Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

Til tross for høy prioritering av innovasjon sliter selskaper med å realisere ønskede resultater. Her ser jeg på hvorfor avstanden mellom innsats og suksess ofte skyldes manglende integrering av kundeperspektivet i innovasjonsprosessen.

Bakgrunn: En McKinsey-undersøkelse fra 2022 viser at over 80 % av globale toppledere prioriterer systematisk utvikling og lansering av banebrytende produkter og tjenester for å vinne kundens hjerte og sinn. Likevel er kun 10 % av disse lederne fornøyde med innovasjonsresultatene i egen organisasjon. Vi kaller dette et negativt innovasjonsutbytte.

Paradokset mellom innovasjonsinnsats og tilfredshet med resultatene gjenspeiler et komplekst problem som handler om hvordan selskaper tilnærmer seg innovasjon som strategi. Selv om innovasjon lenge har vært ansett som kritisk for langsiktig vekst og konkurranseevne, viser empiriske forskning at selskaper ofte mislykkes med å realisere ønskede gevinster. Dette kan delvis forklares med Clayton Christensens teori om disruptiv innovasjon, som fremhever hvordan etablerte virksomheter ofte sliter med å balansere mellom å vedlikeholde eksisterende produkter og å investere i nyskapende løsninger som potensielt kan undergrave dagens forretningsmodell.

En vesentlig utfordring er at innovasjonsprosesser ofte drives internt med et sterkt fokus på selskapets egne perspektiver og ressurser, uten tilstrekkelig integrering av kundens behov og ønsker. Rogers’ diffusjonsteori og Norsk innovasjonsindeks illustrerer hvordan kundens aksept av nye innovasjoner avhenger av opplevd verdi, relativ fordel og kompatibilitet med eksisterende bruksmønstre. Når selskaper undervurderer disse aspektene og fokuserer mer på egne teknologiske ambisjoner eller interne KPI-er, kan resultatet bli en innovasjon som mislykkes i markedet.

Studier viser at markedsorientering og kundens involvering i innovasjonsprosesser er avgjørende for å oppnå høyere suksessrate med produktlanseringer. I nyere tid argumenteres det for at kundeoppfattelse av innovasjon er minst like viktig som selve produktets tekniske nyvinninger. Mange hevder at kundens opplevelse og oppfatning av verdi avgjør om innovasjonen oppnår bærekraftig suksess og lojalitet over tid.

Selv om toppledere anser innovasjon som essensielt, er det likevel bare en liten andel som lykkes med å realisere ønskede resultater. Denne forskjellen indikerer en dypere strukturell utfordring der organisasjoner sliter med å integrere kundeperspektivet effektivt inn i sine innovasjonsstrategier. Tradisjonelle modeller for innovasjon fokuserer

i for stor grad på interne prosesser og lineære utviklingsløp. Disse modellene overser dermed viktigheten av kundens rolle som aktiv medskaper av verdi.

I lys av dette vokser det frem et nytt paradigme: kundedrevet innovasjon. Denne tilnærmingen vektlegger kontinuerlig læring gjennom kundetilbakemeldinger, rask eksperimentering og tilpasning basert på markedets respons. Ved å inkludere kunden tidlig i prosessen og la kundens behov styre utviklingen, kan selskaper redusere avstanden mellom innovasjonsinnsats og faktisk tilfredshet med resultatene.

Samtidig er det viktig å være klar over at en overgang til et kundedrevet paradigme ikke er uten utfordringer. Det krever endringer i bedriftskultur, prosesser og organisasjonsstruktur, og kan møte intern motstand fordi maktbalansen i organisasjonen endres når kunden gis større innflytelse. Derfor krever vellykket implementering av kundesentrerte innovasjonsstrategier både sterk topplederforankring og en kultur som støtter åpenhet, eksperimentering og læring fra markedet.

Avstanden mellom innsats og tilfredshet skyldes dermed i stor grad manglende evne til å integrere kundeperspektivet dypt nok inn i innovasjonsprosessene. Bedrifter som klarer å løse denne utfordringen, vil stå bedre rustet til å lykkes med sine innovasjonsambisjoner.

Vi er allerede halvveis i den første vårmåneden og dagen har allerede blitt 3 timer lengre. Du visste det kanskje ikke, men hver dag gir oss 5 minutter ekstra dagslys og det kan jo trengs i en tid der radarparet Dumold Trump og Elon Musk daglig skaper nye overskrifter og usikkerhet. Uken bød også på flere begivenheter for historiebøkene…

For nøyaktig 5 dager siden smalt skandalen skikkelig i Trondheim. Norsk hoppsport ble tatt i åpenbart juks og 2 norske medaljevinnere ble disket. Virkningen smitter selvsagt over på alle andre ski grener og en hel verden lurer nå på om vi er en nasjon med juksere. Skadevirkningene er enorme, og internasjonalt skrives det dessverre langt mer om skandalen enn om alle de flotte prestasjonene i skisporene de siste ukene.

“Dårlige nyheter reiser med lysets hastighet, gode nyheter reiser til fots”

Tilliten er blåst og konkret tiltak må tas, skipresidenten og de som sitter med ansvaret bør åpenbart ta sin topplue og gå. Det kan virke som støtteapparatet ikke har klart å skille mellom innovative grep og regelrett juks. For menigmann er det åpenbart at det burde blinke rødt når man syr om på hoppdressen ETTER at man har fått den godkjent. Soleklart juks, og trist som faen. Nå må nye koster rydde opp, og det grundig!

Innen skisporten har vi nordmenn mange svin på skogen. Vi var for eksempel mot innføringen av olympiske vinterleker – stafetten ble også ansett som et fullstendig «nedsnødd» forsøk på å ødelegge den enkelte skiløpers kamp gjennom skogen. Da er det jo heller ikke så rart at verken fellesstart eller noe så kjettersk som skiskøyting var noe våre landsmenn i Norges Skiforbund kunne gå inn for – for ikke å snakke om kvinnelige skiløpere. Ifølge professor i idrettshistorie, Matti Goksøyr, kan man tilskrive Norges mangeårige kamp mot nytenkning i skisporten en slags nasjonal oppfatning av at vi som opphavslandet for moderne skiidrett anså oss som en slags forvalter av sannheten. Den slags arroganse og konservatisme har åpenbart vært en hindring for innovasjon og nye ideer, og nå MÅ vi tørre å tenke nytt!

Kan det være en ide at Norge gir alle nasjoner fri tilgang til norske smørespesialister, skiteknikere og skreddere?

Det er mulig vi ville hente hjem noen færre medaljer, men vi ville i hvert fall vist verden at vi er rause, innovative og ekte sportsutøvere, ikke juksemakere som vinner av feil årsaker!

Den samme arrogansen og konservatismen som råder i Ski Norge er dessverre også langt fremskreden i deler av det norske virkemiddelapparatet. Når de som skal tilrettelegge for økt innovasjonskraft ender opp som bremseklosser og pratmakere ramler vi raskt nedover på resultatlisten.

