Ukens inspirator: Jessica (4)

-

13. februar 2014

Alle med interesse for design og innovasjon som har driv til å bruke en helg sammen med likesinnede, inviteres under mottoet: #Doingnottalking.

Fredag 7. mars får over 100 lokasjoner verden over en designoppgave som skal løses, i løpet av 48 timer. Du trenger ikke vite noe om design, kjenne andre deltagere, eller ha med din egen idé.

Hele poenget med jammen er å lage noe helt nytt sammen fra start til mål. Dyktige coacher hjelper til gjennom helgen og en jury kårer et vinnerteam, søndag 9.mars.

Hvem?

Er du er designer, utvikler, konsulent, student, næringsdrivende, gründer, kunstner, sosiolog …?

Vi ønsker å få med mennesker med ulik bakgrunn, slik at vi kan skape en JAM med stort mangfold. Her møter du inspirerende folk med ulike bakgrunn. Du kan lære de nyeste metodene innenfor design og entreprenørskap. Starte et nytt prosjekt som du kan ta videre, hvis du vil. Vis fram dine ferdigheter og møt potensielle arbeidsgivere og samarbeidspartnere!

Billetter
Facebook:

Gir råd til regjeringen

By

-

10. februar 2014

Morgendagens Norge – et mer innovativt og entreprenørvennlig Norge

– Vi har ikke råd til å sløse med fremtiden!

Innspillet: Truls Berg, Generalsekretær Innovation Forum Norway og styreleder 3in.no

Regjeringen har tatt grep og startet arbeidet med å se på hvordan de mer enn 26 milliardene som årlig puttes inn i den svarte boksen som populært kalles virkemiddelapparatet, egentlig bidrar til å skape reell innovasjon og konkrete norske nyskapende suksesser.

Det mangler ikke på verken entreprenørånd eller gode ideer i vårt langstrakte land. Imidlertid sliter alt for mange gründere med et virkemiddelapparat som ikke fungerer slik det burde. Det er i Norge kun 1 av 6 oppstartsvirksomheter som overlever de første tre årene, noe som innebærer en enorm samfunnsmessig kostnad både i kroner og øre, og livsverk lagt i grus. I USA og andre land er overlevelsesratene for oppstartbedrifter høyere, og en langt mer entreprenørvennlig ramme,- og regelverk har en del av æren for dette.

Derfor er det gledelig at vår nye næringsminiser nå inviterer til en god aktiv debatt om Norges innovasjonskraft, og hva som trengs for å løfte Norges innovasjonsevne og øke landets entreprenørskapsånd. La oss hive oss utpå med tre viktige grep som bør tas umiddelbart:

1. Det må bli skattemessig gunstigere å investere i oppstartsmiljøer.

En stor feil etter vår mening er at norske politikere og virkemiddelapparatet langt på vei har valgt å overse det viktigste støtteapparatet til håpefulle gründere. Vi tenker her på det som ofte kalles forretningsengler, privatpersoner som selv ofte er erfarne gründere med relevant erfaring, høy kompetanse, egenkapital og et spennende nettverk. En åpenbar svakhet i den norske modellen, er at kapitalen i for stor grad, går til virksomheter som allerede har kommet godt i gang. I Storbritannia og de fleste andre europeiske land har man til sammenligning, i en årrekke hatt gode ordninger med skatteincentiver for investorer som går inn i tidlig fase.

For oss er det vanskelig å se logikken i at det skal være bedre for Norge at velstående nordmenn investerer i eiendom grunnet særnorske regler som favoriserer fast eiendom og shipping som investeringsobjekter, i stedet for å satse på entusiastiske gründere som bidrar til verdiskaping gjennom innovasjoner og sysselsettingsvekst. Sannheten er at i kunnskapssamfunnet er de fleste bransjer like globale og konkurranseutsatt som shippingbransjen, og det bør dyktige politikere ta inn over seg. Det er utrolig at det å ansette kunnskapsmedarbeidere innen for eksempel IT-bransjen, skal være mindre verdifullt enn å hyre inn filipinsk mannskap, på norske skip. La gjerne shippingbransjen beholde sin nullskatt, men landets politikere må våkne og innse hvilket samfunn vi seiler inn i, og bruke Norges unike posisjon til å tilrettelegge gunstige vilkår også til kunnskapsbaserte bransjer.

2. Det bør innovasjonsmessig bli enklere å få støtte uavhengig av bostedskommune. Man må slutte å la skoen fortelle foten hvor stor den kan bli!

Dagens system sauser sammen distriktshensyn og innovasjon, og innebærer at norske entreprenører tildeles midler ut i fra postnummertankegangen og etter kriterier som ikke tåler dagslys. Noen av landets rikeste personer gis millionstøtte, mens unge kunnskapsrike, men kapitalfattige gründere med hodet fullt av ideer, serveres kalde skuldre på løpende bånd.

3. Det bør skapes en nasjonal innovasjonsinfrastruktur For entreprenører handler det om mer enn penger. Kobling opp mot internasjonale kunder, investorer, samarbeidspartnere og andre nettverk for å bygge business relasjoner og nettverk er viktige hovedaktiviteter.

Med gode hjelpere, riktige verktøy og et velfungererende nettverk, vil det være mulig å hente ut betydelige gevinster. En undersøkelse gjennomført på BI for noen år siden, synliggjorde en 59% gevinstrealisering for tidlig fase investeringer, dette er med andre ord særdeles gunstig også nasjonaløkonomisk.

De beste norske gründerne må i langt større grad enn i dag, hjelpes ut i verden. Det handler ikke om å opprette fysiske egne hus, men snarere om å tilrettelegge intelligent ved hjelp av å spille på lag med eksiterende nettverk, støtte de gode kreftene som finnes og bistå de som tar ansvar. Vår erfaring er at man må ha hatt skoen på – for å forstå hva det innebærer å bygge en virksomhet.

Byråkrater bør derfor ikke lede innovasjonsprogrammer, de mangler kompetansen og forståelsen og blir i realiteten det stikk motsatte av kompetent kapital. Virkemiddelapparatet bør imidlertid tilrettelegge for flere gode nettverk, det er et faktum at verdiskapningen blir høyere når de beste bedriftene jobber sammen med de fremste kunnskapsmiljøene.

