Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Om balanse, bråk og brå bevegelser!

Uka har selvsagt bydd på nye Dumold Trump sprell, men slik vi ser det varter både Oslo, London og Paris opp med viktigere saker. La oss også nevne at i dag er det selveste Valentindagen. I 2025 er det slett ikke alle som dater drømmedama, noen foretrekker drømme avataren istedet… 

Onsdag var det lansering av Innovasjonsindeksen 2024 der det norske gjenbruksselskapet Tise stakk av med seieren foran aktører som Flytoget og Coop Mega, Ikea og Farmasiet. Du kan lese mer om kåringen som NHH’s dyktige innovasjonsprofessor Tor Wallin Andreassen står bak og som nå er i ferd med å implementeres i stadig flere land her.

Hans hovedpoeng er at innovasjoner som ikke kundene vet å verdsette ikke egentlig kan anses som vettuge!

Her hjemme holdt sentralbanksjef Ida Wolden Bache i går sin årlige tale om Norges økonomiske perspektiver, – og vår sentralbanksjef var både saklig, balansert og til og med morsom. Du kan få med deg hele talen her, og la oss fremheve særlig et godt råd vel verdt å få med seg for oss endringsagenter i en tid preget av brå bevegelser;

Så hva har vi lært? Vi har lært at vi trenger data og modeller som i større grad fanger opp brå skift i økonomien, og at vi må vie mer plass i analysene våre til internasjonale impulser – også fra tilbudssiden. Og så må vi i pengepolitikken evne å snu oss raskt når utsiktene endrer seg.

I Paris, Frankrike har Indias statsminister Narendra Modi og Frankrikes president Emmanuel Macron denne uken gått sammen om å invitere verdens ledende AI ledere til den tredje utgaven av AI Action Summit. Ingen tvil om at Frankrike, EU og India og over 100 land her mobiliserer for å hindre at USA og Kina blir de to eneste aktørene på AI-banen. Deres fokus, en balansert AI-utvikling som i varetar behovet for tillit og et etisk og demokratisk rammeverk.

“The stakes are sky-high: we must enable artificial intelligence to fulfil its initial promise of progress and empowerment in a context of shared trust that contains the risks inherent to technological development, while seizing every opportunity.”

USA‘s ferske visepresident J.D. Vance slapp ogsåtil med et innlegg og han var tydelig på at overdreven regulering ville hindre innovasjonsfarten. Nå skal det også sies at USA valgte å ikke undertegne konferansens slutterklæring om å sikre inkluderende, etisk, trygg og bærekraftig kunstig intelligens, som ble signert av 60 andre land. Fra Norge deltok for øvrig digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

I London har det vært bråk langt inn i de finere kunstkretser denne uken. Over 4000 kunstnere har nemlig gått sammen og bedt kunstauksjonshuset Christie’s om å avlyse den kommende auksjonen «Augmented Intelligence», der de skal selge kunstverk laget med AI-verktøy som Dall-E, Midjourney og Stable Diffusion. Kunstnerne er redde for sine jobber, og når hvem som helst kan lage salgbare kunstverk på 10 sekunder er det jo ikke så rart…

Som de sier i slike kretser; GREAT Artists JUST know where to draw the line :-).

I USA har Dumold Trump nå fått godkjent de fleste av sine ministre. Denne uken ble vaksinemotstanderen Robert Kennedy som jo egentlig kommer fra USA’s mest kjente demokrat-dynasti utnevnt som rebublikanerens nye helseminister. Vi minner om at han  først prøvde å bli presidentkandidat for nettopp demokratene før han stilte som uavhengig kandidat og på slutten av valgkampen valgte å inngå en avtale med Trump. Litt av en brå bevegelsesreise for en konspirasjonsteoretiker som ifølge familien mangler både relevant, ledelsesmessig eller medisinsk erfaring, og som kusinen hevdet i et åpent brev til  senatorene har gjort det til en kunst å skrøne, lyve og jukse seg gjennom livet.

Det sier litt om bekymringene Kennedy vekker når over 18 000 leger har signert et brev som advarer mot mannen som denne uken brått ble USA’ s nye helseminister…

I forrige uke skrev vi om Super Bowl, som slett ikke ble noen parademarsj for tittelforsvarene fra Kansas. Kort oppsummert ble de knust, – la oss i stedet fokusere på  den annonsen vi synes var den mest sjarmerende.  Avsender var Google med et sjarmerende innslag der Pixel, Google‘s nye kunstig intelligens agent, veileder en pappa gjennom et hypotetisk jobbintervju. Tar deg 2 minutter og du kan se den her.

Både hjertevarmt og ja, vi ble sjarmert, – og slik blir jo også AI mindre truende, ikke sant?

I anledning Valentinedagen nevner vi at årets nye trend er at stadig flere unge ender opp på date med sine AI-agenter. Ikke kult, men likefullt et resultat av en utvikling der mange unge bruker altfor mye tid foran skjermer, og for lite tid sammen med gode venner. Denne artikkelen fra Anna Mae Duane, professor på University of Connecticut hentet fra The Conversation beskriver problemet på en god måte.

Ukas innovasjonblomst går til NHH’s superaktive innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen for hans utrettelige innsats for å fremheve verdien av gode innovasjoner som kundene vet å verdsette. Det handler som han sier ikke bare om innovasjon, men også om evnen til å overleve i en verden som endres stadig raskere.

“Quality is the the ticket to play, Innovation is the ticket to stay!”

Happy Friday og riktig god helg!

Norsk innovasjonsindeks 2024 lansert – Tise til topps!

Denne uken hadde NHH en inspirerende innovasjonsmorgen på NHH Campus Oslo. Vi fikk innsikt i de nyeste forskningsfunnene fra Norsk innovasjonsindeks og en dypere forståelse av hvordan sosial profittorientering (SPO) kan drive bærekraftig vekst.

Årets funn viser at det norske gjenbruksselskapet Tise troner øverst i Norsk Innovasjonsindeks 2024 og Sbanken, som nå er et konsept fra DNB faller kraftig, – det hele basert på kundenes vurderinger.

Professor Tor W. Andreassen, leder for indeksen, trekker frem Tises intuitive app og sterke vekst som viktige suksessfaktorer. Samtidig viser årets indeks en tydelig trend: Norske kunder opplever norske bedrifter som mindre innovative. I følge Andreassen skyldes dette  trolig økte renter, økonomisk usikkerhet og kutt i innovasjonsinvesteringer.

Han stilte også salen et viktig spørsmål;

-Økonomisk vekst og samfunnsansvar har tradisjonelt vært sett på som motsetninger. Du kan enten fokusere på bunnlinjen eller prioritere bærekraft og sosialt ansvar. Men hva om disse to kan forsterke hverandre?

Norsk innovasjonsindeks (NII) er overbyggingen til tre indekser, der Opplevd Innovasjonsevne er den viktigste og de to andre utspring fra den:

    • Opplevd Innovasjonsevne måler kundenes totale vurdering av virksomhetens innovasjonsevne.
    • Sosial innovasjonsindeks måler kundenes opplevelser av virksomhetens innovasjoner innen sosiale og samfunnmessige områder
    • Digital innovasjonsindeks måler kundenes opplevelser av virksomhetens digitale innovasjoner i kundefronten.

Dette er en trend vi kommer til å følge tett i tiden fremover.

Her er de 10 beste virksomhetene i Sosial innovasjonsindeks 2024
1. Tise
2. Tesla
3. Stormberg
4. Tibber
5. IKEA
6. Easee
7. Bulder
8. finn.no
9. OBOS
10. Nordic Choice

Som Innomag leser kan du lese hele rapporten her.

Aker Biomarine fortsetter veksten – og innoverer videre!

Aker BioMarine avsluttet året med vekst i fjerde kvartal, med en omsetning på 583,4 MNOK – en økning på 7 % fra samme periode året før. Justert EBITDA økte betydelig til 83 MNOK, opp fra 28 MNOK året før.

– Vi fortsetter å levere vekst for åttende kvartal på rad, med solid utvikling i våre kjerneområder. Human Health Ingredients vokser videre med en omsetningsøkning på 25 prosent, drevet av sterk etterspørsel i flere regioner. Dette er selve indrefileten i selskapet, sier administrerende direktør i Aker BioMarine, Matts Johansen.

Sterk utvikling i Human Health Ingredients

Resultatveksten reflekterer sterk operasjonell gjennomføring og en positiv utvikling i selskapets nøkkelsegmenter.

Human Health Ingredients-porteføljen, som består av Superba™ Krill, en kilde til omega-3 fosfolipider, LYSOVETA™, LPC-bundet EPA/DHA fra krill, PL+™, utviklet for cellulær helse, og FloraMarine™, en premium omega-3-algeolje med høyt naturlig DHA-innhold, har vist særlig fremgang.

Segmentet leverte et justert EBITDA på 108 MNOK, en økning på 31 prosent sammenlignet med året før.

– Vi har over tid arbeidet systematisk med å styrke og videreutvikle kjerneporteføljen vår, og resultatene vi leverer bekrefter at vi er på rett vei. Markedsutviklingen er positiv, og vi har et solid fundament for videre vekst, samtidig som vi opprettholder et langsiktig og bærekraftig fokus, sier Johansen i en kommentar til Innomag.

Balansert utvikling i øvrige segmenter

Consumer Health Products hadde en omsetning på 327 MNOK, en nedgang på 4 prosent fra fjoråret, men stabil utvikling fra forrige kvartal. Emerging Business-segmentet økte inntektene med 5 prosent, drevet av økt netthandel, samtidig som EBITDA-tapet ble redusert til 12,3 MNOK.

Posisjonert for videre vekst

Aker BioMarine fortsetter å styrke sin kjernevirksomhet og drive bærekraftig vekst. Etter salget av Feed Ingredients-segmentet har selskapet iverksatt et omfattende forbedrings- og restruktureringsprogram for å øke operasjonell og finansielle effektivitet, som fortsetter gjennom 2025. Human Health Ingredients-segmentet vokser videre og posisjonerer seg for ekspansjon, mens Consumer Health Products forventes å gjenoppta år-over-år vekst.

Emerging Business har tatt viktige steg mot positiv kontantstrøm, og selskapet vil fortsette å gjennomføre effektiviseringstiltak for økt lønnsomhet og skalerbarhet.

