Jan Holm Hansen startet utviklingen av sitt modulbaserte byggesystem i 1977. Ideen han hadde var inspirert av LEGO-gründer Ole Kirk Christiansens oppfinnelse fra 1934.
Holm Hansen hadde sett byggeplassene innenfra i mange år, og ble inspirert til innovasjon av den unødige tidsbruken og de unøyaktige holdningene han observerte. Derfor begynte han i 1977 arbeidet med å designe et byggesystem som var LEGO-inspirert, og som «alle» kunne montere på byggeplass. Firmaets initialer, BEET, står for Building Elements Easy Together.
– Produktene våre kan brukes til mange ting, egentlig alt for mange! Våre største leveringsområder er til fiskeindustrien, matvareindustrien, elektronikkindustrien, offentlige bygninger, eneboliger, kontorer og militæret, forteller Holm Hansen, som fikk godkjent de første patentene til teknologien allerede tidlig på åttitallet.
Følte seg motarbeidet av de etablerte
Han har holdt på med prosjektet lenge, og veien frem har ikke bare vært enkel. Selv om han fikk mange gode tilbakemeldinger opplevde han også å bli motarbeidet. Holm Hansen følte at mange potensielle investorer følte seg truet av konseptet hans, og ikke ønsket det på markedet. Med sine lave vedlikeholdskostnader og nye byggematerialer utgjorde BEET-produktet en trussel for eksisterende forretningsmodeller.
– En av Norges største entreprenører tok kontakt for å få en presentasjon, og begrunnet det med at de ønsket å se på muligheten for å kjøpe systemet eller være medeier. Samtalene endte med at ledelsen i entreprenørselskapet gjorde det klart at dersom dette nye byggesystemet kom på markedet ville hele deres satsning bli truet. “Husk at det vårt selskap har som største inntektskilde, er vedlikeholdet.”
Arbeidet med å skaffe de riktige investorene og partnerne har vært utfordrende, men bedriften har holdt det gående gjennom vanskelige tider. Han leter nå etter nye samarbeidspartnere.
– I dag fortsetter vi å søke ny kapital, og driver videre ved å selge glassfiberplater og spesialkompetanse til ulike aktører. Henvendelser fortsetter å komme, gamle og nye kunder ringer, men finansiering må på plass først.
Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer? Hva lokker dere med for at de skal satse på dere?
– Vi velger å være svært åpne på alt, forutsatt at investor skriver under på en hemmelighetserklæring. Videre trekker vi frem at vi eier all teknologi, patentene, varemerkene og mønsterbeskyttelse. Vi viser til hva vi har oppnådd og hva vi vil videre, og informerer om at ingenting er enkelt, hverken for produkt eller i marked. Ting tar tid. Vi er villige til å se på en rekke løsninger på eiersiden, men vi håper at en investor kan bidra med markedskunnskap og kontaktnett.
Deltar i planlegging av flytende by
Til nå har Holm Hansen erfart at det kan oppstå store utfordringer når et styre oppdager hvor mange muligheter produktet åpner opp for og den satsningen man må konsentrere seg om for å få til en stabil grunnproduksjon. Mulighetene i fremtiden er mange, i følge gründeren.
– I dag vet vi om 122 separate forretningsmuligheter for kommersielt drift basert på vår teknologi. Det er godt å tenke på, men også farlig. Så langt har alle «nye» henvendelser kostet fordi disse krever ressurser internt og ikke minst dokumentasjon. Det er ikke produksjon som blir vanskelig, men valget om hva vi skal konsentrere oss om for å tjene penger.
Et av bruksområdene for BEET kan være i byggingen av flytende byer, forteller Holm Hansen.
– Trenden går i dag i vår favør på grunn av klimaendringer. Selv de som steller med store fremtidsprosjekter som flytende byer, henvender seg til oss. Ett prosjekt er under full planlegging, og skal bygges ved Tonga i Stillehavet. Til slike formål er våre produkter ideelle, avslutter han.
A recent study in Silicon Valley identified where smart money VCs are investing in early-stage companies and how that investment focus has shifted in the past years.
This was based on review of key words used in the descriptions for companies that received early stage investments. We looked at the most common words used in company descriptions among those companies that received early-stage investment, and which words have trended up and down over the years.
The key to success for an investor or entrepreneur is often looking toward the future – ie in the words of Hockey Coach, Gretsky “see where the puck is going not where it has been”. Based on the direction of the market, it would appear autonomous devices using IOT-technology and artificial intelligence, growth in health / life sciences technology and environmental / sustainability solutions could be good bets for the future.
Den indiske regjeringen har lagt frem nye tiltak for å bekjempe den stigende luftforurensingen i landet.
En nylig rapport fra Greenpeace om luftkvaliteten i indiske byer, ”Airpocalypse”, avslører at hele 1.2 millioner dødsfall skyldes luftforurensning. India har dermed overskredet Kina i antall dødsfall som skyldes forurensende uteluft.
I hovedstaden Delhi, verdens mest forurensete by, fant rapporten konsentrasjoner av luftforurensing som var 13,5 ganger høyere enn grensen som Verdens Helseorganisasjon mener er forsvarlig. I tillegg sier rapporten at tre prosent av landets brutto nasjonalprodukt går tapt hvert år som følger av giftige utslipp. Greenpeace har derfor lenge varslet om nødvendigheten for å få på plass et system som kontrollerer utslippene i landet.
– Vi kommer til å lansere elektriske biler i stor skala. Hver bil som blir solgt i India, skal gå på strøm innen 2030, sa landets energiminister Piyush Goyal på årsmøte 2017 til Forbundet for Indiske Industri i New Delhi.
– Dersom India skal nå målet, innebærer det ikke bare en fornyelsen av hele landets bilpark, men også bygging av en helt ny infrastrukturer.
I følge energiministeren, er første prioritet å installere ladestasjoner der luftforurensingen ligger på et historisk høyt nivå, slik som i Dehli.
Han fremhevet også at han trodde elbilindustrien vil trenge mellom to og tre år med statlige bistand til å begynne med, men at han forventer at bilproduksjon etter dette kom til å bli drevet av etterspørsel og ikke subsidier.
– Vi ser gjerne at elbilindustrien står på egne bein, sa han.
Gründer Arild Bolsø ønsker ved hjelp av sin patenterte HSCT-teknologi å spare vindpark-utbyggere for millioner. Gjennom å redusere installasjonstiden for offshore vindturbiner muliggjør teknologien nye løsninger.
Bolsø har en fortid som Statkraft-ingeniør, og er foreløpig eneste involverte i HSCT-prosjektet.
– Som ingeniør har jeg alltid jobbet med innovasjon eller produktutvikling på en eller annen måte. Da jeg begynte med offshore vind i 2012, ble jeg oppmerksom på at installasjon av turbiner var en betydelig del av kostnaden for et prosjekt, og jeg stilte meg selv spørsmål om ikke dette kunne gjøres annerledes.
HSCT er en “hurtigkobling” for offshore vindturbiner. For ti år siden jobbet Bolsø i Wood Group i Sandefjord og tok del i utvikling av fartøyet HiLoad for rederiet Remora. HiLoad bruker en stor sugekopp til å feste seg til bunnen av tankskip med flere tusen tonns kraft – kun ved hjelp av det hydrostatiske sjøtrykket. Det er et liknende prinsipp Bolsø har søkt patent om og vil bruke til å feste turbiner mer effektivt enn nåværende løsninger tillater.
– Teknologien er fortsatt på tidlig konseptnivå og det må gjøres mange tester både i liten og stor skala før man kan love noe eksakt. Men det antas at man kan redusere kostnadene for installasjon av fundamenter og turbiner med 30-50%, noe som kan føre til flere hundre millioner kroner i besparelse for utbyggeren.
Åpner for nytt installasjonsprinsipp
Den reduserte installasjonstiden gjør det mulig å installere turbiner fra flytende fartøy.
