Utvikling av nye bransjenormer og tettere samarbeid mellom personvern-konkurranse og forbrukermyndigheter på europeisk nivå, er noe av tiltakene som skal sørge for at personopplysninger forblir beskyttet i møte med bla. kunstig intelligens, varsler Datatilsynssjef Bjørn Erik Thon. 

Navn og alder: Bjørn Erik Thon (53 år)
Stilling: Direktør i Datatilsynet
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Kindle, øretelefoner ( til å høre på lydbøker og musikk) og et treningsarmbånd
Dine tre favorittapper: Wordfeud, VG.no og DFØs reiseregningsapp
Beskriv deg selv med tre ord: Hyggelig, kreativ og arbeidsom
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg har jobbet som pallesnekker
Hvordan kobler du av om våren? Ved å være mest mulig ute, enten for å gå turer, sykle eller pusle rundt i hagen min, kanskje plante litt grønnsaker og blomster. Jeg har humlehotell, insektshotell og liker å høre summen av insekter som jobber.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg har ingen lidenskaper, men jeg er interessert i mange ting. Jeg er glad i historie, og i disse teknologitider er ting som skjedde for ti år siden historie. Vi kan lære mye av det vi har gjort, både riktig og galt de siste årene. For eksempel ved å være veldig forsiktige med å spå hva som blir det neste store, og huske at mange at de spørsmålene vi jobber med nå; uoversiktlige markedet, vanskelige tjenester osv. alltid har vært et problem, men at de nå heller kommer i ny innpakning.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Først og fremst helt fantastiske kollegaer, dernest ulike nettsteder, som Wikipedia, aviser og bøker. Jeg suger kunnskap der jeg finner den og er interessert i å høre hva andre mennesker har å si.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Datatilsynet? 

– Datatilsynet selger verken produkter eller tjenester, så det blir kanskje litt søkt å snakke om innovasjon, men jeg vil allikevel si vi scorer en sterk 7’er her. Vi har de siste tre-fire årene blant annet satset tungt på utredning og analyse. Det er ikke mange datatilsyn som gjøre det, og det har bragt oss i front på temaer for personvern og big data og kommersiell utnyttelse av personopplysninger.

– Det gjør oss også godt rustet til å møte utfordringene som nå kommer for eksempel innen fintech og kunstig intelligens. Utredninger på dette kommer vi til å lansere nå i høst, og vi satser her på god spredning også internasjonalt. Grunnen til at vi har lyktes godt med denne strategien, er at vi har medarbeidere som jobber dedikert med utredning og analyse og at vi har jobbet tverrfaglig. Når flinke jurister, teknologer og samfunnsvitere løser oppgaver sammen, blir resultatet bra!

Hvordan ser Datatilsynet ut i 2020? 

– Vi er midt i en strategiprosess, så svaret på det kommer til høsten. Men det er enkelte megatrender som treffer oss med full tyngde. Kort og forenklet dreier deg seg om algoritmer, kunstig intelligens og automatiske avgjørelser. Dette kan, og vil, skape uoversiktlige markedet og usikkerhet rundt hvilket grunnlag en beslutning er truffet. Det kan dreie seg om alt fra en trygdeytelse til fastsettelse av renten på et lån. Det nye personvernregelverket som kommer i 2018 skal kunne svare på en del av disse utfordringene, blant annet ved å pålegge virksomhetene større forpliktelser til å gi informasjon, til å ha oversikt over data de behandler og ikke minst vurdere personvernkonsekvenser. Borgernes rettigheter styrkes, blant annet ved at man kan ta med seg egne data fra et selskap til et annet. En nøkkel for oss er å utvikle og beholde dyktige medarbeidere som forstår teknologien og kjenner de ulike markedene – og der føler jeg vi er godt skott.

– I tillegg må vi teste ut de nye virkemidlene i personvernforordningen. Jeg er særlig interessert i å utvikle bransjenormer med ulike bransjer. Flere har snust på dette, og det er en god måte å kunne regulere markeder som er i rask endring. Og til slutt: Tettere samarbeid mellom personvern- konkurranse og forbrukermyndigheter på europeisk nivå blir viktig, og der deltar vi aktivt allerede.

