IT-prosjektet som skulle automatisere saksbehandlingen for flere NAV-tjenester, blant annet sykepengeordningen skulle vært ferdigstilt i 2020, men nå kommer nyheten om at systemet tidligst kan tas i bruk i 2027.

Det nærmer seg økonomisk krise i NAV. Hvis ikke etaten får flere ansatte og mer penger, vil det ramme brukerne, advarer leder i Parat NAV, Agathe Osland Hellesen i en pressemelding denne uken. Budsjettsprekken er på over en milliard kroner. Utviklingskostnadene har siden 2020 blitt dekket av driftsbudsjettet til NAV, noe som rammer de andre tjenestene i etaten.

Osland Hellesen sier Parat NAV ved flere statsbudsjetthøringer har vært tydelig på at NAV ikke har midler nok til å drive frem IT-utviklingen og mener NAV trenger friske midler.

– De helt nødvendige IT-oppgraderingene kan ikke ta midler fra andre områder som allerede sliter økonomisk. Vi trenger nye, friske midler – vi trenger større bevilgninger, sier Osland Hellesen.

Hun mener taperne på grunn av stramme budsjetter uansett vil bli brukerne av NAV.

Parat NAV organiserer mange NAV-ansatte og er en viktig stemme for dem. Nå roper Parat NAV-lederen høyt varsku om for få ansatte og for knappe budsjetter. Hun viser til flere arbeidsoppgaver, store og nødvendige IT-satsinger og innføring av stadig flere garantier for brukerne uten at det følger med øremerkede penger.

Osland Hellesen mener regnestykket ikke går opp og frykter for både de ansattes arbeidssituasjon og NAV-brukernes tilbud.

For få ansatte til å oppfylle samfunnsoppdraget

– NAV får stadig flere brukere, samfunnsoppdraget øker og køene vokser. De ansatte får større porteføljer og mindre tid til følge opp hver enkelt som har behov for NAVs tjenester. Flere og flere trenger hjelp, men vi klarer ikke å følge dem opp når vi ikke har nok ansatte, sier Osland Hellesen.

Hun peker på at grunnbemanningen i NAV er for lav og mener blant annet overtidsbruken i etaten de siste ti årene underbygger dette.

Også NAV-direktør Hans Christian Holte er enig i at den økonomiske situasjonen blir vanskelig i 2024, ifølge avisa Klassekampen.

– Det blir et krevende år, blant annet på grunn av et stort antall ukrainske flyktninger. Min vurdering er at økte forventninger til hva NAV skal håndtere, sammen med budsjett som ikke har blitt vesentlig større, gjør at vi er i en tøff økonomisk situasjon, sier han til Klassekampen.

Garantier uten øremerkede midler

Også den nye ungdomsgarantien skaper utfordringer for NAV. Garantien ble innført 1. juli i fjor og skal sikre at unge mellom 16 og 30 år som faller utenfor arbeidslivet, får tidlig og tett hjelp fra NAV.

– Politikerne skaper enorme forventninger ved å innføre garantier. Ungdomsgarantien vil være krevende å forvalte, og det følger ikke tilstrekkelige ressurser med. Vi ser heller ingen insentiver for arbeidsgiverne i denne ordningen. Skal vi lykkes med dette, er vi helt avhengig av å ha arbeidsgiverne med på laget, påpeker Parat NAV-lederen.

– Totalsituasjonen svært utfordrende

Det har vært flere år med budsjettkutt for NAV. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), ofte omtalt som ostehøvelkuttene, ble innført av Solberg-regjeringen i 2015. Siden den gang har budsjettet til NAV blitt redusert med rundt 500 millioner kroner – penger som ikke kommer tilbake selv om reformen er opphevet.

Osland Hellesen sier at Parat NAV skal følge opp den kritiske situasjonen, men spørsmålet vi stiller oss er i hvilken grad NAV som allerede forvalter en tredjedel av statsbudsjettet evner å innovere for å jobber smartere.

En kronikk av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.

Norge har en AI-minister. Da bør virksomhetene ansette en Chief AI Officer (CAIO) som en del av toppledelsen.

Kunstig intelligens (AI) og generativ AI (GenAI) representerer en revolusjon for alle typer virksomheter i privat og offentlig sektor. Dette understreker behovet for en egen Chief Artificial Intelligence Officer (CAIO) stilling i toppledelsen. Disse teknologiene er ikke bare innovative verktøy, men katalysatorer for omfattende forretningsendringer.

AI og GenAI har vist seg å være viktige for å drive innovasjon. De gir muligheter for å utvikle nye produkter og tjenester, og åpner for kreative løsninger på komplekse utfordringer. For eksempel har AI drevet fremgang innen helsevesenet gjennom utvikling av presisjonsmedisin, og i finanssektoren gjennom forbedret risikoanalyse og kundetjeneste.