– I dag brukes hovedsakelig jack up-fartøy, som er en fantastisk stabil arbeidsplattform når den er jekket opp over havoverflaten – men løsningen bruker mye tid på selve jekkeoperasjonen, og det blir dermed kostbart. Skal man feste en turbin til et fundament på havbunnen fra et flytende fartøy, må det gjøres på en måte hvor komponentene settes sammen forsiktig, men likevel raskt. HSCT er den detaljen i et turbinfundament som gjør dette mulig, og åpner opp for et installasjonsprinsipp hvor den marine operasjonen er satt i fokus i stedet for landbasert tradisjon.
Markedet for offshore vindkraft er i stadig ekspansjon, og aktører fra en rekke land er på vei ut av startgropen. Danske Dong Energy, tyske Innogy og Statoil er noen av selskapene som satser. HTSC ønsker å lisensiere ut teknologien sin til utbyggere og i gjengjeld be om en del av den besparelsen utbyggeren får ved å bruke HSCT i en offshore vindpark.
– Teknologien tar utgangspunkt i to forutsetninger for å redusere kostnader. Den ene er at det vil være enklere og billigere å bygge turbiner i havn og deretter transportere disse komplette ut til vindparken, enn det er å sette dem sammen bit for bit ute på det vindfulle feltet. Det andre er at det vil være raskere og mer kostnadseffektivt å installere turbiner fra flytende fartøy enn fra et jack up-fartøy. Det vil da heller ikke være noen dybdebegrensninger. På denne måten kan det være mulig å redusere den værrelaterte ventetiden fra 30 til 20 prosent.
Vil etablere AS sammen med partnere
Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer, og hva lokker dere med for at de skal satse på dere?
– I dag kjøres prosjektet gjennom mitt eget enkeltpersonforetak, men investorer og partnere inviteres til å bli med på å etablere teknologiselskapet HSCT AS, som skal eie IPR, utvikle teknologien og kommersialisere produktet. Partnere og investorer inviteres til å bli medeiere i dette selskapet og aktivt ta del i utviklingen fremover. Spesielt søkes nå norske Business Angles som kan bidra både med rådgiving og styrearbeid.
Bolsø er allerede i samtaler med en potensiell partner.
– De siste månedene har jeg hatt tett dialog med den EU-finansierte businessakseleratoren EIT InnoEnergy for å finne ut om de eventuelt kan bli en partner i HSCT, og i slutten av denne måneden vil jeg kunne si mer om det. InnoEnergy deler min oppfatning av at en Business Angel vil være nyttig å få med for videre utvikling av selskapet, avslutter han.
Klubben blir dermed første idrettsklubb i verden til å etablere en egen hub for innovasjon.
Det fremtidsrettete konseptet ble nylig presentert både på Mobile World Congress og i Camp Nou i byen Barcelona. Målet er å bli en ledende aktør innen innovasjon og teknologi, dele kunnskap og skape samfunnsnyttige produkter.
Ifølge klubbens president, Josep Maria Bartomeu, er prosjektet i tråd med klubbens filosofi, kjerneverdier og slagord om at de skal være ”mer enn en klubb”.
– Dette er et veldig spennende prosjekt. Vi har jobbet med det ett år, og det inngår som en viktig del av målet vårt om å være den klubben som folk ser opp til mest i verden, sa han under presentasjonen.
Satser på fem kunnskapsområder
Under lanseringen presenterte Dr. Jordi Monés, kommisjonæren i Barca Innovation Hub, fem kunnskapsområdene som huben skal konsentrere seg om:
Idrettsmedisin og ernæring – Klubben har allerede en lang og solid erfaring med forskning innenfor skader, men ønsker nå også å utvikle nye produkter i samarbeid med Gatorade for å optimalisere ernæringen til idrettsutøvere.
Idrettspresentasjon – Optimalisert ved bruk av GPS-data fra spillere.
Bruk av vitenskap i lagsport – til å finne mer effektive måter å trene på.
Teknologi: spesielt konsentrert rundt innhenting og analyse av Big Data, og videreutvikling av FCBme-appen som er spesielt laget for spillerne.
Samfunnskunnskap: som går ut på å optimalisere klubbens digitale strategi. Et av målene de jobber mot, er å bli den idrettsklubben i verden med flest følgere på sosiale medier.
– For å kunne være den beste, må vi kontinuerlig innovere oss selv. Vi må forbli ydmyke og akseptere at vi ikke vet alt, men heller innhente ny kunnskap fra de beste på sitt felt. For å kunne ta prosjektet et steg videre, er det derfor viktig at vi samarbeider med relevante institusjoner, selskaper og akademia, sa han.
Det er flere grunner til å feire i mai, ikke bare fyller kongeparet 160 år, og Norge selv år i neste uke, – for oss som er opptatt av nyskapning og gode vilkår for både gründere og investorer ga denne uka også en ekstra god grunn til å feire.
KapitalFUNN er en politisk seier for Venstre og Terje Breivik som gir god grunn til å sende flagget til topps for alle som tror på verdien av statlige insitamenter for å bygge landet. Dette er noe både vi og han har sloss for siden forrige valg, og siden ingen av de store politiske partiene virker å være imot, er det god grunn til å stille spørsmålet om hvorfor det skulle ta fire år å få dette på plass.
Konsekvensen for tidligfase investorer og gründere er at det gis fradrag for investeringer på opptil 500.000 kroner årlig i nye vekstselskaper, en åpenbar hjelpende hånd til de som tør å satse. Vi er enige med Terje Breivik i at KapitalFUNN trolig raskt vil finne sin plass som en populær ordning på lik linje med Skattefunn.
Vi i InnoMag har på ingen måte vært alene om å ønske dette. Den nye ordningen er noe både Abelia, IKT Norge, NorBAN, Venturekapitalforeningen og andre har ønsket lenge.
Den nye ordningen vil bli avgrenset av en del kriterier, men regjeringen mener likevel at ca. 40 % av norske selskaper vil kunne falle inn under den nye ordningen. Selskapet må blant annet være yngre enn seks år, ha færre enn 25 årsverk og ikke mer enn 40 millioner kroner i omsetning. Investeringene kan av en merkelig grunn heller ikke komme fra eksisterende aksjonærer eller ansatte i selskapet, og investorene kan ikke bli ansatt i løpet av eiertidsperioden. De siste to kriteriene vitner om at de som har laget reglene ikke selv har startet noe som helst, men ordningen er uansett et godt steg fremover.
Ukas andre høydepunkt var konferansen FUTURE INSIGHT 2030 som ble arrangert for femte år på rad. Konferansen har fokus på endringene vi kommer til å oppleve som følge av ny teknologi og eksponentiell utvikling, og tar for seg ulike trender som vil sette sitt preg på fremtiden. Arrangementet kunne skilte med en rekke profilerte foredragsholdere som John Hagel i Deloitte, Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Bjørn Haugland i DNV GL og Tor W. Andreassen fra NHH, som hver kom med sine interessante betraktninger om hva vi kan vente oss i tiden som kommer.
Som om ikke dette var nok har Tharald Nustad blåst i hornet og arrangert Katapult Future Fest, – kort oppsummert en god uke for alle som er opptatt av å bygge morgendagens Norge, nye vekstselskaper og virksomheter som er klare for fremtiden. Vi sender flagget til topps og sender ukas Innovasjonsblomst til Venstres nestleder, Terje Breivik, Fremskrittpartiets Jørund Rytman og Høyres Gunnar Gundersen – det er disse politiske håndverkerne som har fått Kapitalfunn på plass.
Venstres Terje Breivik har god grunn til å koste på seg et smil i dag, i revidert nasjonalbudsjett kommer endelig Kapitalfunn-ordningen på plass.
(Av: Truls Berg og Julie Vissgren)
Dette er noe som han og Venstre har sloss for siden forrige valg. Tidligere i år, i et intervju med nestlederen, spådde Breivik at den nye ordningen ville være oppe å gå ila. andre halvdel av 2017. Nå er spådommen oppfylt.