Vant global innovasjonspris

I siste kvartal ble Aker BioMarine tildelt prisen for verdens mest innovative selskap i privat sektor av Global Innovation Management Institute (GIMI). Prisen anerkjenner selskapets arbeid med bærekraftig utvikling, nytenkning og bidrag til helse og miljø.

GIMI setter standarden for innovasjonsarbeid verden over, og denne utmerkelsen plasserer Aker BioMarine blant de fremste i klassen for nyskapende selskaper.

I juryens uttalelse het det:

Aker BioMarine sikret førsteplassen for sitt banebrytende arbeid innen helse og ernæringsinnovasjon, drevet av sitt engasjement for kvalitet, bærekraft og utvikling av krillbaserte omega-3 ingredienser som styrker hjerte-, hjerne- og leddhelse for mennesker verden over. Aker BioMarine setter standarden i sin bransje og har en global innvirkning på menneskers helse. 

Norsk AI som varsler sykdommer og respekterer personvernet!

Ambr Institute, et nytt norsk scaleup helseteknologiselskap, har ambisjon om å bli legenes foretrukne plattform for å yte preventiv medisin og kunne tilby pasientene en plan for å unngå eller utsette mulige sykdomsforløp.

Markedene i Europa og USA står for tur og i den anledning har Ambr Institute kjøpt inn Traqs løsning for å forbedre håndtering av vilkår, samtykker og data i AI-løsningen.

I en AI-verden hvor de mest kjente aktørene forsøker å hente inn mest mulig data fra deg, ønsker vi å levere en løsning som leverer akkurat det du har akseptert.

‘Fokus på korrekt datahåndtering og etisk AI for analyse av sykdomsprediksjon er et konkurransefortrinn – og en god mulighet for oss i Norge og Europa. Vi er veldig glade for å samarbeide med Traq og få tilgang til deres teknologi”

-sier Maria Schüller, Compliance QA Manager for Ambr Institute.

Valentin Normand, CEO for Ambr Institute tilføyer: “Dette vil støtte vårt mål om å tilby de mest presise risikoprediksjoner og gjøre det mulig å raskt skalere i nye markeder.”

Traq har en løsning for å understøtte datadeling og automatisering gjennom korrekt håndtering av samtykker, vilkår og fullmakter. Løsningen baserer seg på et sett av internasjonale standarder på området og ble senest før jul løftet frem av EU i en rapport på fagfeltet.

“Vi ser på AMBR Institute som en av Europas mest spennende nye helseteknologiselskaper og er veldig glade for at AMBR Institute ønsker å bruke vår løsning for å nå deres mål om å forbedre sykdomsforebygging gjennom mer presise analyser,” kommenterer Per Olav Nyborg, CEO for Traq og legger til at dette er et godt eksempel på to norske innovative vekstselskaper som finner hverandre og kombinerer sine respektive løsninger på måter som skaper nye verdier.

Og slikt er jo noe vi i Innomag heier på!

Om spader, Super Bowl og ScaleUps!

Ukas innovative spadetak kom fra statsminister Jonas Gahr Støre som hanket inn Jens Stoltenberg som finansboss. Et innovativt grep for å stoppe årelatingen frem til valget om nøyaktig 7 måneder. Så gjenstår det selvsagt å se om Jens får mandat til å rette oppat alle feilan til forgjenger’n…
– Det var mye i hodet mitt som talte mot, og det var mye hjerte som talte for, sa Jens. La oss glede oss over at selv erfarne toppledere av og til lar hjertet vinne!
Det ble ingen myk start for Jens. Hans første oppgave var nemlig å motta en knusende rapport fra Finanspolitikk-utvalget. Utvalgets leder professor Ragnar Torvik fra NTNU er ikke av den skyggeredde typen. Det er noe befriende med dyktige fagfolk som kaller en spade nettopp for en spade. Hans kloke melding til Stoltenberg er verdt å få med seg for alle våre lesere;
Legg om skattesystemet og gjør det ved at de ulike partiene legger bort prestisjen og finner frem til brede forlik som kan stå seg gjennom skiftende flertall.
Utvalget er også tydelig på at flytende havvind ikke kommer til å bli samfunnsøkonomisk lønnsomt. Her kalles en spade for en spade, men det gjenstår å se om regjeringen tar signalet. Likevel, den sterkeste meldingen kommer kanskje her;
-Det er problematisk at regjeringen utformer nye ordninger i tett dialog med støttemottakere. Det gir enkelte grupper anledning til å diktere egne rammevilkår og medfører selektiv og høy næringsstøtte, som hindrer omstilling og gir grobunn for tilkarringsvirksomhet. Dette er ramsalt kritikk fra et regjeringsutvalg!

Du kan lese hele rapporten her.

Samtidig som den årlige Lerchendalskonferansen gikk av stabelen i Trondheim  inviterte onsdag Innovasjon Norge og Investinor oss til en frokost der Norges omstillingsevne – og vilje ble debattert med deltakelse fra både gründere, investorer og politikere.  HKH Kronprins Haakon stilte også opp – det er godt å se at Norges tronarving har et ektefølt engasjement for innovasjon og nyskaping!

Abelia’s omstillingsbarometer ble nok en gang trukket frem, og ingen gjør det bedre enn Abelia sjef Øystein Eriksen Søreide.  Deres sardinboks-økonomi bilde av et Norge som fortsatt preges av olje, fisk og aluminium er betegnende, og mange i salen ler fortsatt når bildet kommer opp, selv om realiteten er at bildet nettopp peker på vår manglende omstillingsevne.

Vi lot oss også imponere over Kjetil Meisals presentasjon av det spennende norske scaleup selskapet OniO og hans klare påpekninger om hvor Norge må skjerpe seg. Kjartan Slette i Unacast tok på seg rollen som kritisk røst og hans analyse var røff, men ektefølt. Vi likte også investor Trond Rieber Knutsens klare konkrete råd om at Norge nå må benytte anledningen til å bygge opp et langt kraftigere Venturekapital-økosystem. Han foreslo et mål på 50 milliarder NOK, det vil i så fall innebære et nivå på 1 % av BNP og på linje med andre “startup-nasjoner”. I realiteten en formidabel firedobling fra dagens nivå!

Både Investinor og Innovasjon Norge fortjener ros for onsdagens nye samarbeidstoner, selv om koordineringen med NTNU’s, SINTEF, Tekna og Forskningsrådets Lerchendalskonferanse ikke akkurat vitner om et koordinert virkemiddelapparat. Vi håper debatten resulterer i nye innovative grep, og ikke ender opp som fine ord uten påvirkningskraft. “Sammen tenker vi større!” stod det nemlig med store bokstaver på veggen til Innovasjon Norge, og Norge må utvilsomt øke sin omstillingskraft. Våre tanker fløy derfor til Sam Smith‘s 10 år gamle James Bond sang “Writing’s On the Wall”;

I wanna feel love run through my blood
Tell me, is this where I give it all up?
For you, I have to risk it all
‘Cause the writing’s on the wall!

I USA kunngjorde Google selskapet Waymo denne uken at de vil lansere sine førerløse biler i 10 nye byer i år. Jeg husker fortsatt San Francisco besøket i 2021 da jeg for første gang kunne se dette merkelige fenomenet kjøre rundt på egen hånd. Fire år senere kan vi slå fast at førerløse biler har bevist at de duger. I dag er 300 Waymo’er en del av transportøkosystemet og bybildet i San Francisco og de fungerer som billige taxi’er. En av de 10 nye byene er tro det eller ei verdens største by…

Ingen skal dermed påstå at Waymo går for de enkle løsningene. Det er nemlig Japans ekstremt tett befolkede hovedstad Tokyo med over 39 millioner innbyggere som får æren av å bli den første utenlandske Waymo-byen. Interessant nok skjer det hele i samarbeid med Nihon Kotsu, Tokyos største taxiselskap.

La oss innrømme at vi har mer til overs for en slik innovativ uttesting enn Norges Taxiforbunds mangeårige innbitte kamp mot alt som er nytt!

Så skal det jo sies at opplevelsen av for første gang å sitte i en bil uten sjåfør kan skape noen utfordringer, sjekk ut denne korte videoen med tanta til den populære amerikanske programlederen Jimmy Kimmel.

I USA er det denne helgen tid for årets SuperBowl LIX, og det er som kjent svære saker. I år er det regjerende Super Bowl-mester Kansas City Chiefs som skal møte Philadelphia Eagles.  Kansas City høvdingene gjør denne helgen et historisk forsøk på å bli det første laget som vinner tre år på rad. Årets finale går i New Orleans søndag og de billigste billettene går for rundt regnet NOK 65.000. Skal du sitte i nærheten av Taylor Swift og de andre fintfolkene må du beregne vel NOK 350.000.

For alle som synes slikt kan bli i dyreste laget er det bare å benke seg foran TV’en. Dette er nemlig også USA’s suverent mest sette TV program, og er du interessert i en av de 30 sekunder lange reklamespotene må du ut med over 80 millioner norske kroner. Det koster å nå ut til over 150 millioner amerikanere. Likevel, vi benytter anledningen til å mimre med det som er kåret til tidenes beste Super Bowl ad, nemlig Apple’s 1984 video.

Et reklameinnslag som et samlet Apple styre nektet Steve Jobs å vise, men som de likevel viste under SuperBowl 1984 – og som de sier: The rest is history!

Tanken var å spare deg som leser for dumme Dumold Trump utspill denne uken, men det er fristende å nevne talsmannen for det palestinske folket som onsdag sa at selv om de ikke hadde til hensikt å forlate Gazastripen, ville de gjerne ta kontroll over Mar-a-Lago Club i Palm Beach, Florida. Hans begrunnelse var herlig;

-“Akkurat nå er Mar-a-Lago et rot,” sa talsmannen. “Den eneste grunnen til at noen bor der er fordi de ikke har noe annet alternativ.” Talsmannen sa at palestinerne ville begynne å rehabilitere den forlatte eiendommen ved å «rydde ut alle de stjålne dokumentene og returnere dem til sine rettmessige eiere».

Ukens innovasjonsblomst går til investor Trond Rieber Knutsen og Finanspolitikkutvalget ved dets leder Ragnar Torvik. Vi heier nemlig på endringsagenter som kaller en spade for spade – til tross for at de som ber om rådene muligens ikke velger å benytte spadene…

Happy Friday og riktig god helg!

Er Norge klar for kvantekappløpet?