I Trondheim vant vi medaljekampen, men på oversikten over verdens mest innovative nasjoner er vi for tiden langt nede på 20-tallet. Det er for dårlig! Også her må nye koster inn og vi MÅ tørre å tenke nytt!

For nøyaktig 5 år siden stengte Norge ned grunnet en global viruspandemi som til sammen tok over 7 millioner liv. Etter mange merkelige grep som for eksempel ekstremt streng kontroll på Gardermoen, mens fulle fly fløy direkte inn fra Bergamo i Italia til Torp flyplass utenfor Sandefjord uten kontroll. Litt surrealistisk når vi samtidig kunne se på TV at pasienter lå dødssyke i telt utenfor sykehusene i Nord-Italia. La oss huske på at en av de viktige årsakene til at det likevel gikk bra for de fleste av oss var den innovative innsatsen forskere, myndigheter og legemiddelindustrien i samarbeid la ned, og som medførte at vi klarte å utvikle vaksiner på rekordtid.

Ukas hyggeligste sak for oss var FUTURE INSIGHT 2030 konferansen som vi i Inspirator arrangerte for 11. gang. Det ble en inspirerende, tankevekkende og lærerik ettermiddag med landets fremste innovasjonsledere på scenen og i salen. Det handlet om grep som må og bør gjøres for å være blant de virksomhetene som kan se 2030 lyst i møte.

Synes du 2030 virker langt unna? Think again, det er 1750 dager igjen!

Aker Biomarines dyktige Trond Atle Smedsrud var førstemann ut, og hans gode beskrivelse av hvordan selskapet innoverer i hele verdikjeden og fokuserte på kulturbygging ga de 100 inviterte gjestene en god forklaring på hvorfor selskapet i konkurranse med over 140 andre fra over 50 land vant GIMI’s verdensmesterskap i åpen innovasjon i november 2024.

Nordic Semiconductor’s styreleder Birger Steen fokuserte på de helt nye og ubehagelige utfordringene vi nå står overfor i den nye kalde krigen og alt det innebærer av nye strategiske grep som må gjøres. Det ble en tankevekkende Wakeup call for oss alle. Et viktig innlegg som Birger Steen leverte med bravour!

Søskenparet Ariane Spandow og Arild Spandow pekte i sitt innlegg på hvordan Amestokonsernet som et 3. generasjons familieselskap tenker annerledes og bygger verdier over tid, – og baserer det hele på noen sunne kjerneverdiersiden. Langt de fleste  norske virksomheter som startes opp hvert år, startes som familievirksomheter og de to bød på både nyttige, inspirerende og viktige tanker om hvordan Norge bør tilrettelegge bedre for verdiskaping. Dessverre var ingen fra Innovasjon Norge til stede, derfor gikk de også glipp av Norges fremste innovasjonsprofessor Tor Wallin Andreassen som på en fantastisk måte trakk opp de store linjene på vei mot 2030. Gullkornene og poengene satt som vanlig tett som hagl. Hans konklusjon var klokkeklar;

Norge har en stor jobb å gjøre for å bringe dagens sardinboksøkonomi (olje, fisk og aluminium) over til en mer tjenesteorientert og verdiskapende innovasjonsøkonomi.

Dessverre er politikere og virkemiddelapparatet som burde gått i front “missing in action”…

DNB’s Yngvar Ugland leverte et forrykende innlegg hvor Moonshot basert innovasjon var i fokus, – og gleden var stor da Open Innovation Lab of Norway sørget for at alle til stede fikk hvert sitt eksemplar av den rykende ferske boka. Iain Bitran, sjefen i globale ISPIM (International Society for Innovation Professionals) hadde også tatt turen for å informere om at deres årskonferanse bringer over 600 innovasjonseksperter fra over 50 land til Bergen fra 15. til 17. juni. anbefales varmt!

Ettermiddagen ble avsluttet med en panelsamtale der fokus lå på hvordan den nye ISO 56000 standarden for innovasjonledelse kan bidra til å hjelpe oss innovatører med å innovere både raskere, bedre og ikke minst billigere. Takket være verdifulle bidrag fra både Tania Wåge Leporowski fra Standard Norge, Elisabet Mæland Fosse fra Patentstyret, styreproff Ingvild Myhre, Thor Jørgen Kristiansen i KF, samt Tor Wallin Andreassen ble illusjonen om at standarder står i veien for rask og god innovasjon grundig knust, – det er faktisk omvendt.

En god standard fungerer som et rammeverk som gjør det mulig å innovere både raskere, billigere og bedre!

Ukas gjennombrudd var det en gruppe kjemikere fra Northwestern University i USA som leverte, – de har nemlig denne uken funnet en innovativ og enkel ny metode for å bryte ned plastavfall. Tryggere, renere, billigere og mer bærekraftig enn dagens plastresirkuleringsmetoder, hevdes det i en artikkel publisert i tidsskriftet Green Chemistry. Det som er spesielt spennende er at de utnytter fuktighet fra luft for å bryte ned plasten, og luft er jo fortsatt en av ingrediensene verden ikke trenger å sloss om. Du kan lese mer om saken her.

I USA meldte den (egentlig) svenske strømmetjenesten Spotify at de for første gang betaler ut over 10 milliarder dollar i royalties i 2024 – den høyeste årlige utbetalingen fra noe selskap, ifølge selskapet. I sin Loud & Clear-rapport, avslørte de at utbetalingene har tidoblet seg i løpet av det siste tiåret. Totalt var det over 1500 artister som tjente minst $1 million i royalty i fjor.

En av de som nok tjener mye er 79-åringen Dolly Parton, i forrige uke døde hennes mann Carl Dean og countrydronningen hedret sin ektemake gjennom nesten 60 år med å gi ut en sang som viser verdien av et velfungerende støtteapparat som verken er arrogant eller jukser;

“I wouldn’t be here if you hadn’t been there
Holding my hand Showing you care
You made me dream more than I dared
And I wouldn’t be here if you hadn’t been there”.

Ukas innovasjonsblomst går til alle de endringsagentene som bidro til at årets utgave av FUTURE INSIGHT 2030 ble en energigivende ettermiddag som bød på både inspirasjon, innovasjonsråd og verdifull innsikt! Gudene skal vite at slikt kan trengs om dagen…

Happy Friday og riktig god helg!

Mens noen fortsatt diskuterer om vi egentlig trenger skytjenester, har Fortytwo allerede tatt spranget og inntatt verdensmarkedet med løsninger som gjør IT-hverdagen enklere for alt fra kommuner og forsvaret til Altibox og IKEA. De leverer blant annet standardiserte ut-av-boksen moduler for sikkerhet, identitetshåndtering og automatiserte plattformtjenester i skyen. Slik slipper kundene tunge, manuelle prosesser og kan raskt rulle ut nye tjenester – både i Norge og internasjonalt.

Navnet Fortytwo er hentet fra kultklassikeren The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy, der «42» er svaret på meningen med livet, universet og alt. Daglig leder Robert Darre-Nilsen kan fortelle at dette tallet også har blitt selve kjernen i tankegangen bak selskapet.

