Gunn Ovesen fratrer stillingen som administrerende direktør i Innovasjon Norge 1. januar 2014 etter å ha ledet selskapet siden opprettelsen i 2004.
Hva om fremtiden er i dag?
På fredag arrangeres “What if the future is now?”, et event som skal sette fokus på miljø-og samfunnsmessige utfordringer.
I en verden med økende miljø-og samfunnsmessige utfordringer er det behov for ny kompetanse, partnerskap og kunnskapsplattformer. Noen av spørsmålene som vil være i fokus under arrangementet er; Hvordan designer vi nye plattformer? Hvilken kunnskap er nødvendig fremover? og kan åpne innovasjon og crowdsourcing være en del av løsningen.
Arrangemenetet finner sted på Formuesforvaltning i Oslo den 13. desember fra kl. 12.00 til 15.00.
De som står på taler stolen er:
Bitten Schei and Thea Emilie Dalen Dille, Co – Founders av Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon.
Leif Edvinsson, leder av The New Club of Paris
Truls Berg, General sekretær i Innovation Forum Norway
Ingrid Stange, Founder av Partnership for Change
Hilde Dalen Celik, Co-Founder av Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon.
Layne Hartsell, Fellow, Philosophy of Technology, P2P Foundation, The Asia Institute
Benita Matofska, Founder & Chief Sharer (CEO), Compare and Share
Anders H. Lier, Itera Consulting AS
Det vil også være tilrettelagt for online-deltakelse og samhandling med globalt publikum av Bo Bridges Planet her.
Med deg på her eller ved å gå inn på 3in eventkalender
Er din idé beskyttet godt nok?
I følge eksperter gjør ikke norske bedrifter nok for å beskytte seg mot copycats. Ekspertene mener vi ikke har god nok oversikt over egne rettigheter.
– Virksomhetene har gjennomgående for lite kunnskap og for lav bevissthet på dette området. Mange risikerer at store verdier glipper ut av hendene på dem, sier Felix Reimers, partner i advokatfirmaet Grette.
Samtidig ser han nå tegn som tyder på at interessen for å beskytte immaterielle rettigheter kan være på vei opp.
– Vi får flere spørsmål om dette enn tidligere. Oppdragsmengden knyttet til registrering og patentering øker, og oppslutningen om fagseminarer om disse emnene er stor, sier Reimers.
20. november arrangerer Grette og Norsk Designråd et seminar i Oslo om design og rettighetsbeskyttelse. Her vil bedriftene få høre om verktøyene de kan bruke for å beskytte seg, hvordan registrering av rettigheter foregår i praksis og hvordan de kan reagere når de blir kopiert.
Mangler strategi
– Svært mange bedrifter mangler en klar strategi for å forvalte de immaterielle rettighetene sine. Her har norsk næringsliv en stor jobb å gjøre, sier Monica Fossnes Petersson, direktør for rådgivning i Norsk Designråd.
Organisasjonen arbeider for å fremme bruk av design som et strategisk verktøy for økt konkurransekraft og verdiskaping i norsk næringsliv.
– Design kan være en nøkkel til økt lønnsomhet og synlighet, og representerer store verdier. Noen er flinke til å forvalte disse verdiene, ikke minst innen it-bransjen og i maritim sektor, men det generelle bildet er at bedriftene er sårbare mot misbruk, sier Fossnes Petersson.
Designrådet bistår et stort antall virksomheter som trenger råd og praktisk bistand i innovasjons- og utviklingsprosjekter, og har et strategisk samarbeid med Patentstyret.
– Når det gjelder å ta vare på de industrielle rettighetene er Patentstyret viktig. Der kan man søke beskyttelse innen de tre hovedområdene design, varemerker og patenter. Man kan også følge med på hva som skjer innen egen bransje, og se hva konkurrentene gjør.
Liten oversikt
Bare snaut halvparten av norske bedrifter har oversikt over egne immaterielle rettigheter, ifølge en undersøkelse utført av Respons for advokatfirmaet Grette. Rettighetene blir dessuten ansett å ha en relativt lav verdi.
– 46 prosent anslår verdien til å utgjøre mellom null og 25 prosent av bedriftens samlede verdi. Norske ledere er her på et annet spor enn det som er normen i andre land. Internasjonalt er det ikke uvanlig å regne at immaterielle rettigheter representerer langt høyere andeler av totalverdien, sier Felix Reimers i Grette.
To tredjedeler av bedriftene tror omfanget av trusler mot industrielle rettigheter vil øke i årene fremover. 71 prosent tror også at det er lett å slippe unna ulovlig kopiering og inngrep i slike rettigheter.