Når det gjelder produktivitet, automatiserer AI og GenAI rutineoppgaver, frigjør arbeidskraft for mer strategiske initiativer, og forbedrer beslutningstaking gjennom avansert dataanalyse. Dette kan føre til betydelig kostnadsbesparelse og effektivisering av operasjoner. Ifølge en MIT-studie kan Gen AI forbedre en høyt kvalifisert arbeiders ytelse med så mye som 40% sammenlignet med arbeidere som ikke bruker det.

Interessant nok så forskerne en større økning i prestasjonspoengene for deltakerne i den nedre halvdelen av de med kort erfaring som brukte GPT-4 sammenlignet med de med lengst erfaring – henholdsvis 43% og 17% – når de ble sammenlignet med deres grunnlinjescore (det vil si, ingen bruk av AI).

På aksjemarkedet og i forhold til firmaverdi, kan AI og GenAI gi en betydelig konkurransefordel ved at de oppfattes som mer innovative og dermed fremstår som mer attraktive i markedet. Bedrifter som effektivt innpasser AI i sin produksjon og administrasjon, har potensial til å tiltrekke seg investorer ved å vise til sterk innovasjonskapasitet og fremtidig vekstpotensial. Dette kan føre til økt aksjekurs og større markedsverdi.

Ifølge en nylig studie av aksjekursene for 123 selskaper på den Amerikanske børsen over fem år, viste det seg at for hver 5-punkts økning i et selskaps innovasjonsevne, slik kundene opplevd det,

tilsvarer en gjennomsnittlig økning på 2,6 % i markedsverdi. Dette tilsvarte en gjennomsnittlig økning på $1.08 milliarder i aksjonærverdi.

En CAIO spiller en nøkkelrolle i å realisere disse fordelene. Ved å innpasse AI-strategi hvor AI og GenAi er sentralt i all tenking, med bedriftens overordnede mål, kan en CAIO, sammen med CFO, sikre at teknologien blir brukt på en måte som maksimerer verdiskapingen. CAIO-en må også sikre at AI-implementeringen er etisk ansvarlig og i tråd med regulatoriske krav.

For styreledere er det essensielt å forstå verdien av en CAIO for å lede organisasjonen gjennom AI-transformasjonen hvor «AI først» er mantraet og «AI-fabrikk» er målet. En CAIO sikrer at AI og GenAI ikke bare er teknologiske tillegg, men integrerte deler av bedriftens fremtidige suksess og innovasjon. Husk: AI vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som benytter AI vil erstatte de som ikke gjør det.

Vel tilbake på norsk jord etter en flott studietur til USA med innlagte besøk på CES 2024, i Silicon Valley og San Francisco er det umulig å ikke synes synd på vår statsminister. Når sant skal sies er det like umulig å ikke se det surrealistiske i at Arbeidstilsynet denne uken får beinhard kritikk for å være preget av et arbeidsmiljø som oppfattes helseskadelig. 

Stakkars Jonas, som åpenbart har uflaks med sine utpekte ledere og deres lemfeldige omgang med etikk og mangel på moralsk bunnplanke.

Kan det være at han er omgitt av opportunister som ikke ser behovet for å følge de samme reglene som vi andre må følge?

Vår oppfatning er at når både kunnskapsministeren og helseministeren ikke engang evner å forstå at man ikke skal kopiere hovedoppgaver, har både landet og statsministeren et problem. Helseminister Ingvild Kjerkol (AP) kalte til og med påstanden om at hun jukset for absurd i beste sendetid på Dagsrevyen. Når det nå viser seg at juksingen hennes er både omfattende og systematisk forsvinner tilliten naturlig nok som dugg for vårsolen. Illustrererende nok er det gode AI baserte søkeløsninger som gjør det mulig å etterprøve innleverte oppgaver. Vi tror når sant skal sies at det er flere opportunistiske ledere som etter en periode i solen nå sitter utrygt i stolen, og håper ikke dette tas for langt. En godt formulert setning har de fleste nok lånt uten å kreditere godt nok

Det er ikke bare hovedoppgaver som nå etterprøves av nye AI løsninger, også den gamle maleren Raffaello Santi, bedre kjent som Rafael ble denne uken “avslørt”. ifølge nye AI analyser viser det seg nemlig at hans berømte maleri “Madonna della Rosa” delvis er malt av noen av hans lærlinger, dette gjelder visstnok blant annet ansiktet til Josef.

