Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Riddere av det runde bord – om big data

Åtte aktører, hver ledende innen sitt felt, møttes til rundborskonferanse for å diskutere muligheter og utfordringer. Truls Berg styrte ordet i en engasjert og ivrig diskusjon. En ting er de enige om: Nå gjelder det å følge med i timen – hvis ikke blir du lett akterutseilt.


bigdata1Foto: Cathrine Holst, Mediaplanet

 

Big data – big opportunities?

•    Lars Rinnan, adm.dir., NextBridge. − Det er mange som snakker om Big Data og få som gjør noe med det. BI har i noen tiår dreid seg om analyser av interne data, og nå plutselig blir det eksterne data, som betyr et helt annet omfang, en annen form og en annen hastighet. Da blir det veldig mye mer interessant å analysere, og kanskje begynne å predikere hva dette betyr og hva som vil skje fremover. Dette gir uante muligheter, i hvert fall på markedssiden. Bedrifter kan bruke det til å tilpasse produksjonen, det er spennende og det er nytt. Mange på toppnivå er interessert i analyse, de ser potensialet. På den andre siden har du godt kjente selskaper som omsetter for milliarder, men som fremdeles verken har BI-løsninger, styrte datavarehus eller styrt bruk av informasjon. Da blir det et stort spenn fra ambisjonene i styrerommet og ned til den grelle virkeligheten på serverrommet.

•    Lars-Roar Masdal, adm.dir. i RAV Norge, mener ikke at Big Data er revolusjonerende. − Vi har hatt store mengder data før. Forskjellen er at nå har det kommet verktøy som gjør det mulig å raffinere datamengden mye bedre. Det vi ser i dag er evolusjon, ikke en revolusjon. Fremtiden er å ta tak i mindre løsninger, løfte det opp i nettskyen og løse avdelingsvise behov. Det å rearkitektere hele datarommet, å lage en arkitektur på datavarehus, er det slutt på. Den tiden er forbi. Datavarehuset har ikke lenger den ene og fulle sannhet.

•    Willy Koulichev, Executive Director, Ernst & Young. − Det hersker litt forvirring rundt hva Big Data er, og det fokuseres mye på lagring og hvordan man skal forvalte de dataene. Det som er utfordringen er bruken av dataene, for det er ennå ikke laget en løsning som utnytter Big Data på en effektiv måte. Jeg har veldig tro på prediksjon og dynamisk risikostyring. Informasjonsmengden eksploderer og den er av varierende kvalitet, du vet ikke hva du kan stole på. Når man skal styre butikken stabilt, blir man mer opptatt av risikostyring, og dette krever gode verktøy og analysekunnskaper. Dette ser jeg helt klart som en trend og en driver av analytics fremover. Det er kanskje finansverdenen som er mest opptatt av dette, men jeg synes det er morsomt å se at flere selskaper nå begynner å bli mer og mer nysgjerrig.

•    Morten Thorkildsen, Country General Manager, IBM. − Jeg tror det vi ser i dag er at vi har tilgang til helt nye former for data. Nå kan data fra eksempelvis naturen eller instrumentering integreres inn i forretningsprosessene du allerede har. Vi utvider rett og slett bruken av IT. Det som tidligere var støttesystemer, altså intern informasjon, kan nå utvides. Du kan hente data fra alt, fordi alt rundt oss blir instrumentert.

•    Jørn Ellefsen, Founder & CEO, Comperio. − Det går så mye penger og data inn i datarommet, og nå er det på tide å få noe ut igjen. Mye av de tradisjonelle BI-løsningene er ganske snevre mot noen få controllere; nå er det på tide å hjelpe det store volumet av ansatte til å ta bedre beslutninger. Nøkkelen ligger i å bruke data fra mange kilder, inkludert sosiale medier, og strukturere data for å vise sammenhenger og innsikt relevant til rollen den ansatte har i selskapet. Vi snakker om et spennende nytt sett med apper, InfoApps. De er drevet av søk og analytics, bygger på eksisterende infrastruktur og representerer store muligheter for store data.

•    Bjørn Olav Kåsin, ansvarlig for Business Analytics, SAP. − Det kommer nå inn data som vi ikke kan forvalte like formelt som det vi har vært vant til i datavarehus, og det gir en helt ny utfordring rundt hva vi skal ta i bruk og når vi skal ta det i bruk. Vi får data som er ekstremt fersk som sensordata og informasjon fra sosiale medier, og klarer du ikke å ta det i bruk med en gang, så skal du kaste det igjen. Big Data som konsept og mulighetsrom krever at du ikke prøver å spenne det inn i de gamle formene. Datavarehus var nytt og spennende i 1997. Vi har de samme prinsippene på hvordan vi bygger dem nå i 2013, men med Big Data må vi tenke nye prosesser.

•    Håvard Ellefsen, Managing Director, Affecto Norway AS. − Big Data er data som må behandles mye mer analytisk og statistisk. Dette er data som kan gi oss helt ny kunnskap. Den store utfordringen for norske selskaper er å være mer innovative og klare å utnytte den informasjonen de har i eksisterende datakilder. Vi ser jo at både Sverige og Danmark ligger langt foran Norge. Jeg er veldig bekymret for at verdens dyreste land er minst innovativt i forhold til å utnytte informasjon.

•    Ronny Seehuus, Vice President, Head of BIM Nordic, Capgemini. − Jeg synes det er interessant å se på hvem som har tatt til seg begrepet Big Data og brakt det videre, og det er i veldig stor grad strategi og management- samt consultingselskapene som virkelig er kommet på banen. Grunnen til dette er at de ser muligheten for å bistå i å transformere virksomheter, hjelpe dem å finne nye forretningsområder, forbedre prosesser samt å utvide produktspekteret sitt. Det finnes fantastiske businesscaser for selskaper som opererer med mye data, både i forhold til å bruke ny innsikt på å gjøre eksisterende ting bedre og ved å drive innovasjon innen nye produktområder.

Hvilke trender ser dere, og hva vil de trendene ha å si for IT-avdelinger?

•    Lars-Roar Masdal ser to klare trender: − Det ene er å flytte mye av den nye funksjonaliteten inn i applikasjonene, slik at man får glede av de forbedringene Big Data bringer med seg. Altså infoapper. Men det gjelder også å få funksjonaliteten inn i produksjonsprosesser. Når det går alarmer, ligger det forretningsregler koblet opp mot noen målparametere, og dersom det er avvik, kan vi få beskjed tilbake igjen. Vi har nå muligheten for å overvåke, noe som betyr at vi kan kontrollere på baksiden.

•    Lars Rinnan trekker frem tre store trender utenom Big Data: − Mobilitet kommer definitivt. Det kommer til å ta av i løpet av 2013, og det kommer til å dra med seg nye brukergrupper. Det andre er prediktiv analyse, noe vi har ventet på i tjue år. I dette landet, hvor vi er verdensmestere i å basere oss mye på magefølelse, er det bra med litt mer analyse og innsikt. Den tredje biten tror jeg er visuell analyse: at du får sett trender, utvikling, avvik og mønstre visuelt.

•    Håvard Ellefsen er en teknologioptimist om dagen: − Ny teknologi gir oss løsninger hvor vi kan behandle informasjon umiddelbart, vi kan lage nye løsninger på vesentlig kortere tid og kostnaden på forvaltning reduseres kraftig. Vi kan altså få til mye bedre løsninger for svært mye mindre penger. I tillegg har vi alt det som skjer på visualisering av informasjon og brukervennligheten, som også er ekstremt viktig. Kravene til brukervennlighet øker, kravet til brukerinvolvering øker, kravet til å kunne levere informasjon på en rekke forskjellige plattformer øker. Det er nærmest utopisk å levere en informasjonsløsning som ikke inneholder en mobil enhet i dag.