– Hvis bedriftene selv ikke følger opp blir det i hvert fall lett spill for urettmessig kopiering. Det er viktig å gjøre det man kan for å beskytte, patentere og sørge for at avtaler, kontrakter og rutiner gir størst mulig sikkerhet, sier Reimers.
Juleribba kan bli drivstoff!
Nordmenn spiser stadig mer renskåret kjøtt, men fettet som skjæres bort på slakteriene har til nå likevel endt opp i matproduksjon.
Har “innovasjon” mistet sin betydning?
Har Innovasjonsbegrepet blitt noe vi på jobben kaster rundt oss for å fremstå som trendy og nyskapende?
I følge Bill Taylor, forfatter og co-founder av Fast Company er ordet ”Innovasjon” i ferd med å miste sin betydning. I et blogginnlegg i Harvard Business Review viser Taylor til ordet som før ble brukt med omhu av guruer som Henry Ford og Steve Jobs, som nå brukes om nye smaker på frokostblandinger.
Vi kan definere i dagevis; hva er en innovasjon?
Min tidligere foreleser; Jon-Arild Johannesen presenterte definisjonen ”Innovasjon er det som er nytt for den som tar det i bruk”, en svært åpen definisjon. Andre ønsker å inkludere verdiskaping, og kanskje ”grad” av innovasjon i form av radikal- eller inkrementell innovasjon.
Hva mener du? Er Innovasjonsordet trendy eller overbrukt? Finnes det et BEDRE norsk ord på hva vi driver med når vi ønsker å forbedre verden med nye produkter eller tjenester, eller trenger vi et nytt?
Tillatelse til å selge og snoke
De fleste av oss har vokst opp med at salg og reklame i utgangspunktet er uting. Det er noe lovene beskytter oss mot. Det er underforstått at det handler om å overtale de naive naboene våre til å gi fra seg pengene sine. (Heldigvis er vi selv altfor smarte til å falle for de sleipe triksene.) Salg er bare selv-promotering, manipulasjon og mas. Reklame er bare irriterende og forstyrrende. (Hvis ikke den er underholdende, da. Da er det greit.)
Plagsomme fortyrrelser
Og når en telefonsvarer ringer meg midt i middagen, for å love meg gratis og uforpliktende cruise til Bahamas, er jeg tilbøyelig til å være enig. Slikt salg er både masete og irriterende – for det cruiset er selvsagt ikke gratis – og åttende gang de bryter inn i en kveld med familien er det på grensen til umoralsk.
Nå, når Facebook, Google og andre, i partnerskap med Big Data – de store informasjonsbankene – lar oss bruke og kombinere alt de vet, og bruke det i reklame, kan det føles ganske klamt.
Kombinasjonen av hva jeg «liker» og hva jeg snakker om, hvor jeg er og hva jeg gjør, hvor mye penger jeg har, hvor mye jeg bruker og hva jeg bruker dem på … Det kommer vel tett på livet.
Før du melder deg ut av Facebook, vit at mye av denne informasjonen kommer fra helt andre kilder: kredittkortselskaper, fordelsprogrammer og offentlige data. Den har vært brukt og misbrukt til direktemarkedsføring i årevis, men det er først nå, når sosiale medier kan levere budskapet, at den kommer til sin rett.
Hvis du ser på reklame og salg som en plage, er det lett å bli skremt av dette. Det er uoversiktlig og lite gjennomsiktig, og det føles som et overgrep at noen skal spionere på deg, og bruke det de lærer til å manipulere deg.
Og det er én måte å se det på. Men vi gründere og skapere har ikke råd til å se det på den måten.
Hva kan du hjelpe med?
Kulturen for salg og ubeskjeden selv-promotering i USA er umiddelbart avskrekkende for en blyg nordmann. Det er faktisk ganske få amerikanere som passer til den høylydte og brautende stereotypen, men jeg har møtt mange lavmælte folk som snakker som om landets fremtid avhenger av hva de gjør fra ni til fem. Og når de ser på meg for å få anerkjennelse for selvskrytet sitt, kan jeg ikke annet enn å rødme.
Etter hvert gikk det imidlertid opp for meg at det ikke bare er forfengelig skryt og selvhevdelse.
En helt grunnleggende idé i amerikansk kultur er at det er noe du er bedre til enn andre. Det er en litt fjern tanke for oss som alle bare er utskiftbare biter av det store, sosialdemokratiske maskineriet. I USA, derimot, har du noe eget å bidra med. Hvis du skjuler det, snyter du ikke bare deg selv, men oss alle.
Du er rett og slett moralsk forpliktet til å drive reklame for deg selv. Fortell oss hva du kan hjelpe med. Du har en tilsvarende plikt til å selge. Hvis du selger noe av verdi, og kundene dine er forholdsvis rasjonelle og informerte, så er hvert salg en gave.
