Om kunnskap, tro, tilgivelse og lys…

For godt over 2000 år siden var det kjent blant noen få at jorda var rund. Men det tok mange hundre år før folk flest forsto det. I mellomtiden trodde resten at jorden var flat. Naturlig nok, inntil man vet noe, så tror man. Mange barn har trodd på julenissen, storken, troll – og himmel og helvete. Noen tror på det fortsatt. Men etter hvert strømmer det på med ny kunnskap og vi kan slutte å tro – vi vet. Ikke alle mennesker har evner eller mulighet til å «ta inn», forstå og huske alt. Da tror vi. Eller vi bare kan akseptere, uten å forstå. Vi aksepterer informasjonen om at det er mulig å dele atomer, men vi behøver ikke forstå hvordan det er mulig.

Det er akseptert kunnskap hos mange at «det hele» begynte med en gigantisk eksplosjon for over 13 milliarder år siden. Da startet tiden og den kontinuerlige utvidelsen av rommet. Etter ca 9 milliarder år ble jordkloden, månen og vår sol «formet». Dette er kjent kunnskap blant mange, vi behøver ikke forstå det, «bare» akseptere. Etter hvert som den glødende massen kjølnet, kom det på plass betingelser som gjorde at den første formen for liv ble dannet. På en måte av seg selv, som is smelter i varmt vann, så gjorde tilstedeværelsen av stoffer, fysikk og forhold, at det bare måtte skje. Det tar enda noe tid før «oppskriften» på starten er helt fastlagt – og at vi kan skape nytt liv – men den tiden kommer. Tro meg!

Inntil det endelige beviset kommer, så tror mange på skapelsen, på en gud eller en «kraft». For meg virker det umulig å tro på at noe/noen skulle starte denne flere milliarder år lange prosessen – som fortsatt pågår. Og så bruke ca 2 milliarder år på å utvikle liv, fra de første bakteriene til mennesket slik det er i dag. En fantastisk evolusjon, som har gitt seg selv ut fra betingelsene som var til stede – tror jeg. På samme måte som med isen i varmt vann – det måtte gå slik. At alt dette er skapt/styrt av et eller annet bevisst «vesen» –  med en plan fra begynnelse til slutt – jeg kan ikke tro det. Jeg kan heller ikke tro på dette «vesenet», som folk ber til hver dag, mens de selv leter etter mat og vann, ligger syke, mens bombene faller i Gaza eller snikskyttere herjer i den afrikanske landsbyen. Milliarder av bønner er bedt om fred, om lykke, om tilgivelse. For de aller fleste uten at det hjelper en dritt. Men troen er der fortsatt, fordi de menneskene ikke vet bedre. Informasjon og kunnskap vil bedre på dette, men det er dessverre en veldig lang prosess.

Hva som skjer i våre liv dreier seg mye om tilfeldigheter – hendelser du har null kontroll på. Det bare skjer. Men til en viss grad er livet ditt avhengig av hva du selv gjør, og ikke gjør. Derfor har jeg et slags motto: «Made to be», ikke «Meant to be.» Jeg erfarer at mye av det som skjer meg, kan jeg takke meg selv for – på godt og vondt. Hvis det skal være en mening med alt, da måtte det vært noe/noen som satt med kontrollen rundt milliarder av hendelser jorden rundt, hvert tusendels sekund. Og i ett sett delte dette vesenet ut ris og ros, straff og belønning etter hva folk hadde fortjent – hva som var «meningen».

I følge flere religioner kan du tilgis for alt, bare du du angrer dypt på dine misgjerninger og ber pent om tilgivelse på slutten. Etter min mening er jo det det glade vanvidd! Da kan altså for eksempel Putin få slippe inn i paradis bare han angrer seg dypt og ber på slutten? Og der kanskje møte en angrende Hitler og andre angrende despoter? Er det det som er den rettferdige og barmhjertige Gud?! De millioner av mennesker som har vært og er utsatt for krig, sult, sykdom, fattigdom og forfølgelse, synes neppe den formen for barmhjertighet og rettferdighet er det riktige. Det synes ikke jeg heller – alt kan ikke tilgis – uansett mengde anger og bønn. Men livet kan gå videre likevel!

I Norge finnes det mange sekter, bedehusmiljøer, ortodokse kristne og muslimer som fortsatt lever i mørketiden. De tar bibelen bokstavelig og tror på svovel og endetid, og på at en for lengst avdød person skal gjenoppstå og vandre blant oss. I Grimstad blander de religion og politikk og starter  kommunestyremøtene med å synge fedrelandssalmen! Ifølge tekstforfatter Elias Blix var det Gud som fikk slutt på krigen og tente lyset her nordover. Det mangler bare at noen synger «Deilig er jorden» nå framover, mens russere og ukrainere dreper hverandre og en forskrudd Netanyahu knuser Hamas, Gaza og noen tusen barn.