Realiteten er at dagens Innovasjon Norge langt på vei har mislykkes i å definere hvem som er kundene og som en følge av dette, behandles de ikke slik de burde, enten det er oppstartsbedrifter, vekstbedrifter med internasjonale ambisjoner – eller erfarne forretningsengler som ønsker å hjelpe.

Vår påstand er at Norge ikke har råd til å sløse med fremtiden slik det i dag gjøres. Som kunnskapssamfunn vil vi på sikt måtte bremse utgiftsveksten (som f.eks ved å bremse antallet unge som faller ut av arbeidslivet), samt løfte inntektene – dvs styrke vekstevnen. Dette gjøres best gjennom å prioritere investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Snarest mulig bør Norges entreprenørskapskultur styrkes gjennom en bevisst oppbygning av et kompetent egenkapitalmiljø som kan ta seg av investeringer i tidlig fase virksomheter. Med et oljefond som for lengst har passert 5000 mrd støtter vi i dag internasjonale konkurrenter på bekostning av Norges fremtid – det er som om vi skulle sulte egne barn til døde mens vi sender penger til utenlandske ungdommer.

Vi tror et norsk oljefond forbeholdt innovative grundere og gunstige skatteincentiver vil bidra til økt norsk verdiskapning. Vi er overbevist om at Norge har potensial til å bli Europas beste oppskytingsrampe for nye kunnskapsvirksomheter, men forutsetningen er at det skapes et effektivt samspill med forskere, i åpne temaorienterte nettverk, slik at nye fremgangsrike knoppskytingsvirksomheter får utvikle seg.

Kombinasjonen høyt utdannede medarbeidere, god tilgang på finansiell kapital og et entreprenørvennlig rammeverk, danner til sammen basis for innovasjon.

Truls Berg, Generalsekretær Innovation Forum Norway og styreleder 3in.no

Hvor blir det av de 26 milliardene? Delta i debatten!

By

-

10. februar 2014

26 milliarder kroner øses ut til diverse innovasjons- og forskningsprosjekter i Norge. Hvor blir det av alle disse pengene?

“Norge sauser sammen distriktshensyn og innovasjon, tildeler midler ut i fra postnummertankegang og etter kriterier som ikke tåler dagslys. Noen av landets rikeste personer gis millionstøtte, mens unge kunnskapsrike gründere med hodet fullt av ideer, serveres kalde skuldre på løpende bånd”. Les hele kronikken til Truls Berg om virkemiddelapparatet på 3in.no

En røre vi i 3in mener det skal bli godt å få røsket opp i, når regjeringen har varslet full gjennomgang av pengebruken. Det blir runder blant annet i Innovasjon Norge, Siva og Norges Forskningsråd.

Hva mener du? Skriv en kronikk her på 3in.no

Del dine meninger på 3in-sidene våre på Facebook og LinkedIn.

Skriv for 3in!

Nå inviterer vi våre mer enn 35 000 medlemmer og alle andre som følger oss på nettet, til å komme med innspill på våre nettsider.

Har du som gründer måttet pakke sammen, fordi du ikke har fått de pengene du søkte om? Hvordan påvirkes du av rammebetingelsene i Norge, når du skal videreutvikle selskapet? Har din bedrift en ukjent suksesshistorie? Tips oss!

Hvordan mener du entreprenørskap, innovasjon og forskning bør finansieres? Er systemet godt nok?

Hvilke råd vil du gi statsminister Erna Solberg og næringsminister Monica Mæland i snuoperasjonen de nå er midt oppe i?

Send oss din kronikk, et innspill eller kommentarer og delta i debatten.

Velkommen!

Anita Fleime-Dahl

Sjefredaktør, 3in

Kronikker, innspill, kommentarer og foto sendes til e-post: anita@3in.no eller thea@3in.no

Følg oss på LinkedIn, Facebook og Twitter.

TV2 leverer og selvfølgelig reklame under OL-sendinger

By

-

10. februar 2014

Blogginnlegg: Lasse Evensen

“OL-sendinger tilbake til NRK” er slagordet. Nå også med egne Facebook-grupper. Argumentet er at TV2 sender for mye reklame under konkurransene. Det andre argumentet er at TV2 ikke har gode nok kommentatorer. Dette vitner for meg om særdeles liten forståelse for hva som kommer til å skje i mediemarkedet i tiden som kommer. Og ikke minst frykten for det nye. Diskusjonen er etter min mening håpløs og uten faglig innsikt. TV2 leverer så det holder og vi vil aldri mer få store mesterskap uten reklame, ja selv ikke på NRK hvis de skulle få kjøpt fremtidige rettigheter.

I Norge har vi mange store reklamefinansierte kanaler innenfor MTG, SBS TVNorge og TV2-systemet i tillegg til lisensfinansierte NRK. Saken er enkel: IOC forhandler med de som kan betale nok penger samt har et kanaltilbud og kompetanse som tilfredsstiller kravene IOC stiller. TV2 er i besittelse av både penger og kompetanse. De vant kampen om vinter og sommer OL de neste årene. La meg først ta de omstridte reklamepausene og forklare hvorfor vi for alltid vil ha reklame under store mesterskap uansett kanal.

REKLAMEPAUSER: Tidligere har NRK og Eurosport hatt rettighetene til OL i Norge. NRK har høy kompetanse og masse erfaring i gjennomføringen av slike mesterskap. De har sendt uten reklame. Eurosport har kjørt OL med reklamepauser siden oppstarten av sin pan-europeiske kanal. Ikke en eneste gang har jeg hørt klager på reklamepausene når det gjelder Eurosport. Hvorfor? Fordi seerne er vant med det gjennom mange år. Dette handler om seervaner, i fremtiden brukervaner.

Hovedtyngden av kanalene som har sendt og sender OL verden over, opererer med reklame. La meg stille spørsmålet: Hvor skulle de ellers får penger til å kjøpe rettighetene?

Etter det jeg erfarer, diskuteres det hvorvidt OL må tilbake til NRK fordi reklamepausene på TV2 forstyrrer. Dette er en helt spesiell og sær diskusjon for Norge og til dels Sverige. Det har vært en tradisjon at SVT og NRK skal ha store mesterskap. Men tidene har forandret seg og vil forandre seg radikalt i mediemarkedet i årene som kommer. Det vi ser nå er bare begynnelsen. Eter og satellittsendte TV-kanaler, slik vi kjenner dem i dag, og som kun sender i realtime, vil om noen år være en saga blott. Dere er med på revolusjonen av TV-markedet.