Fortytwo; et navn med stjernestøv 

Bak navnet skjuler det seg et brennende ønske om å gjøre ting annerledes enn de store, tradisjonelle IT-aktørene. Fortytwo fokuserer på å programmere alt i skyen, heller enn å klikke seg fram i tunge grensesnitt. De mener dette gir kundene en raskere, mer fleksibel og sikrere digital plattform. Nettopp denne «kode-først»-mentaliteten har allerede gitt dem en imponerende portefølje på rundt 100 kunder.

Navnet Fortytwo tar, som nevnt, utgangspunkt i The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy, der en superdatamaskin bruker 7,5 millioner år på å konkludere med at «42» er meningen med alt. For Robert Darre-Nilsen og kollegene begynte «42» som et uformelt arbeidsnavn på prosjektet.

«Vi brukte navnet på det som opprinnelig var et prosjekt, og da vi etablerte Fortytwo som selskap, syntes vi det var kult å beholde litt av attituden om at vi er det endelige svaret på alt,» forteller Darre-Nilsen. Med en blanding av humor, framtidsoptimisme og en god dose selvironi beholdt de navnet. 

«Som tidligere konsulenter med erfaringer fra de etablerte, store konsulenthusene, drømte vi om å levere teknologi på en helt annen måte enn det de store konsulentselskapene gjør,» fortsetter Darre-Nilsen. Navnet understreker dette, og gir en artig kontrast til den ellers seriøse konsulent- og teknologibransjen.

«Alt i kode» – revolusjonen i kulissene

Skyteknologi har eksistert siden rundt 2010, men det er svært få selskaper som virkelig har klart å ta i bruk mulighetene som ligger i skyløsninger. 

Kjernen i Fortytwos tilnærming til det de leverer, er filosofien om at «alt i skyen» kan kodes. Tradisjonelt har man klikket seg fram i ulike portaler, bestilt servere og konfigurert dem manuelt. For Fortytwo handler det om å standardisere, automatisere og sikre alt gjennom kodefiler. 

«Vi mener at skyløsninger gjør det mulig å kode alt; fra infrastruktur til sikkerhet og tilgangsstyring,» sier Robert Darre-Nilsen engasjert. 

Dette muliggjør lynraske endringer, og at kundene kan integrere løsningene med sin egen kode. Hvis en norsk kunde ønsker å utvide til USA, holder det med noen linjer kode – så er hele plattformen på plass på et nytt kontinent.

«Egentlig skaper vi ikke teknologi, for vi mener at den er der allerede. Det vi gjør, handler om å benytte de mulighetene skyen gir. Dette innebærer at vi endrer måten teknologi leveres på,» sier Darre-Nilsen. 

Han påpeker at denne praksisen minimerer risikoen for feilkonfigurasjoner og skaper en fremtidsrettet, skalerbar IT-arkitektur. Samtidig gjør det at man slipper store, tunge IT-prosjekter med flytting av servere og manuelle prosesser. 

Konsekvensen er at kunder som for eksempel Altibox kan migrere TV-produksjonen sin trygt til skyen uten å måtte ty til timevis med manuell installasjon. Det gir fleksibilitet og gjør at nye tjenester kan rulles ut langt raskere enn tidligere.

Super-fokus: De siste 20 prosentene du ikke visste du trengte

Selv om Microsoft Azure er en omfattende plattform, dekker den ikke alt. Når bedrifter eller offentlige etater står overfor spesialiserte utfordringer innen identitet, sikkerhet eller infrastruktur, må de ofte ty til kostbare tredjepartsløsninger. Fortytwo har gjort disse «manglende 20 prosentene» til sin spesialitet.

 «Jeg opplever at mange av konkurrentene våre er generalister. De får gjort veldig mye bra. Men det blir litt som med allmennleger. Det kan litt av alt, og det kan sende deg riktig sted, men de er ikke spesialister. Vi i Fortytwo er kanskje mer som kirurger, som kan gå inn og gjøre veldig stor forskjell på de områdene vi har valgt å spesialisere oss på. » forteller Darre-Nilsen.

Dermed leverer Fortytwo små, men svært presise moduler på toppen av Microsofts tjenester. Disse legges ut på Microsoft Marketplace, som fungerer litt som en App Store i skyen. Slik når Fortytwo ikke bare norske kunder, men også store internasjonale aktører som IKEA, Deutsche Telekom og det britiske forsvaret.

Poenget er at organisasjoner skal slippe å kjøpe en dyr, svær programvaresuite når de bare trenger enkelte, godt spissede funksjoner i eksisterende suite. 

«Vi er super-spesialister,» sier Darre-Nilsen.

Flat struktur, eierskap og rom for innovasjon

For å levere løsninger i verdensklasse trenger man et særdeles dedikert team av utviklere, arkitekter og konsulenter. I motsetning til mange andre konsulentselskaper, som ofte er temmelig hierarkiske, har Fortytwo valgt en nærmest radikal, flat struktur.

«Kultur handler om eierskap og at alle er med på å bestemme ting,» understreker Darre-Nilsen. 

Hos Fortytwo er strukturen flat, og alt fra lønnsdiskusjoner til økonomiske avgjørelser tas i fellesskap på Teams. Denne tilnærmingen skaper ikke bare entusiasme og eierskap, men gir også rom for mer kreativ tenking. Når alle kan foreslå og teste ideer, er veien kort fra innspill til innovasjon.

Mange hevder at slik åpenhet kun fungerer i små selskaper, men Fortytwo har passert 30 ansatte og praktiserer fortsatt full åpenhet rundt alle store beslutninger. Når de vurderer oppkjøp, ansettelser eller nye lokasjoner, skjer diskusjonen i digitale kanaler der alle kan delta.

«Vi har hatt tilbud om å bli kjøpt opp et par ganger, og da har vi hatt en helt åpen diskusjon med de ansatte om hele prosessen,» sier Darre-Nilsen. Poenget er å skape et miljø der medarbeidere ikke bare er ansatte, men kolleger som investerer tid, kunnskap og entusiasme for å utvikle selskapet – og nettopp dette regimet av eierskap og frihet legger et ideelt grunnlag for å skape stadig nye og bedre løsninger.

En chat unna – tettere på kundene enn konkurrentene 

Innovasjon er mer enn et buzzord for Fortytwo – det er selve bærebjelken i alt de gjør. Istedenfor å utvikle løsninger de håper noen vil ha, fokuserer de på faktiske behov og verdidrevet produktutvikling. Samtidig som de ansatte får frihet under ansvar, er også kundene invitert inn i en uformell, men effektiv dialog. 

«Vi har alt via chat med kundene våre. Direkte med spesialistene. Det handler om å lete etter reelle problemer og gi kundene verktøyene de faktisk trenger,» sier Robert Darre-Nilsen. Fortytwos kunder får direktelinje til et helt team av eksperter gjennom Slack eller Microsoft Teams. Trenger du å opprette en testplattform, diskuterer du det i chatten og får svar på rekordtid. Er løsningen enkel, kan selve jobben gjerne gjøres samme dag. Dette står i skarp kontrast til den klassiske modellen, der bestillinger må gå via prosjektledere, kontrakter og byråkratiske systemer.