•    Willy Koulichev fokuserer på gevinsten for bedriftene: − Det er mye av dette som er gøy. Vi er opptatt av teknologi, vi skal ha det siste, men det er brukeren som tar ut gevinsten. Vi må starte i andre enden, fokusere på hva man klarer å realisere, man må lære seg analyse og modeller. Da blir det mer effektivt, for da kan du fokusere på de dataene som faktisk kan brukes til noe fornuftig.

•    Morten Thorkildsen ser fire viktige trender: − Analyse, med bruk av nye og eksisterende data. Det går på utviklingen videre innenfor cloud. Nummer tre er mobile løsninger, som kommer til å bare fortsette å gå veldig raskt fremover, og til sist, men ikke minst, sosiale medier. Og summen av dette går på økt nytteverdi, det går på å bruke sosiale medier til å skape verdi for bedriften, ikke bare for deg som privatperson. Det som bremser denne utviklingen er sikkerhet, sårbarhet og hensyn til personvern. La oss ta et eksempel fra helsesektoren, med all den informasjonen som ligger i pasientjournalene: Hvis man kunne integrert informasjonen fra noen hundre tusen journaler samtidig, kunne man forutsett hvordan sykdomsbilder ville utvikle seg i samfunnet og sette inn preventive tiltak før det går galt. Her går det en hårfin balanse mellom personvern og nytteverdien for samfunnet, og dette er nøkkelen for å utnytte den nye teknologien.

•    Jørn Ellefsen mener det viktigste er fremveksten av cloud: − Sammen med Big Data, skaper cloud et behov for å lage en del nye apper. Dette kan støtte forretningsfunksjoner og hjelpe dem med å gjøre jobben sin på en enklere måte. Du kan slippe å gjøre store investeringer i IT-rommet, og heller trekke på disse store ressursene som allerede er klare. Og i tillegg ser jeg koblingen mellom BI og søk som veldig viktig.

•    Bjørn Olav Kåsin ser store fordeler innen kundebehandling: − Jeg tror teknologiskiftet med In-Memory gjør at vi kan flytte analysene tilbake fra datavarehuset og inn i forretningsprosessen der og da. Du har innsikten der du trenger den og du kan svare mens kunden er i butikken eller på nettsiden din. Det er også mer sanntid, det er prosessering av store mengder data, og det handler i tillegg om å kunne løse mer komplekse spørsmål.

•    Ronny Seehuus trekker til sist frem et punkt som et tillegg til det de andre har sagt: − Vil IT-sjefen være i India? Vi ser nå en trend hvor mange av de største norske virksomhetene holder på med store sourcingprosjekter, der de setter ut hele eller deler av sin portefølje til lavkostland. Dette er noe globale aktører vil vinne på, i tillegg til nisjeaktørene med dyktig, lokal tilstedeværelse, men jeg tror det vil bli et problem for de mellomstore konsulentselskapene. Dette er en av de tingene som kommer til å påvirke oss mest, mener jeg.

Hva gjør at ditt selskap vil lykkes de nærmeste fem årene?

Ronny Seehuus, Capgemini
− Vi er opptatt av å møte konvergeringen vi ser av BI og søk, og vi snakker derfor ikke lenger om Business Intelligence. Vi snakker om Business Information Management. Vi har særlig fokusert på å bygge opp kompetanse innen Business Analytics, både innen rådgivning, modellering og utvikling. Vi er dessuten opptatt av å bygge opp god kompetanse internt, og henter derfor toppstudenter fra universitetene som vi videreutdanner til å bli de beste.

Håvard Ellefsen, Affecto
− Vi jobber bare innenfor Information Management. Vi har en nisje hvor vi har spesialisert oss på disse fagfeltene, og vi har et veldig stort fagmiljø som vi bruker på tvers av de nordiske og baltiske landene. Vi tiltrekker oss gode folk som vi bruker til å få til nye, innovative løsninger hos kundene våre. Spisskompetanse og innovasjon er det vesentligste for oss fremover.

Willy Koulichev, Ernst & Young
− Vi startet med Information Management, men nå har vi strukket oss i retning av det vi kaller Enterprise Intelligence. Vi driver et innovasjonsprosjekt på helhetlig virksomhetsstyring. Dette kombinerer tradisjonell virksomhetsstyring med risikostyring, slik at man ser hvordan de påvirker hverandre og kan styre disse under ett.

Lars Rinnan, NextBridge
− Vi kan ikke konkurrere på størrelse. Vi skal ikke være store og tunge; vi skal være små og lettbente. Vi setter gode ideer ut i livet på veldig kort tid. Kompetanse er også veldig viktig for oss; jeg tror vi holder flest foredrag per ansatt av alle i bransjen, jeg tror vi skriver flest fagartikler. Det er derfor vi vil være en vinner i de neste fem årene.

Bjørn Olav Kåsin, SAP
− Vi får lov til å jobbe med de største og mest komplekse bedriftene der ute, noe som gjør at vi stadig blir utfordret. Vi tar gjerne ”Big Bets” – forrige gang var det introduksjonen av SAP R3, nå er det SAP HANA. Vi utfordrer Oracle, vi er ikke redde for å investere tungt på teknologi og innovasjon, og derfor kommer SAP til å være vellykket også fremover.

Jørn Ellefsen, Comperio
− Det vi kommer til å jobbe mye med fremover er infoapper, og vi lager egen programvare. Poenget er å kutte ned på konsulentkostnadene. Vi kommer til å trenge gode rådgivere, noe vi kommer til å fokusere på, slik at det matcher kundens behov. Vi kommer rett og slett inn med et nytt perspektiv fra søkeverdenen.

Morten Thorkildsen, IBM
− Vi driver frem den nye æraen i computing, med kognitive systemer som forstår selv og som lærer selv. Det andre fokuset vårt er å få frem cloud, neste generasjons infrastruktur og analyse, og vår evne går på å integrere alt dette sammen for å lage smarte løsninger. Vi kommer til å lykkes fordi vi gjør dette relevant for norske virksomheter og de viktige norske næringene som for eksempel energi, olje og gass, offentlig sektor, byer og helse. Det viktigste er likevel menneskene vi har ansatt og den store kunnskapsbasen.

Lars-Roar Masdal, RAV Norge
− Vi er også et lite firma, og også hos oss er det menneskene som gjør forskjellen. Vi er heldige, fordi alle ansatte jobber innen Business Intelligence-området. Det å kunne ta tak i informasjon og transformere det til kundeverdi er viktig for oss. Det engasjementet og den motivasjonen våre ansatte har, smitter over på våre kunder slik at vi får gode dialoger.

mediaplanetDette innlegget var først publisert i Mediaplanet, en temaavis om business analytics utgitt den 15. mars

A true entrepreneur doesn’t care!

Janteloven er noe sanne entreprenører ikke bryr seg om – sier professor Paul Iske. Her får du gullkornene fra onsdagens “Masters of Change” 


Hvordan kan man bli bedre på åpen innovasjon i Norge? Professor Paul Iske stiller spørsmålet: “Hva kan vi gjøre sammen?” Han ønsker at vi i større grad skal skape bedre miljøer for innovasjon. Stikkord for dette er blant annet ulikheter i miljøet, enkelthet, ledig kapasitet og timing. “Det som skaper grobunn for kreativitet er provoserende tankegang” – Paul Iske. Presentasjonen hans under onsdagens “Masters of Change” var inspirerende og veiledende.