Konsekvensen for tidligfase investorer og gründere er i følge DN blant annet at personlige skattytere gis fradrag for investeringer på opptil 500.000 kroner årlig i kvalifiserte aksjeselskap, og at minimumsbeløpet per investering er på 30.000 kroner. Videre settes det et tak på 1,5 millioner kroner per selskap per år.
Den nye ordningen er noe Abelia, IKT Norge, NorBAN, Venturekapitalforeningen og andre har ønsket lenge, og håpet er at den vil styrke tilførselen av privat kapital i private selskaper og lette skattebelastningene for gründere.
Terje Breivik er svært glad for at dette endelig har kommet på plass:
– Kapitalfunn vil forhåpentligvis tas i mot som en hjelpende hånd til de som tør å satse, og raskt vil finne sin plass som en populær ordning på lik linje med skattefunn.
Den nye ordningen vil bli avgrenset av en del kriterier, men regjeringen mener likevel at ca. 40 % av norske selskaper vil kunne falle inn under den nye ordningen. Selskapet må blant annet være yngre enn seks år, ha færre enn 25 årsverk og ikke mer enn 40 millioner kroner i omsetning. Investeringene kan heller ikke komme fra eksisterende aksjonærer eller ansatte i selskapet, og investorene kan ikke bli ansatt i løpet av eiertidsperioden.
– Dette er veldig bra for gründere. Nå har vi fått en verdikjede på etablerertilskudd, presåkornfond, såkornfond, en rekke ordninger gjennom Innovasjon Norge og så får du nå i en vekstfase denne ordningen, sier næringsminister Monica Mæland til DN.
Regjeringen varsler også om en ny opsjonsbeskatningen som de vil komme tilbake til i statsbudsjettet 2018. Den nye oposisjonsbeskatningen vil i realiteten utsette beskatningen av opsjonene til tidspunktet opsjonene realiseres, ikke på tidspunktet de tildeles, slik det er i dag.
Den suksessfulle gründeren Aiman Shaqura kom selv som flyktning fra Palestina til Toten for 16 år siden. Nå samler han et elitelag fra næringslivet for å bidra til at flere flyktninger får muligheten til å realisere gründerdrømmen i Charge Inclubator.
Da Shaqura kom til Toten i 1991 som flyktning, hadde han ingenting, men etter 15 år med hard jobbing har han bygget opp selskaper som har omsatt for over 100 millioner kroner. Nå vil han bruke egne erfaringer til å sørge for at flyktninger i samme situasjon som han selv får bedre forutsetninger for å lykkes.
– Jeg har selv opplevd hvor utfordrende det er å komme til Norge som flyktning og etablere seg som gründer. Selv om man har kompetanse, ideer og handlekraft blir man plassert på utsiden av samfunnet. Det gjør at vi går glipp av verdifulle gründerinitiativer. Behovet for et springbrett som gjør det enklere for flyktninger med gode forretningsideer å bli inkludert i næringslivet gjennom veiledning, nettverk og kompetansetilførsel er stort, sier Aiman Shaqura i en pressemelding.
Målet til Charge Inclubator er å finne Norges neste gründertalenter blant førstegenerasjons innvandrere. Med seg på laget har han fått med seg flere bedrifter fra næringslivet, deriblant utviklingsbyrået Trigger, konsulenthuset Qvartz, innovasjonsnettverket SoCentral, revisjonsgiganten KPMG og advokatselskapet Wikborg & Rein. I tillegg har flere kjente navn innen norsk næringsliv har sagt seg villig til å bidra som mentorer, blant dem Creuna-toppsjef Arne Hjeltnes.
Preben Carlsen, konsernsjef i Trigger, understreker at Charge ikke handler om veldedighet, men om å finne mennesker som har forretningsideer med stort potensial for vekst.
– Det er det ingen tvil om at nye perspektiver fra andre kulturer representerer en konkurransekraft vi ikke er flinke nok til å utnytte i Norge. Det skal vi gjøre noe med, sier Carlsen.
Tall fra SSB viser nemlig at 1 av 4 innvandrere er overkvalifisert for jobben sin, og i tillegg har konsulentfirmaet McKinsey dokumentert at mangfold fører til opp til 35 prosent høyere verdiskaping i en bedrift.
Inkludering i praksis
Charge Inclubator er et program som varer i 6-9 måneder. I løpet av den perioden skal spesielt utvalgte oppstartsbedrifter, etablert av flyktninger og førstegenerasjons innvandrere, gjennom et skreddersydd utviklingsprogram som skal utvikle den opprinnelige forretningsidèen og forberede den på skalering. I denne perioden vil de få bransjetilpasset mentorbistand fra relevante samarbeidspartnere. Gründerne kommer til å jobbe fysisk hos de bedriftene som deltar i Charge for å få verdifull kompetanse og nettverk.
– Ved å jobbe side ved side med norske bedrifter får flyktningene raskt en forståelse for hvordan norsk bedriftskultur fungerer. I tillegg har de nødvendig kompetanse i umiddelbar nærhet, de blir kjent med nye mennesker og bygger nettverk, det tror vi kommer til å være en viktig del av suksessoppskriften, sier Shaqura og legger til;
– Det er ingen grunn til at Norges neste enhjørningsbedrift ikke skal være startet av en flyktning. Min drøm er å gjøre det til en realitet.
–Bærekraft, skalert læring og viktigheten av å ta i bruk kompetanse og ressurser utenfor din egen bedrift var nøkkeltemaer da Future Insight 2030 gikk av stabelen i går.
– Hva ville du gjort hvis du ikke var redd?
Spørsmålet er hentet fra NHH-professor Tor W. Andreassens foredrag under gårsdagens fulltegnede konferanse, og setter søkelys på hvordan vi trenger mot for å endre oss. Å tørre å se mulighetene, og handle deretter, var et gjennomgående tema i programmet.
John Hagel, styreformann i Deloitte Center for the Edge, var først ut på talerstolen, og satte umiddelbart tonen.
– Jeg mener at skalert effektivitet og skalert læring står i fundamental motsetning til hverandre, og at en bedrifts suksess i fremtiden krever at man velger læring.
Han henviste til et essay av nobelprisvinner Ronald Coase, som hevder at potensialet for effektivisering av kommunikasjon og transaksjoner er årsaken til at store firmaer eksisterer. Med nåtidens teknologiske nyvinninger har situasjonen rundt disse tingene endret seg drastisk, og Hagel mener at for å opprettholde de store organisasjonene trenger vi et alternativ vi kan innovere rundt – skalert læring.
– Dagens modell krever forutsigbarhet og stabilitet. Å feile er ikke et alternativ. Å lære, derimot, krever å feile! Skalert effektivitet forutsetter standardiserte aktiviteter – fjerning av ineffektive buffere. Den er tydelig spesifisert, høyt integrert – hvor finnes det rom for å improvisere? Ingen steder! Det er et fengsel.
Bærekraft gir konkurransefortrinn
Et annet sentralt tema var spørsmålet om bærekraft. I 2015 ble medlemslandene i FN enige om utformingen av 17 bærekraftsmål som grunnlaget for deres fremtidsvisjon. Bjørn K. Haugland fra DNVGL snakket om hvordan bedrifter som klarer å integrere disse målene i filosofien sin, vil ha et konkurransefortrinn i årene som kommer.
– De 17 punktene kan brukes som innovasjonsplattformer. De som har produkter, tjenester og forretningsmodeller som bidrar til en løsning, vil ha bedre langsiktige prognoser enn de som ikke er med på å dra lasset. Å rette forretningsmodellen mot samfunnsutfordringer gir dessuten de flinke unge lyst til å være med på ditt lag – å reformulere hensikten med bedriften til å løse sosiale problemer representerer en mulighet! Mange av de gamle hjørnesteinsbedriftene i Norge ble grunnlagt for å løse sosiale utfordringer, og vokste seg siden store. Vi trenger ikke bare å se inn i fremtiden, vi kan også se inn i historien vår.