Hvis det blir ukomfortabelt eller irriterede å høre på selvpromoteringen, så er det sammenhengen og leveringen det er noe galt med. Det fordi den ikke er relevant der og da, og derfor heller ikke spesielt interessant.
Vær annerledes. Vær relevant.
Dessverre er det mange som ikke bryr seg om relevans og interesse. Selgere som lever av å mase på uinteresserte tv-tittere og trafikanter, å blende dem med uviktigheter, og å prakke på dem elendige produkter når de er forvirret nok. For ikke så lenge siden var det en lønnsom og vanlig forretningsidé. Men hvis du, som skaper, skal la være å selge eller promotere deg selv av frykt for å bli oppfattet som en av dem, taper vi alle.
Løsningen er ikke å promotere seg mindre. Du som har noe verdifult å bidra med må tvert i mot promotere deg mer, men annerledes.
Du må være et bedre alternativ, og du må sørge for å være relevant, interessant og hjelpsom. Du må lære deg å finne dem som trenger hjelpen din, og ikke forstyrre dem som ikke har noen glede eller interesse av det du selger.
Og i det arbeidet har Google, Facebook og Big Data enormt mye de kan hjelpe deg med. For til syvende og sist tilbyr de ikke verktøy for å hjelpe deg å snoke og manipulere folk til å kjøpe ting de ikke trenger – selv om noen nok bruker det sånn. Hensikten er å identifisere dem som ikke trenger noe særlig overtalelse, så du slipper å bruke så mye tid, penger og energi på alle de andre.
På tide å promotere deg selv
Er du klar for å promotere deg selv? I så fall er jeg nysgjerrig: Hvem hjelper du – og hvordan? Legg igjen en kommentar under, og gjerne en lenke til nettsiden din.
Fra basar til crowdfunding
Arven fra min bestemor
Som liten jente tok bestemor meg med til Sjømannsmisjonens innsamlinger for fattige barn i Afrika.
Nominér bedrifter som har satt teknologi i sentrum!
Den eksplosive veksten i datatrafikk og båndbreddebehov fortsetter, og fiber som bærer av datakommunikasjon vil bli en viktig forutsetning for at norske bedrifter skal øke sin konkurranseevne. Vi ser også at offentlig sektor i stadig større grad utnytter fiberteknologi for å forenkle og effektivisere sin virksomhet.
Onsdag 29. januar arrangeres Fiberdagen 2014 hvor tema er overgangen til skytjenester og hvordan effektivisere arbeidsdagen gjennom bruk av skytjenester, les mer her. Det vil også bli utdeling av Fiberprisen.
Fiberprisen deles ut til en organisasjon eller bedrift som kan vise til økt effektivitet, bedre sluttkundeprodukt og økt kundetilfredshet, etter å ha utnyttet tilgjengelig teknologi og derav økt sitt båndbreddebehov og tatt i bruk fiber.
Juryen for Fiberprisen leter etter kandidater til prisen også fra SMB og grunderbedrifter. First Tuesday er med i Juryen og oppfordrer våre medlemmer til å nominere bedrifter som har utmerket seg ved å skaffe seg konkurransefortrinn ved å utnytte slike teknologiske muligheter. I juryen sitter Cisco, ATEA, Evry, Microsoft, Broadnet, IKT–Norge, Norsk Fiberforening og NetNordic, i tillegg til First Tuesday.
Fiberprisen 2014 deles ut på Fiberdagen i Colosseum Kino i Oslo onsdag 29. januar 2014, og arrangeres av Broadnet. Prisen inneholder en donasjon på kr 100 000,– til Broadnets samarbeidspartner Right To Play. Fiberdagen samler 1000 IT interesserte mennesker til et av Norges største IT og telecom arrangementer.
Nominer kandidater ved å sende e–post til: marked@broadnet.no
Meld deg på fiberdagen og les mer om fiberprisen på:http:⁄⁄www.broadnet.no⁄no⁄om_oss⁄fiberdagen⁄
Nominasjonsfristen er: 10. desember
Slik skal Næringsministeren gjøre Norge mer innovativt
I hvilken grad er mangel på tidlig fase kapital en begrensende faktor for gründerskap og innovasjon i norsk næringsliv?
Litteraturhuset var onsdag stedet der vår nye næringsminister Monica Mæland møtte et panel bestående av Jens Ulltveit-Moe, Kathryn Baker, Rolf Assev og Anders Mjåset og en spørrevillig sal for å få innspill på hvordan man kan skape et mer innovativt Norge.
