Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Lampefeber for Telenor i Barcelona

Verdens viktigste telemesse er sparket i gang i Barcelona. Telenor lyste opp da de lanserte en ny løsning for innendørs mobildekning, utviklet i samarbeid med kinesiske Huawei. 80 000 besøkende er ventet til årets Mobile World Congress.

 

Den nye løsningen til Telenor og Huawei heter RadioLamp – en liten boks som kan skrus opp på veggen. Den kan minne om en stor wifi-ruter, men denne boksen gir også både 3G og 4G-dekning, i følge Teknisk Ukeblad.

– Dessverre opplever mange at dekningen på mobilt bredbånd ikke er like god i offentlige bygninger og næringsbygg, og det vil vi gjøre noe med, sier Telenor Norge-direktør, Berit Svendsen.

Norge blir første landet i verden med denne teknologien som vil gjøre hverdagen enklere. Mange har “lidd” seg gjennom dårlig dekning under OL, i offentlige bygninger. Årsaken er blant annet at mobilt bredbånd bruker relativt høye frekvenser, i forhold til sms og vanlig telefoni. I godt isolerte næringsbygg er dekningen for mobilt bredbånd ikke spesielt god. Dette skal “telelampen” etter planen gjøre noe med.

Dagens løsninger for innendørs dekning er dyre og kompliserte. En Lamp Site er en del av det store mobilnettet og kan administreres fra Telenors sentrale kontrollsenter. Det er like lett å bygge ut som trådløst nettverk. Prosjekter med denne typen ny teknologi, prøves nå blant annet ut hos Telenor på Fornebu.

Telenor håper de snart kan lansere nyskapingen. For fram mot 2018 venter Telenor en tidobling av trafikken og 70 prosent av denne genereres innendørs, så markedet burde være der. Nye “minibasestasjoner” settes opp innendørs. Dette vil også få en positiv effekt for kapasiteten i nettet framover. Ikke bare på dekningen inne.

Planen er at teletrafikken innendørs vil avlaste basestasjonene ute. 

RadioLamp er programvarebasert. Det gjør enhetene veldig fleksible og radiokapasiteten kan flyttes rundt etter behov, ifølge visepresident i Huawei, David Wang.

Telenor regner med at systemet vil benyttes av selskaper med mer enn 20 ansatte og at dette ikke blir nødvendig i private husstander. Telenor og Huawei er fortsatt i forhandlinger om prisen på RadioLamp, så de verken kan eller vil si noe om prisen – eller når dette blir tilgjengelig for norske bedrifter, i følge Teknisk Ukeblad.

Følg Mobile World direkte fra Barcelona via web-TV.

Baksaas inviterer pressen

I dag inviterer konsernsjef Jon Fredrik Baksaas den norske- og internasjonale pressen til Telenors stand (Hall 2) i Barcelona, fra klokken 12.30-14.30. Her vil han blant annet fortelle om Telenors ambisjoner, vekststrategi og utvikling.

 

Nye DOT.COM-tilstander

Facebook la ut totalt 100 milliarder for WhatsApp 20. februar. Google var også med på budrunden til meldings-appen som så langt ikke har tjent penger.

Fremtidens høyblokk?

For å redusere forurensning i Milano, har arkitektselskapet Stefano Boeri Architetti bygget “Bosco Verticale”, også kjent som en vertikal skog.

“Wolverine” slår et slag for sosialt entreprenørskap

Vi kjenner ham kanskje best som Wolverine, eller som Jean Valjean, men den australske Golden Globe vinneren Hugh Jackman er også gründer av selskapet Laughing Man.

The Power of Words

Change your words, change your world!

 

Formuesskatten virker mot sin hensikt

Formuesskatten skader norske bedrifter og arbeidsplasser og trengs ikke for at de rike skal betale skatt.

La spreke 70-åringer få beholde jobben

Vi blir stadig eldre og sprekere og mange trives faktisk med å jobbe lenger. Er det da så galt at arbeidstaker og arbeidsgiver avtaler at man fortsetter også etter 70 år?

Innspill av Truls Berg

“Man har funnet ut at mens yngre arbeidstakere har fortrinn for tilegnelse av detaljer, så er eldre bedre i tilegnelse av helhet og sammenheng. Friske eldre beholder i all hovedsak sin intellektuelle kapasitet til langt over pensjonsalder”.

Det pågår en debatt om aldersgrensene i arbeidslivet, og NRK-profil Steinar Mediaas har klaget arbeidsgiverens aldersgrense på 67 år inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet, og krever å få jobbe til han er 70 år.

Samtidig varsler arbeidsministeren at alle aldersgrensene i arbeidslivet skal opp til vurdering, og lover forslag til regelendringer allerede før sommeren.

– De som kan og vil delta i arbeidslivet også etter at de er 70 år må slippes til. Vi trenger et regelverk som ikke presser dem ut, sa arbeidsministeren i NRK-programmet Debatten for noen dager siden. Det er følgende tre aldersgrenser arbeidsministeren nå ønsker å gå gjennom:

  • Stillingsvernet i arbeidsmiljøloven, som gir arbeidsgiver rett til å si opp ansatte over 70 år
  • Bedriftsinterne avtaler som sier at arbeidsgiver kan avslutte arbeidsforholdet tidligere, for eksempel ved 67 år.
  • Særaldersgrenser for spesielle yrkesgrupper som politi, piloter og sjøfolk.

Vi blir stadig eldre og sprekere og mange trives faktisk med å jobbe lenger. Er det da så galt at arbeidstaker og arbeidsgiver avtaler at man fortsetter også etter 70 år?

“Grand old men”

Dagens Næringsliv skrev forleden om Erik Sturre Larre som nå fyller 100 år, men fortsatt er aktiv som tidlig fase investor, Olav Thon på 90 år er åpenbart still going strong og leverer daglig med en herlig karisma. Petter Planke, en av Norges mange flotte serieentreprenører og mannen bak blant annet Tomra og Redcord, har i en alder av 77 år bevart et brennende engasjement for entreprenørskap og innovasjon. Hans påstand er at vi i årene fremover vil oppleve en rekke eldreprenører som etter endt «yrkesliv» står friere til å følge sine drømmer og hjelpe i gang noe innovativt.

Eldreprenørene har ofte bedre økonomi, mer erfaring og et bedre nettverk enn yngre entreprenører. Norge som samfunn, vil ha mye å tjene på å utnytte denne aldersgruppen betydelig bedre, i årene fremover. Vi i 3in applauderer disse “grand old men” og håper de får følge av mange i årene fremover.