Kvanteteknologi vil endre verden, og påvirke vesentlige samfunnsfunksjoner. Norges ledende fageksperter anbefaler nå landets politikere å utarbeide en nasjonal strategi for kvanteteknologi.

Fremtidens teknologi vil ha en total inngripen i samfunnet, og påvirke næringslivet, utdanning, forskning, sikkerhet og forsvar.  I en fersk rapport utarbeidet av Kongsberg Gruppen pekes det på behovet for å utarbeide en overordnet nasjonal kvantestrategi. I dag har Danmark en slik strategi, og Sverige er i ferd med å utvikle sin egen.

Frykter at vi faller av

Terje Nilsen, direktør for banebrytende teknologier i Kongsberg Discovery, som er en del av Kongsberg Gruppen anbefaler våre norske folkevalgte å satse sterkt for å ikke sakke akterut.

– Banebrytende teknologi og nye innovasjoner kan fundamentalt endre dagens forretningsmodeller. Kvantesensorene vil bli langt bedre og mer nøyaktige enn dagens sensorer. Dette kan skape store muligheter, men også nye utfordringer. Utviklingen går raskt, og vi har ingen tid å miste, sier Nilsen.

Kvantesensorikk og kvantekommunikasjon opplever store fremskritt. Selv om mange virksomheter ikke opplever kvanteteknologi som relevant i dag, mener han at alle er nødt til å forstå hva dette dreier seg om og hvordan den nye teknologien kan påvirke egen virksomhet i tiden som kommer.

– Vi deltar i et internasjonalt teknologikappløp. Det er klart at hvis Kina eller USA plutselig kommer med helt ny teknologi, vil det kunne få svært store konsekvenser for samfunnsliv og næringsliv. En tydelig kvantestrategi vil være bra for forskning, utdanning og innovasjon i Norge- og for norsk sikkerhet, verdiskaping og konkurransekraft. Danmark har vedtatt en strategi, Sverige og Finland er godt i gang med sine. Strategien må også håndtere hvordan Norden kan være en motor for kvanteteknologi på europeisk nivå, mener Nilsen.

 

Har allerede etablert nordisk samarbeid

Den italienske eks-statsministeren Mario Draghi la høsten 2024 frem rapporten om EUs fremtid og konkurransekraft. I rapporten advarer han om konsekvensene for Europa hvis det ikke satses på teknologi. Draghi vil øke innsatsen vesentlig og mener vi må satse mye mer på tunge, grunnleggende forskningsmiljøer og etablere langt mer effektive mekanismer for raskt å ta kunnskapen i bruk. Han mener dette er avgjørende viktig for at Europa skal henge med i teknologiutviklingen.

Universitetet i Oslo inngikk i 2024 en omfattende samarbeidsavtale med det verdensledende Niels Bohr Institutt i København. Dekan Solveig Kristensen ved Universitetet i Oslo peker på at samarbeidet med Niels Bohr Institutt innen utdanning, forskning og samarbeidsprosjekter vil være en bærebjelke for det norske samarbeidet fremover. En nasjonal strategi ville vært bra for å kunne styrke dette ytterligere.

– Vi i Norden er små land i utkanten av verden, men sammen kan vi utgjøre en forskjell. Samarbeidsavtalen mellom Universitetet i Oslo, og Nils Bohr Instituttet som ble formalisert våren 2024 har markerte starten på det vi tror vil bli et sentralt utgangspunkt for forskningssamarbeid innenfor de ulike retningene innen kvanteteknologien i Norge, sier Kristensen.

 

Jobber sammen for å gjøre Norge klar for kvantebølgen

Tidligere i år åpnet SINTEF et fornyet Gemini-senter for kvanteteknologi, sammen med UiO og NTNU. Der skal ledende eksperter styrke norsk forskning på kvanteteknologi i en tid hvor den spiller en stadig viktigere rolle globalt.

– Kvanteteknologi kommer til å bli enormt viktig for verden. Om Norge skal ha mulighet til å hekte oss på, må vi ha spisskompetanse på denne teknologien og en infrastruktur som lar oss utvikle den til det beste for vårt samfunn. Vi i SINTEF har allerede jobbet med kvanteforskning en god stund, og vi ser store muligheter innen blant annet kvanteberegninger, kvantesensorer og kvantekommunikasjon. Det virker som politikerne våre har fått øynene opp for denne teknologien nå, og sammen kan vi få til mye spennende i det kappløpet som allerede har startet, sier Trond Runar Hagen, som er konserndirektør i SINTEF Digital.

Krever mer kunnskap og mer innovasjon

Innovasjonsdistrikter etableres nå rundt de sterkeste kunnskapsmiljøene over hele verden for å stimulere samarbeid og bidra til å ta kunnskapen raskere i bruk. Oslo Science City, Norges første innovasjonsdistrikt, ble etablert for 5 år siden. Direktør Christine Wergeland Sørbye er tydelig på at vi nå står i en tid som krever målrettet satsing.

– Kvanteteknologi stod helt sentralt da det danske kongeparet og det norske kronprinsparet besøkte Oslo Science City i fjor. Det er et uttrykk for den nasjonale betydningen våre sterke kunnskapsmiljøer har, og hvor viktig det er at vi samarbeider godt for å utnytte hverandres styrker. I Oslo Science City legger vi aktivt til rette for samarbeid mellom de sterkeste kunnskapsmiljøene og næringslivet, og etablerer koblinger mot anvendelse innenfor viktige områder som helse, energi, miljø, sikkerhet og samfunn. Nå er tiden overmoden for å stake ut en tydelig kurs for landet. Vi vil gjerne bidra aktivt i arbeidet med å utvikle en kvantestrategi for Norge, som også sikrer et tett nordisk samarbeid, sier Wergeland Sørbye.

 

Kort om rapporten og kvanteteknologi

Rapporten «The Ecosystem Surrounding Quantum Technology» blir lansert under et frokostarrangement i Oslo 6. februar. Rundt 20 fageksperter fra akademia, næringslivet og forskningsinstitusjoner er intervjuet og belyser betydningen av en nasjonal kvantestrategi. I tillegg vurderes våre styrker og svakheter, samt diskuterer mulighetene som ligger i et tettere nordisk samarbeid. Rapporten er finansiert av KONGSBERG Gruppen.

Tidsskriftet Apollon legger samtidig frem et spesialnummer om kvanteteknologi på frokostseminaret den 6. februar.

Universitetet i Oslo, Sintef og Oslo Science City jobber sammen med Kongsberg for å øke oppmerksomheten rundt kvanteteknologien generelt, og peker særlig på behovet for en nasjonal kvantestrategi.

Kvanteteknologi er en samlebetegnelse for all ny teknologi som bygger på de spesielle egenskapene til kvantemekanikken. Det betyr at vi designer systemer som direkte utnytter finurlighetene i kvantemekanikken. Kvanteteknologien kan deles inn i de tre store hovedområdene kvanteberegninger, kvantesensorer og kvantekommunikasjon.

75 unge deler løsninger for 2050 til H.K.H. Kronprinsen!

Hele 75 ungdommer legger fram nye ideer for framtiden på den nasjonale ungdomskonferansen Framtidsmøtet 2025 onsdag 12. februar. Temaet er «Alle unge innafor – oppskrifter for fellesskap i 2050». H.K.H. Kronprinsen vil være til stede. Arrangør er Kronprinsparets Fond.

Ungdommene er fra 15 år og oppover. De er rekruttert fra videregående skoler, prosjektene Fondet støtter og andre ungdomsprosjekter, og kommer fra hele landet.

Temaet «Alle unge innafor» er delt inn i skole, fritid, arbeid og samfunn. Ungdommene arbeider sammen i to dager for å komme fram til gode forslag, som de vil legge fram onsdag 12. februar. I salen sitter H.K.H. Kronprinsen og andre som er opptatt av å lytte til ungdom.

– Å lytte til de unge er viktig og nyttig. Vi er særlig opptatt av å løfte fram stemmene til de som sjelden deltar i den offentlige debatten. Deltakerne er fra hele landet, og har ulike erfaringer, interesser og talenter. Mange av dem har selv erfaring med å være utenfor, forteller Irene Lystrup, daglig leder i Kronprinsparets Fond.

Ungdommenes budskap overrekkes fire mottakere:

  • Fritid:           Jacob Øvensen Aanderaa, styreleder i LNU
  • Skole:          Morten Rosenkvist, utdanningsdirektør i Udir
  • Samfunn:    Odd Stangeland, første nestleder i KS
  • Arbeid:        Hans Christian Holte, arbeids- og velferdsdirektør Nav

Framtidsmøtet arrangeres på DNBs hovedkontor i Bjørvika, og Maria Ervik Løvold, konserndirektør personmarked i DNB, åpner konferansen. Arrangementet gjennomføres med støtte fra Egmont Fonden og Sparebankstiftelsen DNB.

Brønnøysundregistrene satser!

Brønnøysundregistrene er blant Norges mest innovative virksomheter og de fortsetter å bryte ned kunstige skiller mellom privat og offentlig sektor. Nå tar de samarbeidet med Digital Norway til et nytt nivå.

For snart tre år siden gikk Brønnøysundregistrene og Digital Norway inn i et samarbeid om å koble norsk næringsliv tettere på registrenes tjenester. Den gangen sto forenkling høyt på agendaen.

Kort sagt: Mindre byråkrati, enklere selskapsetablering, åpne datasett og samordning på tvers av virksomheter i det offentlige og det private.

Dette fungerte såpass bra at de to partene tar samarbeidet et skritt videre –  når Brønnøysundregistrene går inn som medlem i Digital Norway. 

– Dette er noe jeg har gledet meg lenge til å dele. Å få med denne gjengen med full kraft kommer ikke bare til å gagne våre eiere og medlemmer, men også alle bedrifter og virksomheter i Norge, sier Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway.

Europas mest automatiserte næringsregister?

Det er nemlig mye med denne etaten, lokalisert i en kystby midt i Norge, som gjør dem helt spesielle – i hvert fall i fra et digitaliseringsperspektiv.

Fortsatt er forenklingsarbeidet en viktig del av deres mandat. Men Brønnøysundregistrene kommer også inn i Digital Norways konstellasjon av fremoverlente eiere og medlemmer med flere imponerende, innovative satsingsområder.