Diskusjonen dreide seg om hvordan det nyfødte næringslivet sikres penger der det trengs og når det trengs som mest. Monica Mæland var tydelig på at den nye regjeringens mål er å la gründerne bruke mer tid på å skape verdier og mindre tid på å lete etter tidligfase kapital. Konkret pekte hun på ønsket om å styrke tidligfase kapital markedet, slik at det skal bli lettere å starte nye virksomheter. Jens Ulltveit-Moe påpeke på sin side at Norge befinner seg i en svært privilegert situasjon med enorm kapital evne og sterk intellektuell kraft, men at det også handler om å oppdra investorene slik at de tør å satse på nye teknologier og ikke bare shipping.
Gunnar Gundersen, leder av næringskomiteen på Stortinget uttalte at politikerens oppgave bør være å legge til rette for best mulig ramme vilkår, ikke å plukke vinner bransjer. Alt i at et oppløftende møte som vitner om at det er ny giv og nye koster i regjeringskontorene, og en genuin vilje til å lytte til aktørene. 3in lover å følge opp videre slik at alle våre 35 000 lesere er oppdatert!
Slik forbereder Norges ledende selskaper seg på fremtiden
Innovation Forum Norway, Norges ledende nettverk for innovative virksomheter, arrangerte onsdag sitt siste medlemstreff før julen. I den anledning har 3in-redaksjonen tatt seg en prat med de to dyktige innovasjonsdirektørene som innleder møtet, Henrik Lervold fra KLP og Kathrine Duun Moen fra Statkraft.
Medlemstreff i Innovation Forum Norway
Onsdag 4 desember 2013 er det klart for medlemstreff i Innovation Forum Norway, i samarbeid med STATKRAFT. Tema for dagen er“Innovasjon og innovasjonskultur – Hva skal til for å lykkes og hvordan går man frem?”
Det sies at kultur spiser strategi til frokost, og det stemmer nok at en god innovasjonskultur er viktig, men hvordan skaper man så en god innovasjonskultur. Hva bidrar positivt og hva ødelegger?
Statkraft og KLP vil på samlingen som er forbeholdt våre medlemmer dele erfaringer og konkrete verktøy fra sine innovasjonssatsninger, og særlig fordyper vi oss i alt som fungerer og titter nærmere på det som slett ikke fungerer!
I samarbeid med Statkraft og KLP vil vi legge opp til et medlemsmøte med rom for både diskusjon og refleksjon, og vil gjøre vårt ytterste for at du drar derfra med nye tanker, konkrete ideer og en god porsjon inspirasjon!
Programmet starter kl 15.00 og avsluttes faglig kl 18.00, og deretter blir det tradisjonen tro et utradisjonelt julebord J for de som har anledning. Påmelding foretas på https://www.deltager.no/medlemstreff041213
Hjertelig velkommen til nok et spennende medlemstreff!
Vital 60-åring feirer med å dele ut viktige priser til noen av Norges mest innovative virksomheter.
Dataforeningen arrangerte onsdag kveld sin 60 årsfest i Jacobskirken sentralt i Oslo og over 200 deltagere fikk feiende flotte innlegg om IT teknologiens betydelige rolle også i fremtiden fra blant annet Anne Kjersti Fahlvik i Norges Forskningsråd, Bjørn Haugland i DnV, og Joseph Pine. Årets toppleder ble høyst fortjent Grethe Viksaas som gejnnom en årrekke har bygget opp Basefarm til å bli et av Nordens tyngste fagmiljø på internettdrift. Som grunder av Basefarm var hun en av de første til å se utviklingen i retning skybaserte tjenester og sammen med resten av Basefarm teamet har hun skapt en norsk IT suksess som så langt har fått ufortjent lite oppmerksomhet.
Årets hederspris ble delt ut til Trondheimsvirksomheten Q-free som ble hyllet for sin innovative bompengehåndtering og sine intelligente transportsystemer. Selskapet har fra sin start med små isolerte prosjekter, etter hvert lykkes også i land som Sverige, Indonesia, Brasil, Malaysia, Australia, Portugal og USA. Rosingakademiets leder, Morten Thorkildsen, som også er styreleder i Dataforeningen sa i sin tale at få norske teknologiselskaper har lykkes like godt på en global skala, og påpekte at Q-free jobber med å løse ett av de store samfunnsproblemene, nemlig trafikkavvikling i store byer.
Selskapet hadde sitt utspring i gode ideer på NTNU, som har bidratt til mange grunderbedrifter. Spesielt gledelig syntes vi i 3in det var at Rosing akademiet spesielt hedret de 5 grunderne bak suksessen med et æresdiplom: Svend Roger Skaland, Hans Rechsteiner, John Hagfors, Kai Bogen, og Steffen Kirknes.
Norsk designpris til Holmenkollens lysrevolusjonister
Det var Norconsult som tok med seg statuetten hjem etter å ha designet ett av Norges mest kjente landemerker, og en av Oslos mest besøkte turistattraksjoner med sitt innovative og energieffektive lysdesign.