Ser helhet og sammenhenger

Ifølge Kari Østerrud, daglig leder i Senter for Seniorpolitikk, er det myter og stereotypier mer enn fakta som styrer samfunnets syn på arbeidslivets seniorer. Vi har forskning i bøtter og spann med gladfakta om eldre i arbeidslivet, forteller Østerud. Man har funnet ut at mens yngre arbeidstakere har fortrinn for tilegnelse av detaljer, så er eldre bedre i tilegnelse av helhet og sammenheng. Friske eldre beholder i all hovedsak sin intellektuelle kapasitet til langt over pensjonsalder, men sammensetningen av de ulike funksjoner forandrer seg (for eksempel ved at eldre i større grad enn yngre, gjør bruk av opparbeidet kunnskap og erfaring).

Omstillingsevne og vilje er avhengig av hva en har erfart i livet – og i hvilken grad en er blitt involvert. Fra USA har vi nylig også fått forskningsresultater som bekrefter det positive bildet av arbeidslivets seniorer (NG og Feldman).Her dokumenteres det at jobbmotivasjon og jobbinvolvering faktisk øker med alderen. Våre egne undersøkelser fra Norge sier det samme. Forskningen fra USA viser også at alder er helt uten betydning i forhold til det å takle organisatoriske endringer, risikotagning og kreativitet», sier Østerud.

En ting er sikkert; Jakten på ressurssterke medarbeidere vil prege fremtidens ledelse, som i langt større grad vil måtte fokusere på å utvikle kunnskap og verdier. Utfordringene flyttes fra administrasjon og drift til talentjakt,medarbeiderutvikling og kulturbygging.

Gode kommunikasjonsevner og personlig integritet blir viktigere egenskaper – alt tyder på at alder blir av mindre betydning!

Trude Dybendahl: – OL til glede, sorg og utvikling

 

Norge innledet OL med brask og bram. Medalje-statistikken viste at vi er en ledende vinteridretts-nasjon. Ikke så merkelig: født med ski på bena, skisportens vugge er her, og vi har et  romslig antall overflods-millioner til å bekrefte dette.

Slik fungerer affiliate marketing

Affiliate Marketing har vært på markedet i noen år nå, men forsatt er det mange som ikke vet om denne måten å markedsføre seg på. Denne markedsføringsmetoden kan være til stor hjelp for små og store selskaper, når det er snakk om markedsføring på nett. 

Ukens inspirator: Kid President

Se hva denne fornuftige, lille karen har å si!

Innovasjon Norge slår tilbake

Jo da, Innovasjon Norge bidrar faktisk til innovasjon i næringslivet!

Bonusfest fyrer opp lønnsoppgjøret

Bonusfest i finansnæringen! I går ble det kjent at de ansatte innen finanstjenester hadde en lønnsvekst på hele 6,7 prosent i fjor, mens snittet i Norge lå på 3,9 prosent.

Av Anita Fleime-Dahl

Finansnæringen skilte seg kraftig ut, da Ådne Cappelen i SSB, smalt den foreløpige rapporten i bordet. Tallene fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), viser at forskjellene mellom de ulike områdene er større enn på lenge. Dette blir blant annet brukt som grunnlag for lønnsoppgjørene i 2014.

Riktignok omfatter finanstjenester også meglerhus, i tillegg til bank og forsikring. Børsoppgang har gitt saftige bonuser, men dette er uansett god ammunisjon for LO & Co – som vil presentere sine krav på løpende bånd denne våren.

Oppgjøret i fjor ga de ansatte i bank og forsikring (6,7) 40.200 kroner, mens industriarbeidere måtte nøye seg med 14.600 kroner. (Lønnsnivået for ansatte innen bank og forsikring var i snitt kr 600.300 (2012), mens det var 406.300 kroner i industrien).

Større forskjeller

Etter flere år med små lønnsforskjeller i Norge, viser tallene at de ansatte i banker og forsikring fikk mye mer enn industriarbeiderne – som også ble slått kraftig av industrifunksjonærene. Lønnsveksten for de største sektorene i Norge, bortsett fra staten, varierte mellom 3 – 6,7 prosent. De som jobber i helseforetakene, måtte nøye seg med smuler, i forhold til finansfolket. Se oversikten her:

Kilde SSB:                Tallene i kolonnene under er fra 2012  og 2013 (anslag)

NHO-bedrifter i industrien i alt 4,2 4
Industriarbeidere i NHO-bedrifter 4,1 3,5
Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter 4,2 4,25
Ansatte i Virke-bedrifter 3,3 4
Ansatte i finanstjenester 3,0 6,7
Statsansatte 4,1
Kommuneansatte 4,1 3,5
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene 4,2 3,5
Ansatte i helseforetakene 3,7 3

Utvalget melder ellers om moderat vekst i norsk økonomi og fortsatt lav ledighet. Svak vekst internasjonalt, men mer positivt enn i fjor. Tradisjonell industri i Norge sliter med et høyt kostnadsnivå.

De siste årene har den kostnadsmessige konkurranseevnen for industrien svekket seg på grunn av høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnere og på grunn av styrking av kronen.

Fortsatt krevende kostnadsnivå

– Andelen av bedriftenes verdiskaping som gikk til lønn er om lag fire prosentpoeng høyere enn snittet i Norge for det siste tiåret. – Dette er et urovekkende høyt nivå og betyr at lønnsomheten i industrien er svakere enn tidligere antatt, kommenterer Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO på NHOs hjemmesider.

Høyere lønnskostnadsandel svekker investeringsviljen

– Lønnskostnadsandelen viser hvor stor andel av bedriftenes driftsresultat som går til lønn. Andelen i norsk industri har historisk svingt med konjunkturene rundt et nokså stabilt nivå. I fjor var andelen vel 72 prosent. Det er nesten 4 prosentpoeng høyere enn snittet siste tiåret.

– Disse tallene er alvorlige. Den norske modellen for lønnsdannelse bygger på en stabil fordeling av verdiskapingen mellom arbeidstakerne og bedriftens eiere for å sikre industriens konkurranseevne. Tallene betyr at en større andel av bedriftenes inntekter går til lønn. Dette er særlig urovekkende når vi vet at investeringsnivået i fastlandsindustrien har ligget lavt i lang tid. Slike investeringer er helt nødvendig for å sikre fremtidige arbeidsplasser, sier Oppegaard.

55 prosent høyere timelønnskostnader

I fjorårets rapport anslo utvalget at timelønnskostnadene i industrien i Norge i 2012 lå 69 prosent høyere enn hos handelspartnerne i EU. Reviderte tall og endret kildegrunnlag reduserte forskjellen i 2012 til 57 prosent. I 2013 ble forskjellen redusert til 55 prosent. Nedgangen må ses i sammenheng med at kronen svekket seg fra 2012 til 2013.

TBU spår inflasjon på 2,5 prosent i år

Prisveksten i 2014 anslås av utvalget til å bli om lag 2,5 prosent. Usikkerheten i prisvekstanslaget er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, som ofte svinger sterkt gjennom året. Det er også stor usikkerhet knyttet til energiprisene.