Ser utenfor bedriften
Nok en gjenganger var hvordan digitaliseringen har gjort det viktigere enn noensinne å se ut av bedriften for kompetanse, ressurser og læring. Hagel illustrerte ved å sitere Bill Joy: “There are always more smart people outside your company than within.”
Matts Johansen og Trond Atle Smedsrud fra Aker Biomarine viste til hvordan de bare den siste uken har handlet kompetanse fra 12 ulike steder i verden, og utdypet ytterligere:
– Forholdet til kompetanse har utviklet seg veldig de siste årene, fra den enkeltes kompetanse til de du kjenner og relasjonene du har. I dag handler det om å kunne ta i bruk all kompetansen som finnes rundt omkring i verden – den personlige relasjonen teller ikke lenger like mye.
Felles for alle bidragsyterne var fokuset på viktigheten av å ta inn over seg de eksponentielle endringene vi står ovenfor, og tilpasse seg en fremtid full av nye utfordringer, problemstillinger og muligheter.
På bildet (fra venstre): Espen Susegg (Siva), Bjørn Klem (OCCI) Bente Prestegård (OCCI), Ketil Widerberg (OCCI) og Ulf Hustad (Siva). Foto @ Siva
Under Sivakonferansen i Trondheim ble Oslo Cancer Cluster Incubator (OCCI) hedret med Sivaprisen på 300.000 kroner for sitt arbeid med omstilling og utvikling av ny industri.
Tre finalister kjempet om prisen og vinneren ble kåret gjennom en åpen avstemning blant deltakerne på Sivakonferansen 2017 i Trondheim, fremgår det i en pressemelding. OCCI trakk det lengste strået i konkurranse med MacGregor Norway og Protomore Kunnskapspark.
Bidrar til å skape en ny helsenæring
Oslo Cancer Cluster Incubator er en pådriver til utvikling av diagnostikk og behandling av kreftpasienter ved hjelp av ny teknologi. De jobber med å omsette kreftforskning til nye medisiner og behandlingsformer. Dette gir nytt håp for kreftpasienter og bidrar til en ny helsenæring i Norge. Inkubatoren får daglig besøk av bedrifter, politikere, forskere, elever, gründere og andre som ønsker å lære eller bidra til helseinnovasjon.
– De tre finalistene er formidable nyskapingsmiljøer som i vår bok alle er vinnere. De har på hver sin måte vært pådrivere for nyskaping og bidratt til den omstillingen og utviklingen som næringslivet i Norge er så avhengig av. Når det er sagt vil jeg på vegne av Siva gratulere Oslo Cancer Cluster Incubator med en velfortjent seier. Vi håper de fortsetter det gode og viktige arbeidet med å utvikle medisiner og bedre behandling for kreftpasienter, sier Ulf Hustad som er prosjektleder for prisen.
Etter en åpen nominasjonsrunde ble finalistene plukket ut gjennom en nettavstemning og vurderinger fra en fagjury. Fagjuryen har bestått av Sivas administrerende direktør Espen Susegg (juryleder), Knut Sunde i Norsk Industri og Frode Eilertsen i CRUX Group.
Professor i marin teknologi ved NTNU og leder av NTNU Oceans, Ingrid Schjølberg. Foto: NTNU
Norge trenger mer fokus på teknologi og havnæring i skolen, mener professor i marin teknologi og leder for NTNU Oceans, Ingrid Schjølberg.
– Fokus på teknologi kan økes betydelig i skolene. Lær kids’a koding bør videreutvikles og styrkes, sier Schjølberg. – Vi går inn i en enda mer digital verden, det må også linkes til praktisk bruk. For eksempel kan barna i barneskolen lære å lage en egen webside.
Scjhølberg mener at havnæringene er viktig for Norge, og at dette må formidles tidlig i skolene. – I Portugal har man noe som heter Ocean Kit for ungdomsskolen. 1000 skoler er med i prosjektet. Kanskje noe lignende kunne vært utviklet i Norge, sier hun.
Hvordan skal vi sikre at de smarteste studentene velger de rette arbeidsplassene?
– Det handler mye om formidling av muligheter og havromsnæringenes betydning for samfunnet.
Hvordan vil dere rekruttere flere til å studere marin teknologi og hva kan man forvente seg på et slikt studie?
– For å øke interessen for marin teknologi har vi blant annet utviklet Ocean Space Race sammen med SINTEF. Her konkurrerer videregående skoler om utvikling av den beste båten. Med master i marin teknologi kan man arbeide i alle typer havnæringer eller starte egen bedrift.
– Studentene samarbeider med havbruksnæringene, rederier, energiselskaper og flere. Dette er et sterkt [samarbeid] men kan alltid styrkes.
“De fleste fremtidsnæringer er knyttet til havet”
Hvorfor trenger vi en større satsning på havet framover?
– De fleste fremtidsnæringer er knyttet til havet. Det gjelder mat, energi og mineraler. I tillegg er vi helt avhengig av rent hav. Uten det kollapser kloden. Vi i forskning ønsker oss enda større fokus på havet fremover, også i skolen, sier Schjølberg.
NTNU Oceans er at av NTNUs fire strategiske områder. NTNU leverer forskning og innovasjon innenfor store deler av havrommet. Arktis, biomarine ressurser, energi og mineraler, undervann, romteknologi, samfunn og mennesker langs kysten.
Hagel er styreformann i Deloitte Center for the Edge, og har over tretti års erfaring som konsulent, forfatter og foredragsholder. Han jobber også med å finne ut hvordan man kan maksimere de positive effektene av “den fjerde industrielle revolusjonen”.
Konferansen har fokus på endringene vi kommer til å oppleve som følge av ny teknologi og eksponentiell utvikling, og tar for seg ulike trender som vil sette sitt preg på fremtiden. Arrangementet er et samarbeid mellom Deloitte, NorBAN og Open Innovation Lab of Norway, og kan skilte med en rekke profilerte foredragsholdere.
Dersom du ikke er påmeldt kan du likevel få med deg konferansen via stream fra 14:30-18:00.
I tillegg til Hagel kommer blant annet Bjørn K. Haugland fra DNVGL, Tor W. Andreassen fra NHH og Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Da Thomas Næss Thoresen skulle bestille catering til et frokostseminar skjønte han at det måtte være marked for en enklere løsning.
Den tidligere eleven ved kokkeskolen på Etterstad videregående ønsket seg egentlig tilbake til tryggheten i en stabil ni til fire-jobb, etter å ha drevet med gründerkonsepter både på hobbybasis og fulltid. Det tok imidlertid ikke lang tid før oppstartsiveren begynte å krible på nytt – etter seks måneder som digital marketing-spesialist hos Visma i 2015 startet han opp for seg selv igjen.
– Det å kunne drive eget, og vite at alt – resultater, marketing reach, kundetilfredshet – hviler på deg, er et stort kick for meg. Jeg får gjort ekstremt mye mer når jeg har masse på agendaen, forteller Næss, som i dag driver Innobørs-registrerte Cateringo.
Da han i forbindelse med Visma-jobben skulle bestille catering til et frokostseminar, syntes han det var tidkrevende og håpløst å finne riktig løsning. Samtidig innså han at prosessen kunne gjøres veldig mye enklere. Deretter satte han sakte men sikkert i gang med å designe plattformen, hvor man enkelt kan sammenlikne priser, bestille cateringmat og ikke minst få hjelp av “digitale servitører” til å sette sammen skreddersydde menyer.
– Cateringo er unikt ved at man sparer ekstremt mye tid på å vite at man finner alt på ett sted. Vi har samlet de beste cateringene, slik at kundene ikke trenger å lete rundt. Med andre ord; man sparer tid og penger.