Bruker design for å gi unge arbeidslyst
Oslo: Fire av fem personer som sykemeldes i mer enn åtte uker kommer ikke tilbake i arbeid. Nå skal et banebrytende prosjekt ta i bruk designmetodikk for å få flere unge tilbake i skole og arbeid. For samfunnet er det snakk om en milliardbesparing.
Deltagruppen er et av 15 prosjekter som er tildelt midler fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Prosjektet de nå går i gang med er virkelig noe utenom det vanlige i attføringssektoren. Målet er nye løsninger for oppfølging og tilrettelegging for å få flere av de tusenvis av langtidssykemeldte unge ut i arbeid.
Taper sju millioner per hode
– For hver 20-åring som faller utenfor arbeidslivet taper Norge over sju millioner kroner. Å få opp yrkesdeltakelsen er derfor en av våre viktigste samfunnsutfordringer, sier Gunn Berthelsen, administrerende direktør for Deltagruppen.
Deltagruppen as i Askim er en av Norges største attføringsbedrifter, og samarbeider med NAV om å lose de som havner på utsiden av yrkeslivet tilbake til skole og arbeid. Når selskapet nå skal utvikle et helt nytt tjenestekonsept for denne unge langtidssykemeldte, har Berthelsen store forventninger til samarbeidet med designere. Hun får støtte av Anita C. Drabløs, prosjektleder for DIP i Norsk Designråd.
– Designdrevet innovasjon handler nettopp om å sette brukerne i sentrum når nye produkter og tjenester utvikles. I dette prosjektet skal designere kartlegge behovene til personer som faller utenfor arbeidslivet. Vi har store forventninger til hva Deltagruppen kan oppnå gjennom dette prosjektet, sier Drabløs.
Prosjektet ”MASA – mestring ved attføring til skole og arbeidsliv” skal resultere i et nytt tjenestekonsept for individuell oppfølgning i arbeidet med rehabilitering og attføring.
25 prosent raskere i arbeid
Designbyrået Halogen er allerede blitt valgt som partner i prosjektet, som skal bygges på designmetodikk, kognitiv vitenskap, spillteori og e-læring. I tillegg til brukerne skal fagfolk fra en rekke disipliner delta. Målsetningen er ambisiøs: Andelen unge Deltagruppen får tilbake i arbeid eller skole skal økes med 15 prosent. Tiden det tar før de er tilbake skal ned hele 25 prosent.
– Vi er en av Norges største attføringsbedrifter, dersom vi når målene våre kan det bety en betydelig nedgang i antall unge som står utenfor skole og arbeidsliv, sier Gunn Berthelsen i Deltagruppen.
7 millioner til 15 nyskapingsprosjekter
DIP ledes av Norsk Designråd. I alt 15 prosjekter over nesten hele landet mottar til sammen i underkant av sju millioner kroner fra DIP i 2013. Totalt er det blitt delt ut 32 millioner kroner til 84 prosjekter over en femårsperiode og nå begynner suksesshistoriene for alvor å komme.
I fjor mottok Oslo universitetssykehus DIP-midler til et pilotprosjekt som skulle få ned ventetiden for brystkreftpasienter. Tidligere denne måneden ble resultatet av dette banebrytende DIP-prosjektet presentert: Pasienter som tidligere har måttet vente i opptil 12 uker på å få time til diagnose, blir nå innkalt i løpet av 48 timer. Dette er en reduksjon i ventetiden på imponerende 90 prosent.
Kjipe tall for kvinnelige gründere
Tall fra Innovasjon Norge viser at det av 65 tilskudd i Oslo og Akershus i 2013 kun har åtte kvinnelige søkere.
Tid for velferdsinnovasjon
”Hadde det ikke vært for (……) ville jeg nok sittet nede på Køge Torv i en eller annen grad av alkoholisert tilstand”.
Dette utsagnet stammer fra en masteroppgave jeg skrev ved universitet i Roskilde i 2011. Vedkommende som uttalte dette har Asberger syndrom og beskrev hvordan livet hans ville ha vært om han ikke hadde blitt ansatt i en sosial virksomhet som så hans evner og ressurser.
Dette MÅ du kunne om open source!
Intranettene er i dag fylt med kantineretter, rosende ord fra ledelsen og personalhåndboka. I tillegg har mange virksomheter kjøpt spesialsystemer som saksbehandlingsverktøy, kundesystemer, arkivsystemer og økonomisystemer, gjerne med ulik pålogging, språk, design og oppbygning. Mange gir opp disse systemene, og går tilbake til e-post og filserver som sine primære verktøy. I stedet for skapende arbeid med dine kollegaer, blir kunnskapsarbeidere tvunget ned i en kaotisk IT-verden.