– Sist kunne vi ikke skryte like mye av å være innovative. Men de siste årene har vi arbeidet hardt med å automatisere egne løsninger, og på den måten gi et bedre og effektivt tilbud til næringslivet, sier direktør i Brønnøysundregistrene, Lars Peder Brekk.

I løpet av 2024 har etaten oppnådd en automatiseringsgrad av saksbehandling på 74 prosent. Målsetningen er hundre prosent automatisering. 

Når det er snakk om over 3,2 millioner saker til behandling i 2024 og over en million virksomheter, som hvert år leverer årsregnskap, endringsmeldinger, innrapporteringer og annen juridisk og økonomisk dokumentasjon, så sier det seg selv at det ligger et velraffinert digitalt maskineri i bunn.

– Vi er medlem av et europeisk nettverk med andre næringslivsregistre, og vi kjenner ingen andre som har oppnådd tilsvarende automatiseringsgevinster, sier han.

Flere automatiseringstall fra Brønnøysundregistrene

  • 96,5 prosent digital innrapportering
  • 99,99 prosent digital tilgjengeliggjøring – med 189 opplag i sekundet.

Inspirert av Nav – vil dele teknologi med andre

For et par uker siden ble det kjent at også Nav ble en del av eierskapet i Digital Norway. Da fortalte Nav om sitt arbeid med Nais – en plattform for utvikling av applikasjoner til bruk i det offentlige.

Brekk forteller at de lar seg inspirere av måten Nais-plattformen deles med andre aktører med de samme behovene.

– Vi holder på med å ferdigstille en plattform for automatisering av offentlige registre. Vi tror det er mange andre registre i Norge som kan dra nytte av den, sier direktøren. 

– Som en offentlig aktør har vi utviklet plattformen med felleskapets midler. Da er det naturlig for oss å dele den med andre. Det ligger i genetikken vår som organisasjon.

Direktør Lars Peder Brekk og kommunikasjonsdirektør Kristine Aasen fra da regjeringens nye digitaliseringsstrategi ble lagt frem.

– Enorm signaleffekt

Dingsør understreker hvor viktig det er at aktører som Brønnøysundregistrene går foran og viser hva som skjer når offentlige virksomheter skaper resultater for og i samspill med næringslivet.

– Det ligger en enorm signaleffekt i måten Brønnøysundregistrene jobber på. Dette er også helt nødvendig for at vi skal kunne ha et konkurransedyktig næringsliv i Norge, sier Dingsør. 

Hun mener det offentlige har et uutnyttet potensial når det kommer til å skape og legge til rette for samarbeid med privat sektor.

– Ofte ser vi at privat-offentlige initiativer må dras i gang av næringslivet selv. Mens her ser vi hva som skjer når en offentlig etat løfter blikket. Da ser de muligheter, seg selv i en større sammenheng – og tar en aktiv rolle i å drive utviklingen fremover, sier Dingsør.

– Skal vi lykkes med å hente ut gevinstene av ny teknologi, må denne kulturen være på plass hos alle.

Samarbeid på tvers av Norden

Delingskultur og tilgjengeliggjøring av data er noe Brønnøysundregistrene har tatt over landegrensene.

De siste årene har etaten deltatt i et samarbeidsprosjekt med mål om å legge til rette for deling av finansielle data mellom bedrifter og myndigheter på tvers av de nordiske landene

Visjonen har vært å skape verdier for små og mellomstore virksomheter, gjennom å gjøre sanntidsdata tilgjengelig for innovasjon og vekst i regionen, på en automatisert, samtykkebasert og sikker måte.

– Sammen med de andre nordiske landene og etatene har vi sendt inn en rekke forslag til EU, i håp om at de tar med seg disse perspektivene når de utformer ny politikk, sier Brekk. 

Ny teknologi gjør det enklere å inngå avtaler

Det er ikke bare på automatiseringsfronten at Brønnøysundregistrene driver med nytenkning og forenkling.

Også deres satsing på wallet-teknologi, har fått mye oppmerksomhet. 

Enkelt fortalt er dette en form for digital verifisering som gjør at man kan gjennomføre digitale transaksjoner på en trygg og effektiv måte.

Nå jobber Brønnøysundregistrene med å finne ut hvordan wallet-teknologi kan brukes for å gjøre det enklere for virksomheter å dele data i sanntid med hverandre. Prosjektet kalles for digitale virksomhetslommebøker.

– Det skal gjøre det enklere å bevise hvem man er, at man har papirene i orden og driver lovlig og bærekraftig i sanntid. 

En digital virksomhetslommebok fra en bedrift kan inneholde dokumentasjon som viser at bedriften oppfyller krav fra myndighetene, som økonomisk soliditet og bærekraftsrapportering. Dette gjør det enklere å dele data på tvers og unngå unødvendig dobbeltarbeid.

Som så mye annen innovativ teknologi, må digitale virksomhetslommebøker tas i bruk av mange, på flere områder, for at det skal bli en etablert praksis. Men Brønnøysundregistrene venter likevel ikke på at andre skal gå foran.

– Noen vil kanskje si at teknologien for øyeblikket er umoden. Men da er det vår oppgave å bidra til å modne den. Vi kan ikke bare vente på at den skal utvikles av seg selv, sier han. 

I dag er wallet-teknologi en viktig del av etatets strategi, sammen med kunstig intelligens.

Ønsker å få med hele verdikjeden på bærekraftsrapportering

Denne tilnærmingen til forenkling og automatisering ligger også til grunn for et nytt system Brønnøysundregistrene utvikler for å effektivisere bærekraftsrapporteringen i store norske bedrifter.

 – Vi har fått i oppdrag å være innsamlingsmyndighet for de største norske virksomhetene og ny løsning kommer på lufta om kort tid. Men ambisjonen vår er større, sier Kommunikasjonsdirektør og bærekraftsansvarlig Kristine Aasen. 

Ambisjonen henger sammen med Brønnøysundregisternes oppdrag om å lage gode tjenester på tvers av verdikjeder.

– Målet er at alle norske virksomheter skal bruke oss for bærekraftsrapportering. For at de store skal bli gode og levere på lovkrav som treffer dem, må det også finnes en underskog av mindre selskaper med god informasjon om sitt eget fotavtrykk. Da blir det transparens i hele verdikjeden, sier hun.

– Må trene på å se muligheter

For å lykkes med alt dette, i en tid hvor raske endringer gir både nye muligheter og utfordringer, er god ledelse et stadig tilbakevendende tema.

– Vi trives jo godt med litt motvind her oppe ved kysten, sier Brekk og ler.

– Vi må våge å være uredde i utforskingsfasen – og like viktig, vi gir medarbeiderne rom til å gjøre det samme.

Direktøren viser til hvordan de tidligere har eksperimentert med blokkjede og deres arbeid i Metaverset.

– I dag har vi ingen tjenester på blokkjede eller i Metaverset. Men vi har jo lært utrolig mye. Så det å investere i læring, og å trene den muskelen man trenger for å kunne se muligheter, det tror jeg er veldig viktig.

– Det kommer stadig nye verktøy og teknologier, men i offentlig sektor er vi kanskje ikke alltid bevisste nok på det. Derfor må vi tørre å prøve, feile og handle – uten å ta oss selv altfor høytidelig. Da vil gevinstene komme.

Brekk understreker behovet for å kontinuerlig utvikle de ansattes digitale kompetanse, og viser til Digital Norways nylig lanserte læringsplattform.

– Vi ser fram til å ta i bruk læringsplattformen, og ser på det som en flott mulighet for å få bygget mye av kompetansen vi trenger ved Brønnøysundregistrene, avslutter han. 

NB! Vi gjør for god ordens skyld oppmerksom på at både Brønnøysundregistrene og Digital Norway er med i Open Innovation Lab of Norway – Norges ledende møteplass og nettverk for innovasjonsprofesjonelle. Open Innovation Lab of Norway er en strategisk samarbeidspartner av InnoMag.

Fire lærdommer fra Googles AI-snubling

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.


I teknologiens verden har selv gigantene sine svake øyeblikk. Googles reise i AI-landskapet er en fascinerende observasjon av hvordan selv de mektigste kan snuble i møte med fremtiden. Hva kan ledere lære av Googles?

Handlekraft viser seg gang på gang å være viktigere enn størrelse i møte med teknologisk endring. Det er ikke de største som overlever, men de mest tilpasningsdyktige. Googles erfaring viser at selv med enorme ressurser kan nøling være fatalt. Når innovasjonsbølger slår inn, må ledere surfe på dem – ikke analysere dem i hjel. Det handler om å skape en kultur der raske beslutninger ikke bare er tillatt, men forventet. Den som bruker tid på endeløse komitémøter, risikerer å registrere at noe stort skjedde som de ikke var en del av.

En fragmentert organisasjonsstruktur ble Googles akilleshæl i AI-kappløpet. Når ulike avdelinger opererer som separate øyer, drukner innovasjonen i byråkrati og revirkamp. Suksessoppskriften ligger i å bryte ned de usynlige veggene mellom avdelingene. Ved å skape møteplasser der teknologi og kreativitet kan kollidere, oppstår ofte den magien som driver innovasjon fremover. Det handler om å bygge broer, ikke murer. De gode ideene dyrkes frem i dialog mellom mennesker – over tid.

I dagens marked representerer stillstand en snikende form for tilbakegang. Googles utfordringer understreker behovet for kontinuerlig læring – ikke bare som velformulerte ord i strategidokumenter, men som en integrert del av organisasjonens DNA. Når nysgjerrighet organiseres og eksperimentering belønnes, blir feiltrinn verdifulle læringspunkter snarere enn karrieretruende tabber. Dette skaper en kultur der innovasjon kan blomstre. Desto mer man gir rom for feiling, desto mer vil man kunne oppleve snuble-flaks – Eureka!

Balansekunsten mellom å beskytte dagens inntektsstrømmer og samtidig omfavne fremtiden representerer kanskje den største utfordringen. Googles erfaring lærer oss at det ikke handler om enten-eller, men både-og. Smart innovasjon innebærer å videreutvikle kjerneprodukter samtidig som man utforsker nye horisonter. Det er som å mestre både vals og breakdance – utfordrende, men helt nødvendig i dagens marked. Fra Norsk innovasjonsindeks vet vi at effektiv drift og kontinuerlig utvikling gjør selskaper attraktive blant kundene.