I en verden der AI ofte beskyldes for å kopiere kunst er det unektelig en smule ironisk at AI også brukes til å avsløre at selv fortidens store kunstnere benyttet seg av enkelte snarveier – kanskje vi kan konstatere at Rafael tok en tidlig Kjerkol?

Har du forresten fått med deg hva kunsttyven sa til museumsbestyrereren?

Give me all your Monet! (OK, denne burde nok vært skiltet som Pappavits)*

En leder som nok nå sitter utrygt i stolen er direktøren for Arbeidstilsynet, Trude Vollheim som denne uken får kritikk og i følge egne varslere står for en kultur preget av frykt, uro, stress og resignasjon. Du kan lese saken i Aftenposten her. Dette er altså tro det eller ei etaten som skal passe på at arbeidsmiljøet i norske virksomheter følges!

Utrolige 6 av 10 medarbeidere har sluttet i løpet av de siste tre årene, likevel finner sjefen sjøl opportunistisk nok grunn til å skrive følgende i sin egen årsrapport for 2022;

 “i fjor (viste) en medarbeiderundersøkelse gode resultater, blant annet høy grad av psykologisk trygghet og høy grad av jobbengasjement i etaten.” Hvor er selvinnsikten spør vi?

Uken var også historisk fordi Microsoft for første gang klatret til topps som verdens mest verdifulle selskap da de passerte 3 trillioner dollar i verdi. Vår analyse er at Bill Gates sine karer detroniserte Apple takket være en tydelig AI – strategi. For oss som var på CES 2024 i forrige uke, verdens største teknologimesse – var det tydelig at både Google og Apple sliter med å holde følge med parkameratene Open AI og Microsoft. Mens Open AI fremstår mer og mer som tidenes beste lansering med globalt trøkk sliter konkurrentene med å komme på banen.

Over 90% av verdens 500 største selskaper sier at de er i gang med å teste ut Chat GPT, og denne uken kom versjon 4.

Sjefen sjøl, Sam Altman sa nylig i en podcast med Bill Gates at i løpet av året vil vi også oppleve utgivelsen av GPT-5, som vil være “fullstendig multimodal med tale-, bilde-, kode- og videostøtte.” Google sin enorme stand på CES 2024 var som nevnt en gedigen skuffelse og Apple var ikke engang til stede. En Google ansatt som har jobbet i selskapet i 8 år la ut denne meldingen, og med slike meldinger fra egne ansatte er det jo ikke så mye mer å tilføre…

Det er ikke bare Microsoft – aksjen som går til himmels. Både Elon Musk’s SpaceX og Japan har sendt raketter på himmelferder denne uken og i Japan feiret de at landet som femte nasjon klarte kunsttykket å lande på månen med det ubemannede månelandings-fartøyet SLIM (Smart Lander for Investigating the Moon). Vi gratulerer Japan Aerospace Exploration Agency som i løpet av de drøye 2 timene de hadde kontakt etter landingen var mest fornøyd med at de traff kun 30 meter fra beregnet landingsplass.

Imponerende spør du oss, selv om landingsplassen nå ser ut til å ende som en permanent parkeringsplass…

La oss også nevne siden vi er innom Japan at forfatter Rie Kudan etter å ha mottatt den prestisjetunge Akutagawa-prisen for sin roman “The Tokyo Tower of Sympathy”, innrømmet at rundt 5 % av boken siterte ChatGPT-genererte setninger «ordrett».  Ironisk  nok dreier romanen seg om en futuristisk verden der AI styrer det meste.

Tirsdag denne uken ble også årets Oscar-nominasjoner offentliggjort i Hollywood, og som alltid skaper slikt både mye ståhei og endel støy. Mens Oppenheimer – filmen stakk av med hele 13 nominasjoner, ble verken Barbie’s hovedrolleinnehaver Margot Robbie eller regissør Greta Gerwig nominert. Enkelte mente det var en åpenbar forbigåelse av fjorårets mest populære film, «Barbie», mens andre kalte det sjikane. Vi så filmen på flyet hjem fra USA og lot oss sjarmere, men noen utpreget Oscar-vinner er det jo ikke så vi forstår juryen, selv om de nå kalles både kvinnehatere og det som verre er på sosiale medier.

Ukens innovasjonsblomsterbukett går til Institutt for Energiteknikk og Tarak Mehta, president i ABB Motion som står bak ukens to gladsaker. IFE har startet det viktige REESOURCE prosjektet som du kan lese mer om her, – og ABB Motion rapporten avslører at hele 78 prosent av respondentene er enige om at den sirkulære økonomien fremmer innovasjon og øker konkurranseevnen. Tarak sier i artikkelen du kan lese her blant annet at å omfavne sirkularitet er ikke bare essensielt for å beskytte miljøet vårt, men også for å sikre sunn forretningsdrift.