– Vi ser at lønnsutviklingen som var spådd 3,4 prosent for frontfaget, endte på 3,5 prosent for industriarbeiderne. Men tallene er høyere for industrifunksjonærene, noe som delvis skyldes det høye overhenget disse hadde fra 2012, sier Stein Lier-Hansen, adm. dir. i Norsk Industri på organisasjonens nettsider.

– Med tanke på 2014 så er overhengene ganske like, dermed unngår vi nok denne typen problem i år. I fjor ble konkurranseevnen reddet av en viss svekkelse i kronekursen, mens vi hadde vesentlig høyere lønnsvekst enn våre handelspartnere.

Må roe ned lønnsveksten

– Vi trenger å roe ned lønnsveksten for å trygge industrisysselsettingen over tid, uttaler Lier-Hansen.

LOs representantskap behandler oppgjørsform og krav i dag, hvor de fremmer krav om tariffesting av pensjon. Noe NHO allerede har avvist. Lærernes arbeidstid står i fokus i offentlig sektor i år.

Leder Anders Folkestad i Unio mener NHO har sviktet i lønnsdannelsen og at det gjør at Unio vil øke lønnskravene i vårens hovedoppgjør.

– Offentliggjøring av lønnstallene fra i fjor, viser at NHO har sviktet i styringen av frontfagmodellen. Når de tillater at industrifunksjonærene får så mye mer enn andre, bryter de med forutsetningene i Holden 3-utvalget, som gir klare føringer til en videreføring av en utvikling de siste årene, hvor det har vært en jevn utvikling mellom sektorene, sier Folkestad til VG/E24.

Den endelig rapporten fra TBU er ventet i slutten av mars.

Om det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, (TBU):

Tidligere omtalt som Aukrust-utvalget, et statlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge.

Hensikten er at partene i lønnsoppgjør skal benytte samme tallgrunnlag i forhandlingene.

Utvalget skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene i mellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås.

Utvalget ledes av Ådne Cappelen og har 14 medlemmer, inkludert representanter for Arbeidsdepartementet og Finansdepartementet.

Kilde: Wikipedia

 

 

Peter Warren: Rullerende prognoser

«Consensus is something in which no one believes but to which no one objects» -Margaret Thatcher

Børsåret 2014 har begynt diametralt motsatt av hva de fleste ekspertene spådde. For «spådom» er hva dette er. Det har haglet med prognoser og endog garantier for hvor positiv utvikling man kan forvente seg av Oslo Børs i år. Kursfall av betydning oppgis alltid å være minst ett år unna. Sistnevnte synes forøvrig å være en rullerende prognose – vi kommer med andre ord aldri frem til punktet for kursfall.

Basert på all tilgjengelig informasjon og at det rent tidsmessig er begrenset med ting som kan skje i løpet av 24 timer, er det allikevel ingen av disse som med noen grad av sikkerhet kan fortelle oss hvor børsen vil være neste dag.

Dersom de kunne det ville de blitt styrtrike.

Tenk da på mengden av kjente og ukjente faktorer som kan påvirke børsen de neste 326 dagene.

Prognosemakerne har allerede bommet grovt på de første 37 dagene.

I desember 2013 hørte vi eksempelvis lite om hva som ville skje hvis den argentinske sentralbanken sluttet å støttekjøpe sin egen valuta, svake amerikanske nøkkeltall eller muligheten for konkurs i en kinesisk bank. Man var ikke en gang opptatt av konsekvensene av hva man visste ville skje, nemlig at USA ville redusere sine støttekjøp med $10 milliarder i måneden.

Tvert imot. Etter en børsoppgang på 200% over de siste fem årene var alle «ekspertene» var enige om at det kun var én vei dette kunne gå og det var opp. Det fantes ikke en eneste sky på himmelen til tross for at det kun er de fremvoksende markedene som har en vekst som ligger over den globale trenden.

Vi snakker her om de samme markedene som internasjonale investorer fortsetter å selge seg ut av. Ikke siden 2008 har man hatt så store innløsninger i fond som investerer i fremvoksende markeder som nå.

Så langt jeg har kunne lese så er det heller ingen som i norsk presse har omtalt at prisen på konkursforsikring av kinesisk nasjonalgjeld har steget 43% på mindre enn én måned. Dette til tross for at vi fortsatt er helt avhengige av Kina for at den skjøre globale veksten skal opprettholdes.

Ekspertene her til lands synes å være av den oppfatning at det vil være lokale forhold i Norge som vil være avgjørende for Oslo Børs. Antagelig på samme måte som i 2000-2003 og 2008 hvor Oslo Børs på det verste falt henholdsvis 56% og 64%.

Årsaken til den dårlige starten på 2014 er ene og alene at de såkalte «ekspertene» har oversett alle tegn på farer og vært i konsensus om at alt var bra.

Dette har investorene oppfattet og i steden for å rebalansere sine porteføljer etter et ekstraordinært godt år, har de blitt overtalt til å øke sin risiko gjennom å kjøpe mer av det som var lettest å selge dem – nemlig det som sist gikk bra.

Det oppfordres til å ta like mye risiko som Oljefondet, samtidig som det forties at Oljefondet jevnlig rebalanserer sin portefølje nettopp av risikomessige hensyn. Man glemmer også at Oljefondets tidshorisont er vesentlig lenger enn de fleste investorers forventede levetid.

Det er nettopp konsensus som er faren her. Konsensus gir de fleste inntrykk av at alt er i sin skjønneste orden. Dette får investorene til å opptre skjødesløst og ta risiko over egen bæreevne.

En korreksjon fra 6% (Norge) til 14% (Japan) er ikke unormalt, spesielt etter fjorårets oppgang. Den oppfattes bare dramatisk når ingen var forberedt på at dette kunne inntreffe.

Følg Peter Warrens Finansblogg her:

peterwarren.no

Kristin Clemet: Blå erfaringer i Norden

– Den nordiske modellen er hele tiden i forandring og under utvikling. Norge er i dag langt mer markedsorientert, deregulert, liberalisert og – i det små – privatisert enn landet var for 20 – 30 år siden. Men dette er ikke bare borgerlige regjeringers fortjeneste – kanskje snarere tvert om, skriver Civita-leder Kristin Clemet, i sin blogg.

Noen av de viktigste fremstøtene for å deregulere økonomien og (del)privatisere noen av statsbedriftene har kommet mens Arbeiderpartiet satt med makten.

– Det interessante akkurat nå kan umulig være å studere erfaringene med den «årelange erfaring med borgerlige regjeringer» i Sverige og Danmark – men snarere å studere hva årsaken kan være til at den blå regjeringen i Sverige og den røde regjeringen i Danmark fører så lik politikk, skriver Clemet.

