Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Straffes for å skjule kunnskap på jobben

Medarbeidere som bevisst holder tilbake kunnskap for kolleger, får smake sin egen medisin. Dette hemmer kreativiteten i organisasjoner.


BI FORSKNING: Kunnskapsskjuling og kreativitet

Organisasjoner er avhengige av at deres medarbeidere bidrar med kreative ideer for å videreutvikle seg og overleve over tid.

Deling av kunnskap mellom kolleger forbedrer kreativiteten både for de som jobber alene og for de som jobber i grupper.

Men samtidig er kunnskap også makt. Det kan kanskje forklare at enkelte ansatte holder tilbake kunnskap som deres kolleger etterspør. De lar ikke bare være å dele sin kunnskap, men de skjuler kunnskapen bevisst.

Når ansatte bevisst skjuler kunnskap, kan det hemme kreativiteten hos kollegene. Men, hva skjer med kreativiteten til den som bevisst lar være å dele kunnskap?

Les også: Slik skapes fremragende ideer

Kunnskapsskjuling hemmer kreativitet

Forskerne Christina Nerstad, Anders Dysvik og Miha Škerlavaj ved Handelshøyskolen BI har sammen med Matej Černe gjennomført en feltstudie blant 240 medarbeidere i to slovenske bedrifter. De undersøkte virkningene av kunnskapsskjuling for ansatte som bevisst holder tilbake kunnskap ovenfor sine kolleger.

Forskerne påviste at medarbeidere som skjuler kunnskap får svekket sin kreativitet.

De gjennomførte også eksperimentell studie blant 132 studenter, og resultatene støttet funnene fra feltstudien.

Resultatene av studiene offentliggjøres i tidsskriftet Academy of Management Journal.

Får smake egen medisin

Studien viser at når medarbeidere skjuler kunnskap overfor sine kolleger, utløser det en reaksjon av gjensidig mistro der kollegene svarer med å bli mindre villig til å dele kunnskaper med den som holder tilbake kunnskap.

Når en medarbeider bevisst holder tilbake kunnskap som en kollega ber om, vil kollegaen oppfatte det som dårlig oppførsel og negativ atferd. Kollegaen mister tillit til kunnskapsskjuleren, og lurer på om han er ute etter å skade ham.

Mistroen fører til at kollegaen svarer med samme mynt, og holder tilbake kunnskap overfor den som startet med bevisst å skjule kunnskap.

Motivasjonsklima gjør en forskjell

Heldigvis er det mulig for ledere og organisasjoner å gjøre noe for å redusere det negative samspillet mellom kunnskapsskjuling og kreativitet.

Forskerne avdekte en sammenheng mellom motivasjonsklimaet i organisasjonen og omfanget av det negative samspillet som følger med kunnskapsskjuling.

Det finnes to hovedformer for motivasjonsklima på arbeidsplassen: Prestasjonsklima og mestringsklima.

Det negative samspillet mellom kunnskapsskjuling og kreativitet forsterkes litt i et prestasjonsklima mens det svekkes betydelig i et mestringsklima, viser studien.

Prestasjonsjag hemmer kreativitet

I et prestasjonsklima defineres suksess på grunnlag av sammenligning med andre. Å demonstrere overlegenhet i form av evner står sentralt. Prestasjonsklima motiverer til rivalisering og interne konkurranser.

De beste og mest talentfulle står i fokus og fremheves stadig. Det er viktig hele tiden å prestere best. Det er det som fører til belønning og anerkjennelse internt i organisasjonen.

Medarbeidere som opplever et prestasjonsklima på jobben, blir mer motivert til å forhindre at deres kolleger utvikler og forbedrer seg, fremholder Černe, Nerstad, Dysvik og Škerlavaj.

Derfor kan medarbeidere i et prestasjonsklima i større grad skjule kunnskap for å demonstrere egen overlegenhet. Studien viser at dette ser ut til å slå tilbake på de selv og at et prestasjonsklima ser ut til å være lite gunstig for kreativitet.

Mestring gunstig for kunnskapsdeling

I et mestringsklima defineres suksess ved stor innsats, selvutvikling, læring, oppgavemestring og samarbeid. Det er fokus på å gi alle medarbeidere muligheten til å utvikle sitt potensial, uten konstant sammenligning med kolleger.

Medarbeidere som opplever et mestringsklima på jobben, vil i større grad anse kunnskapsskjuling som destruktivt og noe som forhindrer det positive samspillet mellom kunnskapsdeling og kreativitet.

Studien viser at et mestringsklima reduserer det negative samspillet mellom kunnskapsskjuling og kreativitet.

Å legge til rette for et mestringsklima på jobben vil derfor være å foretrekke dersom man er interessert i å få det beste ut av de aller fleste generelt, og mindre kunnskapsskjuling og mer kreativitet spesielt.

Referanse:

Černe, Nerstad, Dysvik & Škerlavaj (2013): What goes around comes around: Knowledge hiding, perceived motivational climate, and creativity. Academy of Management Journal, forthcoming, doi: 10.5465/amj.2012.0122.

Formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 3. april 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Teknologi + Innovasjon = SektorMatch

Hva er bransjens utfordringer for vekst – og hvordan ser de mest lønnsomme forretningsmodellene ut? Hvor går den teknologiske utviklingen – og hva er de store hindringene for vekst?


Den 10 april 2013 inviterer Venturelab og Movation til ”SektorMatch – Teknologi” i advokatfirmaet Selmers stilfulle lokaler på Tjuvholmen.

Publikum vil bli vitne til en interessant paneldebatt med blant annet Rune Rinnan fra Televenture, Erik Sandersen fra Incitia og Johan Gjesdahl fra Springfondet.

Det blir bedriftspresentasjoner med blant annet BRIGHT Products,en gründervirksomhet med sosialt entreprenørskap som drivkraft. De har skapt en lampe som kan brukes som lommelykt, leselampe, taklampe og mobillader! Se deres presentasjon av produktet her:

BELL-Product Animation from BRIGHT Products on Vimeo.

For mer informasjon og påmelding se HER

Kunsten å kommunisere

Sist onsdag var det mye god inspirasjon å hente på First Tuesday og Inspirator forum sitt arrangement på Rockefeller. Kveldens høydepunkter var Annicken Rød, Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen.


Cecilie Staude er høyskolelektor på BI, og sammen med statsviter og Analytiker Svein Tore Marthinsen, har de sammen gitt ut boken “Sosial Kommunikasjon“.  Boka gir mennesker økt forståelse av nytteverdien som bruk av nye medier kan innebære. Kunnskap om mediekanalenes egenart og bruksområder gjør det lettere for deg og din virksomhet å kunne ta disse i bruk på en god måte. Nyttig bruk av sosiale medier kan bidra til å utvikle oss selv, arbeidsplassene våre og demokratiet vårt. Hvis vi går inn i de utfordringene som sosiale medier innebærer, kan vi realisere disse gevinstene.

Budskapet var klart: Det er viktig at bedrifter snakker med mennesker istedet for til mennesker. Det er tross alt det sosial kommunikasjon handler om; ikke enveis, men toveis kommunikasjon. Hvis man forstår at Facebook, Twitter, Google+ og LinkedIn er som skapt for å snakke med andre, kan man skape en bra dialog på disse mediene. Makten deles mellom samfunnets deltakere og mer debatt går over i et bedre demokrati. Ønsker du å lese mer om dette, finner du boken her.