BRA SAGT synes vi!

Happy Friday og riktig god helg!

La meg avsløre det med en gang: Mens dere hjemme baler med snø i store mengder og stormer, skrives denne ukesoppsummeringen fra California hvor vi nettopp har avsluttet årets studietur til CES 2024, Silicon Valley og San Francisco.

Vi innrømmer dermed umiddelbart at vi har sluppet svært billig unna ukens uvær, som også har herjet store deler av USA med temperaturer ned mot 35 kalde grader og sur vind. Snømengdene de i nord har fått står ikke tilbake for de mengdene dere har fått i Norge og hvis det er noen trøst så forteller nyhetssendingen på TV’en bak meg at nå ligger det en storm ute i Stillehavet som vi utenfor Los Angeles nok vil merke allerede i morgen.

En utfordring som preger nyhetene her borte er at de med elbiler står i lange køer for å lade sine Teslaer og andre elektriske kjøretøy. Ekstreme temperaturer gjør at det tar 5 timer å lade og elbil-energikøene står derfor rundt kvartalet de fleste steder.

En energilekasje som nok ikke hjelper salget av elbiler…

For vår egen del har studieturen med 18 flotte norske innovasjonsledere gjort oss enda sikrere på at året 2024 vil medføre nye viktige innovasjoner der kombinasjonen AI, bærekraft og nye teknologiske løsninger leder an. Vi synes også Jim Spohrer med bakgrunn som mangeårig Apple og IBM leder var inne på noe viktig da han sa at Quantum Computing ikke vil erstatte vanlige maskiner, men istedet bør kombineres med vanlige maskiner. Vi møtte også Nils Lohr, inntil nylig Microsofts dyktige sjef for VR og Philip Rosedale – den visjonære entreprenøren bak Second Life.

Heldige var vi som som fikk høre på da de delte sine tanker om fremtidens Metaverse med oss.

Stor takk også til Norges generalkonsul i San Francisco, Gry Rabe Henriksen og hennes mann som åpnet sitt flotte hjem til en hyggelig mottagelse for Open Innovation Lab of Norway og deres studietur deltagere. Det ble en flott og verdig avslutning på en begivenhetsrik uke der vi møtte en rekke lokale innovasjonskrefter. Tusen takk alle sammen!

Hjemme i Norge ser vi at diskusjonen går om Israel skal få være med i Melodi Grand Prix og om noe så banalt som tvilsomme Melodi Grand Prix tekster. Slik vi ser det er det ingen tvil om at Israel bør fjernes fra listen, deres folkemord på over 24 000 palestinere i jakten på noen terrorister er umulig å forsvare. Vi fjernet Russland for to år siden, nå må Israel ta konsekvensen av sine handlinger på Gazastripen. Forøvrig tviler vi på at artisten Mileo vinner noen Nobel pris for teksten på sin sang, men det blir feil å skulle fjerne ham fra en finale der han ønsker å fremføre sin sang. Hylekoret vil komme, men vi minner om at Tom Jones allerede i 1968 sang sangen “Delilah” som ble en kjempehit med blant annet følgende tekstlinjer;

I crossed the street to her house and she opened the door – She stood there laughing. I felt the knife in my hand and she laughed no more…

Langt viktigere enn sangtekster er det faktum at over en milliard mennesker skal stemme i valg rundt om i verden i år, og ekspertene her borte er enige om at AI verktøy vil medføre enorm vekst i forsøkene på å misinformere. Viktige teknologiselskaper som OpenAI har sagt at de vil forby politikere, politiske kampanjer og lobbyvirksomheter fra å bruke ChatGPT, men dette vil jo åpenbart ikke bli lett å følge opp i praksis.

I Davos går årets utgave av World Economic Forums årlige samling mot slutten og i år var oppfordringen til økt globalt samarbeid svært sentral. En oppfordring vi så absolutt mener er på sin plass og Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens president påpekte at i 2024 er “tiden for å drive globalt samarbeid viktigere enn noen gang før.” Kommentaren om at verdens rikeste flyr inn med sine privatfly for å snakke om at vi andre må sykle mer kommer også i år, og årets konferanse nok vil huskes mest for alt pratet om AI og innlegget til Argentinas ferske president Javier Milei som blåser i fakta og har oppført sin døde hund som sin fortrolige rådgiver. Du kan se innlegget hans her.

I San Francisco som er på størrelse med Oslo bor det nesten 200 000 kinesere og neste helg begynner feiringen av Dragens år. Her borte og i store deler av  verden er dette en stor og viktig begivenhet. Forberedelsene er godt i gang og dragen symboliserer til orientering både styrke, makt, visdom, lykke og suksess. Dragen er det femte dyret i de kinesiske stjernetegnene, og mennesker født i Dragens år besitter visstnok egenskaper som intelligens, stolthet og ambisjoner og slikt kan jo komme godt med i 2024.