Derfor er diskusjonen om for eller i mot reklame under store idrettsbegivenheter allerede avlegs. La meg forklare:

FREMTIDEN: Alt vil foregå på bredbånd i fremtiden. Det gjelder etersendt, satelittsendt eller jordbundet kabelbredbånd/fiber via kabel distribuert til mobiler, nettbrett, PC´s eller tradisjonelle TV-skjermer. Vi ser det allerede: TV-kanaler, radiostasjoner, aviser, magasiner, bedrifter, privatpersoner er med på utviklingen. Alle kan og mange vil. Og alle MÅ!

I dag har vi de nødvendige løsningene for tilfredsstillende distribusjon av bilde og lyd i realtime på alle typer bredbånd. Vi har 4G og fiber som sammenliknet med gammeldags satellittkommunikasjon er særdeles billig og ikke minst raskt. Dette vil bare bli bedre.

Teknikken til å produsere tilfredsstillende levende bilder er også billigere. Dette gjelder ikke minst på kamerasiden hvor billige enheter leverer gode bilder fra mobiltelefoner med videoopptaksmuligheter til store tunge kamerakjeder i HD, 3D og 4K ja snart 6K

IKKE MONOPOL: De tradisjonelle TV-kanalene har ikke lenger monopol på levende bilder. I fremtiden tror jeg at Dagbladet/VG/Aftenposten og andre store mediehus med penger og muskler vil utvikle godt innhold og kjempe om rettigheter på sport og underholdning side om side med TV2, TVNorge, MTG og NRK. Forskjellen er at disse aktører kun retter seg inn mot nett-distribusjon kontra de TV-stasjonene som i dag er i en miks med ditto kostnader. Midt opp i dette, sier det seg selv at reklame eller pay pr.view ikke er å unngå er for å finansiere oppkjøp av rettigheter.

Fordelen for deg som bruker, er jo at du kan se idrett hvor og når du vil enten du vil ha det live eller i opptak. Samtidig vil tilfanget på innhold bli mye mer omfattende. Innen idrett kan du i fremtiden se alt fra store mesterskap, breddearrangementer samt ungdoms og barneidrett. Alle rettigheter vil ha en verdi. Eierne av rettighetene vil finne løsninger med distributørene for å tjene penger. Eller de distribuerer selv. Du som bruker kan velge hva du vil når du vil. Men du må betale.

Sett i lys av dette, blir diskusjonen om reklame eller ikke i OL-sendingen til TV2, håpløs.

NRK, ALLTID LISENSFINANSIERT? Derfor er det jo betimelig å stille spørsmålet om NRK for alltid vil være lisensfinansiert. Jeg er sikker på svaret: Nei!

Først en forutsetning ikke mange tenker på eller vet om. NRK har en større oppgave i samfunnet vårt enn å lage TV og radio. Som mediehus er NRK en grunnpilar i vårt samfunn hvis vi skulle komme opp i en krise for landet. De kommersielle kanalene har ikke en sådan forpliktelse. På bakgrunn av dette tror jeg derfor at NRK vil bli delvis finansiert av staten i lang tid fremover. Legg merke til hva jeg skriver. Delvis. Men som bestående TV og radiokanal, slik vi ser NRK i dag, vil den selvfølgelig ikke bestå.

Kloke hoder i NRK har for lengst forstått at de må være med på utviklingen inn mot bredbånd samt distribusjon på alle tilgjengelige plattformer. Når de kommersielle kanalene kritiserer nettsatsingen til NRK i redsel for å miste markedsandeler, er dette kun et spill for galleriet og om penger. Selvfølgelig skal NRK være med på denne utviklingen, ja jeg vil si det såpass sterkt som at de bør være ledende i denne utviklingen med tanke på den funksjonen NRK skal ha i vårt samfunn. Men jeg tror samtidig at NRK må drives billigere og at den som mediehus vil måtte bli en del av det kommersielle markedet. Og blir NRK det, får vi ikke et reklamefritt NRK.

Sett i lys av dette, blir diskusjonen om reklame eller ikke under OL-sendingene på TV2, håpløs.

NYE AKTØRER OG KOMPETANSE: Utstyr, web-løsninger og bruk av bredbånd og fiber er som nevnt billig.

Oppstartskostnader er en brøkdel av hva som var tidligere. Mange mediebedrifter sliter med store utgifter på eldre teknikk, en tung ryggsekk å dra med seg. Dette gjelder alle dagens tradisjonelle TV-stasjoner.

Grunnet lave oppstartskostnader vil vi få flere aktører på nett-TV som igjen betyr større konkurranse. Bransjen kan fort bli en slags cowboybransje. Kompetanse kombinert med lave driftskostnader vil være utslagsgivende. Jeg tror det ikke vil florere av nye nasjonale aktører med full nasjonal satsing, men den lokale, der hvor lokalaviser samt lokal-tv har herjet og hatt monopol, vil det komme mange nye aktører.

Jeg tror at rene skrivende journalister, rene fotografer vil i fremtiden kun være ekslusive og skjeldne. Grunnet knallhard konkurranse må flere må gjøre mer: Kombinasjonsmennesker vil dominere mediebedrifter. Samtidig vil teknikk i større grad bli robotisert.

MEDIENES GULLRUSH: Vi er vitne til medienes gullrush. Tiden er her! Mulighetene er her. De som ikke følger med på utviklingen NÅ kan tape kampen om brukerne. De store avisene og nettstedene MÅ bli levende! Da er det bruk av tjenester og reklame som blir finansieringsgrunnlaget.

Sett i lys av dette, blir diskusjonen om reklame eller ikke under OL-sendingene på TV2, håpløs.

TV2 LEVERER: Hvis vi ser bort fra Dorthe Skapells kunstløpskommentering, leverer TV2 så det holder under disse olympiske leker. Flesteparten av produsentene, programlederne, kommentatorene og reporterne, har minst like stor erfaring som NRK sine. TV2 går inn i sitt 22 år som TV-stasjon og har hatt mange, store, omfattende produksjoner over to ti-år.