– Hvorfor er det slik at både Fredrik Reinfeldts regjering og Helle Thorning-Schmidts regjering gjør omtrent det samme? De senker skattene og strammer inn på sentrale velferdsordninger for å styrke arbeidslinjen – ja, Thorning-Schmidt har til og med uttalt seg i rosende ordelag om den politikken som har vært ført i Sverige, og som også har møtt internasjonal anerkjennelse.

Jeg tror ikke årsaken er at Thorning eller Reinfeldt gjerne vil bryte ned den nordiske modellen. Den som hørte statsministerdebatten i Nordisk Råds sesjon i Oslo i høst ville hørt det helt motsatte – nemlig at statsministrene var stolte av den nordiske modellen og gjerne ville bevare og styrke den – men at de alle, uansett parti, innså at den trenger reformer og tilpasninger til en ny tid og nye utfordringer, som f.eks. innvandringen og eldrebølgen.

Perspektivmeldingen til Stoltenberg II-regjeringen gir en god indikasjon på hvilke utfordringer det dreier seg om: Hvis alt forsetter som nå, vil vi få et finansieringsbehov i 2060 på ca. seks prosent av fastlands-BNP. Legger vi til grunn at vi fortsatt skal ha en kvalitetshevning i eldreomsorgen, slik vi har hatt til nå, og at vi fortsatt kommer til å ta ut økt veltand i økt fritid, vil finansieringsbehovet stige til ca. 26 prosent.

Det er selvsagt umulig, og derfor er det behov for reformer nå. Det er mange muligheter, men en åpenbar mulighet er å styrke arbeidslinjen og verdiskapingen – slik den svenske og danske regjeringen forsøker på når de senker skattene, gjør det mer attraktivt å investere og arbeide og litt mindre attraktivt å gå på stønader og trygd.

Ingenting av dette står høyt på dagsorden i Norge ennå. Riktig nok er mange av ungdomspartiene opptatt av dette, men de snakker for nesten døve ører.

Hos oss er det fortsatt mer comme il faut å avholde konferanser på Litteraturhuset, der vi snakker om hvor ille det er i de landene som ikke velter seg i olje, og som derfor må gjøre noe nå – enten de kaller seg røde eller blå.

Les hele innlegget til Kristin Clemet på Clemets blogg her!

Slik øker du din daglige produktivitet

Du er kanskje som folk flest: Befinner deg i en situasjon der du skulle ønske at døgnet hadde mer enn 24 timer! Slik at du kunne oppnått alt som sto på agendaen.

For det er jo ofte slik at uansett hva du gjør, er det mer og mer i livet som krever din fulle oppmerksomhet. Mange av de virkelig viktige tingene blir utsatt – eller havner i glemmeboken, når dagen er over.

Her er noen kraftfulle mentale tips eller “Mind Tricks” som kan hjelpe deg til å øke din daglige produktivitet. Øke ditt fokus, slik at du kan få gjort mer på kortere tid.

Brain Hack # 1 : Senk dine mentale frister

Hvis du tror noe kommer til å ta deg en time, gi deg selv 40 minutter i stedet. Ved å krympe dine mentale tidsfrister, vil du være i stand til å arbeide mye raskere, med større fokus.

Du bør også planlegge tid i kalenderen hver uke, for rolige fokuserte “Golden Hours ” eller “Power Time”, hvor du bare jobber med de viktigste aktivitetene for den bestemte perioden. For å gjøre dette effektivt er det viktig å lukke e-posten din, slå telefonen og koble fra sosiale medier. Det vil si, med mindre din mest produktive oppgave, skjer ved å inkludere noen av disse mediene.

Brain Hack # 2 : Lag en “slutte å gjøre” liste

En “slutte å gjøre” liste er like viktig som en “å gjøre ” liste. Vi bruker en gjøremålsliste for å hjelpe oss å få ting gjort, men hvor mange uvaner, ritualer og rutiner raner tiden vår?

Ved å opprette en “slutte å gjøre” liste,  kan vi systematisk rense ut negative vaner og erstatte dem med bedre og mer produktive vaner.

En enkel måte å gjøre dette på, er å lage en liste over alle vaner, rutiner eller mennesker i livet ditt som faktisk gjør deg mindre produktiv. Det som tar deg lenger vekk fra dine tiltenkte mål eller ønsket kvalitet i livet.

Nå krever dette at du skal være helt ærlig med deg selv. Finn ut hva som sinker deg!

Brain Hack # 3 : Gå gjennom din produktivitet på slutten av dagen

Prøv dette: Hver kveld før du går til sengs, skal du ta deg tid til å skrive ned de 3-5 høyest prioriterte elementene som må løses, for å fullføre neste dag. Disse bør være oppgaver som direkte beveger deg eller din bedrift nærmere målet.

Du oppretter den nye listen for neste dag. Sett av litt tid til å vurdere listen fra dagen i dag. Spør deg selv hva som gikk bra og hva du kunne gjort bedre. Gi deg selv kred for det som har gått bra, men gi deg selv også litt konstruktiv kritikk, hvis noe ikke gikk helt som det skulle.

Start dagen din ved å se gjennom oppgavene. Gjør en bevisst beslutning om å fordele tid. Fokuser på de viktigste oppgavene. Det kan fort gå sport i å måle fremgang på slutten av dagen. Husk å foreta justeringer der det er nødvendig.

Brain Hack # 4 : Unngå multitasking

Ikke multitaske. Multitasking er noe vi alle gjør i disse dager, problemet er bare at hjernen vår ikke er skapt for det, hvis du vil oppnå best mulig resultater. Når du multitasker forstyrrer du hjernens evne til å bruke dens fulle kapasitet.

Vi kan alle tygge tyggegummi samtidig, vi kan brette tøy, mens vi snakker med en venn i telefonen. Klovner kan også ri en en-hjuling, mens de sjonglerer fargerike baller. Disse oppgavene krever ikke så mye hjernekapasitet. I de fleste tilfeller hvor hjernekraft og kreativitet er avgjørende, er multitasking egentlig bare lesstasking. Når du gjør endringer i aktiviteten fra en kontekst til en annen, risikerer du å slippe ting fra din korttidshukommelse. Det kan også forstyrre den mentale strømmen som trengs, for å prestere på topp.

Gjør en ting om gangen, maksimer din hjernekraft!

 

Kilde: Addicted2success.com

Om blindsoner og grådighet

Kronikk av Bitten Schei

Den tradisjonelle feminismen som pekte på diskriminerende strukturer i samfunnet har gått ut på dato, sies det. Det er på tide å børste støvet av den for å se om de nye utfordringene vi møter fremdeles har eldgamle røtter. Intet er nytt under solen, det har bare fått noen nye klær, mener artikkelforfatteren.

– Vi trenger en verden mer i balanse. Et overskudd av testosteron og et fravær av oksytocin ødelegger et økonomisk system. Et sykt marked basert på hurtige gevinster og profitt får store konsekvenser, i følge Bitten Schei.

