Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

DOGA inviterer til frokost med Vipps og NRK TV

By
Truls Berg
-

DOGA står bak Innovasjonsprisen for universell utforming, og vi i InnoMag skrev om årets vinnere for kort tid tilbake. Nå følger DOGA opp med en digital frokost med to av årets vinnere, det hele er digitalt, gratis og foregår fredag den 5. mars.

På frokosten vil du høre hvordan Vipps og NRK TV utvikler, designer og innoverer på digitale tjenester og løsninger som inkluderer alle brukere.

NRK TV, Vipps, nye Flytoget, Oslo kommunes visuelle identitet, Stovnertårnet og Vindmøllebakken bofellesskap vant hver sin kategori, og konkurrerte dermed om hovedprisen. Til slutt var det Vipps som gikk til topps.

– Vipps er en verdig vinner av Innovasjonsprisen for universell utforming. Appen har revolusjonert måten vi gjør opp for oss på. Dette er en tjeneste som gir mestringsfølelse til alle, enten du er blind, eldre, ikke kan språket eller synes teknologi og banktjenester på nett er vanskelig. Uansett funksjonsnivå gjør Vipps livet ditt enklere, sier Jannicke Hølen, seniorrådgiver med ansvar for inkluderende design i DOGA.

Betalingsrevolusjon på mobilen

Ifølge juryen har Vipps klart å skape en innovativ og helhetlig banktjeneste som begeistrer med sin enkelhet og brukervennlighet. I løpet av noen korte år har betalingstjenesten blitt allemannseie og gjort seg selv til en uunnværlig del av hverdagen, enten vi skal handle på nettet, betale en faktura eller kjøpe en vaffel på skolekorpsets loppemarked.

En sentral suksessfaktor på vei mot 3,8 millioner brukere er en strategisk satsing på universell utforming. Store ressurser er blitt lagt ned i kompetanseutvikling, brukertesting og en designprosess med universell utforming i fokus.

– Da vi startet arbeidet med universell utforming i Vipps, var vi rett og slett ikke gode nok. Men denne prisen er jo et bevis på at det aldri er for sent å sette universell utforming i fokus. Nå har vi en visjon om forenkling i verdensklasse. Uansett hvem du er skal vi gi deg en enkel og intuitiv kundeopplevelse, sier Elisabeth Barrie i Vipps.

 

 

Grønn innovasjon i Kina

By
Truls Berg
-

Kina har i en årrekke vært en ledende produsent av komponenter til det grønne skiftet. To tredeler av verdens solcelle-paneler kommer fra Kina, og de største leverandørene av vindturbiner (som Vestas, Simens og GE) produserer for det globale markedet der.

Nå blir “made in China” i økende grad også synlig høyere oppe i verdikjeden: Nesten ukentlig kan vi lese siste nytt om kinesiske elbiler på vei inn i det norske markedet. Polestar, MG, BYD, Xpeng, Nio – listen blir stadig lengre. En rekke faktorer ved kinesisk økonomi og politikk gjør at vi kan vente mer grønn teknologi fra Kina i tiden som kommer.

Volum, volum, volum

SNEC Solar Power er en årlig møteplass for aktører i solcelle-industrien. I 2019 var det totalt 1800 utstillere på messen i Shanghai . Med stengte grenser og utelukkende kinesiske deltakere var tallet “kun” 1500 i september 2020.

De fleste hallene på det enorme Shanghai New International Expo Center var i bruk: Det var en egen hall for PV paneler, en for maskiner som produserer paneler, en for vedlikeholds-utstyr osv. Enorme TV skjermer og høyttalere var også godt representert: Alle utstillerne gjorde sitt beste for å overgå konkurrentene i nabo-standen med musikk og videoer.

En viktig effekt dette volumet er selvsagt stadig reduserte kostnader. Men konkurransen og kostnadspresset driver også innovasjon. Det er kanskje ikke banebrytende teknologi som vokser frem i jaget om å overgå hverandre. Men produsentene blir svært dyktige til å finne små forbedringer som raskt kan lanseres, og de blir mestere i kost-nytte maksimering.

I hallen for vekselrettere fortalte grunnlegger av selskapet Aiswei, Dr. Zhang, om store internasjonale ambisjoner. Han skrøt av en installatør i Australia som hadde montert deres nyeste modell med bind for øynene, og lagt en video av det ut på Youtube. “Om våre produkter er litt lettere å installere vil flere velge oss”, var Zhangs budskap mens han viste videoen fra Australia.

 

Industripolitikk

Uken før SNEC ble var de samme lokalene fylt av el- og hydrogenbiler, under messen New Energy Vehicles. Uken etter SNEC var det en tilsvarende messe for leverandør-industrien for elbiler. Med mer enn 450 elbilprodusenter i Kina, er det mer enn nok aktører til å fylle to messer, og om mulig er  konkurransen her enda tøffere enn for PV-industrien.

Men bakgrunnen for veksten er en annen. Som NTNU forsker Marius Korsners beskriver i boken “Wind and solar Energy Transition in China”, vokste solcelle-industrien i Kina frem mye drevet av internasjonal etterspørsel.

Elbil-industrien er derimot et resulatat av aktiv industripolitikk fra Beijing. Luftforurensning er fortsatt et stort problem i Kina, og myndighetene ønsker å redusere avhengigheten av importerte energikilder som olje. Det overordende økonomiske målet er å flytte seg oppover mot mer avansert industri. Produksjon av elbiler er altså svært attraktivt for den politiske ledelsen, og de har i mange år subsidiert både tilbud og etterspørsel: Privatpersoner har fått svært lukrative kontant-subisidier ved kjøp av elbiler, og lokale myndigheter har aktivt støttet produsentene.

Under en guidet tur på Bytons fabrikk i Nanjing kunne omviseren fortelle at de hadde fått tilgang til den enorme tomten tilnærmet gratis fra de lokale myndighetene, i tillegg til en rekke skatte-fordeler og andre incentiver.

De gode ordningene har ikke kun fått investorer fra bilindustrien til å skifte fokus til elbiler, slik som er tilfellet for Byton. Verdens største elbilprodusent, Shenzhen-baserte BYD, startet med å produsere mobiltelefoner. Men motsatt av Nokia gikk de fra telefoner til bil. De startet med svært enkle og billige biler og busser, men deres nyeste modeller konkurrerer nå med Tesla i topp-segmentet på det lokale markedet.

Sandkasser

I sin bok om det grønne skiftet i Kina påpeker Marius Korsnes et annet viktig element: Villigheten til å eksperimentere gjennomsyrer hele det kinesiske systemet. I Norge har det særlig vært snakk om “sandkasser” for innovasjon innenfor finansbransjen. Denne tilnærmingen er svært utbredt i Kina, for en rekke industrier. Det eksperimenteres med ulike ordninger i ulike regioner, før læringen brukes til å etablere nasjonale retningslinjer.

Ofte introduserers lover som er litt vage, slik at det er rom for eksperimentering. Etterhvert strammes lovverket til og blir tydeligere. Ant Finance, verdens største FinTech, var nylig i vinden da en planlagt børsnotering ble stoppet bokstavelig talt i tolvte time. Ant er ett av selskapene som har nytt særlig godt av utydelig regulering. At myndighetene stoppet børsnoteringen er et tydelig signal om at de nå mener de vet hvordan finansindustrien bør utvikle seg, og at den vil bli langt strengere regulert fremover.

Ambisjoner som vil nås

De grønne målene som er satt i Beijing er hårete: I september 2020 annonserte presiden Xi at Kina skal nå sin utslipps-topp i 2030, og karbonnøytralitet i 2060. Dette er selvsagt ikke valgkamp-snakk, og løsningene vil finnes innenfor innovasjon.

I kinesisk kultur står mennesket ubestridelig over naturen, og landet har en lang historie for å løse problemer med teknologi. De flyttet tidlig vannveier til Beijing med kanalsystemer, og allerede under OL i 2008 kunne vi se hvordan de aktivt bruker værmanipulasjon for å sikre nedbør eller blå himmel.

Myndighetene ser selvsagt også globale muligheter knyttet til bærekraft. De kinesiske elbilene i Norge er et godt eksempel på eksportmulighetene. Grønt fokus er også viktig for å bli del av det globale felleskappet. Med Biden på plass i Det Hvite Hus trekkes nå det grønne skiftet frem som området med best potensial til å redusere spenningen mellom de to stormaktene.

Lerchendalskonferansen – fra kriseinnovasjon til bærekraftnasjon

By
Truls Berg
-

This year’s Lerchendal conference was held in full digital this week. The list of speakers was, as usual, impressive and the whole thing was expertly led by the whole of Norway’s favorite sociologist Harald Eia. The theme was about the long road out of the pandemic and the job of stabilizing the aftermath of the crisis and building Norway as a sustainable nation.

The organizers asked the question; How should we take care of and utilize the innovative power and innovation that the crisis has forced?

This conference has traditionally brought together a number of the country’s research and innovation leaders for a unique conference in Trondheim. This year, it was all held digitally and it was DNB’s Kjerstin Bråten and Yngvar Ugland who kicked it all off. The second highlight was Ragnar Torvik’s post on the Norwegian economy and competitiveness after Covid 19. The post by Torvik, who is a professor of economics, NTNU should be included by many, here is the link. Kudos to NTNU, SINTEF, the Research Council and Tekna for once again focusing on the important things.

This year’s goal was to inspire Norwegian leaders to take the necessary steps to secure the future of their businesses. They succeeded well. Kudos also for the willingness to share some lectures afterwards.

As the organizers wrote in their invitation, we have hardly seen greater changes than those we are experiencing now. Pandemic, uncertain world economy, higher unemployment, increasing degree of protectionism, massive digitalisation, climate change and green change! In addition, the crisis hits brutally, hard and unfairly, some industries may not survive, others have never been better.