Vil giganter som Google bli tvunget av dansegulvet? Ikke nødvendigvis. Men deres erfaring viser at det ikke er størrelsen som teller, men evnen til å følge rytmen når musikken endrer seg. For ledere i alle bransjer er budskapet krystallklart: Grip fremtiden før den griper deg.

Disse lærepunktene handler om langt mer enn AI og teknologi – de berører selve kjernen av innovasjon og endring i vår tid. Det er en påminnelse om at selv de største må være beredt til å endre seg når fremtiden banker på døren. Ironisk nok kan størrelse og historie, som tradisjonelt har vært konkurransefortrinn, bli ankeret som trekker organisasjonen ned i irrelevans. Det er nok å vise til Tysk bilindustri i møte med Tesla og BYD.

Spørsmålet enhver leder bør stille seg er derfor ikke om endring kommer, men hvordan organisasjonen kan posisjonere seg for å utnytte den neste innovasjonsbølgen – før den eventuelt gjør den tidligere gode forretningsmodellen​​​ irrelevant.​

Om Exit, effektiviseringsmailer og energikaos!

Denne uken feirer store deler av Asia at vi nå bukter oss inn i slangens år. Den kinesiske kalenderen består som kjent av 12 dyretegn i et evig kretsløp, og her snakker vi om årtusen gammel visdom, symbolikk og kulturell ballast. Det nye året, som de neste 14 dagene feires med brask og bram vil i følge de lærde preges av betydelige endringer og økt behov for å finne balanserte løsninger.

Her hjemme er det ikke akkurat visdom og godt balanserte løsninger som preger regjeringskaoset denne uken.  Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum hevdet i går at de nå går ut av regjering i et edelt forsøk på å sikre nordmenn stabile strømpriser.

Rørende prisverdig, selvsagt!

Problemet er jo at det slett ikke har skortet på muligheter for de to regjeringspartnerne til å rydde opp og beslutte en fastpris på strøm her til lands, men i stedet for å komme opp med en balansert løsning valgte Senterpartiet denne uken i stedet å krangle seg ut av regjeringslokalene.

Det handlet tro det eller ei, om ren energi og tre direktiver for energisparing som har ligget på bordet siden 2018, så det hele virker amatørmessig håndtert.

Vi har derfor stor forståelse for at norske aviser for tiden er bredfulle av intervjuer med folk som påpeker at regjeringen som falt sammen i går har vært en treårig studie i ukyndig ledelse, klønete styring og mangel på retningssans.  Ikke bare har de sløst bort hundrevis av millioner på en spinnvill skipstunnel, reversert kommunesammenslåinger og plassert politikontorer der ingen vil ha dem. I tillegg har Senterpartiet vist hvor lite distriktsfokusert de er gjennom å banke gjennom over 50 milliarder på et stormannsgalt nytt regjeringskvartal og i prosessen stengt Oslo trafikkmessig i flere år. Som om ikke det er nok har de to også skremt halvparten av landets 500 rikeste utenlands.

Kan det være at Vedum & co har innsett at Senterpartiet er i ferd med å forsvinne under sperregrensen, og gårsdagens exit er i realiteten kun et desperat forsøk på å få velgerne til å finne veien tilbake?

Også norske fotballfans sloss mot utviklingen. Ivrige supportere har tydelig vist sin misnøye og de har det siste halve året sloss med både fiskekaker og egg mot VAR dømming. Denne uken ble det klart at Lise Klaveness & co velger å neglisjere klubbene, situasjonen er alt annet enn enkel. Realiteten er jo at teknologiske fremskritt medfører nye muligheter til å unngå dommerfadeser, likevel mener altså mange fans at VAR-situasjonene ødelegger spillet og innføringen har åpenbart vært preget av kjedelige eksempler på at VAR har stoppet spillet alt for lenge.

Kan det være at tiden er inne for å sitere den amerikanske sangerinnen Dionne Warwick’s klassiske hit hvor hun synger de bevingede ord” Only a fool will loose tomorrow reaching out for yesterday”

I USA har denne uken nyheten om det kinesiske selskapet DeepSeek’s avanserte AI-modell skapt bølger. Verst gikk det ut over de 7 store IT aktørene og den mest verdifulle av dem alle, Nvidia mistet utrolige 60000 milliarder kroner da investorene sendte aksjekursene ned. Tidenes største verdifall for et enkelt selskap var et faktum. Kineserne viser jo at de kan levere et billig, godt alternativ og dessuten friske nok til å legge programvaen ut som Open Source. En solid vekker for både amerikanske mastodonter og alle verdens aksjonærer, og slik vi ser det et tegn på at behovet for å bygge innovasjonskraft aldri har vært viktigere!

I USA har Dumold Trump sendt ut et notat som tilbyr offentlige ansatte 6 måneders lønn, hvis de sier opp sin stilling før 6. februar.  Notatet er ikke verken langt eller særlig prosaisk, men valget må kunne sies å være tydelig og konkret:

  1. Velg “Svar” på denne e-posten.
  2. Skriv inn ordet “Resign” i brødteksten i denne svar-e-posten.
  3. Trykk på “Send”

Kjenner du dette igjen?  Ja,det stemmer nok. Teksten er nemlig nesten identisk med den mailen som Musk sendte til flere tusen Twitter-ansatte da han tok over i 2022,  og  Det hvite hus forventer i følge Forbes at mellom 5% og10% av føderale ansatte aksepterer tilbudet, noe som potensielt vil bety hundretusenvis av mennesker og en innsparing på opp mot 100 milliarder dollar i året.

Vi gjetter på at de første som takker ja til dette er dyktige byråkrater som vil kunne velge andre godt betalte jobber.

Ukens innovasjonblomst går til fotballpresident Lise Klaveness og resten av styret i Norges Fotballforbund som denne uken stemte for fortsatt VAR-dømming. Det enkle ville selvsagt vært å gå i mot, men i stedet hadde de ryggrad nok til å stemme for fremtiden!  Slikt står det respekt av synes vi!

Happy Friday og riktig god helg!

Norsk Innovasjonsindeks 2025 – de beste kåres 12. februar!

Den 12. februar 2025 inviterer NHH til en inspirerende innovasjonsmorgen på NHH Campus Oslo. Her får du innsikt i de nyeste forskningsfunnene fra Norsk innovasjonsindeks og en dypere forståelse av hvordan sosial profittorientering (SPO) kan drive bærekraftig vekst.

Vi tok en prat med mannen bak innovasjonsindeksen som nå i stadig større grad også tas i bruk internasjonalt, nemlig NHH’s dyktige innovasjonsprofessor Tor Wallin Andreassen og han gikk rett på sak;

-Økonomisk vekst og samfunnsansvar har tradisjonelt vært sett på som motsetninger. Du kan enten fokusere på bunnlinjen eller prioritere bærekraft og sosialt ansvar. Men hva om disse to kan forsterke hverandre?

-Det er nettopp det sosial profittorientering (SPO) egentlig handler som hvordan virksomheter kan bidra til å skape verdier for både samfunnet og næringslivet på samme tid, forklarer han oss ivrig.

-SPO er mer enn bare veldedighet eller samfunnsansvar – det er en strategisk tilnærming der bedrifter som tar samfunnsansvar på alvor, faktisk blir mer lønnsomme. De mest innovative og fremtidsrettede organisasjonene forstår at bærekraft og økonomisk vekst ikke bare kan gå hånd i hånd, men at de bør gjøre det, avslutter han.

Hva kan du forvente den 12. februar?

Hvordan kan bedrifter implementere SPO på en måte som gir reell verdi? Det er nettopp dette som er temaet for NHH Innovation 2025.

  • Kåring av Norsk innovasjonsindeks vinnerne i 2025 – en feiring av norsk innovasjonskraft.
  • Foredrag om sosial profittorientering, innovasjon og strategi** – ledet av NHH professor Tor W. Andreassen og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.
  • Panelsamtale om SPO som ledelsesfilosofi og strategi – med ledende stemmer fra næringslivet:
  • Ståle Nistov, administrerende direktør i Flytoget
  • Kristina Picard, senior kommunikasjonsrådgiver i Bohr Kommunikasjon
  • Katinka Greve Leiner, administrerende direktør i Ferd
  • Eirik Rime, administrerende direktør i Tise

Dette er en flott mulighet til å lære av de beste og diskutere hvordan sosial profittorientering kan brukes til å bygge mer bærekraftige, konkurransedyktige virksomheter.

Du kan melde deg på her og bli med!

Agder lekker talenter som en sil, halvparten forsvinner!

En fersk rapport avslører at arbeidstakere som kommer til Agder har høy sannsynlighet for å forlate jobben i regionen etter kort tid. Kun 45 % jobber fortsatt i Agder etter 4 år!

– En del av forklaringen kan være at de opplever manglende sosial tilhørighet og begrensede karrieremuligheter, både for seg selv og partneren. Dette problemet er trolig ikke unikt for Sørlandet, sier Henrik Lindegaard Andersen, forsker i NORCE.

Agdering og Senter for praksisnær forskning og samskaping i NORCE har undersøkt utfordringer med å rekruttere og beholde arbeidskraft i Agder-regionen. En ny rapport viser at det er få tiltak som bidrar til å holde på arbeidstakerne i større grad. De tiltakene som faktisk eksisterer, mangler en solid offentlig forankring.

Styrke tilhørigheten

Kommunene i Agder har strategier for nærings- og arbeidslivsutvikling, men rapporten viser at det er behov for sterkere og mer målrettede tiltak for å sikre at flere arbeidstakere blir værende i regionen. Flere eksisterende initiativer er begrenset i omfang, og det er mangel på en felles, koordinert innsats mellom offentlig og privat sektor. Dette gjelder særlig tiltak rettet mot inkludering, nettverksbygging og karriereutvikling, som kan bidra til å styrke arbeidstakernes tilhørighet i regionen.

Avhengig av tilflyttere

Bedriftene i Agder rapporterer stor avhengighet av tilflyttet arbeidskraft, men er usikre på hvor langt deres ansvar strekker seg når det gjelder å sikre bedre fastholdelse.

Høy turnover blant tilflyttede arbeidstakere skaper utfordringer både for bedrifter og for regionens utvikling. Det fører til økte rekrutteringskostnader, tap av kompetanse og mindre kontinuitet i arbeidslivet.

For Agder, som allerede har utfordringer med å dekke kompetansebehovet i flere sektorer, er det avgjørende å styrke tiltakene for å beholde dyktige medarbeidere og sikre at regionen er attraktiv både for nye og etablerte arbeidstakere.