Dette handler om vaner. Vi er vant med å høre NRKs glimrende folk siden OL første gang ble sendt på TV her i Norge. TV2 er forskjellig, de prøver å gjøre ting annerledes, ikke bli en blåkopi av NRK. Hvorfor skulle de det? Og kan noen med hånda på hjertet si at Davy Wathne, Arild Riise, Ole Christian Stoltenberg, Harald Bredeli, Paasche, Kaggestad, Skjelbreid, Blipp og alle de andre ikke holder mål? Tullsnakk. Vi er bare ikke vant med å høre de i disse rollene. Men kompetansen, erfaringen og kunnskapsnivået går det ikke an å si noe galt om.

Sett i lys av dette, blir diskusjonen om at TV2 ikke leverer under OL-sendingene, håpløs.

LASSE EVENSEN Blogg: Sport, Underholdning og fandens oldefar

Typisk norsk å være kjip?

By

Thea Winger

-

10. februar 2014

Innspill av Thea Winger, redaktør i 3in

Hvorfor er vi nordmenn så usedvanlig kjipe? Vi var kjipe da det var snakk om å introdusere v-stil, kjipe til skøyting i langrenn, kjipe til Barcode og kjipe til bygging av ny opera.

Reklamefinansiert TV

Samtidig som de 87 077(i skrivende stund) sutrekoppene i Facebookgruppen “Vi som vil ha tilbake OL-sendingene på NRK” syter over reklamen som sendes har Thomas og Harald mer enn 335 000 tilhengere på sin Facebookgruppe. Guess what – Thomas og Harald JOBBER når de er i studio i Sotsji, og de pengene de tjener kommer fra reklameinntekter! TV 2 og omtrent alle andre TV-kanaler i verden (med unntak av NRK og et par til) tjener penger på reklame. Det du betaler for å se OL er med andre ord 12 minutter reklame per time. Om du ikke liker reklamen er det 12 minutter hvor du kan lufte bikkja, eller koke en kopp kaffe!

(Foto: Thomas og Harald, fra deres Facebookside)

Unike reklamer

Jeg er vel det man kan kalle en “reklameentusiast”, og flere av reklamene som vises på TV 2 under OL-sendingene er for meg kreative kunstpauser til lekene i Russland.

Det snakkes om SuperBowl-tilstander, hvor reklamepausene er halve gleden ved USAs største TV-event. Ikke bare har de Norske selskapene tatt hensyn til at reklame under OL er nytt for Nordmenn, men de har også produsert spesialsnekrede reklamer under OL-sendingene, de respekterer det norske folk akkurat så mye at de har laget gode reklamer, nesten små filmer, som vekker følelser i oss alle. De aller fleste av reklamene som vises under OL er relatert til vinter, Norge eller utøverne.

Den første OL-jubelen hjemme i stua hos oss var XXLs reklame i den aller første pausen under åpningssermonien. Et godt plantet stikk mot homofililokket i Russland! (Reklamebyrået bak reklamen er Schjærven)

Min favorittreklame fra OL er definitivt denne som er produsert av 4 1/2. Jeg utfordrer deg til å se denne filmsnutten fra start til slutt, når du er ferdig vil jeg at du skal si høyt at du ikke fikk klump i halsen av reklamen!

Hjemme i stua sitter jeg sammen med samboer og jubler av både utøverne i Sotsji og de fantastisk gode reklamene! Vi sier ja-takk til nye tider og til gode, godt planlagte reklamepauser! Er du uenig, det er HELT greit! Fortell meg hvorfor på LinkedIn!

(for ordens skyld, dette er IKKE et sponset innlegg!)

Jakter smaragder – lisens til å grave

By

-

10. februar 2014

Noen jakter OL-gull – andre jakter smarager! Det grønne gullet håper Peter K. Thomsen å finne i Colombia. Her har GelThom Mining fått lisens på verdens mest sjeldne edelsten i Coscuez, fem timers kjøring fra Bogota.

– Ja, jeg er en eventyrer, men dette kommer til å bli et skikkelig eventyr med happy ending, smiler Peter K. Thomsen til 3in. Han er opprinnelig fra Kristiansand, har vært flyinstruktør i USA, håndlafter, båtbygger, snakker flytende swahili – og syklet på kryss og tvers i Sør-Amerika. Nå har han forelsket seg i et stort smaragdprosjektet.

Trenger investorer

The Norwegian Emerald mine of Coscuez er priset til rundt 200 millioner – og han jakter fortsatt på norske investorer som vil være med å virkeliggjøre drømmen om de grønne smaragdene. Han snakker både på inn- og utpust om at smaragdgruven kan inneholde verdier for flere milliarder – men det er ikke så lett å overbevise jordnære nordmenn om å bli med på smaragdjakten.

– Jeg reiste ned for åtte år siden. Det tok meg ca fem år før jeg fant en god lisens, etter å ha tilegnet meg masse lokalkunnskap. Prisene på smaragder har økt ti ganger, de siste fire år årene, forteller Thomsen.

Lisens til å grave

Han regner seg som profesjonell gruvemann. Når det gjelder kvaliteten på lisensen, framholder Thomsen at den er studert av anerkjente geologer, og det skal være funnet store ressurser i lisensen.

Det meste av verdens smaragder kommer fra Colombia. Thomsens prosjekt høres for mange ut som en vill drøm.

– Nei, det er ikke det altså, forsikrer han og legger til:

– De som investerer hos oss, kommer garantert aldri til å angre!

Om smaragder:

Smaragd er en av de fire mest verdifulle edelstenene av mineralet beryll. Edelstenen er et beryllium–aluminiumsilikat med en liten mengde krom, som gir stenen den dypgrønne fargen. Smaragden slipes ofte som «en cabochon», en buet, glatt sliping uten fasetter. Smaragd er verdens mest sjeldne edelstein og finnes kun ved noen få lokaliteter i verden. Smaragd av slipekvalitet kan oppnå høyere priser enn noe annen edelstein. I Norge er det funnet fine smaragder ved Minnesund.

Smaragdgruvene på Byrud Gård i Akershus er Nord-Europas eneste i sitt slag. Det var gruvedrift etter smaragd fra 1899 til 1909. Det var engelskmannen Edward Y. Aston som drev gruveselskapet The Norwegian & General Exploration Company Ltd.. Ryktet sier at det var hans datter, Evelyn, som oppdaget grønne smaragder etter at det hadde gått et ras. Det sies å ha vært opptil 30 mann i arbeid i gruvene og det finnes i alt tolv gruveganger i området ved Byrud Gård.