The conference brought out exciting companies such as Freyr who are looking for solutions for themselves, theirs and the globe. For some, this crisis has been more liberating than inhibiting, for others it has given a necessary kick in the back to be able to identify new opportunities, for others it has changed everyday life forever.

As the Research Council’s Anne Kjersti Fahlvik, Acting CEO and Area Director Business Development and Innovation and Alexandra Bech Gjørv, CEO of SINTEF said in conclusion; – We see a future on the horizon that is worth working for – and the job starts NOW!

 

Om feiringer, festligheter og feiginger

By
Truls Berg
-

Denne helgen feirer 1,4 milliarder kinesere inngangen til et nytt år. Rottas år er over, – og tyrens år overtar i den 12-årige syklusen i den kinesiske dyrekretsen. Ingen tvil om at utfordringene rottet seg sammen for en hel verden i 2020. La oss håpe at oksens år blir bedre. Tyren er kjent for sin flid, utholdenhet og ærlighet, og en solid porsjon tålmodighet kommer sannsynligvis godt med på den lange reisen ut av pandemien.

Også her hjemme feires det, – og det er rene kinderegget som serveres denne søndagen med både Valentinesdagen, morsdag og Fastelavn på en og samme dag. Noen opplever det som maksimalt effektivt, andre med sans for livets goder vil løpe fra sjokoladehjerter til fastelavnsboller og feire fra morgen til kveld. Mødre flest fortjener nok både blomster, bløtkaker og bamseklemmer, eller for å si det med den amerikanske countrystjernen Luke Bryan:

I believe most people are good and most mamas oughta qualify for sainthood

For oss i Innomag begynte feiringen allerede tirsdag, med en digital Lerchendalskonferanse sjarmerende ledet av hele Norges favoritt-sosiolog Harald Eia. Denne konferansen har tradisjonelt samlet en rekke av landets forsknings- og innovasjonstopper til en unik konferanse i Trondheim. I år ble det hele avholdt digitalt og det var DNB’s Kjerstin Bråten og Yngvar Ugland som sparket det hele i gang. Andre høydepunkt var Ragnar Torvik’s innlegg om Norsk økonomi og konkurransekraft etter Covid 19. Innlegget til Torvik, som er professor i samfunnsøkonomi, NTNU bør mange få med seg, her er linken.  Kudos til NTNU, SINTEF,  Forskningsrådet og Tekna for nok en gang å sette fokus på de viktige tingene.

Sparebanken Vest er også i det festlige hjørnet, – nylig sendte de ut en SMS til 4000 av sine kunder der en navngitt person ble minnet på at han ikke hadde betalt sitt lån i tide. Banken som er blant Norges mest innovative tok denne gangen litt vel mye Møllers tran. NRK som først meldte om saken bekrefter at det ikke handler om nye former for kollektiv avstraffelse…

I USA rapporteres det om at enkelte Pinterest aksjonærer begynte å feire, da Microsoft bød 51 milliarder blanke dollar for selskapet. Imidlertid begynte de feiringen litt tidlig, før festen tok av valgte nemlig en rekke aksjonærer å takke nei til Microsofts frierferd. Vår take er at det krever is i magen, mye is å takke nei til et tilbud som verdsetter den interaktive oppslagstavlen til en verdi som tilsvarer mer enn åtte ganger Norsk Hydro. Pinterest er jo rett og slett en side der brukerne organiserer innholdet i ulike samlinger for interesser, hobbyer og begivenheter, – og noen begivenheter er større enn andre.

Den største årlige begivenheten i USA er uten tvil SuperBowl, – i år gikk også denne uten publikum, men over 200 millioner så likevel kampen. Det var i Tampa Bay, Florida de til slutt kunne feire, og stjernespilleren Tom Brady løp natt til mandag inn 50 millioner US dollar i den 55. amerikanske SuperBowl finalen. Det må vel anses som en solid timeslønn for en artig kveld på jobben for quarterbacken som har vunnet 7 ganger. Ingen over, ingen ved siden – som Freia sier det. Bak laget står Glazer familien, vi kan slå fast at de både er sportsinteresserte og pragmatiske når det gjelder fotball.

De eier nemlig ikke bare den nye nasjonale mesterlaget i amerikansk fotball, Tampa Bay Buccaneers. De eier også et fotballteam i England, – og det laget ledes av en nordmann. Laget heter Manchester United.

I Washington er riksrettsaken mot Donald Trump i gang, og det er en selsom opplevelse vi er vitne til. Selv om en hel verden innser at Trump åpenbart er skyldig, virker det som feige republikanere av frykt for sinte Trump-fans likevel kommer til å stemme for frikjennelse. Det får oss til å undres om ikke Trump hadde rett da han i sin tid sa at han kunne gå ut på gaten å skyte noen uten at det ville få konsekvenser. Trist som faen og en feighet fra politikere som burde miste retten til å representere det amerikanske folk.

Før vi gir oss vil jeg nevne at i disse digitale tider oppstår nye festformer, og i så måte er den nye appen Clubhouse svært interessant. Du kan lese om det nye digitale treffstedet her.

Ukens innovasjonsblomst sendes arrangørene og talerne på årets Lerchendalskonferanse og i Luke Bryan’s ånd deler vi også ut en digital blomst til alle Norges mødre.

Happy Friday!

 

 

Forsvaret velger Sopra Steria – igjen

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Forsvarets logistikkorganisasjon har nok en gang vendt seg til Sopra Steria som A-leverandør på to strategiske rammeavtaler. Avtalene gjelder leveranser til Forsvarsdepartementet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt.

– Vi er veldig glade for å vinne disse avtalene. Forsvarssektoren som helhet er en stor og kompleks organisasjon, som hele tiden er i utvikling for å kunne løse sine viktige og krevende samfunnsoppdrag på en best mulig måte, sier Morten Follestad, direktør for forretningsutvikling innen forsvar og nasjonal sikkerhet i Sopra Steria.

Konsulentselskapet har kommet inn på rammeavtaler for strategisk rådgivning, og strategisk IKT. Avtalene varer i to år, og kan forlenges i opptil to år til.

Fornyet tillit

Follestad forteller at avtalene innebærer fornyet tillit fra Forsvaret, som valgte Sopra Steria også forrige gang rammeavtalene ble lyst ut, i 2016.

– Vi har jobbet med forsvarssektoren de siste 20 årene, og per i dag er dette den største kunden i rådgivningsdelen vår.

– Gjennom mange år har vi opparbeidet oss en bred og solid bransjeinnsikt og forståelse av behovene de ulike etatene i forsvarssektoren har. Dette gjør oss i stand til å skape verdier og hjelpe kunden med å løse sitt svært viktige samfunnsoppdrag, sier Follestad.

 

Agder Energi og HitecVision teamer opp

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Norge har verdens beste forutsetninger for å utvikle grønn industri. Derfor går Agder Energi og HitecVision nå sammen om en helhetlig satsing for å utvikle nye selskaper i den grønne omstillingen.

– Det er sterke drivkrefter i Europa og Norge som fremmer bærekraftige løsninger for å nå klimamålene. I partnerskap med HitecVision vil vi utvikle nye forretningsmuligheter for å befeste Norge som en energinasjon også i fremtiden, sier Steffen Syvertsen, konsernsjef i sørlandets innovative ledestjerne Agder Energi.

– I vår region har vi et godt utgangspunkt for utvikling av ny, grønn industri. Vårt overskudd av fornybar kraft, ledige arealer og et stort og høykompetent offshore-miljø gir oss store fortrinn. I tillegg ligger vi nær Europa og noen av verdens beste havvindressurser, som gir gode muligheter for en lønnsom vekst inn i en fornybar fremtid, sier Syvertsen.

To ledende industrimiljøer

EU har som mål å fase ut all bruk av olje og gass innen 2050, med betydelige kutt allerede innen 2030. Norge har et godt utgangspunkt for å beholde posisjonen som en sentral energinasjon i Europa gjennom målrettet arbeid innen områder som kraftutveksling, havvind og hydrogen. Partnerskapet forener to ledende industrimiljøer innen energi, og sammen vil Agder Energi og HitecVision utnytte mulighetene til å skape verdier og sette fart i det grønne skiftet.

Ole Ertvaag, CEO og Founding Partner i HitecVision kommenterer: – Vi har arbeidet med å utvikle selskaper i oljesektoren i over 35 år, og nå ser vi også stadig flere muligheter innen fornybar energi og infrastruktur. Med denne avtalen kombinerer vi Agder Energis sterke posisjon og brede kompetanse innen fornybar med vår lange erfaring i å etablere og bygge nye selskaper. Det gir oss samlet styrke til å gjennomføre lønnsomme og bærekraftige industrielle satsinger i nye og raskt voksende markeder.

Flere industrielle satsinger

Partnerne er allerede i gang med å vurdere flere mulige industrisatsinger, som både kan skape arbeidsplasser og fremme overgangen til et mer bærekraftig samfunn

– Vi tror på det å tenke stort tidlig. Partnerskapet med HitecVision er en allianse mellom kraft, kompetanse og kapital, der selskapenes styrker utfyller hverandre. Samtidig vil satsingen bidra til å sette regionen i førersetet for det grønne industriskiftet i Norge, sier Steffen Syvertsen.

 

IKEA satser på sosialt entreprenørskap

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

IKEA forsterker samarbeidet med lokale sosiale entreprenører, blant annet  Sisters in Business som har systuer både på Furuset og Slependen. Håndlagde kolleksjoner og produkter produsert i samarbeid med sosiale bedrifter selges i IKEA-varehus verden over. Nå er målet å nå 95 000 arbeidsplasser for sosiale entreprenørskapsvirksomheter innen 2025. 

