Silicon Valley-topp og norgesvenn Jennifer Vessels kommer til First Tuesday 3. September, kommer du?

By

-

28. august 2013

Jennifer Vessels, CEO i Next Step med kjente navn som Tandberg, Cisco og Adobe på klientlisten kommer direkte fra Silicon Valley for å dele med oss hva som er de hotteste trendene i selveste episenteret for IT-relatert innovasjon.

For å oppnå suksess er ”status quo” ikke lenger et alternativ. Den 3. september vil First Tuesday tradisjonen tro fylle Rockefeller til en kveld viet fremtiden. I tillegg til Jennifer Vessels kommer blant mye spennende konsernsjef for Broadnet, Ole E. Pedersen med et flott foredrag om hvordan Norge vil se ut i 2025 og Truls Berg, generalsekretær i Innovation Forum avslører noen av høydepunktene fra boka «Halvveis til Fremtiden» som kommer i oktober.

Du kan lese mer om Jennifer og Next Step på www.nextstepgrowth.com

For mer informasjon om First Tuesdays arrangement, se her.

Vil skape trygge arbeidsplasser, også for gründere!

By

INNOMAG Newsroom

-

28. august 2013

Vi lar Norges ledende politiske partier svare på 3 enkle spørsmål i valginnspurten. Denne uken er det Høyre, partiet som av mange spås og bli valgets vinnere, som svarer. Vi møter Jan Tore Sanner, Høyres dyktige og gründervennlige nestleder i Oslo sentrum og fyrer løs.

Som våre lesere vet, er det ingen mangel på utfordringer innen innovasjonssektoren og mens norske skipsredere kan sole seg i nullskatt grunnet konkurranse med omverdenen avkreves norske entreprenører 14.1 % arbeidsgiveravgift fra første dag og tøff jakt etter tilgjengelig kapital fordi norsk kapital søker til eiendom og shipping grunnet et skattesystem som på ingen måte er tilpasset norske entreprenører.

1. Gjør Norge etter din og Høyres mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?
Nei, vi både kan og må bli bedre. Et av Høyres viktigste mål er å skape trygge arbeidsplasser – også for fremtiden. Norge bør ha som ambisjon å være ett av de mest innovative land i Europa. Med vårt kostnadsnivå har vi ikke noe annet valg dersom vi skal sikre velferden i årene som kommer. Det betyr at vi må være mer villige til å støtte nye ideer, nye vekstbedrifter og legge til rette for nødvendige omstillinger. Forskningsbarometeret 2013 plasserer Norge langt ned på listen over hvor mye man støtter forskning- og utvikling (FoU) i næringslivet. Vi bruker kun 0,14 % av BNP på å støtte næringslivets FoU i en tid hvor den teknologiske utviklingen går raskere enn noensinne.

På European Innovation Scoreboard havner Norge midt på treet, sammen med land som Portugal og Kypros. Vi skal ikke legge alt for stor vekt på slike rangeringer, men det er åpenbart at noen varsellamper lyser. Norske bedrifter møter knallhard internasjonal konkurranse. Vi blir nødt til å «bygge inn» mer kunnskap og innovasjon i våre produkter og tjenester. Det er politisk ansvar å gjennomføre de tiltakene som øker Norges attraktivitet når det gjelder lokalisering av kunnskapsbasert næringsliv. Norge kan ikke konkurrere om å være billigst, men vi kan konkurrere om å være smartest. Høyre har løsninger som svarer på nettopp denne utfordringen.

2. Hva konkret vil bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft dersom Høyre kommer i posisjon?
Vi har to hovedprioriteringer.

For det første vil vi satse mer på de offentlige virkemidlene som gir høyest innovasjonseffekt. Det betyr en utvidelse av Skattefunn-ordningen, mer midler til landsdekkende ordninger i Innovasjon Norge og en ny satsing på såkornfond. Vi vil etablere en lavterskel innovasjonsbørs for å lette tilgangen til kapital for små og mellomstore bedrifter i den kritiske fasen. Staten bør kunne ta noen av kostnadene gjennom risikoavlastning. Dette tiltaket vil også gi bedre vilkår for «business angels». Det er dessuten nødvendig å avbyråkratisere virkemiddelapparatet. Klyngeprogrammet, som ble startet under den forrige borgerlige regjeringen, vil vi også utvide. Sterke innovasjonsklynger skaper større miljøer for gründere, og det er helt nødvendig for å få frem de beste ideene.

For det andre vil Høyre styrke det private eierskapet. Innovatører og entreprenører har et stort behov for kapital i startfasen. Vi trenger eiermiljø som kan bidra med kompetent kapital til gode prosjekter. Norske eiermiljøer er over årene tappet for store beløp som kunne blitt investert i nye ideer og norske arbeidsplasser. Høyre vil trappe ned og fjerne formuesskatten for å styrke det private eierskapet. I løpet av neste periode vil vi øke bunnfradraget til 25 millioner kr og halvere satsen på formue over dette. I tillegg vil vi gjøre det enklere å kjøpe aksjer i egen bedrift, gjennom å øke dette skattefradraget. Vi må også se nærmere på hvordan man kan legge til rette for nye finansieringsordninger som crowdfunding. Det er et felt i sterk utvikling.

3. Hvordan opplever du og Høyre dagens regjernings syn på norske entreprenører?
Regjeringen er alltid raus med gode ord og pene komplimenter, men praktisk politikk er annerledes. Entreprenørskap blir nedprioritert. De gründerne som lykkes blir mistenkeliggjort. Debatten om formuesskatten viser dette ganske klart.

Formuesskatten er gründerfiendtlig, men regjeringen vil ikke fjerne den. Etter 8 år i regjering ser det ut til at Jens Stoltenberg har glemt at verdier må skapes før de kan deles. Høyre vil føre en politikk som gjør at kaken til fordeling bakes større, noe som er nødvendig for å opprettholde dagens velferdsnivå i fremtiden. Da er det naturlig at vi stiller oss bak alle de innovatørene og gründerne som tar risiko når de bygger nye og spennende arbeidsplasser. Vi trenger en regjering som er glad i bedrifter!

En dag i nær fremtid

By

Lars Rinnan

-

21. august 2013

Mens du spiser frokost kommer det en melding på kjøleskapets skjerm om at det er 87 % sannsynlig at du vil gå tom for melk ila dagen, gitt kalenderdato og aktivitetslogg. Du aksepterer å legge til melk til innkjøpslisten som deles med din prefererte leverandør av husholdningsartikler. Artiklene på innkjøpslisten leveres på døren en time etter at første familiemedlem er registrert av kjøleskapet som til stede i huset.

Du går ut til bilen, som gjennom biometrisk scanning gjenkjenner deg og åpner døren, og lar deg trykke på startknappen. Du sier du skal til kontoret, og bilen responderer at «siden du er 18 minutter senere enn normalt, så er det stor sannsynlighet for at den normale ruten ikke er raskest, men at alternativ rute 2 vil spare deg 12 minutter». Anbefalingen er basert på veimyndighetenes analyse av logg av trafikkdata av alle veier i byen. Du aksepterer alternativ rute og den kommer opp på din head-up display.

Underveis spiller streamingtjenesten musikk den predikerer du vil like basert på din musikkhistorikk i bilen. Mens du kjører sender bilens sensorer trafikkdata til ditt forsikringsselskap, som de benytter til dynamisk prising av din premie. Siden du er an ansvarlig sjåfør har dette redusert din premie med flere hundre kroner det siste halvåret. Bilens informasjonssystem varsler deg om at batteriladeren sannsynligvis vil svikte i løpet av de nærmeste ukene, og at du bør booke time på verksted. Systemet gir deg tre alternative datoer, som er koordinert med ditt prefererte verksteds bookingtjeneste, og din kalender.

Din bilforhandler har basert på dine trafikkdata og predikert tilbud og etterspørsel på tilsvarende bilmodeller, anbefalt at du bytter inn bilen i løpet av de neste 6 månedene for optimal biløkonomi. Banken din har derfor sendt deg et skreddsydd tilbud på billån, basert på din nåværende og predikerte privatøkonomi og betalingshistorikk. Også andre tilbydere av biler og bilrelaterte tjenester har predikert at du er i kjøpsmodus for ny bil, og siden dette er en viktig beslutning har du åpnet opp for å motta slike tilbud i en periode. I det du kjører forbi en interessant bilforhandler, kommer et tilbud på en av deres nye modeller opp på bilens kommunikasjonssystem. Tilbudet er såpass interessant at du bestemmer deg for å stoppe og ta en kikk på modellen. Bilen har siste generasjons batteriteknologi med en rekkevidde på 1000 km og akselererer fra 0 til 100 på under 3 sekunder.

