Denne uka bød på INNOVASJONSDAGEN 2016, der en rekke av de beste norske virksomhetene synliggjorde hvordan de bevisst jobber med innovasjon. Det ble en festdag for alle oss som heier på morgendagen.
De to verdensledende professorene Paul Iske og Leif Edvinsson satte scenen med å peke på at innovasjon i langt større grad enn tidligere handler om bevisst samarbeid mellom aktører som ofte kommer fra ulike bransjer og sektorer. Leif Edvinsson tok også opp utfordringen med at Norge raser nedover på den globale innovasjonsrankingen.
Presidenten i NHO, Tore Ulstein som har gått veien fra å bli dømt som skoletaper til å klatre helt til topps i norsk næringsliv, pekte deretter på Norges avhengighet av få sektorer og nasjonale utfordringer med å skape verdier. Om noen av de mange fremmøtte var i tvil om Norges behov for økt innovasjonskraft da de kom, var den tvilen grundig slått til jorden.
Utover ettermiddagen fikk tilhørerne gleden av engasjerte innlegg fra Ingar Skaug, styreleder i CCL (Centre for Creative Leadership) og tidligere toppsjef i Wilhelmsen gruppen og Bjørn Kjos fra Norwegian, konsernsjef Morten Fon fra Jotun, Tom Nysted fra Agder Energi og NAV’s kloke leder, Sigrun Vågeng og alle som er opptatt av behovet for en sterk innovasjonskultur for å nå målene de har satt. Vi fikk også høre dynamiske endringsagenter, som Christian Rangen fra Stavanger akselleratoren X2, peke på behovet for å gjøre alt 10X raskere enn tidligere.
Et av mange høydepunkt kom da konsernsjef Arne Kristian Kolberg fra Nortura fortalte om hvordan Nortura nærmer seg målet om Zero Waste og ønsket om å fremstå som en leder i den sirkulære økonomitrenden. Da Nils Fongen fra ISS rett etterpå gikk på scenen for å fortelle hvordan de nå blant annet samarbeider med nettopp Nortura om flere innovative satsninger, ble de to professorenes poeng ekstra tydelig. Før Norges svar på Richard Branson, Bjørn Kjos avsluttet med en herlig fortelling om behovet for å tørre å gjøre feil, samt oppfordringen til slett ikke alltid å høre på eksperters råd, så var også to av Norges mest grundervennlige politikere, Gunvor Eldegard fra Arbeiderpartiet og Jørund Rytman fra Fremskrittspartiet på senen og ble utspurt om norske politikeres innsats for å gjør Norge klar til fremtiden. Alt i alt en tydelig markering av hvor mye bra innovasjon som skjer vårt landtrakte land rundt, men også en tydeliggjøring av behovet for økt innsats i tiden fremover. Det er i dette lys Open Innovation Lab of Norway nå lanseres, der en rekke av Norges ledende virksomheter har gått sammen om å gjøre hverandre og Norge bedre.
Skal vi peke på noe som manglet måtte det være at verken Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd eller SIVA var til stede. Det betyr at statens aktører som samlet står for over 26 milliarder ikke prioriterer INNOVASJONSDAGEN, – forstå det den som kan.
Uka sluttet med Aftenpostens klare PR stund der de brukte hele forsiden til å utfordre verdens største digitale nettsamfunn. Når Facebook nekter sine 1,6 milliarder brukere å se bildet av den nakne jenta som løper i sikkerhet fra napalmbombene i Vietnam, er det uttrykk for en sensurpolitikk som synliggjør problemet med å sette grenser. Det er ikke bildet i seg selv som er problemet, men Facebooks vilje til å utestenge, redigere og sensurere innlegg som provoserer.
Debatten om facebook’s respekt for stor fotokunst synliggjør behovet for økt bevissthet på de nye digitale verktøyenes iboende kraft og begrensinger.
Dette gjelder enten vi definerer oss som næringslivsledere, endringsagenter, politikere eller engasjerte medborgere, – alle spiller vi nemlig en viktig rolle i arbeidet med å forme morgendagens samfunn. Facebook har snart 2 milliarder brukere og det meste gjøres maskinelt, og da hjelper det ikke at noen har en dypere mening da han postet bildet. Facebook er, som flere eksperter på sosiale medier påpeker, ikke interessert i forfatterens dypere mening.
Utviklingen er ikke uten utfordringer. På den ene siden rommer sosiale medier generelt og facebook spesielt et kolossalt demokratisk potensial i kraft av sin evne til å involvere og engasjere befolkningen på helt nye måter. På den andre siden innebærer de nye kommunikasjonsformene helt nye muligheter for å definere sannheter på ulikt vis. Det vil i fremtiden bli stadig vanskeligere å gjennomskue hvem som har bidratt til å definere, forme eller plante ulike budskap.
Uka viste at gamle kunnskapsmonopoler har falt, og skapt muligheter for oss alle til å sette agendaen i en skala som til nå har vært utenkelig. Det er på tide å erkjenne at selv gamle, hierarkisk ledede virksomheter må bli flatere, flinkere til å lytte og vi må åpne våre øyne for verdien av å forene krefter på tvers av tid, rom og posisjon.
Lykke til i fremtiden.
