Det går mot vinter. Om en uke skal vi nok en gang skru klokka tilbake, og det mangler slett ikke på sjefer som forsøker å skru tiden samme vei.
I det hele tatt fascinerer det oss hvor mye energi som brukes på å sloss mot fakta, argumentere mot utviklingen og kjempe omkamper. Energien trengs jo for å møte de endringene som treffer oss med økende hastighet. Med knappe 75 dager igjen til 2020 kan det være på sin plass å minne om at utviklingen en tredjedel av jordas befolkning er født etter at fyrverkeriet traff bakken ved inngangen til 2000. Tiden går fremover, ikke bakover!
Manglende evne til å ta inn over seg endringer er ikke et tegn på god ledelse. Har aldri vært det – og vil aldri bli det! Derfor er det trist å se når Viken’s ledere ikke vil lede, når Morgenbladets redaktør tror hun kan lede til tross for at medarbeiderne ikke lenger følger henne og når Trump virrer rundt og bedriver ledelse etter innfallsmetoden. Slikt minner ærlig talt mer om lidelse enn ledelse!
I USA sloss nå Trump for å unngå riksrett og i stedet for å agere ansvarlig, bruker han ressurser på å bevise at Joe Bidens sønn henter ut fordeler av å være i familie med den tidligere visepresidenten. Skal det være noe nytt? Det er nesten så vi klyper oss i armen. Er ikke realiteten at hans egen familie mer eller mindre styrer USA takket være Donalds tillit til egne avkom?
Denne uka har EU stått i fokus både i Oslo og Brussel. Her hjemme har LO’s største forbund, Fellesforbundet, nok en gang diskutert å skrote EØS avtalen. Det smerter oss at en fagforening bruker verdifull tid på slikt, i stedet for å gyve løs på de egentlige utfordringene arbeidslivet vil møte i tiden fremover. Vi hadde håpet de ville diskutere behovet for en nasjonal dugnad i form av et kompetanseløft. Det ville vært ledelse!
I Brussel fikk Englands statsminister Boris Johnson på plass en avtale, nå gjenstår det å selge opp sitt knefall for EU som en seier, og det håper vi han lykkes med. Vi tror det må godt salgsarbeid til for å overbevise engelskmennene om å godta den nye avtalen som egentlig er både dyrere og dårligere enn den de tidligere takket nei til.
En norsk dugnad som har gått de fleste hus forbi er vår rolle som «gjesteland» på bokmessen i Frankfurt (F-2019). Over 55 millioner kroner ble denne uka brukt, ukjent for de fleste kom over 30 av disse millionene fra felleskassa. Vi synes det er godt solgt, men dyrt kjøpt å selge inn en 30 millioners sponsorpakke som om vi har vunnet en mulighet.
Jan Kjærstad, en av Norges ledende forfattere pekte på dette i en Aftenposten kronikk allerede for et år siden; « Det blir et blendende fyrverkeri, en orgie i skryt, tryllekunster med mye røyk og speileffekter. Men når alt har lagt seg, kommer bakrusen … Det mest betenkelige ved hele F-2019 er demonstrasjonen av et lite lands stormannsgalskap».
Med royal hjelp i form av eget bok-tog, norske forfattere og byråkrater i bunad og feststas, 2000 tilskuere i salen og med kulturministeren på plass manglet det verken på skryt, stas eller stormannsgalskap i Frankfurt.
Kan vi forvente at andre norske næringer nå gis tilsvarende statlige dugnadsbistand?
I Romania spilte vårt fotball-landslag landskamp, og der var det enda flere tilskuere, og det til tross for at kampen egentlig skulle spilles for tomme tribuner. Kreative hoder hentet inn hele 30 000 barn på tribunene, og vi tror ikke engang de brukte statlige millioner på innsatsen. Den norske lag – og dugnadsinnsatsen ble likevel for dårlig og Norge må nok belage seg på å se EM fra sidelinjen (bokstavelig talt) også denne gangen.
I kategorien innovasjoner vi er litt usikre på om bør betegnes som fremskritt melder Samsung at de nå gjør det mulig å sende selfies til verdensrommet. Ved hjelp av en høytrykks heliumballong sendes en mobiltelefon opp til stratosfæren. Poenget er visstnok at flere enn bare astronauter skal kunne skryte av at deres selfie har verdensrommet og jorden som bakgrunn. Først ut er fotballproffen Zlatan Ibrahimovic, og han har jo stratosfærisk selvtillit fra før av. Kreativt er det i hvert fall, og et tegn på at kampen om oppmerksomhet også endres og fornyes.
Uka bød også på den tradisjonelle slottsmiddagen for våre folkevalgte som allerede har rukket å jobbe i nesten tre uker. Med norske østers, elg fra Sikkilsdalen og multer fra Tamsøy trakteres de 190 gjestene med nasjonale godsaker før kong Harald holder sin tale. Du kan lese den her. Vår spreke 82 årige konge hadde overlatt bokmessen til Mette-Marit og kom direkte fra VM i seiling på Mallorca med en respektabel 15. plass i bagasjen. Vår seilerkonge fleipet i talen med at mange av de tilstedeværende politikere nok hadde kjent på følelsen av å få bommen i hodet i høstens valg. Et herlig ordspill på valgkampens store snakkis. I salen var det også kort mellom bunadene. En kreativ protest som begynte i 2005 for å vise våre folkevalgtes misnøye mot terningkast for kjoler og utseende. Vi nordmenn er på vårt vakreste og beste når vi samles i et nasjonalt mangfold, og tør å være kreative!
En annen dugnad vel verdt å applaudere er årets TV-aksjon som går av stabelen på søndag. Denne nasjonale dugnaden er også Norge på sitt beste, og den viser at vi godt kan konkurrere om gode saker, for eksempel hvilke lokalsamfunn gir mest. I år er det CARE’s arbeid for å gi kvinner mulighet til å tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og få sin stemme hørt. Vi oppfordrer alle endringsagenter om å støtte opp om denne gode saken.
Ukas innovasjonsblomst sendes Jan Kjærstad som tok belastningen med å rope et varsko mens en hel næring badet i oppmerksomhetsflomlyset 50 millioner gir, – slikt krever mot og integritet. Vi håper han deler blomstene med NRK og CARE som sloss for viktige endringer på tvers av nasjonale grenser i årets innsamlingsaksjon.
Happy Friday!