Mulighetenes alder

Kultur evangelist Annicken Rød er gründer av Corporate Spring og holdt et inspirerende bra foredrag der hvor hun så på det store bildet i hvordan man utvikler seg som mennesker i dag. Vi går over i en ny samfunnstruktur fra informasjonssamfunnet til et mer individualistisk samfunn der hvor mer bruk av venstre hjernehalvdel er i fokus. Hvor man beveger seg fra å se bort fra perfeksjonisme, konkurranse og imponere andre, mot mer raushet, samarbeid og inspirasjon. Vi beveger oss altså fra å være maskiner til å være ekte mennesker, og ønsker et større fokus på EQ isteden for IQ.

“Det våres for arbeidslivet” var Annicken Røds glade budskap. I følge en undersøkelse om ansattes engasjement fra 2012 var det 20% som elsket jobben sin, 6% som hatet den og 64% som var likegyldige. -Disse menneskene er det mulig å dytte i positiv retning! Sa en entusiastisk Annicken Rød.

“If you put fences around people, you get sheep”.

Det handler om å kutte ned på regler, rutiner, prosesser kontroll og kunnskap til å fokusere på verdier, fantasi, innovasjon, tilitt og læring. Ansatte trenger å få mer ansvar og få mer “credit” for å gjøre de riktige tingene isteden for å gjøre ting riktig hele tiden. Til slutt viste Annicken oss en herlig film om ledelse:

“Be the change that you want to see in this world”

– Mahatma Gandhi 

Annicken Rød er en av våre skribenter, og skriver også på sin egen blogg på Corporate Spring

Hvordan få avkastning på investeringen i innsikt? (2)

I del 1 hevdet jeg at de virksomhetene som har best tilgang på forretningskritisk styringsinformasjon har også best forretningsmessige resultater, og at dette neppe var tilfeldig. For å lage en strategi for sin utnyttelse av styringsinformasjon trenger man å vite hvor man er (startsted), hvor man skal (målsetting) og hvordan man dekker gapet mellom de to tilstandene.


Hvor er vi?

Å fastsette status på ens bruk av styringsinformasjon er ikke alltid så lett som det høres ut for. Hvilke områder skal man vurdere status på? Hvordan henger disse sammen, og hvilke avhengigheter er det mellom dem? Hvilke enheter i selskapet skal man spørre? Når skal vi finne tid til å gjøre det, og vil de berørte svare, og svare ærlig og oppriktig? Å sette spørsmålet inn i en kontekst er en god start. Dette kan for eksempel være en modenhetsanalyse for bruk av styringsinformasjon/business intelligence (BI). Modellen under deler inn i 5 modenhetsfaser, fra de passive som ikke har et bevisst forhold til dette, og helt opp til de gjennomgripende, hvor BI er integrert i alle relevante prosesser i virksomheten.

[wpcol_1fifth id=”” class=”” style=””]De passive[/wpcol_1fifth] [wpcol_1fifth id=”” class=”” style=””]De nyskjerrige[/wpcol_1fifth] [wpcol_1fifth id=”” class=”” style=””]De fokuserte[/wpcol_1fifth] [wpcol_1fifth id=”” class=”” style=””]De opplyste[/wpcol_1fifth] [wpcol_1fifth_end id=”” class=”” style=””]De gjennomgripende[/wpcol_1fifth_end]

[wpcol_1fifth id=”” class=”” style=””]BI er ikke-eksisterende eller kun hos individuelle ildsjeler.
Manuelle uttrekk.
Excel nightmare[/wpcol_1fifth] [wpcol_1fifth id=”” class=”” style=””]Ildsjeler prøver ut første BI-løsning, og flere kommer til.
Avdelingsvise datamarts.
Fokus på å forklare hva som har hendt.[/wpcol_1fifth] [wpcol_1fifth id=”” class=”” style=””]DVH for en eller flere divisjoner.
Fokus på å forklare fortiden og monitorere nåtiden.
Felles sentralisert tilgang til BI.
Sentraliserer styringen av BI.[/wpcol_1fifth] [wpcol_1fifth id=”” class=”” style=””]Enterprise DVH for hele virksomheten.
Forklarer fortid, nåtid og predikerer hva som vil skje (fremtid).
Innfører BICC.
Automatiserte rutiner for sikring av datakvalitet[/wpcol_1fifth] [wpcol_1fifth_end id=”” class=”” style=””]BI også for eksterne brukere (kunder, partnere, leverandører).
BI er integrert i kjerne-prosessene.
Fullpopulert DVH inkl eksterne og ustrukturerte data.
BI-løsningen driver markedet.[/wpcol_1fifth_end]

Modellen vurderer status på 16 forskjellige områder, som datakvalitet, informasjonstilgang og finansiering, for å gi en indikasjon på modenheten. Denne elektroniske undersøkelsen besvares ganske raskt og kan derfor benyttes på mange respondenter i forskjellige deler av virksomheten, for å gi et bredest mulig bilde. Undersøkelsen bør følges opp av dybdeintervjuer med en håndfull utvalgte nøkkelpersoner, for å få bedre innsikt i enkelte områder som peker seg ut under den elektroniske undersøkelsen.

De fleste virksomheter vil ha elementer av alle de fem modenhetsnivåene, da man kan være på nivå 2 på enkelte områder mens man er på nivå 4 på andre områder. Rent intuitivt skjønner man at virksomheten får bedre effekt hvis modenheten er mer balansert og entydig over alle områdene. Det vil ofte være forskjeller mellom organisatoriske enheter også. Dette kan være helt greit hvis det er resultatet av en bevisst strategi, men det kan også være indikasjoner på at man må gjøre grep for å korrigere skjevhetene.

Hvor skal vi?

BI-strategien har ikke en egen eksistensberettigelse. Den eksisterer kun for å understøtte forretningsstrategien. Utfordringen er å tolke forretningsstrategien slik at man avdekker hvilke tiltak innen BI som er nødvendige for å realisere ambisjonene med forretningsstrategien. La oss se på et eksempel. Forretningsstrategien sier at man skal ha «lønnsom vekst». Dette forutsetter bla. kundevekst. Kundevekst kan man få gjennom å få flere kunder, samt å unngå å miste eksisterende kunder. For å få flere nye kunder på en effektiv måte kan man for eksempel beregne kjøpssannsynlighet, for å plukke ut de mest relevante mottakerne av tilbud. Dette krever statistisk analyse, som er et BI-tiltak. Tilsvarende vil ambisjonen om å unngå å miste eksisterende kunder bla inkludere å gjennomføre en kundefrafalls-analyse, som er et BI-tiltak.

Her ser vi hvordan forretningsstrategien gir klare føringer til BI-strategien. Disse to analysetiltakene vil igjen stille krav til «grunnmuren» i BI-løsningen, altså at relevante data er integrert i et datavarehus, og gjort tilgjengelige gjennom relevante verktøy for analytikere og sluttbrukere. Og ikke minst at datakvaliteten gjør det mulig å stole på analysene, og at man har en omforent definisjon på kundebegrepet. For å realisere disse ambisjonene må man også ha den riktige kompetansen tilgjengelig, enten blant egne ansatte eller gjennom innleie.

Dekke gapet

Når man så har analysert forretningsstrategien og definert hvilke BI-tiltak den krever, så er neste steg å sette dette i system. Resultatet vil være en operasjonalisert handlingsplan, med mål, tiltak, ansvar, prioritering, frist og budsjett. For enkelte tiltak kan det også være relevant å utarbeide et business case. Gjennomføring og forvaltning av BI-strategien vil være hensiktsmessig å legge til et dedikert BI Competency Center (BICC), men det er tema for en annen blogg.