Tror plattformløsning er bærekraftig i flere år fremover
Han er stor fan av plattform-modellen, og mener at svært mange prosesser kan effektiviseres på denne måten. Samtidig er han bevisst på at ingen bør føle seg for tilfreds i et landskap der nye teknologiske løsninger kan føre med seg et paradigmeskifte. Evnen til å tilpasse seg endringer kan være avgjørende.
– Dersom Facebook virkelig får bots på Facebook Messenger innarbeidet og oppe og gå, kan hele søkemodellen vi har på Google trues. Da må man tenke annerledes med sine tekniske løsninger, og kanskje må Cateringo bygges om til å fungere som en bot.
Han tror riktig nok ikke dette vil skje før om flere år, og er trygg på at plattformer, med hjemmesider og Google som den foretrukne søkemotoren, vil være lønnsomt i lang tid fremover.
Hva lover dere kundene, og hva sier kundene til dere?
– Vi lover at du skal være strålende fornøyd med maten som bestilles gjennom Cateringo. Kundene er glade for at de slipper å bruke masse tid på å lete videre, og at de har én part å forhold seg til for mange forskjellige cateringmenyer. Å bestille catering er ofte en stor investering, enten det er konfirmasjon, bryllup, fest eller dåp. Derfor er det viktig å føle at man er i trygge hender.
Ønsker stabil vekst
Hovedmålet er å få et fotfeste på Østlandet før man satser videre i resten av landet. Næss vet av erfaring at for rask ekspansjon kan være problematisk, og er ikke ute etter å forhaste seg.
– Mange gründere jakter penger for å vokse, men ender opp med en sinnsyk burn rate – som svir mer enn det smaker. Dette fordi man har en urealistisk tanke om at et konsept passer alle markeder kun fordi det har fungert godt et annet sted.
Selskapet følger derfor en tålmodig strategi, og ønsker investorer som tenker på samme måte. De er også svært grundige når det kommer til kvalitetssikring av samarbeidende cateringer.
– Kvalitetssikringen har vi gjort ved å undersøke den enkeltes referanser, historie og fremtidsplaner. Vi får stadig med flotte partnercateringer som kan komplimentere vår nye satsning mot bedrifter. Vi elsker å jobbe B2C og å være en aktør i store begivenheter i folks liv, men fokus fremover vil være en bedriftsløsning for både små og store virksomheter. Vi jobber nå med å gjøre plattformen enda mer brukervennlig for virksomheter som bestiller møtemat, overtidsmat og lunsj. Så snart dette er på plass skal vi i første omgang igang med en større kampanje mot bedriftsmarkedet, hovedsakelig i Oslo og Akershus, avrunder han.
H.K.H. Kronprinsen delte i dag ut EM-billett og gullmedalje til ungdomsbedriften Birdsavers UB på NM for Ungdomsbedrifter. Ungdomsbedriften fra Trondheim har utviklet en løsning for å hindre at fugler dør av vindmøller.
– Mennesker som er for det grønne, står nå mot vindmøller på grunn av fugledød. Grønn energi er fremtiden, men dette må løses, sier Kristian Hafsmo, daglig leder i Birdsavers UB i en pressemelding. Mye av motivasjonen for ungdomsbedriften er nemlig å redusere motstanden mot vindkraft gjennom å spare fuglelivet.
Ungdomsbedriften har utviklet UV-reflekterende klistremerker tilpasset vindmølleblader. Målet deres er å få løsningen installert på Europas største landbaserte vindkraftprosjekt på Fosen, der 278 vindmøller skal være i drift i 2020.
– Vi er superglade!! Dette har vi jobbet hardt for, og vi har stått sammen som gruppe gjennom hele skoleåret. Prosjektet skal leve videre, selv om vi avslutter ungdomsbedriften, sier Hafsmo.
Andreplass gikk til Kragerø miljø og østers UB, mens Huffda UB fra Drottningborg stakk av med tredjeplassen.
Har samarbeidet med eksperter Birdsavers UB har fått innspill fra Statkraft, Norsk vindkraftforening og Enova i utvikling av produktet, og de har hatt Torgeir Nygård i Norsk institutt for naturforskning (NINA) som mentor.
– I Ungdomsbedrift samarbeider elevene direkte med samfunnslivet. De unge har ideene, næringslivet har erfaringen og kompetansen. Det disse elevene har lært gjennom å drive ungdomsbedrift, går det ikke an å lese seg til i en bok. Vi håper det inspirerer flere skoler til å tilby Ungdomsbedrift, sier Grete Ingeborg Nykkelmo, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.
I 2016 var over 27 000 personer fra arbeids- og næringsliv på ulike måter involvert i Ungt Entreprenørskaps aktiviteter i skolen. Om lag 2 000 av disse var mentorer og direkte involvert i ungdomsbedriftene.
Samfunnsengasjerte ungdommer
Presentasjoner og forretningsplaner viser at nærmest alle ungdomsbedriftene har bevissthet rundt bærekraft.
– Sosialt entreprenørskap og “grønt entreprenørskap” er trendy blant ungdomsbedriftene. Det er ingen overraskelse at norgesmesteren har en løsning for et miljøproblem. Dette er en utvikling vi i Ungt Entreprenørskap jobber aktivt for og ønsker velkommen, sier Nykkelmo.
Mai-måned er her og snøfokk er byttet ut med sol, varme og pollenvarsel. For de som begynte uka med å gå i tog for å feire arbeidets dag, som paradoksalt nok er fridag, var det heller ikke i år noen mangel på faner å gå under.
Likevel, vi er nok ikke alene om å hevde at det var langt mellom paroler som kunne oppfattes som samlende og innovative. Skulle vi ha pekt på en favoritt i år, blir nok kravet om 6 timers dag vinneren. Ikke fordi arbeidsgiverne nødvendigvis ønsker det, men utviklingen går definitivt i retning 25-timers arbeidsuker, flere fridager og økt grad av arbeidsdeling. I så måte er jo mai måned med alle sine fridager et varsel om hvor vi er på vei!
Ikke før tog-parolene var ryddet, inviterte Oslo kommune til et seminar om digitalisering for 300 ledere på Rådhuset, og ønsket var å gi et tydelig signal til sine ledere om at de kan forvente støtte i den digitale transformasjonen vår hovedstad står overfor. I invitasjonen kom det frem at byrådet nå ønsket å få fortgang på dette arbeidet. Fortgang? – smak litt på ordet. Det er 16 år siden Dataforeningen avholdt sin første digitaliseringskonferanse, og det blir fristende å spørre hvor mange konferanser som må til før offentlig sektor våkner?
«Det er over tusen år siden Norge vart samla til eit rike. Men for IKT i offentleg sektor er det framleis nessekongene som rår», sa daværende Fornyingsminister Heidi Grande Røys i 2009 – det gjelder dessverre fortsatt.
Mens andre land ofte har vært flinke til å bruke offentlige prosjekter til å innovere, har det offentlige Norge sovet godt og lenge i timen. Ingen har tatt sentrale, helhetlige grep, og norske offentlige ansatte føler i altfor liten grad et personlig ansvar for de enorme beløpene som søles bort på elendig håndverk. Når årets valgkamp snart ruller i gang, må vi kunne forvente økt politisk aksept for verdien av sterkere styring og en sterk IKT-næring i Norge. Potensialet for nyskaping og bedret service er enormt og etterslepet trist langt. Derfor er vi tross alt positive til Oslo Byråds oppvåkningskonferanse og hilser initiativet velkomment. Nettopp derfor gleder vi oss også til å høre den selverklærte teknologioptimisten, statssekretær Paul Chaffey snakke om hvor han og moderniseringsminister Jan Tore Sanner tror Norge er på vei under FUTURE INSIGHT 2030 konferansen i Oslo konserthus den 9. mai. Også Deloittes visjonære leder for Center for the Edge, John Hagel kommer til Oslo for å være med på denne konferansen, som i år arrangeres for sjette gang.