Ved å jobbe tett med kundene og dele ideer i fellesskapskanaler på Teams eller Slack, fanger de tidlig opp utfordringer som kan løses på nye måter. Denne åpne dialogen senker terskelen for å komme med forslag, også fra ansatte. Siden alle er involvert i strategiske vurderinger, oppstår det hyppig diskusjoner som igjen gir grobunn for eksperimentering. Slik finner Fortytwo oppgraderinger og forbedringer som raskt kodes og testes – ofte i løpet av noen dager.

For å unngå at kostnadene løper løpsk, har Fortytwo prismodeller som ofte inkluderer en grunnpakke med et antall timer. 

«På den måten slipper vi at kundene blir redde for å ta kontakt bare fordi de tror det koster 2000 kroner hver gang de sender en melding,» forklarer Darre-Nilsen.

Resultatet er både raskere innovasjon og en organisasjon som kontinuerlig fornyer seg, og som kontinuerlig innoverer.  Når godkjenningsprosessene er korte, eierskapet høyt og alle tør å foreslå endringer, blir innovasjon en naturlig del av hverdagen. Kundene opplever også at Fortytwo fungerer som en forlengelse av sin egen avdeling i stedet for en ekstern leverandør.

Veien videre: nye produktlanseringer og globalt marked 

Med over 100 kunder på bare et par års drift ser ikke Fortytwo ut til å bremse. I stedet satser de på å videreutvikle tilnærmingen og øke produktporteføljen i Microsoft Marketplace. «Vi er ganske stolte av at for eksempel IKEA og Deutsche Telekom bruker løsninger vi har laget i Norge,» sier Robert Darre-Nilsen.

Videre planlegger de å lage flere moduler for identitetshåndtering og sikkerhet, slik at både større konsern og offentlige institusjoner kan effektivisere kritiske prosesser. Målet er å skape brukervennlige løsninger som utnytter lisensene kundene allerede betaler for, men samtidig tilføyer ekstra funksjonalitet som mangler i standardplattformen.

Slik håper Fortytwo å befeste en posisjon som en sterk nisjeleverandør i det globale skymarkedet. De har vist at man kan lykkes uten å være en gigant, så lenge man har riktig kompetanse, fleksible produkter og en kultur som legger til rette for raske, kreative leveranser. Kombinasjonen av flat struktur, frihet under ansvar og tett kontakt med kundene skaper en dynamisk form for innovasjon. Neste steg er å utvide produktspekteret ytterligere og befeste posisjonen som verdensledende på skreddersydde «kode-først»-løsninger.

Så gjenstår det selvsagt å se om «Fortytwo» også blir svaret på morgendagens digitale utfordringer 🙂

NB! InnoMag gjør oppmerksom på at denne artikkelen er skrevet som en del av vårt Inspire Partner program. Sitter du også på en god historie du ønsker skal belyses ta kontakt med oss i InnoMag

Dette er en kronikk fra innovasjonsnestor Salvador Baille, medlem i Open Innovation Lab of Norway

Kunstig intelligens (AI) har utviklet seg raskt, og innvirkningen av AI i samfunnet og næringslivet blir stadig tydeligere. Diskusjonene florerer på nettet om hva vi kan forvente av AI-utviklingen og konsekvensene for rollen av menneskene i samfunnet fremover.

Etter min mening er det tre scenarioer vil definere fremtiden for AI versus menneske, og hvordan organisasjoner kommer til å måtte utvikle strategier med nye måter å skape verdi på.

Scenario 1: AI som disrupsjonsagent og nådeløs erstatter av våre kognitive evner

I dette scenariet følger AI den klassiske teknologiske disrupsjonsbanen. Menneskelige kognitive evner blir gradvis erstattet av AI, og skyver mennesker opp mot stadig mer komplekse eller nisjepregede oppgaver. Etter hvert som AI fortsetter å forbedre seg, kan selv disse komplekse oppgavene automatiseres eller i stor grad støttes av AI-systemer. En klassisk disruptiv utvikling.

Konsekvensene for samfunnet kan være dyptgripende. Hele samfunnsstrukturen av arbeid, utdanning og verdiøkende ferdigheter levert av mennesker må i så fall revurderes. Intellektuelt arbeid som kapitalinput kan bli konsentrert i hendene på svært få, mega-store aktører – selskaper og stater med ressursene til å utvikle avanserte AI-modeller, lokalisert i skyen. En slik endring vil skape et landskap hvor kun de største aktørene kontrollerer AI-kapasitetene, mens mindre bedrifter, stater og individer må tilpasse seg innenfor deres rammer. AI har mange applikasjoner, og de utvikler seg stadig videre og blir mer komplekse -fra videogenerering til hjelpende roboter med finmotorikk. «DeepSeek-sjokket» blir kun et blip på radaren.

Dette scenarioet representerer utfallet som oftest diskuteres i dag. Det reiser bekymringer om jobbfordeling, ulikhet og monopolisering av AI-teknologi. Menneskelige medarbeidere vil oppleve økende press til å spesialisere seg stadig mer eller tilegne seg stadig nye og mer komplekse ferdigheter, som kanskje de færreste kan mestre.

Scenario 2: AI møter en kostnads- og teknologibarriere

Mens det første scenarioet ser for seg at AI i stor grad erstatter menneskelige kognitive evner, kan AI-utviklingen møte en prestasjonsgrense også. Her kommer loven om avtagende avkastning (diminishing returns) inn i bildet. Etter hvert som AI blir mer sofistikert, stiger kostnadene for å utvikle, trene og vedlikeholde disse systemene eksponensielt. På et visst tidspunkt kan dagens AI-teknologi bli for kostbar til å erstatte menneskelige evner i mange områder. Menneskelig arbeidskraft og kognitivt bidrag kan fortsette å være en kostnadseffektiv løsning i mange tilfeller likevel.

I dette scenarioet beholder menneskene beslutningsmakten i “white collar jobs”, fordi kostnaden og kompleksiteten ved å automatisere disse rollene viser seg etter hvert å være for høy. På samme måte vil dyktige rørleggere, elektrikere og håndverkere beholde sine jobber, da robotteknologi kan forbli for kostbar eller ineffektiv utenfor kontrollerte miljøer som for eksempel fabrikker.

Dette scenariet presenterer en mer balansert fremtid, der AI utfyller menneskelige evner, men ikke fullstendig eliminerer deres kognitive eller manuelle arbeid. En stabil økonomisk balanse mellom AI sitt potensial og relaterte kostnader vil sannsynligvis sikre at mennesker og AI eksisterer i komplementære roller. Kunstig intelligens vil i så fall ende opp som nok en av de mange kraftige, nyttige og verdiøkende teknologiene i vår verktøykasse.