Smaragder var handelsvare på det tidligste kjente edelstensmarked, i Babylonia om lag 4000 f.Kr. Egyptiske gruver var hovedkilden for smaragder i den vestlige verden frem til 1500-tallet, da finere kvaliteter fra Colombia etter hvert overtok. Colombia (Muzo, Chivor) er i dag den ledende produsenten.

Kilde: Wikipedia og Store Norske Leksikon

5 viktige råd når man skal lage nettsider

By

Hege Osvoll

-

10. februar 2014

Følg loven og tenk maraton: Alexander Haneng er EPiServer-ekspert og leder Making Waves’ EPiServer faggruppe. Han er også en prisvinnende bidragsyter til det internasjonale EPiServer-miljøet. Her er hans beste tips til deg som skal i gang med et webprosjekt i 2014.

Å utvikle et nytt nettsted er i dag betydelig mer komplekst enn det var ved årtusenskiftet. Før var det bare én dings å forholde seg til (PC), én skjermoppløsning (800×600) og én nettleser (Internet Explorer 6). 14 år senere senere er virkeligheten en ganske annen. Nå må nettsiden din støtte en hel jungel av smarttelefoner, padder, PC-er, Mac-er og ikke minst et et enda større utvalg av skjermstørrelser og nettlesere. Dessuten har nettstedet for mange bedrifter gått fra å være en kuriøs markedskanal til forretningskritisk applikasjon som direkte påvirker bunnlinjen.

1. TENK MARATON, IKKE SPRINT
Den største feilen jeg ser bedrifter gjør er å bruke masse tid, penger og energi i en periode (typisk 9-12 måneder) for å få opp nye nettsider, for så å la de ligge mer eller mindre brakk etterpå. Etter en tid (typisk 4-5 år) så blir forfallet så åpenbart at de lager nye nettsider og den onde sirkelen starter på nytt.

Når dere planlegger innholdet på den nye nettstedet, tenk på at alt innholdet må skapes av dere, og ikke minst, alt innholdet må vedlikeholdes av dere også. Derfor er det viktig å sette av tid til dette også etter prosjektperioden er over. Less is more, og det er mye bedre med lite, bra og oppdatert innhold, enn enorme mengder middelmådig og utdatert innhold publisert en masse dagen før lansering. Så husk at nettstedet ditt trenger like mye tid og kjærlighet i 2015, 2016 og 2017!

2. HVORFOR SKAL DU HA EN NETTSIDE EGENTLIG?
Altfor ofte blir man så opptatt av detaljer at man glemmer hvorfor man egentlig har en nettside. Her er et spørsmål du bør stille ledergruppa: «Hvordan påvirker nettstedet vår bunnlinje?». For eksempel kan det for en boligprodusent handle om å få folk til å laste ned boligprospekter, eller for en bilforhandler å få folk til å bestille en prøvekjøring. Når du får synliggjort verdiskapningen er det også lettere å få gjennomslag for å bruke nok tid og penger på prosjektet.

Ha den besøkendes mål som ledestjerne når dere designer det nye nettstedet, og gjør kundens reise dit så friksjonsfri som mulig. Rema 1000 ville aldri ha bedt kundene sine om å gjennomføre en hinderløype før de fikk lov til betalt varene i handlekurven, men slik er det altfor ofte på nett i dag.

En klassiker fra 2011 som dessverre fortsatt er aktuell.

3. RESPONSIVE DESIGN ER PÅKREVET I 2014!
Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder å bruke Internett på smarttelefoner, og blant annet på Finn.no kommer nærmer 50 prosent av trafikken fra smarttelefoner og nettbrett. Men utrolig nok er de aller fleste norske nettsidene ikke tilpasset mobiler og nettbrett! Sier din bedrift nei til halvparten av dem som banker på døra og ønsker å bli kunder?

Det finnes flere måter å lage nettsider som fungerer like godt på PC som mobil, ofte omtalt som «responsive design». Kort fortalt så betyr det at man gir de samme nettsidene til alle besøkende, men at man tilpasser sidelayouten til skjermstørrelsen. Kundene dine får mer igjen om du bruker tid og penger på kvaliteten i én side fremfor å vedlikeholde et dusin dedikerte løsninger som ikke snakker sammen.

4. IKKE LANSER ET ULOVLIG NETTSTED I 2014
Bedriftens nettsted har ikke bare blitt viktigere for bedriften, men også for kundene. Å kunne benytte seg av nettet har blitt en viktig del av det å leve i det moderne Norge. Dessverre blir noen grupper holdt utenfor, og da spesielt de som er blinde og svaksynte. Men det trenger ikke være sånn, med enkle grep kan nettsteder være tilgjengelig for alle.

Fra 1. juli 2014 er det å ha et tilgjengelig nettsted lovpålagt. Husk at dette ikke bare gjelder for offentlige nettsteder, men også for private og organisasjoner. Så pass på at dere ikke lanserer et ulovlig nettsted i 2014!

5. MÅL, MÅL OG MÅL
Akkurat som det er umulig å treffe en blink med pil og bue i blinde, er det umulig å treffe blink med et nettsted dersom du ikke ser hva som faktisk foregår på det. Det er viktig at dere ikke bare måler hva som skjer med nettstedet, men at dere ukentlig ser på tallene og tar beslutninger basert på dem. Dersom dere har et nettsted i dag så sett opp målinger og hent ut viktige måltall. Når så det nye nettstedet er lansert har dere noe å sammenligne med.

LYKKE TIL!
Selv om det å lage et nettsted anno 2014 er betydelig mer komplisert enn i 2001, så er mulighetene for suksess desto større. Aldri før har så mange nordmenn vært så mye på nett og handlet for så mye som nå!

kilde Makingwaves.com

Nye seervaner krever OL-toppform på nettet

By

-

6. februar 2014

NRK hadde kjempesuksess på nettet under sommer-OL i London. Massiv satsing med direkte øvelser i utallige kanaler. Nå er det lillebror sin tur. TV 2 har for første gang ansvaret for OL-dekningen i Norge.

10 årsaker til at Facebook har lykkes i 10 år!