I neste uke samler LO også sine ledere til landsmøte og vi håper den påtroppende LO-lederen, Hans-Christian Gabrielsen innser at digitaliseringen i offentlig sektor går for tregt og styringen er for svak. Noen må slå i bordet og si at digitalisering, – transformasjonen fra IT som støtteverktøy til drivhjul – betyr at vi må tenke nytt både når det gjelder mål, midler, organisering og prosesser.
Dagens omstillingsfart er for puslete, målene for vage og implementeringen for lite ambisiøs
Evnen til å fornye seg vil være fundamental for enhver virksomhet i årene som kommer, kall det gjerne «fornying eller forvitring». Under den parolen burde det være mulig å samle mange endringsagenter!
Derfor er det også hyggelig å fremheve ukas gründercase, InnoBørs-registrerte 29 Minute Books. Ideen er både innovativ og innlysende: Behovet for og ønsket om kunnskap er større enn noensinne, samtidig som tidsklemma gjør at folk ikke tar seg tid til å lese bøker og sette seg inn i nye temaer slik de gjerne vil. Løsningen? 29 minutter lange lydbøker tettpakket med informasjon og innhold. De kan ta for seg et tema, et fag, eller de kan være ren underholdning – hva som helst, så lenge det holder seg innenfor tidsgrensen. Nå ser de etter investorer og vi tror ikke Trump stiller opp. Du kan lese mer om hvorfor HER.
Teknologioptimist er også den tidligere skidronningen Grete Ingeborg Nykkelmo, som mener det finnes mange likhetstrekk mellom idrett og entreprenørskap. Nå tar hun over stafettpinnen for Anne Kathrine Slungård som ny sjef i Ungt Entreprenørskap – og lover samtidig å steppe opp ambisjonene frem mot 2020. Vårlige vakre tanker vi kan like! Du kan lese ukas lederintervju med henne HER.
Ukas innovasjonsblomst sendes finansbyråd Robert Steen og byrådsleder Raymond Johansen, ikke fordi de er tidlig ute, men fordi de i hvert fall innser at innovasjon, digitalisering og transformasjon først og fremst handler om ledelse og mennesker.
Kun ved å tenke nye tanker, tørre nye grep og teste ut nye løsninger vil vi skape et Norge der vi kan håpe på arbeid til alle, en god skole for de som vil lære, en trygg alderdom og et klimavennlig samfunn.
Happy Friday og MAY the FOURTH be with you, som Star Wars fansen ville sagt det – det er nemlig Star Wars-dagen i dag!
Skidronningen Grete Ingeborg Nykkelmo mener det finnes mange likhetstrekk mellom idrett og entreprenørskap. Nå tar hun over staffetpinnen for Anne Kathrine Slungård som ny sjef i Ungt Entreprenørskap – og lover samtidig å steppe opp ambisjonene frem mot 2020.
Navn og alder: Grete Ingeborg Nykkelmo (55 år) Stilling: Administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Blåswix Dine tre favorittapper: Twitter, Yr og Skisporet Beskriv deg selv med tre ord: Målrettet, tydelig, teambygger Nevn én «funfact” få vet om deg: Alltid vært glad i å danse – noe som sannsynligvis hjalp meg til å vinne VM i en idrett vi ikke hadde trent på (den gang skøyting ble en del av langrenn). Hvordan kobler du av om våren? Mest mulig utendørs, både med joggesko, rive – og aller mest med randonneski på vei til en fjelltopp i Jotunheimen.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i den nye jobben du selv beskriver som «drømmejobben»?
– Jeg liker å bygge! Team og prosjekter, og helst noe som kan stå etter meg – og oss – i fremtiden. Derfor er det så utrolig spennende å få mulighet til å jobbe med ungdom, til å bidra til deres utvikling og fremtid – og til å kunne være en brobygger også i forhold til næringslivets behov og utfordringer i fremtiden.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Jeg er jo utdannet sivilingeniør, og har jobbet innen flere bransjer (telekom, energi) som har gjennomgått store endringer de siste årene. Jeg har også god kontakt med andre bransjer og med innovasjonsmiljøer som jeg ønsker å knytte sterkere opp mot Ungt Entreprenørskap framover.
Hvorfor tror du at du fikk jobben som ny leder av Ungt Entreprenørskap?
– Det må du vel egentlig spørre styret om, men jeg antar det var min teknologiske bakgrunn kombinert med erfaring fra kommunikasjon og store arrangementer i samarbeid med næringslivet.
Tar du noe av det du lærte som idrettsutøver med inn i den nye stillingen?
– Jeg tror idrett og entreprenørskap har mye til felles. Det handler om å sette ambisiøse, men helst oppnåelige mål, og tørre å utfordre både seg selv og de rundt seg for å nå dem. Det er nok ikke alltid det går i første forsøk, men da må man korrigere planene og jobbe videre for å nå målet.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Ungt Entreprenørskap?
– 10! Ungt Entreprenørskap ER innovasjon!
Hvordan ser Ungt Entreprenørskap ut i 2020? Hva har endret seg siden du tok over?
– Ambisjonen er et sterkere Ungt Entreprenørskap med enda flere elever og ungdommer, som har flere spennende programmer og å jobbe med og som har flere samarbeidspartnere med på laget.
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
– Jeg ser vel ikke på så mange bransjer og aktører som utfordrere, jeg ønsker heller å se flest mulig som potensielle partnere. For å møte de mange spennende mulighetene og utfordringene i fremtiden, bør vi alle spiller på lag.
Hvilke trender ser du blant de yngre entreprenørene? Vil du si det er stor forskjell på den yngre og eldre generasjonen når det kommer til type bedrift og forretningsmodell?
– Jeg har jo enda ikke blitt ordentlig kjent med aktiviteten og de unge entreprenørene, men mitt inntrykk er at de unge har færre grenser. De tenker mer offensivt i forhold til markeder og muligheter, og er enda mer opptatt av bærekraftige løsninger enn den eldre generasjonen kanskje er.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er teknologioptimist, og tror vi i Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes med omstillinger i fremtiden. Vi er et selvstendig og høyt utdannet folk som er vant til å ta tak og løse når de oppstår. Vi i Ungt Entreprenørskap skal hjelpe kreativ ungdom til å prøve ut sine ideer – slik at de også kan bidra til å løfte norsk næringsliv i fremtiden.
Preben Imset Matre, Ingrid Schjølberg, Per Erik Dalen, Owe Hagesæther, Alexandra Bech Gjørv and Jonas Gahr Støre at todays panel discussion.
Trondheim: Representatives from the industry, academia and politics met today to discuss Norway´s role in global ocean economy.
… and there were different thoughts, questions, knowledge, both positive and negative comments and inspiration shared. Here´s some quotes from the discussion:
– We have a major turnaround needed in our country. One job in the oil industry creates as much value as 5 to 8 jobs in aquaculture, so we need to create more value creating industries and more diversity in the Norwegian economy, and that is a part of what we are trying to do at SINTEF. I think it is very clear that the ocean is one key element in the future of Norway, CEO at Sintef, Alexandra Bech Gjørv said.
In what ways Arbeiderpartiet and Høyre are different in their approach focusing on the ocean space, innovating and dealing with the industry, the Leader of the Norwegian Labour Party, Jonas Gahr Støre answered; – I told the students I met earlier today that I spent two hours yesterday listening to the debate between Le Pen and Macron, the French presidential candidates. And when I watched that terrible debate, I said to myself “Erna and I can do better”.
– The major thing going for the ocean is not an issue of disagreement. I think we have that straight. I think the difference may be the level of ambition and priority. How will the state be a partner with the private sector? How will we be promoting these new and emerging parts of the ocean industry in a broader speaking? How do we link our international engagement with what we do in terms of domestic value creation? I see this as one of several issues in which the current government has raised.
– We should salute the ability to adapt industries, we have done that before, this is not something new, but we have to continue doing so, Gahr Støre said.
