Denne kronikken er skrevet av Helge Skrivervik, IT-nestor og teknologiguru.
Det er underlig. Vi har lært nye ting hele livet – en kontinuerlig og naturlig prosess. Som voksne snakker vi ofte og varmt om livslang læring. Så kommer ‘omskolering’ på banen, og pipa får brått en annen lyd. ‘Omskolering? Jeg? Glem det. Trengs ikke, jeg klarer meg fint.’ Men er ikke omskolering og læring omtrent det samme?
Situasjonen åpner en musikalsk skuff langt bak i hukommelsen – gjemt, men ikke glemt: We don’t need no education… Gammel eller ung, sannsynligheten er stor for at du kjenner Pink Floyds legendariske The Wall og kan ane den tunge rytmen i bakgrunnen: Dum-dum-dum-dum-we-don’t-need-no-education… og så videre. Et flott stykke musikk-kunst og en kjempehit – ikke på grunn av denne strofen, men historien og ‘pakken’.
Med eller uten rus leverte Pink Floyd en tankevekkende og levedyktig historie med The Wall. Den metaforiske veggen i albumet (og senere filmen) handler om å stenge ute, blokkere virkeligheten. Den samme blokkeringen møter jeg ofte når tema omskolering kommer på banen – nærmest uansett sammenheng.
Nikkende hoder og rynkede øyenbryn aksepterer budskapet, men samtidig tar de avstand. ‘Det stemmer nok, men gjelder ikke meg.’ Trusselen gjelder de andre. Usagt, men implisitt: ‘Jeg er innenfor veggen, beskyttet.’
Det minner til forveksling om å diskutere AI og jobb: Alle tror AI vil overta mange jobber, men de samme ‘alle’ er trygge på sin egen jobb. ‘Ikke min, jeg er unik.’
En regnskapsfører jeg kjente for noen år siden var den perfekte medarbeider: Samvittighetsfull, innsatsvillig, dyktig, pålitelig og trivelig. Kunne se feil, mangler og skjevheter i regnskap og bilagslister på flere meters avstand. Et vandrende leksikon for regler, prosenter, konti og smutthull med notorisk nøyaktighet.
Stolt av sine verktøy, skeptisk til forandringer og særdeles kreativ når han fra tid til annen ble påtvunget nye verktøy: Fant alltid en vei rundt ny automatikk og nye rutiner, slik at tingene kunne gjøres på hans måte, gamlemåten. Deltok entusiastisk på kurs og seminarer – om nye lover og regler på den ene siden, verktøy og systemer på den andre. Implementerte de første til punkt og prikke, unngikk de andre med tilsvarende nitidighet.
Det endte ikke godt. Den perfekte medarbeider gikk ut på dato – lenge før pensjonsalderen. Hvorfor? The Wall.
Hvorfor er disse observasjonene viktige?
I tillegg til det åpenbare, at ‘veggen’ er hemmende for hver enkelt, ser vi et timeglass som er i ferd med å renne ut. Verden mangler riktig kompetanse på nær sagt alle områder – en utfordring for virksomheter flest: industri, utdanning, helse, offentlig sektor, IT, utvikling, AI, data science – en uendelig liste.
Det blir ikke bedre av at krisen var varslet gang på gang. I 2017 publiserte World Economic Forum en rapport som blant annet konstaterte at ‘mer enn halvparten av verdens arbeidsstyrke trenger new skills innen 2022.’ Rapporten fikk stor oppmerksomhet, men handlingen uteble.
Ikke fordi situasjonen og den anviste ‘medisinen’ ble bestridt, men fordi de aller fleste leste ‘new skills’ som ‘omskolering’ og reagerte deretter. I tillegg vegret en hel business-verden seg for å ta kostnaden og valgte den tafatte vente-og-se-holdningen.
Nå skriver vi snart 2024 og sliter med en gigantisk utfordring forårsaket av en misforståelse. Omskolering – som vi like gjerne kan kalle ‘kompetanseutvikling’ – er ikke bare viktig, men ofte nødvendig og enda oftere fordelaktig for både individ og virksomhet.
Vi trenger ikke forskning eller ekspertise for å se at profesjoner forsvinner eller endres, mens nye disipliner og fagområder dukker opp nærmest månedlig – ikke minst i kjølvannet av AI-bølgen. Disipliner som inviterer nysgjerrige, modige og opplevelsessugne deltakere til en reise der gårsdagen er historie, fremtiden bygges mens de går, og selve reisen er en oppdagelsesferd.
Klart det er mulig
Det starter med en holdningsendring. Når ‘veggen’ er fjernet og tryggheten koblet til fremtid i stedet for fortid, kommer lysten, energien, interessen. Et behov for å bygge videre på egen erfaring for å delta, utvikle, levere nye, bedre, raskere, smartere og mer bærekraftige produkter og tjenester – både profesjonelt og i privatlivet.
Denne konverteringen av (stivnet) historie til (nyttig) erfaring er en drivkraft, ikke et nederlag – en muliggjører for å komme videre profesjonelt.
Jeg opplever denne akseptfaktoren som sterkt undervurdert. Gårsdagen var en vei, ikke et oppholdssted. Veien ledet oss hit – og videre til en verden som er fullstendig annerledes og stiller andre krav uansett hvilken profesjon vi måtte ha.
Kontinuerlig læring er medfødt. Hva, hvordan og hvor mye styrer vi i stor grad selv. Det er vårt valg å henge med når verden rundt oss akselererer. Tenk utgårdato – ‘best før, lite brukbar etter’: Den dagen vi ikke lenger er i utvikling og flytter utgårdatoen fremover, blir den egentlige trusselen superreell: ‘Lite brukbar etter…’ Valget er enkelt.
Audit your mindset
Hvem vil ikke bygge sin egen fremtid? Knapt noen har formulert utfordringen mer kompakt enn den anerkjente svenske professoren Leif Edvinsson: Audit your mindset.
Riv veggen – The Wall, omfavn kontinuerlig omskolering, og kall det gjerne kompetanseutvikling. Navnet spiller ingen rolle; det er innholdet som teller.
Audit your mindset – du verden så spennende. Bra for deg, familien, jobben og fremtiden.