Under prøveturen gir den heftige akselerasjonen deg så høy pulsøkning at din personlige helsedataregistrator, som er integrert i klokkeremmen din, varsler med en alarm. Disse dataene overføres til ditt helseforsikringsselskap, og du ber en liten bønn om at deres eksperter data er flinke nok til å ekskludere disse unormale verdiene fra dine ellers imponerende helsedata. Basert på helsedataene har forsikringsselskapets rådgivningsenhet jevnlig gitt deg råd om kosthold, trening og søvn, og siden du har fulgt rådene har din yteevne gått opp og forsikringspremien ned. Vinn-vinn, tenker du.

Det meste av det som er omtalt i denne teksten er allerede kommersielt tilgjengelig eller teknologisk mulig. Verdens datamengde fortsetter å øke eksponensielt, men også evnen til å trekke kunnskap ut av de enorme datamengdene er i ferd med å bli allment tilgjengelig.

Prediksjon basert på store datamengder vil endre hvordan næringsliv og offentlig forvaltning opererer. Sensordata fra strømforbruket ditt gir differensiert prising avhengig av når på døgnet forbruket skjer. Dette fordeler samtidig belastningen på strømnettet, slik at unødvendig utbygging unngås, med de kostnadsmessige og miljømessige gevinstene det har.

Dine personlige preferanser og aktiviteter delt i sosiale medier muliggjør mer tilpasset og relevant markedsføring. Kanskje medfører det massemarkedsføringens død?

Bedre prediksjon av behov for offentlige goder, som veier, skoler og ballbinger vil medføre at disse er på plass når behovet oppstår, og ikke 5 år etterpå.
Prediksjon av skattesvindel og trygdejuks vil redusere uberettigede offentlige utbetalinger.

Av skyer på horisonten er det primært to; tilgang på riktig kompetanse, og ledelsesmessig vilje til å gå nye veier.

Dette innlegget er en smakebit fra boken “Halvveis til Fremtiden” som blir tilgjengelig i oktober.

Vil bedre rammevilkårene for virksomheter i alle dens livsfaser

By

INNOMAG Newsroom

-

19. august 2013

Vi vil la Norges ledende politiske partier svare på 3 enkle spørsmål, og denne uka er turen kommet til Fremskrittspartiet som kniver med Høyre om å bli det største partiet på borgerlig side. Vi møter FrP’s dyktige og gründervennlige fylkesleder for Oslo, Christian Tybring-Gjedde, og fyrer løs;

Som våre lesere vet er det ingen mangel på utfordringer innen innovasjonssektoren og mens norske skipsredere kan sole seg i nullskatt grunnet konkurranse med omverdenen avkreves norske entreprenører 14.1 % arbeidsgiveravgift fra første dag og tøff jakt etter tilgjengelig kapital fordi norsk kapital søker til eiendom og shipping grunnet et skattesystem som på ingen måte er tilpasset norske entreprenører.

Gjør Norge etter din og FrPs mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?

Det korte svaret her er nei. Hvert år etableres det mellom 40 000 og 50 000 nye virksomheter, og nær 250 000 mennesker er engasjert i «tidlig-fase entreprenørskap». Utfordringen er imidlertid at for få av ulike årsaker evner å skape en levevei av sine ideer. Etter tre år har halvparten virksomhetene forsvunnet. Etter fem års er det kun en av tre som fremdeles eksisterer.

Bak de fleste grundere som lykkes så finnes det en eller flere gode hjelpere som har bistått med kapital, kunnskap og kompetanse. Skatte- og avgiftspolitikken bør ta hensyn til dette, og legge til rette for at overskuddskapital blir værende på private hender slik at denne kan bidra til landets innovasjonskraft. At staten konfiskerer privat kapital år etter år gjennom formuesskatt på arbeidende kapital svekker den gode balansen mellom de gode hjelperne og de kreative innovatørene. Privat kapital er unik fordi den konsekvent forholder seg til markedets prinsipper. Statlig kapital har en tendens til å ta hensyn til forhold som er irrelevant for markedet, og kan derfor aldri bli en fullgod erstatter for private kapital.

Hva konkret vil bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft dersom det blir regjeringsskifte?

FrP i regjering vil være garantisten for en dynamisk skatte- og avgiftspolitikk. Vi vil etablere skattestimulanser som oppmuntrer til verdiskaping. Vi vil vurdere redusert skatt og arbeidsgiveravgift i oppstartsårene, og vi vil også vurdere å innføre en ordning med skattestimulans for private investorer a la SkatteFUNN.

Vi vil oppheve myndighetenes mulighet til å ilegge eiendomsskatt, og da spesielt på næringseiendom.

Så lenge dagens virkemiddelapparat med offentlige støtte- og tilskuddsordninger består gjennom blant annet Innovasjon Norge og såkornfond, er FrP fast bestemt på at disse skal gjøres landsdekkende og næringsrettede, og tildeles ut i fra objektive kriterier.

FrP vil styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BiA) samt bedre skattemessige fradragsordninger for egenprodusert og eksternkjøp FoU gjennom å heve makstaket for antall fradragsberettigede timer samt heve den fradragsberettigede beløpsgrensen

Hvordan opplever du og FrP dagens regjerings syn på norske entreprenører?

Ulike regjeringer har trykket norske entreprenører til sitt bryst. Lakmus-testen er imidlertid om de samme regjeringer unner mennesker å lykkes. Ja, rett og slett aksepterer at noen blir rike. Blant landets grundere finner vi alt fra håndverksbedrifter, service, – og teknologibedrifter, og alle bygger de kunnskapsbedrifter som sloss på et stadig mer globalt marked. Til sammen sørger de for Norges innovasjonskraft og bidrar til særdeles viktig verdiskaping i samfunnet.

Dagens regjering bruker lite tid på å hylle verdiskaperne i dette landet, derimot er de ofte raskt ute med støttetiltak dersom en etablert bedrift skulle få problemer. En slik ad-hoc politikk er ikke bærekraftig. Vi må akseptere at næringslivet er i konstant omstilling, og da må vi samtidig akseptere at tradisjonsrike bedrifter forsvinner. Kunsten er da å legge til rette for det vi skal leve av i fremtiden. Der svikter dessverre dagens regjering.

Venstre vil satse på gründere

By

Thea Winger

-

12. august 2013

I valgkampens innspurt gir vi i deg en oversikt over de ulike partienes ambisjoner innen innovasjonstemaet. I sommer snakket vi med Venstres Terje Brevik om hvilke grep han ønsket å gjøre for å sørge for at Norge skal kunne hevde seg innen innovasjon. Brevik har selv bakgrunn som gründer og har flere konkrete forslag som skal gjøre at flere gründere skal lykkes.

Gjør Norge etter din og Venstres mening nok for å hjelpe innovatører og entreprenører til å lykkes?
Alt for mange entreprenører mislykkes, og vi i Venstre tror dette tallet kunne vært lavere med et bedre system. Tilgangen på risikovillig kapital er minimal i de to første fasene. Dette gjelder naturlig nok kapital fra private investorer, som nødvendigvis må veie risikoen opp mot avkastningspotensialet. At det og er regelen for brorparten av de offentlige midlene, er det derimot all grunn til å stille spørsmål ved.

Hovedgrunnene til at de fleste møter veggen alt i tidlige fasene, er mangel på kapital og kunnskap om hva det betyr å drive butikk. Samtidig er det mange erfarne og vellykkede etablererer som gjerne stiller kunnskapen sin til rådgivning for gründere. Drivkreftene er en blanding av samfunnsengasjement og ønske om å skape verdier. Forretningsenglene er ofte også potensielle investorer. Et offentlig virkemiddelregime som erkjenner og stimulerer privat kunnskap og kapital til å gå inn i startfasene, vil derfor trolig gi helt andre resultater enn i dagens system.