Oppsummering

For å sikre at man får avkastning på investeringen i styringsinformasjon bør man ha en strategi for dette. Du må avdekke status i dag, ha en klar formening om hvor forretningsstrategien krever at du skal være på BI-modenhet, og hvordan dette gapet kan dekkes på en prioritert og logisk måte.
Motivasjonen er ikke bare å få avkastning på investeringen, men også at de virksomhetene som har best tilgang på forretningskritisk styringsinformasjon.

Lars Rinnan, Administrerende direktør, brobygger i Next Bridge

Hvordan få avkastning på investeringen i innsikt?

De virksomhetene som har best tilgang på forretningskritisk styringsinformasjon har også best forretningsmessige resultater. Tilfeldig? Neppe.


Virksomhetene med best økonomisk resultat, mest fornøyde kunder og medarbeidere, og størst vekst er også de mest modne på bruk av business intelligence (BI).

Hvorfor er det slik? God forretningsdrift er en evig balansegang mellom å minimere risiko og å ta sjanser når de byr seg. Mellom kortsiktig gevinst og langsiktige resultater. Mellom å lære av fortiden og å predikere hva som vil skje i fremtiden.

En moderne virksomhetsleder må se helhetsbildet på tvers av det som skjer internt i virksomheten (økonomi, kunder, interne prosesser, medarbeidere osv) og det som skjer eksternt (politisk, samfunnsøkonomisk, trender, teknologi, juridisk osv). Det må styres på både strategisk, taktisk og operativt nivå. Dette krever en god utdannelse, bred og riktig erfaring, et godt hode… – og innsikt. Denne innsikten er det BI-løsningen som legger grunnlaget for. Kombinert med utdannelse, erfaring og intellekt, vil relevant styringsinformasjon på alle nivåer i virksomheten gi innsikt som fører til bedre resultater.

Så hvorfor gjør ikke alle virksomheter dette, tenker du? Og dessuten, bruker ikke alle BI? Man leser da om det overalt for tiden. Dessverre er det mange virksomheter som ikke bruker BI-løsninger til å styre bedre. Dette gjelder både for store virksomheter med milliarder i omsetning, og mindre virksomheter. I tillegg er det min hypotese at den generelle modenheten i norske virksomheter som faktisk bruker BI-løsninger er ganske lav. Det finnes helt klart en rekke hederlige unntak, bla hos en del banker og telecomselskap, flere retail-kjeder og enkelte helseforetak. Men i det store og hele mistenker jeg at mange selskaper knapt har kommet over i den fasen hvor BI-løsningen er forretningsmessig lønnsom. Som med så mye annet er de første fasene i en BI-modenhet preget av investeringer, tilpasning og utprøvning. Det er først i de øverste nivåene at man virkelig høster stor avkastning.

Hvordan kommer man så dit? Først må du vite hvor du er, altså hva er din virksomhets modenhet på relevante områder. Og så må man vurdere hvor man ønsker å være. BI-strategien blir da å dekke dette gapet. Undersøkelser viser at de virksomhetene som etablerer et BI Competency Center (BICC) lykkes bedre med å gjennomføre BI-strategien enn de som ikke gjør det.

Dette kan du høre mer om på NextBridge sitt frokostseminar den 9. april. Her vil både metodikk for modenhetsanalyse, BI-strategi og etablering av BICC presenteres, samt at tre kunder forteller om sin tilnærming til BI-strategi.

Dette innlegget er del 1 av 2 om BI-strategi. Del 2 blir å finne på www.biblogg.no og www.3in.no den 15. april.

Happy International Happiness Day!

“I believe the very purpose of our lives is to seek happiness” (Dalai Lama)


I dag, 20. mars, er det verdens første ”International Day of Happiness” på initiativ fra FN. Målsettingen er å skape en global bevegelse for lykkeligere liv og samfunn! Wow!!!
”Happiness and Well-being: Defining a New Economic Paradigm” er i følge FN´s generalsekretær Ban Ki-moon trigget av behovet for et nytt økonomisk tankesett som anerkjenner sammenhengen mellom menneskers lykke og bærekraftig utvikling; sosial, økonomisk og miljømessig. Målet er blant annet å kunne måle verdens “gross global happiness”.  Wow igjen!

Dette er stort. Happiness er stort – og også på full vei inn som et styrende prinsipp i arbeidslivet. Endelig!De siste par årene har forskningsrapporter, artikler, blogger og bøker om ”happiness” kommet på løpende bånd. Boka ”The Happiness Project” har ligget 1 år på New York Times bestselger liste og Harvard Business Review hadde i sitt Februar nummer 14 sider med temaet ”The value of happiness – how employee well-being drives profits”. I Norge lanserte nylig hovedorganisasjonen Virke kampanjen ”Arbeidsglede smitter” og organisasjonen ”Great Place to Work Norge” går så det suser med sine måleverktøy for hva som skal til for å skape glade arbeidsplasser.

Hvorfor denne plutselige fokus på arbeidsglede og engasjement? Forklaringen er like enkel som den er selvfølgelig; fordi det lønner seg! Å investere i mennesker er den smarteste investeringen ethvert selskap kan gjøre, for stolte, engasjerte medarbeidere gjør rett og slett en mye bedre jobb enn de som ikke er det.  Forskning viser at selskaper med veldig engasjerte medarbeidere leverer i gjennomsnitt 30% bedre resultater enn selskaper med lite og mildt engasjerte medarbeidere. Tar man forskningen til service-bransjen er forskjellen enda større; engasjerte medarbeidere presterer opp til 50% bedre enn sine ikke-engasjerte kollegaer. Egentlig ikke så rart, for hvem setter pris på service fra en surpomp?

”Norske arbeidsgivere kan spare hundrevis av millioner kroner gjennom å jobbe med arbeidsglede” sier administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen. Men hvor skal man begynne, hva skal man gjøre for å skape arbeidsplasser som får medarbeidernes til å gløde når de snakker om jobben sin og yter sitt absolutt beste når de er der?
Det å skape og dyrke arbeidsglede er et ledelsesansvar” sier Madsen.
Great Place to Work Institute´s forskning har kommet frem til de følgende faktorer er avgjørende for trivsel på jobb

  • Tillit til menneskene du jobber med
  • Stolthet over det arbeidet du utfører
  • Felleskap-følelse med dine kollegaer

Den amerikanske forskeren og forfatteren Daniel Pink viser til omfattende forskning på indre motivasjon motivasjon og fremhever 3 grunnleggende behov hos en motivert medarbeider:

  • Autonomi – mulighet å påvirke egen arbeidssituasjon
  • Mestring – mulighet å lære og utvikle seg
  • Mening – forstå hvorfor man gjør det man gjør og føle seg som del av noe større enn seg selv

Tidligere denne uka arrangerte Great Place to Work Norge en stilfull prisutdeling der de kåret Norges Beste Arbeidsplasser for 2013. Mens selskapene Itema, Webstep og Microsoft gikk av med æresprisene som beste lille, mellomstore og store bedrift, var gleden og stoltheten nesten like stor hos de andre 27 bedriftene som også fikk pris og komme opp på scenen. Med glede og stolthet, delte de historier om omtanke og tillit , ”vi”-ånd og samhold, glede, lek og moro, og om en følelse av å være del av noe mye større enn seg selv. Dagens høyeste lykke-brøl sto HP teamet for, med administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i spissen. De var med for første gang, kom inn som nr 8, men erklærte med stor entusiasme og energi at i 2015 så skulle DE stå øverst på pallen. Anita Krohn Traaseth er en av få toppledere som åpent går ut og erklærer at hun har ambisjon om å skape Norges beste arbeidsplass. Hvorfor det? Jo fordi hun vet det er bra for business. Flere ledere vil garantert følge etter.