Comperio er et av verdens fremste søkemiljøer, med dedikerte søkekonsulenter som hver dag arbeider med å lage tidsbesparende løsninger både utenfor og innenfor brannmurene. Selskapet har i dag 40 ansatte i Oslo, Stockholm og London, og jobber for kunder som Posten, Aker Solutions, UD, Gjensidige, Royal Bank of Scotland, Barclays og Unicef.
Søketeknologi sin store fordel er å kunne koble seg til andre IT systemer, og gi ansatte rask tilgang til den relevante informasjonen uavhengig av system. På sekunder kan du finne all prosjekt, kunde eller ansattinformasjon, uansett hvilket IT system dokumentene er lagret i.
Comperio blir Elasticsearch-partner
I tillegg til å være en prisvinnende gullpartner av Microsoft har Comperio i høst inngått en avtale med Elasticsearch som sin nye teknologipartner på åpen kildekode. Dette markeres blant annet med et todagers Elasticsearch-kurs for Comperios kunder og partnere, samt et frokostseminar om Open Source på Continental førstkommende torsdag.
– Comperio har allerede lenge jobbet med søkemotorer med åpen kildekode, men det er først i høst at Elasticsearch har begynt å skyte fart, forteller salgs- og markedssjef Trond Renshusløkken. – Flere prosjekter blir løst med Elasticsearch nå i høst, og vi merker kundenes interesse for å tenke på søketeknologi med åpen kildekode som et fristende alternativ.
Søkemotoren Elasticsearch er bygd på Lucene, og er etterhvert kjent for sin tosidighet, som en løsning på tradisjonelle søkeproblemer på den ene siden, og som et godt verktøy for analyse- og “big data”-utfordringer på den andre.
Frokostseminaret
Comperio inviterte i dag til frokostseminar på Continental har sammen med blant annet Boaz Leskes fra Elasticsearch til å introdusere søkemotoren og Svein Arne Brygfjeld fra Nasjonalbiblioteket til å fortelle om deres vei fra FAST ESP til Elasticsearch. I tillegg vil Comperios egen Niels Henrik Hagen vise hvordan man visualiserer søkelogger med Logstash og Kibana – for å kunne ha bedre oversikt over ferskvaren som en søkeløsning faktisk er.
Gründernes festdag
Gründernes Hus arrangerte tirsdag 19. november Gründernes Dag der de ønsket å dedikere en hel dag med fokus på gründere, innovasjon og entreprenørskap.
Hele huset ble satt i sving for å skape en dag fylt med faglig påfyll, pitcher av selskaper, foredrag fra kjente aktører og mye annet spennende. Flere av bedriftene som holder til på huset presenterte hva de jobbet med og snakket om nye konsepter og hvordan man går fra idé til suksess. Det var også åpent for at andre utenfra kunne komme å presentere ideene sine ved at de var med å fønde dagen på Crowdfønding siden Fønd.no
Gründernes Hus
Dagen startet med offisiell åpningen av Gründeruka kl 0930. som er en uke med en rekke eventer som skal sette gründeren i fokus. Odd Moe, CEO i Gründernes Hus, hvor han presenterte Gründernes Hus og deres fremtidsplaner; Gründernes Hus er et hus for gründere og skapere, et her kan de jobbe og utvikle ideene sine sammen med andre gründere, og ikke minst sette ideene ut til live. på huset finnes det rådgivere og mentorer med mye kompetanse innenfor gründervirksomhet som de ønsker å hjelpe andre gründere med. Her finnes det også spesialister som vet alt som er å vite om hvordan delene er skrudd sammen, men som oppsøker visjonære skapere for å få hjelp til å se helheten og alle mulighetene. Rett og slett en stab full av fagfolk på sine arenaer som er der for hverandre slik at man får oppfylt ideene sine.
Allerede neste år skal de i gang med prosjektet Oslo Born Global som er et prosjekt som skal samle private aktører innenfor gründer miljøene. Her skal de sammen skape 10 nye vekstbedrifter. Samtidig ønsker de at gründer uken skal bli enda større med mer en 300 eventer og 50 nye partnere.
Foredragsholdere
Lars Monrad-Krohn, Ingeniør, gründere og Investor i NorBan fortalte om sine erfaringer som gründer, om ledelse og hvor viktig det er med et sammensatt team og at gruppe dynamikken fungerer godt slik at man kommer frem til målet. Han har selv måttet ta noen tøffe avgjørelse, men for å redde et selskap eller et prosjekt må det til hvis ikke kan alt gå under.