I flere år har IKEA jobbet med sosiale entreprenører for å skape en bedre hverdag gjennom langsiktige jobbmuligheter, og levebrød for folk som trenger det mest. Virksomhetene produserer unike håndlagde produkter som gir økonomisk uavhengighet, og nye muligheter for utsatte grupper og kvinner i sårbare samfunn. Inntekt gjennom entreprenørskap har en positiv effekt på nesten 150 000 familiemedlemmer av håndverkerne.

For å kunne skape en bedre hverdag for de mange menneskene, vil IKEA utvide entreprenør-samarbeidene og har som mål å øke antall arbeidsplasser fra dagens 30 000 til 95 000 innen 2025.

Flere jobber

«Jeg er veldig stolt over det vi har oppnådd, men jeg vet at vi kan gjøre mye mer. Vi har bygd sterke forretningsforhold med partnerne våre gjennom mange år, og nå er vi glade for å ønske noen flere veletablerte sosiale virksomheter velkommen. Sammen skal vi oppskalere sosial entreprenør-virksomheten.»  Vaishali Misra, Business Leader, IKEA Social Entrepreneurs Initiative.

IKEA vil utvide virksomhetene sammen med eksisterende partnere som har mye kunnskap og kompetanse rundt design, produksjon og arbeidsmiljø. Vi vil også starte samarbeid med nye partnere. Som et resultat vil det bli skapt flere jobber, og IKEA vil øke tilbudet av håndlagde produkter med unike design og god kvalitet, som vil bli solgt verden over.

Sosialt entreprenørskap

“Det er et samarbeid som går ut på inspirasjon, kunnskapsdeling og utveksling av kompetanse. De sosiale entreprenørene skaper et mangfoldig og unikt produkttilbud. IKEA bruker nettverket sitt til å gi virksomhetene rimelige råmaterialer av høy kvalitet, og ved å gjøre dette kan vi også inspirer andre aktører til å gjøre det samme. Det er hva jeg kaller påvirkning!” sier Vaishali Misra.

 

Clubhouse – det nye in-stedet er digitalt

By
Jørn Wad
-
Bildetekst: «Clubhouse» er foreløpig kun tilgjengelig for iPhone eller iPad, men er en av de raskest voksende app`ene om dagen.

-Det er mange som spør om hva den nye farsotten «Clubhouse» egentlig er. Men det er ingen tvil om at appen har truffet «tidsånden»: Det er uformelt, siden det ikke blir tatt opp, og bruken vokser enormt. For få uker siden var 20 mennesker i et av «rommene» svært mye. Nå kan det lett være over 100, og det vokser enormt fort.

Det er Alexander Haneng, som er direktør for innovasjon i Posten som forteller dette til Innomag. Nylig var han gjest hos Trygve Tellefsen i ANFO`s «TechRadar», og ble også der spurt om hvordan Clubhouse brukes i dag. Han har også egne arrangementer.

Litt som podcast, litt som twitter

-Jeg mener at Clubhouse er en gyllen mulighet for eksperter til å vise frem kompetansen sin. Selv er jeg der som ansatt i Posten, og for å profilere meg som det. Ikke at jeg skal selge arbeidsgiverens tjenester altså, men jeg er definitivt der som ansatt i en bedrift, slår han fast. Han er også opptatt av det han kaller «tankeledere», og mener at Clubhouse nå er det samme som Twitter var i starten: Det er få deltagere der foreløpig, lite «trolling» og i det hele tatt en gyllen sjanse for dyktige tankeledere å vise seg frem.

-Dette er jo foreløpig en plattform der du i grunnen er som privatperson. Tror du dette kommer til å endre seg, slik at man kan profilere seg som bedrift?

-Vel, foreløpig er det ikke så veldig mye funksjonalitet.  Clubhouse er nesten som en podcast, med den forskjell at man kan invitere folk opp på scenen for å stille spørsmål, og så videre. Slik var jo også Twitter til å begynne med. Foreløpig er det gratis, men man kan jo se for seg at denne nyskapingen er nødt til å kaste av seg på bakgrunn av at de har en enorm venture-founding. Så noe betaling blir det nok etterhvert. Man kan jo tenke seg at folk er villige til å betale både 10 og 20 dollar for å komme inn som en av 5000 som får høre Elon Musk eller Mark Zuckerberg snakke, smiler han.

Enkelt å bruke

Hvordan bruker man så Clubhouse? Det handler om å etablere et «rom» i dette «klubbhuset». Det kan du enten «leie» på forhånd, eller starte det umiddelbart. Du får en link til eventet du skal lede som du kan dele med følgerne dine, og der kan du lage en beskrivelse av eventet ditt, omtrent som om du skulle lage en podcast.

Det er veldig enkelt å arrangere et event: Du logger rett og slett inn på app`en, og går på kalenderen du finner der. Så klikker du på kalenderen igjen, som nå har et «pluss-tegn» på seg. Og det var det: Du får nå opp en «new event», og kan lage ditt event. Når det er beskrevet, er du «in business»: Du finner det lett igjen seinere på kalenderen, og det samme gjør de du har invitert, og som kanskje dukker opp.

-Men hva om jeg vil lage et møte med folk jeg nettopp har kommet på at jeg trenger å snakke med, spør du kanskje.

Det er her Clubhouse er helt klart i takt med tiden, og lar deg starte et ROM fra ditt utgangspunkt i hallen. Du mister såklart muligheten til å reklamere for det, men det er vel neppe heller et stort behov når du ønsker deg et øyeblikkelig møte. Du kan velge mellom «åpen» «sosial» eller «lukket». Om du velger et åpent rom, kan hvem som helst stikke innom, er det sosialt, er det kun for folk du følger, og lukket er bare for dem du inviterer.

Egne regler

Når du etablerer et rom, er du moderator, og kan etablere egne regler for rommet ditt. Faktisk er det å anbefale at du gjør akkurat det. Du introduserer deg selv, og presenterer dine enkle regler, for eksempel hvordan du vil folk skal be om ordet der inne.

Som moderator bør du sørge for at praten flyter utvungent og naturlig der inne, og siden det er ditt rom, har du også god innflytelse på hva som er samtaletema, selv om det er viktig å være klar over at noe av tanken med hele Clubhouse, er klar: Å etablere en arena der man kan snakke utvungent sammen, og der ingen ting blir tatt opp. Blir det mange i rommene du etablerer, er det også fullt mulig å legge til en annen moderator.

-Siden dette er et forum med kun lyd, så er det ikke bare spennende fordi man kan «snuble» over events med verdenskjente foredragsholdere. Mange kjenner nå på at det er mulig å delta uten at man må være fiks på håret, ha en fin bakgrunn der du skal sitte osv. Det er rett og slett en litt enklere måte å delta i et webinar på, sier Haneng. Han er også tydelig på at siden dette er litt «early days», og mange store kjendiser innenfor innovasjon, teknologi og «silicon valley»- folk er der, har du både muligheten til å lytte til de og stille dem direkte spørsmål.

Foreløpig er Clubhouse tilgjengelig for deg som har iPhone eller iPad, men det er snakk om at Android-varianten er rett rundt hjørnet.

 

Hyperthermics-teknologi til et av verdens største oppdrettsanlegg på land

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

World Heritage Salmon bygges for å bli verdens grønneste oppdrettsanlegg. Her skal et Hyperthermics-anlegg årlig omdanne 120.000 tonn slam til energi og salgbare proteiner inne på selve oppdrettsanlegget.

– Dette er en svært viktig intensjonsavtale for oss, sier Erlend Haugsbø, CEO i Hyperthermics AS.

Unik mulighet for innovasjon og vekst

– Oppdrettsanlegg på land og anlegg med lukkede merder er et viktig satsingsområde for selskapet. Oppdrettsnæringen gjør en stor innsats for å bli grønnere og samtidig skape konkurransefortrinn i forhold til produksjonskostnader, så vi ser et stort potensiale her. Det er spesielt gledelig at vi blir invitert av et lokalt selskap i Hofseth-gruppen. Prosjektet vil gi bidra til en betydelig verdiskaping for regionen og gir både Hyperthermics og våre lokale leverandører en unik mulighet for ytterligere innovasjon og vekst, sier Haugsbø.

Fiskeoppdrett på land og i lukkede merder gir god kontroll på oppdretts-slammet, og det er store mengder som må håndteres. Ved å omdanne slammet til salgbare proteiner og energi på stedet, får man et godt tilskudd til driften og økte salgsinntekter. Alternativet er kostbar og energikrevende håndtering lokalt, i tillegg til transport av større mengder slam for behandling et annet sted.

Urbakterier, miljøvennlig bio-hydrogen og grønn biogass

Det er den unike bioteknologien til Hyperthermics som skaper disse verdiene.

Urbakterier benyttes til masseproduksjon av encellede organismer som dermed beriker slammet med mer proteiner. Av det samme slammet genereres miljøvennlig bio-hydrogen og grønn biogass som gir energi tilbake til oppdrettsanlegget. Resultatet er en løsning som bidrar til lavere produksjonskost for World Heritage Salmon, og en grønnere utnyttelse av ferskt, potent fiskeslam og restråstoff.

Verdens reneste oppdrettsanlegg

World Heritage Salmon skal bygges i en nedlagt olivingruve i Raudbergvika (Røbbervika) på Sunnmøre, tett på innløpet til verdensarvområdet Geirangerfjorden. Det stiller helt spesielle miljø- og klimakrav i planlegging, bygging og drift.

– Vi skal bygge det reneste oppdrettsanlegget verden har sett, sier konsernsjef Roger Hofseth i Hofseth-gruppen. – Det er spennende å ha et lokalt selskap som Hyperthermics med oss på laget. Vi tror på selskapet og teknologien deres. Hyperthermics kan bli en stor og viktig leverandør til oppdrettsnæringen.

Pressemelding, Hyperthermics.

Om målere, målinger og kåringer

By
Truls Berg
-

Februar er i gang og deler av landet har det nå så kaldt at vi minnes det gamle munnhellet fra Røros traktene; Nå er det så kaldt at det siste vi tar inn på kvelden er temperaturmåler’n.