Hva konkret vil bli bedre for norske entreprenører og norsk innovasjonskraft dersom Venstre kommer i posisjon?
Venstre har lansert flere incitamentsordninger som gjør det enklere å lykkes, først og fremst vil vi at nystartede selskaper som får en sertifisert investor til å gå inn i selskapet, automatisk gis et stipend som er likt 100% av investert sum, mellom kr 0,7 og 1,5 mill. kroner. ”Pre – seed” fasen er definert som de første 14 månedene etter registreringsdato. Vi er overbevist om at ordningen vil gjøre det mer interessant å investere i den kritiske første tiden, noe som sparer gründeren mye tid og gir bedre profesjonell bistand og nettverk. Sjansene for å lykkes øker månedlig. I tillegg ønsker vi at privatpersoner og/eller virksomheter som skyter kapital inn i pre – seed fasen får skattefradrag tilsvarende 20% av summen en går inn med, avgrensa til inntil 500 000 kroner per person/foretak. Ordningen skal også gjelde for gründeren. Hvert foretak kan ha inntil tre kapitalinnskytninger med skattefradrag. Sist, men ikke minst vil vi at nåværende tilbud på risikolån og garantier gjennom Innovasjon Norge skal erstattes med et offentlig forsterket mangfold av private risikokapitalfond(venturefond). Hovedregelen er at det offentlige tilfører kapital til kvalifiserte venturefond på 50/50 basis (staten 40 prosent, kommunene 10, private 50), med et tak på offentlige innskudd på 100 mill. kroner per fond. Fondene skal i sin helhet drives på kommersiell basis i regi av de private.

Hvordan opplever du og Venstre dagens regjernings syn på norske entreprenører?

Det heies i altfor liten grad på norske entreprenører som lykkes. Dette er trist, fordi det å satse på verdiskaping i dag, er å investere i framtidig velferd. Norge trenger derfor en næringspolitikk som i langt større grad stimulerer og sikrer nyskaping, og som legger forholdene bedre til rette for gründere og vekstselskaper i hele landet. Gründere, næringsdrivende, investorer, og forretningsengler, personer som tar risiko og sjanser for å skape verdier som fellesskapet kan nyte godt av. Fantastiske mennesker vi trenger flere av for å sikre innovasjon i verdensklassen og morgendagens velferd.

Fra 0-70.000 på tre dager – Dagbok fra en nyfrelst nettaktivist

By

Ingrid Stange

-

11. august 2013

Jeg nærmer meg de 60, og punchet hullkort da jeg studerte. Metervis med hullkort (for de av dere som vet hva det er ) skulle til for å gjennomføre regnestykker vi idag kan gjøre på IPhonen. Som Vit Ass på NHH brukte jeg en hel sommer på regresjonsanalyser som idag gjøres med enkle tastetrykk. Fra min første jobb, som konsulent i McKinsey, husker jeg da kontoret ble revolusjonert med telefax. Vi fikk også to personlige computere, som de yngste av oss fikk lov å bruke. Vi som kunne programmere.

Jeg har hengt med i utviklingen og verdsatt effekten og betydningen av rasjonell kommunikasjon, enkel tilgang på informasjon, IT revolusjonens grenseløshet og ikke minst verdien av transparens fordi informasjon tilgjengeliggjøres umiddelbart og for alle. Og jeg har sett hvordan kunnskapsmonopolet har falt, og skapt muligheter i en skala som til nå har vært utenkelig. Og – jeg har blitt overbevist av rådgivere om at jeg må bruke Facebook og twitter for å nå frem og «henge med». Jeg har imidlertid frem til i dag brukt disse litt pliktmessig og uengasjert. Jeg mistenker at vi er mange som har det på samme måte.

Men denne uken ble jeg frelst.
Torsdag kveld leser jeg om Marte, 24 år, arrestert og dømt til 16 måneders fengsel i Dubai, for å ha anmeldte en voldtekt. Historien treffer meg rett i hjertet. Jeg er selv mor til 4 i samme aldersgruppe. Det kunne vært mine døtre. Det kunne vært alles døtre. Jeg skrev et innlegg på Facebook, hvor jeg sa at «idag er vi alle Martes Mødre», samtidig laget jeg gruppen «Martes Mødre», og inviterte venner inn på gruppen. Jeg kjenner jo til hvordan barna bruker facebook til å lage eventer, men hadde aldri selv gjort det. Derfor ble jeg frustrert over bare å kunne invitere de første 50 gruppevis, deretter måtte jeg hente ut en etter en. Hvordan skulle jeg kunne gjøre dette viralt.

Neste morgen ringer jeg Jonas, min medarbeider og grunder av MyGoodAct. Kan du hjelpe meg å få dette viralt: Vi må ha en underskriftskampanje for å oppmuntre Barth Eide til å stå på, vi må lage en Avaaz.org kampanje, og vi må få verden til å si fra. Noen timer senere er alt på plass. På Avaaz siden legger Jonas ut en lang liste over mailadresser i Dubai. Disse skal pepres med mailer fra hele verden. Vi finner oss ikke i dette. Sjeiker, turistkontor, banker – alle som frykter for Dubais gode navn og rykte skal få klar beskjed om hva verden mener om slike menneskerettighetsbrudd. (For de som ikke kjenner Avaaz.org, anbefaler jeg å sjekke det. Avaaz.org er en lnettprotal for virtuell aktivisme. )

Signaturene tikker inn. For hver gang jeg åpner facebook eller går inn på Avaaz, er nye tusener med. Søndag har vi over 50 000 signaturer på Avaaz. Kjendiser, hvermansen, aktivister, politikere – alle engasjerer seg. Twitter koker over av engasjement. Boikott aksjoner settes i gang. Vi leser at Marte blir innkalt til møte.

Mandag morgen – vi har passert 70.000 signaturer. Det tikker inn en sms fra Jonas:

Marte er fri :).
Stille diplomati hadde pågått siden i våres. Fra historien be kjent i media, gikk det fire dager før Marte var benådet. Verden sa fra. Det ga diplomatene krutt, og de fikk makt bak sine diplomatiske fremstøt.

På våre nettsider beskriver vi hva vi satte igang.

Dette er i sannhet en ny tid. Verden har skapt verktøy som gjør det mulig å forme vår egen tid på en helt ny måte. La oss bruke dem. Verdensamfunnet har enorme utfordringer; I vår egen bakgård går millioner av ungdom uten håp om en verdig fremtid.

Fremmedfrykt og frustrasjon vokser frem. I enkelte land har nynazistene en oppslutning på tosifrede prosentsatser. Dette har vi sett før, la oss denne gangen gjøre en bedre jobb for å sikre «peace in our time.» Dagens frie flyt av informasjon på tvers av land og kontinenter sammen med utviklingen av sosiale medier, gjør det mulig å raskt nå ut til hele verden og mobilisere store krefter. Men for å lykkes, må vi samarbeide. Politkere, forretningsledere, innovatører, frivillige – alle spiller en viktig rolle. Alles bidrag er nødvendig for å oppnå endringene vi ønsker. Alle kan i dag gjøre en forskjell.

Student Corner

By

INNOMAG Newsroom

-

19. juli 2013

3ins nyeste bloggere åpner for helt nye kronikker innen inspirasjon, innovasjon og innsikt. I forbindelse med et nytt partnerskap med studentorganisasjonen Start har vi nå fått inn neste generasjons innovatører på banen. Start skal være studentenes stemme i et sammensatt nettverk av spaltister fra ulike bransjer og samfunnsgrupper.

Studentorganisasjonen Start arbeider aktivt for å engasjere og motivere Norske studenter til å drive innovasjon og entreprenørskap. Studentorganisasjonen er stadig voksende og er godt plantet på alle Norges universiteter og de mest aktuelle høyskolene.

Les mer på hjemmesidene til Start

Jennifer Vessels – exclusive interview

By

INNOMAG Newsroom

-

12. juli 2013

Jennifer Vessels, the experienced CEO of well known Silicon Valley advisors Next Step (www.nextstepgrowth.com) was recently in Oslo for meetings with clients and development of a new program for some of Norway’s leading innovators.

Jennifer’s vision is for Norwegian entrepreneurs to have easy access to Best in Class tools for growth as well as access to a strong international network. Her firm, Next Step, in co-operation with Movation provides a path to help Norwegian entrepreneurs and innovators to succeed on a global scale.

Jennifer observed an increase in energy and passion among Norwegian entrepreneurs and almost felt Silicon Valley vibrations in Oslo.

– Many Norwegian companies regardthe U.S. market as the best opportunity for global sales expansion and profitability. Jennifer, how successful is Norwegian companies with this in the U.S.?
– It turns out, according to NVCA statistics show that only 5% of them are successful in creating revenue and gain market share in the first year. The interesting thing here is that those which make it past the first year, seem to have strong record of steady growth in the following 2 – 5 years.

So how can you be successful in the U.S. market?

-The Norwegian markets have to at least be aware of and avoid the 5 biggest mistakes for global expansion which is:
1. Underestimating the requirements for success.
2. Lack of focus on the ideal market segment
3. Do not have a compelling value proposition
4. Go it alone without fully leveraging US partners and alliances
5. Inneffective sales execution.