Da jeg jobbet som Chief Cultural Officer i videokonferanse-selskapet Tandberg, hadde jeg gjennom 8 år gleden av å være med og bygge en organisasjon med store, hårete visjoner, utrolig sterke grunnverdier og en holdning om at ”Culture eats strategy for breakfast”. Det spilte ingen rolle hvor smarte og flotte strategier man hadde om ikke organisasjonen var motiverte til å gjennomføre dem –  og hadde teft og guts nok til å overprøve de om de ikke lenger tjente målet.

Da vi sto på scenen i 2010 og mottok utmerkelsen for Norges Beste Arbeidsplass for andre året på rad, husker jeg at jeg fikk spørsmålet om hva vi gjorde for å skape dette engasjementet i organisasjonen. Jeg svarte da at vi ansatte menneskene med de riktige verdiene, klokeste hodene og de varmeste hjertene, viste dem retningen, slapp de løs  – og resten gikk av seg selv. Det var ikke veldig langt fra sannheten.

Avogtil tror jeg vi over-kompliserer ting og gjennom det rett og slett misser målet med hva vi prøver få til. Det enkle er ofte det beste, også når det gjelder å skape glade og engasjerte arbeidsplasser. “Det vel bare å værra mot andre som jeg vil at dem skal værra mot meg sjøl” var min egen leders grunnleggende ledelses-filosofi og traff dermed hodet på spiker´n. For det det hele koker vel egentlig ned til at vi er jo alle mennesker – og så lenge vi husker å behandle hverandre som det – også i arbeidslivet –  så går det som regel bra.

“I believe the very purpose of our lives is to seek happiness” sier Dalai Lama. Om vi ikke har gjort det før, kanskje vi rett og slett kan begynne idag? På verdens første International Happiness Day. Og med det kanskje erklære at vi skal gjør hva vi kan for å ha 365 Happiness dager i året. Det er ihvertfall hva jeg kaller jeg et godt utgangspunkt for lykke – både privat og på jobb! Lykke til!

Happy International Happiness Day!
Av Annicken Rød, brennende engasjert kultur evangelist og gründer av Corporate spring

Don´t ask what you can do for the world.
Ask what makes your heart sing
Cause what this world needs
Is people with hearts that are singing.

Ildsjeler i vinterland – åpent brev til Jens Stoltenberg

Kjære Jens,
Du er statsminister i et land som tradisjonelt har hatt gode kår for nyskapning og gründerskap, men en rekke internasjonale målinger peker på at du er i ferd med å skusle bort denne viktige konkurransefordelen.
Det er synd, fordi Norges fremtid er avhengig av gode entreprenører og de ildsjelene som villig hjelper dem frem.


Du liker jo tall, og i følge din tidligere arbeidsgiver, Statistisk Sentralbyrå, var over 250 000 menn og kvinner i Norge i fjor engasjert i «tidlig-fase entreprenøriell aktivitet», og en fersk undersøkelse gjennomført av MMI for DNB, viser at hver tiende nordmann går svanger med en ambisjon om å etablere egen bedrift.

Samtidig viser tall fra Europakommisjonen at over 85 prosent av de nye jobbene opprettet de siste 10 årene er skapt av små og mellomstore bedrifter (SMB).

Bak disse tallene finnes entreprenører med både små og store ambisjoner. Noen bygger håndverksbedrifter, mens stadig flere bygger service, – og teknologibedrifter, og alle bygger de kunnskapsbedrifter som sloss på et stadig mer globalt marked. Til sammen sørger de for Norges innovasjonskraft og bidrar til særdeles viktig verdiskaping i samfunnet.

Samtidig er det viktig å huske på at bak de fleste grundere som lykkes så finnes det en eller flere gode hjelpere som har bistått med kapital, kunnskap og kompetanse.

Allerede i 2003 ble det påpekt fra Næringsdepartementet at slike ildsjeler spilte en avgjørende rolle for å sikre at flere av landets mange håpefulle grundere ikke går nedenom og hjem, men i stedet kan vende hjem med markedsandeler, overskudd og velfortjent ære.

Vi leser og hører at du og din regjering forsøker å legge til rette for entreprenørskap og etablering av nye bedrifter, men den triste sannhet er at i løpet av disse 10 årene har dere så langt ikke bevilget en krone eller løftet en finger for å avhjelpe problemet. Realiteten er at ildsjeler som våger seg inn for å hjelpe ofte motarbeides og neglisjeres av virkemiddelapparatet, i tillegg til å straffes av et skatteregime som begunstiger shippingmagnater og eiendomsbaroner.

I helgens aviser kunne vi lese at du som statsminister tar æren for at norske redere har nullskatt. Misforstå oss rett, vi har ingenting i mot norske redere og unner bransjen gode konkurransevilkår. Likevel, det er for mange av oss en gåte at Arbeiderpartiet og LO ikke innser det paradoksale i en situasjon der landets redere nyter godt av nullskatt og gunstige særvilkår, mens de som gjør mest for å skape nye arbeidsplasser og hjelpe det nyfødte næringsliv avfeies med tomt prat.

Her er tre tiltak som kunne innført over natten og som ville monnet for ildsjeler i vinterlandet Norge;

  1. Fjern skatt og arbeidsgiveravgift de første tre årene og innfør skattestimulans for godkjente private investorer a la SkatteFUNN. Fjern samtidig formuesskatten slik at norske investorer ikke straffes for å investere og eie i Norge.
  2. Gründerne og de som hjelper dem er vår tids egentlige helter, rydd derfor plass til en årlig feiring av de beste norske oppstartsmiljøene og send et telegram når de vinner kontrakter – du gjør det jo når Norge vinner på idrettsarenaen. Hvorfor ikke på en langt viktigere arena for Norges fremtid?
  3. Gjør det økonomisk interessant å investere i tidlig fase virksomheter, og sørg for at beløpet tidlig fase investorer investerer i en nystartet virksomhet matches fra Innovasjon Norge, og deretter dobles ved hjelp av EU’s Investment Fund. Selv om vi ikke er flere enn 5 millioner nordmenn vil dette sammen med åpning for crowdfunding hjelpe mange grundere.

Skal Norge lykkes i årene fremover trenger vi uten tvil flere som skaper sin egen virksomhet. For å underbygge denne utviklingen trengs et marked der energiske entreprenører kan presentere sine ideer og ekspansjonsplaner for ildsjeler med kunnskap, kompetanse og kapital.

Det er på høy tid vi får økt nasjonal oppmerksomhet om verdien dyktige norske forretningsengler representerer. Det er ingen gitt å vite hvilket postnummer som fostrer den neste Finn.no, Opera eller Norwegian, men vi vet allerede nå at det vil være engasjerte ildsjeler som bidrar til å gjøre det mulig.
Det har vært pratet lenge nok, – på vegne av norske entreprenører og deres gode hjelpere ber vi om handling NÅ!