Grådighet

“Big is best og greed is good”. I følge NRK.no har flere Yara og Hydro ansatte fått store bonuser. Enkeltpersoner har fått utbetalt over 40 millioner. Det er betalt store summer i korrupsjon til Gaddafis sønner. Dette er virksomheter som i stor grad er offentlig eid. Det er menn som har det politiske og økonomiske lederskap i verden. De har ikke klart å styre oss gjennom krisen. Det finnes ingen sosial rettferdighet, og det står enda verre til med menneskerettighetene. Det er et system som produserer ulikhet på mange plan, uavhengig kjønn. En alarmerende effekt av finanskrisen – er utbredt svekkelse av tillit til næringslivet og offentlige ledere. Hva må vi gjøre for å få bedrifter til å tenke i et lengre perspektiv, gjøre regjeringene mer ansvarlig og styrke sivil deltakelse?

Gapet mellom fattig og rik øker

Mange millioner mennesker er nå rikere, sunnere og lever lenger. Men det økende gapet mellom fattige og rike, er den mest sannsynlige trusselen mot verden, de kommende ti årene. Arbeidsledigheten øker. 24 prosent av 16-24 åringer i hele EU er ikke i arbeid, opplæring eller utdanning. I USA går hver åttende innbygger på matkuponger. En av tre kvinner lever på randen av fattigdom. 28 millioner barn er avhengig av dem. Den økonomiske krisen går spesielt hardt på kvinnene – som bærer byrdene av å være både forsørgere og de viktigste omsorgspersonene til barna. Denne erkjennelsen har ikke amerikanske myndigheter ( menn ), tatt inn over seg. Verdens ledere står nå overfor store utfordringer de ikke kan løse med krav om mer vekst, uten at den er inkluderende og rettferdig.

Women is the Nigger of the World heter en sang av John Lennon og Yoko Ono. Teksten beskriver kvinners underdanighet overfor menn og mannlig sjåvinisme, på tvers av alle kulturer. Fødes du i fattigdom som jente, blir du giftet bort som tenåring, og starter tidlig på en karriere som fødemaskin. Utdanning er forbeholdt gutter. Jenter blir mannens eiendom som uten blygsel utøver vold legitimt, både mot henne og barna. Hun blir hiv-smittet av sin mann som driver seksuelt frislepp. Mange steder er det flerkoneri. Hun tar ansvar for barna, og må sørge for å dyrke jorda – slik at det blir mat i magen.

Kvinner drepes, vansires med syre, steines og begraves levende av mektige menn som hevder sine middelalderske “æresbegrep” med total straffefrihet. Titusener av kvinner i konfliktområder blir hvert år utsatt for seksuelle overgrep, så voldsomme at de blir fysisk og psykisk ødelagt for livet. Ifølge magasinet Economist har titalls millioner jentefostre blitt abortert bort i Kina, India og andre land, fordi lokalsamfunnet ser på jenter som verdiløse.
Ifølge anslag fra ulike FN organisasjoner utfører kvinner to tredjedeler av alt arbeidet, får en tiendedel av inntektene og eier en hundredel av all eiendom.

Kultivering av mannlige verdier

Vår vestlige kultur har en mange tusen år gammel filosofisk arv, der det mannlige er symbolsk forbundet med det som har form, er bundet og fast, presist og bestemt. Det kvinnelige er derimot symbolsk forbundet med formløshet, det uavgrensede, ubestemte, upresise og uklare. Dette har medført at det mannlige er blitt normen for mennesket i en filosofisk tradisjon som setter det stabile over det fleksible, det konstante over det skiftende, det lineære over det sykliske. Mannen ble tillagt evnen til rasjonell tenkning, kvinnen ble oppfattet som primært emosjonell. Rasjonell tenkning ble oppfattet som et sivilisasjonsresultat, en følge av anstrengelse og selvdisiplin. Slik ble det mannlige, distinkte og rasjonelle knyttet til kulturen. Det emosjonelle, spontane og omskiftelige, det som så å si kom av seg selv og ikke krevde strev, alt som er kvinnelig, ble derfor et vitnesbyrd om hennes nærhet og tilhørighet til naturen. I det kultur og tanke ble erklært som mer høyverdig enn natur og følelser, var et rangsystem introdusert. I samsvar med disse to sfæres rangering, ble de som representerte disse sfærer også «ordnet» deretter. Dette legitimerte en forskjell i rang og innflytelse mellom menn og kvinner, formulert i de allmenngyldige regler. Disse fant sitt tydelige uttrykk i den sosiale orden. Menn var overordnet kvinner i alle samfunnslag. Og Gud ble selvfølgelig en mann.

Den maskuline og feminine rasjonalitet

Verden trenger to øyne. Menn og kvinner tenker forskjellig. Vi betrakter virkeligheten fra hvert vårt synspunkt, og ser følgende to forskjellige sannheter.  Mannen betrakter verden utenfra, kvinnen innenfra. Mannen oppfatter materien som den primære realitet, mens kvinnen setter psyken i virkelighetens sentrum. Dette gir oss forskjellig grunnlag for resonnement, noe som gir oss hver vår tenkemåte. Begge er like sanne, sett fra de respektive tenkeres synspunkt, for begge avviker like mye fra den egentlige sannheten, som først fremkommer når mannens og kvinnens virkelighetsbilder legges oppå hverandre.

Et enøyd univers gjør oss syke

Den franske eksistensialisten Simone de Beauvoir har med sin bok ” Det annet kjønn ” fra 1948, et budskap:

-Kvinner er en nykommer i mennenes verden, og vi får heller ikke mye støtte av dem, hevder Beauvoir, så hun er fremdeles alt for opptatt med å lete etter seg selv. Vi er behersket og gjennomsyret av det mannlige univers. Dette gjør oss marginaliserte i verden.  Den største feilen hos oss er mangelen på sikkerhet; subjektet greier ikke å glemme seg selv.  Det som hovedsakelig mangler hos kvinner i dag, for at hun skal gjøre store ting, er å glemme seg selv. Men for å glemme seg selv, må hun først være helt sikker på at hun har funnet seg selv.

Baksiden av denne situasjonen og mangel på store mål; blir smålighet, offerrolle, resignasjon, usynlighet, sjenanse og misunnelse. Alt dette er ganske enkelt et uttrykk for at horisonten er stengt for kvinner.  Når man virkelig kaller kvinnene til handling, når de gjenkjenner seg i de målene man setter opp for dem, er de like dristige og modige som mennene. De Beauvoir hevder at veien til frihet for kvinner går gjennom å arbeide kollektivt for frigjøring.

