Det har vært en merkelig juli måned, preget av politisk selvskading i en grad vi aldri tidligere har sett i Norge. Solbrilletyveriet på Gardermoen og statsråder med manglende gangsyn vitner om et regjeringsprosjekt i forfall. Åpenbare ulovligheter blir håndtert ulikt avhengig av trynefaktor, på en måte som effektivt fjerner tillit ikke bare til de enkelte statsrådene, men til hele regjeringen.
Samtidig avsløres at norske studenter skifter juridisk kjønn for å komme inn på populære studier, noe som ifølge en av studentene visstnok er lettere enn å skifte strømleverandør. Det skremmende er at universiteter som NTNU visstnok synes en slik praksis er innafor. Slik spres regjeringens vaklevorne holdning til alminnelig folkeskikk seg i samfunnet og bidrar til å skape en kultur der snarveier seirer over etiske grunnpilarer som integritet og anstendighet/skikkelighet. Det er også i et slikt lys vi vurderer næringsministerens merkelige kamp om 40% kvinneandel i alle norske styrer, som om kjønn er den eneste saliggjørende variabel. Vi har intet i mot kvinner, men synes det er trist at dyktige kvinner skal føle på at de velges inn grunnet sitt kjønn og ikke takket være sin dyktighet,- og tror Vestre her gjør norske kvinner en gedigen bjørnetjeneste.
Har de ansvarlige myndigheter glemt at vi i Norge har en lov som forbyr diskriminering på grunn av kjønn?
For oss endringsagenter har måneden også bydd på nye Elon Musk stunt vel verdt å få med seg, samt en lang rekke nye AI verktøy som fortsetter å gi oss bakoversveis. For vår del er AI-løsningen som skriver utmerkede dikt basert på stikkord vi velger og de nye verktøyene som lager bilder og videoer basert på det samme både imponerende og skummelt effektive. Andre teknologiske nyvinninger er en lovende Alzheimer medisin, 3D-printede øyne, laboratoriedyrket mat som smaker vel så godt som “The real thing” og hjernelesende roboter.
Elon Musk har benyttet måneden til å gravlegge den kvitrende fuglen og lansert X.com, og vi er nok et skritt nærmere hans drøm om å skape den ene appen som fikser alle våre behov.
Mange tviler, men vi minner om at Musk har en gjennomføringsevne som slett ikke bør undervurderes. dessuten har han allerede 450 millioner twitter brukere, – og hvem av oss nærer vel ikke et ønske om færre apper å forholde oss til?
Midt oppe i alt dette kommer så to Hollywood filmer, som i realiteten er så ulike som det er mulig, men som nettopp av den grunn har medført et nytt fenomen. Publikum nøyer seg ikke med den ene, – de velger begge filmene og slik oppstår “Barbenheimer”. Oppenheimer-filmen handler om utviklingen av noe så alvorlig som atombomben, en innovasjon som endret verdenshistorien. Fjollefilmen om Barbie er tro det eller ei årets mest innbringende film og samtidig et markedsføringsstunt fra Barbiedukkens produsent Mattel i milliardklassen. Filmen viser at med intelligent humor er det mulig endre selv noe så tidsmessig ukorrekt som en Barbiedukke til å bli kult for nye generasjoner, – og det er jo definitivt en innovativ bragd!
“I’m a Barbie girl, in the Barbie world
Life in plastic, it’s fantastic
You can brush my hair, undress me everywhere
Imagination, life is your creation
Come on, Barbie, let’s go party”Fra Aqua’s hit i 1997
For våre lesere ligger det en viktig påminnelse om at i møtet med viktige endringer er det tre mulige strategier man kan ta; Vi kan velge å stikke hodet i sanden og håpe det går over. Vi kan velge å sloss mot endringene, eller vi omfavne omveltningen, og identifisere mulighetene endringen skaper og benytte mulighetene til å høste gevinster slik både Mattel og Lego har vært flinke til å gjøre.
Ukas innovasjonsblomst sendes til alle våre trofaste lesere som lader batteriene til høstens mange endringer, – og de nye muligheter disse endringene skaper. Vi anbefaler forøvrig at du får med deg dette intervjuet med Elon Musk, litt langt, men vel verdt tiden…
Happy Friday og fortsatt god ferie til alle våre lesere!