Scenario 3: En eksplosjon av innovasjon, kreativitet og velstand

Det tredje scenariet ser for seg AI som en katalysator for enestående kreativitet og innovasjon. I stedet for å bare erstatte menneskelig arbeid, kan AI forsterke menneskelig potensial til nye høyder. Ved å gi nesten uendelig kraftige verktøy til nesten hvem som helst med nødvendig ambisjon og evner til å innovere, vil individer og mindre selskaper utnytte AI-ressurser for å bygge, skape og løse problemer på tidligere utenkelige måter – og raskere, mye raskere. AI-agenter blir det nye verktøy for å skape velstand og demokratisere verdiskapning. Sam Altman, CEO i OpenAi, har sagt at AI agenter vil muliggjøre den første one-billion-business skapt og styrt av en eneste individ.

Stabile og legale rammeverk, og økosystemer etablert av store AI-aktører (som beskrevet i Scenario 1) som respekterer deres ideer, blir i så fall bare en fordel for innovatører og for verdens økonomi og velstand.

Hva vil bestemme hvilket scenario vi vil leve i?

AI sin fremtidige utvikling vil avhenge av fire kritiske faktorer:

1. Investeringskapasiteten til AI-aktører

OpenAI er i per dags dato fortsatt ikke lønnsom og lever av sine investorer. Det samme skjer sannsynligvis med generativ AI-modellene utviklet av Google, Meta, TikTok og Alibaba. Evnen og viljen hos mega-selskaper og myndigheter til å fortsette å investere i AI-utvikling vil avgjøre hvor raskt og i hvilken grad AI avanserer. Uten vedvarende investeringer kan utviklingen av AI stagnere eller bremse opp.

2. Avkastningspress (ROI)

På et tidspunkt vil AI-aktørene måtte utvikle bærekraftige og lønnsomme forretningsmodeller som driver teknologien fremover, selv med nok kapital i ryggen. Klarer de ikke det, kan vi oppleve en ny “AI-vinter”, som vi mange ganger har opplevd før.

3. Teknologisk gjennombrudd

En ny GPU-brikketeknologi, et gjennombrudd i kvantecomputing eller nye treningsmetoder type DeepSeek på andre områder enn språk eller resonnering kan gjøre utviklingskostnadene og drift av AI-modeller billigere nok til å bryte den nåværende avtagende avkastningen av AI. DeepSeek-sjokket og nye, mer effektive modeller på generativ AI utviklet ved MIT i USA har allerede demonstrert hvor raskt slike endringer kan skje.

4. Fortsettelse av globaliseringen

Globaliseringen av økonomien har gitt oss stabile og legale rammer for internasjonal handel, bedre produkter og tjenester, og velstand. Dersom denne modellen reverseres, legale rammeverk innen AI splittes, og internasjonal konkurranse erstatter samarbeid, kan AI ende opp som et verktøy for internasjonal økonomisk diskriminering i stedet for universell økning av innovasjon og velstand. Et kappløp mellom verdensmakter om AI-dominans er egentlig allerede i gang, og ambisiøse gründere vil flytte dit mulighetene er større for dem.

Ved å vurdere disse tre scenariene og faktorene som vil bestemme dem kan innovatører, investorer og ledere bedre forutsi mulighetene og utfordringene AI fører med seg, og strategisk posisjonere seg for å navigere i AI- landskapet for fremtiden.

Dette var en kronikk fra innovasjonsnestor Salvador Baille, medlem i Open Innovation Lab of Norway.

Har DU lyst til å få din kronikk i InnoMag, – i så fall gjør som Salvador og send den til oss!

Den gamle realitystjernen og skrytepaven er i ferd med å gjøre presidentrollen og det hvite hus til et slags live reality show. Som han selv sa det “Dette kommer til å bli flott TV” …

Bygg- og anleggsbransjen står overfor en digitaliseringsutfordring, der data ofte eksisterer i siloer, og effektiv deling og bruk er i praksis umulig. Det innovative norske selskapet Fremby har vist hvordan standarder ikke bare løser denne utfordringen, men også virker som driver for innovative løsninger.

Ved å bygge sin plattform på standardiseringsdokumentet ISO/TS 15143-3 har de skapt en løsning som muliggjør sømløs datadeling mellom ulike maskinleverandører. Samtidig har de spilt en nøkkelrolle i videreutviklingen av teknisk spesifikasjon SN/TS 3770, som legger grunnlaget for utslippsfrie byggeplasser.

– Standarder gir forutsigbarhet og tillit i markedet. Det reduserer usikkerhet og gjør at innovasjoner kan skaleres og tas i bruk raskere og mer kostnadseffektivt. Standardisering er ikke bare er et sett med regler – men  et kraftfullt verktøy for å fremme innovasjon og verdiskaping, sier Åse Lunde, direktør for energi, bærekraft og teknologi i Standard Norge i en kommentar.

Neste onsdag, den 12. mars innleder hun på sesjonen «The Standard Dilemma: Balancing Standards and Innovation» på Inspirators FUTURE INSIGHT 2030 konferanse i Oslo sentrum.

– Vi lever i en tid med rask teknologiutvikling, stadig nye markedsmuligheter og skjerpede krav til bærekraft. Midt i dette skiftet kan standarder ofte bli sett på som en brems, fordi de setter rammer. Men samtidig er det disse rammene som gjør at nye løsninger kan bygges videre på felles språk, felles krav og felles prosedyrer, fremholder Lunde.

La oss derfor se nærmere på hvordan standarder skaper samhandling, åpner for nye løsninger og gir små aktører muligheten til å konkurrere på lik linje med de store.

Standardenes rolle: Grunnlaget for innovasjon

Standarder er avgjørende for å muliggjøre innovasjon i bygg- og anleggsbransjen. Implementering av standarder skaper et felles språk, en felles måte å gjøre ting på, og muliggjør samhandling. 

Fremby oppdaget at entreprenører på anleggsplasser måtte forholde seg til mange forskjellige systemer og innlogginger for å høste data fra anleggsmaskinene, noe som gjorde datainnsamlingen tungvint og ineffektiv. Uten en felles løsning kunne ikke maskindata samles inn og brukes på tvers av leverandører. 

– Feiring bruk, som var en tidlig kunde, og andre kunder, forsøkte først å koble dataene manuelt. Det innebar å laste ned datauttrekk og sammenstille dem i en rapport. Dette tok alt for lang tid, og var ikke skalerbart. Problemene vi møtte på ble grunnlaget for den første løsningen vår, forklarer Sigve Pettersen, CPO i Fremby.

ISO/TS 15143-3 var i samme moment på vei inn i bransjen, og det gjorde at Fremby kunne lage en relativt billig og god løsning for å samle disse dataene. Standarden har vært det tekniske grunnlaget for å lage et system for datadrevet optimalisering av maskinparken på en anleggsplass. Gjennom dette systemet kunne Fremby hente ut informasjon om blant annet dieselforbruk og driftsdata, som nå kan presenteres på samme måte for brukerne, uansett om de benytter en Volvo- eller CAT-maskin. 

Med denne innovasjonen har entreprenører og byggherrer fått langt bedre oversikt over maskinparken på anleggsplassen, noe som har resultert i optimalisert energibruk, redusert ressursforbruk og lavere kostnader.