Feminine power er en universell kraft

Verden trenger mer av den feminine kraften. En kraft til å skape de verdiene vi trenger mer av, for at verden skal komme i balanse; kjærlighet, menneskelig kontakt, tilhørighet og fellesskap, empati og omsorg for andre, selvuttrykk, mål, mening og hensikt og bidrag til en bedre fremtid for kommende generasjoner. Endring handler om å etablere en forståelse av det normale, universelle som mangfoldig, ikke som enhetlig og basert på en mannlig norm. Dette krever endring i forholdet mellom Den ene og Den andre. Perspektivet må flyttes fra over-underordning til gjensidig anerkjennelse og respekt – som vil bety kvinners muligheter til å agere som subjekter i samfunnet.

When Sleeping Women Wake, Mountains Move heter et kinesisk ordspråk.  Den eldgamle sosiale konstruksjonen av rangsforskjell, skaper standarder og verdier for oss kvinner som reduserer vår selvfølelse og hemmer vår naturlige væremåte. Så vi prøver å bli noen annen, gå inn i en annen rolle, for å bli godtatt og akseptert som vellykket. I løpet av årene har vi fått høre utallige historier om kvinner med “flink pike syndromet», som dypest sett kommer fra det å aldri føle seg god nok. Hun må prestere i en maskulin modus av empowerment. Det gjør oss utmattet, utbrente, tomme, deprimerte og forvirret. Og skamfulle. Vi blir dermed et lett bytte i prestasjonssamfunnets fitnesskultur om å konkurrere for å være bedre, smartere, tynnere, penere og bedre utdannet enn våre medsøstre.

Den tradisjonelle feminismen som pekte på diskriminerende strukturer i samfunnet har gått ut på dato, sies det. Det er på tide å børste støvet av den for å se om de nye utfordringene vi møter fremdeles har eldgamle røtter. Intet er nytt under solen, det har bare fått noen nye klær.

 

Bitten Schei
www.mothercourage.no

 

Monsterbedriften ble årets Sosiale Entreprenør

Johan H, Andresens selskap FERD kårer for femte å på rad “Årets sosiale entreprenører”. Ferd ønsker å gi et ekstra løft til sosiale entreprenører som har en forretningsmodell som gjør det mulig å nå ut til flest mulig med størst mulig effekt. Ferd mener at investering i sosialt entreprenørskap er en god verdiskapning.

I sterk konkurranse med fire andre firmaer var det Monsterbedriften som kunne gå opp på scenen og ta i mot den prestisjefylte prisen av kronprinsesse Mette-Marit.

Monsterbedriften har revet 5.500 bad og klargjort for rehabilitering. De ansatte er i stor grad tidligere innsatte som trenger ansettelse og et nytt miljø, når de starter livet sitt på nytt.

Juryen fremhever i sin begrunnelse Monsterbedriftens tydelige og robuste verdigrunnlag, kombinert med det helhetlige konseptet som juryen mener gjør virksomheten troverdig.

Årets jury besto av:

Andrè Støylen, administrerende direktør, Sparebankstiftelsen DNB
Anita Krohn Traaseth, CEO, HP Norge
Odd Christopher Hansen, tidligere CEO, McKinsey
Anne Dubrau, daglig leder av Epleslang, Årets sosiale entreprenør 2013
Johan H. Andresen, eier Ferd AS

– Menneskene i denne virksomheten er ikke monstre, de er det motsatte. De river ikke bare ned, de bygger opp, heter det i begrunnelsen.

Prisen fra Ferd er ment å gi et ekstra løft til sosiale entreprenører som har en forretningsmodell som gjør det mulig å nå ut til flest mulig – med størst mulig effekt. Det kan for eksempel være å prøve ut nye løsninger på sosiale utfordringer i Norge. Vinneren får en halv million kroner til videreutvikling av sitt selskap.

Alle de nominerte får 50.000,- kroner hver.

Kriterier for å delta

  • Har prøvd ut nye løsninger på sosiale utfordringer i Norge.
  • Kan vise til gode sosiale resultater.
  • Har en forretningsmodell som vil gjøre virksomheten livskraftig.
  • Har en løsning som kan og bør nå ut til stadig flere.

 

De øvrige nominerte

LinusCare AS

www.linuscare.no

Abildsø gård
www.abildso.org

PS:hotell
www.pshotell.no

Kompass & Co
www.kompassogco.no

 

 

Dobbelt så dyrt å bevare høyblokka

Merkostnadene ved å bevare høyblokka og Y-blokka, etter terrorangrepet 22. juli, er dobbelt så store som det tidligere anslaget på 400 og 250 millioner.

En fagrapport anbefaler å reise et nytt regjeringskvartal mellom Akersgata og Møllergata.

Dovre Group og Transportøkonomisk Institutt nå har overlevert sin Kvalitetssikringsrapporten til kommunal- og moderingseringsminister Jan Tore Sanner.

Adm. dir. Stein Berntsen i Dovre, har ledet arbeidet. Tidligere er det kun tatt hensyn til arbeidene på byggene. Hvis de to bevares, så må det erhverves ytterligere tomtearealer til nybygg.

 

5000 milliarder på bok – hver nordmann er “millionær”

Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt sin årstale, “Økonomiske Perspektiver”, for de inviterte samfunnstoppene i Norges Bank i går. Han benyttet anledningen til et tilbakeblikk i forbindelse med grunnlovsjubileet:

– Oljefondet er nasjonens arvesølv. Det ligger ikke lenger i Norges Banks hvelv, slik det gjorde i sølv- og gullstandardens tid. Fondet er i stedet investert i rentebærende papirer, aksjer og eiendommer over hele verden. Da Norges Bank hadde samlet inn sølvskatten rundt 1820, var bankens sølvbeholdning litt over 50 gram per innbygger. Det tilsvarer omtrent en sølvskje. Nylig passerte fondets verdi 5000 milliarder kroner – eller en million kroner per nordmann, fortalte Olsen.

Fondets resultater har vært gode. Den akkumulerte avkastningen i fondet siden 1998 er nesten 1800 milliarder kroner. Det tilsvarer over en tredel av fondets samlede verdi. Så langt har nasjonen fått god avkastning på sine investeringer.

– Formålet med Statens pensjonsfond utland – som nå er fondets navn – er å sikre at også kommende generasjoner kan høste inntekter fra våre olje- og gassressurser. Prinsippet bak handlingsregelen for finanspolitikken er at vi kan bruke realavkastningen av fondet til konsum eller investeringer. Det sikrer en gradvis innfasing av bruken av oljepenger, samtidig som formuen bevares.
Selv om sentralbanksjefen konstaterte at det går godt i Norge, poengterte han at Norge selvfølgelig også blir påvirket av hva som skjer rundt oss. Det kan bli vanskeligere å opprettholde den lave arbeidsledigheten i Norge og den økonomiske veksten, når det fortsatt går dårlig ute i verden.