Read the whole 5 reasons for failure in global expansion

Trough awareness of these common mistakes and making pans and developing the relationships required to overcome these fallacies, savvy business executives and entrepreneurs can leverage the opportunities today to develop a US revenue stream within 18 months. Next step, based in Silicon Valley provides practical consulting services in sales, marketing and people development The team of 40 seasoned professionals with extensive global experience is proven to deliver real revenue results for nordic companies expanding into the US.

So if you were an aspiring entrepreneur that was already well into the US market, but were missing out on important competence or resources in several areas, what would be needed from Next Step for success?

Next Step can provide as many or as few resources as needed to help emerging companies grow – ranging from marketing to sales assistance and/or help in recruitment of US based employees. We provide what you need to become a successful business.

What other resources are available for larger companies or groups of entrepreneurs who wish to learn best practices for long term growth?
Next step offers a broad range of education programs including hands-on workshops on topics ranging from networking to marketing. These are all modular and specfic needs can be met in a ‘Lego-like’ manner. The workshops are facilitated by consultants who have lots of experience working with companies in Silicon Valley – including Google, Cisco, Adobe. Genentech and others…

Where is the Courses offered and who is it for?
Workshops can be offered ‘in-country’ in Norway or other European locations or in the US. Follow-on sessions are often offered via web-conference and/or video. The important part for globalization is the value of building a solid network you get by question / answer, listen to the ideas of others like collaboration, co-creation and open space. That’s the whole point of going to classes and be present there!
Next step provides practical, real world based workshops and consulting services for entrepreneurs, smaller companies with 10 employees or large companies that need help with innovation section.

Jennifer Vessels is now writing good articles for 3in.no and has conducted numerous workshops and speeches on topics related to company growth and expansion. She will return to Oslo the week of 26th August to participate in Movation and First Tuesday events – speaking about trends and developments in Silicon Valley….

Ut av boksen

By

Bitten Schei

-

11. juli 2013

“Grenseløs” sa min terapeut til meg at jeg var. Da refererte hun til min evne til å hoppe ut av trygghetssonen, ut i verden, til Russland, Kina og Afrika, uten fast bopel, og penger. Andre ser på deg på en annen måte enn du selv gjør. Det du gjør er jo naturlig for deg. Hva skulle jeg ellers gjøre for å få brukt min skaperkraft annet enn å følge mine visjoner og drømmer? Hun rådet meg til at også jeg måtte bygge meg noen rammer. En lønn å leve av og et sted for meg selv. Men jeg er jo ut i verden for å finne ut hvem jeg egentlig er. Denne reisen har ført meg ut på mange fantastiske eventyr. Men i blindsonen min kan jeg se i ettertid at jeg strakk strikken veldig langt. Og at det var en lærdom som skulle komme ut av det med grenser.

Innovasjon
“Innovasjon handler om å skape et handlingsrom for forskjeller og mennesker som vil bryte grenser og overskride tilvante kategorier”, sier forsker Siri Meyer. Og Kathra M. Ali, asylsøker fra Somalia sier: “Det er positivt å være annerledes.”
Begge sier det samme. Det handler om retten til å være seg selv. Hvis ikke du setter dine egne grenser, er det andre som vil gjøre det for deg.
Samfunnet trenger et mangfold av forskjellige mennesker. Det er det som er demokrati. Men i praksis er det mange sanksjoner som er ute å går når du ikke følger normen. Homoseksulle, transseksuelle, lesbiske merker dette særlig godt.

Å finne dine egne grenser
er noe av det vanskeligste som finnes synes jeg, og å markere de.
Er det fordi jeg er kvinne, og sosialisert til å være omsorgsperson og har en hjelperolle i livet? Jeg tror det er universelt ved det å være menneske. Samtidig tror jeg også at dette er spesielt vanskelig for kvinner. Og offerrollen inntrer ganske fort.

Feminisme
handler om frihet. Om å ikke bli hindret i å gjøre noe ”bare” fordi du er gutt eller jente. Det handler om å få være slik du aller helst vil, om å få gjøre de valgene du føler er riktige for deg – ikke de valgene du føler at du bør gjøre, fordi du tilfeldigvis kom til verden med et bestemt kjønnsorgan. Og det handler om adgang til de arenaene og de sammenhengene hvor man ønsker å være. Det handler om lik rett til lik deltakelse. Det er dette jeg har sloss for i hele mitt liv, uten å ha klart å sette ord på det før nylig.

Sivilisasjonens løgner
handler om hva vi i oppvekst, oppdragelse, skole, samfunn, i media og av foreldre blir fortalt om hvordan vi skal være. Gutter skal ikke gråte, og piker skal være søte og snille, ligger dypt forankret i meg. Dette er på åpne og subtile måter blitt podet inn i meg for at jeg skal tilpasse meg samfunnets koder og normer. Og jeg ble en snill og stille pike som tilpasset meg, gjorde lekser og var flink på skolen. For du måtte ikke komme hjem med dårlige karakterer. Det var et ris bak speilet. Heldigvis våknet jeg på sytti tallet med radikaliseringen og feminismen.

I mitt lokalsamfunn
er jeg nok annerledes. Å være innovatør og selvstendig næringsdrivende med et sosialt fokus er sjelden vare på små steder. Jeg kjenner mest fellesskap med kunstnere. De har alltid vært utenfor boksen og fulgt sin egen vei. Jeg har lengtet etter å høre til i et fellesskap. Har alltid lurt hva som er i veien med meg. Men det er ikke lenger så viktig.

Kunnskapens stemme

-en veiviser til indre fred er en fin bok av Don Miguel Ruiz. Denne boken minner oss på en dyp og enkel sannhet: Den eneste måten vi kan stanse den følelsesmessige lidelsen og gjenvinne livsgleden på, er ved å slutte å tro på løgner – vesentlig om oss selv. Når vi åpner våre åndelige øyne, vil vi oppleve at livet er enkelt og ukomplisert. Når løgnen fanger oppmerksomheten vår, lukker våre åndelige øyne seg. Men hva er sannhet og hva er løgn? Følelsene dine er alltid sanne. Tankene dine lyver vanligvis. De er stemmen til det du har lært; de er kunnskapens stemme. Forfatteren kartlegger de selvbegrensende holdningene som fratar oss livsgleden og skaper unødig lidelse.

Om å være tydelig
Kroppen min gir nå beskjed. Etter årelang misbruk av mangel på grenser og invadering av andre mennesker som jeg har tillatt å la meg bli tråkket på, reagerer alle mine celler før hjernen. De skriker lydløst når mine grenser blir tråkket på. Det er i situasjoner med andre mennesker du kjenner at noen kommer innenfor din personlige sone. Jeg har alltid rullet ut den røde løperen for andre. Det lærte jeg som barn. Og ble dermed ekstremt andre – orientert. Nå er grensen nådd. Du kan kun ta ansvar for deg selv. Hvis du ikke gjør det, kan du heller ikke hjelpe andre til å hjelpe seg selv. Og jeg er ikke lenger redd uenighet. Uenighet er sunt. Så nå gir jeg beskjed, veldig tydelig og klart, på en fin måte. Og inni meg sier jeg: DONT`FUCK WITH ME!

Even the Best Laid Plans…

By

Paul Iske

-

11. juli 2013

Not long ago I was at a meeting where someone gave an interesting definition of a business plan: “A business plan is a collection lies with the goal of making management decide on that which we want them to decide.”

Perhaps that’s going a bit too far, but in practice I notice that virtually none of the plans are fully realized. Is this a problem? Not as long as something that is of value is achieved. And yet the question remains whether we attach too much importance to beautifully detailed plans and project proposals.

I’ve evaluated a number of projects for the European Commission and honestly must say that I noticed that the best part of the project was the proposal. It is as if the bulk of the work goes into the project proposal (and hence financing) and once that is approved, it appears that implementing the project is no longer the ultimate goal but just a sideline. In the first Internet Period (around 2000) many investments were made on the basis of the business plans that were submitted.

An important lesson we learned at that time was that the author of the plan is actually more important than the plan itself. A good entrepreneur with a bad plan has a better chance than a bad entrepreneur with a good plan. For in the complex world in which we live, even the best made plans can’t be implemented without modifications.

Therefore, it is much more important that the plan’s executer is able to respond to new conditions in a timely manner, thereby adjusting the project’s activities and ambitions.

But this philosophy of navigating instead of managing and controlling is certainly not recognized by all. That said, it is recognized by social entrepreneurs who let their passion and intuition lead their choice of activities. But without having an elaborate, (quasi) substantiated and proven plan in advance they often do not get the resources needed to achieve their ambition.

Hence, reason above passion.

This is not to say that we should make resources available to everyone who enthusiastically pitches their idea.