Av Truls Berg, generalsekretær i Innovation Forum Norway og styreleder i NorBAN

Where Good Ideas Come From- Steven Johnson Video

Ofte begynner gode ideer med noen tanker, og trenger tid for å forme seg… Ideene trenger imidlertid en utløsende faktor for å bli fengene nok, og gjerne i kombinasjon med en annens ideer… se mer i denne inspirerende videosnutten


SAP Innovation Forum

Oppdag hvordan du kan få økt verdi ut av bedriftens virksomhet – Integrer teknologi i daglige prosesser.


Med en teknologisk utvikling som stadig går raskere, spesielt innenfor sosiale og mobile løsninger, nettskyen og dataløsninger – blir avstanden mellom ideer og handling stadig mindre. Informasjon blir tilgjengelig og kan brukes og deles av alle – overalt og når som helst. Dette påvirker etablerte IT-arkitekturer og endrer måten mennesker og bedrifter samhandler.

SAP Innovation Forum vil du oppdage hvordan du kan utnytte dette ved å integrere teknologi i daglige prosesser og å skape endring og forbedringer i organisasjonen.

Revolusjonerende IT-løsninger for analyse, mobil og in-memory-databehandling gir deg en felles plattform som kan brukes til å aksellerere, differensiere og endre bedriften for fremtiden.

Key Note foredragsholdere vil være Andre Borchert, Truls Berg, Camilla Eikeland, Timo Elliott, Oguzhan Genis, Knut Olav Irgens Høeg og mange fler!

Klikk her for å lese mer om disse og delta på arrangementet.

Jakten på den kreative personen

Noen mennesker er mer kreative enn andre og formelig bobler over av nye innfall, mens andre sjelden eller aldri viser tegn på kreativitet. Hva er det vi skal se etter når vi skal finne frem til kreative folk?


Kreativitet kan enkelt defineres som kapasitet til å komme opp med nye ideer som kan brukes til et formål. Kreativitet er dermed en av de viktigste kildene til fornyelse. Kreativitet bidrar til innovasjon og forbedringer i arbeids- og næringslivet. Derfor er det ikke så rart at arbeidsgivere ønsker seg kreative medarbeidere på områder der det er viktig å komme opp med forslag til nye produkter og tjenester og nye måter å gjøre ting på.

ProfessorMartinsenDen kreative personlighet

Professor Øyvind L. Martinsen ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en studie for å utvikle en personlighetsprofil for kreative mennesker: Hvilke personlighetstrekk er det som kjennetegner kreative mennesker? Studien ble gjennomført med 481 personer med ulik bakgrunn. Utvalget består av ulike grupper mer eller mindre kreative mennesker.

Den første gruppen av kreative består av 69 kunstnere som jobber som skuespillere, er musikere i et kjent symfoniorkester eller er medlem av kunstnerorganisasjon med opptakskrav. Den andre gruppen kreative består av 48 studenter i markedsføringsfag. De øvrige deltakerne i studien er ledere, kontoransatte, forelesere og studenter i fag som i mindre grad forbindes med kreativitet enn markedsføring.

Kreativitetsforskeren kartla deltakernes personlighetstrekk og testet deres kreative evner og ferdigheter gjennom ulike typer oppgaver.

7 kjennetegn på kreative

Martinsen identifiserer i studien syv overordnede personlighetstrekk som kjennetegner kreative mennesker:

  1.     Assosiativ orientering: Har fantasi, lekenhet, idérikdom, evne til å bli oppslukt, glidende overganger mellom drøm og virkelighet.
  2.     Behov for originalitet: Gjør motstand mot regler og konvensjoner. Har rebellaktig innstilling gjennom et behov for å gjøre noe ingen andre gjør.
  3.     Motivasjon: Har prestasjonsbehov, målrettethet, nyhetssøkende innstilling, har utholdenhet med vanskelige problemstillinger.
  4.     Ambisjon: Har behov for å ha innflytelse, å få oppmerksomhet og anerkjennelse.
  5.     Fleksibilitet: Har evne til se ulike sider ved problemstillinger og kan holde løsningsmuligheter åpne.
  6.     Lav følelsesmessig stabilitet: Har tendens til å oppleve negative følelser, større svingninger i humør og stemningsleie og sviktende selv tillit.
  7.     Lav omgjengelighet: Har tendens til å være lite omtenksom, egenrådig og til å finne feil og mangler ved saker og mennesker.

Blant de syv personlighetstrekkene er det assosiativ orientering og fleksibilitet som i størst grad leder til kreativ tenkning.

– Assosiativ orientering er forbundet med iderikdom. Fleksibilitet er forbundet med innsikt, forteller professoren.

De øvrige fem trekkene beskriver følelsesmessige tilbøyeligheter og motivasjonsfaktorer som påvirker kreativitet eller gir interesse for kreativitet.

– De syv personlighetstrekkene virker på kreative prestasjoner i samspill med hverandre, fremholder Martinsen.

Mindre omgjengelige

Studien viser at kunstnerne som deltok i studien, hadde langt høyere score på assosiativ orientering enn de øvrige deltakerne. De har stort behov for originalitet og er ikke spesielt stabile følelsesmessig.

Personlighetsprofilen til markedsføringsstudentene var ganske lik kunstnerprofilen, og skiller seg også fra de øvrige deltakerne i studien.

Kunstnerne i studien kommer også ut med lavere verdier for ambisjoner enn de øvrige, og er heller ikke spesielt omgjengelige.

– Det vil være lurt av arbeidsgivere å gjennomføre en stillingsanalyse for å avveie kravene til samarbeidsevner mot behovet for kreativitet, mener Martinsen.

Han legger også vekt på at kreative mennesker kan trenge hjelp til å fullføre prosjektene sine.

– Kreative mennesker er ikke alltid like praktiske og realitetsorienterte, noe som er baksiden av «kreativitetsmedaljen».

 

audun.farbrot

 

Audun Farbrot er fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.

Du kan følge Farbrot på Twitter: http://twitter.com/afarbrot

Forskningsnyheter fra BI: www.bi.no/bizreview/

Kvinnedagen – Bruker du stemmeretten?

I mandagens utgave av Dagbladet var stemmerett på dagsorden. Bruker du stemmeretten? Bli med på 3IN.no’s uformelle spørreundersøkelse om arbeid og politikk

som kun tar 3 minutter å gjennomføre! Klikk her for å ta spørreundersøkelsen

Skremmende thriller fra finansmiljøet

Merete Lütken har over 20 års ledererfaring fra norsk næringsliv, og bred styreerfaring fra en rekke bransjer. Nå har hun skrevet finansthrilleren ”Supergirl”,  som gir et skremmende innblikk i næringslivets skyggesider.


Den erfarne styrekvinnen inviterer til en forrykende boklansering på Nordic Innovation Summit den 13. mars. 3in.no har i den anledning fått en forsmak før neste ukes lansering.

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg har ønsket å skrive en roman som illustrerer risikoen og ansvaret du påtar deg når du takker ja til et styreverv. Poenget har vært å gi et spennende innblikk i hva som foregår bak lukkede dører i norske styrer, med grådighet, bedrageri og maktmisbruk som viktige ingredienser.

Du tegner et ganske skremmende bilde av næringslivet i romanen din. Står det virkelig så dårlig til med etikken her til lands?

-Vi har en tendens til å tro at vi er så mye bedre enn andre land, men Norge er ingen søndagsskole når de gjelder økonomisk kriminalitet. Mange av de tingene jeg skriver om skjer i norsk næringsliv. Det viser blant annet PwCs egen Global Economic Crime Survey. Undersøkelsen viser at omfanget av økonomisk kriminalitet er like stort i Norge som i andre land. Når det er sagt er det selvsagt veldig mange dyktige og hederlige mennesker i norsk næringsliv, men mitt fokus har vært å vise frem skyggesidene.