Tom Skolbekken, Partner and Senior Advisor i Venture Lab fortalte om nøkkelen til suksess og mente at 80% av alle gründere feiler på et eller fler punkter når man skal i gang med en ny ide. Der han dro frem punkter som IP rettigheter, lederskap, finansiell og ressurs planlegging, skaffe kapital, forstå kundesegmentet, markedsstrategi m.m. Han dr frem det norske selskapet Alycores som har patentert en som vil endre sikkerheten-klær industrien for alltid. Med en av mest beskyttende materiale i verden, og er de eneste som tilbyr høyeste kvalitet innen kutt, punktering og nål motstand i verden. Produktet er patentert og lisensiert ut til aktører der Alucores tar en prosent av salget. De ønsker flere investorer for å utvikle produktet ytterligere så om du er interessert er det bare å ta kontakt med Tom Skolbekken her.
Lars Petter Nerdgård, Styreformann og KAM i Ainstainer Norway AS, som er et programvareutvikling outsourcing selskap med programvare utviklingssenter i Ukraina (Kharkiv). deres kjernevirksomhet er å etablere og vedlikeholde kundens egen programvareutvikling. Han snakket om hvordan gå fra ide til gode resultater. Hvor han mente det er viktig å bruke kompetansen man har i grunn til å utvikle og sette sammen et prosjekt. Man må også definere hva som er målsetningen med prosjektet, passe på at alle involverte har en felles forståelse av målene, gå fra antagelser til fakta (Hopkin), og finne ut hvordan og hvem som skal selge produktet ditt.
Mads Vold, Daglig leder for Exhibition Management AS presenterte Gründermessen som blir arrangert under Gründer uka onsdag 20. og torsdag 21. November på Ullevål Business Class (Ullevål stadion). En messe for de som vil starte egen bedrift eller nylig har etablert eget firma. En fin mulighet til å høste inn nye impulser, vise seg frem og knytte nettverk på. Her kunne du finne nyttige foredrag og spennende utstillere, møte potensielle samarbeidspartnere, mulige investorer og andre gründere som deler sine erfaringer. Gründermessens overordnede mål er å skape flere levedyktige gründerbedrifter i Norge, samt å sørge for at selvstendig næringsdrivende og nystartede selskaper står bedre rustet.
På slutten av dagen etter lunch ble det holdt et to timer langt salgskurs, av salgskameratene som holder til i øverste etasje på Gründernes Hus. De har spesial tilpasset et salgskurs spesielt for gründere.
Utradisjonell finansiering
Dagen ble finansiert gjennom Fønd noe som er litt andreledes enn det som er vanlig når man skal skaffe inn midler til arrangementer. Dette gjorde de fordi de ønsket å vise at det er mulig å gjennomføre et arrangement uten startkapital. Crowdfønding er en ny form for finansiering av prosjekter, hvor markedet støtter deg med penger slik at prosjekter kan bli gjennomført.
– Vi har fått mye positiv tilbakemelding fra både på påmelde og gründerne her på huset, spesielt fikk vi mye positiv tilbakemelding fra salgskurset som ble holdt av salgskameratene siste del av dagen. Så vi er veldig fornøyde, sier Odd Moe CEO og founder av Gründernes Hus.
Hvordan skaffe kapital i tidligfasen?
Da Bill Gates nylig var på et lite Norges Visit var han på arrangemenetet “Hva kan den neste generasjon ledere i Norge gjøre for å forbedre verden?” som holdt til i festsalen på Universitetet i Oslo.
I salen satt et spesialinvitert publikum bestående av unge forskere, studenter, bloggere, politikere og andre aktivister.
– Bill Gates ville gjerne møte et ungt publikum, han er opptatt av dialog med unge som kan bli innflytelsesrike. Det synes vi er flott, og inviterte ut fra de studentmiljøene som er relevante for stiftelsen hans, sier Cecilie Grønntun, seniorrådgiver ved Universitetet i Oslo til DN.
Crowdfunding
Her snakket han om hvordan unge kunne finansere dine prosjekter. – Du må se på forretningsmodellen din og se hva slags investorer du vil ha. Svarte han når Økonomistudentene Gisle Birkeland (27) og Rahim Nicolay Ali (26) spurte om hvordan man skulle finne gode investorer som vil putte penger inn selv om de ikke får noe tilbake?
Grunnen til dette spørsmålet er at de prøver å stable det “digitale loppemarkedet” Deedly på beina som er en markedsplass hvor alt overskudd går til veldedige bedrifter.
Gates trakk frem crowdfunding som en av mulighetene for å finansiere prosjekter som ikke var typisk investor-mat. Crowdfunding er en måte å få realisert prosjekter på uten kapital, statlig støtte eller store investorer, men ved å få hjelp fra vanlige folk. Beløpene kan være små eller store, man bidrar med så mye man vil. Pengene overføres til kampanjeeier når pengene er samlet inn. Du kan selv eie og drive en crowdfundingsite, du kan legge inn dine kampanjer eller du kan være bidragsyter. Mange har ekstra belønninger til de som bidrar og noen crowdfunding sider lar deg bidra med ting eller tid i steden for penger.