Ukens innovasjonsblomst går til deltagerne på Open Innovation Lab of Norway sin studietur til USA som nå er på vei hjemover. En herlig gjeng som denne uken investerte tid til å la seg inspirere, bli bedre innovatører og få ny innsikt i slikt som skaper økt innovasjonskraft og en bedre verden. Det handler delvis om å feile både raskt, billig og intelligent, – det siste innebærer at vi tar med læringen videre. Vi håper de deler blomsten med de flotte representantene vi møtte på vår vei, – og som entusiastisk delte sine fremtidsvisjoner med oss.

Man blir rett og slett stolt av å være norsk i det store landet vi som oftest kaller utlandet!

Happy Friday og riktig god helg!

For en uke det har vært! 

Først slo NHO på den aller største trommen og inviterte over 1300 av landets ledere til en dag viet det de selv kalte Lederskap og Løsninger. Et tema mange av de dyktige talerne krydret med god innsikt og relevante poeng. Kudos til NHO for nok en gang å levere inspirasjon og magi i Oslo’s storsal, Spektrum. Vår favoritt var Aker BP’s innovasjonsleder som var beunderingsverdig klar i sitt innlegg. Du kan se hennes innlegg her.

Dagen etter dro vi sporenstreks til CES 2024 konferansen i selveste Las Vegas. Med over 4000+ utstillere fra hele verden som viser oss det siste innen innovasjon og hele 130 000 besøkende har dette blitt verdens ledende innovasjonsmesse. Med oss på reisen har vi 18 flotte norske innovasjonsledere som har det til felles at de er medlemmer i Open Innovation Lab of Norway.  Det slår oss at det er svært få byer i verden som kan makte så store konferanser uten at det blir kaos, men Las Vegas leverer. Realiteten er at ukas kommentar er skrevet fra et hotellrom i verdens ledende underholdningsmetropol, en by full av motsetninger og med en glamfaktorindikator som klatrer høyere enn kopien av Eiffeltårnet som de også har bygget inn rett ved siden av pyramiden og et ekte venetiask slott, syndige Las Vegas. Noen kaller det Sin City, andre klarer likevel å finne noe positivt i denne merkelige byen. Vår favoritt er karen som med et skjevt smil utbrøt;

Blant så mange leverandører blir det selvsagt store sprik, og overraskelsene florerer. Store aktører som Google stiller med mange kvadratmeter, men med lite nytt og verdens største selskap, Apple er ikke engang til stede. Samtidig leverer en rekke ukjente navn svært mye spennende. Så skal det jo selvsagt nevnes at det er forskjell på å levere verdens største TV skjermer, hologramteknologi som gjør at vi kan stå på kontoret i Oslo og holde en presentasjon “live” i London og kattedører som ikke åpner seg når familenes kjæledyr forsøker å smugle inn døde mus og fugler inn i huset. Den siste er sikkert nyttig for noen, men kanskje ikke verdt ord som verdenssensasjon…

Her borte har det nye året bydd på en smule motgang for de sju store som ofte går under fellesnavnet “Magnificent Seven” (Apple, Alphabet, Microsoft, Amazon, Meta, Tesla og Nvidia).  Nå er det mange som synes at aksjekursen begynner å bli faretruende høy. Av de sju er det Meta som i samarbeid med Ray Ban leverer det mest innovative på årets CES 2024. Deres nye solbrille som både spiller musikk, tar bilder og videoer til en pris i underkant av 3.000,- NOK vil trolig komme på manges ønskeliste, – og er et godt eksempel på hva som kan skje når markedsledere i ulike bransjer setter hverandre i stevne og spiller hverandre gode.

Av øvrige nyheter er det vel OpenAI sin lansering av GPT Store denne uken om fortjener mest omtale, da dette beviser ChatGPT’s rolle som ny plattform.  En nettmarkedsplass hvor brukere kan dele og til og med tjene penger på deres egendefinerte chatbot ikke så ulikt slik Apples App Store fungerer. Mer enn 3 millioner chatbots har allerede blitt opprettet i løpet av de to månedene siden OpenAI tillot brukere å lage sine egne. Det må kunne betegnes som en suksess.

Ukens innovasjonsblomst går til NHO som kickstarter året på en fortreffelig måte, – og til alle talerne som på årskonferansen 2024 bidro til å skape ny innsikt. Slikt bør belønnes synes vi!

Happy Friday og riktig god helg!

Godt nytt år kjære lesere og velkommen til årets første ukesoppsummering!