Hvordan kan vi bli finne mer kreative ideer? Hilde Wibe fra Abelia mener vi har enorme muligheter for kreative innovasjoner ved å ta utgangspunkt i samfunnsproblemer som f. eks eldrebølgen. Ved å se på denne potensielle krisen som en mulighet kan man skape for eksempel helt nye typer velferdsteknologi, sier hun.

bildesitatEins

Hva slags kunnskap trenger vi?
Endring er blitt konstant. Trender som befolkningsvekst, økning i co2 nivå, smart teknologi, big data og sosiale forandringer, krever nye måte å organisere seg på og krever mer flytende og åpen teamsammensetning. “Vi som innovatører må bli forandringsagenter, fokusere på kognitiv empati og kreativt lederskap”. Ingrid Stange

Har vi det for godt?
Siri Skøien, årets gründerkvinne 2012, startet Comlight basert på god erfaring og et bredt nettverk. “Alle kan løse et verdensproblem så lenge de kan realisere et produkt som markedet vil betale for”. Er vi derimot for komfortable i Norge, slik at vi ikke ser problemene når de oppstår? Det er en grunn til at det er mye flere kvinnelige entreprenører i Ghana enn det er i Norge.

 
Bitten Schei – en av intiativtakerne til Senter for Sosialt Entreprenørskap hadde en god replikk på det. “Ved utfordringer i dagens samfunne er det 97 % av oss som sitter på gjerdet og venter på at noe skal skje – bare 3% gjør noe med det!

30. mai – “The Art Of Employer Branding”

Bli en attraktiv arbeidsgiver!


The art of employer branding gir deg alt det du trenger å vite for å bli en attraktiv arbeidsgiver. Anna Dyhre er en ettertraktet foredragsholder og rådgiver, samt forfatter av bøkene Employer Branding og Sustainable Employer branding. Hun er en ekspert på kunnskaps- og kompetanseutvikling innen sitt fagområde, hvor hun gir mennesker en langsiktig verdiskapende opplevelse.

Anna Dyhre har arbeidet med spørsmål rundt Employer Branding siden 1996. Hun har jobbet med å skape attraktive arbeidsgivere og organisasjoner i både næringslivet og offentlig sektor, og holder i dag mye foredrag og workshops innenfor temaet i Sverige og Europa.

 

Mer om arrangementet og program finner du her

10. juni – GOBI – one conference

GOBI is the most comprehensive business intelligence, analytics and big data event ever to be held in Norway. It comprises all major technologies, and spans all areas from technology to business to R&D.


GOBI is a one-stop-shop for first-time BI buyers. It provides in-depth knowledge into emerging technologies. And it caters to the most demanding BI professionals through highly competent speakers.

GOBI showcases international thought leaders giving key note adresses, never before seen at a Norwegian event.

WELCOME TO GOBI2013!

GOBI_annonse_som_bilde

Agenda

Half the agenda of GOBI consists of guru keynotes, panel debate and the BI-barometer, which are all common sessions. The other half is comprised of 4 parallel tracks within Technology, Business and R&D.

Agenda and highlights – to be updated, stay tuned!

8:00 Doors open
08:30 Official opening
08:45 Keynote: Cindi Howson
09:45 Keynote: Wayne Eckerson
10:45 The BI-barometer
12:15 Megavendors vs. Challengers
13:15 Parallel tracks
18:00 The Flying Culinary Circus
19:00 Concert and Party

 

for registration and more info please visit this link!

 

15.-16. mai – “Empowering youth”

Kronprinsparets Fond og Partnership for Change (PfC) inviterer for tredje året på rad til PfC-konferansen 15.-16. mai i Den Norske Opera & Ballett – “Empowering youth”


PfC-konferansen samler beslutningstakere og change-makers fra alle sektorer for å motivere til å dyrke unges handlekraft. Ved å løfte frem innovative løsninger og personlige historier har konferansen som målsetting å inspirere til konkret handling, felles kunnskap og samarbeid på tvers av tradisjonelle sektorer.

På konferansen møter du kjente internasjonale talere og innovatører, blant annet Kronprinsparet, Patrick Vieira, Erin Schrode og David Sengeh.

Mer informasjon om konferansen finner dere på http://partnershipforchange.net/conference2013/.

Norge er slett ikke noen innovasjonssinke!

Av Vincent Fleischer, Strategidirektør, Innovasjon Norge. Den 26. mars la EU-kommisjonen fram 2013-utgaven av Innovation Union Scoreboard (IUS). Norge ligger fortsatt på 17. plass i Europa og ser ut som en innovasjonssinke sammenlignet med land som Sverige og Danmark. Jeg er redd for at rapporten kan føre til en ny debatt som ender i krav om at næringslivet, regjeringen og/eller Innovasjon Norge må ta seg sammen.


Nå er det ingen tvil om at vi alle må gjøre vårt for å styrke Norges innovasjonsevne. I en mer og mer intensiv global konkurranse er det bare de bare de bedriftene som klarer å gjøre bruk av ny kunnskap og ny teknologi som vil klare seg. Men ærlig talt: Gir det noen som helst mening å si at norsk næringsliv spesielt og norsk samfunnsliv generelt ikke er innovativt?

Vi er verdens rikeste land. Vi er verdens mest produktive land. Norsk næringsliv går for full maskin i en av de verste nedgangstidene i nyere i historie. Jeg vil hevde at det er umulig å oppnå en slik verdiskaping uten en stor evne til omstilling og innovasjon, og at det derfor må være noe galt med den måten EU-kommisjonen måler innovasjon på.

OECD ga et foreløpig svar på dette norske paradokset i sin rapport om norsk innovasjon fra 2008

OECD dro frem faktorer som ikke fanges opp av Innovation Union Scoreboard, og da spesielt sider av det vi kaller den norske modellen: den sosiale kontrakten mellom staten, arbeidstakerne og arbeidsgiverne, et fleksibelt arbeidsmarked, sosial velferd, individualisme i et egalitært samfunn, stor aksept av teknologisk endring. OECD mente også det måtte ligge mye “skjult” innovasjon i tjenesteytende sektor. Ikke noe av dette fanges opp av Innovation Union Scoreboard.

Jeg mener også at mye av forklaringen ligger i at vi har utviklet en omstillingsdyktig kultur for læring basert på tillit til felleskapet og stor aksept for selvstendige initiativ.

Men det er også andre grunner til at Innovation Union Scoreboard ikke fanger opp særtrekkene ved det norske innovasjonssystemet:
Selv om Kommisjonen forsøker å dekke bredden i innovasjonsprosessen, måler svært mange av indikatorene, direkte eller indirekte, forskning og utvikling. Norsk næringsliv har en struktur preget av råvarebaserte bedrifter som investerer relativt lite i FoU uansett hvor de ligger. Det betyr ikke at de ikke driver med FoU, og mange av dem er meget kunnskapsintensive, men i statistisk sammenheng er Statoil og tilsvarende bedrifter regnet som lavteknologiske. Deres innovasjonsaktivitet faller faktisk i stor grad utenfor IUS.
Flere av indikatorene måler ulike forhold (FoU, innovasjon, patenter) opp mot BNP. Jo høyere BNP er, jo vanskeligere er det å score bra på disse indikatorene. Norge har verdens høyeste BNP.

I de innovasjonspolitiske miljøene har man lenge diskutert muligheten for underrapportering av både FoU og innovasjon fra norske bedrifter. Undersøkelser gjort av SSB kan tyde på at det faktum at vi har en felles undersøkelse for FoU og innovasjon i Norge, kan gi lavere innovasjonsscore.  I Norge er besvarelsen lovpålagt. Det gjelder ikke for alle land, noe som også kan gi et negativt utslag.
Vi har mistanke om at mye innovasjonsaktivitet forblir urapportert fordi bedriftene ser på den som noe hverdagslig: “Det er jo dette vi gjør!” Slik innovasjon er ikke er nedfelt i konkrete FoU-prosjekter som lett lar seg telle og rapportere. Norske bedrifter rapporterer lite innovasjon til SSB og den europeiske innovasjonsstatistikken. Norske arbeidstakere, derimot, rapporterer mye innovasjon til den europeiske arbeidsvilkårsundersøkelsen (EWCS). I følge EWCS er Norge en av innovasjonslederne i Europa. EWCS er ikke med i IUS.