Teknologiutviklingen gjør at mange av tjenestene innen for eksempel bank, forsikring, helse, trygd og skole nå i stadig større grad blir personaliserte. Hva ser du på som de største truslene mot personvernet i fremtiden? Og hvordan vil dere gå frem for å møte disse truslene? 

– En av utfordringene er nettopp personifisering. Dette har sine gode sider, men innebærer at «noen» vet veldig mye om oss. Det er også usikkert hva opplysningene kan bli brukt til i framtida. Tenk på Facebook for fem år siden og nå – det er to helt ulike tjenester. Neste år kommer et nytt personvernregelverk, forkortet GDPR. Dette styrker forbrukernes rettigheter og pålegger virksomheter større plikter, for eksempel til å ha kontroll på dataene de behandler på vegne av kundene sine. Dette gir også helt andre virkemidler enn vi har i dag.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Her skal jeg være veldig forsiktig, for jeg har etter mange år i arbeidslivet lest utrolig mye svada fra trendforskere og folk som mener de vet hvordan vil utvikle seg framover. De er godt betalt for å ta feil. Det er svært vanskelig å vite, så dette blir i beste fall kvalifisert gjetting:

– Det grønne skiftet vil komme.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen vil føre til omprioriteringer, både økonomisk og politisk. En mer utrygg verden skaper dårlige vilkår og større usikkerhet for næringsutviklingen.

– Det er ikke bærekraftig i lengden med en verden der rikdommen er så ulikt fordelt. Migrasjons- og flyktningsstrømmen vil fortsette, også til vårt land. Så kan vi velge å se dette som et problem, eller en ressurs. Jeg hører til den sistnevnte kategorien.

– Når det kommer til mitt eget felt, tror jeg bruk av persondata til å utvikle nye tjenester (bredt definert) vil bli enda viktigere, og derfor vil også personvern bli viktigere. 

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er optimistisk av natur og tror vi klarer dette. Vi har en godt utdannet befolkning, vi har tillit til hverandre og vi har masse penger på bok. De politiske valgene som ble gjort da vi fant olje, var usedvanlig kloke og jeg tror vi har de beste forutsetninger for å lykkes igjen. Jeg har særlig tro på den grønne økonomien og at vi ved et felles nasjonalt løft, fra utdanning til innovasjon, kan skape lønnsomme bedrifter og en grønnere hverdag.

Barndomsvennene Jin Ha og Bjørnar Skog kastet seg på delingsøkonomi-bølgen da de så et marked for effektiv formidling av eventlokaler.

Etter å ha erfart hvor utfordrende det kan være å finne og reservere passende arrangementslokaler, bestemte gründerne bak Innobørs-registrerte Eventum seg for å undersøke markedet i Norge og internasjonalt. Nå satser de 100% på en markedsplass hvor arrangører kan finne det perfekte stedet for sitt event.

– I Norge er vi den eneste aktøren som tilbyr en lettvint tjeneste for de som skal arrangere bedriftssamlinger og private selskap. Hos oss får du en oversikt over tilgjengelige steder der du kan ha ditt arrangement, hvor du får viktig informasjon som bilder, pris og lokasjon. På sikt skal en arrangør kunne bestille innhold til arrangementet, som for eksempel catering, underholdning, overnatting osv. Vi fokuserer veldig på brukeropplevelse, teknologi og riktig markedsføring, forteller Jin Ha, en av de to mennene bak selskapet.

Ha og barndomsvennen Bjørnar Skog lanserte tjenesten i 2014, og har per i dag over 640 lokaler på sin tjeneste fordelt på de største byene i Norge.

Hva lover dere kundene, og hva sier kundene til dere?

– Vi vil være den enkleste og beste løsningen for alle som planlegger å ha et arrangement. Eventum hjelper til med arrangementer i alle livets faser, for eksempel dåp, konfirmasjon, bursdag, bryllup eller minnestund. For bedrifter kan de på eventum.no finne lokaler for møter, konferanser, kick-offs eller julebord. Når vi dekker flere land vil det for eksempel være mulig å reservere et slott i Frankrike til bryllupet ditt eller en konferanse i New York. Målet er at kundene våre sparer penger og tid fremfor å lete i jungelen av enkelttilbud som er tilgjengelig der ute.