Vi har alle fått utlevert 366 nye blanke dager, det er nemlig skuddår i år og over 70% av oss begynner året med inspirerte planer om å bli bedre versjoner av oss selv. Dessverre viser det seg at så snart januar blir til februar har mange forlatt de nye ambisjonene og januarkøene på helsestudioet forsvinner som kuldegradene på våren.

Det er også inspirerende at engelske The Economist starter det nye året med en rangering av land etter verdiskaping pr innbygger der vi nordmenn inntar førsteplassen. Slik er jo alltid gøy, men før vi helt tar av må vi forholde oss til at det er Norges høye olje – og gassinntekter som medfører at vårt bruttonasjonalprodukt i 2022 sikrer oss førsteplassen, – og de færreste av oss ser vel noe effekt av dette i egen lommebok.

Realiteten er i stedet at vi har verdens rikeste stat og verdens største offentlige sektor, – og en regjering som økonomisk straffer nordmenn som forsøker seg som verdiskapere.

For øvrig har uken bydd på en rekke reportasjer fra Norges nye vintersportssted, nemlig Arendal som i likhet med resten av Sørlandet melder om over 1 meter snø. Det er mye snø å skyfle unna, men mens skoler og barnehager holder stengt slenger snowboardkjørere seg mellom husene og nyter gratis glassheis. Sjekk denne artikkelen fra Agderposten som sier at nå kommer vintersportsentusiaster fra Hovden for å kjøre snowboard i Arendal.

Det gjelder å se det positive i enhver situasjon, ikke sant?

Om en ukes tid er det et annet vintersportssted i et annet rikt land, vi tenker på Davos i Sveits som vil være i medienes søkelys. Der nede samles nemlig over klodens rikeste og delvis også viktigste til World Economic Forums årlige ekstravaganse. Årets tema er “Rebuilding Trust”. Det kan komme godt med i en verden der USA og Israels ledere nå har begynt å drone-likvidere ledere de ikke liker i andre land. Ukens droneangrep i Beirut i hardt prøvede Libanon kan i det korte bildet fortone seg som en suksess for Israels statsminister Benjamin Netanyahu, men i et strategisk perspektiv tror vi Israel med USA’s godkjenning har bidratt til å gjøre verden til et langt mer farlig sted. Her kan du forøvrig lese mer om Israels tidligere ukjente rolle i likvideringen av den iranske generalen Qasem Soleimani for fire år siden.

Så spørsmålet til ledere som nå forbereder seg til Davos konferansen er dette; Vil 2024 være året vi gjenoppbygger ekte tillit eller året vi går fra vondt til verre?

For vår egen del er vi mer opptatt av Las Vegas. Der feires nemlig det nye året med CES 2024, verdens største innovasjonsmesse med over 3500 utstillere og over 130 000 delegater som vil møte en verden av teknologiske innovasjoner. De vil utsettes for små dibbedutter som knapt kan kalles innovasjon til revolusjonerende nye konsepter som har potensiale til å endre verden fundamentalt. Du kan se en video fra arrangementet her.

Vi skal selv over til det som for oss endringsagenter må kunne betegnes som verdens største godtebutikk.

Siden vi er inne på flyende elementer bør vi svinge innom Japan. De har hatt en særdeles tøff start på det nye året! Først et omfattende jordskjelv på hele 7,6 på Richeters skala som utrolig nok kun medførte tap av 48 japanske liv og nesten ingen sammenraste bygninger. Deretter en flykollisjon på den store Haneda flyplassen utenfor Tokyo som kunne ha blitt katastrofal. Imidlertid klarte kabinpersonalet utrolig nok å evakuere alle de 379 passasjerene ombord i Japan Airlines JAL-516 i løpet av 90 sekunder.

Vi minnes forrige flytur fra Bergen til Oslo som tok 45 minutter før det tok nye 15 minutter å tømme flyet for passasjerer. Spørsmålet henger i luften: ville vi nordmenn klart det samme som japanerne klarte?

Årets første innovasjonsbukett går til våre lesere som vi nå håper er sin rolle bevisst, når de for 10. gang inviteres inn til å nominere norske virksomheter som i løpet av det siste året har utmerket seg som svært innovative. Du finner artikkelen her.

Happy Friday og riktig godt nytt år!

Bærekraftige produkter og økodesign (vedtatt)

Forbrukerrettigheter (vedtatt)

Byggevareforordningen

Strategi for bærekraftige tekstiler

Emballasjeforordningen

Krav til miljøpåstander (“green claims”)

Retten til å reparere (“right to repair”)

Denne uken kunne Computerworld melde at selveste Visma investerer i det innovative klimadataselskapet Ducky. Dette selskapet som vi i InnoMag har skrevet om tidligere utvikler avanserte teknologiske løsninger for å forenkle klimabesparende tiltak på en måte som engasjerer til handling.