– Vi ser at det er et stort behov for teknologikompetanse, ingeniører og fagarbeidere innenfor flere bransjer i Agder. Samtidig er det også viktig å utvikle attraktive arbeidsplasser for å beholde disse fagfolkene. Når ansatte stadig skiftes ut, mister bedrifter verdifull erfaring og kontinuitet, noe som påvirker innovasjon og vekst i regionen, sier Ingvild Jensen, daglig leder i Agdering.

Agdering er et nettverk av virksomheter i Agder som samarbeider om kunnskapsutvikling og innovasjon på tvers av næringslivet, det offentlige og med tyngde mot akademia.

Frafallet skjer tidlig i prosessen. For å lykkes med å holde på kompetansen er det derfor viktig med tiltak tidlig i ansettelsesfasen.

Rapporten foreslår blant annet disse tiltakene:

  • Etablere en regional koordineringsenhet som kan lede og samordne innsatsen for å beholde og utvikle arbeidskraften i Agder.
  • Helhetlige tiltak gjennom et regionalt velkomstprogram, som sikrer en sømløs overgang for nyansatte og deres familier ved å tilby nettverksbygging, karriereveiledning og støtte for medfølgende partnere.
  • Mentor- og fadderordninger på tvers av bedrifter for å styrke nyansattes integrasjon og trivsel.
  • Et introduksjonsprogram for medfølgende partnere, som skal hjelpe dem med å finne arbeid, bli kjent med lokalsamfunnet og få tilgang til profesjonelle nettverk i regionen. Dette bør organiseres som et samarbeid mellom næringsliv, kommuner og fylkeskommunen for å sikre en helhetlig og effektiv tilnærming.
  • En standardisert prosess for introduksjon av nye ansatte på tvers av virksomheter for å skape en felles regional praksis som styrker tilhørighet og lojalitet.

Forprosjektet er finansiert av Agder Fylkeskommune og Agdering, og er gjennomført i et samarbeid mellom Agdering, NORCE, KS Agder, Agder fylkeskommune, Sopra Steria, SinPro, Welcome Hub Agder Business Region Kristiansand og Trainee Sør.

Du kan lese hele rapporten her!

Støre har nå en gyllen mulighet hevder SMB Norge!

Nå som Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen er historie så gir dette statsministeren en mulighet til å fornye politikken. SMB Norge er raskt på banen og SMB Norge sjefen Jørund Rytman utfordrer nå statsminister Støre og AP til å fornye sin næringspolitikk.

– Dagens regjering har så langt vist at de ikke har et hjerte for næringslivet og det å gi gode rammevilkår for hverdagsnæringslivet. Nå har Støre en gyllen mulighet til å komme på bedre tanker, og kan ikke skylde på noen andre hvis han ikke justerer kursen, sier administrerende direktør i SMB Norge, Jørund H. Rytman i en kommentar til Innomag.

Regjeringen må ta problemene på alvor

– Konkurstall og tilbakemeldinger fra næringslivet viser at det er alvor nå. Stadig økte skatter og avgifter, økte lønninger, økt sykefravær og høye strømpriser er noen eksempler som gjør hverdagen ekstra tøff for store deler av næringslivet, og nå oppfordrer vi Støre til å komme på banen når han skal sette sammen en ny regjering og meisle ut ny politikk for de siste månedene før valget, sier Rytman.

Lytt til næringslivet

– Vi håper at nytt mannskap i regjering vil i større grad lytte til næringslivets innspill. Vi har dessverre i 3,5 år opplevd en regjering som i liten grad lytter og lærer i dialogen med næringslivet, og vi håper situasjonen nå kan bedre seg. Samtidig så er vi ikke veldig optimistisk på nye toner fra en ny AP-regjering, men det må være lov å håpe, avslutter Rytman.

Hvem blir årets innovasjonspris finalister?

Norges mest prestisjefylte innovasjonskonkurranse for virksomheter med norsk hovedkontor arrangeres i år for 10. år på rad, – og som vanlig blir du som InnoMag leser og endringsagent invitert til å spille inn gode kandidater til denne årvisse kåringen.

Vinnerne vil bli feiret på Inspirators INNOVASJONSDAGEN 2025 konferanse den 3. september, – og du som bidrar med din nominasjon vil være med i trekningen av tre plasser.

I en periode der både amerikanske presidenter og ustabile norske regjeringer skaper utfordringer for både små og store virksomheter også her til lands står endringsevne og økt innovasjonskraft igjen som et stadig viktigere grep for å takle fremtiden.

Vi minner om at blant fjorårets mest innovative fant vi både gamle mastodonter og nye norske vekstvirksomheter. De kom fra alle sektorer, og på listen var to viktige innovative offentlige virksomheter høyt plassert. Helt øverst på listen i fjor klatret Lærdal Medical, som i mer enn 60 år har hjulpet verden med innovative gjenopplivningsløsninger for både lekfolk og profesjonelle førstehjelpere.

Nå er dette historie og nye vinnere skal kåres, -og det er såpass høy innovasjonskraft i mange norske virksomheter nå at det eneste vi med sikkerhet kan si er at det som var godt nok til å vinne i 2024 ikke vil være tilstrekkelig til å vinne i 2025, hvem de 25 blir avgjøres av en jury, men kandidatene spilles inn av deg som leser.

Ekstra stas i 2024 var det at Aker Biomarine ASA som er det norske selskapet som har ligget på pallplass helt siden de vant kåringen i 2018 i fjor gikk helt til topps i den globale kåringen og i november i Barcelona kunne ta i mot prisen som verdens mest innovative virksomhet.

Med i juryen i år er professor i innovasjon og klimaforkjemper Ragnhild Nilsen, NHH’s innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen, PR-nestor Anne Reed Larsen, NTNU’s professor ved Institutt for industriell økonomi og ledelse, Arne Krokan, Computerworlds redaktør Anders Løvøy og svenskenes globale innovasjonsprofessor og tidligere Brain of the Year Leif Edvinsson. Også i år vil juryen ledes av Truls Berg, Innomag’s ansvarlige redaktør.

Alle InnoMag’s lesere oppfordres til å nominere kandidater, og vi minner om at selskapene som nomineres må ha norsk hovedkontor og ha minimum 20 heltidsansatte, samt ha eksistert i minst 5 år. Rene forskningsinstitutter og universiteter kan ikke nomineres, ei heller selskaper som i praksis er avdelingskontorer for utenlandske selskaper. Fristen for å nominere kandidater er 1. mars 2025.

Resultatet fra listen over de 25 mest innovative norske virksomhetene i 2024 kan du se her…

Lykke til med å nominere Norges flinkeste verdiskapere!

Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for alle på listen er at de er i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon.

– Truls Berg, redaktør i INNOMAG og leder av Open Innovation Lab of Norway.

Om sunn fornuft, Stargate og sunne verdier!

Her hjemme rasler regjeringspartiene med sablene og det trues med regjeringskrise over noen strømkabler og EU’s satsning på bærekraftig kraft. Vi finner det nesten utrolig at vi i Norge med verdens høyeste fornybarhetskraft, ledet av to regjeringspartier med en samlet oppslutning på vel 20% velger å vise verden at vi slett ikke evner å samarbeide. 

Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne jo valgt en porsjon sunn fornuft og lansert sammen overfor velgerene som økte oppslutningen, i stedet for å vise hele landet at de krangler internt. Vi kan i hvert fall slå fast at gårsdagens debatt på NRK ikke hjalp.

Vår oppfatning; Sjelden har vårt land vært ledet av politikere som så til de grader snubler i egne bein, mens de selvtilfredse lar det meste skure…

I Davos, Sveits er dette uken hvor deler av den såkalte eliten møtes i den lille alpelandsbyen for å delta på World Economic Forum 2025. Uansett om man tilhører de som hevder Davos er årets fest for fiffen, et sirkus med mange klovner eller et konstruktivt tankeverksted for å gjøre verden til et bedre sted, er vi blant de som tror på verdien av gode diskusjoner med aktører fra helt andre bransjer og verdensdeler. På tvers av politikk, fag og næring!

Likevel, det er jo lov å mene at NOK 600.000, – er i overkant mye å betale for noen foredrag og muligheten til å stå i samme kø som Bill Gates. Derfor kan vi tradisjonen tro glede våre lesere med å trekke frem årets høydepunkt og intellektuelle festmåltid. Neida, vi tenker ikke på Trumps uengasjerte og selvforherligende innlegg, der han posisjonerer seg selv som selve inkarnasjonen på den sunne fornuft.

“Det jeg står for, er en revolusjon for sunn fornuft”, sa han.

Kan det være at han har humorisk sans, likevel?

I stedet tror jeg disse tre innleggene vil bli stående igjen som årets Davos snakkiser;
  1. Talen til Argentinas president Javier Milei som i bunn og grunn var et engasjert angrep på woke-ideologien og alle verdens sosialister
  2. Paneldebatten om teknologiutviklingen mellom NATO’s nye sjef Mark Rutte, Antrophics gründer Dario Amodei, Salesforce’s Marc Benioff, Uber’s sjef Dara Khosrowshahi og Pfizers CEO Albert Bourla som konstaterer at vi må bli flinkere til å innovere raskere.
We are the last CEO’s that will only have human employees!
I USA har mye handlet om Donald Trump’s retur til presidentrollen, – og her skal vi nok alle utsettes for mye rart i tiden fremover. La oss ikke glemme at mannen er en profesjonell lystløgner og selvopptatt bølle som lirer av seg mer enn 100 løgner daglig. Det er jo tall som burde skremme de fleste. I følge Washington Post’s Fact Checher tjeneste leverte Donald Trump utrolige 7.645 løgner de første første 710 dagene sist han var president.

Spørsmålet er jo om vi i Norge har bommet totalt på barneoppdragelsen?

Mine barn er ute av redet, men hjemme praktiserte vi regler som at det er stygt å lyve og andre pratet man opp, ikke ned. Hvordan skal dagens foreldre forklare sine barn om sunne verdier når Trump så til de grader viser at slikt tankegods ikke gjelder lenger… I går kom også meldingen om at alle i USA som jobbet med mangfold, rettferdighet og inkluderingsprogrammer (DEI) med umiddelbar virkning mister jobben. Så mye for gode kristne verdier som nestekjærlighet, sannhet og redelighet.