Åpner kontor i New York

Eventum sikter seg inn på det internasjonale markedet, og har allerede begynt å etablere seg utenlands.

– Vi har nylig åpnet et New York kontor for å ekspandere i USA. De lanserer snart tjenesten eventum.us i New York, og deretter resten av landet.

Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer, og hva lokker dere med for at de skal satse på dere?

– For våre partnere hjelper vi dem med å fylle opp stedene på ledige dager og gi dem mer omsetning. Noe av styrken med å ha en felles plattform for alt fra hoteller til små grendehus og gårder, er at vi kan markedsføre mer effektivt enn det enkeltaktører kan gjøre selv. Vi har derfor noe å tilby til alle som skal ha et arrangement. Videre så jobber vi tett med partnerne slik at de får vist seg best mulig på eventum.no, noe som igjen gir mer bookinger.

Følger Uber og AirBnB-modell

Selskapet har ambisjoner om å innta en dominerende rolle innenfor sin nisje i en voksende delingsøkonomi. De formidler per i dag forespørsler for over 25 millioner kroner i måneden.

– Våre investorer synes det er spennende å være med på reisen til det som er på vei til å bli en nasjonal og internasjonal suksess. Mange av våre investorer er innen bransjen eller investerer i tech-selskaper med et stort vekstpotensial. Den siste tiden har det vært mange tech-selskaper innen delingsøkonomi som har blitt store, som f.eks. Uber og AirBnB, og Eventum satser på å størst innen sitt segment.

Det kan koste bedriften din dyrt om du ikke setter deg inn i den nye personvernforordningen før den trer i kraft.

(InnoMag opplyser om at Open Innovation Lab of Norway er en del av content marketing programmet vårt INSPIRE)

– Med slike astronomiske summer, kan du si at personvern for alvor har begynt å bli interessant tema på styrerommene, sier Føyen.

Men det er allikevel ikke det høye bøtenivåene som kommer til å skape de største problemene for de som bryter forordningen, påpeker han.

– Det er gruppesøksmålene som kommer til å bli den største utfordringen. Tenk om 100 000 brukere for eksempel krever 20 000 kroner hver for en overtredelse av disse reglene. Gruppesøksmål av den kaliber ser vi jo allerede i land som Nederland og England. USA vil jeg ikke engang tenke på.

– Ettersom overtredelser fort dreie seg om veldig store summer, er det derfor viktig å ha på plass gode avtaler for hvordan man håndterer personopplysninger i forskjellige sammenhenger. Det gjelder like mye store bedrifter som små, avslutter han.

Les mer om hvordan du kan forhindre overtredelser og hva som blir nytt med den nye forordningen på Datatilsynets hjemmesider HER.

Under en prisutdeling i Helsinki denne uken gikk norske Altshop av med seieren i kategorien for beste crowdfunding-kampanje i Norden etter å ha samlet inn hele 2 012 000 kroner fordelt på 38 investorer.

(InnoMag opplyser at Digital Insight, som eier InnoMag, har investert i selskapet.)

Crowdfunding-konferansen i Helsinki var den største av sitt slag noensinne i Norden, og brødrene Dreyer og deres bedrift Altshop gikk av med seieren i kategorien Best Independent Equity Crowdfunding Campaign. Kampanjen ble utført gjennom det norske crowdfunding-selskapet SparkUp, og i salen satt 150 startups, investorer og representanter for  andre crowdfunding-selskaper.

– Vi er veldig stolte og glade over å ha blitt kåret til vinner i finalen for beste Crowdfunding-kampanje i Norden. Slikt gir inspirasjon til videre satsning, sier gründer og daglig leder Kjetil Dreyer i en kommentar.

Girer opp for ytterligere vekst

Altshop, som er medlem av Innobørs og har blitt omtalt i InnoMag tidligere, driver med salg av produkter rettet mot helhetlig livsstil, helse og velvære, og sikter seg inn på å være den ledende aktøren i Norden på området. De har også ambisjoner om å vokse seg ut i resten av Europa.