I believe it is a defendable to make decisions more on the basis of a healthy balance between ‘hard’ and ‘persistent’ characteristics of entrepreneurs, such as: how passionate, flexible and creative they are, as well as their ability to persevere, cooperate and of course achieve results.

Certainly with social entrepreneurs the (desired) results also contain non-financial components, such as improved safety, health, social cohesion, relationships with customers, employees, a better environment, et cetera. It is therefore worthwhile to see whether business plans can be extended to include elements related to so-called Intellectual Capital. These ‘soft’ sources of value creation are generally divided into three categories: Human capital (knowledge, loyalty, relationships), Structural Capital (processes, systems, organization, name recognition) and Customer Capital (number of customers, customer profitability, customer loyalty).

While financial results say something about the current situation of an organization, the developments in relationship to Intellectual Capital say something about the organization’s future prospects. Traditional business plans which amount to nothing more than: “Money creates More Money ‘, must therefore be supplemented with components related to Intellectual Capital. This means that the investment and the yield of ‘soft ‘components are described, which better reflects the world in which we are now living. Hence, we will not be lulled into a false sense of security because we are only looking at the financial side of the equation. Indeed, in this scenario, it is accepted that other forms of value creation are important.

Perhaps this sheds light on governmental plans for cost cutting in the cultural sector, or, as Peter Bakker would say: “If you focus on costs, the quality will decrease, if you focus on quality, costs go down.” What would be your starting point?

Fra Zombie til Rookie – 15 tips til hvordan du skaper en slagkraftig Content Marketing strategi!

By

Truls Berg

-

11. juli 2013

Refrenget «Content is King» har blitt sunget i ganske lang tid nå, men det er fortsatt et fåtall norske virksomheter som innser hvor sentralt godt innhold kan være for å skape reelle konkurransefordeler.

Last ned vår whitepaper om content marketing, eller innholdsmarkedføring her!

Danse med det ukjente

By

Bitten Schei

-

18. juni 2013

Å bestemme seg for å bli en sosial entreprenør er ingen dans på roser. Men reisen bidrar til at du får brukt ditt potensiale, til å bli den beste utgaven av deg selv, så det er absolutt verdt prisen.

Mother Courage har jaktet på kuer og griser på landsbygda i Uganda, med entreprenørskap som verktøy i fattigdomsbekjempelse. I virkeligheten jakter jeg på meg selv. Reisen til Afrika, som startet i Norge, gikk via Russland, Kina og så til New York, er like mye reisen innover i meg selv, for å finne ut hvordan jeg kan skape meg selv.

Det er en reise som går i snirkler, der du starter et sted, og så tar reisen tak i deg til det ukjente. Så er det bare å følge med på ferden. Du forlater trygghetssonen din, og kaster deg ut i en dans som du ikke aner hvordan skal ende, der du verken kan rytmen eller trinnene, og dansepartneren din er ukjent. Frans Widerberg forteller om sine bilder at han begynner å male et sted, og siden tar bildet over. Det lever sitt eget liv. Tomas Espedal sier om sitt forfatterskap at det er ikke han som skriver, det er noe som skriver seg. Ingmar Bergman skriver i sin selvbiografi Laterna Magica; Jeg kaster intuisjonens hvite spyd ut i mørket. Siden prøver jeg å bruke fornuften og famle meg dit intuisjonens spyd landet. Slik er alle innovative prosesser.

Utenfor A4
Høres det rart ut? Ja vel, og det er også det. Det er jo helt utenfor boksen til en lønnsmottaker som går på jobb hver eneste dag mellom 9 og 16, får sin lønn med feriepenger og tar ut overtid i ekstra feriedager. Reisen til mennesker med en indre drivkraft blir ikke slik, så du er nødt til å sørge for at du passer på helsa di, har et sosialt liv og tar time out innimellom.

Folk som driver egne virksomheter vet hva jeg snakker om. De har bestemt seg for å skape noe, og være sin egen sjef. Slik er de selvrealiserere som ikke vil bli styrt av andre, men av sin egen drøm som ligger et sted der fremme. Det er ikke andre som definerer din ramme, det gjør du selv.
Likheten mellom en vanlig entreprenør og en sosial entreprenør er stor. Begge ser muligheter, jobber med sin kreativitet, lager sine egne regler, tar beslutninger hele veien, tar risiko, tar i bruk alle sine evner, er selvgående, har sterk vilje, er sulten på suksess, er inspirerende ledere, jobber i team, bygger nettverk, og vet etterhvert at det å gå på trynet er en lakmustest på at du er på riktig vei.

Født sånn eller blitt sånn
Entreprenørskap handler om en bestemt type atferd og også om å være født med en misjon. Det synlige resultatet er at noe har blitt skapt ut av ingenting. Det er en form for alkymisme. En entreprenør er en som ser muligheter, og har selvtillit til å ta risiko og bygge noe. Og uten å spørre noen om tillatelse til å gjøre det. If you obey all the rules, you will miss all the fun.

Disse menneskene spiller ikke etter reglene dersom reglene ikke tillater dem å få det de ønsker. Andre ser dem som risiko orienterte, men de ser ikke seg selv slik. Motstand trigger dem. Det kan være urettferdighet eller dyp omsorg for noe som driver dem til å fange de mulighetene som kommer i deres vei. Ofte er de styrt av en dyp forståelse av hva samfunnet trenger.

Endringsagenter
Sosiale entreprenører kommer opp med noe ingen andre hadde tenkt på. De er radikale, bryter regler og endrer spillet, og har evnen til å engasjere andre. De har ikke noe annet valg enn å gå inn i det som er deres engasjement med alle sine ups and downs.

En sosial entreprenør er besatt av en misjon og formål, ideen om at noe må endres i samfunnet. Dette stammer ofte fra personlig erfaring. En sosial entreprenør har en utpreget følelse av ansvar, rent uselviskhet når det gjelder samfunnet.

Business entreprenører kan ha mistet sitt formål å drive forretninger på, annet enn materialistisk formål. En sosial entreprenør kan støtte den kommersielle entreprenøren til å gjenoppdage sin samfunnsverdi. Og den sosiale entreprenøren kunne lære å skape økonomiske verdier og bygge en mer bærekraftig drift.

Empowerment
er ikke noe fag i skolen. Det burde det ha vært. Det kan lære mennesker å lytte til sin egen stemme uten å spørre om lov av noen andre, å veilede dem i å oppdage sin egen følelse av hensikt. Det kunne hjelpe dem til å se problemene som muligheter, som gjør dem inspirerte, som gir dem energi. Og trigger dem. Og hvor skal vi lære hvordan vi skal håndtere frykt, og hvor ille er det å gjøre feil egentlig? Du kan lære av en fiasko og begynne på nytt. Du lærer å ikke gi opp siden det er en del av reisen. Nederlag er egentlig et første skritt til suksess.

Fra Trygghet til frihet

By

Bitten Schei

-

3. juni 2013

Å være gründer er en form for kampkunst. Den foregår mest på et indre plan. Det er veien fra trygghet til frihet. Det er en rekke konfrontasjoner du må igjennom for å realisere dine drømmer. Å tjene penger på ditt talent innebærer en del krevende øvelser. Det finnes ingen ” short cuts ”. Men har du klart å svømme oppover i fossen, har du forstått hva det innebærer. Her kommer noen viktige øvelser for deg som vil være nr.1 i ditt eget liv.

Tren deg på å være unik
For å lykkes, må du våge å være annerledes. Det er innovatørenes varemerke. Bare fantasi og autensitet bringer deg på scenen. For å lykkes, trenger vi flere ikke-konforme mennesker. Norge er fullstappet av A4-ledere, som er opptatt av å opprettholde status quo. Som imiterer fordi det er trygt. Vi er designet for å unngå usikkerhet. Våg å stå frem med deg selv slik du ønsker å være, selv om du møter motstand. Talentet er din kapital. Du er et mobilt monopol med globalt pass. Din kompetanse er nøkkelen som gjør det mulig. Bruk dine styrker til å skape et godt liv for deg selv.

Suksess handler om hardt arbeid
Dine verktøy er din fantasi og kreativitet, og forutsetter hardt arbeid. Ditt arbeid må bygges på disiplin, fokus, svette og blod. Kreativitet drives av indre krefter. Kreativitet er også en sosial prosess. Den utøves gjerne i kreative team. Kreativitet blomstrer best i en unik type av sosiale omgivelser; omgivelser som er stabile nok til å tillate en langvarig satsing, men som likevel er mangfoldige og vidsynte nok til å stimulere kreativitet i alle sine omveltende former. Skaff deg et stort handlingsrom. Bli ikke værende i miljøer eller på steder som drar deg ned. Det er nok av steder, der det bor små mennesker med små tanker, som hindrer deg i å være deg selv. Flytt dersom det er nødvendig. Da kan du fokusere på det du ønsker deg, og utvikle deg og ditt talent.