Innovation Union Scoreboard en komposittindikator. Rangeringen er basert på tverrsummen av en knippe indikatorer som er ment å skulle reflektere et lands innovasjonsevne. Hver for seg kan disse indikatorene gi mening, men hvorfor akkurat dette utvalget og denne vektingen er bedre enn andre er vanskelig å forklare.

I andre rankinger scorer vi da også mye bedre. I The World Competitiveness Scoreboard ligger Norge på en 8. plass (av 59 land), foran land som Tyskland og Finland. I Global Innovation Index er vi nr. 14 av 141, foran Tyskland, men etter Finland. I Innovation Union Scoreboard ligger vi langt etter både Tyskland og Finland. Dette er mye som tyder på at disse undersøkelsene har alt for stor maskevidde til at den innbyrdes rangeringen mellom landene gir mye mening.

Men selv om vi sannsynligvis er langt bedre i innovasjon enn det den europeiske undersøkelsen viser, betyr ikke det at vi på noen måte kan slappe av. Innovasjon og utvikling må vi alle kjempe for hver dag. Enten det gjelder næringslivets evige streben etter nye konkurransefortrinn, eller — for vår del — arbeidet med å utløse enda mer innovasjon hos grundere, bedrifter og klynger. Eller for den saks skyld: Arbeidet for en enda bedre innovasjonspolitikk til beste for vårt næringsliv.

Innovasjonsbloggen har en en bredere drøfting av hvorfor Norge rangerer så lavt i IUS.

Litt om å velge riktig team

5 Hiring Mistakes That Can Crush Your Company’s Culture… Denne artikkelen på LinkedIn gir et godt innblikk i hva man skal lete etter for å finne riktig team. Jeg mener dette gjelder mindre selskaper så vel som større…


 
På onsdag hørte jeg på årets gründerkvinne 2012 Siri Skøien’s tale til en haug gründere og entreprenører under “Masters of Change” i Gamle Logen. Hun inspirerte gjennom å holde et fantastisk foredrag om hvordan hun fikk et realisert produkt til verden, som markedet vil betale for!

Siri har utdannelse fra BI og erfaring fra internasjonal markedsføring og merkevarebygging. Med det riktige nettverket og teamet rundt seg har hun skapt en innovasjon som verden trenger!

http://www.youtube.com/watch?v=2mMJDRjfy_w&feature=player_embedded

Et skrik for naturen

Se videoen nederst i artikkelen for en presentasjon av konseptet ”The Scream From Nature”


Målet med prosjektet er å øke bevisstheten rundt forholdet mellom mennesket og naturen. Dette skal gjøres ved at deltakerne tolker Munchs ”Skrik”. Prosjektet er også en del av feiringen av at det i år er 150 år siden Edvard Munch ble født. Bak konseptet står kunstneren Lise Wulff, som under er avbildet i hvitt, og til høyre for en av prosjektets deltakere, Kronprins Haakon.

(FOTO: Thescreamfromnature.com)

kronprinsenthescreamfromnature_large

Som en del av prosjektet er det også planlagt å lage et skrikmotiv av mennesker under  Norway Cup 2013.

Alle kan delta ved å legge inn bilder på Instagram og benytte seg av hashtag #thescreamfromnature.

 

Presentasjon av prosjektet:

 

Ta ansvar – tenk nytt!

Næringslivet har et ansvar for de som ikke har fått en plass i arbeidslivet, fordi vi er en del av det samme samfunnet. Derfor bør vi ta ansvar for å sikre suksessfulle, sosiale og profittdrevne entreprenørskap.


Næringslivet har unik kompetanse som også må brukes for å skape et bedre samfunn. Som forretningsledere er vårt ansvar å se helheten. Det lar seg ikke gjøre å isolere den finansielle bunnlinjen. God bedriftsutvikling og sunn samfunnsutvikling er to sider av samme sak.  Som bedriftsledere må vi være ansvarlige medlemmer i de samfunn vi opererer i. Et godt samarbeid mellom privat og sosial sektor er en ikke bare en styrke, men en forutsetning.

Samfunnsansvar i næringslivet er ikke noe nytt. Professor Michael Porter markerte i 2006, etter at  det moralske forfallet i næringslivet kom for en dag med Enronkrisen, at relasjonen til omgivelsene ikke handler om samfunnsansvar, men om samfunnsintegrasjon. I artikkelen “The Link Between Competetive Advantage and Corporate Social Responsibility” i Harvard Business Review skriver han; “Det viktigste et selskap kan gjøre for samfunnet og dets deltakere er å bidra til velstand i økonomien… Når en veldrevet virksomhet bruker sine enorme ressurser, ekspertise og ledertalenter på problemer de kan forstå og har interesser i, kan det ha større effekt på sosial velferd enn noen annen institusjon eller filantropisk organisasjon”. Dette kjenner vi igjen i norsk historie fra hvor viktig hjørnestensbedriftene var for de fleste velferdsområder i norske lokalsamfunn. Men slik er det ikke lenger, nå er det velferdsstaten som skal ta seg av alt det sosiale. Eller hva?

Det haster å tenke nytt, vi har ikke råd til noe annet. Ifølge NAV nærmer vi oss 30.000 unge uten jobb. Det tilsvarer en middels norsk småby på størrelse med Moss. NHO-sjef Kristin Skogen Lund uttalte på VelFERDkonferansen 2013 sist mandag at de kan skaffe jobb til 5.000 av dem ved å danne lærlingeordninger for de som faller utenfor arbeidsmarkedet. Men NHO kan ikke løse dette alene, hver enkelt av oss med små virksomheter må se sin mulighet i dette bildet.

Det er på høy tid å styrke samarbeidet mellom næringslivet og sosial sektor. I Norge har vi en gryende bølge av sosialt entreprenørskap. Mange ildsjeler vil være med på å løse samfunnsutfordringene. Det finnes dyktige kompetansemiljø som kan være med å realisere de gode ideene: Johan Andresens Ferd Sosiale Entreprenører er et fyrtårn, og viser hvordan ansvar og integrasjon kan praktiseres. Ferds forståelse av å skape  verdier går utover pengekapitalen, og inkluderer samfunns- og menneskekapital i byggingen av nye virksomheter. Ferd stiller med egen forretningskompetanse og ressurser til å skape et bedre og mer lønnsomt samfunn – og bør inspirere oss andre.

Globale bedriftsledere som Anand Mahindra (Mahindra & Mahindra) har forstått dette. Mahindra & Mahindra har mer enn 200.000 ansatte, og nøyer seg ikke med å integrere samfunnsansvar inn i forretningsvirksomheten – hele virksomhetens økosystem er integrert i deres sosiale prosjekt. De gjør det dermed stuerent å kombinere lønnsomhet, overskudd og sosial virksomhet! Målet er å skape et bedre liv for de som ikke har noe. Internasjonalt er trenden sterk. Og utviklingen av gode modeller for samfunnsintegrasjon skjer i rask takt. I Norge er det filantropiske investeringsselskapet Voxtra et godt eksempel. Deres nye fond for Social Impact, som ble etablert av blant annet investoren Kim Wahl med flere, har også NorFund investert i. Det har som mål å hjelpe folk til selv å løfte seg ut av fattigdom.

I 2011 besluttet vi i Itera å støtte Loveleen R. Brenna i hennes etablering av selskapet Seema, som arbeider for økt mangfold og deltakelse for kvinner med flerkulturell bakgrunn i det norske arbeidsmarkedet. Dette er sosialt entreprenørskap. Hvorfor vi gikk inn? Ikke utelukkende av ren hjertevarme, men fordi det er lønnsomhetstenkning i stor sammenheng. Fordi det matcher vårt forretningsfokus og vår strategi. IKT-bransjen har stor knapphet på kvalifiserte ressurser, og  vi trenger flere kvinner inn i et sterkt mannsdominert ingeniørmiljø. Vi trenger også å tenke nytt og større for å møte og løse framtidens utfordringer, i en bransje i sterk endring. For oss er ikke kultur og nasjonal bakgrunn relevant. Det er kunnskapen og resultatene som teller. Itera tror på Seemas bidrag til disse resultatene, og bidrar derfor i styret og utviklingen av selskapet. Seema har samtidig bidratt til en sterkere sosial forståelse og tidsriktig syn på kompetanse hos våre ansatte.