Partnerskapet med Ducky vil styrke Vismas tilbud av løsninger som hjelper virksomheter med å nå sine bærekraftsmål.

– Vi er glade for å kunngjøre vår investering i Ducky, et selskap som deler vår forpliktelse til å drive frem bærekraftige endringer i næringslivet. Ved å kombinere vår samlede ekspertise innen teknologi og effektive forretningsprosesser, kan vi hjelpe våre kunder med å redusere sitt miljøavtrykk og gjøre bærekraft til et konkurransefortrinn, sier Øyvind Larsen, administrerende direktør i Visma Software, i en pressemelding fra selskapet.

Vi er glade for å kunngjøre vår investering i Ducky, et selskap som deler vår forpliktelse til å drive frem bærekraftige endringer i næringslivet.

– Øyvind Larsen, Visma Software

Sammen vil Visma og Ducky tilby helhetlige løsninger som gjør det enklere for selskaper å måle, analysere og forbedre sin bærekraftsprofil. Dette inkluderer verktøy for rapportering av miljøpåvirkning, identifisering av områder for reduksjon av CO2-utslipp og implementering av endringer for å oppnå mer bærekraftige forretningspraksiser.

– Vi er begeistret over samarbeidet med Visma, da vi i fellesskap kan bidra til en langt større påvirkning. Denne investeringen gir oss muligheten til å akselerere utviklingen av våre innovative bærekraftsløsninger og nå ut til et større antall organisasjoner som ønsker å ta skritt mot en mer bærekraftig fremtid, sier daglig leder i Ducky, Pål Berntsen.

Det nærmer seg jul og på årets korteste dag for oss her i nord benytter vi anledningen til å komme med en varm julehilsen til alle våre lesere.

Selve navnet jul stammer fra norrønt jólablót, den hedenske offerfeiringen av midtvinterdagen, som jo egentlig burde vært feiret i dag, men som vikingene av en eller annen grunn først feiret 12. januar. Kanskje de merket mindre julestress enn vi gjør i dag?

Kristne feirer jo som kjent Jesus fødsel og opprinnelig foregikk festen i kirken på nattestid. Det er nok årsaken til at mens noen av oss feirer kvelden den 24. desember er det dagen etter som feires internasjonalt. Ordet Christ-mas kommer forøvrig fra Jesus messen, men det morsomme er jo at ingen egentlig vet når Guds sønn egentlig ble født. Mange “eksperter” mente at den naturlige dagen å feire nettopp var dagen i dag, mørkedagen da solen “snur” og vi her nord igjen begynner reisen mot neste sommer. Visste du forresten at de lærde er enige om at Jesus slett ikke er født i år 0, som for øvrig ikke finnes!

Vi kan uansett slå fast at julen er en herlig blanding av gamle tradisjoner, regelrette regnefeil og mer eller mindre ville gjetninger.

Julen feires nå uansett av mennesker over hele verden, enten de er kristne eller ikke. Det er en tid da familie og venner kommer sammen og til tross for hva norske handelstand måtte mene handler det ikke primært om gaver, men om tid til hverandre, ettertanke og det vakre norske ordet hygge. Vi anbefaler våre lesere kronikken fra kloke Rune Semundseth og legger til at julen kan være en fin tid til å sette noen grenser for hvor ofte og hvor mye tid som skal investeres på sosiale medier og kanskje også en kritisk vurdering av ditt digitale fotavtrykk. Det er nemlig slik at vår oppmerksomhet er både en ikke fornybar og en begrenset ressurs.

Det er for øvrig også årsaken til at julens talere bør merke seg det gode rådet om at de beste talene kan sammenlignes med miniskjørt; Korte nok til å få alles oppmerksomhet og lange nok til å dekke de viktigste områdene!

Når det er sagt håper vi jo at du som leser også i 2024 velger å la deg bli inspirert og informert av våre ukentlige oppsummeringer av slikt som bringer verden fremover.

Julehøytiden er jo samtidig en fin tid til å tenke gjennom året som har gått, og mens vi i år mistet musikalske innovatører som Tina Turner, Ole Paus, Yngvar Numme og Jimmy Buffett har det også vært en rekke jubileum verdt å feire. Både Disney konsernet og Standard Norge er 100 år i år. Norges populære kongepar feiret 80 årsjubileum og både kronprinsparet og Nordic Innovation feiret 50 års jubileum og denne uken feirer både Altinn og Innovasjon Norge 20 års jubileum. Vi gratulerer!

