Du ønsker skape litt oppmerksomhet rundt et 17. mai-arrangement, og finner et bilde på Google av en fin kake. Men har du egentlig lov til å bruke det?
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Svaret er mest sannsynlig nei. Men dette har skapt utfordringer for blogger og kakebaker Anne-Brith Davidsen, som hver mai finner sitt kakebilde spredt både av privatpersoner og store bedrifter som vil ønske en god 17. mai. For det fine kakebildet er det hun som har opphavsrett på. Dette har gjort at Davidsen har måttet fakturere bedrifter for flere titalls tusen for å ha brukt bildet uten godkjennelse.
28. februar forteller hun om utfordringene hun har hatt med opphavrett-beskyttede bilder på Patentstyret sitt Kurs i Opphavsrett. Her får hun selskap av Cecilie Staude, høyskolelektor ved Institutt for markedsføring, sammen med Lisa Digernes og Nora Dahle fra Advokatfirmet Ræder.
− Mange bedrifter, medier og privatpersoner bruker tekst og bilder fra nettet i produksjon av eget innhold i sosiale medier. I noen sammenhenger er dette tillatt, men helt ukritisk «klipp og lim» kan være kostbart, forteller Cecilie Staude.
Hun forklarer at mange løper bevisst en risiko ved slik gjenbruk uten undersøke om slik bruk er tillatt. og at andre har misforstått og tror at dette er tillatt siden bildet allerede er lagt ut på nettet.
− Dersom du ønsker å dele et bilde en annen har tatt, eller nærbilde av en eller flere personer, og de er i fokus i bildet, må du innhente samtykke før man publiserer på nett. De samme reglene gjelder også for videosnutter som lastes opp på eks Facebook eller Youtube, sier hun.
Opphavsrett, åndsverk og copyright er egentlig forskjellige navn på samme sak. Alle tre begrepene beskriver retten til litterære, vitenskapelige eller kunstneriske menneskeskapte verk, også kalt åndsverk. Et åndsverk kan for eksempel være en tekst, et bilde, en vitenskapelig artikkel eller musikk.
Advokatene Nora Dahle og Lisa Digernes forteller at mange ikke forstår hva opphavsrett er og rekkevidden av vernet.
− Vi tror dette skyldes at det som beskyttes, befinner seg i grensesnittet mellom håndfaste «ting» og rene ideer, som f. eks et uskrevet plot til en bok eller generelle plot-ideer som ikke har fått et eget uttrykk. Når det gjelder rekkevidden av vernet, så dekker opphavsretten som utgangspunkt kun verk som er et resultat av en original og individuell skapende åndsinnsats, den såkalte «verkshøyden».
Les også: Ny OECD-undersøkelse viser bekymringsverdig spredning av piratkopier
I høst vedtok EU nye regler om hva opphavsretten skal omfatte. Målet med direktivet er å sikre at den som står bak et verk faktisk får betalt når foto, bilde, video, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten, deles på nettet. Direktivet er kontroversielt, og er et forsøk fra EU på å modernisere opphavsretten. Men hva sier det for deg som eier bildet? Digernes forteller at det er mange gråsoner på dette feltet.
− Noen velger å håndheve rettighetene sine strengt, ved å sende brev hvor det gjør vedkommende oppmerksom på bruddet, med et eventuelt krav om betaling. Andre går bare etter kommersielle aktører. Det er opp til hver enkelt, forklarer Digernes.
Les også: Stadig flere nordmenn ønsker enerett til ideene sine
Og hva kan man gjøre hvis noen har “lånt” bildet ditt, og hvordan beskytter man seg best, når lovverket er så usikkert?
− Vi anbefaler ofte klienter å tydelig markere sitt materiale med navn, tittel og eventuelt copyright-merket (som ikke påkrevd). Videre kan rettighetene beskyttes ved avtale om utnyttelse mot betaling, avslutter Digernes.