Uten standarden som grunnlag, ville det ikke vært mulig for Fremby å gjøre innovasjon på tvers av aktørene. Standarden er med andre ord en muliggjører for innovasjon. 

En annen viktig standard er SN/TS 3770, som er utviklet for å forenkle datainnhenting relatert til utslippsfrie byggeplasser. Fremby har vært en sentral aktør i videreutviklingen av denne standarden, spesielt innenfor datainnsamling, slik at byggherrer og myndigheter enklere kan stille krav til utslippsfrie prosjekter. Ved å strukturere hvordan miljødata skal innhentes og deles, sørger standarden for at verdikjeden jobber mer koordinert. Dette er særlig viktig i en bransje hvor eierskapet til data er fragmentert, og der effektiv deling av informasjon er avgjørende for digitalisering og bærekraft.

Innovasjon muliggjort av standarder

Når hver leverandør sitter på sin tue og lager sine egne systemer som ikke er basert på standarder; det som kalles proprietære systemer, gjør at interoperabiliteten mellom systemene er fraværende. Da blir man avhengig av manuell datahåndtering gjennom e-poster, rapporter og skjemaer. Disse metodene er både tidkrevende og ineffektive, og gir ikke nok innsikt for optimalisering. 

Standardisering sørger for at alle aktører beveger seg i takt, og muliggjør innovasjoner hvor ulike datakilder kan deles og brukes på tvers av leverandører.

Selv om standarder skaper forutsetningene, er det innovasjonen som bygger videre på dem som skaper verdier. Frembys plattform er et eksempel på hvordan standardisering legger grunnlaget for nye løsninger. 

Effekten av standardisering: Fra mulighet til virkelighet

Den praktiske effekten av standardisering kan måles i hvordan Fremby har klart å redusere tid og kostnader når nye løsninger skal lages. Da de først fikk tilgang til ISO/TS 15143-3, kunne de på kun to uker utvikle en proof of concept for sin løsning. Dette ville ikke vært mulig uten en standardisert metode for datainnhenting.

I tillegg har standardene spilt en sentral rolle i å gjøre det lettere for Fremby å skalere og få innpass i offentlige anskaffelser. Offentlige aktører kan ikke alltid velge en spesifikk leverandør, men de kan stille krav om at prosjekter benytter standardiserte løsninger. Å ha optimal støtte for en standard gjør det derfor enklere for det offentlige å bestille løsningen.

Dette betyr at det er et markedsmessig rasjonale for å ligge i forkant i forhold til  å ta i bruk standardisering. 

Innovasjon basert på standarder gir ikke bare tekniske fordeler, men åpner med andre ord dørene for kommersiell vekst.

Veien videre: Standarder som motor for fremtidig innovasjon

Standarder vil fortsette å være en nøkkel for fremtidig innovasjon i bygg- og anleggsbransjen. 

Derfor deltar Fremby i videreutviklingen av NS3770, for å sikre at standardene også favner elektriske maskiner og nye typer utslippsfri teknologi. 

– Vi er en aktiv deltager i videreutviklingen av ISO/TS 15143-3, sier Pettersen. Arbeidet handler om å oppdatere standarden til å støtte enda flere maskin- og utstyrstyper, for eksempel elektriske og hybridmaskiner og -utstyr, samt mobile ladeløsninger som Norge forøvrig er i front på.

Ved å delta i slike prosesser får Fremby ikke bare en stemme i utformingen av bransjestandardene, men bygger også nettverk og legitimerer seg som en ledende aktør innen digitalisering av byggeplasser.

Samtidig er det viktig å understreke at standardisering i seg selv ikke er nok. Det er verktøyene og løsningene som bygges på toppen av standardene som skaper den reelle verdien. Fremby har vist hvordan dette kan gjøres gjennom sin plattform, som omsetter standardiserte data til innsikt og effektivisering. Dette samspillet mellom standarder og innovasjon er essensielt for å drive bransjen fremover og realisere potensialet i digitalisering og bærekraft.

I sum er standarder en katalysator for innovasjon. De skaper mulighetene, men det er selskapene som evner å utnytte dem som virkelig driver utviklingen. Fremby er et eksempel på hvordan standardisering kan gi små aktører muligheten til å konkurrere på lik linje med de store, og hvordan et felles rammeverk kan gjøre hele bransjen mer effektiv, digitalisert og bærekraftig.

NB! Denne artikkelen er skrevet av Silje Føyen på vegne av Innomag, for Standard Norge som en del av Inspirators Inspire partner.

Denne uken startet endelig Ski-VM! Samtidig kom ferske tall fra NAV som viste at sykefraværet her til lands økte til hele 6,8 prosent i fjor. OK, la oss innse at de fleste utenfor Norge har et avslappet forhold til langrenn, tross alt er dette i følge en oversikt verdens 55. mest populære sport, noen få plasser over Dart og to plasser under sportsgrenen Kabaddi. Her er oversikten.

Uansett så heier vi som gode nordmenn på nye rekorder og store mengder gull i Trondheim og for oss rekordsugne bød uken på ferske tall fra NAV som viser at vi også kan inkassere verdensmestertittelen i sykefravær. Samtidig stiger antallet uføretrygd-mottakere kraftig, over 373.000 nordmenn (det er over 10% av alle i aldersgruppen 18-67 år) er i dag på uføretrygd.

I fjor ble,tro det eller ei, over 6400 flere nordmenn uføretrygdede, det er 123 nye hver eneste uke!

Mens sykefraværet stiger til nye rekordhøyder vil politikerne nok en gang utrede årsakene, og det virker jo som en genial løsning. Rart ingen har tenkt på det før, ikke sant?

En kjapp sjekk avslører at det i følge DN visstnok er gjennomført 3519 studier om temaet de siste ti årene…

Denne uken markerte trist nok tre årsdagen for Russlands feige angrep på Ukraina, – og vi husker ennå de lange kolonnene av tanks og andre kjøretøy som stod bom stille i flere dager. En slags stillestående markering av russisk kaos og reinspikka idioti. Vladimir Putin virket trygg på en rask seier og han undervurderte grovt Ukrainas president Volodymyr Zelensky som avviste det amerikanske tilbudet om å fly han i sikkerhet med de udødelige ordene:

«Kampen er her. Jeg trenger ammunisjon, ikke haik ut av landet.”

Vi er imponert over at Ukraina utrolig nok har klart å holde Russland stangen, det skyldes ikke minst enrom kampvilje og at tusenvis av vanlige ukraniere har meldt seg til innsats. De er også innovative, kreative og smarte, noe som blant annet har medført at i dag er Ukraina verdens ledende aktør innen avansert droneteknologi. Dette kom tydelig frem på årets gigantiske CES messe i Las Vegas i januar, sjekk ut denne videoen.