– Vi runder 10 års jubileum i år, så du kan trygt si at dette er en pris vi har kjempet for. 2017 ser ut til å bli et godt år for oss, og vi girer nå opp for å utnytte muligheter i et svært så spennende marked!

Altshop ble grunnlagt hjemme på kjøkkenbenken til de to brødrene Dreyer.

– Vi har tilbrakt utallige timer de første årene med å pakke varer hjemme på kjøkkenbenken inntil vi ble for store til å gjøre dette selv. Med 30% årlig vekst nær sagt uten å bruke penger på markedsføring har vi nå nådd ti millioner i omsetning, et nivå som gjør det nødvendig å skalere veksten for å vokse videre.

Vil bli best i Europa

– Målet er at Altshop skal innta posisjonen som Europas prefererte nettshop for alle som er opptatt av sunn mat og optimal energi – og at vi i løpet av de neste årene når 100 millioner i omsetning i Norge alene med sunn og grønn bunnlinje.

Hvor står selskapet i dag i forhold til denne målsetningen?

– Vi er i en fase der vi nå ønsker å få med en mer betydelig
samarbeidspartner som kan være med på å bringe dette til neste nivå.

– Som gründere ønsker vi nå å slippe til nye ressurser med spisskompetanse, og vi er inneforstått med at det innebærer å gi slipp på noe av den kontrollen vi har hatt siden starten. Det handler om å bygge en markedsleder som kan bli med på den videre ekspansjon sammen med meg og min bror, avslutter han.

Digitalisering var hovedtema under Open Innovation Lab of Norways medlemstreff torsdag. En av foredragsholderne var konserndirektør Marked, Strategi  og innovasjon i Multiconsult Øyvind Holtedahl, som tok for seg utfordringer og muligheter knyttet til temaet innenfor bygg- og anleggsbransjen.

(InnoMag opplyser om at Open Innovation Lab er en del av content marketing programmet vårt INSPIRE)

– Globalt sett er bygg- og anleggsbransjen en av de som i minst grad har tatt i bruk digitalisering. Der andre bransjer de siste årene har sett en produktivitetsforbedring, har bygg- og anleggsbransjen blitt mindre effektiv, forteller Holtedahl.

Dette kommer delvis som en følge av kunder som insisterer på at foreldede løsninger benyttes, men også på grunn av manglende innovasjonsvilje og satsing på å løse de praktiske problemene som dukker opp i en digitaliseringsprosess.

Norden langt fremme

I Norden gjør man derimot mer på dette området, og man ligger langt foran de fleste andre markeder. I byggebransjen benytter man nye, digitale verktøy som blant annet legger til rette for sømløst samarbeid mellom team på tvers av lokasjoner, og 3D-løsninger som erstatning for de tradisjonelle 2D-tegningene.

Nye Tønsberg sykehus, som Multiconsult er med på å bygge, er et eksempel på et prosjekt der slik teknologi har blitt tatt i bruk. Her kan ulike team på forskjellige steder gå inn i en 3D-modell og legge til endringer og kommentarer som deretter blir tilgjengelig for de andre involverte i prosjektet.

Selv om Norden ligger langt fremme globalt, er utformingen av fremtidens ingeniørkunst fortsatt i støpeskjeen, mener Holtedahl. Kreativitet blir en absolutt nødvendighet. Bransjen vil bli mer effektiv og den digitale ingeniør er avhengig av å kunne benytte digitaliseringen innovativt for ikke å bli marginalisert. Dagens forretningsmodell er basert på timesalg, mens man i fremtiden vil man i større grad måtte basere seg på andre inntjeningsmetoder.

Til tross for at Patentstyret allerede har feiret sine første 105 år er det lite å utsette på kreativiteten og innovasjonsevnen. På arrangementet onsdag 26. april tråkker de til med en innholdsrik agenda og stinn brakke.

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing programmet vårt INSPIRE)

Selv om de som ennå ikke har meldt seg på risikerer å komme for sent, vil arrangementet også streames på Patentstyrets egen hjemmeside – og der er det som kjent ikke like vanskelig å utvide kapasisteten!