Sett deg mål
Tenk stort, men start i det små. Og tenk langsiktig. Husk at det er drømmen din du skal realisere! Men drømmer trenger reelle mål. Målrett arbeidet ditt, og bygg stein på stein.. Der finnes ingen snarvei til suksess. Det vil være som å forsøke å hoppe over den midterste delen av en togreise for å spare tid. Vær trofast mot ditt mål og dine verdier. Den som har et mål i livet, vil møte motstand, som du må finne ut hvordan skal virke til din fordel. Ikke lytt til alle de negative motforestillingene du møter. Den beste måten å overbevise en motstander på, er å overbevise ham om at det han gjør er til ingen nytte. Er du på vei mot din drøm, må du søke harmoni og forståelse. Du må forklare tusen ganger hva du ønsker, helt til du blir hørt og forstått. Hvis du stanger hodet i veggen, så fortsett. Hvis du ikke har noen vegg å stange hodet i, så skaff deg en. Det gir trening i stayerevne som er helt nødvendig. I ekstreme situasjoner, når du nesten står ved målet, vil du bli testet på om det er drømmen din du realiserer. Forbered deg på nederlag. Nøkkelen til seier er å kunne tape uten å gi opp.

Stol først og fremst på deg selv
Ikke gjør deg avhengig av noen andre. Både banker og virkemiddelapparat er opptatt av seg selv, og ikke i deg og din drøm. Folk som jobber der er ansatte med fast lønn, og vil ha problemer med å sette seg inn i din fantasi. Det er dessuten ikke sine egne penger de satser, men dine og skattebetaleres. Prøver du deg, kan du risikere å bli sendt i en runddans mellom departementer, offentlige støtteordninger, programmer og tilskudd som ”ikke passer helt ”. Det er galt kjønn, gal adresse, gal bransje, galt tema, galt marked, galt virkeområde, galt tidspunkt osv. Saksbehandlingstiden er langdryg, og er du heldig og får et tilskudd, er beløpet marginalt og det tar evigheter før pengene utbetales. Dette fjerner fokus på det som er din hovedoppgave; å foredle ditt konsept til investeringsprospekter. Det er et tankekors når vi vet at kapitalinnsats og risikoavlastning har best effekt i de tidligste utviklingsfasene. Men å forklare politikere og virkemiddelapparat hva gründerskap er, er som å forklare en afrikaner som aldri har opplevd snø, hvordan han skal kjøre bil på glattisen. Så ha derfor ingen forventninger, men la deg heller bli positivt overrasket om du når frem og får støtte. Det du har bygget opp selv kan ingen ta ifra deg. Det er ditt. Husk at mens du søker frihet, søker systemet trygghet.

Ut av trygghetssonen
Stirr deg ikke blind på hindringene i din vei. Tren deg heller på å kjenne på magefølelsen din, hva som er rett for deg. Ikke la alle motforestillingene stoppe deg. Si til deg selv at dette greier jeg. Vær gavmild med rosen til deg selv. De fleste mulighetene er inne i ditt hode. Det samme gjelder begrensingene. Tren deg på å gå ut av komfortsonen din. Kunstneren Picasso kalte kreativitet en form for destruksjon. Kreativt arbeid velter eller snur om på eksisterende forestillinger og oppfatninger. En definisjon av kreativitet er at det er “en prosess som ødelegger ens sentrale oppfatninger til fordel for de som er bedre”. Kreativitet er en form for opprør. Det handler mye om holdninger, å tørre å si JA til ideer og innspill som kan virke risikofylte og uferdige. På den måten gir du dem en sjanse til å overleve og utvikle seg.

Finn flokken din
Skaff deg et nettverk der du kan hente støtte for ditt talent. Vær generøs. Vær sulten, men ikke grådig. Del ditt talent med andre, da vil du få av andre det du ikke har selv. Måljegere med suksess er ikke alene på veien til suksess. Glem derfor aldri de som har hjulpet deg på veien. Du vil få hjelp fra mange mennesker; foreldre, venner, rådgivere, coacher, investorer, partnere, kunder m.m. Ikke vær redd for å be om hjelp, men vit at du må selv gjøre jobben. Det er jo din drøm. Skap en vinn/vinn tenking. Gi av deg selv. Da vil du oppdage at det klokeste du gjør er å bytte ut gi-og-ta-relasjoner med gi-gi-relasjoner. Forfatteren Dag Andersen presenterer emosjonalitetens første lov: ”Jo mer emosjonell energi du gir bort, dess mer får du. Vel og merke, det er ikke noe du får tilbake fra dem du gir til, det kommer i tilfelle i tillegg. Du får det umiddelbart, det er en form for gjennomstrømning fra en ubegrenset kilde. Øker strømmen ut, øker den samtidig inn. Det du sender ut, er identisk med det du får inn. Sender du ut positiv energi, gjennomstrømmes du av positiv energi. Hater du, fylles du med hat. Elsker du, fylles du med kjærlighet.”

If you obey all the rules, you’ll miss all the fun
Ekte gründere har et øye for bedriften og et øye for samfunnet. Tren deg på å påvirke de som har beslutningsmakt. Hvem kan du påvirke slik at ting går i din retning? Makten flyttes fra regelfølgere til regelbrytere og regelmakere. Ledere og politikere må lære å forholde seg til mennesker som er frie til å vite, gjøre og være. Det er i grenseland mellom politikk, marked og det sivile samfunn at dine muligheter finnes. Engasjer deg derfor i noe som er større enn deg selv, bygg nettverk med mennesker som er opptatt av det samme. Husk at du kan forandre verden med ditt talent.

Få tak i kraften din
Lytt innover, kjenn på dine følelser. Det er din indre kraft, ditt indre potensiale som er din viktigste kapital. Tar du i bruk kraften din, vil din evne til å se muligheter og tenke kreativt være nøkkel til å utløse kapital. Penger er aldri en indre drivkraft for din suksess. De kommer som et resultat av det arbeidet du gjør. Derfor må du arbeide med å bygge opp ditt selvbilde, troen på deg selv og din drøm. Vær forsiktig med pengene dine. Bruk ikke mer enn du har. Der er ingen ” easy money ”. Å tjene penger er krevende, men jo mer du trener, dess lettere blir det. Hold din sti ren. Det er på den måten du bygger opp din kapital.

Veien til markedet
Ethvert godt produkt er avhengig av at det kan tas til markedet i rett tid. Ikke vent på andre. Skaff deg en oversikt over markedet, og hvilken andre dyr som ute på savannen i samme ærend som deg. Sørg for å synes. Er du unik og tenker internasjonalt, er det plass nok for alle. Finn din egen nisje. Slutt å kikke på andre, og tro at alle andre er så mye bedre enn deg selv. Godta ingen etterligninger eller begrensinger. Et hvert menneske du møter på din vei, representerer en potensiell mulighet. Vis derfor alle mennesker respekt. De er veien til ditt marked. Bygg relasjoner der du ser at du oppnår vinn/vinn effekt. Du kan få alt du ønsker deg i livet hvis du hjelper andre til å få det de ønsker seg. Kombiner en sterk vilje med et dypt ønske om suksess.

Hopp!
Fokuser på målet, men lev dagen i dag. Jag ikke etter målet, da glemmer du å leve. I en startfase må du bruke all din tid på bedriften din. Etter hvert kan du tillate deg å ta ”time out”, der du gir deg selv påfyll utenfor jobb. Det er jo i prosessen at uventede ting kan skje, mens du er opptatt med å gjøre andre ting. Har du en drøm som du vil realisere, så ikke vent til i morgen, når det passer bedre. Ta sjansen nå. Du må våge å hoppe fra ti – meteren uten å være hundre prosent sikker på om det er vann i bassenget. Gjør det! Livet er en risikosport.

Hvordan skape mer verdifulle tjenesteinnovasjoner?

By

INNOMAG Newsroom

-

26. mai 2013

Arrangementet presenterer funnene fra forskningsprosjektet ”Verdidrevet serviceinnovasjon”. Arrangementet er en unik mulighet for de som ønsker innsikt i feltet tjenesteinnovasjon, innblikk i resultater, og kjennskap til nye modeller for å utvikle egen strategi innen tjenesteinnovasjon.