De mest kjente Crowdfunding sidene er Fønd, gir gründeren mulighet til å samle inn nødvendig kapital, kommersialisere og markedsteste produktet/tjenesten, samt etablere et nettverk for videre vekst. Bidra En norsk side som åpner om kort tid. Kun rettet inn mot veldedighetssektoren. Kickstarter , den kanskje mest kjente innsamlingssiden av alle. Indiegogo , den første store plattformen for crowdfunding i USA. Fundedbyme Svensk side, også tilgjengelig på norsk, som i stadig større grad retter seg mot gründere og oppstartsbedrifter
Andre måter
De tre F´ene
I den første fasen anbefales at man bruker sitt nettverk og forsøker å få familie, venner og arbeidskollegaer til å bidra med kapital, enten i rede penger eller også i form av redusert uttak av lønn i en periode. Det er dette som kalles “Family, Friends and Founders-fasen”.
For å teste ut ideen så raskt og ikke minst billig som mulig kan det å bli en del av betaFactory være veien å gå, dette er i praksis et 90 dagers intenst treningsprogram med en avsluttende eksamen.
Forretningsengler
Forretningsengler kan være en aktuell kilde til kapital. Dette er uformelle investorer, ofte velhavende privatpersoner, som investerer i høyrisikoprosjekter. Disse ønsker å få god avkastning på sine penger, men investeringene i tidlig fase kan for noen av dem være et bidrag til samfunnet da de kjenner viktigheten av slike tidligfaseinvesteringer for å få det fremtidige næringslivet til å blomstre. Mange av dem syns det er gøy å være involvert i prosjekter og selskaper i tidlig fase. Beløpsstørrelser som forretningsengler investerer i ambisiøse vekstselskaper varierer, men ofte er det i størrelsesorden kr. 300.000 – 3.000.000. Beregninger fra Menon viser at det totalt sett er ca. 2000 forretningsengler i Norge. Vær oppmerksom på at forretningsengler ofte tar et aktivt eierskap i bedriftene de investerer i, og de bidrar da både med kompetanse og nettverk, i tillegg til kapital. Her i Norge har vi nettverket NorBAN (Norwegian Business Angel Network) som kan hjelpe deg med å presentere deg i ulike forum hvor private aktører er tilstede for å se potensielle investeringsobjekter er Seed Forum, Connect Norge og Venture Lab. Disse bistår ofte også med gjennomgang av prosjektet for å spisse det før det blir presentert til investorene.
Aksjer for arbeid
Ofte definerer de innsatsen i selskapet som ”sweat equity”, det betyr at de ønsker eierandeler for den jobben de gjør i selskapet. Vurder om dette er noe som ønskes å gi andeler for, og vær kritisk til de som kun tilbyr ”sweat equity”.
Profesjonelle tilretteleggere
Det finnes noen få tilretteleggere som påtar seg oppdrag i dette segmentet. De gjør en jobb for å skaffe til veie relevante investorer til selskapet. I denne fasen tar de ofte en meget høy avanse ved suksess, i tillegg til et starthonorar. Ofte må kapitalbehovet ligge på minimum 5 millioner kroner for at det skal være interessant for tilretteleggerne. Betingelser må forhandles i hvert enkelt tilfelle, men i denne fasen kan det være snakk om et initielt beløp på ca. 150.000 og 10% av emittert beløp som suksesshonorar. VentureLab, Saga Corporate og Warren er eksempler på selskaper som kan vurdere å påta seg slike tjenester.
Forretningsplankonkurranser
Det finnes også mange forretningsplankonkurranser både for studenter og grundere. Disse konkurransene er et spring brett videre og kan bidra med kapital, kompetanse, veiledning og nettverk. Noen av forretningsplankonkurransene som er i dag er VentureCup som arrangeres av student organisasjonen Start og Pangstart som arrangeres av Oslo kommune og skal hjelpe grundere fra ide til forretningsplan. Det vanligste med slike konkurranser at er det kåres en til tre vinnere som får penge premie og veileding fra en stor aktør som skal gi deg kompetansen du trenger for å komme deg videre på veien
Skaper sin egen arbeidsplass!
Cecilie Egeberg vant den gjeveste prisen under Pangstart 2013. Vi tok en prat med henne om hvordan duft er det neste “up and comming”markedsføringsverktøyet og om hvordan det er å være gründer i Norge.
Fra våre partnere
Investorer er også vanlige folk…
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner
Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...
Nyskapning som lukter fugl
– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...