Her er kort oppsummert programmet:

Patentstyret byr på en soft start på dagen med DJ Rudio og følger opp med et spennende program som gir deg innsikt i innovasjonsprosessene hos noen av de som akkurat nå jobber med fremtidens løsninger:

• Ketil Widerberg fra Oslo Cancer Cluster med Claudia A. McDonald Bøen fra Arctic Pharma AS – et start-up selskapet som jobber med til å utvikle innovative medikamenter til bekjempelse av kreft 
• Katinka von der Lippe fra Eker Design med Dr. Fridtjof Heyerdahl, oppfinneren av “EpiShuttle” – en transportisolator for voksne
• Øyvar Svendsen fra Rottefella, med det absolutt siste for de skiglade –nyskaping som kan revolusjonere skisporten
• Kristin Dolve Larsen med “AV1” fra No Isolation
• Stein Bakker fra SFTY – med smarte sikkerhetsløsninger

Les også: Eirik Norman Hansen om den teknologiske utviklingen: – Jeg kan nok i manges øyne fremstå som naiv

Få del av deres innovasjonserfaringer og møt roboten Pepper og dagens konferansier, Eirik Norman Hansen fra Itch Norge.

Meld deg på HER!

I ukens profilintervju forteller den ferske forskningsrådsjefen om hvordan hans første tid i ny stilling har vært, hvordan han skal klare å kutte administrasjonskostnadene med 80 millioner kroner og planene frem mot 2020.

Navn og alder: John-Arne Røttingen (48 år)
Stilling: Administrerende direktør i Norges forskningsråd
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Pulsklokke med GPS
Dine tre favorittapper: Yr, OneNote, Twitter
Beskriv deg selv med tre ord: Arbeidsom, uredd, idérik
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg glemmer umiddelbart hva jeg har spist i fine middager. Til konas store skuffelse.
Hvordan kobler du av om våren? Jeg kobler gjerne av i naturen hele året. Naturen er mangfoldig og gir meg ro. Om våren erstattes skiene av padleåre og kajakk, eller løpesko – men alt i mosjonsfart og snakketempo.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg brenner for å få til endring og forbedring der jeg er. Jeg tror på at forbedring av systemer kan gjøre livet bedre for mange. Det kan være i det små og i det store. For meg har det handlet om alt fra elevråd til FN og andre internasjonale organisasjoner. Som student var jeg med å starte «Pasienten Jorden» sammen med Per Fugelli, og da var perspektivet å redde jorda – og det holder jeg fortsatt på med, på min måte. Jeg er ikke en som står på barrikadene. Jeg prøver heller å endre systemene innenfra.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

–  Jeg tror vi som regel har mer enn nok med å forstå både fortid og nåtid, og ofte er det konkurrerende forståelser. For meg er det naturlig å peke på forskning og analyser som grunnlag for innsikt, men innsikt kan man også få gjennom litteratur og kunst. Fremtiden er jeg derimot ikke så opptatt av å forstå. Det er viktigere å skape den. Det gjør vi sammen. Som Karl Marx skrev: “Filosofer har så langt bare forstått verden, poenget er å endre den”.

Det er nå bare litt over en måned siden du tiltrådte i stillingen. Hvordan har den første tiden vært?

– Jeg ble irettesatt på dag én av statssekretæren da jeg møtte opp første dag direkte på toppmøte om forskning for grønn omstilling kl 9:30 istedenfor først å ha vært på jobben. Så det er tøffe krav. Spøk til side. Det har vært en spennende tid. Mye å sette seg inn i. Mange mennesker, mange møter – både inne og ute. Mye kunnskap under ett tak på Lysaker hvor jeg har blitt svært godt mottatt, og stort engasjement for og om Forskningsrådet blant representanter for forskningsinstitusjonene og næringslivet. Jeg har blant annet fått tildele 1,5 milliarder til 10 nye sentre for fremragende forskning. Det er jo lett å bli populær av slikt, men jeg belager meg også på at det blir tøffere tak – både inne og ute. Litt meningsbrytning og uenighet er bare sunt.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Forskningsrådet? 