Konferansen som er engelsk, er gratis og åpen for alle interesserte

Forskningsprosjektet Verdidrevet service-innovasjon har pågått over flere år og er finansiert av Norsk Forskningsråd, Accenture og Borg Innovasjon. Denne konferansen setter punktum for prosjektet. Internasjonalt er prosjektet kjent som ”Value Driven Service Innovation (VDSI)” og har sterke samarbeidspartnere, som University of Oxford og University of Berkeley.

Påmelding og mer informasjon her.

Grenseløs gründerkraft

By

INNOMAG Newsroom

-

24. mai 2013

Notodden by feirer sitt 100 års jubileum med en fantastisk industrihistorie. En historie som i løpet av 100 år forandret Notodden og Norge fra et fattig bondesamfunn til en moderne industrinasjon. Og Norge til et av verdens rikeste land, der det for noen generasjoner siden var vassgrøt, blodslit, nød og utvandring.

Byen var åstedet for den andre industrielle revolusjonen i verdens utvikling. Det er gründerne Ole H. Holta og Sam Eyde som førte byen inn i vekst og velstand og ut av fattigdommen. Det er en grensesprengende historie som forandret Norge og verden, som startet på Notodden med utgangspunkt i vannet, gründerkraften og teknologien.

De to samfunnsbyggerne er prakt-eksempler på hvordan man kan omsette idé til suksess. Det er all grunn til å være takknemlig for deres innsats. De fortjener en hyllest for sitt gründerskap mot fattigdom.

På Notodden skapes historien om vannet som omgjøres til elektrisk kraft og skaper grunnlag for prosessindustri, arbeidsplasser og framveksten av en norsk velferdsstat. Men produksjon og eksport av kunstgjødsel var viktig langt utover norske landegrenser. I en tid med befolkningsøkning var Hydros kunstgjødsel et viktig bidrag til en økning i verdens matproduksjon i en verden som sultet.

De to grenseløse gründerne skapte ikke bare bedrifter, men kjøpte fosser, bygde jernbane og kraftverk, og bygget hus til sine arbeidere og ingeniører.
Det var mennesker med vyer, seriegründere med stor arbeidskraft og stort pågangsmot som skapte Notodden. De bygget den moderne industrien. Deres bidrag til verden er formidabel. Det var som om de var i slekt med fossekraften de temmet.

Etter 77 års drift ble hjørnesteinsbedriften Tinfos Jernverk nedlagt i 1987. Da hadde allerede Norsk Hydro i et par tiår rasjonalisert bort og flyttet arbeidsplasser fra byen. Dette betydde slutten på Notodden som en tradisjonell industriby.

Notoddens unike industrihistorie får nå oppmerksomhet, spesielt i forhold til vern av kulturminner. Notodden er sammen med Rjukan oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste på grunn av sine flotte industribygg, jernbane og annen infrastruktur.

Å være gründer i dag er annerledes enn for 100 år siden. Men kjernen er felles. Å lykkes som gründer krever pågangsmot og ståpåvilje. Ikke bare skal man ha en idè som er innovativ og har vekstmuligheter, men man skal også hente inn kapital.

Lørdag 25. mai hylles de to gründerne gjennom et bredt anlagt arrangement. Dagen består av en mottagelse med taler og hilsninger fra fjern og nær. Fra regjering, bedrifter og kommuner. Og en sofaprat med noen av dagens bedrifter om gründerrollen og samfunnsansvar.

Notodden har gjennomlevd en epoke med tre generasjoner ansattkultur.
I de neste 100 år er det barn og unge som skal befolke byen og skape den.
Notodden er på mange måter en katalysator for et klassisk paradigme skifte som Norge må igjennom for de neste 100 år: hva slags kunnskap spør fremtiden etter i en verden i stor endring?Initiativtaker Bitten Schei er en svært engasjert kvinne innen sosialt entreprenørskap. Til talerstolen har hun blant annet hentet inn:

Grunnlegger av ”Partnership for Change”, Ingrid Stange
Initiativtaker bak ”Lær kidsa kode” Torgeir Waterhouse
Generalsekretær i Innovation Forum Norway, Truls Berg.

Program for dagen.

Åtte spennende forbrukertrender!

By

Thea Winger

-

22. mai 2013

Når det gjelder å starte nye virksomheter er det super viktig å ta hensyn til endringer i omgivelsene. Forbrukertrender er en av de.

Dette er i følge professorer på BI 8 trender som vil styre oss forbrukere i fremtiden.

Les Åtte trender som vil styre oss – BI.

Les viktigheten ved bruk av trender i Trendspotting – Magma
– også min artikkel om scenarioplanlegging – et viktig verktøy!

Da verden endret seg – 20 år siden internett kom til landet

By

Truls Berg

-

14. mai 2013

I disse dager er det 20 år siden de første spede norske forsøk på å utnytte den revolusjonerende nye worldwideweb teknologien til å lenke sider via HTML – så enkelt og så effektivt!

På en lunch med Sir Tim Berners Lee i fjor kom det frem at selv ikke www hadde en lett fødsel, og prosjektet lå nesten ett år på et skrivebord i påvente av at en leder skulle få tid til å vurdere prosjektet. Nyttig påminnelse for de av oss som sliter med å oppdage innovasjonsgull blant gråstein. Det som også slo meg var at han må være en av svært få nålevende mennesker som kan slå seg på brystet å si at han har endret verden på dramatisk vis til det bedre for oss alle. Som en ekte engelsk professor var han relativt lavmælt om sin rolle og mest opptatt av å snakke om behovet for å ta vare på www som en gave til menneskehetens beste. Hans tale til oss i salen gikk vel raskt unna, men opplevelsen av å ha en av vår tids virkelig store helter blant oss mer enn veide opp for manglende powerpoints. Ikke så rart at han i 2007 ble adlet av den engelske dronningen for sin innsats.

Et poeng for oss IT-infiserte er at hans første versjon av verdensveven ble laget på en Norsk Data maskin på CERN, noe han bekrefter i sin bok “Weaving the Web” hvor han referer til “the obskure Sintran III” som var NDs operativsystem, og en av de som jobbet tett med ham var Opera Software’s dyktige CTO Håkon Wium Lie.

Sir Tim er i dag like overbevist om behovet for åpenhet og det å kunne gi noe til samfunnet – derfor tok han ikke ut hverken patenter eller eierskap. Det kunne vel lett ført til manglende standardisering med et mangfold av varianter som ville hindret gjennomslag, men i dette tilfellet var konseptet så smart at det fikk en egen dynamikk som ingen kunne stå opp mot. At han forsto å utnytte dette ved ikke å ta eierskap, er kanskje hans største bidrag til verdenssamfunnet. Han kunne blitt en ny Bill Gates eller Steve Jobs, men valgte annerledes og ære være ham for det. La oss slå fast at verdenshistorien ville vært annerledes dersom Tim Berners lee hadde valgt å patentere HTML…

Sir Tim var også tydelig på at kampen mot krefter som ønsker å styre tilgangen og tilgjengeligheten må fortsette, og han har selv tatt rollen som leder av w3 Foundation for å sikre at world wide web også i fremtiden kan anses å være åpen infrastruktur. En infrastruktur som mer enn noe annet har bidratt til å gjøre vår verden mindre, åpnere og bedre. Steve Jobs sa for noen år siden at hans viktigste mål var å skape en bulk i universet, Sir Tim Berners Lee har gjort mer enn det, han har gjort vårt univers til et bedre og mer fredelig sted. Nettopp derfor kunne han tillate seg å snakke litt lavt, og helt uten powerpoint, i og med at resultatet taler så høyt. Nettopp derfor foreslår vi å bruke hans utmerkede oppfinnelse til å gå sammen om å nominere ham til Nobels fredspris.

Religion og mennesker!

By

Henrik Syse

-

6. mai 2013

En filosofs tanker om tro i vår tid.

For det første er ikke kristentroen basert på et premiss om at religion, slik en utføres i denne verden, er perfekt. En religion og dens utøvere kan ikke identifiseres med hverandre. Den ikke-religiøse kan selvsagt spørre hvorfor det ikke er tilfellet, dersom Gud selv er perfekt? Hvordan kan en slik Gud tillate at de troende oppfører seg som de gjør? Hvis Gud faktisk styrer eller i det minste inspirer sin kirker eller sine trossamfunn, hvordan kan sneversynte eller hevngjerrige eller kranglevorne mennesker innta maktposisjoner som skaper hat og splid-slik den kristne kirkens historie vitterlig har mange eksempler på? Hvordan kan Gud tillate at kirken splittes i kirkesamfunn og fraksjoner i intens kamp og dogmer og fortolkninger? Hvordan kan Gud gjemme den egentlige sannheten eller kjernen i budskapet så godt at det stadig krangles om hva denne kjernen egentlig er? Vi kan nok godta at mennesker er feilbarlige, men bør ikke i det minste kirken som institusjon være bedre enn resten av verden, gitt Guds påståtte kjærlighet og allmakt?