Sosiale entreprenører skaper bedre og mer langvarige resultater dersom de kan bruke endrings-, innovasjon og vekstkunnskapen fra næringslivet. Delingen er gjensidig og skape en vinn-vinn-situasjon: Sosiale entreprenører har gode ideer, og et lidenskapelig hjerte for en viktig sak, og utvikler tjenester og produkter som dekker ekte behov i markedet. Bedrifter vet hvordan man skal skape resultater. ”Sammen er vi dynamitt”!

Ifølge en rapport fra Vista Analyse ”er verdien av å flytte en ungdom fra et livsløp uten arbeid og over i et livsløp med arbeid, om lag 11 millioner kroner i nåverdi”. Som far, borger og arbeidsgiver er jeg ikke i tvil. Vi har ikke råd til å la være. Tør å gjøre noe nytt, utgjør en forskjell du også!

FAILING YOUR WAY TO SUCCESS THROUGH BRILLIANT MISTAKES

‘Brilliant Mistake’ is the title of a song by Elvis Costello, and one that always makes me smile.


‘Surely a mistake is anything but brilliant!’ the logical mind argues. In fact, mistakes can be our best friends, our guides and teachers, leading us to the lives we dream of, but only when we know how to manage them skillfully.

It might seem strange to be focusing an article on the making of mistakes, especially as most of us would claim to already be experts, Oscar winners and Olympians at this mistake-making event. Most of us associate mistakes with pain, with being punished, disappointed, or feeling like a failure. If instead you learn to celebrate a mistake and view it as a positive signal, one that is getting you closer and closer to your desired outcome, you can then start to make great-feeling and productive mistakes all over the place. A brilliant mistake is one that teaches you, one that is born of action and daring, and leads not to the death of the intention, but to the strengthening of it through better distinctions.

Rock star Bono has this take on people who make mistakes:

‘My heroes are the ones who survived doing it wrong, who made mistakes, but recovered from them. ‘

Being human, often you might believe that you personally are making more mistakes per square-inch of action than all those around you. When someone shows you their success, and reports on the creation of it, you are privy only to the sunny side of the whole shebang. The story might be told to you along the lines of, ‘Well, my friend, I just did this and this and then…Voila! Fully formed genius result!’ What is left on the cutting-room floor is news of all the awkward miscommunication, patchy knowledge, tensions and lack of wise judgement which danced alongside all the good stuff. All of which leads you to a lop-sided understanding of the path to success. ‘How can I possibly be succeeding if I’m doing so much wrong?,’ you cry (while still smiling on the outside because you’ve read so many self-development books after all!).

Other storytellers will become the tragic hero of their tale and provide you with an entire litany of disasters, proving theirs was a heavy undertaking, and that such success is gained only with great pain and much luck. This way presents mistakes as pieces of shrapnel or heavy baggage which much be suffered alongside a positive result. In fact, most mistakes can be shrugged off in a moment, yet so often people carry them around for an hour, a day or a lifetime.
Neither of the above styles of account is accurate nor helpful. So here is a new definition of a mistake: A piece of action taken that leads to a result that seems to contradict your initial intention, a powerful lesson resulting from same, and a huge opportunity to act anew with a greater power than before.

In other words a mistake is a dip in expectation, followed by an a-ha moment, followed by a big fat new piece of doing – all in the direction of your dream.

A brilliant mistake is one where the new action happens as soon as the better way is realised. Got it? Good.
‘Success is going from failure to failure without a loss of enthusiasm,’ as Winston Churchill said.
Looking forward to seeing you live and in-person on May 22nd in Oslo so we can get more clarity on how we function best and start to get you to the heights you’ve longed for these past few years.
Yours in a Legendary Life,
Judymay

avatar-judymayJudymay Murphy
Eyre Oak Enterprizes Ltd
UK Reg. 08127445
www.Judymay.TV

5 velmente råd til gründere

Det sies at man skal gi råd i kun to situasjoner;

1. Når det er snakk om liv & død – 2. Når de blir etterspurt


Situasjon 1 oppstår heldigvis svært sjelden. Situasjon 2 oppstår dessverre også ganske sjelden. De som har prøvd å gi velmente råd uten at de har vært eksplisitt etterspurt vet at utfallet ikke alltid er preget av harmoni. Gründere er sannsynligvis enda mer egenrådig enn nordmenn flest (godt gjort!), så derfor må det anses som ekstremsport å gi velmente, men ikke etterspurte råd til gründere. Tilfeldigvis liker jeg ekstremsport, og på topptur i påsken (opp renna på sørflanken av Bitihorn, for spesielt interesserte) hadde jeg god tid til å la tankene få fritt spillerom. De kretset omkring erfaringer som gründer. Nå er vel jeg neppe den hvasseste gründeren i landet, og absolutt ingen seriegründer, selv om jeg nylig har startet selskap nr to på to år. Men mine 20+ år i arbeidslivet har allikevel hele tiden dreid seg om oppbygging av avdelinger, divisjoner og selskaper. Noen dyrekjøpte erfaringer har det blitt, og jeg tar sjansen på å dele essensen av opp- og nedturer med dere her, i trygg forvissning om at de fleste ikke vil tas til etterretning.

 

1    Start noe du brenner for

Uansett hvordan man snur og vender på det så vil det å starte ditt eget selskap innebære utrolig mye arbeid. Sannsynligvis mer enn du forventer. Har du startet noe fordi det er «the next big thing», «garantert å gjøre en kule på» eller «det alle snakker om», så er oddsen for at du ikke vil orke å legge inn alle timene som trengs svært stor. Motivasjonen er feil, og neppe sterk nok. Gjør du noe du brenner for føles derimot alle disse timene knapt som jobb. Du gjør jo det du elsker å gjøre, og et hvert lite fremskritt føles som en stor seier.

2    Drit i pengene

Unnskyld ordbruken, men det måtte sies. Dette er tett relatert til første pkt, og handler om motivet for å starte din egen virksomhet. Hvis man ser på amerikanske «how to» gründer-videoer så dreier mye seg om hvordan man skal bli rik i en fei. Jeg tenker at penger er en svak og kortsiktig motivasjonsfaktor. Selvfølgelig skal man kunne leve av det man driver med, og det er sikkert hyggelig om man kan leve godt av det også. Min erfaring er at det er et mye sterkere motivasjonselement i å skape noe. De mest vellykkede gründerne startet ikke for å bli rike – de startet for å skape noe. Sam Walton startet Walmart for å gi vanlige folk muligheten til å kjøpe samme ting som de rike. Det lyktes man brukbart med, og bortimot hele slekten hans er på listen over USAs rikeste. Men det var ikke motivasjonen for å starte Walmart.
Daniel Ek ville revolusjonere musikkbransjen og forandre måten vi oppdager, hører og deler musikk på med Spotify. Det er en utrolig mye sterkere drivkraft enn å starte noe for å tjene penger. Å tjene penger er et biprodukt, en konsekvens av å lykkes med det man brenner for.
Om man ikke skal drive et enkeltmannsforetak eller et virtuelt selskap, altså rekruttere flere mennesker til å jobbe i selskapet sitt, så er det også en god ide å drite i pengene og heller jobbe for å skape noe. Du kan jo prøve å rekruttere folk med parolen «hjelp meg å bli rik». Jeg vil tro at ambisjonen «hjelp meg å skape/forandre/revolusjonere xx» vil resonnere bedre blant smarte mennesker med driv. Som tar oss over til neste pkt…

3    Få med de riktige menneskene

Jeg har prøvd å jobbe i selskap med de aller beste forutsetninger men med feil mennesker. Det vil bare ikke fly. Og jeg har vært så heldig å jobbe med riktige mennesker, også med oddsene i mot oss, og det er rett og slett en berikelse. Med de riktige menneskene kan du få til hva som helst. I tillegg har du det hyggelig underveis. Jim Collins utdyper dette i sin bok «Good to great». Å lese den er også et velmenende råd.
Hvordan vet man hvem som er de «riktige» menneskene? Syretesten for meg er om de tilfører energi eller stjeler energi. Dette trenger ikke være mennesker som er lik deg selv. Man kan med fordel være forskjellige, så lenge man har en dyp respekt og gjensidig tillit overfor hverandre.
Ingenting er så ødeleggende som å ha feil mennesker i selskapet, i ledelsen eller i styret i et gründerselskap.