Ellers så går det nok varmt nok for seg i de politiske irrgangene der partipolitikerne i Senterpartiet feirer med varme vafler og kaffe, mens politikerne i Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre fortviler.  De siste meningsmålingene har skylden. De tre partiene har mistet langt over halvparten av sine velgere og med nyhetssendinger som stort sett handler om Covid-19 til alle døgnets tider er det lite rom for andre utspill. Siv Jensen & co har feks mistet over 250 000 velgere og slikt smerter åpenbart, – nå skal det satses på de eldre.

I tillegg skal det satses på mer politi, men slett ikke på lensmenn, – de forsvinner nemlig. I prosessen med å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler har turen nå kommet til lensmannstittelen. Etter en 900 år lang historie, er forslaget fra Politidirektoratet å erstatte tittelen med «politiavdelingsleder», vi hører allerede Trygve Slagsvold Vedum protestere.

Blant ukens gladsaker hilser vi Aker Horizons velkomne på børs, – og for en prising de to far og sønn Røkke får til. Rett og slett imponerende!

Imponert er vi også av de 12 flotte kandidatene til tittelen årets entreprenør som E&Y har funnet frem til, – det blir spennende å se hvem som vinner og med den flotte juryen mangler det ikke på kompetanse. Du kan lese om både de 12 og juryen her.

Dessuten heier vi på perspektivet Norges Handelshøyskole (NHH) har valgt når de måler hvor innovative norske kunder mener våre største virksomheter er. Nok en gang topper Ikea årets utgave av den kommersielle innovasjonsindeksen, etterfulgt av Airbnb og Finn.no. NHH-professor Tor W. Andreassen sier til Finansavisen at listen inneholder for få norske selskaper;

– Det er en håndfull norske selskaper som gjør det bra. Men den store majoriteten gjør det ikke så bra, sier han.

Blant de ti selskapene som topper innovasjonsindeksen er halvparten utenlandske. Blant de ti dårligste selskapene finner vi Vy, Bunnpris (kan det skyldes navnet?) og NAV. Andreassen mener flere selskaper må legge større vekt på innovasjon i årene fremover.

– Jeg tror det skyldes at vi har et fokus på kvalitet og kundetilfredshet, og har sett oss blind på hva som skal være det innovative. Budskapet mitt til næringslivet vil være å sette fokuset på innovasjon. Dermed vil norske bedrifter få en bedre balanse mellom kvalitet, kundetilfredshet og innovasjon. Bedre kunne vi ikke sagt det. Kudos, Tor W. Andreassen!

Ikke før vi endelig var kvitt Donald Trump i det hvite hus så dukker han opp i neste ukes riksrettssak. Som våre trofaste lesere vet er vi ikke i tvil om at han er skyldig etter tiltalen om å ha oppmuntret til «voldelige, dødelige, ødeleggende og undergravende handlinger» i forbindelse med stormingen av kongressbygningen.  er åpenbart for alle bortsett fra en del rebublikanere. I mellomtiden har Trump langet ut mot Actors Guild i et utmeldingsbrev som viser hvor gal han har blitt.

To uker etter at Trump vinket farvel var turen denne uken kommet til Jeff Bezos, mannen som har bygget Amazon fra en garasje i Seattle til et av verdens største selskap. Nå vil han overlate roret til en av sine løytnanter, Andy Jassy. De har jobbet sammen siden 1997, og Jassy var mannen som kastet den sosiale nettverkstjenesten Parler ut i etterkant av stormingen av kongressen for noen uker siden. Det er umulig å ikke være imponert over hva Jeff Bezos har fått til. Norgesvennen har underveis vist seg å være en verdiskaper av rang. I skrivende stund figurerer han på toppen av listen over verdens rikeste. Amazon er et godt eksempel på hvordan digitalisering kombinert med langvarig fokus på kunder og innovasjon skaper resultater. Det mest disruptive med Amazon er hverken antallet varer eller den raske leveransen, i stedet er det det kompromissløse fokuset på verdien av fornøyde kunder og en innovasjonskultur der man fortsatt ser seg som en utfordrer og effektivt fjerner alle som hindrer gode ideer i å boble opp og frem. Allerede i den første årsrapporten etter at selskapet gikk på børs i 1997, skrev Jeff følgende:

«Vi vil fortsette å ta investeringsbeslutninger i lys av langsiktige markedssignaler og vil ikke prioritere kortsiktige lønnsomhetshensyn. Vi vil også prioritere dristige snarere enn lite innovative investerings-beslutninger når muligheten for å oppnå markedsfordeler er til stede».

Det kan man trygt si at Jeff Bezos og Amazon har levert på!

Ikke alt skinner like sterkt. ExxonMobil, verdens største oljeselskap annonserte denne uken at omsetningen i fjor gikk ned som et oljebor. Nedgangen var på over 20%, og tapet for året er over 22 milliarder, – jada, vi snakker dollar. Også Carnival Cruises og Norwegian Cruise Line, verdens to største cruiserederier har hatt det tøft, naturlig nok. Aksjekursene har stupt. Også konsulentkjempen McKinsey & Company har hatt det tøft. Denne uken måte de godta å betale over 5 milliarder kroner til amerikanske myndigheter fordi de i en lang periode hjalp farmasøytiske pilletrillere som Purdue Pharma og andre med å markedsføre OxyContin. USA’s CDC (Center for Disease Control and Prevention) mener at over 450,000 amerikanere er døde fordi de tok overdoser de siste 20 årene. Et horribelt tall, som skyldes at brukerne ofte inntok økende mengder opioider, i mange tilfelle doseringer som viste seg dødelige.  Tallet er like stort som antallet amerikanere som har bukket under for COVID-19 viruset.  Ikke akkurat noe å skryte av på CV’en for McKinsey laget…

Ukens innovasjonsblomst sendes Aker Horizon og NHH’s innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen – fordi de viser evne til å skape og synliggjøre intelligent verdiskapning.

Happy Friday – og stay safe!

Smartly og Bane NOR på sporet

By
Truls Berg
-

Avtalen sikrer tilgang på lading av elbil for kunder, leietakere og Bane NORs tjenestebiler, samt at avtalen gjelder leveranse av alle komponenter for etablering av ladestasjoner: befaring, etablering, drift og vedlikehold. Avtalen dekker både nåværende og fremtidige lade-behov. Smartly starter umiddelbart med leveranse til et av eiendomsselskapets prosjekter i Drammen. 

– Dette er en avtale av betydelig størrelse for Smartly og en viktig anerkjennelse av våre løsninger fra en svært betydningsfull nasjonal aktør. I samarbeidet med Bane NOR Eiendom kan vi bidra med det beste innen infrastruktur, ladere og betalingsløsninger som imøtekommer behovene deres som kunde og alle besøkende til landets jernbaner, sier Kristian Helland, administrerende direktør i Smartly. 

– Vi har lenge hatt et ønske om å imøtekomme kundenes og leietakernes behov når det gjelder lademuligheter. Vi er et selskap som er spredt over hele landet og har sett etter en leverandør som kan imøtekomme våre krav. Med Smartly på laget er vi sikret en stødig leveranse og en god mulighet for vekst, sier Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom. 

Smartly vil levere infrastruktur for lading og ladere til de ulike byggene hvor leietakere, publikum eller Bane NORs ansatte ønsker å lade sine el-tjenestebiler. Laderne driftes av Smartly og en betalingsløsning gjør at alle som lader betaler for eget forbruk. Ladestasjoner som monteres for publikum vil få VIPPS som betalingsløsning. 

Smartly er en del av Lyse-konsernet og muliggjør elektrifiseringen av samfunnet. Selskapet er totalleverandør av energiløsninger for hjem, boligselskap og bedrifter, og tilbyr enkle og effektive løsninger for elbillading, energimåling og rapportering, samt styring av energi og effektforbruk. Smartly har 20 ansatte med kontorer i Stavanger og Oslo.   

Bane NOR Eiendom eier, utvikler og forvalter all jernbaneeiendom i Norge, deriblant alle jernbanestasjonene. Totalt omfatter dagens eiendomsportefølje 1.000 eiendommer og 2.800 leietakere. Selskapet er en av Norges største eiendomsaktører med ca. 200 ansatte og har om lag 230 aktive eiendomsutviklingsprosjekter ved knutepunkt i norske byer og tettsteder.  

12 norske ledere – hvem får prestisjeprisen?

By
Truls Berg
-

Blant Norges 280 000 aksjeselskaper står ledere fra 12 virksomheter igjen som finalister til å vinne verdens største vekstskaperkonkurranse. Snart skal vinneren kåres på en direktesendt nasjonal finale – av en jury med sju uavhengige næringslivsledere.

Finalistene dekker et bredt spekter av tjenester i ulike næringer.

– Årets finalister leverer alt fra kattemat og kvalitetsleker, til medisinsk transportutstyr, digitale strømløsninger og teknologi som omdanner avfall til klimanøytral energi, sier Ina Rosenberg, ansvarlig partner for EY Entrepreneur Of The Year-programmet i Norge.

Ifølge Rosenberg var det bare 3900 blant 280 000 aksjeselskaper som tilfredsstilte kriteriene for å bli valgt ut.

– Omkring 300 av disse selskapene hadde en eller flere vekstskapere som tilfredsstilte kriteriene om aktiv ledelse og eierandel, og av disse står vekstskapere fra 12 virksomheter igjen som finalister.