Kan du si litt mer om hva romanen handler om?

-Romanen er en moderne businessversjon av keiserens nye klær. Den skildrer et kynisk finansmiljø blottet for etikk og respekt for lover og regler, der svindel, utpressing, og kursmanipulering er viktige ingredienser. Hovedpersonen i historien er styrkvinnen Anna, som uforvarende blir fanget i spillet. Uten at jeg vil røpe for mye, blir det etter hvert veldig dramatisk for Anna og hennes nærmeste.

Er din bok annerledes enn finansthrillere skrevet av menn?

-I tillegg til selve finansplotet, beskriver jeg hvordan dette påvirker Annas privatliv. Jeg går kanskje litt dypere inn i hersketeknikker, flink pike syndromet og den psykiske nedturen, enn i finansthrillere skrevet av menn. Jeg synes Jens Barland beskrev det godt i en diskusjon på facebook i dag. Han skrev at kvinneforfatterne romsterer mer i hode og tanker, der manneforfattere romsterer mer i bakgårder og busker. Jeg har bevisst skrevet ut fra et kvinneperspektiv, men det er nok spenning og finans til at også menn liker boken.

Hva er budskapet i Supergirl?

-Budskapet er at det er viktig at styremedlemmer gjør grundige undersøkelser før de påtar seg et styreverv. Da er det er ikke nok å sjekke de offisielle regnskapene, de må gå dypere. Romanen viser hvor galt det kan gå hvis man nøyer seg med utsikten på dekk, og ikke sjekker temperaturen innerst i maskinrommet.

Du skal også bruke romanen som undervisningsverktøy?

-Ja. I likhet med Knut Jorem og Harvard Business School, er jeg opptatt av å bringe skjønnlitteratur inn i undervisningen ved business-skolene og i profesjonsmarkedet. Jeg har ønsket å skrive om styrearbeid og risiko på en måte som appellerer både til hjerte og hjerne. I tillegg til å være en frittstående roman har jeg tenkt at hele romanen skal fungere som et case i styreansvar og risikohåndtering.

Deltar på Nordic Innovation Summit:

Merete Lütken kan du treffe under Nordic Innovation Summit som arrangeres den 13. mars. Her vil Lütken gi innblikk i hvordan den digitale økonomien utfordrer forlagsbransjen, og hvordan nye publiserings- og forretningsmodeller vokser frem. Ved programslutt vil deltakerne bli invitert videre til lanseringen av ”Supergirl”.

Du kan også bli med på Nordic Innovation Summit! Påmelding gjøres HER.

Jennifer Vessels

CEO of Next Step: Increasing revenue results for clients through sales effectiveness and employee productivity.


Jennifer Vessels, CEO of Next Step and a Certified Management Consultant (CMC)*, brings over 25 years successful experience in global sales, marketing and management experience to her organization, clients and workshop attendees. After building and managing sales, marketing and channel operations teams for numerous entrepreneurial software companies, Jennifer spent 8 years in the late 80’s to mid 90’s with Tandem subsidiary, Ungermann-Bass – leading Product Marketing, Corporate Education and Sales Operations.

From 1992 to 1997, Jennifer lived and worked in Europe, initially as European Markets Director for Ungermann-Bass then European General Manager for Promptus Communications and International Sales Director for Tandberg Telecom, in Oslo Norway. In 1997, Jennifer and her team were instrumental in the establishment of Tandberg USA. At that time she returned to the US and founded Next Step.

As Next Step’s CEO, Jennifer ensures her organization provides the resources and skills to be the go-to consulting partner for high and low tech companies in all stages of growth. Working closely with the company’s clients, she assigns the right ‘Engagement Team’ for each project and ensures the team is accountable for real bottom line results.

Having attained her MBA from San Jose State University in 1988, Jennifer completed her Masters in Occupational Psychology at the University of London in 1996.

Today, Jennifer is an active member of the Silicon Valley community. She is a facilitator for the Area Breakfast for Consultants for the Institute of Management Consultants, a Vistage member and certified speaker, Board member for Achievekids as well as a member of NAWBO, WIC, IMC and numerous other community organizations. Jennifer is a frequently requested speaker by SVASE; Silicon Valley Bank; Rotary; Vistage; Renaissance Executive Forum; National Association Business Women Owners (NAWBO); Institute of Management Consultants (IMC); Public Relations Society of America (PRSA) and other industry groups.

* The CMC designation indicates that Jennifer is a Certified Management Consultant and has met the strict certification requirements of the Institute of Management Consultants. Applicants for Certification undergo a thorough investigation of their consulting experience; are interviewed by a panel of senior consultants to verify technical competence and must pass a written examination demonstrating understanding application of the Institute’s Code of Ethics.

“The art of communication”

20. MARS inviterer FIRST TUESDAY i samarbeid med INSPIRATOR  til en spennende og lærerik aften på Rockefeller hvor “The Art of Communication” – både i den virkelige og virtuelle verden» står i fokus .

Møt Norges ledende kommunikasjonseksperter som villig deler sine gullkorn. Dørene åpnes klokka 18.00 og vi holder på til 21.00. Hold av kvelden allerede nå!


Du melder deg enklest på her:
http://www.amiando.com/20-mars.html eller via www.firsttuesday.no

Etter foredraget arrangeres det networking middag for Premium og Executive medlemmer i Inspirator Forum.

  • Er du en person som…
  • Investerer i din egen personlige utvikling?
  • Ønsker å lære de beste verktøyene fra verdensledende foredragsholdere?
  • Vil ha jevnlig påfyll?

Som Inspirator medlem vil du gjennom regelmessige forumtreff, interessante konferanser og kontinuerlig utvikling av stadig nye og bedre måter å gjøre tingene på, gi deg som medlem økt inspirasjon og ny innsikt. Inspirator gir deg nye muligheter til å møte noen av verdens fremste eksperter, kunstnere, strateger, innovatører og inspiratorer. Som Inspirator medlem vil du få inspirasjon, motivasjon, kunnskap og du vil utvide ditt nettverk.

Les mer om medlemsskap i Inspirator Forum her

Scenarioutvikling – et viktig strategisk verktøy!

Oljekrisen i 1973 var en “Black Swan” som ingen visste om før den kom. Shell var forut for sin tid, fant usikkerhetsmomenter i omgivelsene og utformet ulike plausible fremtidsbilder. På denne måten klarte de å håndtere krisen og var en av de få selskapene som klarte seg. Shell er for dette kjent for sitt scenarioarbeid.


Det er evnen til å se behovet i omgivelsene som avgjør bedriftens innovasjonsmuligheter i fremtiden. Du kan ha en flott ide nå, men vet du nok om det som skjer i fremtiden til å vite om den slår an? Gode analyser fra omgivelsene hjelper i stor grad til bedriftens strategi. Spørsmålet om de hjelper til utvikling av nye ideer er bestemt av muligheter i omgivelsene og fremtidens behov.

Tradisjonelt strategisk arbeid ser på det som har skjedd i omgivelsene for å prøve å predikere virkningen av ulike hendelser. Ut fra makroanalyser ser strategene utviklingstrekk som kan påvirke bedriften og utformer strategien som kan gi det beste utfallet for disse hendelsene i bedriftens fremtid. Her jobber man egentlig fra innsiden og ut, fordi formålet er å finne den beste strategien for en forretningsidé i en gitt fremtid. Det er ofte et spørsmål om å finne det beste svaret på mulige hendelser i omgivelsene og man baserer alt på sikreste mulige utfall. Hva hvis dette arter seg annerledes enn man skulle tro? Mange bedrifter opplever dette som et problem.