Tror på lav rente lenge

Statens pensjonsfond utland  – oljefondet – må ikke brukes til andre politiske formål enn å skaffe Norge enda mer penger. Olsen pekte på at rentenivået utenlands og her hjemme trolig vil holde seg lavt i mange år fremover. 

– En liten, åpen økonomi som den norske – kan ikke i lengden ha en vesentlig annen realrente enn sine nærmeste handelspartnere. Med de langsiktige rentene vi nå ser ute, vil det trolig ta flere år før renten her hjemme kommer opp mot det vi tidligere anså som et normalt nivå, sa han og kom også med et lite spark til bankene.

– Selv om styringsrenten er lav, er utlånsrentene til publikum ikke spesielt lave. Bankene har valgt å tilpasse seg de nye kravene ved å øke sin inntjening gjennom høyere rentemarginer. Vi må legge til grunn at bankenes marginer vil falle når bankene er ferdige med å tilpasse seg de nye kapitalkravene, sa sentralbanksjefen.

Øystein Olsen sier flere tegn tyder på at den fantastiske vekstperioden Norge lenge har opplevd, vil ta slutt. Norsk økonomi kan være i ferd med å endre seg. Farten har avtatt. Dette har gitt noe svakere vekst, noe økt ledighet og utflating eller fall i boligprisene.

Vi er sårbare for oljeprisfall 

Sentralbanksjefen vil bare bruke oljefondet til å tjene mer penger til statskassen, i likhet med finansminister Siv Jensen (Frp). Finansministeren var tilstede uten statsminister Erna Solberg som i stedet valgte å reise til OL i Sotsji. Ellers var samfunnstoppene innen politikk og finans som vanlig på plass under den prestisjefylte middagen på Grand Hotell i Oslo. Og de fleste virket godt fornøyd med Sentralbanksjefens tale, til tross for at den ikke inneholdt de helt store overraskelsene.

Da Kina ble medlem i Verdens handelsorganisasjon i 2001, utgjorde landets utenrikshandel 30 prosent av den amerikanske. Den veksten Kina har opplevd siden, savner sidestykke i verdenshistorien både i tempo og omfang. I 2013 gikk Kina forbi USA som verdens største handelsnasjon. Rikelig tilgang på arbeidskraft og et lavt kostnadsnivå har gitt Kina og de andre vekstøkonomiene i Asia særlige fortrinn i den internasjonale konkurransen.Globalt har flyten av kreditt de siste 15 årene gått utradisjonelle veier – fra relativt fattige land i sterk vekst til mer rike og modne økonomier med lavere vekst. Det bidro lenge til store ubalanser i verdensøkonomien. Et stort tilbud av kreditt i de vestlige økonomiene presset lånerentene ned.

I møte med konkurransen fra Asia ble det mindre lønnsomt for foretak i vesten å investere i nytt produksjonsutstyr i sine hjemland. Billig kreditt ble i stedet i stor grad brukt til å lånefinansiere forbruk og boliger, særlig i USA og Europa. Banker og finansielle foretak fikk i praksis frie tøyler til å støtte opp under utlånsveksten.

I dag ser vi at mye kapital ble sløst bort. Mange i privat sektor og en rekke stater sliter med høy gjeld. Stater som levde på billige lån, må betale en høy pris i form av innstramminger og arbeidsledighet. Rundt om i Europa finner vi halvferdig infrastruktur og tomme bygninger.

Næringslivet må søke nye markeder

– Sterk vekst i aktiviteten i petroleumssektoren har lenge vært en motor også for fastlandsøkonomien. Det har gitt høy vekst i produksjon og sysselsetting. Siden lønnstakerne har tatt ut en del av gevinsten fra bedret bytteforhold, har reallønningene i Norge steget vesentlig mer enn produktiviteten. Bildet for norsk økonomi kan være i ferd med å endre seg. Vi kan ikke regne med at vårt bytteforhold overfor utlandet vil fortsette å bedre seg. Investeringene på sokkelen er i ferd med å flate ut. Produksjonsveksten i Fastlands-Norge har avtatt.

– Når aktiviteten i oljenæringen en dag faller, vil også norsk økonomi ha behov for omstillinger. Næringslivet må søke nye markeder, der konkurransen kan være hard. Vårt høye kostnadsnivå kan gjøre omstillingene ekstra krevende.

Omstillingene vil skje gradvis og kan ligge noen år frem i tid. I årene som kommer, kan likevel utfordringen med å holde veksten oppe og arbeidsledigheten lav bli mer lik den andre økonomier står overfor, sa sentralbanksjefen.

Manet til moderasjon

Veksten i næringslivets lønnskostnader påvirker utsiktene for inflasjonen. En økning i lønnsveksten vil – alt annet likt – normalt gi utsikter til høyere inflasjon og høyere rente. Da vil normalt også kronen styrke seg noe. Motsatt vil en nedgang i lønnsveksten gi utsikter til lavere inflasjon, lavere rente og en svakere krone.

Over tid må det være samsvar mellom utviklingen i produktivitet og reallønn. Partene i arbeidslivet bestemmer lønnsveksten. Vi har erfart at partene trekker i riktig retning når det trengs. Alternativet kan fort bli en mer smertefull tilpasning med høyere arbeidsledighet.

Så lenge inflasjonen er lav og stabil, kan kronen virke som en buffer i omstillinger. Vi kan likevel ikke belage oss på at en svekkelse av kronen skal sikre konkurranseevnen på lengre sikt.

Pengepolitikken kan ikke påvirke den langsiktige vekstevnen i økonomien. De utfordringene vi blir stilt overfor når veksten er lav og næringsstrukturen endres, må løses med andre tiltak.

Her følger noen kommentarer til talen fra gjestene, gitt til nettstedet til E24:

Siv Jensen, Finansminister: – Det var en god tale og den ga et godt blikk over alle utfordringene vi står overfor. Jeg synes han var befriende tydelig på behovet for å ha en tydelig profil når det gjelder forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund: – Det var en bra tale, men det var ikke de veldig provoserende utsagnene. Hun mener fremtidsutsiktene til Norges Bank gir henne ammunisjon til vårens lønnsforhandlinger. – Ja, i den forstand at han går langt i å si at den veksten og veldige oppturen vi har hatt ikke vil vedvare.

Jens Stoltenberg: Det viktigste budskapet i dag, tror jeg var at vi ikke kan regne med at det går godt i økonomien av seg selv. At vi lever i en verdensøkonomi som fortsatt sliter med ettervirkninger av finanskrisen.

Petter Stordalen var fornøyd fordi Oljefondet nå har solgt seg helt ut av palmeoljeinvesteringene sine.

– Vi kan ikke regne med at den sterke veksten i nasjonalinntekten som vi har opplevd de siste årene, fortsetter. Skiftende omgivelser og sjokk som blir påført oss utenfra, kan vi gjøre lite med. Men det er i uvær våre evner blir testet. Utgangspunktet vårt er det aller beste. Vi har utnyttet medvinden til vår fordel. Og vi er godt rustet til å håndtere utfordringer vi møter når vinden snur, avsluttet sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale.