Russland har dessverre de siste dagene fått særdeles god hjelp av president Dumold Trump som utrolig nok ga Ukraina skylden for krigen. Enda verre var avstemmingen i FN denne uken der USA’s delegasjon stemte sammen med Russland, Nord-Korea og Hviterussland mot en resolusjon som fordømmer Putin’s Russland for deres brutale aggresjon i Ukraina og krever en avslutning av okkupasjonen. Det vil si at USA stemte MOT en resolusjon som sier at en nasjon ikke kan invadere en annen. Et av grunnprinsippene til selve FN, trodde vi!

kanskje ikke så rart at På Google Maps endret brukerne navnet på Trumps Mar-a-Lago til “Kremlin Headquarters.”

På under en måned har Dumold Trump og hans kompanjong Elon Musk rasert mer enn 80 års opparbeidet tillit og skaffet seg et kobbel nye venner som bringer USA i vanære, samtidig som de driver regelrett utpressing av Zelensky og krever evig tilgang til deres mineralressurser. Denne uken tok den amerikanske programlederen Jimmy Fallon et oppgjør med milliardæren Elon Musk som plager offentlige ansatte med nye mailkrav. En rap vi fant både morsom og relevant. Her er den.

Ukens innovasjonsblomst går til skuespilleren som spilte en lærer som i TV-serien “Folkets tjener” laster opp en video der han raser mot de korrupte myndighetene. Da videoen går viralt blir han landets president. Som kjent ble TV-rollen virkelighet og få politikere fremstår i dag som tydeligere, modigere og bedre ledere enn Ukrainas president Volodymyr Zelensky. 

Happy Friday og riktig god helg!

PS! Skulle du være blant de få uinnvidde som ikke jevnlig følger med på Kabaddi er dette asiatiske lagspillet en slags blanding av rugby og bryting.

Norge står som kjent overfor store utfordringer som eldrebølgen, lav produktivitetsvekst og en gigantisk offentlig sektor. For å møte disse utfordringene trenger vi åpenbart både økt innovasjonskraft og digitalisering. Selv om vi har høye ambisjoner om å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030, kan det virke utfordrende når vi ser på prosjekter som Helseplattformen og vår avhengighet av amerikanske digitale løsninger.

Men det finnes heldigvis inspirasjon tett på. Lille Estland har med smarte valg og relativt små midler klart å bygge det som ser ut til å være verdens mest digitale offentlige sektor. De er også ledende innen nasjonale og internasjonale e-helse løsninger.

Vi tok en prat med Håvard Ellefsen, en erfaren norsk IT-leder som nå representerer det estiske selskapet Industry62 og leder oppbyggingen av det nordiske konsulentnettverket Digital Expert Alliance.

Han kjenner godt til Estland’s avanserte satsning på digitale løsninger og sitatet i tittelen er hans. Vi ba ham dele noen tanker om hvordan Norge kan lære av Estlands suksess med våre lesere og Ellefen var ikke vond å be;

–Parallelt med å bygge opp verdens mest digitale helsesektor og offentlige forvaltning, har Estland også skapt et levende start-up miljø. De har flere start-ups og “unicorns” pr innbygger enn noe annet land.

Dette er nok ikke tilfeldig, og dette gir en positiv vekselvirkning som driver utviklingen videre på begge fronter. Her har Norge åpenbart mye å lære, forklarer han oss engasjert.

Du nevner også helsesektoren spesielt, her har vi jo nylig hatt Helseplattformen oppe i Stortinget og spørsmålet er jo om de 6 milliardene vi har brukt i Midt Norge regionen må skrotes. Hva tror du er årsaken til at lille Estland har klart å bli så fremgangsrik innen e-helse?

–Estland har gjennomført og levert prosjekt etter prosjekt og bygget stein på stein. De har hatt “en innbygger, en journal” strategien siden 2008. I Norge er Helseplattformen som du nevner et av flere forsøk på å få dette til, men vi har enda ikke funnet en løsning på at pasientdata følger norske pasienter når de beveger seg mellom helseregioner eller på reise i EU-land, forklarer han videre og fortsetter;

-Konsulentnettverket jeg leder har rammeavtale med den sentrale norske helseforvaltningen og leverer i dag konsulenttjenester fra norske partnere til Norsk Helsenett og Folkehelseinstituttet. De bidrar i disse dager til å sette sammen et faglig program for en studietur til Estland i slutten av mars, og jeg mistenker at denne studieturen vil være av interesse for mange her til lands.

Hva kan norske deltakere forvente å lære på en slik studietur?

–Det er EHIN sammen med den estiske ambassaden og Enterprise Estonia som arrangerer studieturen, og en av de første stoppene på turen vil være Estland’s avanserte opplevelsessenter hvor de viser frem deres e-government og e-helse løsninger rett ved flyplassen i Tallinn. Jeg tror dette vil bli en flott mulighet til å la seg inspirere og lære av et naboland som har gjort mye vi bare drømmer om å få til, og som er mer enn villige til å dele av sine erfaringer, avslutter Håvard Ellfesen som selv vil delta på turen.

Han rekker også å nevne at studieturen er åpen for alle som er opptatt av hvordan vi skal løse e-helse utfordringene vi er midt oppe i og hvordan vi kan forberede oss på European Health Data Space (EHDS).

For mer informasjon og påmelding, klikk her.

For en uke vi legger bak oss! Gamle allianser sprekker og tillit opparbeidet gjennom årtier forsvinner i løpet av minutter. Dumold Trump tramper i klaveret så høyt at de kan høre det tydelig både på Grønland, i Ukraina og nesten helt til Mars. 

Her hjemme er det ikke stort bedre. Denne uken var nemlig kaoset rundt Midt Norges utskjelte Helseplattform oppe i Stortinget. Løsningen som verker mer enn den virker, har allerede kostet oss skattebetalere nesten 7 milliarder norske kroner. Enda verre er det at ansvarlige brukere i Midt Norge peker på at løsningen er så kompleks og innviklet at den fører til tap av menneskeliv. Slikt er alt annet enn kult!

Man skulle derfor tro at landets nasjonalforsamling klarte å enes om å utrede alternativer til den rådyre amerikanske løsningen Epic som i Norge kalles Helseplattformen, men så skjedde ikke. I stedet ble det nok et skikkelig klavertramp!

Det gjør for øvrig ikke historien bedre at Epic-løsningen er basert på lukket kode helt tilbake fra 1979. Selskapet er forøvrig eid av en eksentrisk 83 år gammel amerikansk dame som bærer navnet Judith R. Faulkner. Hun kaller hovedkvarteret for «The Intergalactic Headquarter», med adressen The Milky Way og selskapet legger åpenbart vekt på å fremstå som særdeles kule. Sjekk denne videoen så ser du hvor skattepengene våre ender, inkludert heisen til Helvete og mye andre sprø påfunn. Rene kule-galskapen spør du oss!

Som Epic selv sier det på sin hjemmeside;

To us, it’s a statement of our dedication to having fun with the organizations we work with. It’s how we recognize visitors who share our sense of humor, or if they don’t, they have the chance to turn around.”