Party Leader for the Norwegian Labour Party, Jonas Gahr Støre and Sor-Trondelag County Mayor, Tore O. Sandvik checking out Vision Remote at the Ocean Week Conference.
The panel also discussed how to secure that the brightest minds choose the jobs we are going to create in the ocean space.
– It is very important that if we are going to create new workplaces that we get people to do technology and chose technology and natural sciences in the school. Because this is really the key if we are going to recruit children to study, so I think we need to bring more of the ocean into the learning programs in school, Director of NTNU Oceans, Ingrid Schjølberg said.
“In business second is not a good position, you either win or you lose.”
In response to Norways brand and identity Per Erik Dalen, CEO at ÅKP & GCE Blue Maritime Cluster said, – I think Norway have a good brand, but with a good brand you need to fill it up all the time. With new technology and new knowledge. You need to adapt that and you need to adapt that fast to be in the front. In business second is not a good position, you either win or you lose.
– We are a shipping nation. Our political people frighten me a little because they don’t take the consequences of what they actually are saying about ocean space. If we say we are an ocean nation, then we have to follow up and act like that, Dalen said.
– I think Norway got a fantastic brand, Canada´s ambassador to Norway, Artur Wilczynki continued. – I think the way to encourage this is through partnerships, I believe that countries such as Canada and Norway have a lot of potential to complement one another. We got a lot in common and we can build on that capacity, because the more we facilitate at least as governments, the connection between our companies, and our research institutions and between our students, the more we can leverage in terms of outcomes that are sustainable for the earth.
“We are a shipping nation”.
The annual Ocean Week conference 2017 is filled with the latest developments within ocean research. This year the focus is on automation, as well as the ecological and societal challenges.
Her er et knippe avisartikler om Ungdomsbedrifter gjennom årene.
I år er det hele 20 år siden Ungt Entreprenørskap ble stiftet. Vi har tatt et dypdykk i arkivet og sett på hva ungdommen før i tiden fant opp av nye innovasjoner.
Selv om Ungt Entreprenørskap (UE) først ble stiftet i 1997, ble de første ungdomsbedriftene startet allerede I 1991/1992. Først ut var ”Greåker Søtt og Brukt”. De produserte “Knott”-sukkertøy på tablettmaskin og solgte brukte klær og vinylplater. De drev også videresalg av mat og bakepapir fra en lokal industribedrift.
I 1997 derimot, da det aller første nasjonale mesterskapet for Ungdomsbedrift ble arrangert, var det Mjølner UB fra Greåker videregående skole som imponerte dommerne mest og dermed stakk av med seieren for sine himmelske pikekyss og sin innovative “snuble-trapp”.
De neste årene var det innovasjoner som pizzaklype, malingspann-tut, egnedesignede skjærgårdsmotiver i tre og den flate spesialmatboksen “wonderbox”, som skulle få æren av å smykke seg med tittelen Norges beste Ungdomsbedrift.
– I “gamle dager” laget ofte ungdomsbedriftene produktene sine selv. I dag utvikler de mest avanserte ungdomsbedriftene prototyper i samarbeid med næringslivet. Noen produserer egne varer, eller importerer produkter som ikke finnes i Norge, forteller Wenche som selv har jobbet kommunikasjonsansvarlig i UE i over 15 år.
– Teknologi har også endret rammebetingelsene fullstendig for ungdomsbedrifter. Den gjør at de kan kommunisere og markedsføre seg gjennom helt nye og gratis kanaler. De har egne nettsider, og er på Facebook, Instagram og SnapChat. Tidligere sto de gjerne på kjøpesentre eller solgte produkter på en stand på skolen, og de flinkeste fikk produsert egne brosjyrer – på papir, selvføgelig, fortsetter hun.
Ser tydelig trend blant dagens unge entreprenører
At det å starte sin egen ungdomsbedrift er i vinden som aldri før, er det lite tvil om. I 1997/1998 var det kun 403 elever som drev ungdomsbedrift. I 2016 var det over 11 000. Til sammen har 192 005 elever i videregående skole fått erfaring med Ungdomsbedrift siden oppstarten.
– Aldri før har UE vært mer relevant enn nå. Dagens unge er fremtidens ledere i næringslivet og de skal utvikle velferdsamfunnet fremover. Vi har hatt en fantastisk vekst, men vi har ambisjoner om at alle elever og studenter skal få tilbud om entreprenørskap i utdanningen sin. Det er et stykke igjen til vi er der, sier Maalfrid Brath, konsernsjef i ManpowerGroup og styreleder i UE.
Aewa UB representerer Østfold i den nasjonale finalen. Foto: Ungt Entreprenørskap.
Av de 19 ungdomsbedriftene som representerer hvert sitt fylke i den nasjonale finalen som sparkes i gang i dag, finner vi blant annet Aewa UB fra Østfold som har utviklet et silikonbånd for Airpods, Kragerø miljø og østers UB fra Telemark som har utviklet den første norske østersausen og Ubamboo UB fra Hordaland som har laget en 100 % resirkulær tannbørste.
– Vi ser en klar trend blant ungdomsbedriftene de siste årene, nemlig at de har et økende fokus på bærekraft og miljø. Blant årets NM-deltakere har vi rekordhøy deltakelse innen sosiale entreprenører. Gjenbruk og “grønt entreprenørskap” er også trendy blant ungdomsbedriftene. Dette er en utvikling vi ønsker velkommen og den viser at læringen i Ungdomsbedrift er både relevant og tidsriktig, sier administrerende direktør i UE, Grete Ingeborg Nykkelmo.
It´s predicted that a whopping 2 billion jobs could be lost to robots by 2030. A pressing issue is thus how exponential technologies will transform the labour markets and, for us Norwegians in particular, the effects they will have on our world-renowned welfare programs. There have been calls for social basic income, but futurist Nell Watson from Singularity University, doesn’t believe the solution is economically feasible. However, she does have another solution that might be.
During this years SAP-conference in Oslo, at her last stop on her “Nordic-public-speaking-tour”, I sat down with Eleanor “Nell” Watson to have at talk about exponential technologies and the effects it will have on the world.
Additionally to doing public speaking on artificial intelligence (AI) and technologies, Watson is also an entrepreneur, engineer, writer, and staff member at the Silicon Valley think tank Singularity University.
So what does the future holds, as we are entering a new era “beyond anything we´ve ever seen before”?
Well, what we don´t need a futurist to tell us, is that machines, AI and robotics are rapidly changing our society. If it´s for the better or worse however, is yet to find out. As Watson says: “The robots can liberate but also captivate at the same time”. On one hand, machines enables automated intuitions. Almost anything that humans do a machine can now do at a superhuman level. For example, last week InnoMag interviewed the Norwegian Google director, Jan Groenbech who believes AI will crack the cancer code before scientists will. If that prediction turns out to be true, it will be a tremendous milestone for anyone who is directly or indirectly affected by cancer – in other words almost everyone. On the other hand, this might be the end of jobs for people working with cancer in any shape or form.
In fact, it is estimated that as much as 2 billion (!) jobs will be lost to robots and according to Watson, it´s the middle section of workers that will be affected the most.
– There are thus calls for universal basic income, but I don’t know if that’s economically feasible to tax people that still have jobs to pay for the rest. However there is a potential interesting solution, which .is something called distributed autonomous organizations.
Watson explains that these organizations are built on blockchain technology, which is the base engine of bitcoin. For those who don´t know what blockchain is, blockchain enables you to create so-called smart contracts, which are contract that will automatically self execute at a certain date or if certain conditions have been met.
– Now a distributed autonomous organization is basically a basket of smart contracts that has some AI in the middle and human beings at the edges. This means that the AI can pay human beings to do work for it and pay for it´s own server fees and that sort of thing – in other words it´s basically an AI-controlled business entity.