For oss endringsagenter er det nok likevel lanseringen av “Stargate”-prosjektet som inkluderer en initiell investering på 100 milliarder dollar i amerikansk infrastruktur som blir stående igjen som ukens viktigste nyhet. Bak lanseringen står toppsjefene i Oracle, OpenAI og Japanske SoftBank. Nvidia og Microsoft er med som viktige teknologipartnere. De neste fire årene skal de følge opp med minst 500 milliarder nye dollar!

Dette sier litt om dimensjonene og setter jo unektelig Norges “AI-satsning” på 1 milliard norske kroner i et litt puslete perspektiv.

For oss endringsagenter er det verdt å merke seg at Oracle sjefen Larry Ellison som har vært med i gamet lenger enn de fleste kunne legge til 30 milliarder dollar i markedsverdi da Trump denne uken avduket Stargate.

La meg legge til at Larry Ellison ikke er noen hvem som helst, han er en av verdens 10 rikeste, fungerte som mentoren til Steve Jobs og er buddy med Elon Musk, – og biografien om ham har en tittel som matcher Donald Trump’s ego. Boken heter “The Difference Between God and Larry Ellison” og bærer undertittelen – God Doesn’t Think He’s Larry Ellison!

Likevel, månedens viktigste nyhet hentet vi ut fra CES 2025 hvor ingen ringere enn Microsoft’s CEO Satya Nadella spår at vi i 2025 vil oppleve at de fleste applikasjonene vi i dag kjenner og bruker vil dø. Hele SAAS modellen er rett og slett i ferd med å gå ut på dato, hevder han. I stedet kommer smarte AI agenter.  Sjekk denne videoen og la meg  sende en stor takk til min venn Nils Lahr for tipset.  Blir det billigere, ikke sikkert, men det blir definitivt annerledes, veldig annerledes og i dette intervjuet får du forklaringen.

Ukas innovasjonsblomst går til dyktige nettverksdelere og veivisere i Open Innovation Lab of Norway som sikrer at vi får med oss det vesentlige og klarer å skille det viktige fra det uviktige. I en verden som går stadig raskere øker verdien av gode nettverk, – og i 2025 tror vi at dette virkelige er sunne verdier å ta med seg!

Happy Friday og riktig god helg!

 

Nå kan du søke på over 3 milliarder kroner fra Forskningsrådet!

Denne uken åpnet Forskningsrådet søknadsskjemaene til utlysninger på over 3 milliarder kroner med søknadsfrist i mars. Vi oppfordrer deg til å se om noen av de er aktuelle for deg og din virksomhet.

Norges satsing på forskning og innovasjon skal gjøre Norge bedre rustet til å møte de store samfunnsutfordringene og øke verdiskapingen, og med en Norge helt nede på en svak 21. plass på den globale innovasjonsoversikten er det åpenbart stort rom for forbedring.

-I 2023 utbetalte Forskingsrådet 11,5 milliarder til forskning og innovasjon av det de selv kaller høy kvalitet, og de snakker høyt om samarbeid, men det er ikke alltid så lett å se i praksis. På fjorårets Lercehendalskonferanse ble det snakket mye om økt samarbeid, men de konkrete initiativene lar vente på seg, sier Truls Berg i en kommentar. I tillegg til å være Innomag’s ansvarlige redaktør er han også styreleder i Open Innovation Lab of Norway som samler over 65 av Norges ledende innovasjonsmiljøer.

– Regjeringen har styrket støtten til teknologioverføringsarbeidet ved forskingsorganisasjonene, slik at lovende forskingsresultat kan bli utviklet og gi grunnlag for nye næringar, omstilling og vekst i næringslivet, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en kommentar.

Vi i InnoMag oppfordrer våre lesere til å sjekke om noen av ordningene kan gjelde din virksomhet.

Patentstyret med ny nordisk innovasjonspris!

Som våre lesere er godt kjent med har vi i Innomag 10 år stått i spissen for den årlige kåringen av Norges 25 mest innovative virksomheter. Nå kommer det nok en kåring som forsøker å finne frem til de mest innovative virksomhetene her til lands. Bak den nye prisen står Patentstyret.

Med Nordic Innovation Award ønsker Patentstyret og de andre nordiske IP-myndighetene løfte nordisk innovasjon.

For første gang går Patentstyret og de andre nordiske patent-, design- og varemerkemyndighetene sammen om en felles pris. Nordic Innovation Award skal fremme bedriftene som bidrar til en mer bærekraftig fremtid.

– Det foregår utrolig mye imponerende innovasjon i Norge og Norden. Nå ønsker vi både å anerkjenne dette arbeidet og inspirere andre, sier avdelingsdirektør for Marked og kommunikasjon i Patentstyret, Elisabet Mæland Fosse.

– Nordisk løft

Det nordiske næringslivet har markert seg sterkt innen grønn omstilling og sosial innovasjon. For å kunne delta må bedriften ha minst én registrert enerett (patent, design eller varemerke). De øvrige kriteriene er beskrevet på påmeldingssiden.

– Det er på tide å heie ekstra på dem som utvikler produkter og tjenester verden trenger. Vi leter etter bedrifter som har utviklet banebrytende innovasjon som gagner klima, miljø og samfunn. Dette er et felles nordisk løft for å hedre de bærekraftige og innovative løsningene, fortsetter Mæland Fosse.

Vi i InnoMag ser positivt på at Patentstyret tar dette iniativet, og ser det ikke som en konkurrent, men en kåring som bidrar til å øke oppmerksomheten om dette viktige verdiskapingsområdet, sier Innomag’s redaktør Truls Berg som leder “Norges 25 mest innovative” jury i en kommentar.

Nasjonal jury

En nasjonal jury har fått oppgaven med å plukke ut Norges kandidat til den nordiske konkurransen. Deretter vil en nordisk jury velge den endelige vinneren.

Juryen består av profilerte representanter fra næringsliv, forskning og innovasjon:

  • Kathrine Myhre, direktør i Patentstyret
  • Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør, Siva
  • Ingvild Meland, strategi. og kommunikasjonsdirektør, Nysnø
  • Toril A. Nagelhus Hernes, prorektor for innovasjon og nyskaping, NTNU
  • Tina Stiegler, divisjonsdirektør for samfunns- og næringsutvikling, Innovasjon Norge
  • Børge André Hilden, styreleder, FONIP
  • Salvador Baille, daglig leder, Intelis, Aggrator og Open Innovation Lab’s faglige råd

Utdelingen av Nordic Innovation Award foregår i København 10. april. Påmeldingsfristen er 15. februar. Du kan lese mer på Patentstyret.no.

Finansiell overfokus: En trussel mot innovasjon og verdiskaping?

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.


Når selskaper prioriterer kortsiktig aksjonæravkastning fremfor langsiktig innovasjon og samfunnsansvar, kan det få katastrofale konsekvenser. Utviklingen truer ikke bare enkeltbedrifter, men også deres rolle som bærekraftige verdiskapere i samfunnet.

Når finansielle mål, slik Nobelprisvinner Milton Friedman anbefalte, settes foran alt annet, endres selskapenes rolle. Selv om dette kan gi kortsiktig gevinst, er det mye som tyder på at da undergraves fundamentet for bærekraftig verdiskaping: selskaper som prioriterer aksjonærer og spekulative investeringer fremfor innovasjon og samfunnsansvar står i fare for kollaps. Enron og WorldCom er velkjente eksempler. Som John Kay påpeker i The Corporation in the 21st Century, viser skjebnen til General Electric og Boeing at finansielt fokus ofte mislykkes.

Boeing: Fra innovasjon til finansielt fokus

Boeing er et slående eksempel på hvordan et finansielt fokus kan undergrave en ingeniør, kvalitet, sikkerhet, og innovasjons kultur. Selskapet, tidligere kjent for fly som 747 Jumbo Jet, endret kurs etter fusjonen med McDonnell Douglas i 1997. Ledelsen, skolert i General Electrics og Jack Welch sin filosofi om kortsiktig lønnsomhet, innførte omfattende kostnadskutt og outsourcing.

Det vi ofte ser er at finansielt fokus leder til at ressurser omdirigeres fra produktive investeringer til finansielle aktiviteter. I Boeings tilfelle fikk dette katastrofale konsekvenser. Sikkerhetsrutiner ble nedprioritert for å oppfylle aggressive økonomiske mål og redusert tid til lansering av nye modeller. 737 MAX-krisen, som kostet 346 menneskeliv inkluder en dør som åpnet seg i luften, avslørte svekket kvalitet, tapt tillit, og 65 prosent fall i aksjen.

Norske eksempler: Kværner og Tandberg Data

Liknende trender finnes i Norge. På 1990-tallet gjennomførte Kværner aggressive oppkjøp med høy gjeldsgrad, der fokus på finansielle mål gikk på bekostning av kjerneområder og innovasjon. Resultatet var finansielle problemer som krevde omstrukturering og salg av sentrale divisjoner.

Tandberg Data, en pioner innen datalagring, fulgte en liknende vei. På 2000-tallet prioriterte selskapet kortsiktige finansielle resultater fremfor fremtidsrettede investeringer. Manglende tilpasning til markedsendringer førte til konkurs i 2009. Norge mistet dermed en sentral aktør i en fremtidsrettet industri.

