Om budsjetter, lekkasjer og gründer-helter

OK, vi innrømmer det med en gang, at vi ikke var blant de 50 journalistene som valgte å trippe utenfor Siv Jensens dør torsdag morgen for å få et glimt av vår finansminister på vei til jobb. Det skyldes når sant skal sies både tidspunktet, vårt dårlig utviklede flokk-gen og sist, men ikke minst, manglende tro på at det fantes noe spennende i årets budsjett som ikke allerede var lekket.

I denne første oktoberuka har høytrykket parkert skikkelig høyt over Sør-Norge og høstferiestilla minner oss om at de fleste i Norge har det temmelig bra, så bra at vi ikke merker at vi sklir nedover på den kanskje viktigste globale rankinglisten vi har. Nei, jeg tenker jeg ikke på FIFA-rankingen der Burkina Faso og Panama nå er foran oss, vår bekymring er heller at vi nå er nede på 22. plass på Global Innovation Index kåringen. Denne årlige oversikten er nemlig langt viktigere, fordi den viser at dagens ledere er i ferd med å skusle bort fremtiden for neste generasjons nordmenn.

Hva gjør så regjeringen med dette? Jo, de snakker høyt og mye om nye arbeidsplasser, men når det kommer til stykket leverer de stusselig lite, og det lille som kommer er faktisk også til å stusse over.

Det skal satses på de unge, men Ungt entreprenørskap får mindre midler enn i fjor. Det skal satses på innovasjon, men Innovasjon Norge-posten reduseres.

Les også: Gründere: Dette trenger du å vite om det nye statsbudsjettet

Ukas opptur for oss var likevel Siv Jensens gode ord til norske gründere da hun i finanstalen i går sa følgende; ”Heltene i denne omstillingen er ikke oss politikere. Det er gründerne, nytenkerne, de som ser løsninger og muligheter.” Hun fortsatte med å påpeke at velferd aldri må settes opp mot verdiskapning, – ”det ene forutsetter det andre”. Vel talt, Siv, – ukas innovasjonsblomst er din.

Likevel, når fremtiden skal skapes, ber regjeringen tre tungrodde statlige etater fullastet med statlige byråkrater om å lede endringsarbeidet.  Oljegründeren Erik Haugane som i en kort periode ledet SIVA sa rett ut da han sluttet at ansatte i offentlige institusjoner, som selv ikke har skapt noe som helst, altfor ofte er mer opptatt av å gjøre ting riktig, i stedet for å gjøre de riktige tingene. Han påpekte at statlige byråkrater har en tendens til å bygge en forsiktighetskultur som bremser innovasjon, men dette virker det ikke som norske politikere forstår.  SIVA er nok ikke verken bedre eller verre enn andre statlige virkemiddelaktører. Den norske politiske troen på å pøse penger over statlige byråkrater som så på magisk vis skal skape nye jobber, er rørende, men ikke spesielt troverdig. Det blir litt som om Per-Mathias Høgmo skulle ty til Erna Solberg i førsteelveren fordi hun kommenter villig og er flink til å møte opp på cupfinalekampene.

Vi er blant de som hevder at det er og blir et alvorlig tankekors at statens egne «hjelpemiddelsentraler», som i utgangspunktet skal legge til rette for nettopp endringsagenter, innovatører og nyskapere, ikke heier på verken gründerne, nytenkerne, eller de som ser løsninger og muligheter. I stedet sliter de med å følge med på den endringstakten som i dag kreves og roper nei til de som burde fått ja og deler rundelig ut der de burde sagt nei. De ender med å gjøre feil ting riktig for å låne en setning fra den forrige SIVA sjefen.

De færreste som ikke selv har prøvd seg som gründere forstår hvor lang tid, hvor omfattende innsatsen er, hvor mye ressurser som ligger bak en virksomhet som lykkes, og hvor ødeleggende dagens system er. Det er nitrist at i et Norge med masse privat kapital skal norske grundere også i 2017, etter 3 års blå regjeringstid, hanskes med et uttørket investormarked som i realiteten tar livet av de fleste innovative nyetableringene. Vi i Innomag har stilt spørsmålet tidligere og vi gjentar det gjerne;

Hvor lenge skal norsk innovasjonspolitikk baseres på kunnskapsmangel, feilmedisinering og synsing?

Siv Jensens fagre ord til tross, ukas nedtur må bli at regjeringen heller ikke i sitt siste statsbudsjett i denne perioden kommer opp med konkrete insentiver til investorer i tidligfasen, et soleklart rødt kort til næringsministeren som later til å leve i troen på at Telenor, Hydro og DNB skaper fremtidens arbeidsplasser. Dette er ikke riktig. SSB har uttalt at i ”sum går antall arbeidsplasser i etablerte bedrifter ned (om man justerer for markedsfluktuasjoner). At vi likevel (tidligere) har fått flere arbeidsplasser, skyldes nyetableringer.”

Jensen har forstått det, men har Mæland innsett det?

Kanskje hun blir inspirert av Telenor’s dyktige Berit Svendsen som er denne ukas lederportrett, men hun skal ikke se lenger enn til Sverige for å oppdage at svenskenes tidligere storhet, Ericsson nå sparker 30 000 medarbeidere.

At ting endrer seg raskt selv for de store tungvekterne, er også norske Schibsted et bevis på. Da Facebook denne uka lanserte sin markedsplass, kom mye av forklaringen på at markedsverdien til aviskonglomeratet det siste året har falt med 24 milliarder kroner. Skriften på veggen er tydelig for alle som vil se; Det finnes ikke lengre varige konkurransefordeler!

Det er i dette lys regjeringen velger å stå på stedet hvil. I stedet for å gjøre det gunstig å investere i tidlig-fase virksomheter, slik blant annet Abelia og Venstre har foreslått, opprettholder de nok et år særnorske incentiver for å investere i eiendom og skip. For oss som husker tilbake da Høyre og Fremskrittspartiet gikk ut høyt på banen for 3 år siden, blir det når sant skal sies trist og lite inspirerende å se hvordan elendig pasningsspill uten mål og mening på midtbanen for tredje året på rad medfører tap av verdifulle muligheter for norske gründermiljøer som forsøker seg – er det rart vi synker på internasjonale rankinglister?

Frustrasjonen er til å ta og føle på,  og vi mistenker at vi slett ikke er alene!