By

Thea Winger

-

6. februar 2014

Denne uken feirer Facebook sitt tiende år. Det kan ikke stikkes under en stol at Myspace sin begravelsesagent, Mark Zuckerberg, har hatt en av tiårets største teknologiske suksesser. Det sosiale mediet brukes av hele 1,23 millarder mennesker hver måned. Her er ti årsaker til at vi tror Facebook har hatt en overveldende suksess:

Ukens inspirator, Bjørn Hopland: Sett av tid til strategi!

By

-

6. februar 2014

Ukens inspirator: Bjørn Hopland

2014 skal bli innovasjonsåret for vår virksomhet!

– Alle vil være innovative, utvikle virksomheten og skape gode resultater. Hva er fallgruvene vi lett går i når vi skal drive innovasjonsarbeid? Hva kan stoppe oss i å nå dit vi vil? Ukens inspirator på 3in.no, Bjørn Hopland, gir deg noen av svarene her:

Hva skal til for at det skjer? Når du setter deg ned og skal tenke store tanker og planlegge strategien som skal bringe virksomheten til fremtidig suksess, går det sikkert ikke mer enn noen minutter før du blir avbrutt. Noen kommer bort til deg og spør «har du fem minutter»? Eller, det sier pling i telefonen eller på PC’n. Hmm…. Der kom det en ny e-post.

– I følge forskere klarer de fleste av oss ikke å arbeide konsentrert i mer enn ca. 20 minutter av gangen. Hvis vi blir avbrutt flere ganger i denne perioden av andre, eller oss selv, blir det ikke mye rom for lange tankerekker. Ja, men innovasjon er en prosess som vi jobber sammen med andre om – og da låser vi oss inn i et rom, eller reiser bort for å ikke bli forstyrret, sier du. Det er jo vel og bra, men det skader jo ikke å ha tenkt noen gode tanker på forhånd som man kan ha med seg inn i denne prosessen.

Sett av tid i kalenderen

Klarer du som leder å finne 2-3 tidsrom på 20 minutter i løpet av en arbeidsdag er du god. Kanskje du må sette av tid i kalenderen med deg selv, for å få det til? Gjør du ikke det – blir den fort fylt opp av andre. Det er derfor mange ledere klager over at de får for liten tid til å arbeide strategisk.

Sørg for å slå av alle varsler på PC, telefon og nettbrett. Avtal med omgivelsene et «ikke forstyrr» signal. Jobb med en sak av gangen og bestem deg for hva utkommet skal være. Et notat? Et tankekart? En møteagenda for innovasjonssamlingen? Får du til dette, vil du komme til å bli mer fornøyd med dagen og du vil automatisk bruke mer tid på strategisk, fremfor operasjonelt nivå.

Ikke reis bort uten forarbeid

Det kan være befriende og inspirerende å reise bort, når man skal klare tankene og planlegge fremover. Da blir vi ikke så lett forstyrret hele tiden og kan konsentrere oss om innovasjon. Legge nye ambisiøse planer.

Så er samlingen planlagt. Vi reiser bort torsdag og fredag, får masse inspirasjon, spiser god mat, bygger teamet og kommer hjem med en fin plan som vi alle har ansvar for å følge opp deler av. Alt er vel og bra, helt til vi kommer på kontoret mandag. Der møter det oss krav fra medarbeidere, kunder og en haug med operasjonelle oppgaver vi som ledere må ta oss av. Når vi har fått kontroll på mulige kriser, ja da begynner møtene. Mellom møtene forsøker vi å ta igjen to dagers e-postbehandling. Mye av dette sklir over til tirsdag, så til onsdag – og før vi vet ordet av det er uken over. Når skal vi starte på å følge opp de oppgavene vi lovet de andre i teamet å gjøre. For å sørge for at vi blir en innovativ virksomhet?

Slik gjør du:

– For å sikre en vellykket gjennomføring av de tiltakene man blir enige om, må du sette av tid i kalenderen før du drar på samlingen.

– Du bør sette av minimum to timer den første eller andre dagen etter at du er tilbake til på å lage din personlige aktivitetsplan. Gjør du det senere kommer du til å ha glemt mye og du har ikke lenger inspirasjonens glød i kroppen.

– Kan du utpeke en stedfortreder som kan ta beslutninger og håndtere saker mens du er borte? Da blir det færre ting som står i veien for din oppfølging når du er tilbake.

– Dersom du skal være borte noen dager trenger du også å tenke på dette i alle fall en uke på forhånd, så du har et realistisk forhold til hva du kan få gjort før du drar – og hva som må vente til du er tilbake.

– Hvis du reiser avgårde med mange uløste oppgaver, er du bakpå allerede før du har reist – og får et enda større problem når du kommer tilbake.

Det jeg har lært gjennom mange år som leder, er at forskjellen på de virksomheter som gjør det greit og de som gjør det fantastisk, er ikke hvem som lager den beste strategien, men de som er best i stand til å gjennomføre den.

I hvilken kategori vil du at din virksomhet skal være i 2014?

Bjørn Hopland

Norges rikeste OL-stjerner

By

-

6. februar 2014

OL-kongen over alle OL-konger – heter fortsatt Bjørn Dæhlie. Han har i særklasse størst formue på hele 225 millioner. Til sammenlikning har Petter Northug jr. 12 millioner. Bente Skari er en holden dame, med 38 millioner i formue.

Oslo Trend har samlet troppene

By

Hege Osvoll

-

6. februar 2014

Dette har vært en viktig uke i mote- og tekstilbransjen. Oslo Trend åpnet nemlig dørene denne uken hvor de samlet designere, bloggere, kjendiser og innkjøpere i Oslos mest trendy område; Vulkan.

Frihet er fremtiden?

By

-

6. februar 2014

Seriegründer Erlend Bakke ville jobbe for seg selv, og tjente bra med penger. Men i løpet av sin gründerkarriere har han skiftet fokus: Frihet er motivasjonen! I høst ga Bakke ut boken «Never work again»- som har klatret opp på bestselgerlistene hos Amazon.com.

Ny toppsjef i Microsoft – Nadella fra India

By

-

4. februar 2014

Sjefen for Microsofts nettskyvirksomhet, inderen Satya Nadella (46), overtar som toppsjef i den amerikanske IT-giganten etter Steve Ballmer (57).