– Now if you have an AI controlled business, you can tell it to go make profit and trade in the marked and thereby bring value to it, just like any other business. This means that you can have shareholders that actually receive diffidence from that entity. So, in other words, your AI controlled business can participate in the free marked, generate wealth and share it with human beings. And I find that to be a better economical solution instead of taxing Peter to give to Paul.
How do you become a part of the organization?
– Maybe you invest, maybe its just created as an open source solution for the good of the global community.
So in a way you see it as being owned by the government?
– Possibly, but it can also just be owned by the commons. You see, we are likely to see a limited form of personhood for machines and I don’t mean in the sense of human rights or such, but rather in the corporate personhood. Like, we don’t give constitutional rights to corporations, but we do enable them to hold property, to sue and be sued – which is actually a privilege because it means that the organization is responsible for its actions.
When do you think we will see the first distributed autonomous organizations?
– I believe it will be by the end of this decade.
And where do you see it most likely to be started?
– In the Nordic nations, Norway perhaps for a couple of different reasons. Firstly, Norway has a wonderful culture of open source technologies and I also see Norwegians embrace and adapt to new technologies very quickly. Secondly, you have a very strong world-renowned welfare program. I´m sure everyone want´s to maintain those, but it can be difficult. Distributed autonomous organizations may thus provide the answer that people are going to be looking for very strongly.
AI – a threat to human society?
When Watson isn’t travelling the world to educated people about exponential technologies, she is working extensively on developing the frameworks of AI to make it as safe as possible through the project OpenEth.org.
Are machines a potential existing threat to human society?
– Yes, but paradoxically I believe the risk is greater if we try to force control over machine intelligence. I hear the C world, and no, not that C word, all the time. Take children or pets for example, we want to keep them safe and from causing harm to others, but preferably we don´t want to have them tied to a leach in order to do so. I think we need to have a similar attitude to machine intelligence. We need to encourage and make them flourish rather than trying to restrict and enslave them.
– Let´s say you have a really nice and cuddly well-behaved dog. Do you think that it would change in to a monster trying to take over the world if it suddenly had an IQ of 250? No, it depends on how it was raced. That’s why I´m working on these issues, so that it can respond to social and cultural norms but in no condition can be abused into a bity dog.
Recently Elon Musk, the founder of Tesla and Space X, founded a new startup called Neuralink Corp, that is working on technologies that connect computers to brains in order for humans to survive in a world dominated by AI. What do you think about his latest project?
– What I find very interesting is connecting a human brain with another human brain via the mediation of machines in the middle. Imagine that you could feel the effect you had on others, that you could feel their emotions directly with an immediate impact. Wouldn’t that make a much more empathic society? Wouldn’t that be instant karma if you did something mean to someone? I believe that would change the game and a lot of the rules we have in our society. That’s really what this technology enables. Even more so than having the Internet connected to your brain, which is cool and all, but its not going to change the human condition – this will.
However, despite being concerned about the impact AI can have if it´s not developed within the right set of frameworks, Watson is more concerned about the potential harm that will come from other human beings.
– You see, we´ve only speculations about the future of machines intelligence, but we have so many example throughout history of what happens when people´s beliefs and identities have been reshaped by new discoveries. When Galileo Galilei discovered that the world does not revolved around the earth, it lead people to question what other things they´ve been taken for grated and over the years that lead to revolutions and reformations that caused a massive amount of cultural strife. In the late 19th century, when we discovered that we were not necessary made by god and his image, that we might be descendent from apes, it was a narcissistic injury to our species and it lead to a certain amount of nihilism that I think contributed to the two great world wars we had last century.
– My greatest fear of machine intelligence is thus that it will tell us truths about ourselves that we do not want to listen to. That it might show us that a lot of the values and beliefs and morals that we hold so dear to ourselves may in fact not be as cohesive as we would like to think. To a machine of logic, there is no such think as inconsistency. And I think when the machines starts to point out the glaring inconsistencies in our society that make up our civilization, that’s when the pitchforks and burning torches comes out, which will lead to a schism in our global society were some people adopt the new values where other people do not. And unfortunately, I believe that will lead to yet another round of strife in the world.
Oppstartbedriften 29 Minute Books vil erobre markedet for korte lydbøker, og tar i bruk alternative markedsføringsstrategier for å nå målet.
– Prosjektet ble jobbet sakte fremover i noen år, men etter utallige positive tilbakemeldinger fra bransjen og interesse fra investorer, stiftet vi i mai 2014 selskapet 29 Minute Books AS, og giret opp aktiviteten, forteller Frank Homme, administrerende direktør i bedriften.
Ideen bak Innobørs-registrerte 29 Minute Books er enkel: Behovet for og ønsket om kunnskap er større enn noensinne, samtidig som tidsklemma gjør at folk ikke tar seg tid til å lese bøker og sette seg inn i nye temaer slik de gjerne vil. Løsningen? 29 minutter lange lydbøker tettpakket med informasjon og innhold. De kan ta for seg et tema, et fag, eller de kan være ren underholdning – hva som helst, så lenge det holder seg innenfor tidsgrensen.
– Vi har hatt ca. 60 forfattere og 7 voiceskuespillere som har produsert innhold for oss, og er nå klare med ca. 100 tema- eller fagbaserte titler, hvorav ca. 95% også er tilgjengelig som lydbok. Alle titler er utelukkende på engelsk, da mediaplattformen og prosjektets natur gjør at det naturlige nedslagsfeltet er internasjonalt.
Samtaler med noen av verdens største forlag
29 Minute Books ble startet av Homme og medgründer Kristian Jæger. Nå er de på utkikk etter en strategisk partner.
– Vi har har vært i møter med flere av de største forlagene i verden, som McGraw Hill, Penguin Random House, Wiley, Pearson og Hacette. Selv om vi har vært svært nære å få en internasjonal avtale, så har det ikke lykkes enda. Vi er derfor nå i en fase hvor vi ønsker å se på mulighetene for å få med en ren investor med på laget, da for å styrke selskapet både teknisk og innholdsmessig overfor mulige internasjonale partnere.
På sikt ønsker bedriften også å gi ut på papirformat, og det er lagt en strategi for produksjon av fysiske titler, med stativer som plasseres ut i bokhandler, på flyplasser o.l. De har også ambisjoner om å tilby innhold på flere språk.
– Sekundert vil det bli tatt en vurdering av om kinesisk, fransk og spansk er neste språk innholdet skal tilbys på. Det er prosjektert ca. 300 nye titler som skal skrives.
Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer, og hva lokker dere med for at de skal satse på dere?
– Alt er klargjort for en internasjonal lansering, via media, Facebook, Twitter, Google, Apple App Store, Amazon Kindle, Apple iBook og utallige bok og promoteringssider. Vi er klare til å lansere prosjektet, men ønsker oss en strategisk partner. Dette delvis for å kunne ha en viss tyngde om det skulle bli aktuelt å knytte til seg en internasjonal partner som Amazon eller Barnes & Noble, og dels fordi markedsføring og kostnadene forbundet med dette vil være omfattende. Det er likevel viktig å understreke at alle kostnader forbundet med oppstart, utvikling og tilrettelegging allerede er tatt, samt at selskapet er 100% gjeldfritt.
Sendte gratis e-bøker til Trump
Før det amerikanske presidentvalget sendte 29 Minute Books daværende presidentkandidat Donald Trump et tilbud om ett års gratis adgang til firmaets bibliotek av lyd- og e-bøker.
– Vi har i dag sendt et formelt tilbud til Donald Trump hvor vi tilbyr ham å lese seg opp på noen av de emnene og titlene en finner på vårt nystartede forlag, sa daglig leder i firmaet den gang, og la ved en liste over titler som blant annet inkluderte “Etiquette and how to behave all over the world”, “Art of small talk and chit chat” og “How to be a better husband”.
Trumps kampanjekontor sendte en mail og takket for bidragene, men det er ukjent hvorvidt presidenten selv har lest noen av titlene enda.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