– Innovasjon er godt forankret – både på topp og bunn i Forskningsrådet, så det må bli høy score, en 9er, siden alt kan bli bedre. Forskningsbasert innovasjon er helt i kjernen av vår virksomhet. Hovedstrategien vår heter “Forskning for innovasjon og bærekraft”, og så har vi en egen strategi for et innovativt næringsliv og en policy for innovasjon i offentlig sektor. Men forankring handler ikke bare om strategier behandlet av hovedstyret. Innovasjon handler om å skape noe nytt og å ta det i bruk. Derfor er det flott å se at Forskningsrådets støtte til bedrifter har økt med over 50 prosent de siste fem årene, og at vår støtte til næringsrettet forskning har økt med 33 prosent. Samtidig har skatteinsentiver gjennom SkatteFUNN blitt mer enn doblet.

Hvordan ser Forskningsrådet ut i 2020? 

– Hovedstrategien vår strekker seg til 2020, så da skal vi ha oppnådd en hel del. Vi jobber målrettet for å få frem mer grensesprengende forskning, og for forskning for bærekraftige løsninger for samfunn og næringsliv. Vi har som mål å bidra til et mer forskningsorientert og innovativt næringsliv. Vi jobber også for at offentlig sektor skal utnytte forskning i fornyelsesarbeidet, og for økt internasjonalt samarbeid og EU-deltakelse.

– Jeg er opptatt av at vi skal oppleves som relevante og nyttige for de vi betjener. Jeg tror at vi derfor innen 2020 vil ha færre og bredere programmer og dermed vil framstå som mindre kompleks for både forskere og næringslivet. Jeg håper også at vi blir sett på som forutsigbare, og at vi skal kunne gi klare tilbakemeldinger også til de som ikke når opp i kampen om penger. Og så ser jeg for meg at vi tilrettelegger for enda mer internasjonalt samarbeid og og at vi er sentrale i initiativ for sammen å løse samfunnsutfordringene og nå FNs bærekraftsmål.

Forskningsrådet fikk mye kritikk i Produktivitetskommisjonens rapport og det har nå blitt klart at dere må kutte administrasjonsutgiftene med ca. åtti millioner kroner. Hvordan skal dere klare det? Hva vil prioriteres opp/ned? Vil det være mulig å spare inn 80 millioner kroner uten at det vil ramme aktivitetene deres, tror du? Isåfall, på hvilken måte?