Scenarioarbeid er en god teknikk som jobber fra utsiden og innover i bedriften. Mange ledere og strateger ønsker ofte å predikere fremtiden og tenker: ”Hvis dette skjer nå, så skjer dette helt sikkert i 2015 og da må vi gjøre akkurat dette”. Dette kan likne på scenarioarbeid, men er forsøk på å se sannsynlige utfall av hendelser og ikke hva som faktisk er mulig at kan skje. Hvis man derimot ser på ulike bevegelser i omgivelsene (gjerne under et PESTEL rammeverk) og forestiller seg flere mulige utfall av disse, kan man lage rammeverket for utformingen av et scenario.

Virkningene av trender og utviklingstrekk er enten sikre eller usikre. Hvis et utfall er ganske sikkert, som for eksempel eldrebølgen, vil man i tradisjonell strategi se etter nye markeder her og se dette som et sikkert fremtidsbilde. Likevel er det viktig å ta hensyn til usikkerhetsparametere i omgivelsene. Hvis man ser på hvilke hendelser som kan ha størst påvirkning for bedriften og er veldig usikkert i fremtiden, kan man lage plausible fremtidshendelser som vi kaller scenarioer. Man kan basere strategien sin på dette, men det er ingen løsning for suksess: Det er en mulighet for bedriften til å avdekke usikkerhet og oppdage muligheter for nye innovative løsninger og forretningsideer i omgivelsene.

Dette er et godt eksempel fra SONY.

Big data og Business analytics

I en verden der alt går fortere og kravene til rask omstilling øker for hver dag, innser stadig flere at god kunnskap om informasjonshavet de seiler på er en forutsetning for å lykkes.


Virksomheter som FINN.no, Norwegian og Amazon har tydelig vist at gode analyser utført i sanntid representerer milliarder i verdi og muliggjør marginer konkurrentene kan se langt etter. I skrivende stund tjener FINN.no over 50 kroner av hver hundrelapp de omsetter for, og historien om hvordan verdens mest verdifulle selskap, Apple, i 2012 økte omsetningen med over 60 % etter å ha tatt over lederposisjonen i en global bransje de for fem år siden ikke var i er viden kjent. Ingen tvil om at vi lever i en spennende tid med enorme muligheter og ditto utfordringer..

1: Teknologien gir muligheter.  Dette er sannsynligvis også årsaken til at Big Data og Business Analytics nå seiler frem som det kanskje viktigste området for å hente ut uutnyttede konkurransefordeler. Det handler om å bruke innsamlede data, sombehandles, struktureres og kobles i sanntid på måter som gir økt innsikt, bedre kundebehandling, økte marginer og skaper helt nye innovasjonsmuligheter. For noen av oss med over 25 års fartstid i IT-bransjen, kan det for tone seg en smule overraskende at toppledere nå roper etter «bigdata»-løsninger, men det er i grunn såre enkelt. Teknologien gir nok en gang nye muligheter, og de flinkeste lederne blant oss vet å utnytte mulighetene. De har nemlig innsett at forskjellen på risiko og mulighet ofte kun ligger i hvor tidlig den avdekkes.

2: Data på nye måter I dette magasinet (Mediaplanet: Big data og Business Analytics) kan du lese mer om hvorfor Big Data endrer det meste av det du trodde du visste om IT og lære mer om hvordan du kan bruke dine data på helt nye måter. Ikke minst kan du få et innblikk i hva det vil kunne bety for hvordan din virksomhet kan utnytte sin innsikt – måter som dine konkurrenter ikke evner å følge. Det er ingen enkel kunst å bygge slike intelligente beslutningsstøtteløsninger, og det kryr av muligheter for å tråkke feil. Men ny teknologi koblet med den verdifulle erfaringen bransjens ledende aktører har, er viktige suksesskriterier for at du skal nå dine vekstmål i 2013.

3: Store gevinster i 2013 Den spennende rundebord diskusjonen du kan lese mer om i Mediaplanet’s magasin, som avslørte at bransjens ledende aktører var unisont enige om at Big Data representerte spennende nye muligheter for norske virksomheter – og at IT-profesjonelle bør kjenne sin besøkelsestid. Nye teknologiske muligheter og en innovativ forretningskultur er tett sammenkoblet, og lederen jeg traff før jul sa det kanskje aller best da han fortalte om sitt nye analysesystem og gledesstrålende utbrøt: «Plutselig ser vi ut som et smart selskap!» En samlet IT-bransje er i ferd med å innse at intelligente analyser representerer en mulighet av de store, og deres kunder vil oppdage hvilke gevinster som kan hentes ut. 2013 blir et spennende år!

4: Nyttige verktøy: Dersom du ikke er blant de som forholder seg utelukkende til horoskop og magefølelse, er min spådom at du i 2013 vil omfavne Big Data og Business Analytics som det det egentlig er: Medisin for såre bunnlinjer og tappet konkurransekraft.

Truls Berg

Truls Berg, 2013
for magasinet Mediaplanet (også publisert i Finansavisen)

– Dersom jeg mislykkes som gründer, så er det min feil! –

Jo, de fleste vet nok at det å etablere eget selskap eller å lykkes som gründer ikke er noen enkel prosess. Utfordringene står i kø!


Jeg vil påstå at store deler av suksessfaktoren som gründer ligger i deg selv og dine holdninger. Ta oppstartfasen: er din idé virkelig god? Mange forelsker seg i eget konsept og idé og er ikke beredt på å høre sannheten om dette virkelig er noe markedet er villig til å betale for. Hvem er det som taper på at ditt selskap eksisterer, og hvem vinner på at du eksisterer? Man må lytte til og kartlegge begge sider, og ikke minst være bevisst på hvor sterke aktører og drivkrefter som befinner seg på hver side.

Innovasjonsprosesser er gjerne kapitalkrevende. Å hente inn nødvendig kapital er for mange den største hindringen til videre suksess. I 7 år har jeg hørt fra investormarkedet «det er ikke lett å hente inn penger nå om dagen». Jeg lurer på om de noen gang kommer til å si: «Nå for tiden er det jammen lett å hente penger».

Det som er sikkert, er at det finnes kapital, og at gode nok prosjekter klarer å reise nødvendig kapital uansett marked. Men det tar tid. Og svært få gründere starter denne prosessen i god nok tid. Dette vet investorer, og jo mer du har «likviditets-kniven på strupen», jo mer vinner de på dette. Har du først hentet inn kapital, ja, da starter det virkelige arbeidet. Det å forvalte andres penger, skal man ha stor respekt for. I mange tilfeller vil en investor, et styre eller tilsvarende ikke løfte en finger for at du som gründer har det fint i din arbeidsdag, holder motivasjonen oppe og kommer deg gjennom de mange store utfordringene som foreligger. «Løp mer, fortere og bedre», er det de er opptatt av. Sin egen drivkraft og stayer-evne er noe man må sørge for selv. Målet og drivkraften man setter seg når man velger å bli gründer, må tåle også dette. Oppsiden er vel at få ting vil være mer tilfredsstillende enn en dag å kunne tidoble dine investorers penger.