For vår del lurer vi på hvorfor ikke trønderne som valgte Epic løsningen for over 14 år siden snudde når de så dette skiltet. 500 leger som har signert på et opprop om å skrote løsningen synes i hvert fall ikke at nåsituasjonen er spesielt kul. I stedet kunne jo trønderne valgt den fullt brukbare norske løsningen fra DIPS med hovedkontor i Bodø som resten av helse-Norge har valgt. Les gjerne trønderavisen Inherrads utmerkede artikkel om Epic her.

Senterpartiets tidligere nestleder Ola Borten Moe bidro til resultatet og hans logikk var at når “veien” er bygget 90 prosent ferdig bør man ikke stille spørsmål med trasévalget.

Spørsmålet han burde ha fått, er hva om veien fører rett til helvete?

Den canadiske artisten Chris Rea beskriver dette meget godt i sangen “The road to Hell”. Her iler vi til med en opplysning til alle trønderske lesere om at sangen nok ikke handler om tettstedet Hell, men et langt varmere sted, og spørsmålet vi stiller Borten Moe er dette:

Hvis veien fører til helvete, er det ikke slik at alle stoppesteder før du ankommer målet vil være å foretrekke…

“On your journey ‘cross the wilderness from the desert to the well
You have strayed upon the motorway to hell
Well, I’m standing by a river but the water doesn’t flow
It boils with every poison you can think of
…
This ain’t no technological breakdown, oh no, this is the road to hell”

Når det gjelder kule jobber er stillingen som Norges oljefondsjef åpenbart en av de kuleste. Denne uken kom nyheten om at jobben som oljefondssjef har 81 menn og kun én kvinne som søkere. Blant de kjente navnene på søkerlisten er Greenpeace-sjef Frode Pleym og den selvutnevnte «dekk-kongen» Tommy Sharif. Vi tror nok mest på at Nicolai Tangen får fem nye år, men personlig har vi også sansen for 17 årige Torben Myklebust Mathiassen fra Tønsberg som går siste året på Greveskogen videregående skole.

Hans kule begrunnelse for å søke jobben som sjef for verdens største offentlige fond er at han trenger en deltidsjobb…

I USA har g(eni)ale Elon Musk ikke bare ertet på seg store deler av USA’s befolkning. Han og hans xAI avduket denne uken også Grok-3 som de ubeskjedent utnevnte til «den smarteste AI på jorden». Ordet Grok er for øvrig det eneste ordet her på jorda som kan sies å komme fra planeten Mars. Ordet dukket nemlig først opp i science fiction-forfatteren Robert A. Heinleins roman “Stranger in a Strange Land” fra 1961. Det handler rett og slett om å forstå noe på en så empatisk måte at du nesten smelter sammen med de du snakker med. Slik vi forstår det er Elon Musk ikke spesielt empatisk anlagt, men Grok-3 er uansett denne uken regjerende AI-mester. Vi minner om at dette skjer kun 2 år etter at selskapet ble startet!

Imidlertid er det ikke lenge til OpenAI skal lansere GPT-4.5, etterfulgt av bebudede GPT-5, så her er det bare å teste ut de kule løsningene. Vi skulle her også svingt innom Dumold Trumps siste grep, men orker egentlig ikke å forholde oss til hans patetiske knefall for Putins propagandagalskap.

Microsoft har heller ikke ligget på latsiden. Denne uken avduket de en kvantedatabrikke som de sier er drevet av topologiske Qubits, en eksotisk materietilstand som forskere nylig hevdet det ikke var mulig å utnytte for slike applikasjoner. Majorana 1, oppkalt etter det fysiske fenomenet som brukes i enheten, markerer kulminasjonen av nesten to tiår med forskning.

Vi minner om James A. Baldwins kloke ord;    “Those who say it can’t be done shouldn’t interrupt the ones busy doing it”

Ukens innovasjonsblomst går til H.M. Kong Harald V som i dag fyller særdeles runde år, – stort rundere enn 88 år kan man jo ikke feire :-). Vi heiser flagget til topps og håper Hans Majestet raust deler blomsten med alle de legene og brukerne av Helseplattformen som har påpekt at løsningen slett ikke er verken brukervennlig, særlig egnet til formålet eller til å stole på. Slikt krever mot, integritet og endringsvilje. Egenskaper både vår konge og norske endringsagenter besitter i rikt monn!

Happy Friday og riktig god helg!

Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

Når kunstig intelligens revolusjonerer måten vi arbeider og skaper verdi på, står vi overfor et kritisk veiskille i innovasjonspolitikken. Mens tidligere økonomiske teorier – fra Adam Smiths usynlige hånd til Joseph Schumpeters kreative destruksjon – tok utgangspunkt i menneskelig arbeidskraft som grunnlag for verdiskaping, utfordrer KI denne fundamentale forutsetningen.

Mario Draghis ferske rapport for EU setter fingeren på problemet: Europa risikerer å tape det globale kappløpet om teknologisk lederskap. Med et estimert investeringsbehov på 800 milliarder euro årlig for å modernisere økonomien, står vi overfor en eksistensiell utfordring. Men spørsmålet er større enn bare investeringer – det handler om hvordan vi definerer verdiskaping i en KI-drevet økonomi.

Historisk sett har økonomisk vekst vært synonymt med fremgang. Men som Oxford-professor Daniel Susskind påpeker i sin bok “Growth: A Reckoning”, må vi nå revurdere denne tankegangen. Når KI kan utføre stadig mer avansert arbeid – fra analyse og rapportskriving til kunstnerisk produksjon og teknologiutvikling – endres spillereglene fundamentalt. Vi kan ikke lenger ta for gitt at markedet vil absorbere teknologiske endringer like smertefritt som før.

Dette setter europeisk innovasjonspolitikk i et nytt lys. Vi kan ikke konkurrere på lavere lønnskostnader eller stordriftsfordeler alene. Fremtidens konkurransefortrinn ligger i vår evne til å integrere KI på en måte som ikke bare øker produktiviteten, men også fremmer menneskelig utvikling og livskvalitet. Dette krever en balansegang mellom å stimulere teknologisk innovasjon og sikre at gevinstene ikke konsentreres hos noen få teknologiselskaper.

Den største utfordringen er derfor ikke teknologisk, men politisk. Europa må utvikle en innovasjonspolitikk som ser forbi tradisjonelle vekstmål og fokuserer på hvordan KI kan bidra til samfunnsmessig verdi. Dette innebærer å skape rammebetingelser som fremmer innovasjon uten overregulering, samtidig som vi ivaretar sosial rettferdighet og bærekraft.

For å lykkes med dette må vi tenke nytt om hva som utgjør økonomisk suksess. I stedet for å måle fremgang utelukkende i BNP-vekst, bør vi vurdere hvordan teknologi kan frigjøre mennesker til mer meningsfylt arbeid og bedre liv. Dette er ikke bare en økonomisk utfordring – det er en mulighet til å redefinere forholdet mellom teknologi, arbeid og menneskelig utvikling.

Draghis rapport er en vekker: Europa må handle nå for å sikre sin posisjon i den globale teknologiøkonomien. Men enda viktigere er det å utvikle en distinkt europeisk modell for KI-drevet innovasjon – en som balanserer teknologisk fremskritt med sosial samhørighet og menneskelig verdighet.