Samtidig går gründeren Bill Gates (58) av som styreleder, etter 33 år. Men verdens rikeste mann fortsetter i styret.

En egen komitè, med blant andre gründer Bill Gates på laget, har jobbet i over et halvt års tid med å finne Ballmers erstatter.

Nadella har jobbet i Microsoft i 22 år. Han blir Microsofts tredje konsernsjef, etter Gates og Ballmer.

Offentlig it-sløsing på sikkerheten løs

By

Les den gamle rapporten her.

-

4. februar 2014

– Vi kunne hatt det råeste nettet i verden – for en brøkdel av prisen, sier Per Morten Torvildsen, viseadministrerende direktør i Broadnet. Har er oppgitt over norske politikere som aldri tar grep.

Av Anita Fleime-Dahl

– Det finnes ingen myndighet i Norge som har det overordnede ansvaret for nettplanlegging når det gjelder sårbarhet, robusthet og sikkerhet på alle de offentlige virksomhetenes nett. I England har de et eget digitalt superdepartement for å koordinere alt. Her driver alle offentlige etater hver for seg.

Pengene øses ut!

– Justis planlegger sitt nett, helse sitt nett, universitetene sitt nett – også videre, også videre… I tillegg til kommuner og e-verk og mange andre ”øyer” som bygger hver for seg. Hvis vi hadde satt dette i et system og planlagt å bygge fiber ut i fra dette, så ville vi fått en eventyrlig besparelse i offentlige penger. Vi kunne bygget det råeste nettet i hele verden, for en brøkdel av prisen, mener Per Morten Torvildsen.

Et annet praktisk eksempel: Graveforskrifter

– Du har 400 kommuner som hver for seg, selv kan bestemme reglene! Om du skal grave fiber fire meter ned i bakken, eller bruke en slissemaskin å legge fiberkabelen rett under asfalten – er det fritt fram og ingen faste regler for saksbehandling. Noen steder må man vente i flere år på å komme i gang, andre steder får vi starte på dagen. Det er helt utrolig at det går an, mener Torvildsen.

Byråkrati forsinker prosessen og gjør det mye dyrere enn nødvendig. Hvis samfunnet ønsker å stimulere til utbygging av fiber – gjør de det ikke på denne måten, sier Torvildsen.

Enorme prisforskjeller

– Broadnet har lagt fiber i 187 kommuner, de to siste årene, under 187 forskjellige regimer. Dette gjør det samfunnsmessig mye dyrere enn nødvendig. Kostprisen ligger på fra 100 kr meteren til 4000 kroner meteren.

Det er signaler om endringer fra den nye regjeringen, men det gjenstår å se om det blir noe konkret ut av det.

Vi er helt avhengig av fiber for at våre smarttelefoner og TV-er skal virke skikkelig, i tiden framover. Fiber er det eneste som kan takle så høye hastigheter. Samfunnet og næringslivet trenger fiber med tanke på sårbarhet. Sikker fiberinfrastruktur er viktig for at ting skal virke. Sårbarheten i samfunnet er høy. Det ene er at det er nok båndbredde. Hvis en kabel blir gravet over er det viktig at en annen kabel tar over. Når fibernettet ikke er skikkelig bygget ut, faller kommunikasjonen ned.

Broadnet bygger fibernett for en halv milliard kroner i året og har i dag 35 000 kilometer fiber rundt om i Norge.

– Sårbarheten i Norge er høy!

– Det som er bekymringsfullt som skattebetaler – er at de kommersielle aktørene bygger og graver kun der det er kommersielt interessant. Dette er neppe siste gang vi opplever at en kommune som Lærdal blir fullstendig slått ut. Dette er et resultat av dårlig fiberstruktur, noe som er helt avgjørende for sikkerheten til brannvesen, helsevesen etc. Et stort dillemma som vi og mange andre er pådrivere for, fordi sårbarheten er høy.

Vi ser jo til stadighet at stormer og uvær fører til skrekkeksempler, fordi ting ikke er robuste nok. Det er ikke bygget nok fiber rundt om i Norge, derfor faller kommunikasjonen ut.

– Det som ikke alle er klar over er at all mobilkommunikasjon, når du snakker i en smarttelefon eller skal bruke det nye nødnettet – så er det slik at det du gjør er å snakke trådløst, altså over radio, til den nærmeste basestasjonen. Det den basestasjonen gjør, er umiddelbart å gå ned i bakken – og der henger den på en fiberkabel. Den fiberkabelen må ha så mye kapasitet at mange kan snakke samtidig, sende bilder fra smarttelefoner osv. Dette genererer mye trafikk. Belastningen vi ser nå og i fremtiden er så stor at det er ingen andre medier enn fiber som er robust nok til å ta i mot alt på en gang.

Hvis en basestasjon henger på én fiberkabel og den ene fiberkabelen da henger på én sentral hvor du kobler fiberne sammen på ett punkt – og den brenner ned, ja da mister alle basestasjonene kommunikasjonen.
For å få det robust, så burde man ikke bare ha én fiberkabel, men burde bygge to fiberkabler inn.
Ha forskjellige føringsveier inn, forskjellige grøfter, adskilt fra hverandre – som aldri møtes på samme sted. Det er dette som menes med robuste telenett.
Man må passe på at det aldri bare er ett enkelt punkt – som i den mye omtalte sentralen i Lærdal. Det skal aldri være lov å kunne slå ut all kommunikasjon for så mange mennesker på en gang, det er unødvendig, mener Torvildsen.

– Vi er mye mer sårbare enn vi tror. Vi er i en situasjon hvor vi driver ekstremt dårlig ressursutnyttelse og planlegging i Norge, sammenliknet med mange andre land.

Norge er et stort land med få innbyggere, det er dyrt å bygge og du skal dekke mye. Vi bor i et land, hvor det er så mye vær og vind at robustheten blir satt mye mer på prøve, enn andre steder.

– Vår oppfatning er at det er alt for store forskjeller regionalt i vårt land. Store deler av Østlandet har et veldig robust nett, mens mange andre regioner har enkle linjer og single-points. Vi ligger godt bak mange andre europeiske land.

Din beskjed til myndighetene?

