerne. Kommunene spiller en betydelig rolle i innovasjon og omstilling av Norge. KS er derfor veldig glad for innretningen på utlysningen, som setter offentlig og kommunal sektor i førersetet på prosjektene, sier Bjørn Arild Gram, styreleder i KS.

Du kan finne hele listen her.

 

1...464748...184Page 47 of 184

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...