Finalistoversikt (se beskrivelse av samtlige lenger ned i meldingen):

Vekstskaper Virksomhet Lokalisering
Bård Even Pettersen Eide Handel AS Tromsø
Kristin Markussen
Almar Markussen
Reidar Johan Schille		 HeatWork AS Narvik
Trond Eirik Paulsen PowerOffice AS Bodø
Edgeir Vårdal Aksnes Tibber AS Førde
Roger Holthe Olsen
Erik Høsteland Åland
Øyvind Eriksen		 Dyrekassen AS Bergen
Ruth Vigdis Brusdal
Sissel Brusdal Solhaug		 Norengros K.J. Brusdal AS Arna
Ghazi Khder Jezdin
Patrick Øines Solrunarson		 Support Service Partner AS Tønsberg
Hege Alnæs Arnesen
Alexander Arnesen		 Sprell Butikk AS Bærum
Per William Frøisland
Espen Espelund
Gard Vollset Valderhaug
Frederik Guttormsen		 Netthandelsgruppen AS Oslo
Henrik Badin Vow ASA Oslo
Trond J. Laeng
Thor Johansen		 Holdbart AS Vestby
Bård Eker EpiGuard AS Fredrikstad

 

De siste årene har Jan Christian Vestre i Vestre AS (2019), Per Grieg jr. i Grieg Seafood ASA (2018) og Hans-Petter Mellerud i Zalaris ASA (2017) vunnet den gjeve prisen i Norge og representert norsk entreprenørånd på verdenskåringen i Monaco. 2017-vinneren leder i år den uavhengige juryen av erfarne næringslivsledere som skal vurdere finalistene fra hele Norge.

–  Hvis det er ett år av alle hvor vi virkelig burde sette pris på de som starter sine egne virksomheter og står det løpet gjennom, så er det i 2020. Det er også et år hvor alle som driver sin egen virksomhet har fått mulighet til å vise hva agilitet og endringsvilje betyr, samt å se muligheter i motgang, sier juryleder Hans-Petter Mellerud i Zalaris.

Foruten Mellerud består juryen av flere suksessrike gründere og næringslivsledere: Hilde Midthjell, Elisabeth Grieg, Rikke E. Høvding, Øystein Moan, Bjørn Maarud og Karl-Christian Agerup.

– Vi har med oss en særdeles kompetent jury som utvelger hvem av de 12 finalistene som blir norsk vinner og som skal representere Norge mot 60 andre nasjonale vinnere på verdenskåringen sommeren 2021, sier Rosenberg.

Ifølge Rosenberg skiller EY Entrepreneur Of The Year seg markant fra andre vekstkonkurranser ved å fokusere på mer enn entreprenørens og virksomhetens evne til økonomisk vekst.

– Vi vektlegger entreprenørens rolle, verdier og ledelse og ikke minst samfunns- og miljømessig engasjement, sier Rosenberg.

Finalistene i EY Entrepreneur Of The Year har bakgrunn fra ulike steder av Norges utstrakte land. Nå skal de konkurrere om å vinne revisjons- og rådgivningsselskapet EY sin entreprenørkåring i Norge.

– Vi er stolte av å sette innovasjon og nyskaping på agendaen og på denne måten hedre vekstskaperne slik de fortjener. Det har aldri vært viktigere å støtte opp om og hedre de som evner å tenke nytt, ser muligheter, skaper varige verdier og arbeidsplasser – samt inspirerer kommende generasjon verdiskapere. På denne måten stimulerer vi til vekst og virkeliggjør vår visjon: “Building a better working world”, sier Rosenberg.

Vinneren av EY Entrepreneur Of The Year kåres i Oslo Spektrum tirsdag 23. mars kl.15:00-16:15. Alle som ønsker kan følge det direktesendte digitale arrangementet på EYs nettsider.

Om finalistene:

Eide Handel
Som tredjegenerasjons verdiskaper har Bård Even Pettersen evnet å stadig videreutvikle Eide Handel, som ble stiftet i 1953. I dag er det en spesialbutikk innenfor dagligvare som også inkluderer kafé og bakeri. Egenproduksjonen Eide Heimelaga samt lokal mat og kortreiste råvarer er viktige årsaker til suksessen.

HeatWork
Den familieeide bedriften HeatWork ble startet med et ønske om å gjøre noe med den korte sesongen for bygg- og anleggsentreprenører. Kristin Markussen, Almar Markussen, Reidar Johan Schille og deres team har gjennom mange års erfaring opparbeidet seg en unik kompetanse på væskebåren teknologi, og de er en pådriver for det grønne skiftet i bransjer som bygg, betong, fjernvarme og skadedyrbekjempelse – fra Svalbard i nord til Antarktis i sør.

PowerOffice
Evnen til å se nye muligheter kombinert med et sterkt ønske om optimalisering og å være tett på kunden, er bakgrunnen for at PowerOffice ble etablert i 1998. Siden den gang har Trond Eirik Paulsen og hans team hatt stor suksess med utvikling av brukervennlige økonomisystemer for små og mellomstore bedrifter.

Tibber
Som medgründer hadde Edgeir Vårdal Aksnes et ønske om å revolusjonere energibransjen da han etablerte Tibber i 2015. Tibber er et digitalt strømselskap, som kun benytter produsenter av fornybar strøm, der kundene får digital strømpris i tillegg til analyser av og verktøy for å styre eget strømforbruk og utstyr i hjemmet – alt samlet i én app.

Dyrekassen
Roger Holthe Olsen, Erik Høsteland Åland og Øyvind Eriksen i Dyrekassen så tidlig en markedsmulighet for salg av fôr og utstyr til kjæledyr gjennom netthandel. De har siden 2013 drevet nettbutikken som i dag er markedsleder og har vokst til å bli Norges største dyrebutikk på nett. En viktig konkurransefaktor for selskapet har vært å tilby hunde- og kattemat på et bindingsfritt abonnement med levering helt hjem på døren over hele Norge.

Norengros K.J. Brusdal
Ruth Vigdis Brusdal og Sissel Brusdal Solhaug eier og leder familiebedriften Norengros K.J. Brusdal, som ble stiftet i 1988 av deres far, Karl Johan Brusdal. Med et sterkt engasjement for lokal tilhørighet og bærekraft/samsunnsansvar, har virksomheten med 100 ansatte posisjonert seg på Vestlandet. De er nå den største totalleverandøren av forbruksvarer til privat og offentlig sektor, og de ble også klimanøytral bedrift allerede i 2019.

Support Service Partner
Support Service Partner ble startet for åtte år siden av gründer-duo Ghazi Khder Jezdin og Patrick Solrunarson med kun en bøtte, en mopp og med kontor på gutterommet. Siden den gang har selskapet vokst til over 250 ansatte og tilbyr tjenester innen rengjøring, kantinedrift og gulvmatter. De to 25 år gamle gründerne har med en filosofi om å sette mennesket i sentrum og å gi alle en sjanse, oppnådd stor suksess.

Sprell
Hege og Alexander Arnesen startet leketøysbutikken Sprell i 1996 fordi de opplevde et manglende tilbud av kvalitetsleker og at barn som konsumenter ikke ble tatt på alvor. Filosofien er trygge, pedagogiske og bærekraftige leker av høy kvalitet som stimulerer barnets utvikling. Det som en gang var en liten butikk på Majorstua i Oslo, har i dag blitt til en kjede med 13 butikker, samt nettbutikk.

Netthandelsgruppen
Med et sterkt ønske om bedre, mer effektiv og mer miljøvennlig varehandel, etablerte fire gründere Netthandelsgruppen i 2014. Siden den gang har virksomheten vokst til 14 egne merkevarer, og det jobbes kontinuerlig med å utvikle flere. Vekstskaperne bak suksessen til nettbutikkene Tights.no, Comfyballs.no og Weightless.no, i tillegg til helsekostbutikken Soma.no og ferdigrettkonseptet Makroboks.no, er Per William Frøisland, Espen Espelund, Gard V. Valderhaug og Frederik Guttormsen.

Vow
Miljøteknologiselskapet Vow med Henrik Badin i spissen utvikler og leverer verdensledende teknologi som forhindrer forurensing, gjenvinner verdifulle ressurser, og omdanner avfall til klimanøytral energi. Selskapet, som allerede har en ledende posisjon innen cruise, ekspanderer nå mot flere landbaserte markeder for materialgjenvinning og industriell avkarbonisering.

Holdbart
Hvert år kastes det ca. 390 000 tonn mat i Norge. Dette ønsket Trond J. Laeng og Thor Johansen å gjøre noe med, og de startet derfor Holdbart i 2015. Selskapet selger overskudds-dagligvare til hele Norge gjennom de åtte butikkene og nettbutikken ‪holdbart.no. Sammen har de skapt et konsept som utgjør en forskjell og som samtidig er i god vekst.

EpiGuard
Bård Eker og hans team utvikler, produserer og selger medisinsk transportutstyr gjennom selskapet EpiGuard. Selskapet ble stiftet i 2015, som følge av behovet som oppsto da en kollega av norske epidemileger ble smittet av ebola. Dette resulterte i hovedproduktet EpiShuttle, en lukket spesialbåre for isolert transport av en person med svært smittsom sykdom.

Om juryen:

  • Hans-Petter Mellerud, gründer og CEO av IT-selskapet Zalaris og tidligere vinner av EY Entrepreneur Of The Year i Norge.
  • Hilde Midthjell, gründer, næringslivsleder og investor
  • Elisabeth Grieg, deleier i Grieg Gruppen og styreleder i Grieg Maturitas
  • Rikke E. Høvding, Head of Public Affairs i Nordea
  • Øystein Moan, styreleder i Visma
  • Bjørn Maarud, styreleder i Cutters og tidligere toppsjef i en rekke virksomheter
  • Karl-Christian Agerup, tech-pioner, investor og gründer

Fakta om EY Entrepreneur Of The Year

  • EY Entrepreneur Of The Year er verdens største vekstskaperprogram med kåringer i over 60 land.
  • Hensikten med programmet er å fremheve og hedre personer som bidrar med nye ideer, satser kapital og yter egeninnsats for å skape varige verdier og arbeidsplasser.
  • EY Entrepreneur Of The Year er i 2020 inne i sitt 19. år i Norge og blir arrangert for 33. gang internasjonalt.
  • Siste års vinnere: Jan Christian Vestre i Vestre AS (2019), Per Grieg jr. i Grieg Seafood ASA (2018), Hans-Petter Mellerud i Zalaris ASA (2017)
  • EY Entrepreneur Of The Year fokuserer på vekstskaperen i selskapene. For å bli kåret til EY Entrepreneur Of The Year må man være innovativ, ha entreprenørånd, evne til å drive lønnsomt og bærekraftig, samt inneha personlig integritet og påvirkningskraft. Videre må vedkommende ha eierinteresser og inneha en ledende stilling i selskapet.

