“Ny teknologi i et samfunn som ikke tenker nytt, resulterer i et dyrt, gammelt samfunn”
Dette sitatet fra professor Paul Iske er verdt å tenke på når regjeringen denne uken kom med sitt syvende nasjonalbudsjett. Det første budsjettet i ett nytt tiår, midt i en digital omveltning som endrer det meste for de fleste av oss. En omveltning som burde medføre at vi alle så med nye øyne på hva slags nasjon vi ønsker å bygge.
Nasjonalbudsjettet ble fremlagt onsdag og ikke før overskriftene er lest så haglet kritikken fra alle lobbyistene. Reduksjonene er for små, for store, for få og for mange – og påplussingene for små, for store, for få og for mange. Vi gjetter på at Regjeringen Solberg tåler kritikken som fremkommer temmelig godt. De hadde nok ikke ventet de store klappsalvene. Vi derimot, hadde håpet på noen innovative grep som nedleggelse av unødvendige direktorater, en kritisk gjennomgang av unødvendige overføringer med lav eller ingen virkningsgrad og fornyet innsats mot et byråkrati som eser ut.
Istedet er det mange flotte ord stablet oppå hverandre, og alt for mye “business as usual” for alle oss som har måttet lære seg “business as unusual” over natten.
Når sant skal sies inneholdt Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 lite krutt utover redusert formuesskatt for arbeidende kapital og økt formuesskatt for dyre boliger. Konkret foreslås verdsettelsesrabatten på arbeidende kapital økt til 45%, og verdsettelsesrabatten reduseres fra 75 % til 50% for dyre boliger som overstiger 15 millioner kroner. Regjeringen bruker også 56 millioner på å melde seg inn i EU’s Digital Europe program. Dette programmet støtter innovativt nok innovasjonsnettverk som samarbeider på tvers av tradisjonelle grenser, omtrent slik Open Innovation Lab of Norway har jobbet i snart 7 år… Alt i alt, et budsjett preget av små endringer i riktig retning, men lite innovativt!
I dag får vi også vite hvem av de 318 forslagene som har kommet inn som stikker av med årets fredspris. I motsetning til den ufrivillige komikeren som for tiden herjer i det hvite hus og hans norske våpendrager Christian Tybring Gjedde, håper vi at prisen i år går til journalister som sloss for sannheten eller den unge svenske miljøaktivisten Greta Thunberg. Greta fortjener etter vår mening prisen fordi hun har vist en hel verden av garvede politikere og ungdommer at engasjement og en porsjon stahet kan skape økt klimafokus. I 2020 er kamp for klimaet i høyeste grad også en kamp for fred og vår felles fremtid.
Det er for øvrig et skjebnens paradoks at det er Alfred Nobel, svensken som ble en av klodens rikeste på å finne opp noe så dødelig som dynamitt, som står som opphavsmannen til selveste fredsprisen.
Historien er på alle måter et utrolig eksempel på kraften i god (eller dårlig) journalistikk.
Kort gjenfortalt satt Alfred Nobel en morgen og leste sin lokalavis, og der oppdaget han til sin forskrekkelse sin egen nekrolog. En overraskelse få av oss blir forunt. Den lokale journalisten hadde blandet sammen Alfred med hans bror, Ludvig. Big mistake, HUGE mistake! Slik oppdaget dynamittens oppfinner at ettermælet journalisten ga ham var som dødens apostel fordi hans oppfinnelse bidro sterkt til å gjøre krig mer dødelig. Denne nekrologen gjorde at Nobel endret sitt testament og ble opphavet til verdens kanskje mest prestigefulle pris og gjorde Nobel kjent som en fredens velgjører.
Kanskje flere kjente størrelser ville hatt glede av å lese sin egen nekrolog før det var game over?
Kanskje går også Nobelprisen i Ukemagasinet Time’s fotspor og gir prisen til journalister som tør å jakte sannhet. Det ville i så fall vært en betimelig påminnelse om at journalister ikke bare møter motstand når de tør å utfordre autoritære regimer, de risikerer av og til også livet. Den mest kjente er nok saudi-arabiske Jamal Khashoggi som ble både slaktet og partert på konsulatet i Instanbul i oktober, men også klodens kanskje mest forfulgte journalist, Julian Assange og varsleren Edward Snowdon bør i så fall trekkes frem. Få har risikert mer for å advare oss om konsekvensene av USAs økende grad av kontrollfanatisme enn disse.
Ikke vet vi om komikeren Sacha Baron (Borat) Cohen jakter på en fredspris, men den engelsk-jødiske journalisten som fleiper med det meste er i gang igjen med en oppfølger til hans komedie «Borat: Cultural Learnings of America for Make Benefit Glorious Nation of Kazakhstan» fra 2006. Hvis du synes det var en drøy lang tittel vil du digge oppfølgeren. I følge fagforbundet Writers Guild of America, skal den nye filmen hete «Borat: Gift of Pornographic Monkey to Vice Premiere Michael Pence to Make Benefit Recently Diminished Nation of Kazakhstan». Sacha tør sannelig å utfordre oss!
I filmen får visepresident Pence gjennomgå, noe som også skjedde i TV duellen med Joe Bidens visepresident kandidat Kamala Harris denne uken. Vi misunner ikke Pence. Ingen lett oppgave å skulle selge inn ideen om at Donald Trump bryr seg nevneverdig om amerikanere flest. Situasjonen er nå så ille at det verdensledende medisinske tidsskriftet “The New England Journal of Medicine” som gjennom tidsskriftets 208 år lange historie aldri før har tatt noe politisk standpunkt har gått til det skritt å skrive en lederartikkel der de anklager Trump for å ha «tatt fatt på en krise og forvandlet den om til en tragedie» og instendig oppfordrer sine lesere om å stemme han ut.
I går kveld forsvant det norske landslagets håp om videre avansement mot EM etter å ha tapt en kamp 1-2 der det norske forsvaret i perioder så ut til å praktisere Corona reglen om å være minst 1 meter fra de serbiske angriperne. Vi spår at Lagebeck nå bytter seg selv ut, – og med Åge Hareide og Ståle Solbakken på sidelinjen kan resultatet bli bra. Det gjelder bare å informere spillerne om at Covid 19 reglene ikke gjelder på banen…
Mens vi venter får vi istedet heie på andre og nyere idrettsgrener som strandvolleyball og sjakk. Lille Norge har nemlig verdens kanskje beste spillere og denne uken signerte Samsung med duoen som er ansett som et av Norges aller største gullhåp i neste års OL. Mol og Sørum fra lille, kalde Norge har maktet å bli verdens beste i en idrett som spilles på strender verden rundt, – og de er verdensstjerner i mange land, dog ikke i Norge.Du kan lese om det ferske samarbeidet med giganten Samsung her.
Torsdag morgen ringte Play Magnus i bjellen på Oslo Børs, og utrolig nok blir sjakkgeniets app som lar oss andre spille mot verdensmesteren priset til smått utrolige 1,3 milliarder ved børsdebuten. Her kan det virke som om fornuften har tapt kampen mot investorenes ønske om raske penger…
Ukens innovasjonsblomst sendes til Paul Iske og alle endringsagenter som tør å utfordre status quo!
Happy Friday!