Vi finner også grunn til å gratulere Mari Sundli Tveit, forskningsrådets leder som ny  president i Science Europe, medlemsorganisasjonen som representerer hele 41 forskningsfinansiører og forskningsutførende organisasjoner. Vi i InnoMag tror fullt og helt at veien fremover vil preges av økt internasjonal forsknings- og innovasjonssamarbeid og synes det er viktig at norske innovasjonsledere tar på seg internasjonale verv som dette. Du kan lese saken her.

Samtidig som Norges statsminister Jonas Gahr Støre denne uken oppsummerte halvåret med et lønnelig håp om at det nye året vil gi oss nordmenn bedre råd, fortsetter hans regjering med grep som gjør det stadig vanskeligere å lykkes som entreprenør. Det faktum at over 250 norske mangemillionærer har funnet det nødvendig å flytte utenlands er IKKE et signal en statsminister bør ta for lett på. Samtidig fungerer regjeringen som raus julenisse og pøser ut milliarder i statsstøtte til store selskaper som Hydro, Elkem og Norske Skog, – og ingenting tyder på at denne uvettige pengebruken stoppes med det første. Som Finansavisen skrev den 5. oktober får Elkem alene, som for øvrig er kinesisk-eid over 1 milliard norske kroner og Norsk Hydro stikker i år av med over 4 milliarder i rene subsidier fra oss skattebetalere.

Det utgjør som avisen skriver over 1,7 millioner kroner i støtte for hver Hydro arbeider. Det kaller vi en statlig julegave på ville veier!

La oss konstatere at det ikke bare er i Norge de rike belønnes på bekostning av morgendagens verdiskapere. Verdens 2,568 dollarmilliardærer har gjort det bra i år, ikke minst fordi aksjekursene er på et historisk høyt nivå i mange land. Elon Musk, verdens rikeste mann bør også kunne unne seg en hyggelig jul. Han har i løpet av året blitt intet mindre enn $108 milliarder rikere. Hvis du lurer på hvorfor, kan følgende lille video om hans nye generasjon Optimus humanoider muligens åpne for nye juleønsker!

Ukens innovasjonsblomst går til våre lesere og alle endringsagenter der ute som selv uten statlige subsidier er travelt opptatt med å skape verdier og gjøre verden til et bedre sted.

Gudene, uansett hvilke man bekjenner seg til, skal vite at det trengs!

Riktig god jul og de beste ønsker for et fredelig og måloppfyllende 2024 ønskes dere alle!

Happy X-mas!

PS! Skulle vi få vårt juleønske oppfyllt så var det at nettopp DU inviterte inn en endringsagent du tror vil ha glede av våre gratis, reklamefrie nyhetsbrev i 2024!

Science Europe er en medlemsorganisasjon som representerer 41 forskningsfinansiører og forskningsutførende organisasjoner. Forskningsrådet har siden starten støttet opp om og deltatt aktivt i Science Europe. Det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet har fått økende betydning de siste årene.

-Dette er en stor ære, og jeg ser veldig frem til å starte opp i det viktige vervet som president for Science Europe, sier Mari Sundli Tveit i en kommentar publisert på Forskningsrådets egne sider.

– Verden står overfor formidable og komplekse utfordringer. Å møte disse utfordringene vil kreve fremragende banebrytende forskning og økt innsats fra forskningsfinansiører og forskningsutførende organisasjoner for å styrke kunnskapsgrunnlaget, forstå utfordringene bedre og bidra til løsninger og kunnskapsbaserte beslutninger. Her spiller Science Europe en viktig strategisk og forskningspolitisk rolle, sier Sundli Tveit.

– Science Europe spiller en sentral rolle i å styrke og knytte sammen aktivitetene til medlemslandene, assosierte land og EU-kommisjonen. I løpet av det siste tiåret har Science Europes stemme blitt stadig sterkere og innflytelsesrik i utviklingen av forsknings- og innovasjonspolitikk. Dette viktige arbeidet ser jeg frem til å videreutvikle, sier Sundli Tveit.

Diskusjonene rundt det neste rammeprogrammet begynner nå, og også her vil Science Europe spille en viktig rolle.

– Jeg er overbevist om at Science Europes rolle vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Forskningen er internasjonal i sin natur. Økende geopolitiske spenninger gir utfordringer og dilemmaer for det internasjonale samarbeidet.  Science Europe spiller en viktig rolle i å utvikle rammer for å fremme internasjonalt samarbeid. Jeg ser også frem til samarbeidet med Global Research Council for å styrke den globale dimensjonen, sier Sundli Tveit.

Vi i InnoMag gratulerer med valget og du kan lese mer forskningsstrategien for 2021-2026 her; Science Europe Strategy Plan 2021-2026 – Science Europe