 

Source URL – https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/ledere-fra-12-norske-virksomheter-konkurrerer-om-internasjonal-prestisjepris?publisherId=17847629&releaseId=17900219

NRG vil hente 5 millioner på Dealflow

By
Truls Berg
-
Photovoltaic modules reflect sunset light and clouds

I en verden som går mot nullutslipp av klimagasser, er solenergi energiformen med aller lavest klimafotavtrykk.

Det globale forbruket av elektrisitet forventes å øke med mer enn 50% fra 2020 til 2040. Solenergi kommer til å ta en stor del av dette markedet.Interessen for solenergi har økt kraftig de siste årene. Det samme gjelder solenergiselskaper og -aksjer. I Norge tredoblet eksempelvis Scatec sin verdi i fjor. Vi er helt sikre på at dette bare er begynnelsen, sier Stine Sofie Grindheim i Dealflow.

-Skal vi lykkes med omstilling til et bærekraftig samfunn, og kunne nå Paris-målene om utslipp, må vi gjøre energiproduksjonen fornybar. Solenergi er den globale vinneren her. Norwegian Renewables Group AS («NRG») ble stiftet i 2016, og arbeider med å utvikle fornybar energi i land med stort behov.

NRG i Bangladesh

Bangladesh har ambisiøse målsettinger om å levere elektrisitet til sine 170 millioner innbyggere. Landet har i de siste ti-årene hatt en sterk økonomisk vekst. I dag har de stort underskudd på elektrisitet, og fornybar energi utgjør bare ca 3%. Etterspørselen vil dobles innen 2030, og tredobles i 2040. Bangladesh har som mål at 20% av produksjonen i 2030 skal være fornybart. Det skal bygges mye fornybar energi i landet i årene som kommer!

NRG har de siste årene posisjonert seg i Bangladesh. Vi fokuserer nå på utvikling og gjennomføringen av to meget store solenergianlegg. Disse vil levere kraft inn på landets ordinære elektrisitetsnett. Vi har god innsikt i prosessene i landet med en kultur svært ulik den norske. Gjennom samarbeid med vår lokale partner har vi bygget opp gode kontakter.

Kampanjen åpner snart på Dealflow og da vil det være mulig for norske investorer å bli med, man kan følge caset her

Om supermenn, stolleker og sauer med bjeller!

By
Truls Berg
-

…og vi som trodde at Covid-19 var så 2020!  Istedet befinner store deler av verden og Norge seg midt inne i en ny smertefull nedstengningsfase. Norge har i praksis stengt grensene. Samtidig viser aksjemarkedet seg som en vidåpen lykkebod, med selskaper som dobles i verdi fra en dag til neste. Denne uken opplevde turboinvestor Øystein Stray Spetalen for femte gang de siste månedene at aksjekursen over natten doblet seg i et selskap hvor han er bjellesau.  For oss som har levd en stund og vet at reelle verdier sjelden skapes mens man sover, er slikt et tegn på at vi nærmer oss slutten på en opptur.

Opptur har definitivt også Tesla aksjen hatt det siste året. 2020 ble samtidig det første året Elon Musk’s elektriske kraftverk av en verdiskaper faktisk tjente penger. Det interessante er at selskapet kun går med overskudd når man tar hensyn til inntekteneselskapet får fra å selge såkalte «Pollution Credits» til sine konkurrenter. Årsaken er at California og minst 14 andre stater i USA krever at en viss prosent av nye biler selges uten forurensning, og mens de andre sliter med å nå sine prosenter kan Elon Musk som kun selger elektriske biler hente store inntekter gjennom å videreselge sine overskuddskreditter til mindre grønne billeverandører. Det må smake godt for Elon & co og tilsvarende surt for konkurrentene. Modellen her er artig nok de norske CO – sertifikatene.

Her i Norge er ukas kanskje største nyhet at DNV (OK, de heter DNV GL 4 uker til) splitter selskapet i tre enheter og 1100 medarbeidere inngår fra neste uke i DNV Energy, – slik vi ser det et fornuftig grep for å sikre at stiftelsen får sin del av bærekraftinvesteringene. Du kan lese mer om DNV’s forventinger her.

Regjeringen ved kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, lanserte nylig StartOff,- et eget rammeverk for «oppstartsvennlige» anskaffelser. Målet er økt innovasjon i offentlig sektor. KUDOS til Astrup. Dette er noe vi har bedt om lenge!  Du kan lese saken her.

– Skal vi nå klimamålene samtidig som vi i fremtiden vil møte endret demografi, reduserte inntekter fra oljeutvinning og økte forventninger fra befolkningen, er vi helt nødt til å innovere offentlig sektor.

Det begynner i det hele tatt å bli mange som hiver seg på bærekraftbølgen, både i Norge og internasjonalt. Siste mann ut er selveste Ironman Robert Downey Jr, som denne uken lanserte to nye fond som vil investere i selskaper som bekjemper klimaendringene. Han burde ta en titt på både Bravida og OBOS, to store norske selskaper som både foretar grønne innovative grep og samtidig løfter frem nye norske innovative aktører. Slike bjellesauer liker vi i InnoMag!

Ironman to the rescue!

Selv flmstjerner, bjellesauer og supermenn sliter med å forklare aksjefluktuasjonene som skjer nå. I USA stoppet flere av de populære aksjehandelsplattformene all handel i aksjer i kinokjeden AMC, mobilselskapet Blackberry og finnenes tidligere stolthet Nokia. Aksjene har svingt med 20-50% de siste dagene i et spill der verdier tapes og vinnes i reneste Las Vegas tempo. Det er rykter spredd på diskusjonsforumer som f.eks Reddit og andre sosiale medier som medfører at mange aksjekjøpere går sammen om å kjøpe opp aksjer der store, institusjonelle investorer har plassert store veddemål i kursnedgang. Slik presser de kursene opp i en vill stollek der slett ikke alle kan vinne. Det viser kraften massene besitter når de opptrer samlet!, men da har vi mer sansen for opplegget til Bergensselskapet Dealflow som gir flere nordmenn muligheten til å investere i nye vekstselskaper.

22 årige Amanda som vi skrev om i forrige uke har også erfart en opptur av dimensjoner denne uken. Den unge poeten som imponerte enormt under Joe Bidens innsettelsessermoni har fått 3 millioner nye følgere bare på Instagram. Slik viser Amanda oss alle verdien av å levere førsteklasses når det gjelder som mest, – og  den gule kåpen hun brukte er visstnok utsolgt. Ambisiøse Amanda har allerede målet klart, hun vil bli president ved første mulige anledning, som er i 2036 for hennes del – fordi kandidater må være minst 35 år.

Ukens innovasjonsblomst går til OBOS, Bravida, Nicolai Astrup og Dealflow fordi de hver for seg gjør det litt lettere å være norsk endringsagent – og det trengs som aldri før i 2021.

Happy Friday – og stay safe.

Norge har ingen endringsagenter å miste!

Driver DU digital tomgangskjøring?

By
Truls Berg
-

Mens IT har hendene fulle av hjemmekontor, VPNs, Zoom, Teams, båndbredde og mer, går deler av aktiviteten på ‘tomgang’. Spyr ut eksos – med høy kostnad og minimal nytteverdi. 6,4 millioner tonn CO2 årlig – for å være (noenlunde) eksakt. Skal vi skru av tenningen?

I krisetider får kostnader ny betydning. Der vi tidligere knapt tittet på sluttsummen, får enkeltposter oppmerksomhet. Positivt – for lommeboka – og miljøet. ‘Har ikke tid’-faktoren er der fortsatt og i rettferdighetens navn: For mange IT-miljøer har nye utfordringer stått i kø det siste året. Men konfrontert med forurensings- og kostnads-effekten av vår egen ‘tomgang’, vil de fleste sperre opp øynene:

Dark Data – data vi lagrer som aldri vil bli brukt – koster miljøet 6,4 millioner tonn CO2 årlig ifølge tall fra Veritas Technology.

Unyttig tomgang som vi lenge har akseptert som enten ‘nødvendig’ eller ‘for smått/billig’ til å gjøre noe med, får brått en annen farge. Vi snakker ikke om 5 eller 10% av dataene, men – for virksomheter flest – over halvparten, igjen ifølge tall fra Veritas, en kjent og respektert aktør i nettopp lagringsmarkedet.

Mengden alene er egnet til å forårsake løftede øyenbryn: ‘Er halvparten av lagringskostnadene våre i realiteten bortkastet?’ Reelle tall varierer, men knapt noen under 30%, mange i 60-70% området. Og kostnadene består ikke bare av selve lagringen, men backup på ulike nivåer, båndbredde og mer.

Da har vi kvantifisert en utfordring som er for stor til å ignoreres. Og skulle økonomien i ‘galskapen’ være akseptabel, er miljøsiden det ikke. 6,4 millioner tonn CO2 er like mye som 80 av verdens land produserer (forurenser) til sammen. Hva gjør vi?

Det lettvinte svaret er rydding – og god gammeldags rydding (se også Lønnsom ryddesjau på myMAYDAY.com) hjelper, spesielt det vi kan kalle strukturert rydding: Med mål, metodikk og oppdaterte policies som sørger for at ‘rotet’ ikke er tilbake i løpet av en måned eller 5.