Å introdusere en ny løsning, tjeneste eller produkt på markedet er heller ingen lett øvelse. Jeg hører enkelte gründere faktisk si at om de bare får finansiert utviklingen av produktet, så kommer det til å selge seg selv. Så god løsning har de. NEI! NEI! NEI! Dette skjer ikke. Om produktet er aldri så fornuftig, flott eller lønnsomt, så krever det mye arbeid å lykkes med salg.

Når det er så krevende, hvorfor velger vi da å bli gründere? Alle har nok ulike grunner og drivkraft til dette, men den må man bære med seg og kjenne på hver eneste dag. Det å sette seg delmål er nok fornuftig. Å jobbe mot en overkommelig milepæl underveis. Årsaker til og mislykkes er altså uendelige…..men om jeg mislykkes- er det allikevel min feil!

Jo, jeg vet at mange har virkelig de mest forklarlige og fornuftige årsakene til mangel på suksess. Det er utallige faktorer som spiller inn, og det er nok ikke meningen at alle skal lykkes. Det jeg mener, er at jeg har VALGT å ha en holdning, om at hvis jeg mislykkes- så er det min feil. Jeg kan finne unnskyldninger i det uendelige hva angår eksterne forhold. Men når jeg som gründer har valgt å ha denne holdningen, så er det så fordømt mye vanskeligere å gi opp. Du klarer å holde ut den ekstra utfordringen, eller å prøve en stund til eller nye kreative løsninger.

Kronikk: Siri Skøien, februar 2013.

Yrende liv i Oslos Gründermiljø

Etter fjorårets oppblomstring av tilbud for oppstarts-selskaper har ikke gründerne bak Gründernes Hus hvilt på laurbærene. Neste post på agendaen er utvidelse!


Året som gikk brakte med seg flere viktige start-ups som tok sikte på å skape et tettere gründermiljø i Norge. Den største utviklingen så vi i Oslo-området hvor blant annet Gründernes Hus, MESH, Startub Lab, Venture Factory og betaFACTORY ble plassert på kartet.

På grunn av den plutselige oppblomstringen kunne man tro at svermingen ville føre til overmettet marked, men dagens gründere står for et umettelig marked av kontorplasser i et aktivt gründermiljø. Dette har ført til at dagens tilbud har stor pågang og Gründernes hus har derfor besluttet å ekspandere med hele tre nye, internasjonale, Gründerhus!

Gründernes hus jobber i dag med å fylle hver bidige kvadratmeter i Oscars gate 27 og har kun to kontorer ledige i bygget. I tillegg til sine 36 medlemmer er både loft og kjeller fullt utleid.

Catherine Lemaréchal

Catherine Lemaréchal eier og driver selskapet Ticato AS. Hun bistår kunder med å løse kommunikasjonsutfordringer for å løfte og styrke merkevaren, enten det er en person, et produkt, en tjeneste, en avdeling, organsiasjon eller en bedrift.


CathrineLeHun har mange års erfaring i å holde foredrag og kurs innen bl.a. merkevarebygging, personlig effektivitet/tidsmestring, nettverksbygging og presentasjonsteknikk.

Lemaréchal er ikke bare en dyktig foredragsholder og rådgiver, men er også en erfaren coach både for enkeltpersoner og grupper. Hun coacher grupper som ønsker å jobbe bedre og mer effektivt sammen.Hun er brennende opptatt av å hjelpe andre med å nå sine mål og leve sine drømmer. Hun jobber under mottoet:

“Make a difference – help you shine!”

Lemaréchal er utdannet innen markedsføring og grafisk design, og har senere vært med på å lede kurs i kommunikasjon og ledelse for den kjente forfatteren og inspiratoren Dale Carnegie.

Catherine er NLP Master Practitioner og Certified Coach. (NLP er Nevrolingvistisk Programmering). Hun er også sertifisert i FranklinCoveys programmer; «Jobb smartere» og «De 7 gode vanene». På fritiden arbeider hun som informatør for stiftelsen MOT.

Det vi fokuserer på forsterker vi

Har du lagt merke til at når vi har fokus på noe, så dukker dette “noe” opp overalt!


Du har kanskje kjøpt deg en ny bil, en golf for eksempel, og plutselig ser du golfer ustanselig. De har vært dere hele tiden, du har bare ikke lagt merke til dem fordi radaren din ikke har vært innstilt på “golf”. Gravide opplever det samme, plutselig er “alle” gravide…

Så er spørsmålet, hva er radaren vår innstilt på i det daglige? Hvor velger vi å rette vårt fokus? Det blir ofte selvoppfyllende profeti.

Noen er ukuelige optimister, ingen oppgave for stor og de kaster seg på med friskt mot uansett. Mens andre kan oppleve samme situasjon eller oppgave som overveldende. De kan ha nøyaktig de samme faglige kvalifikasjonene, eneste forskjellen er det som sitter mellom ørene, hvordan vi forestiller oss oppgaven.

Har du noen gang tenkt på hvem vi snakker mest med i løpet av en dag? Oss selv! Og hvordan er kvaliteten i den dialogen? Hvilke forstillinger og filmer spiller vi? Lager vi en skrekkfilm eller er det en film som gir en godfølelse og som motiverer oss til å gå igang i den retningen vi ønsker oss? Forestiller vi oss oppgaven som et uoverkommelig fjell eller deler vi den opp i mindre, mer håndterbare biter? hmm…

Hjernen vår tar ting veldig bokstavelig, og det vi fokuserer på forsterker vi. Mange fokuserer på det de ikke vil ha, og får derfor mer av det. Jeg hører ofte folk si: “Nå blir jeg syk igjen!”. Det er en bestilling til hjernen, som leverer akkurat det du ber om fordi det er der du har ditt fokus. Andre sier ting som: “Nå må jeg ikke spise sjokolade”. Da oppfatter vi “Nå må jeg spise sjokolade”. Hjernen klarer nemlig ikke å oppfatte ordet “ikke”.

Jeg hørte en gang Dag Otto Pedersen holde et foredrag hvor han fortalte om Gunnar og Kjell som skulle hoppe i fallskjerm. Det var den store guttedrømmen som omsider skulle realiseres! Vi er på Jarlsberg flyplass og familien venter spent på bakken. Lille Per ser opp og sier; “Nå kommer pappa snart dalende ned fra himmelen!”. Det siste de hører før de skal hoppe er: “I den ene enden av flyplassen er det to betongrør. Hva dere enn gjør gutter, må dere ikke lande der”. Gunnar treffer klokkerent og trer begge bena nedi det ene røret og brekker dem, mens Gunnar bommer litt og knuser kun den ene ankelen!

Kanskje noen av dere spiller golf? Har du noen gang tenkt: “Nå må jeg ikke gå i vannet”? Det er en grunn til at flymanualene til F16 fly (og sikkert andre flymanualer også) ikke inneholder negasjoner, fordi det er en tungvint kommunikasjonsvei. Så tipset er: Ha fullt fokus på det du vil ha, slik at hjernen din får et klart bilde av det, og kan levere på den bestillingen!

Noen går igjennom livet med dette fokuset: “Livet er en kamp”, mens andre tenker “Livet er et eventyr”. Som Winston Churchill en gang sa: “Attitude is a small thing that makes a big difference”.

Velg ditt fokus med omhu, og ha en riktig fin dag!

Her kan du lese mer om fokus og laste ned artikkelen Fokuser på mulighetene.
Du finner tidligere utgaver av Innsikt her.

Catehrine LemaréchalTicato

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...