– Det er viktig å se det store bildet først. Det er rekord i offentlige bevilgninger til forskning, og vi fikk over 1 milliard i vekst sist budsjettår. Det offentlige har nå nådd målet om over én prosent av bnp til forskning. Med det får vi også naturlig nok høye forventninger om å levere verdier tilbake til samfunnet. Det er bra. Forskning er langsiktig arbeid. Det tar tid å bygge sterke miljøer. Effektmåling er vanskelig, men det er likevel nødvendig og viktig at Forskningsrådet måles på dette. Samtidig må vi huske at Forskningsrådet også har andre oppgaver enn å finansiere forskning. Disse krever også mye innsats og gode hoder. Som eksempel bruker vi over 20 årsverk for å mobilisere og støtte forskere knyttet til EUs forskningsprogram. Når Produktivitetskommisjonen vurderte vekst i «administrasjon» ble nok ikke disse nyansene i tilstrekkelig grad forstått. I områdegjennomgangen som fulgte etter produktivitetskommisjonens rapport fikk Forskingsrådet mye støtte og anerkjennelse til arbeidet vi gjør, men vi skal samtidig alltid strekke oss for å bli bedre. Når det gjelder innsparingskravet, har vi strammet inn på flere kostnader allerede, og skal klare å gjøre mye av det ved å høste gevinster av effektiviserings- og utviklingsprosjekter vi er godt i gang med. Da kan vi levere enda bedre kvalitet for mindre ressurser. Men for å spare hele 80 millioner må vi også redusere noen av våre aktiviteter. Vi må arrangere litt færre konferanser og vil også måtte redusere noe på kommunikasjon og rådgivning. Dette skal vi få til gjennom naturlig avgang og turnover.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Jeg må innrømme at jeg ikke er en teknologi-ekspert, og at jeg nok er skeptisk av natur – også til spådommer om framtiden. Det er ikke alt nytt som er nyttig, og det er eksempler på «destruktiv kreasjon» og derfor viktig at innovasjoner evalueres og vurderes. Men når det er sagt, tror jeg det vil skje store endringer. OECD har en oversikt over det de mener er de viktigste trendene. For min del tror jeg digitalisering er en fellesnevner for flere. Tingenes internett, utnyttelse av stordata og mulighetene for å bruke kunstig intelligens for analyser er derfor de tre trendene jeg vil peke på. Mye av dette handler alltså om informasjon og prosessering og utnyttelse av den. Det vil påvirke det meste av det som omgir oss og som vi forholder oss til i det daglige. I tillegg vil det også helt sikkert komme gjennombrudd forankret i mer fysisk teknologi, som nanoteknologi og syntetisk biologi. Men jeg tror det vil ta lengre tid og gå langsommere før det får konsekvenser for de fleste av oss.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er generelt en optimist, men jeg tror folk flest i Norge kjenner på at vi er – og i alle fall bør være – i en omstilling nå. Regionene som er sterkest påvirket av endringer i olje- og gassbransjen, kjenner det nok på kroppen, men ellers tror jeg de fleste har det godt. Og det er sjelden et godt utgangspunkt for endring. Vi mennesker er dårlige til å overskue konsekvenser av det vi gjør, og det er vanskelig å legge om behagelige vaner. Det hjelper å være nødt til det. Vi omstiller oss bedre under press. Men omstilling er ikke noe nytt, og mange lokalsamfunn og bedrifter har vist at det går an å skape ny virksomhet. Den grønne omstillingen Norge må gjennom nå har en fordel framfor tilsvarende omstilling i andre land. Vi har to grunner – både klima og miljø og behovet for nye inntektskilder og verdiskaping. Slik sett har vi mer av en «burning platform» enn mange andre land. Det kan også bidra til at vi kan gjøre riktige valg tidlig. Vi må sørge for at det som blir helt nødvendig å gjøre om 10-20 år, blir riktige og lønnsomme valg allerede nå – både for bedrifter og for den enkelte forbruker. Politikk virker og politikken må bidra med reguleringer og avgifter på den ene siden, og investeringer i ny kunnskap og teknologi på den andre. Norge trenger nye gode, grensesprengende ideer, og kunnskap, for vår egen omstilling, og for å bidra til bærekraftmålene til FN. Vi trenger en «grønnsom» utvikling – for oss og for verden.

Teknologigiganten Apple offentliggjorde fredag at de har mottatt løyve til å teste sin førerløse bil. 

De setter dermed punktum for langvarige spekulasjoner rundt planene deres på området, melder The Guardian.

Selskapet utdypet ikke intensjonene sine ytterligere, men henviste til en uttalelse fra desember i fjor, dekket av InnoMag i denne artikkelen. “Apple investerer tungt i maskinlæring og autonome systemer,” skrev direktør for produktintegritet, Steve Kenner, den gang. “Det finnes mange potensielle bruksområder for denne teknologien, inkludert fremtidens transport.”

Dermed blir selskapet en konkurrent for tunge aktører som Tesla, Ford og 27 andre selskaper, som allerede tester sine varianter av denne teknologien på offentlige veier i California.

Google, en av Apples største teknologirivaler, har allerede registrert mer enn 2 millioner kilometer prøvekjøring. Det er med andre ord rimelig å si at iPhone-produsenten henger noe etter, men med tanke på resultatene de har for vane å oppnå når de satser tungt ville det være uklokt å avskrive dem.

Førerløse biler er antatt å kunne redusere antallet trafikkulykker og -dødsfall i fremtiden, i tillegg til å bidra til mindre køer og trafikkaos. Med teknologien i førersetet slipper man effekten av promillekjørere og distraherte sjåfører, og får et tryggere trafikkbilde.

Det forventes enorm økonomisk gevinst for de aktørene som erobrer dette markedet, og Apple, som ikke har lansert et gjennombruddsprodukt siden iPad i 2010, antas å være sultne på en ny suksesshistorie.

Ta vår innovative påskequiz og bli med i trekningen av to billetter til Innovasjonsdagen 6. september!

Klikk HER!