Den varige – og bærekraftige – løsningen, både økonomisk og businessmessig, ligger på et annet nivå. Armert med erkjennelsen av at data virkelig er den nye oljen, er en CDO (Chief Data Officer) på hel- eller deltid nødvendig og naturlig for virksomheter flest.

En artikkel i TechRepublic sommeren 2020 listet en håndfull tiltak som understreker behovet ytterligere: Skaffe oversikt over totalen (hva, hvor, hvor mye), identifisere bruk og behov, bygge rutiner for ‘discovery‘, verifisere ‘compliance‘ (GDPR etc.) og mer. Listen formelig roper på en CDO.

Artikkelen trekker også frem et annet vesentlig poeng: Mindre ‘rot’ – dvs. mindre dark data – gir bedre oversikt over hva som finnes, en åpenbar forutsetning for optimal bruk: Verdiøkning  – raffinering, om vi bruker data is the new oil analogien – av data er en vesentlig del av mange virksomheters business, men er lite synliggjort. En CDO og riktig datafokus er bra for miljø og økonomi, nødvendig for bærekraft og innovasjon og viktig for business.

 

Denne kronikken er skrevet av Helge Skrivervik, og vi har bedt om å få lov til å dele hans innlegg med dere fordi vi mener innsikten er viktig.

Helge Skrivervik utgir nyhetsbrevet www.mymayday.com  Her finner du mange godbiter for endringsagenter med forståelse for den økenede betydningen av god teknologiinnsikt.

OBOS finner tonen med Semine!

By
Truls Berg
-

Kunstig intelligens skal gjøre hverdagen betydelig enklere for 4 700 borettslag og sameier. OBOS og det spennende norske teknologiselskapet Semine som vi skrev om i høst tar i bruk ny teknologi som kan redusere tiden som går med til fakturahåndtering med 80 prosent.

OBOS har over 240 000 boliger under forvaltning og er blant de største i Norge på fakturahåndtering. Nå skal kunstig intelligens gjøre jobben langt enklere for de mange tusen styremedlemmene.

– Å bli valgt som styremedlem for et borettslag eller et sameie er en tillitserklæring. Men det er også noe som tar tid og krefter. Mange synes vervet blir en stor byrde når man i tillegg skal balansere både jobb, familie og fritid. Å sørge for at fakturaer håndteres på riktig måte, er noe mange syns er både kjedelig og tidkrevende. Derfor introduserer vi kunstig intelligens som vil gjøre jobben til en langt hyggeligere opplevelse for de 22 000 styremedlemmene, sier Hilde R. Rostad, Direktør digitalisering av økonomitjenester i OBOS.

På leting etter innovasjon

OBOS leter kontinuerlig etter partnere som er ledende med ny teknologi.

– Det var slik vi kom over det norske programvareselskapet Semine, sier Morten Aagenæs, konserndirektør for innovasjon, forretningsførsel og rådgivning i OBOS.

AI-løsningen fra Semine overtar mye av det rutinepregede arbeidet som til nå har vært manuelt håndtert av regnskapsførere, slik at bedrifter kan automatisere bort det aller meste av jobben. Til det benyttes maskinlæring, den raskest voksende formen for kunstig intelligens.

OBOS har vurdert Semine som den leverandøren på regnskapsområdet som har kommet lengst med kunstig intelligens. Det unge vekstselskapet blir vurdert som modent nok til å kunne ta ansvar for en forretningskritisk leveranse. Som vi skrev i høst har selskapet vokst sterkt de siste årene og har dyktige aktører som Amesto Group og Kistefos med på laget, og som rorkvinne har selskapet hentet inn Microsoft Norges tidligere COO, Lene Diesen.

– OBOS har vært tydelig på ambisjonene og kravene sine, og har utfordret oss på hvordan vi kan optimalisere både løsningen og måten vi leverer på. Det er mange store selskaper som snakker om innovasjon, men det er få som OBOS, som faktisk satser på unge teknologiselskaper for å finne gode løsninger for kundene sine, sier Daniel Bjørstad Karlsen, kommersiell leder i Semine.

Systemet og AI-plattformen gikk live for første gang i desember 2020. OBOS har allerede fått gode tilbakemeldinger fra styremedlemmene som ble de første til å få prøve det nye systemet.

– Det er viktig for oss at denne store investeringen vil forenkle hverdagen til styremedlemmene i OBOS-borettslag og OBOS-sameier. Det er et stort ansvar å være styremedlem i dag, og det oppfattes som en utfordrende jobb. Det å skulle bilagsføre, distribuere og godkjenne fakturaer er ofte en av de mindre lystbetonte sidene ved det å være et styremedlem, sier Rostad.

Regjeringen med StartOff – Astrup bistår oppstartsbedrifter

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Nylig lanserte kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, et eget rammeverk for «oppstartsvennlige» anskaffelser. Målet er økt innovasjon i offentlig sektor.

– Skal vi nå klimamålene samtidig som vi i fremtiden vil møte endret demografi, reduserte inntekter fra oljeutvinning og økte forventninger fra befolkningen, er vi helt nødt til å innovere offentlig sektor, sa kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, da han åpnet lanseringen av StartOff torsdag morgen.

Mindre enn 30 prosent av oppstartsbedriftene i Norge har en offentlig kunde i dag. Astrup mener at krevende anbudsprosesser kan ha skylden:

– En utfordring i dag er at offentlig sektor detaljert beskriver løsningen de ønsker seg, fremfor behovet de ønsker å løse. I tillegg tar anbudsprosessene lang tid og inneholder en rekke krav til leverandørene. Resultatet er at det ofte blir for vanskelig for oppstartsbedrifter å delta, sier Astrup.

Nå håper han at StartOff kan forenkle samarbeidet og bidra til økt innovasjon i offentlig sektor:

– Offentlig sektor i Norge kjøper hvert år inn varer og tjenester til 600 milliarder kroner. Hva disse pengene brukes til, påvirker både virksomhetene vi handler av, men også hvilken offentlig sektor vi får, sier Astrup.

En offentlig “matchmaker”

StartOff skal koble innkjøpere fra offentlig sektor og oppstartsselskaper sammen, og følge partene gjennom hele innkjøpsprosessen. Der utfordringer oppstår, skal StartOff bidra med å finne løsninger.

– Oppstartsbedrifter representerer ofte de mest innovative selskapene, med den nyeste teknologien. Gjennom StartOff håper jeg at det blir enklere å levere varer og tjenester til det offentlige, sier Astrup.

Sopra Steria har gjennom sin Scale up-satsning lenge koblet større virksomheter sammen med oppstartsbedrifter. Leder for Sopra Steria Scale up i Skandinavia, Tobias Studer Andersson, synes det er veldig positivt at Regjeringen nå satser på oppstartsbedrifter.

– Mange offentlige virksomheter synes nok i dag at det er enklere å samarbeide med veletablerte større leverandører. Oppstartsbedrifter får dermed ikke et stort nok marked i Norge for sine løsninger, og muligheter for innovasjon kan gå tapt, sier Studer Andersson. Han håper også at StartOff kan være løsningen:

– StartOff kan bety starten på en innovasjonsbølge i offentlig sektor, samtidig som vi gjerne får flere levedyktige oppstartsbedrifter i fremtiden. Det er positive nyheter for det norske samfunnet som helhet, sier Studer Andersson.

Sopra Steria er sparringspartner

Et team fra Sopra Steria har bistått med rådgivning i prosessen med utviklingen av StartOff. Teamet har tatt utfordringer det offentlige ønsker å få løst, og bidratt med system for å validere løsningsforslag fra oppstartsbedrifter. Studer Andersson er fornøyd med sluttresultatet.

– StartOff kan hjelpe både offentlig sektor og oppstartsbedrifter. Men det avhenger av at det offentlige faktisk bruker StartOff, avslutter Studer Andersson.

 

Bravida satser på grønn innovasjon – nærmere kundene

By
Jørn Wad
-

-At vi etablerte GreenHUB i Oslo sentrum, er resultatet ev en grundig prosess. Det er svaret på at vi ønsket å bidra til det grønne skiftet. Men også at vi ville gi kundene bedre tilgang til oss, og samtidig skape en bedre utnyttelse av fagfolkene våre. Det er ikke produktivt å sitte i en bil.

Salgssjef Andreas Svoor og regiondirektør Dag Vidar Kvernbråten i Bravida forteller entusiastisk om selskapets nyeste satsing, og er opptatt av at dette er en innovasjon som har bidratt på mange fronter. I forkant har man hatt en grundig prosess med både analyser og bred deltagelse internt for å legge grunnlaget for åpningen av Greenhub 9/10 2020. Nå er de allerede oppe i rundt 40 mennesker som jobber med dette til daglig, og hele 35 av disse er det karene kaller «utearbeidende». Altså i direkte inngrep med kunder, og den daglige produksjonen.

Kundereaksjoner

-Bakgrunnen er flersidig. Både et ønske om å bidra til det grønne skiftet, men også en rent praktisk tilnærming til det som har skjedd i Oslo sentrum i de seinere årene. Man har sett at det blir færre parkeringsplasser, dyrt å parkere og vanskelig å komme seg nær nok til stedene man skal gjøre jobben. I den siste tiden har man jo sett en stadig sterkere tendens til at bedrifter etablerer seg utenfor ring 3, fordi man da kan kjøre bil til jobben, og samtidig slipper det voldsomme presset i sentrum. Men dette er egentlig litt korttenkt. For da skapes det lengre reisevei inn til kundene i sentrum, og dermed også høyere kostnader. Det er fullt forståelig at kunder reagerer på fakturaer der den rene produksjonstiden er mindre enn alle de andre kostnadene. Men slik blir det lett, om utgangspunktet er utenfor Ring 3, slik det er for de fleste, forklarer karene.

-Dette er nå et tilbakelagt stadium?