4    Kjør virtuelt

Verden har forandret seg, og det er på mange måter lettere å starte selskaper i dag enn noen gang tidligere. Dette er bla fordi du nå kan slippe unna en rekke investeringer du tidligere måtte gjøre. Den finansielle terskelen for å starte et selskap er senket. Du trenger ikke leie store kontorlokaler med mange års bindingstid, investere i printer/kopimaskin/skanner, kontormøbler og kaffemaskiner. Nå kan man bare leie seg inn hos et kontorhotell, som House of business, og betale for det man faktisk bruker. Programvare, som Microsoft Outlook og Office, løsninger for timeføring, prosjektledelse, kundeoppfølging, regnskap/lønn/fakturering osv kan alle leies pr bruker pr mnd i skyen til helt andre priser enn man tidligere måtte ut med up-front. Det ultimate beviset på denne nye virkeligheten med å leie og betale kun for det du har bruk for er at du kan leie et bittelite øyeblikk av IBMs supercomputer Watson for den ene analysen av store data du skulle ha gjort for noen hundrelapper!

5    Ta sjansen!

Dette gjelder for både de som allerede har startet et selskap og de som lurer på å gjøre det. Og kanskje har lurt på det lenge. Ta sjansen! Men gå all-in. Det fungerer ikke å bli «litt gravid». Man må våge å ta det første steget, selv om det er føles som å ta steget inn i løse luften. «Faith is taking the first step even when you can’t see the whole staircase” sa Martin Luther King Jr. Når man tar sjansen på å starte noes om man brenner for vil mulighetene åpenbare seg. Når man hele sin våkne tid (og en del av tiden man ikke er våken, eller ikke burde vært det, også…) er fokusert på å oppnå dette brennende ønsket så skjer det noe med oppmerksomheten din. Du legger merke til andre ting enn før, ting som kan hjelpe deg å nå målet ditt. Man ser muligheter man ikke har lagt merke til tidligere. Akkurat som man legger merke til utrolig mange barnevogner når man selv triller barnevogn midt i en fødselspermisjon. Da er man også ganske oppslukt av «det man brenner for», altså barnet. Slik er det også med gründere. Forutsatt at man har startet noe man brenner for.
Jeg tenkte på Martin Luther Kings sitat da jeg tok sjansen på å ta den første svingen i den noen-og-førti grader bratte renna på Bitihorn. Resten gikk av seg selv.
Beklager at jeg gir råd som ikke er eksplisitt etterspurte. Det er opp til deg om du vil ta dem til etterretning eller fnyse av dem.

 

Lars Rinnan

Brobygger og Administrerende direktør på Next Bridge


Lars er brobygger og administrerende direktør i Nextbridge og har masse verdifullt å by på i sine kronikker, med sin lange erfaring innen ledelse og IT konsulentselskaper spesielt.

Han har en sterk CV hvor han tidligere har vært adm dir i Bro Consulting og Umoe consulting. Sistnevnte oppnådde han å etablere innen “top 50 european workplaces og Great Place To Work” og som Gaselle- bedrift!

Lær av de beste – Masters of Change

Onsdag 24. april har du mulighet til å lære av en av Europas fremste eksperter innen innovasjon og nytenkning; professor Paul Iske.


Inspiratoren og innovasjonsforkjemperen har bakgrunn fra universitetet Maastricht i Nederland og grunnlegger av nettstedet The Institute of Brilliant Failures. Iske kommer til å belyse hvilke utfordringer ledere og entreprenører i Norge og Europa står overfor, og hvordan man kan løse disse på innovative måter.

En av Norges beste foredragsholderne innen innovasjon og entreprenørskap er årets Grunderkvinne 2012, Siri Skøien. Med hennes inspirerende fremtoning deler hun erfaringer internasjonal merkevarebygging og markedsintroduksjon. Skøien er gründer av det fremgangsrike selskapet Comlight AS som gjennom flere år med forskning og utvikling patentert og lansert en unik miljøteknologi, for utendørs belysning på det internasjonale markedet.

 

Under konferansen møter du Norges ledende ildsjeler for entreprenørskap. Det blir også debatt og innlegg fra flere norske aktører som arbeider med endring, utvikling og innovasjon innen næringsliv, samfunn, teknologi og kultur:

 

Ingrid Stange, grunnlegger av Partnership for Change; filantropisk rådgiver Formuesforvaltning
Hilde Widerøe Wibe, visepresident NHO Abelia
Siri Damsleth Skøien, daglig leder Comlight; årets forretningskvinne 2012
Truls Berg, generalsekretær Innovation Forum Norway
Odd Moe, styreleder Norsk Gründerforum; daglig leder Gründernes Hus
Jonathan Romm, avdelingsleder Halogen, ekspert på servicedesign
Malika Makouf Rasmussen, grunnlegger Global Paris Arts; artist og filosof
Knut Arild Hanstad, daglig leder Power of Sight; hovedansvarlig for “Masters of Change”

 

Bli med på en samling som vil gi deg inspirasjon, nye innspill (grunnlag for innovasjon) og god innsikt!!

 

Meld deg på her

Utviklingssamtalen

Det nærmer seg tiden for den årlige medarbeidersamtalen. Du vet, den om deg og sjefen og jobben og om de resultatene du skal skape i inneværende år. Høres det kjent ut?


Ny norsk forskning fra norske bedrifter viser at medarbeidersamtaler ikke er entydig effektive, de fungerer ikke spesielt godt for de som trenger dem mest. Er det viktig med økte medarbeiderprestasjoner så er medarbeidersamtaler helt generelt feil løsning. Imidlertid, i Norge og i svært mange andre land – medarbeidersamtalene ser ut til å ha kommet for å bli. Så la oss derfor gjøre det beste vi kan ut av dem. Denne korte artikkelen dreier seg om utviklingsdelen av medarbeidersamtalen og ikke det som har med målstyring å gjøre.

Hva er så utvikling?
Utvikling dreier seg om å forbedre sin ytelse, sine prestasjoner i arbeidssammenheng over tid. Utvikling er å oppføre seg annerledes eller bedre. Du kan lære uten å utvikle deg, men du kan ikke utvikle deg uten læring. Uten motivasjon får vi ingen utvikling. Mennesker kan ikke bli utviklet, de må gjøre det selv. For å få det til trenger de å være motivert. Det er mye vi gjøre uten å være motivert til det, men utvikling er nok ikke der. Dine medarbeidere vil bare utvikle seg hvis og når de er motivert til det.

Den beste motivasjonen kommer innenfra
De fleste blirt motivert til å utvikle seg når de ønsker å få til noe som denne utviklingen vil la dem oppnå. Motivasjonen kommer dypt fra det vi ønsker å oppnå,

Virksomhetens interesser
Bedriften må få fordeler fra den enkeltes utvikling. Hvis det ikke finnes motivasjon finnes det ingen utvikling. Utviklingen starter med den enkeltes motivasjon, ikke virksomhetens behov for utvikling. Folk flest føler de blir manipulert hvis du prøver å få deres dypere ønsker til å passe med virksomhetens mål. Alt du oppnår er å prøve å selge dem organisasjonens utviklingsbehov og de vil gjennomskue deg. Folk responderer hvis du fokuserer på dem og det de ønsker.