– Det som overrasker oss er at alle myndighetspersoner, alle politikere – gang på gang slår fast hvor viktig og kritisk dette er, for næringsliv, redning, helse osv. Det har de fastslått helt siden før Kåre Willochs sårbarhetsutvalg ble nedsatt i 1999, men det er gjort veldig lite med det. Det er ikke lover og regler på dette området – og heller ikke tilrettelagt for at ting kan gjøres ordentlig. Hvorfor ikke sette dette i et system? Nå er det spredd på kryss og tvers, i ulike departementer. Den politiske viljen mangler, sier Torvildsen.

Økonomisk vekst henger sammen med bra tilgang på bredbåndskommunikasjon. Næringslivets behov virker umettelig. For fem år siden var det greit å miste nettilgangen i noen dager, i dag er det helt krise. Stadig flere benytter skytjenester, det blir nye standarder for video/TV med 4K og 8K. Det blir stadig større behov før økt båndbredde og sikker kommunikasjon.

”Nå er det kommet signaler fra den nye regjeringen om at de vil gjøre noe med dette, men vi har hørt det før – og det gjenstår å se om det blir noe av denne gangen…”

Per Morten Torvildsen, Broadnet

Mimre mimre, fra 4. juli år 2000: Willoch vil opprette senter for informasjonssikring

“Sårbarheten i kritisk infrastruktur er alvorlig, særlig når det gjelder informasjons- og kommunikasjonsteknologi, sa Kåre Willoch da han tirsdag overrakte Sårbarhetsutvalgets innstilling til justisminister Hanne Harlem.Willoch tar nå til orde for å opprette et eget senter for informasjonssikring”.

4. juli, 2000.

Sårbarhetsutvalget til Kåre Willoch ble nedsatt 3. september 1999 av regjeringen Bondevik. 4. juli 2000 leverte utvalget sin sluttrapport.

Les mer om Broadnet.

Tesla-feber, Tesla-gründer & Tesla-Jens

By

-

4. februar 2014

Stoltenberg får pepper – men Norge har Tesla-feber!

Tesla-sjef Elon Musk (t.v) og sjefteknolog Jeffrey B. Straubel i Oslo. Foto: Solid Media Group

Vi cruiser forbi køen på E-18. El-bilen har drag som et jagerfly før take-off. Sjekker aller siste nytt på VG Nett fra PC-skjermen på dashbordet. Drar opp den rå lyden på anlegget, det er endelig litt vår i luften! Damene kan boltre seg med STOR veskeplass på gulvet, i stedet for gearspak. Liker!

Fiffen og kronprinsparet varmet opp med Tesla-vorspiel på “The Thief” i helgen, mens 1400 Tesla-frelste møtte opp i Folketeatret i Oslo, for å se og høre Tesla-sjef Elon Musk og hans sjefteknolog Jeffrey B. Straubel. Teslas egne lokaler ble alt for små – for alle som hadde meldt seg på.

Vekkelsesmøte – en ny Jobs?

Det er lett å sammenlikne Elon Musk med Steve Jobs, skriver journalist Odd Richard Valmot i www.tu.no etter sin opplevelse fra salen.

“Begge har tenkt fundamentalt nytt og revolusjonert flere industrier. Om Musk lykkes like bra med Tesla og SpaceX er for tidlig å si, men det ser bra ut. Veldig bra”.

Men der slutter også sammenlikningen. Odd Richard Valmot har vært med på en mengde liknende arrangementer med Steve Jobs, og mener han var en helt annen type, tross parallellene.

“Jobs var fantastisk karismatisk og snakket elegant om produktene som han og selskapet han styrte med knallhard hånd, holdt potte tett om, til han slapp nyheten fra scenen.

Musk derimot snakket med et kanskje like entusiastisk publikum, men på en ydmyk og uvanlig åpen måte og ikke enveis til menigheten. Så Elon Musk er ikke som Jobs. Han er høflig og takker for innspill, og han stotrer litt. Han er ikke like elegant. Men det går rundt i hue på ham når han svarer. Dette er ikke innøvd. Folk får de beste svarene han kan gi der og da”.

Han har sin bakgrunn i programvare og i rakettindustrien.

– Det er mange gode ideer å hente om man ser over grensene til andre industrier. I fly og rakettindustrien er det ingen som finner på å bruke stål. De bruker aluminium. Det gjør vi også, men resten av bilindustrien holder fast i stålet. Samtidig er også bilindustrien en inspirator. Ingen annen industri har oppnådd så mye innen masseproduksjon av komplekse maskiner som den, sier Musk.

Datamaskin på hjul

“Når vi først sammenlikner Jobs og Musk, er det en annen ting som slår oss når han snakker. Tesla har også skapt en datamaskin. En svær batterimodell i aluminium og på hjul, men i sentrum finner vi operativsystemet og programvaren. I mye større grad enn hos noen av de andre bilprodusentene bruker de elektronikken og programvaren”, skriver tu.no

Tesla-Jens on the road

Det har vel ikke gått mange hus forbi at tidligere statsminister Jens Stoltenberg har fått seg ny firmabil av Ap.

– Jeg har aldri vært opptatt av bil og er det for så vidt ikke nå heller, men jeg må jo si at denne bilen her imponerer meg, sier Stoltenberg til VG.

Kan jeg lade på Lade?

Han fortalte strålende fornøyd om sitt nye grå fartsvidunder til P4 på veien til Trondheim – og la ut dette morsomme bildet på Twitter.

Men en Tesla til over 700.000 kroner – og halv firmabilskatt, er noe han må tåle mye pepper for.

– Det er ikke overraskende at Jens Stoltenberg nå kjører Tesla, fordi han aldri har vært særlig opptatt av miljø, sier statsviter og tidligere leder i Syklistenes landsforbund, Ove Bengt Berg til P4. Han mener Tesla-bilen skaper en illusjon av miljøvennlighet, og at det er typisk at Stoltenberg er en av dem som kjører den.

Uansett, Jens er i godt selskap med de Tesla-frelste.

– Snart kommer versjon 6.0 og da kommer sanntid trafikkinformasjon og gratis musikk, så mye dere vil ha!

Hilsen Elon Musk

Fire tips til hvordan du kan lykkes på Facebook!

By

Hege Osvoll

-

4. februar 2014

Social Media Days er i gang! Denne saftige konferansen går over tre dager og består av foredrag, workshops og festligheter. Deres Facebook workshop handler om hvordan bedrifter og organisasjoner effektivt skal nå ut til sine følgere.