-I alle fall for våre kunder, smiler det to. De oppdaget nemlig raskt at kundene satte pris på å kunne velge grønn løsninger, samtidig som de sparte penger. Selskapet opplevde også fordelene ved den nye måten å arbeide på, fordi man kunne få mer ren produksjonstid ut av hver enkelt fagperson. Og det er jo nettopp fagpersonenes kompetanse og produksjon som gjør at vi tjener penger.

Positivt mottatt

-Har kundene flokket seg om dere nå da?

-Den første delen av dette prosjektet, var jo å kommunisere dette ut bredt nok. Men alle vi har snakket med, og som har benyttet seg av anledningen til å komme innom oss i Oslo sentrum, har reagert på samme måte: Det er kjempepositive. Nå kan de stikke innom oss når det er noe de lurer på, fremdrifter i prosjekter og annet de måtte ønske å kontakte oss om. Det har uten tvil virket positivt på kunderelasjonene våre. I tillegg har det som vi var inne på også hatt et element av mer lønnsom produksjon for oss, samtidig som det er blitt mer rasjonelt for kundene våre. Så her er alle vinnere – også miljøet, sier karene fornøyd.

-Vil dere karakterisere dette som innovasjon?

-Ja, kommer det nærmest unisont fra de to, som understreker at dette er ikke bare kortsiktig bærekraft, men et prosjekt som vil være innoverende også på sikt. Dette er et «grønt konsept», og en del av konsernets bevisste satsing på innovasjon på flere områder som vil være med på å skalere opp den grønne profilen som Bravida ønsker å ha, forklarer de.

 

Elektrisk

-Det vil vel bli mye elektrisk fremover, da?

-Akkurat! Allerede nå har vi det du kan kalle «elsparkesykkel pluss ryggsekk», og en vanlig elsykkel med lastemuligheter i vanlig bruk. Men vi har i bestilling et antall elektriske lastesykler som kan laste hele 500 kilo, og det kommer til å slå veldig positivt ut for dem som trenger å få fraktet mindre utstyr og annet lett materiale fra sentrum og ut til byggeplass, enten den måtte ligge helt i sentrum eller andre steder. I tillegg kommer at vi er i forhandlinger med leverandørene våre, der vi håper å oppnå hel-elektrisk frakt fra hvorhen byggevarene nå måtte befinne seg og til byggeplassene i hele Oslo og andre byer. 

-Det blir vel ikke flere parkeringsplasser i sentrum av det?

-Nei, men det kan bli mange, mange utslippsfrie leveringer, som alt i alt bidrar betydelig til en grønnere byggebransje. Og bærekraft er viktig for oss, så dette er vi veldig fornøyde med, understreker de begge to.

 

Tenke nytt

-Har dette vært et dyrt prosjekt?

-Det er medført en del investeringer ja, men dette er penger som tjenes raskt inn igjen. Og det viktigste ved det hele er at vi har fått en langt mer kundetilpasset levering, vi er blitt mer fleksible, og kan samtidig kjenne oss trygge på at vi leverer løsninger med minst mulig klima-avtrykk. I tillegg er vi i en posisjon der vi både kan tjene penger på en mer rasjonell drift, spare miljøet og ikke minst levere løsninger til kundene våre som de opplever som positive både hva klimaavtrykket angår, og det de leser på fakturaene sine. Alle vinner i realiteten på dette. Men det kommer ikke av seg selv, altså. Som nevnt har vi hatt et ganske omfattende prosjekt på dette, og har bemannet opp med folk som er opptatt av bærekraft, og som har et engasjement for saken. Så det har ikke vært hverken penger eller ressurser som har vært den viktigste suksessfaktoren her, men evne til å drive kontrollert innovasjon. Alltid med kundene og miljøet med sterkest fokus, men også slik at vi som selskap kommer greit ut av det, sier de to stolte Greenhub-ambassadørene fra Bravida.

DNV samler 4000 – går for verdensmestertittelen

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Den norskek stiftelsen DNV slår sammen forretningsområdene olje, gass og fornybar energi. Resultatet blir det de selv hevder er verdens ledende uavhengige aktør på energimarkedet innen energirådgiving og sertifisering.

– Nå samler vi 4000 energieksperter, og blir dermed verdensledende, både som ressursmiljø for uavhengige energirådgivere og som sertifiseringsselskap, sier Ditlev Engel, som blir leder for det nye forretningsområdet i DNV GL.

Det nye forretningsområdet får navnet Energy Systems, og er i drift allerede fra 1. februar. Én måned senere skifter DNV GL formelt navn tilbake til DNV etter i mange år å ha strevd med Germanishe Lloyd navnet de arvet da de kjøpte det tyske selskapet.

– Vi endrer oss for å gjenspeile fremtidens energisystem, der fornybar energi vil utgjøre en større andel av energibalansen, og karbonfjerning blir stadig viktigere. Energy Systems vil stå for sertifisering, rådgivning og digitale overvåkingstjenester til hele verdikjeden knyttet til energi, sier Engel.

Betjener hele energimarkedet

Remi Eriksen, konsernsjef og administrerende direktør for DNV GL, forteller at energimarkedet er i rask endring, og at etableringen av Energy Systems er et svar på dette.

– Vi ønsker å sette våre kunder i stand til å håndtere energiskiftet – raskere. Ved å slå sammen vår fagkunnskap kan vi yte bedre tjenester til de av våre kunder som opererer i, og er på vei inn i, energimarkedet. Denne nye strukturen vil sikre at vi kan betjene alle deler av energimarkedet, sier han.

Selv om fornybar energi øker sin markedsandel, vil DNV GL fortsette å arbeide med olje- og gassektoren i omstillingen rettet mot karbonfjerning. Ditlev Engel påpeker at naturgass sannsynligvis vil være den største energikilden frem mot 2050, mens hydrogen, ammoniakk og karbon- fangst og lagring vil bli viktige verktøy til bruk i de sektorene der energiskiftet byr på større utfordringer.

– Å samle kreftene i Energy Systems gir oss tilstrekkelig størrelse til å arbeide med ledende næringsaktører for å bistå med å oppskalere grønn energiteknologi og optimalisere sikkerheten hele veien fra produksjon til forbruk. Det er liten tvil om at vi er på vei mot en ødeleggende global oppvarming, men vi har teknologien til å gjennomføre et enda raskere skifte. Jeg ser en større vilje blant politikere og selskaper til å trappe opp karbonfjerningen i sektoren, og vi i DNV GL er klare til å gjøre vårt, slik at vi kan takle den nødvendige omstillingen i energisystemet mye raskere, sier han.

Kjøper amerikanske rådgivere

Samtidig kunngjør DNV GL oppkjøp av det USA-baserte rådgivende ingeniørselskapet ERS Inc.

ERS består av rundt 80 eksperter, og bistår i likhet med DNV GL sine kunder, med å styre og redusere energikostnader gjennom tjenester som design, formidling, implementering og evalueringer. ERS vil bli en integrert del av DNV GL.

– Gitt takten i energiskiftet er det naturlig at vi ser utenfor vår egen organisasjon etter oppkjøpsmuligheter. Den fagkunnskapen og tilnærmingen til digitale løsninger som ERS har vist, er på linje med vår egen visjon og tjenesteprofil, og jeg er sikker på at våre kunder i Nord-Amerika og andre steder vil bli begeistret over at vi nå har enda flere fagfolk i våre rekker, sier Remi Eriksen.

I tiden fremover opplyser selskapet at DNV bli et selskap bestående av tre store enheter som til sammen omfatter rundt 12 000 fagfolk: det ledende maritime klassifiseringselskapet, verdens største ressursmiljø av uavhengige energieksperter og sertifiseringsselskap, og en leverandør av kvalitetssikringstjenester som setter standarden for sikkerhet i produkter og verdikjeder.

 

Dealflow vokser – sjefen trekker frem Aijob

By
Truls Berg
-
Fotograf fra: Siv-Elin Skoglund, Opplett

Det norske selskapet Dealflow kobler selskaper som trenger finansiering, med mennesker som ønsker å bli medeiere i spennende bedrifter i vekst. Bergensselskapet opererer i det voksende crowdfunding markedet og har en heldigital løsning som gjør det enkelt og effektivt å bli investor, selv for deg som ikke har millioner å satse.

Vi tok en prat med Stine Sofie Grindheim, daglig leder i Dealflow og ba henne peke på en av de spennende casene som er på jakt etter investorer på hennes poral.

-Dagens skiftende arbeidsmarked mangler effektive verktøy for flyt av arbeidskraft. Aijob lanserer nå en løsning bygget på verdensledende teknologi innen kunstig intelligens for jobbmatching. En eksklusiv avtale med Eightfold AI Inc gir selskapet tilgang til algoritmer og ekstremt store datamengder for deres jobbmatch løsning til det Skandinaviske markedet.

I følge selskapet hjelper denne teknologien bedrifter med å finne helt riktig talent, uten risiko for menneskelig forutinntatthet samtidig som den hjelper med å få ut potensialet hos arbeidssøkeren. Det påstås at løsningen gir besparelse hos rekrutteringsteam, og prosessen får en økt kvalitet. Så hvis du er blant de som ser at vår jobbverden er i endring. At vi nærmer oss en verden preget av større og større krav til både arbeidstaker og arbeidsgiver, så vil en innovativ løsning med kunstig intelligens gjøre en positiv forskjell. I så fall bør du ta en titt på selskapet, mener Grindheim..

«Aijob er kjempespennende! Vi har selv kjent på utfordringene ved rekrutering og det er utrolig kult at Aijob får bruke teknologien til Eightfold AI i Skandinavia» sier Stine Sofie Grindheim, daglig leder i Dealflow.

Lyst til å se nærmere på både Aijob og andre aktuelle cases som for tiden finnes på DealFlow, – i så fall bør du se her.

 

1...454647...184Page 46 of 184

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...