Så hvordan får du målene til å virke?
Er medarbeideren motivert så er du nesten der. Resten kommer fra å tydeliggjøre målene slik at den enkelte vet presis hva de skal gjøre. Det er særlig de som trenger utvikling mest som trenger tydeliggjøringen mest. Tydeliggjøringen kommer fra å besvare spørsmålet: hvordan kan du vite at utviklingen har levert det den skal?

Måle suksess
Utvikling dreier seg altså om å øke ytelsen. Vi måler utvikling ved å måle ytelse over tid. For eksempel kan du måle teamledelse ved å måle positiv forandring i teamets ytelse over tid.

Vi snakker ofte om SMARTE mål. Vanligvis mener vi med det at S står for spesifikt, M er målbart, A er amibisiøst, R er relevant, T er tidsavgrenset og E er én ansvarlig. SMARTE kommer fra prestasjonsledelse og MBO (Management by Objectives). Der passer det ganske godt (særlig hvis de ikke er for spesifikt), men SMARTE mål passer ikke til utviklingsmål. Det tar ikke innover seg den enkeltes motivasjon som jo er grunnleggende for all utvikling og modellen setter tidsbegrensninger. Med et utviklingsmål vet du jo ikke hvor lang tid det vil ta. Det er altså helt grunnleggende forskjeller mellom et utviklingsmål og et prestasjonsmål.

Tidsaspektet får først betydning når du diskuterer utviklingsplanen. For å skaffe frem utviklingsmål kan du gjøre bruk av begrepende ”Motiverende, også for oss og Målbart over tid”.

Som leder er det din jobb å få dine medarbeidere til å tenke for seg selv. Utvikling er den enkeltes ansvar, men som med den privatiserte motivasjonen jeg skrev om i forrige artikkel skal heller ikke utviklingsmålene privatiseres.

Spørsmål er det viktigste verktøyet du har for å få folk til å tenke. Lukkede spørsmål kan være svært gode til å avdekke nyttig informasjon. Det er imidlertid de åpne spørsmålene som inviterer den enkelte til å snakke om noe enn bare å gi deg en informasjonsbit.

Start med motivasjonsspørsmålene. Du kan motivere medarbeidere ved å hjelpe dem skape sin egen spennende fremtid som driver dem, og trekker dem fremover. Bruk spørsmål som gir dem en slik fremtid. Et sted å begynne kan være: ”hva ønsker du å få til i denne jobben/ i dette selskapet?” Dette kan resultere i en tankestrøm om personens ønsker i livet og jobben og i såfall er du i ferd med å få på plass utviklingsbehovene. Spør også om hva som er problemområder på jobben og hva som er tilfredstillende på jobben. Når du har svar på disse vet du ganske presist hva som motiverer og demotiverer den enkelte.

Organisatoriske behov
Selv om du som leder har et klart blikk på hva organisasjonens mål og prioriteringer er så for all del unngå å styre dine medarbeideres utviklingsmål i den retningen. Det blir gjennomskuet og det er demotiverende. Du må lete etter de utviklingsbehovene som best stemmer overens med organisasjonens behov. Er det ingen slike behov så kan det godt hende at vedkommende er i feil rolle eller i feil organisasjon, men det er en annen samtale. Det viktige er at noe utvikling er bedre enn ingen utvikling.

Det er i hvertfall to grunner til det.For det første så trives de fleste bedre med utvikling enn uten. De som utvikler seg vil også være mer indre motivert og ha mer energi, i seg selv er det et stort aktivum for organisasjonen. Den andre grunnen er at den enkelte kommer inn i utviklingsvanen og tenker på utvikling som løsningsorientering. Så selv om retningen ikke stemmer i dag, så kan den stemme i morgen. Til syvende og sist så er all utvikling nyttig.

Per- Egill Frostmann

Teknologiske innovasjoner på høyt nivå

Under dagens frokostmøte på Selmer var det 7 håpefulle gründere tilstede som presenterte sine ideer foran kritiske investorer.


Under onsdagens Sektor Match i regi avVenture Lab var temaet teknologi. Etter en smaksrik frokost var første pitch klar for presentasjon. Frode fra Scan4news gjør det umulige mulig ved å vise oss potensialet ved å øke produktiviteten på arbeidsplasser med 25%. Scan4news lager tilpassede søk sammen med kunden, for at virksomhetene skal oppdage det som er viktig å vite for sin bedrift og få tidlig kunnskap om det som er verdifullt for den enkelte bedriften.

String of things.

Det er tydelig at smart teknologi er under kontinuerlig vekst og det synes at nesten alt dreier seg om internet of things nå om dagen. Selskapet Nornir hadde en særdeles unik løsning på dette, ved å koble sammen ulike operatører, smarte betalingsløsninger og slik teknologi. Det er tydelig at dette er noe som kommer til å slå an i dagens marked.

Andre innovasjoner på dette området var en digital walkie talkie, et sporingssystem for barn og et smart tyverisikringssystem med mange muligheter.

Investor – hva er viktig?

Sektor Match har som formål å gi gründere og investorer en god møteplass. Møtene arrangeres flere ganger i året og har ulike temaer som blant annet helse, teknologi, ikt og cleantech. Men det er ikke bare selve området innovasjonen er innenfor som er viktig, men alt fra ideen i seg selv og bærekraften i den -til hvordan markedene er og hvordan produktet/tjenesten blir distribuert inn mot markedene. Investorer er stort sett opptatt av å hjelpe entreprenører med å skape verdier, men gjør det derimot ikke gratis. Det er viktig at forretningsideen gir god avkastning og skaper store verdier på lang sikt. Hans E. Olav har laget et memo til gründere som er viktig å lese og ta stilling før en pitch hos en investor (Se vedlegg).

Sosialt ansvar i verdikjeden

Som Michael Porter en gang sa, er sosialt ansvar noe enhver bedrift burde stå for – men de burde gjøre det strategisk og inkorporere CSR i verdikjeden. Teknologibedriften Bright er et selskap som har gjort nettopp dette og har som formål å få verden til å ta i bruk smarte, enkle og bærekraftige løsninger på bruk av energi. Bright lager blant annet “Bell”, som er den eneste lampen på markedet som kombinerer 4 viktige funksjoner og lader mobiltelefoner. Lampene går på solenergi og med LED belysning vil de gi leselys til skoleelever i Afrika og dermed forbedre utdannelsen der, i tillegg til øke livskvaliteten i afrikanske områder generelt.

brightImages – copyright BRIGHT Products 2013

Det våres i arbeidslivet

Samtidig som en lang vinter endelig slipper taket, kan vi glede oss over tanken på at varme føn-vinder nå blåser inn på mange arbeidsplasser. Det våres i arbeidslivet.


 

Av: Annicken R. Day

Globalisering, demografiske endringer og stadig mer avanserte og tilgjengelige samhandlingsteknologier gjør at verden – og arbeidslivet –  ikke ser ut som de gjorde for bare noen år siden. I tillegg; en ny generasjon er i ferd med å innta arbeidslivet; den såkalte generasjon Y, født på 80- og tidlig 90-tallet. Disse unge menneskene husker knapt hvordan det var å leve i en verden uten internet og Facebook og sier med den største selvfølgelighet at de vil ha frihet, fleksibilitet og mulighet å utvikle seg på jobben. De drister seg sågar til å si at de vil gjøre ting med mening og ha det gøy på jobb – hørt på maken!

Autonomi, mestring, mening

Men stopp en halv, kan det være så at den nye generasjonen faktisk er litt klokere enn oss som kom før dem?