En global utfordring

Tabellen under oppsummerer selskaper som har gått fra innovasjon og operasjonelt fokus til kortsiktig finansiell orientering, med alvorlige konsekvenser:

Selskap Periode Ledelse Innovativ/operasjonell suksess Konsekvens av finansielt fokus
General Electric (GE) Sent 1990-tall – tidlig 2000-tall Jack Welch Teknologisk innovasjon og industriledelse Økte kortsiktige avkastninger; kollaps etter 2008
Boeing Tidlig 2000-tall Harry Stonecipher Sterk sikkerhets- og kvalitetskultur Redusert fokus på sikkerhet og kvalitet; 737 MAX-krise
Nokia Tidlig 2000-tall Jorma Ollila Leder innen mobilinnovasjon Mistet konkurranseevne til Apple og Samsung
Heinz 2013 Bernardo Hees (3G Capital) Effektivt globalt merke med sterk innovasjon Fusjonerte med Kraft; kostnadskutt svekket konkurranseevnen
Kværner 1990-tallet Erik Tønseth & Kjell Almskog Leder innen industri og ingeniørkunst Høy gjeld og svak innovasjon; omstrukturering og salg
Tandberg Data 2000-tallet Arne A. Vedø Innovativ innen datalagring Markedssvikt; konkurs i 2009
Toys “R” Us 2005 Bain og KKR-ledelse Stabil vekst som offentlig selskap Konkurs i 2017 etter problemer med høy gjeld
J.Crew Tidlig 2010-tall Mickey Drexler (under TPG Capital) Suksessrik merkevare med fokus på design og lojalitet Overbelastet av private equity; konkurs i 2020
Mulberry Tidlig 2010-tall Godfrey Davis Leder innen luksusvarer Strategiske feil; fokus på kostnadskutt svekket merkevaren
WeWork 2010-tallet Adam Neumann Innovativ innen coworking Overfinansiering og høy risiko; betydelig verdifall
Uber 2010-tallet Travis Kalanick Innovativ plattformøkonomi Fokus på vekst over lønnsomhet; vedvarende tap

Ledelse er nøkkelen

Eksemplene viser en klar trend: Ledelsens fokus og tankesett avgjør selskapets fremtid. For å lykkes på lang sikt må ledelsen prioritere kvalitet, innovasjon og verdiskaping fremfor kortsiktige finansielle mål. Vekst og lønnsomhet er et virkemiddel, ikke et mål. Det kortsiktige finansielle fokuset som vi har sett i en rekke virksomheter er ingen bærekraftig strategi.

Langsiktig suksess handler om å bygge tillit, fremme bærekraft og drive innovasjon som er til gode for samfunnet og virksomheten samtidig. Valget ligger hos ledere som er modige nok til å prioritere klokt.

Om Silicon Valley, sannheter og studieturer!

Det er fredag og også slutt på årets Open Innovation Lab of Norway studietur til CES 2025 og San Francisco og Silicon Valley over og det er på tide å vende hjem til Norge.

Målet er at deltagerne reiser hjem med både inspirasjon og ny innsikt, og med konkrete tips til hvordan de nå kan gjøre sine respektive virksomheter bedre på å møte fremtiden.

Årets studietur startet med CES 2025 i Las Vegas og aldri har det vært flere utstillere.  Likevel, færre revolusjonerende nyheter enn tidligere, det var AI overalt. Over 4000 utstillere sloss om oppmerksomheten fra over 140.000 deltagere, det er nesten bare i Las Vegas dette kan gjøres uten å skape kaos. Et av høydepunktene for de fleste ble nok besøket på The Sphere, -en fantastisk opplevelse i minst fem dimensjoner.

Det ble også synlig at det å komme opp med nye virkelig gode firmanavn begynner og bli vanskelig,
sjekk for eksempel dette selskapet fra Sør Korea som har valgt å kalle seg “KNU DGEID-DGTP”.

I San Francisco hadde vi gleden av å møte både Paul Calmes og Jørn Lyseggen på sentralt plasserte Shack15 før vi besøkte AI-startupen TAZI.ai som viste oss hvordan ulike AI modeller vil bli en del av vår hverdag…

Tirsdag var vi i Palo Alto, Silicon Valley’s senter og fikk flotte innlegg fra både Alexander i Nordic Innovation House, og fra Institute for the Future før vi fikk en time med selveste Kris Singh. Han har tidligere jobbet med både Intel’s legendariske Andy Grove, Bill Gates, Steve Jobs, og Nvidias super- gründer Jensen Huang. Det ble en flott og inspirerende opplevelse og konklusjonen var klar: AI vil endre alt raskere og mer omfattende enn de fleste har innsett!

På studieturens siste dag var vi innom University of California, Berkeley og deres flotte SkyDeck akselerator. Vi rakk også en tur oppom Ikoniske Sæther Tower før oppsummeringslunchen.

Noen timer unna sloss USA’s tredje største by mot enorme branner som allerede har gjort over 100 000 hjemløse. Det er som om Bygdøy har brent ned, og mange har forsikringsordninger som ikke dekker gjenoppbygging. Det hele er en nasjonal katastrofe som det er vanskelig å forholde seg til.

Ukens innovasjonsblomst går til turens deltagere som så til de grader bidro til en lærerik, opplevelsesrik og hyggelig utveksling av flotte ideer og innspill.

Happy Friday og riktig god helg!

Omskolering? Nei takk, ikke for meg…

Denne kronikken er skrevet av Helge Skrivervik, IT-nestor og teknologiguru.


Det er underlig. Vi har lært nye ting hele livet – en kontinuerlig og naturlig prosess. Som voksne snakker vi ofte og varmt om livslang læring. Så kommer ‘omskolering’ på banen, og pipa får brått en annen lyd. ‘Omskolering? Jeg? Glem det. Trengs ikke, jeg klarer meg fint.’ Men er ikke omskolering og læring omtrent det samme?

Situasjonen åpner en musikalsk skuff langt bak i hukommelsen – gjemt, men ikke glemt: We don’t need no education… Gammel eller ung, sannsynligheten er stor for at du kjenner Pink Floyds legendariske The Wall og kan ane den tunge rytmen i bakgrunnen: Dum-dum-dum-dum-we-don’t-need-no-education… og så videre. Et flott stykke musikk-kunst og en kjempehit – ikke på grunn av denne strofen, men historien og ‘pakken’.

Med eller uten rus leverte Pink Floyd en tankevekkende og levedyktig historie med The Wall. Den metaforiske veggen i albumet (og senere filmen) handler om å stenge ute, blokkere virkeligheten. Den samme blokkeringen møter jeg ofte når tema omskolering kommer på banen – nærmest uansett sammenheng.

Nikkende hoder og rynkede øyenbryn aksepterer budskapet, men samtidig tar de avstand. ‘Det stemmer nok, men gjelder ikke meg.’ Trusselen gjelder de andre. Usagt, men implisitt: ‘Jeg er innenfor veggen, beskyttet.’

Det minner til forveksling om å diskutere AI og jobb: Alle tror AI vil overta mange jobber, men de samme ‘alle’ er trygge på sin egen jobb. ‘Ikke min, jeg er unik.’

En regnskapsfører jeg kjente for noen år siden var den perfekte medarbeider: Samvittighetsfull, innsatsvillig, dyktig, pålitelig og trivelig. Kunne se feil, mangler og skjevheter i regnskap og bilagslister på flere meters avstand. Et vandrende leksikon for regler, prosenter, konti og smutthull med notorisk nøyaktighet.

Stolt av sine verktøy, skeptisk til forandringer og særdeles kreativ når han fra tid til annen ble påtvunget nye verktøy: Fant alltid en vei rundt ny automatikk og nye rutiner, slik at tingene kunne gjøres på hans måte, gamlemåten. Deltok entusiastisk på kurs og seminarer – om nye lover og regler på den ene siden, verktøy og systemer på den andre. Implementerte de første til punkt og prikke, unngikk de andre med tilsvarende nitidighet.

Det endte ikke godt. Den perfekte medarbeider gikk ut på dato – lenge før pensjonsalderen. Hvorfor? The Wall.

Hvorfor er disse observasjonene viktige?

I tillegg til det åpenbare, at ‘veggen’ er hemmende for hver enkelt, ser vi et timeglass som er i ferd med å renne ut. Verden mangler riktig kompetanse på nær sagt alle områder – en utfordring for virksomheter flest: industri, utdanning, helse, offentlig sektor, IT, utvikling, AI, data science – en uendelig liste.

Det blir ikke bedre av at krisen var varslet gang på gang. I 2017 publiserte World Economic Forum en rapport som blant annet konstaterte at ‘mer enn halvparten av verdens arbeidsstyrke trenger new skills innen 2022.’ Rapporten fikk stor oppmerksomhet, men handlingen uteble.

Ikke fordi situasjonen og den anviste ‘medisinen’ ble bestridt, men fordi de aller fleste leste ‘new skills’ som ‘omskolering’ og reagerte deretter. I tillegg vegret en hel business-verden seg for å ta kostnaden og valgte den tafatte vente-og-se-holdningen.

Nå skriver vi snart 2024 og sliter med en gigantisk utfordring forårsaket av en misforståelse. Omskolering – som vi like gjerne kan kalle ‘kompetanseutvikling’ – er ikke bare viktig, men ofte nødvendig og enda oftere fordelaktig for både individ og virksomhet.

Vi trenger ikke forskning eller ekspertise for å se at profesjoner forsvinner eller endres, mens nye disipliner og fagområder dukker opp nærmest månedlig – ikke minst i kjølvannet av AI-bølgen. Disipliner som inviterer nysgjerrige, modige og opplevelsessugne deltakere til en reise der gårsdagen er historie, fremtiden bygges mens de går, og selve reisen er en oppdagelsesferd.

Klart det er mulig

Det starter med en holdningsendring. Når ‘veggen’ er fjernet og tryggheten koblet til fremtid i stedet for fortid, kommer lysten, energien, interessen. Et behov for å bygge videre på egen erfaring for å delta, utvikle, levere nye, bedre, raskere, smartere og mer bærekraftige produkter og tjenester – både profesjonelt og i privatlivet.

Denne konverteringen av (stivnet) historie til (nyttig) erfaring er en drivkraft, ikke et nederlag – en muliggjører for å komme videre profesjonelt.

Jeg opplever denne akseptfaktoren som sterkt undervurdert. Gårsdagen var en vei, ikke et oppholdssted. Veien ledet oss hit – og videre til en verden som er fullstendig annerledes og stiller andre krav uansett hvilken profesjon vi måtte ha.

Kontinuerlig læring er medfødt. Hva, hvordan og hvor mye styrer vi i stor grad selv. Det er vårt valg å henge med når verden rundt oss akselererer. Tenk utgårdato – ‘best før, lite brukbar etter’: Den dagen vi ikke lenger er i utvikling og flytter utgårdatoen fremover, blir den egentlige trusselen superreell: ‘Lite brukbar etter…’ Valget er enkelt.

Audit your mindset

Hvem vil ikke bygge sin egen fremtid? Knapt noen har formulert utfordringen mer kompakt enn den anerkjente svenske professoren Leif Edvinsson: Audit your mindset.

Riv veggen – The Wall, omfavn kontinuerlig omskolering, og kall det gjerne kompetanseutvikling. Navnet spiller ingen rolle; det er innholdet som teller.

Audit your mindset – du verden så spennende. Bra for deg, familien, jobben og fremtiden.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...