 

Nye fly, overskudd og grønt lys i Irland

Vinneren av Innovation Forum Norways “Hall of Fame 2013” er i medvind!  Norwegian-sjef Bjørn Kjos kan smykke seg med et overskudd, for syvende året på rad. I tillegg har irske myndigheter nå utstedt driftstillatelse (AOC) og lisens til Norwegians heleide datterselskap Norwegian Air International Limited, som har sin administrasjon i Dublin.

Dreamliner “marerittet” kostet riktignok Norwegian over 200 millioner ifjor. Men Bjørn Kjos kjører på og kjøper stadig nye fly: Norwegian har nå inngått avtale å lease ytterligere fire nye og større Dreamliner-fly. Flyene skal etter planen settes i rute fra 2017 og 2018 – og Bjørn Kjos vil ha enda flere!

 Se 3in-TV intervju med Bjørn Kjos her.

Irske myndigheter ga Kjos grønt lys i Irland. Driften av Norwegians langdistanseoperasjon vil med denne tillatelsen bli overført til Norwegian Air International Limited (NAI). Selskapet har bygd opp sin administrasjon og alle nødvendige, myndighetspålagte funksjoner i Dublin og er klar for å drive flyoperasjonen underlagt irske tilsynsmyndigheter. De irske tilsynsmyndighetene er regnet for å være blant de beste i verden.

Hvorfor Irland?
Det er flere grunner til at Norwegian har etablert sitt langdistanseselskap i Dublin. Hovedbegrunnelsen er tilgangen til fremtidige trafikkrettigheter til og fra EU. Norwegian har mer enn 260 nye fly i bestilling og har planer om å lansere en rekke nye ruter inn og ut av Europa. En annen viktig årsak til at valget falt på Irland, og ikke andre EU-land som ble inngående vurdert, er at Irland er tilknyttet Cape Town-konvensjonen som gir bedre finansieringsbetingelser. Videre vil ikke etablering i Irland påvirke eksportgarantier i tilknytning til vår finansiering. I tillegg til å ha et velrenommert luftfartstilsyn er Irland en klynge for flyindustrien – blant annet har flere av de store leasingselskapene som Norwegian samarbeider med kontorer i Dublin.

Valget av Irland skyldes ikke at landet har spesielle regler som tillater amerikanske eller asiatiske besetningsmedlemmer, slik både politikere og fagforeninger har hevdet. Faktum er at Norwegian kunne basert langdistanseoperasjonen i et hvilket som helst europeisk land og hatt amerikanske og asiatiske besetningsmedlemmer, slik flere andre europeiske flyselskaper har hatt i en årrekke. Det eneste unntaket er Norge og delvis Danmark, som frem til nå har valgt å beholde utdaterte særregler på dette området, skriver Norwegian i en pressemelding.

Overføring av fly til ny driftstillatelse
Overføring av det første Dreamliner-flyet til den nye EU-AOC-en ble gjennomført i dag i forbindelse med at flyet er inne til planlagt vedlikehold. De øvrige flyene overføres etter hvert. Med hensyn til Norwegians langdistanseruter til og fra USA, vil amerikanske transportmyndigheter nå behandle selskapets søknad om trafikkrettigheter. Dette er regulert av Open Skies-avtalen mellom USA og EU som innebærer at en operatør fra hver av partene, som fyller vilkårene, skal gis rett til å operere under denne avtalen. Gjennom dagens utstedelse av driftstillatelse og lisens i Irland, tilfredsstiller Norwegian alle kravene i avtalen.

Konkurrenter og fagforeninger har rettet en rekke usanne beskyldninger både mot Norwegian og mot Irland.  Både EUs transportmyndigheter, irske tilsynsmyndigheter og Norwegian selv har gjentatte ganger tilbakevist dette. Norwegian legger til grunn at søknadsbehandlingen i USA vil være i overensstemmelse med prinsippene i Open Skies-avtalen og at Norwegian vil få de samme rettigheter som tidligere når AOC-en flyttes fra Norge til EU.

Årsresultat på 473 millioner før skatt
Norwegian la i går fram et årsresultat før skatt på 437 millioner kroner. For fjerde kvartal isolert ble resultatet –283 millioner. 2013 har vært preget av sterk passasjervekst og internasjonal ekspansjon, og store ekstrakostnader i forbindelse med oppstart av langdistanseoperasjonen.

2013 er det syvende året på rad Norwegian går med overskudd. Årsresultatet før skatt (EBT) ble 437 millioner kroner i 2013, mot 623 millioner i 2012.
Omsetningen kom opp i 15,6 milliarder kroner – en vekst på 21 prosent. Kapasiteten (ASK) økte med hele 32 prosent. Likevel holdes fyllingsgraden oppe. Norwegian hadde tre millioner flere passasjerer i 2013 enn året før og fløy totalt 20,7 millioner reisende. Markedsandelene vokser i alle markeder.

Ekstrakostnader knyttet til oppstart av langdistanseoperasjonen har påvirket resultatene merkbart og utgjorde 216 millioner kroner for året sett under ett. Bare i tredje kvartal utgjorde de ekstra kostnadene 101 millioner kroner. I fjerde kvartal var det tilsvarende beløpet 45 millioner kroner. Dette omfatter innleiekostnader, ekstra drivstoff og kostnader til hotell, mat og drikke for forsinkede passasjerer som er blitt berørt av alle de tekniske og operasjonelle problemene i langdistanseoperasjonen.

Fjerde kvartal 2013
For fjerde kvartal alene omsatte Norwegian for 3,8 milliarder kroner, en økning på 22 prosent fra tilsvarende kvartal året før. Resultatet før skatt (EBT) var –283 millioner kroner, mot 23 millioner kroner året før. 5,25 millioner passasjerer fløy med selskapet i fjerde kvartal, noe som utgjorde en passasjervekst på 20 prosent. Kapasitetsveksten gikk ytterligere opp mot slutten av året til 41 prosent, mens fyllingsgraden økte med ett prosentpoeng.

– Vi har hatt uventet store kostnader knyttet til oppstart av langdistanseoperasjonen, med forsinkede flyleveranser og tekniske problemer. Videre er årsresultatet påvirket av en svakere norsk krone. Samtidig kan vi slå fast at vår forretningsmodell virker i tråd med strategien. Kontantstrømmen har vært meget god i 2013. Vi har kuttet kostnader og satt inn mye ny kapasitet, samt opprettholdt fyllingsgraden. At det er sterk konkurranse i enkelte ruteområder gjenspeiler seg i prisene, men denne konkurransen blir Norwegian stadig bedre rustet til å møte, sier administrerende direktør Bjørn Kjos.

 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...