Spørsmålene er rimelige, men de forutsetter på sett og vis at vi kan forstå Gud, og at Guds vilje virker direkte og uformidlet i denne verden. Det er imidlertid tvilsomme antagelser, både teologisk og filosofisk sett. For selv om kristendommen forteller oss at Gud går inn i denne verden og forsoner seg med den, er denne skapte verden- og alle de andre tusener eller millioner av verdener med liv som ellers måtte finnes i vårt univers- ikke det samme som Gud. Vi er skapt til å leve innenfor de biologiske og fysiske rammene som dette skapte univers er uttrykk for. Hvorfor er det slik, kan vi ikke gi et sikkert svar på. Er det en prøvelse på vei mot noe større? Eler er det primært en stor og flott gave å få leve i denne verden, til tross for dens tilsynelatende mangler og skjevheter? Tradisjonell kristen lære sier at vår eksistens er en blanding av de to: den er langt fra perfekt og ofte en prøvelse og lidelse, men likevel er den menneskelige eksistens i denne verden meningsfylt i all sin underlighet og mangel på perfeksjon.

Poenget er uansett at denne verden er uttrykk for en eksistens med sine klare begrensinger. Og selv når mennesket skal søle den guddommelige mening, og gi uttrykk for denne gjennom hellige handlinger er vi underbelagt disse begrensingene. Derfor kan vi ikke forvente at kirken vil være fri for problemer, eller at dens menn og kvinner vil makte å virkeliggjøre Guds rike på jord. Bibelen inneholder en rekke eksempler på – og tydelige advarsler mot – akkurat dette. Mest berømt er antagelig fortellingen om Kong David som er en viktig tjener for Guds vilje på jord, men som samtidig, utilslørt fremstår som den største og groveste av syndere; og selvsagt fortellingen om disippelen Peter, selve klippen som menigheten skulle bygges på, og som satt under press i kjølvannet av Jesu arrestasjon i påsken – banner og sverger på at han aldri har vært sammen med denne Jesus fra Nasaret. Bibelen holder aldri Guds folk som perfekte, noen ganger tvert om. For å bruke en riktig nok haltende sammenlikning: et politisk program som inneholder en helhet som virker konsistent og god, skal virkeliggjøre innenfor en sammenheng der ikke alt kan oppfylles og der feilbarlige mennesker er programmets agenter. Avstanden mellom program og handling kan noen ganger synes stor. Men det betyr ikke at programmet er galt, eller at det ikke spiller en livsviktig rolle som veiviser i en politisk hverdag.

Kanskje kan vi snu denne innvendingen på hodet? Dersom det faktisk er slik at sleve urgrunnen i verden, den kraften som ligger bak det univers vi lever i, har kunnet bruke feilbarlige og skrøpelige mennesker i sitt virke i verden, gir det håp, mening og verdighet også til de liv vi selv lever. Det er ikke perfeksjon og konstant lykke som kjennetegner et meningsfylt og godt liv, men nærværet av en mening som er større enn oss mennesker.

En utradisjonell krise krever en utradisjonell løsning!

By

Paul Iske

-

6. mai 2013

Nye kriser krever nye måter å tenke på. Hollandske eksperter innen åpen innovasjon og organisasjonsutvikling skriver om en utradisjonell tenkemåte, som ved kreative kombinasjoner kan generere både nyskapning og ulike måter å løse problemer på.

An unconventional crisis requires an unconventional solution – Paul Iske and Hubert Saint‐Onge

“We need new ways of thinking to solve problems caused by the old ways of thinking”- Albert Einstein

Worldwide, financial and economic experts struggle to make sense of the credit crisis and the resulting economic recession and to find meaningful solutions. Everyone agrees that the situation contains unprecedented aspects, so that applications of lessons from the past do not guarantee success. We will need a paradigm shift to sort this out. As Einstein said: “We need new ways of thinking to solve problems caused by the old ways of thinking.” It seems naive to believe that the answers to the current challenges can be found exclusively within traditional disciplines dealing with finance and economics. Let’s face it: the conventional experts didn’t predict the crisis to the full extent and for sure they didn’t stop it from happening! Therefore, we need ‘new combinations’, in other words the involvement of other areas of expertise. We propose to leverage the creativity and the paradigm shifts that can be produced when we bring different disciplines into collaborative thinking where combination of the knowledge of many from different perspectives will result in significant new insights and results.

The idea is to bring together parties who usually don’t exchange ideas to engage in ‘collaborative thinking’. For instance, the developers of operating systems like Microsoft Windows may bring an interesting frame of mind. To this discussion. As many users have experience, a complex system such as Windows tends to ‘crash’ every now and then. However, to reduce the pain, ‘System Restore’ has been developed, which enables to bring the system back in a state before the occurrence of a problem. Maybe, this notion could apply to the financial system to ensure an early recovery from a serious problem. Lehmann Brothers bankrupt? Whoops! Let’s use system restore and try it again! We can ask developers from the open source community to participate, since they know how to start from scratch instead of patching and expanding systems.

Use an expert from the gaming industry. A mistake there will cost you a live and losing three lives means that you are out of the game. In that case, you need to acquire a new identity. Or ask a composer to transcribe (part of) the system to music. How does it sound? Does it contain bombastic, effect‐driven effects? Or an immunologist who knows how the immune system reacts on attacks from the outside and, sometimes, from the inside? You might also think about an Eastern philosopher with the credo: “Less is More”.

The list of disciplines can be quite long: Physics ‐dealing with conservation laws, which seem sometimes to be absent in certain economic processes like stock trading‐, Esthetics and/or Design ‐ looking at the elegance of the system‐, Legal/Philosophy ‐addressing the best way of placing restraints on the system for risk and fairness‐ or Social Anthropology ‐looking at patterns of behaviours to predict how people will act through the different dynamics of the system.

Ensuring that these conversations are productive and that all participants approach them with an open mind, can be tackled with careful orchestration and facilitation. Our ability to build effective collaboration has vastly improved in the last few years. Beyond face‐to‐face meetings, we can use modern tools, such as jamming (applied by IBM for collaborative problem solving), Wikipedia‐like approaches and social network tools like Twitter and Hyves. All this can be brought to bear to leverage the multiple perspectives that will give us creative new solutions to apparently
untractactable problems. No World Economic Forum or G7 or G20 can beat the power of the ‘human thinking grid’ based on creative collaboration.

Oostzaan (NL), Waterloo (Can), April,2009

*Dr. Paul Louis Iske (paul.iske@knocom.com) is an expert on smart and innovative entrepreneurship which combines innovation, entrepreneurship, knowledge management and collaboration. As ‘Consulting Challenger’ he invites his clients to make the extra step and to look beyond the obvious.

** Hubert Saint‐Onge (Hubert@saintongealliance.com) is an independent consultant who works internationally with a focus on organization strategy, culture alignment, talent management, leadership development and the integration of newly acquired organizations.

Flere følgere på twitter??

By

Thea Winger

-

6. mai 2013

Forskning.no hadde en bra artikkel i dag om hvordan man får flere følgere på twitter.

De tre viktigste budene var:

Ikke skriv om deg selv
Vær positiv
Ta det litt rolig med hash-taggene

Husk at mange følgere ikke nødvendigvis gjør at bedriften går i økonomisk positiv retning, men kan bidra til å styrke kjennskap til merkenavnet ditt.

Innomag.no

Silicon Valley-topp og norgesvenn Jennifer Vessels kommer til First Tuesday 3. September, kommer du?

Vil skape trygge arbeidsplasser, også for gründere!

En dag i nær fremtid

Vil bedre rammevilkårene for virksomheter i alle dens livsfaser

Venstre vil satse på gründere

Fra 0-70.000 på tre dager – Dagbok fra en nyfrelst nettaktivist

Student Corner

Jennifer Vessels – exclusive interview

Ut av boksen

Even the Best Laid Plans…

Fra Zombie til Rookie – 15 tips til hvordan du skaper en slagkraftig Content Marketing strategi!

Danse med det ukjente

Fra Trygghet til frihet

Hvordan skape mer verdifulle tjenesteinnovasjoner?

Grenseløs gründerkraft

Åtte spennende forbrukertrender!

Da verden endret seg – 20 år siden internett kom til landet

Religion og mennesker!

En utradisjonell krise krever en utradisjonell løsning!

Flere følgere på twitter??

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Nyskapning som lukter fugl