Det er 3 grunnleggende ting som får oss til å hoppe opp av senga og glede oss til jobb, og som en konsekvens levere resultater godt over gjennomsnittet, og det er autonomi, mestring og mening.  Det er Daniel Pink, amerikansk forsker og forfatter av bestselger-boka ”Drive” som viser oss disse omfattende forskningsresultatene på motivasjon, som fremkommer uavhengig av alder, kjønn, stilling, nasjonalitet og kultur.

Autonomi handler om at vi ikke ønsker å bli kontrollert, vi ønsker få tillit og respekt og selv kunne påvirke vårt eget arbeid.
Mestring handler om at vi ønsker å utvikle oss, bli bedre, vokse med oppgaver, få bruke vårt fulle potensiale.
Mening er å føle at vi bidrar til noe større enn oss selv, det være å skape gode produkter,  fornøyde kunder, elever, pasienter, å skape en bedre verden – eller rett og slett gjøre noen litt gladere.

Også når det gjelder å ha det gøy på jobb så viser forskningen at glade mennesker ikke bare er friskere, lykkeligere, tjener mer, lærer fortere, men de leverer også mye bedre resultater!  Stadig flere økonomer interesserer seg for påvirkningen glede og lykke faktisk har på bunnlinja, men det er fortsatt noen som avskriver det som ”for enkelt”; som om psykologi og økonomi ikke hadde noe med hverandre å gjøre.

Men våren er også i ferd med å spre seg innenfor økonomi-faget,  tilhengerne av ”Lykke-økonomien” vokser, og det forskes – og bekreftes stadig – at ”Glade mennesker gjør en bedre jobb.” Og egentlig dere, dypt der inne, er ikke dette noe vi alle allerede visste?

Bedriftskultur som konkurransefortrinn

Men vår-vindene er på vei. I IBM´s globale trend-rapport fra 2012, intervjues 1700 konsernsjefer i 69 land om hva de mener vil være deres viktigste prioriteter i årene som kommer; ”å gi medarbeidere tillit gjennom verdier” var et av de mest unisone svarene. I et arbeidsliv i endring, forstår kloke ledere at de ikke kan detaljstyre og kontrollere sine medarbeidere men at de må ansette mennesker med de riktige verdiene og deretter gi dem frihet og tillit til å gjøre jobben sin som de anser best.

Fleksible og dynamiske organisasjons-strukturer vil måtte avløse de tunge, hierarkiske og byråkratiske systemene. I  et arbeidsliv i endring er det ikke lenger størrelsen som teller, men et selskaps evne å snu seg rundt, tilpasse seg de konstante endringene og ta beslutninger der kunden er. En god, sunn og dynamisk bedriftskultur vil, mer enn noensinne, bli et selskaps viktigste konkurransefortrinn.

Men nye strukturer og kulturer vil kreve drastiske omstillinger for en del ledere.  En av de intervjuede lederne i IBM´s rapport uttalte ”jeg trodde jeg hadde ansatt ressurser, men det var mennesker som dukket opp”. Slik snakker en leder som har våknet opp til ledelse anno 21. århundre; fra å lede ”human resources” til å lede ”human beings”.

Skål, Vinmonopolet!

Det er autonomi, mestring, mening og glede som kjennetegner mange av bedriftene som lykkes. Selskapet Google investerer store summer i sine medarbeideres  trivsel og utvikling og måler jevnlig deres grad av lykke-følelse. Google er blitt kåret til USA´s beste arbeidsplass 4 år på rad og er et av verdens mest innovative og lønnsomme selskaper. Det lønner seg å investere i folka sine.

I Norge ble nylig Microsoft, Webstep og Itema kåret til Norges beste arbeidsplasser av Great Place to Work Institute. I tillegg finnes det en rekke andre ildsjels-arbeidsplasser innen for næringsliv og organisasjoner, kommuner, sykehus og barnehager der stolthet, tillit og samhold på arbeidsplassen står sentralt.

Noen ildsjeler er mer synlige enn andre; HP Norge´s Anita Krohn Traaseth sier høyt at HP skal bli Norges beste arbeidsplass. Hun vet at når hennes medarbeidere gløder for selskapet så vil de gode resultatene komme som en naturlig konsekvens! Petter Stordalen har lenge prediket at ”når vi tar vare på innsida så tar innsida vare på utsida”; han vet at medarbeidere som føler seg ivaretatt og er stolte av selskapet de jobber for også gir bedre opplevelser for kundene.

Kaj Henriksen, leder for Vinmonopolet, se også ut til å være flink til å ta vare på ”innsida” – flere enn en gang har jeg lengtet hjem til kunnskapsrike og engasjerte vinmonopol-medarbeidere når jeg har trålet rundt og lett etter en god vin i supermarkedshyllene i sydligere strøk.

Alle bygger kultur
Bevisste arbeidsgivere og engasjerende ledere er selvfølgelig viktige for å spre de vårlige vindene i arbeidslivet, men den gode nyheten er at endring ikke lenger bare trenger komme fra toppen. Endring kan også komme fra siden. Eller under ifra. Tenk arabisk vår!
I det nye arbeidslivet kan alle være kultur-byggere, nytenkere, initiativtagere, endringsagenter, vår-katalysatorer, positive rebeller; med hjertet på riktig sted, med ønske om å skape en bedre arbeidsplass , et bedre arbeidsliv, en bedre verden.

”Vær den endring du selv ønsker å se” sa Mahatma Gandhi. Endring begynner med oss selv, og oftest med de små, små skritt. Litt mer engasjement. Litt mer entusiasme. Litt mer mot.  Og når vi alle starter med oss selv og sprer varme vår-vinder der vi er, da vil vi se at den virkelige våren i arbeidslivet følger –  som en naturlig konsekvens.

Steve Jobs Stanford Commencement Speech 2005

Denne talen er en must-see for alle som ønsker å bli inspirert – En livsfilosofi verdt å holde fast ved!


Derfor fikk Steve Jobs snakke foran tusenvis av studenter på Stanford university i 2005

29. mai – “Service innovation – The future is here”

TIRSDAG 29. MAI 2013 arrangerer Innovation Forum Norway i  samarbeid med Handelshøyskolen BI denne konferansen.


Her dukker man ned i Service innovasjon begrepet og ser på nye tanker og modeller rundt dette stadig viktigere området.

Innovation Forum ser i samarbeid med BI på Best Practices og Next practices, og kan love en spennende dag med gode diskusjoner og erfaringsutveksling. I tillegg vil det være IFN’s årsmøte og avslutter med påfølgende middag ca. 18.30.

Mannen bak “Masters of Change”

I tillegg til å være initiativtaker for konferansen ”Masters of Change” den 24. April 2013, baner Knut Arild Hanstad vei for en global renessanse.


I følge Hanstad går vi nå inn i en tid med større fokus på emosjonalitet, kontinuerlig læring, kreativitet, intuisjon, samarbeid og behov for eksistensiell motivasjon. Den visjonære nordmannen etterlyser visjonære ledere og entreprenører som kan lede denne utviklingen.

Med utgangspunkt i sin personlige visjon om å sette entreprenørskap i den globale renessansen i Europa på dagsorden jobber Hanstad for tiden med å åpne et ”Global renaissance” senter i Italia.

Planen er at ”La Castellina”  skal bidra til å utvikle nye mindset. Dette skal de gjøre ved å etablere et laboratorium for nytenking og praktisk eksperimentering. Gjennom et tredelt tilbud skal ”La Castellina” åpne ”Academy for Change” hvor det skal tilbys kurs, forskning og undervisning . Et prosjektsenter hvor prosjektutvikling, workshops og coaching er sentrale temaer og et eget ”Retreatsenter” for kunst og kultur, ekskursjoner og retreat.

Nærmest på agenda er allikevel konferansen ”Masters of Change” som har en av verdens beste foredragsholdere på agenda, Paul Iske, kjent fra blant annet TED Talks.

Påmelding til “Masters of Change” kan gjøres HER!

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...