Hvor mye kan vi egentlig lære av å se i bakspeilet?
Produktivitetskommisjonens rapport handler først og fremst om å slå inn åpne dører. Konklusjonen er forenklet at innovasjon og digitalisering er viktig for å oppnå økt produktivitet.
Eller i rapportformat:
“Norges langsiktige produktivitetsutvikling avhenger av at private og offentlige virksomheter holder tritt med den globale fronten (gjennom teknologiadopsjon), og at norske virksomheter i enkelte tilfeller er med på å flytte den globale teknologifronten framover gjennom innovasjon av nye produkter, tjenester, produksjonsprosesser, organiseringsmåter eller ledelsesformer.”
Likevel kan den vise seg å bli viktig:
“Det er de nasjonaløkonomiske miljøene som sitter rundt statsministerens bord og forteller hva de tror om landets vekst og verdiskaping. Dersom en bredere forståelse av innovasjon skal komme til det bordet, må man snakke deres språk,” skrev Innovasjon Norges Vincent Fleischer på 3ins Linkedin-gruppe tidligere i vinter.
Når kommisjonen nå forteller at den vil se nærmere på “teknologi og innovasjon” i andre fase, kan det bli en viktig døråpner for å bringe innovasjonsfeltet nærmere de besluttende myndigheter.
Hva kan vi lære av bakspeilet?
Dette er likevel kun et første skritt på veien mot en ny forståelse av hvordan Norge bør bygge sin fremtid.
For produktivitetskommisjonens analyse er naturlig nok gjort gjennom bakspeilet. De slår fast at produktivitetsveksten var på topp internasjonalt helt tilbake på 1960-tallet, at den lå på tre prosent i årene frem mot 2005 og har sunket helt ned til 0,8 prosent siden den gang.
– Er dette et trendskifte? Det vet vi ikke, det er for kort tid med data. Det kan være det er en periode under trendvekst, men det er uansett snakk om en periode med lav vekst, sier kommisjonsleder Jørn Rattsø til E24.
Og i det ligger nettopp noe av problemet med kommisjonen: De søker svaret på spørsmål om fremtiden gjennom å lete i bakspeilet.
Det fungerer kun så lenge bilen går rett frem.
En ny epoke
Faktum er at Norge – og verden – nå er på vei inn i en ny epoke, der hele samfunnet bygges på informasjonsalderens prinsipper.
Norges fremtid må nå bygges opp igjen med IKT-samfunnets byggeklosser. Derfor har Abelia-sjef Håkon Haugli helt rett når han fastslår at produktivitetskommisjonen fortsatt undervurderer IKTs betydning for samfunnet. For eksempel anbefalte samfunnsøkonomene i Vista Analyse så sent som i 2012 Norge å satse på trege bredbåndslinjer.
I stedet bør regjeringen heller gripe tak i signalene fra Lerchendals-konferansen, som tegner opp store vyer for morgendagens muligheter. Norge kan verden fra den andre til den tredje industrielle revolusjon, uttalte amerikaneren Jeremy Rifkin. Mens Jonas Gahr Støre presenterte ideen om industri 4.0, der smart teknologi gjør outsourcing til lavkostland langt mindre viktig.
Eller for den saks skyld resultatene fra Innovasjon Norges pågående “Drømmeløft”.
